Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.

Transkript

1 Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris Figur 1: Kart over vannområde Siljan - Farris. Vannområdekoordinator Dato: Steinar B. Tronhus

2 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater/vurderinger:... 5 Dammenbekken... 5 Delesandbekken... 7 Fossanebekken... 9 Gonsholtbekken nedstrøms renseanlegg Gonsholtbekken oppstrøms renseanlegg Gopledalsbekken Katobekk Knappenålsbekken Onobekken nord Siljanelva utløp Siljanelva ved Auen Siljanelva ved Søntvedt Tyskhusbekken Vassvikbekken Farris Referanser Vedlegg:

3 Sammendrag Tabell 1: Tabell med økologisk tilstand og fysisk kjemisk tilstand for elver/bekker i Elv/Bekk Økologisk Tilstand Fysisk kjemisk tilstand Dammenbekken God* (litt E. coli) God (Tot P) Delesandbekken Svært god* Svært god (Tot P) Fossanebekken Svært god* Svært god (Tot P) Gonsholtbekken nedstr. Moderat* (obs E.coli) Moderat (Tot P) renseanlegg (unntatt forurensningsperioden) Gonsholtbekken oppstrøms Moderat* (litt E.coli) Moderat (Tot P) Gopledalsbekken Svært god* Svært god (Tot P) Katobekk (bunndyr) God** God (Tot P) Knappenålsbekken Dårlig* (obs. Ecoli) Dårlig (Tot P) Onobekken (i nord) Svært god* Svært god (Tot P) Siljanelva utløp Svært god* (litt E. coli) Svært god (Tot P) Siljanelva ved Auen Svært god* (litt E. coli) Svært god (Tot P) Sijanelva ved Søntvedt Svært god* Svært god (Tot P) Tyskhusbekken Svært god*(høy Tot N) Svært god (Tot P) Vassvikbekken (bunndyr) Dårlig (obs. Ecoli) Svært dårlig (Tot P) * Tilstanden bestemt av vannkjemi ** Vannkjemien drar økologisk tilstand ned et hakk Tabell 2: Tabell med økologisk tilstand og fysisk kjemisk tilstand for innsjøer Innsjø/tjern Økologisk Tilstand Fysisk kjemisk tilstand Farris 4 God (klfa) Svært god (Tot P) Total Nitrogen (Tot N) slår ut på moderat eller dårligere tilstand på en del av prøvene. Nitrogen brukes i klassifiseringen kun dersom man kan anta nitrogenbegrensning, noe som primært forekommer i svært eutrofierte vannforekomster (Veileder 02:2018), som ikke er tilfelle her. Legger derfor ikke stor vekt på Tot N parameteren. Vannforekomstene i overvåkingen 2018 er klassifisert etter veileder 02:2018. Det er, som tidligere nevnt, i vann nett den endelige tilstandsklassifiseringen skjer. Innledning Bunndyr (makroinvertebrater) er forskjellige smådyr som lever hele eller deler av livet på bunnen av elver og innsjøer. Bunndyrene er først og fremst insektlarver/nymfer, men det er også mark, snegler, muslinger, små krepsdyr og vannmidd. Bunndyr er derfor en svært mangeartet gruppe av organismer med ulike krav til miljøet. Det finnes ekstremt følsomme rentvannsarter og det er arter som er svært tolerante overfor forskjellige typer forurensninger. Dette er en forutsetning for å kunne bruke dem i effektvurdering av forurensninger/ økologisk tilstand, og en viktig grunn til at de er mye brukt (Veileder 02:2018). 3

4 Metode Innsamling av bunndyr i elv. Metoden som anbefales for innsamling av bunndyrmaterialet er en såkalt sparkemetode (NS-EN ISO 10870). Det anvendes en håndholdt håv. Håven holdes på bunnen av elva med åpningen mot strømmen. Bunnsubstratet sparkes/rotes opp med foten slik at oppvirvlet materiale føres inn i håven. På hvert prøvested sparkes en elvestrekning som tilsvarer ca. 9 m lengde (sparketid: 3 min, ca. 1 m per 20 sek). For hvert minutt med sparking tømmes håven for å hindre tetting av maskene og tilbakespyling i håven. Prøvene tas i strykpartier av elver. Substratet på prøvestedet bør fortrinnsvis være grovkornet (grus, stein). Større stein bør inspiseres visuelt og eventuelle bunndyr må plukkes for hånd. Klassegrensene er ikke tilpasset sakteflytende elver. Prøvene konserveres med 96 % sprit eller fryses ned umiddelbart etter prøvetaking (Veileder 01:2009, 02:2013 og 02:2018). Prøvetakingstidspunkt: Klassegrensene refererer til prøver tatt sent om høsten, etter at vintergenerasjonene er godt etablert i bunndyrsamfunnet. Alternativt eller i tillegg kan det tas prøver frem til tidlig vår, før arter fra vintergenerasjonen klekker til voksne individer. Klassegrensene er ikke tilpasset sommerprøver. Disse vil oftest ha lavere referanseverdier (Veileder 01:2009 og 02:2013). Prøvetakingspunkter finnes på vannmiljø ( Analysering: ASPT indeks (Average Score per Taxon) anvendes til vurdering av den økologiske tilstanden i bunndyrsamfunnet. Indeksen baserer seg på en rangering av et utvalg av familiene som kan påtreffes i bunndyrsamfunnet i elver, etter deres toleranse ovenfor organisk belastning/næringssaltanrikning. Toleranseverdiene varierer fra 1 til 10, der 1 angir høyest toleranse. ASPT indeksen gir en gjennomsnittlig toleranseverdi for bunndyrfamiliene i prøven (Veileder 02:2018). RAMI: Bunndyrindeksen RAMI (River Acidification Macroinvertebrate Index) er en indeks som er basert på tilstedeværelse og relative mengder av bunndyrtaksa gitt ulik verdi avhengig av toleranse for forsuring. Forsuringsindeks-1 og -2 Forsuringsindeks-1 er basert på tilstedeværelse av indikatortaksa. Surhetstoleransen, inndelt i fire klasser (med verdiene 0, 0,25, 0,5 og 1), er angitt for noe i underkant av 150 taksa. Forsuringsindeks-2 (modifisert versjon av Raddum indeks II) bygger på Forsuringsindeks-1, men tar i tillegg hensyn til relative mengder av forsuringsfølsomme og tolerante arter. Vi anbefaler ikke bruk av denne indeksen til klassifisering og foreslår at den først og fremst bør brukes for sammenligning med tidligere data (tidsserier). Forsuringsindeks-1 og Forsuringsindeks-2 (versjon inkludert i denne veileder) er det ikke mulig å sette en referanseverdi. Disse indeksene inkluderer heller ikke alle parametere som vanndirektivet stiller krav om. RAMI er derimot fullt ut kompatible med vanndirektivets krav. RAMI er mer følsom for endringer i bunndyrsamfunnet enn Forsuringsindeks-2. Krav til data årsverdien for hver parameter beregnes som vanlig middelverdi av alle prøvene som tilfredsstiller kravene til kvalitet, fra den aktuelle tidsperioden og den aktuelle vannforekomsten. Prøver fra flere år kan også benyttes, men tidsperioden bør normalt ikke overskride 6 år. 4

5 Referansetilstand og klassegrenser For RAMI er det satt forskjellig klassegrenser for hhv. svært kalkfattige, klare og kalkfattige, klare elver. For Forsuringsindeks-1 og Forsuringsindeks-2 er klassegrensene identisk for alle klare vanntyper (Veileder 02:2018). Ingen av forsuringsindeksene er egnet for å skille mellom forsuring og naturlig surhet (blant annet forårsaket av humussyrer). Indeksene bør derfor ikke brukes i tilstandsvurdering av humøse vannforekomster. EPT-indeks (døgnfluer, steinfluer og vårfluer)/taksa: Viser antall taksa av døgnfluer, steinfluer og vårfluer. Disse tre ordenene bør finnes i hver prøve. Resultater/vurderinger: Dammenbekken R Dato/er 8.5/29.5/26.6/18.9/23.10 Norsk vanntypenr: R108 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent)

6 Prøvetakingsforhold Kun vannprøver Vurdering 2018: påvirkninger Gjelder hele bekkefeltet: Avrenning husdyrhold/husdyrgjødsel, avrenning fra skogbruk Det ble tatt 5 vannprøver i 2018 av Vestfold Vann. Vannkjemien viser god og moderat tilstand på henholdsvis Tot-P og Tot N i E. coli verdiene ble målt litt høye i mai, juli, og september. Økologisk tilstand for de fysisk kjemiske prøvene i 2018 blir god, med vekt på Tot P parameteren. Bekkefeltet er karakterisert som kalkfattig og humøs, Dammenbekken bør muligens endres til moderat kalkfattig jfr. tidligere vannprøver. I følge grafene under kan Dammenbekken oppnå svært høye verdier på både Tot P og E.coli, men mesteparten av tiden ligger verdiene lavt. Graf Tot P (Vannmiljø: ): Graf E. coli (Vannmiljø: ): 6

7 Delesandbekken R Dato/er 8.5/29.5/18.9/23.10 Norsk vanntypenr: R106 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Kun vannprøver Vurdering 2018: påvirkninger (middels grad) Bare registrert påvirkninger av liten grad. Det ble tatt 4 vannprøver i 2018 av Vestfold Vann. Vannkjemien viser svært god og god tilstand på henholdsvis Tot-P og Tot N. Ingen høye E. coli verdier ble registrert. Samlet tilstand blir svært god, med vekt på Tot P verdiene. Det blir mer overvåking i 2019 med 1 bunndyrprøve. Grafene under viser forholdsvis stabile lave Tot P og E. coli verdier. 7

8 Graf Tot P (Vannmiljø: ): Graf E. coli (Vannmiljø: ): 8

9 Fossanebekken R Dato/er 8.5/29.5/18.9/23.10 Norsk vanntypenr: R106 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Kun vannprøver Vurdering 2018: påvirkninger (middels grad) Det ble tatt 4 vannprøver i 2018 av Vestfold Vann. Vannkjemien viser svært god og moderat tilstand på henholdsvis Tot-P og Tot N i Litt E. coli ble målt i september. Gjelder hele bekkefeltet: Avrenning husdyrhold/husdyrgjødsel, avrenning fra skogbruk Økologisk tilstand blir svært god, med vekt på Tot P verdiene. Grafene på neste side viser at bekken kan tidvis ha høye verdier av næringsstoffer og bakterier. 9

10 Graf Tot P (Vannmiljø: ): Graf E. coli (Vannmiljø: ): 10

11 Gonsholtbekken nedstrøms renseanlegg R Dato/er 14.5/20.8/11.10 Norsk vanntypenr: R108 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Ja, ørret i rør under Øst Nord veien. Vannføring (omtrent) 5 l/s (høst) Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat. påvirkninger (stor grad) Avrenning fulldyrket mark og renseanlegg (2000 pe), Vurdering 2018: Vannkjemien viser svært dårlig tilstand på både Tot-P og Tot N. Det ble målt svært høye E. coli verdier på våren. Det ble målt enda verre forurensning i august. Det viste seg at renseanlegget ikke renset noe som helst (se bilde over som viser hvor forurensningen kommer ut av grunnen og inn i bekken). Tilstanden for 2018 blir samlet svært dårlig når en ser på vannkjemien for hele året, men etter at renseanlegget startet har tilstanden bedret seg til moderat tilstand med hovedvekt på Tot P. Fortsatt litt høy E. coli verdi (høsten). Planlegger å fortsette overvåkingen i 2019, både oppstrøms og nedstrøms renseanlegg. 11

12 Gonsholtbekken oppstrøms renseanlegg R D8/5ato/ 14.5/20.8/11.10 Norsk vanntypenr: R108 er Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Ja, ørret i rør under Øst Nord veien (høst). Vannføring (omtrent) 5 l/s (høst) Prøvetakingsforhold Gode Vurdering 2018: prøvetakingsforhold med variert Vannkjemien viser moderat tilstand på både Tot-P og Tot N. Det ble målt høy E. coli verdi på våren. bunnsubstrat. påvirkninger (middels grad) Avrenning fra fulldyrket mark, avrenning skogbruk, avløp fra spredt bebyggelse, sur nedbør (Kjose/Omsland vf) Tilstanden for 2018 blir samlet moderat. Planlegger å fortsette overvåkingen i 2019, både oppstrøms og nedstrøms renseanlegg. 12

13 Gopledalsbekken R Dato/er: 8.5/29.5/26.6/18.9/11.10/23.10 Norsk vanntypenr: R108 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) 5 l/s Prøvetakingsforhold Kun vannprøver Vurdering 2018: påvirkninger (middels grad) Avrenning husdyrhold/husdyrgjødsel, avrenning fra skogbruk (Vestmarka vf) Det ble tatt 5 vannprøver i 2018 av Vestfold Vann og en vannprøve av vannområdekoordinator. Vannkjemien viser svært god og svært dårlig tilstand på henholdsvis Tot-P og Tot N. Det ble målt bra høy E. coli verdi i juni. Samlet tilstand blir svært god, med hovedvekt på Tot P verdiene. Det er fortsatt svært høye nitrogenverdier i bekken. I følge grafene varierer det med næringsstoffer og bakterier i bekken. Nitrogenverdiene er stort sett høye hele tiden. Vanntypen ligger mer mot moderat kalkrik enn kalkfattig. 13

14 Graf Tot P (Vannmiljø: ): Graf E. coli (Vannmiljø: ): Grat Tot N (Vannmiljø: ) 14

15 Katobekk Norsk vanntypenr: R R106 Dato/er: Vanntemp: C Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Nei Øst Nord Vannføring (omtrent) 50 l/s Prøvetakingsforhold påvirkninger (middels grad) Litt vanskelig prøvetakingsfor hold, avhengig av lav vannføring. Gjelder bekkefeltet: Diffus avrenning fra fulldyrket mark, punktutslipp fra renseanlegg 2000 PE Vurdering 2018: Vannkjemien viser svært god tilstand på både Tot-P og Tot N. Omtrent ingen E. coli ble registrert. ASPT indeksen viser svært god (akkurat nå også), det samme gjør forsuringsindeksene. Høy artsdiversitet og god EPT indeks. Økologisk tilstand blir god, vannkjemien trekker ned tilstanden ett hakk. 15

16 Knappenålsbekken R Dato/er: 14.5/20.8/11.10 Norsk vanntypenr: R108 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) 10 l/s (høst) Prøvetakingsforhold Kun vannprøver Vurdering 2018: påvirkninger (middels grad) Vannkjemien viser dårlig og svært dårlig tilstand på henholdsvis Tot-P og Tot N. Det ble målt bra høy E. coli verdi i august og oktober. Avrenning spredt bebyggelse og fulldyrket mark (middels). Fysisk endring grunnet annen ingeniørvirksomhet. Samlet tilstand blir dårlig, med hovedvekt på Tot P verdiene. Det ble målt svært høye nitrogenverdier i bekken og tidvis høye bakterietall. 16

17 Onobekken nord - Dato/er 8.5/29.5/18.9/23.10 Norsk vanntypenr: R105/R106 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) Kun vannprøver Prøvetakingsforhold Gode prøvetakingsforhold med variert bunnsubstrat. påvirkninger (middels grad) - Vurdering 2018: Det ble tatt 4 vannprøver i 2018 av Vestfold Vann. Vannkjemien viser svært god og svært god/god tilstand på henholdsvis Tot-P og Tot N. Nesten bare lave E. coli verdier ble registrert, bortsett fra litt høy verdi i september. Økologisk tilstand blir svært god, med vekt på Tot P parameteren. Bekken ligger fortsatt ikke i NVE sitt elveregister. I følge grafene til Tot P og E. coli har det variert litt med verdiene, men stort sett lave. Det at man i denne bekken tidvis får høye fosfor-verdier er veldig rart mtp. at det ikke er noen påvirkninger i området. 17

18 Graf Tot P (Vannmiljø: ): Graf E. coli (Vannmiljø: ): 18

19 Siljanelva utløp R Dato/er: 8.5/29.5/26.6/31.7/21.8/18.9/23.10 Norsk vanntypenr: R106 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Kun vannprøver Vurdering 2018: påvirkninger (middels grad) Det ble tatt 7 vannprøver i 2018 av Vestfold Vann. Vannkjemien viser svært god og moderat (nesten god) tilstand på henholdsvis Tot-P og Tot N. Stort sett bare lave E. coli verdier, men litt høyt i juni, juli og august. Avløp fra spredt bebyggelse, avrenning fra fulldyrket mark, beite og eng, sur nedbør Økologisk tilstand blir svært god, med vekt på Tot P parameteren. Grafene viser at det kan være litt variasjon i Tot P og E. coli-verdiene. Tot P var stabilt lavt sommersesongen

20 Graf Tot P (Vannmiljø: ): Graf E. coli (Vannmiljø: ): 20

21 Siljanelva ved Auen R Dato/er: 14.5/20.8/11.10 Norsk vanntypenr: R106 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Nei Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Kun vannprøver Vurdering 2018: i 2018 Det ble tatt 3 vannprøver i Vannkjemien viser påvirkninger (middels grad) svært god og moderat tilstand på henholdsvis Tot-P og Tot N. Stort sett bare lave E. coli verdier, men litt høyt i august. Avløp fra spredt bebyggelse, avrenning fra fulldyrket mark, beite og eng, sur nedbør Økologisk tilstand blir svært god, med vekt på Tot P parameteren. Grafene viser Tot P stort sett er stabilt lav. E. coli verdiene varierer mer og har flere høye verdier enn før. 21

22 Graf Tot - P (Vannmiljø: ): Graf E. coli (Vannmiljø: ): 22

23 Siljanelva ved Søntvedt R Dato/er: 14.5/20.8/11.10 Norsk vanntypenr: R106 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert Nei Øst Nord Vannføring (omtrent) Prøvetakingsforhold Kun vannprøver i Vurdering 2018: 2018 Det ble tatt 3 vannprøver i Vannkjemien viser svært god og god tilstand på henholdsvis Tot-P og Tot N. Bare lave E. coli verdier. påvirkninger (middels grad) Avløp fra spredt bebyggelse, avrenning fra fulldyrket mark, beite og eng, sur nedbør Økologisk tilstand blir svært god, med vekt på Tot P parameteren. Grafene viser Tot P og E. coli verdiene har vært stabilt lave de siste åra. 23

24 Graf Tot P og E. coli (Vannmiljø: ): 24

25 Tyskhusbekken R Dato/er: (14.5)/20.8/11.10 Norsk vanntypenr: R108 Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) 10 l/s (høst) Prøvetakingsforhold Kun vannprøver Vurdering 2018: påvirkninger (middels grad) Gjelder bekkefeltet: Avrenning fra skogbruk, fulldyrket mark og spredt bebyggelse. Det ble tatt 3 vannprøver i 2018, men den første fikk en kun analysert E. coli. Tyskhusbekken ser ut til å være moderat kalkrik, mens i vann-nett er vannforekomsten (bekkefeltet) satt til kalkfattig. Vannkjemien viser svært god og dårlig tilstand på henholdsvis Tot-P og Tot N. Bare lave E. coli verdier ble registrert. Økologisk tilstand blir svært god, med vekt på Tot P parameteren, men nitrogenverdiene ligger for høyt. 25

26 Vassvikbekken Norsk vanntypenr: R R110 Dato/er: Vanntemp: 14.5/20.8/ C (vår), 9 C (høst) Vannmiljøkode UTM sone 32 Fisk observert - Øst Nord Vannføring (omtrent) 5-10 l/s (vår), l/s (høst) Prøvetakingsforhold Gode Vurdering 2018: prøvetakingsfor hold med variert bunnsubstrat. Det ble tatt 3 vannprøver og 2 bunndyrprøver i bekken Vannkjemien viser svært dårlig tilstand på både Tot-P og Tot N. I august ble det målt høy E. coli- verdi. påvirkninger (middels grad) Utslipp fra barkdeponi (stor grad). ASPT indeksen viser dårlig tilstand, ingen forsuring. Bra artsdiversitet og antall individer, men litt lav EPT indeks. Økologisk tilstand blir dårlig etter de biologiske parameterne. 26

27 Farris 4 Norsk vanntypenr: Vannmiljøkode Fisk observert Siktedyp påvirkninger (middels grad) L L105b eller L Diffus avrenning fra fulldyrket mark. Dato/er: 8.5/29.5/26.6/31.7/21.8/18. 9/23.10 UTM sone 32 Nord Øst Vurdering 2018: Det ble tatt 7 vannprøver i 2018 av Vestfold Vann. Vannkjemien viser svært god og moderat tilstand på henholdsvis Tot-P og Tot N (vanntype L105b). For vanntype L106 viser både Tot P og Tot N svært gode verdier. Bare svært lave E. coli verdier, men noe koliforme bakterier i august og september. Gjennomsnitt av klorofyll a målingene gir god tilstand i vanntype L105b og svært god i vanntype L106. Ettersom dette er drikkevannskilde bør den strengeste vanntypen gjelde ved tvil, altså L105b. Økologisk tilstand blir god etter de biologiske parameterne. 27

28 Grafene viser at parameterne har varierer en del gjennom året, men ligger ganske stabilt sett gjennom årene. Fargetallet er også ganske stabilt, det er en litt annen utvikling ift. til andre vann på østlandet, der en ofte ser at fargetallet er svakt økende. Graf klorofyll a, Tot P og Fargetall (Vannmiljø: ) 28

29 Referanser Farrisovervåkingen 2018, Vestfold Vann IKS Klassifisering av miljøtilstand i vann Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver (Veileder 02:2018, 02:2013 og 01:2009). Vedlegg: Vannkjemi-filer og bunndyrdata sendes i egne vedlegg. 29