FoU-programmet Miljøbasert vannføring

Transkript

1 FoU-programmet Miljøbasert vannføring Vassdragsseminaret, Trondheim november 2008 Anja Skiple Ibrekk, NVE 1

2 Innhald i presentasjonen Om miljøbasert vannføring Administrative rammer, organisering Bakgrunn og mål Fase 1 Fase 2 formidling og pågåande prosjekt Foreløpige resultat frå dei prosjekta som skal avsluttast i 2008 Invitasjon til dykk nye prosjekter!! 2

3 Hva er miljøbasert vannføring? Ei Definisjon: vassføring som tek mest muleg hensyn til økosystemet sin heilskap og integritet, ulike Ei vassføring som tek mest muleg hensyn til brukerinteresser, økosystemet sin heilskap og det og framtidige integritet, ulike ressursgrunnlaget i vassdraget brukerinteresser, og det framtidige ressursgrunnlaget i vassdraget. Kort sagt: MILJØ I REGULERTE VASSDRAG 3

4 Administrative rammer FoU-program Fase I, (budsjett 15 mill.) Fase II, Årlige bevilgninger frå OED, samfinansiering vektlagt 4

5 STYRINGSGRUPPE Steinar Schanche, NVE, leder Steinar Sandøy, DN Geir Taugbøl, EBL Jon Arne Eie, NVE Rune Flatby, NVE BRUKERE Saksbehandlere NVE Saksbehandlere DN Vannkraftbransjen FM - miljøvernavdeling EKSPERT POOL John Brittain, NVE Roy Langaker, DN Jo H. Halleraker, DN Atle Kambestad, FM Hordaland Tore Qvenild, FM Hedmark Arve Tvede, EBL Jan Henning L Abée-Lund, NVE Haavard Østhagen, NVE Knut Ola Aamodt, NVE Kjersti Halmrast, NVE Sunniva Schjetne, Vegvesen Hanne Bakke, NVE PROSJEKTLEDELSE Anja Skiple Ibrekk, VMU, leder Anne Haugum, VMU KONSULENTER 5

6 Bakgrunn og mål Bakgrunn: Forvaltinga har behov for auka kunnskap i forbindelse med: Revisjon av vilkår i gamle konsesjonar Nye vassdragskonsesjonar Anna uttak av vatn vannressurslova EUs rammedirektiv for vatn Målsetting: Å auke kunnskapen om de fysiske og biologiske konsekvensene av endra vassføring og avbøtande tiltak Utvikle og etablere verktøy til bruk for forvaltningen ved vurdering av inngrep og avbøtende tiltak 6 Primær målgruppe: Saksbehandlere i NVE, DN og hos Fylkesmannen, samt vannkraftbransjen.

7 Fase I Hovedfokus; konsekvensar av endra vannføring på økologiske biologiske forhold Lavvatn Grunnvatn Vasstemperatur Sedimentasjon og erosjon Biologi Estetikk Andre avbøtande tiltak 25 fagrapporter, arbeidsseminarer og konferanse 7

8 Fase II Ta i bruk kunnskap frå fase I. Både elv og magasin (heile vassdraget). I tillegg til økologiske effekter, inkludere vurdering av brukerinteresser (eks. estetikk, tekniske løysning, følt nytte). Naturvitenskapleg kunnskap kombinerast med forvaltningskunnskap. NVE og DN sine saksbehandlere involvert undervegs. Inkludere samfunnsfagleg kunnskap der det er relevant. 8

9 Frå forsking til forvalting - ta i bruk ny kunnskap Presenterte ny kunnskap til sakshandsamarane, temadagar 2008 basert på fase I resultat: lavvannshydrologi og grunnvatn fisk og botndyr sedimenttransport, vegetasjon, elvemusling tiltak og landskap Innarbeide ny kunnskap i rutiner og veiledningsmateriale?? 9

10 Prosjekter starta opp i Bruk og egnethet av modeller (2008) Evaluering av ordninga med prøvereglement (2008) Haldningsundersøking vassdragets nytte (2008) Tilsigstyrt vassføring (2008) Delfinansierer: Hydrofish kritiske faktorer for fiskeproduksjon i magasin, forvaltning ut å frå både kraftproduksjon og fiske (NIVA m. fl., 2009) Fisketrapper - ulik effekt erfart, kva skal til for god funksjon? (doktorgrad NTNU, 2009) Luke i terskel for å redusere krypsiv i Kvinavassdraget (Sira Kvina kraftselskap m. fl, 2009) Årsaker til krypsivvekst på Sørlandet (FM Vest-Agder m.fl., 2010)

11 Bruk og egnethet av modeller miljøkonsekvensar vasskraft SINTEF Energiforskning m.fl., Mål 1: etablere et sett med kriterier for å vurdere egnethet av modeller. Dette skal; gjøre val av modell lettare, tydeliggjøre usikkerhet, og tolke resultat frå modellkjøringer. Kriteriar: 1. Generelle egnethetskriteriar, eks: kor mykje er modellen brukt i Norge? 2. Applikasjonsspesifikke kriteriar, eks: er det nok data tilgjengeleg? Mål 2: Oversikt egna modeller for å vurdere miljøkonsekvensar av vasskraft og mulige avbøtande tiltak.

12 Modeller forts. 12 Eks. økologiske modellar i rennande vatn: 1. Funksjonelle samanheng (eks. eggutvikling og temp) 2. Korrelasjonar (eks. smoltproduksjon og gjennomsnittleg årleg vassføring) 3. Habitatmodellar (eks. vannhastighet og areal med godt habitat) 4. Populasjonsmodellar (kobling av fysiske og biologiske forhold) Modeller kan med fordel brukast saman med data og ekspertvurderingar. Kriteria for bruk av modellar kan vise kor god eller kor sikker analysen er forvaltninga kan forlange dokumentasjon! Forvaltninga kan bli meir bevisst på muligheiter og begrensningar når det gjeld modeller, samt behov for utvikling og tilpassing etter norske forhold. Kan ikkje la forskerkrangel stå i vegen for å ta avgjersler.

13 13 Tilsigstyrt vassføring NTNU m.fl., Mål: Utvikle minstevassføringsregime som varierer med naturleg tilsig i vassdraget. Vurdere korleis dette kan implementerast med regelverk og tilsyn, samt tilpassas drifta. Prosjektgruppe: NVE, DN, regulant, konsulenter 2 case: Kjelåi (Vinje) og Daleelva (Høyanger) Tappe tilsigstyrt: 1. Prognosert tilsig (vervarsel) 2. Kombinere prognoser med observerte verdiar 3. Målestasjonar i uregulerte felt (kan dokumenterast) Foreløpige konklusjonar: Kjelåi: tilsigstyrt vassføring ikkje eigna (bratt elv > urealistisk vassføringsauke, ikkje mogeleg med automatisk tapping). Daleelva: regime utvikle med fokus på laks og aura, samt fiske høgt, normalt og lavt tilsig. Reglar for tilsyn og kontroll må kanskje tilpassast for å gjere tilsigstyrt vassføring eigna.

14 Eks. Dalelva, byggeblokkmetoden, middels naturleg tilsig, tidspunkt for lokkeflommar (attraction) er fleksibelt Base flow Summer block Smolt block Swim-up block Attraction block Brown trout block 14

15 Ordninga med prøvereglement Multiconsult AS og LFI/UiO, Mål: evaluere ordninga. Forslag til bruk av ordninga i framtida - både ut frå miljøfagleg og praktisk perspektiv. Blanda erfaring med ordninga Metode: 8 konsesjonar gjennomgått (3 ekstra grundig). Innhenta synspunkt frå regulant, lokalt og forvaltning. Ca. 35 konsesjonar som har element av prøvereglement. 2 typar: 1. SKAL tas opp til vurdering 2. KAN tas opp til vurdering 15

16 Foreløpige konklusjonar - prøvereglement Gir god mulighet til å prøve ut vilkår før dei endeleg fastsettast Ingen andre virkemiddel gir tilsvarande fleksibilitet Fiske og laks dominerande omsynet ved utforming av eit prøvereglement (ikkje biologisk mangfald, landskap etc.). Tidels uklare målsetningar med prøvereglementet Ofte lengre prøveperioder enn intensjonen og lang tid for å behandle søknad om endring. 16

17 Foreløpige konklusjonar prøvereglement forts. Anbefalingar: Ordninga bør oppretthaldast. Prøveperiode 6-12 år (rapportering bør tilpasses forvaltningsplan syklus, vanndirektivet). Endringar i perioden begrensast (stabilisering). Endelig vilkår seinast eitt år etter prøveperioden. Kan tas opp bør brukast. Undersøkingar for å teste effekten av prøvereglementet. Forvaltninga sterkare styring med prosessane. 17

18 Haldningsundersøking, oppleving av vassdraget sin nytte NINA, Mål: betre kunnskap om kor viktig vassføring er for folks oppleving, friluftsliv og fiske i regulert og ikkjeregulert vassdrag. Metode: fokusgrupper og spørjeundersøking 3 case: Rena, Aura/Eira og Atna Informantane veldig sentret på SITT vassdrag vanskeleg med generelle funn For eller imot vasskraft påverkar korleis ein opplever eit visuelt bilde og om eit avbøtande tiltak er godt eller ikkje (testast meir i spørjeundersøkinga). 18

19 Eksempel på spørsmål På en skala fra -5 til +5, hvordan er din opplevelse av tilstanden i vassdraget ovenfor, med disse ordparene / setningsparene (sett ett kryss for hver linje): Nøytral Stygt Pent Uakseptabelt Akseptabelt 19 Unyttig Nyttig Skadelig for ekreasjon Gunstig for rekreasjon Skadelig for dyre og planteliv Gunstig for dyre og planteliv Skadelig for næringsvirksomhet og langs vassdraget Gunstig for næringsvirksomhet i og langs vassdraget

20 Nye prosjekter starta i Økologisk effekt av temperaturendringar, inkludert vurdering avbøtande tiltak (SWECO, 2009) Temperatur i reguleringsmagasin (NVE, 2011) Standardiserte metoder for miljøundersøkelser vurdering av egna metoder når det gjeld naturmiljø, landskap, kulturminner og bruks- og næringsintersser (SWECO, 2008) Ål vasskraft sin påverknad på forekomst og livvsyklus, mulige avbøtande tiltak (NINA, 2010) Auka effektkjøring auke kunnskap om miljøverknad og avbøtande tiltak, inkludert erosjon, anbefalinger for optimalisert drift (samarbeid EBL) (SINTEF og NVE, 2010) 20

21 Nye prosjekter starta i Etterundersøkelsar: småkraft, sumeffekter landskap, botaniske verdier, bunndyr og om konsesjonsfrie mikro- og minikraftverk (SWECO, UiO, 2009) Celleterskler kunnskap og erfaringer (samarbeid med bransjen) (NTNU-LFI, 2010) Bok om forvaltningsrelevant villaksforskning (Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø, 2009) Langtidsverknad av inngrep på løpsform og substrat (NVE, 2009) Fossekall effekt av små kraftverk, krav til minstevannføring, avbøtende tiltak (kunstige hekkeplasser) (NINA, 2011) 21

22 Foreløpige idear til nye prosjekt Botndyrproduksjon vs artssamansetning Klekking av fisk Sammenstilling av smoltkunnskap, workshop Sumvirkninger (småkraft, KU, landskap) Suksesskriterier for avbøtende tiltak oppfølging av standardvilkår Effektkjøring mulig oppfølging Småskala kontra storskala vasskraft Verktøy for å synliggjere beslutningsgrunnlaget Veileder for miljøbasert vannføring sluttprodukt frå programmet. Praktisk retta. 22

23 Forslag til nye prosjekt? Vassdragsseminar 2009 vil ha mange fleire resultat å vise til. Legger opp til 1 siste, utlysning i NYE FORSLAG eller kommentarar til allereie føreslåtte idear? Send til Anja (asi@nve.no) innan 12. desember 23

24 For meir informasjon - alle rapportar, informasjon frå både fase I og II Kontakt Anja Skiple Ibrekk eller (asi@nve.no) Anne Haugum (ann@nve.no) 24