TOKTRAPPORT. Tokt med FIF "G.O.SARS" i perioden 21 April - 15 Mai Mobiliseringshavn: Bodø Demobiliseringshavn: Tromsø Tokt nr.

Transkript

1 1 TOKTRAPPORT Tokt med FIF "G.O.SARS" i perioden 21 Apri - Mai Mobiiseringshavn: Bodø Demobiiseringshavn: Tromsø Tokt nr.: 3 PERSONELL T. Knutsen, P. Soemda, M. Johannessen ( ), P. Bratand ( ), P. Bangstad, L. Kavenes ( ), K. Segem ( ). O.I. Pausen ( ), K. Strømsnes ( ). INSTRUMENTPERSONELL : K. Hansen, S. Løve FORMÅL : 1 ) Kartegge gyteområde og periode for norsk-arktisk hyse på kontinentasokkeen og skråningen i området Hegeand - Tromsøfaket. 2 Gytebestand av hyse skue bestemmes ved hjep av tråundersøkese og ekkointegrering. 3 ) Siste de av toktet var et hyseegg og torskearve survey i området Lofoten, Vesteråen ti Senja. I tiegg skue en undersøke hydrografi i ae områder. INSTRUMENTER EK 400I38B har vært brukt som hovedodd på toktet med føgende innstiinger: Områder Faseskriver Svinger Sender pusengde TVFIAttenuator Båndbredde Skriverforsterkning Ci (Integratorkonst.) 0-250, x8 spit beam, forut Høy 1.0 ms ogri-db 3.3 khz MATERIALE OG METODER Egg og arver be samet med en T-80 og T-160 håv med henhodsvis 0.5 og 2.0 m 2 åpning og maskevidde 375 ~ Håvene be trukket vertikat fra 0 O m (ev. 5m over bunnen), med en hastighet på ca. 0.5 ms. Nettene var utstyrt med en TSK Scanmar dybdemåer for nøyaktig dybdangivese. En deprøve egg av hyse og torsk be pukket ut og agret i fryseboks ved -90 c for senere bestemmese ved hjep av eektroforese. Eggdiameter be måt og stadium bestemt. Totat anta egg og arver i pankton prøvene be tat. Den resterende de av prøven be fiksert og panktonmengden grovt måt ved hjep av måesyinder. Hydrografi be samet inn ved hjep av CTD-sonde. Bunntåfangstene be veiet og engdemåt og othoithprøver be tatt

2 2 av torsk og hyse. Totafangst av torsk og hyse be modenhetsbestemt etter en skaa utviket for torsk ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Forekomstene av hyse i et område angs kontinentaskråningen fra ca. 70 N ti ti 72 50~N be beregnet på grunnag av akustiske måinger og bunntråfangster. RESULTATER På tross av at bestanden norsk-arktisk hyse enge har vært gjenstand for undersøkeser både fra norsk og russisk side, har en reativt begrenset kunnskap om hovedgytefetene og gyteperioden for denne arten. Fig. 1 viser stasjonsnettet for hyseundersøkesen i første de av toktet, mens Fig. 2 viser stasjonsnettet for hyseegg- og torskearveundersøkesen som utgjorde andre de av toktet. Sett under ett be det på toktet funnet hyseegg over et stort område fra Vestfjorden og Røsttunga i sør ti vestskråningen på Tromsøfaket i nord (Fig. 3}. De nevnte områdene synes å være markerte gytefet. Eggtettheten ved Høa i Vestfjorden var ike høy som.de største verdiene funnet på skråningen ved Tromsøfaket, sev om det sistnevnte området hadde en angt større utskrekning. Eggtetthetene var aikeve angt avere (ca. 30 egg/m 2 overfate} enn det som er vanig for torsk når det er maksimum i gyting (opp ti 5000 egg/m 2 overfate}. Det høye antaet hyseegg funnet ved Høa i V~stfjorden indikerer at dette området kan være et viktige gytefet også for norsk-arktisk hyse. På bankområdet fra 18 30~ Ø ti 27 Ø be det kun funnet hyseegg på Nygrunnen og Nordvestbanken (Fig. 3}. Undersøkeser av eggtettheter av hyse, både i skråningen på Tromsøfaket og i Vestfjorden i perioden primo apri ti primo mai, viser maksimae eggtettheter i sutten av apri (Fig. 4}. Utbredesen av kjønnsmoden hyse økte fra 3 % i det østige området (27 Ø } ti 25 % på eggakanten og videre ti 96 % i 500 meters dyp (Fig. 5}. Gytebestanden be beregnet ti ca. 14 miioner individer i området 70 N ti 72 50~N. En ny index kat Mi (modenhets index} er beregnet som den gjennomsnittige gonademodningsgrad for popuasjonen av hunhyse. Indexen be beregnet for hunhysa som opphodt seg angs kontinentaskråningen i område A meom 72 ~N og 72 50~N, område B meom 71 35~N og 72 ~N, område C meom 70 40~N og område D meom 67 ~N og 68 N. Modenhetsindeksen viser en betydeig gradient fra det nordige område A ti det sørigste område C på Tromsøfaket (Tabe 1}. Kjesbu (upubisert} fant for torsk at gyting finner sted aerede fra gonadestadie 1. Han fant også at 50 % gyting svarer ti gonademodningsgrad 3.5. Da torsk og hyse er to nær besektede arter har vi også benyttet denne verdien for hyse. Av Tabe 1 framgår det at a hunhyse i det nordigste område A, er i gonadestadium 1. Disse har derfor såvidt påbegynt gytingen, noe også stadiefordeingen av egg i samme område viser (Fig. 6}. Modningsindeksen for område C er 3.8 noe som betyr at hunhysen er midt i gytingen. Dette bekreftes av eggundersøkesen som viser at ca 60 % av eggene i det samme området er

3 3 nygytte (stadie I egg). Den prosentvise fordeingen av uike eggstadier indikerer at hovedgytingen finner sted i område C og at eggene hovedsakig driver nordover med strømmen angs eggakanten på Tromsøfaket. Fordeingen av torskearver i Vestfjorden - Yttersida av Vesteråen for perioden er vist i Fig. 7. Det be ikke funnet torskearver på de to snittene utenfor Senja. KONKLUSJON Utbredesen av hyseegg i sutten av apri og begynnesen av mai stemmer godt overens med de årige russiske resutater fra 1959 og fram ti idag. Maksimum gyting foregår i sutten av apri både i skråningen på Tromsøfaket og i Vestfjorden. I området fra 72 50;N ti 70 N varierte gonademodningsindeksen fra 1.0 ti 3.8, som er maksima gyting. Om dette skydes hyse på vandring ti et hovedgytefet eer en senere gyting i et nordigere gytefet er det ikke muig å gi svar på. Det sene tidspunkt for undersøkesen gjør det heer ikke muig å fastså betydningen av gytevandring østfra. Hovedgytingen foregår på ca. 400 meters dyp ved 4-6 C, men gyting foregår også het ned ti meter.!;ge~ Tor Knutsen ~ ~ Per Soemda

4 4.,. Fig. 1. Stasjonsnett for tokt med F/F "G.O. Sars" i perioden Fig. 2. Stasjonsnett for tokt med F/F "G.O. Sars" i perioden

5 5 n r--lt ~~~o_ ~~~~~ ~--~~z ~--~~~--~~14_'~--IL5'~--IL6'~~~17- ~~~~ --~IL9'~--I~- ~~21~'~~2~2'~~2L3'~--~24-'--~25~'--~2~6'--~2~7'--+ 12',- ' ' ' '. ',.. i ( ~' / / /*'" --. ',..,,..,-.,_ ' ', ' ',,. 71'.. n 12' IT 14' ' 17',.. "' 22' 2'' 25' 26' 27' Fig. 3. Fordeing av hyseegg. Ae utvikingsstadier. 22o vi o z o Stage Stage U-VI APRIL MAY 1987 Fig. 4. Anta hyseegg pr. m 2 overrate i et område på Tromsøfaket fra 70 'N ti 71 N. Utvikingsstadier I og II-VI er vist adskit.

6 i T ' ~' I ~o J! 36 2! e 16 ~ 12 O! 26 H ! 6 : 2!1 Jo J!! ~o ~5!o 5! :1 192 I.DGTH 41 (se tekst). i 1! ! T-e 1! O! 1 e 4 I.ENGTH 41 S87 ST.NO..._ 0', e e "1,., ~! Fig. 5. Modning, engdefordeing og anta pr. tråtime av hunnhyse. Temperaturfordeing ( C ) i et snitt fra det vestre bankområdet og kontinentaskråningen på Tromsøfaket i område C

7 7 60 A o /o o o Neggs = 38 Nst = 4 Neggs =144 Nst = 9 Neggs -=195 Nst = 17 c B Fig. 6. Fodeing av eggutvikingsstadier i områdene A - C (se tekst) U = Uidentifisert.

8 ', "---~-~~ Fig. 7. Torskearvefordeing i området Vestfjorden -Yttersida av Vesteråen, etter stasjonsnettet brukt i perioden

9 9 Tabe 1. Modning av hunnhyse i fire områder A,B,C og D på Tromsøfaket og Røsttunga. Område c' er identisk med område C, men prøvene er tatt 1 uke senere. Mi : Gjennomsnittig gonademodningsgrad. * : Peagisk tråtrekk kun benyttet for akustiske estimater. Område Stasjon 1 A 188, B 186,189*, c 191,192, c 199,0,1 0.0, D 195*,196,197, Modningsgrad % Mi