UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN"

Transkript

1 , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

2 ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR AUGUST ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn i Barentshavet av torsk med svuster. tiden jui Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter jan.-juni komme inn igjen i nr. 17 TEKNOLOGISK UTVIKLING FISKEINDUSTRIEN Produksjonen i fiskeindustrien er stor utstrekning basert på tradisjonee produkter og metoder. På fere fet har det ikke foregått så store forandringer ti tross for det arbeidet som er gjort for å oppnå forbedringer. Det gjeder bant annet produksjonen av satede, tørkede og røkte produkter. Produksjonen av frosne og hermetiske fiskeprodukter, oje og me er teknisk sett mere avansert. Utvikingen her er merkbar på fere måter. Bedre betingeser ved behanding, transport og oppbevaring av råstoffet gjenspeier seg i kvaiteten av de ferdige produkter, og produksjonstekniske forbedringer bidrar ti et mere konkurransemessig og regningssvarende nivå. Generet sett kreves det imidertid større innsats. Det settes bant annet forventninger ti at en finner fram ti råstoffutjevnende metoder og titak som gir jevnere og mere kontinuerig produksjon, forbedring og fornyese av produktene, større foredingsgrad og videreutviking av produksjonsmetoder, maskiner og utstyr. Det er dessuten viktig å heve nivået, gjøre arbeidsmijøet bedre og arbeidspassene mere attraktive. Arbeidsmijøet er nokså varierende ved forskjeige bedrifter. Eksisterende forhod vedrørende ys, støy, trekk og temperatur krever spesie oppmerksomhet, og en regner med at det må bi agt større vekt på å finne fram ti forbedringer i denne sammenheng enn det har vært gjort tidigere. Det er videre fortsatt en viktig oppgave å sørge for at anskaffeser og investeringer baseres på riktig vag av utstyr og hjepemider, og utstyr som gir optimae betingeser og tifredsstier produksjons-, kvaitets- og tidsmessige krav, sik at private og offentige investeringer bir disponert på en fornuftig og fremtidsrettet måte. Aktuee titak må vurderes på basis av de resutater og erfaringer som foreigger eer er dokumentert. Eventuet må nye titak settes på praktisk og industrie prøve når en mener at det er grunnag for det. Innsatsen foregår i industriens egen regi og ved mårettet forsknings- og utvikingsarbeider av mange sag på grunneggende og industriet pan. Fiskeridirektoratets institutter og avdeinger har gjenom ae år bidratt i dette arbeidet. Det er et nært samarbeide med industrien og det er oppnådd resutater og erfaringer som det bygges videre på. Når det gjeder forskning og utviking gjøres det nå også en betydeig innsats i Norges Fiskeriforskningråds regi, bant annet ved Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt, Sidoje- og Sidemeindustriens Forskningsinstitutt, Hermetikkindustriens Laboratorium og institutter ved N.T.H. Fiskeridirektoratet bidrar videre med panegging ved nyetaberinger, utbedringer og utvidese av anegg i fiskeindustrien. Etterhvert har det utviket seg sik at også private konsuentfirma påtar seg det. På enkete områder gir dette tiskudd av spesie ekspertise, men det forutsetter stor grad av samarbeide med offentige instanser som varetar fiskeindustriens interesser i større sammenheng. Fiskeridirektoratet tar på seg dessuten av kontro av anegg og den produksjon som foregår, og medvirker ti at kvaitetsmessige og produksjonstekniske forhod og betingeser ti enhver tid igger på nivå. På det forberedende pan medvirker en ved konsesjons- og godkjenningssaker overensstemmende med de bestemeser som gjeder for dette. Devis har fiskeindustrien utbytte av at enkete produsenter og everandører bidrar med utån, demonstrasjon og utprøving av utstyr og maskiner som industrien har behov for. En får det derved introdusert og prøvet under industriee forhod før en behøver å ta standpunkt ti eventuet kjøp. Ofte kommer det ti resutater og nyvinninger som gjøres i andre and og gir grunnag for undersøkeser, tiretteeggese, tipassing, utnyttese og industrie anvendee hos oss. Totat sett er det en stor oppgave for industrien å hode seg ajour med dette. Det er bit mere krevende etterhvert som det er bitt større tigang på resutater og nyvinninger. Og det setter store krav ti informasjon og kontakt sik at nye erkjenneser bir gjort kjent og tigjengeig for industrien på en praktisk måte. God kontakt medvirker også ti at forskningen bir motivert ti å ta opp aktuee oppgaver som fiskeindustrien er primert interessert i å få karagt. Løpende notiser, referater og meningsytringer i «Fiskets Gang» kan være ti stor hjep i denne sammenheng. Informasjon for fiskerinæringen i videre forstand i Norges Fiskeri t-orskningsråds regi er dessuten under utredning av et utv~ ~ g, og en ser fram ti de konkusjoner det vi gi. O.K. Tabeen Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar-10. jui utgår. Tabeen vi 455 Rapport fra oddetoktet i Barentshavet med cc G.O. Sars i tiden jui Skoesituasjonen i fiskeriundervisningen. 461 Rapport fra oddetoktet med cc Borgøygut ti Øst-Grønand og Jan Mayen

3 Konkusjoner fra oddetoktet: Loddebestanden omag som ventet, norma ve<st, og mer vestig fordeing av odda Rapport fra oddetoktet i Ba rentshavet med «G. O. Sars» i tiden jui av Odd Nakken, Havforskningsinstituttet «Fiskets Gang» bringer her en toktrapport fra oddetoktet med «G.O. Sars» i jui i år. Formået var å kartegge utbredese og mengde av odde i Barentshavet. Rapporten er skrevet av havforsker Odd Nakken Havforskningsinstituttet, som var tokteder om bord. rådet sør av Bjørnøya og avsuttet ved Vardø. <urser og stasjonsnett er vist i Fig. 1. Kursnettet be agt opp for å dekke fordeingene av 2 år gamme og edre odde. Fra Bjørnøya og østover ti Sentrabanken-be det gått nord sør kurser meom 73 og 74 N og iskanten. Sørover Sentraryggen meom Sentrabanken og Skopen be det gått øst vest kurser. Fra 17. jui ti toktets sutt samarbeidet «G.O. Sars» med «Havdrøn». Toktet kom istand fordi det under det vanige sommeroddetoktet i juni i år be observert vesentig mindre odde i Barentshavet enn det som var forventet på grunn av tidigere undersøkeser. Undersøkesene be startet i om- FORDELING OG MENGDE AV LODDE Fig. 2 viser fordeingen av integrerte ekkointensiteter. Fordeingen er mer vestig enn i juni Havforsker Odd Nakken var tokteder på oddetoktet i jui. '/1 7'J BJ0RNØY/\ \) ~-~ - ~. "" j/r~/ HOPEN :-z i: l z-z -c---z-~ 1 z 2 L 3 o. 1? Z- 2- ~~-2-.f.J -:-:-~--=-=-.: 1 z----o-2 - z-2 z-::.-g.-z-~ - T CTD-sonde (tempe- Fig. 1. Kurser og stasjoner for «G.O. Sars» jui ratur, sathodighet) 2)Peagisk trå 3) Bunntrå ~ ~ i hee det undersøkte området vest for 38 øst var mesteparten av odda 2 år eer edre. Øst for 38 øst dominerte 1 åringene. De høyeste konsentrasjonene be funnet i 2 områder: Et bete angs iskanten fra 24 øst ti nordvestkanten av Sentrabanken. Et annet bete fra sørvestkanten av Sentrabanken og sørøstover mot 73 N. den nordigste deen av undersøkesesområdet fikk en ikke avgrenset oddefordeingen på grunn av is. Lodda stod for det meste i sør og små stimer i varierende dyp, men i djuprenna meom Sentrabanken og Hopen og angs vestkanten av Sentrabanken stod den meget nær - og tides på bunnen i m dyp. Av og ti kunne den bare observeres som en fortykning av seve bunninjen på ekkogrammet. F. G. nr. 16, 11. august

4 75 7~ 7: HOPEN Fig. 2. Ekkomengde av odde. Integrert ekkointensitet (mm/n.m.). Sammenigner en mengdeansagene for dette toktet med dtisvarende ta fra høsttoktet 1976 så finner en reativt god overensstemmese når en tar hensyn ti at 1976 taene ska reduseres med gytebestanden sist vinter og i ti egg med en viss naturig dødeighet. den sørøstigste deen av Barentshavet dominerte 1-åringene mens den edre odda stod sør av Sentrabanken og angs bakkekan- BJØHNØYA \:' HOPEN / ten fra Bjørnøya ti sørøst av Hopen. Fig. 3 viser iskanten i juni og jui og tetteste oddeforekomster i jui. En stor de av området hvor de tetteste forekomstene be observert i jui var i juni dekket av is, og en må anta at dette er en vesentig de av årsaken ti at det be funnet så ite odde i juni. Det er imidertid ite sannsynig at forekomstene syd av Sentrabanken var dekket av is i juni og derfor ikke be observert j vestkanten av Sentrabanken be bunnen fere steder, og dersom en sik vertika fordeing var mer fremherskende i juni kan dette være en de av forkaringen. Fisk som står nærmere bunnen enn 3 m vi ikke bi registrert på utstyret ombord i «G.O. Sars» på de dyp og med sike bunn-forhod som det er i området. VEKST AV LODDE Ae årskasser synes å ha hatt en norma vekst. Kondisjonen er noe bedre enn i juni 1976, men dårigere enn i september 1976, noe som var ventet når en tar observasjonsperioden i betraktning. Lodda er nå midt inne i beite- og vekstperioden og resutatene fra toktet tyder på at veksten vi bi som i 1976 eer itt bedre. TILGJENGELIGHET OG FANGSTFORHOLD AV LODDE Fordeingsmønsteret i området vest for 37 E (Fig. 2) be bekreftet av resutatene av «Havdrøn»s undersøkeser i tiden jui. Fiskbare konsentrasjoner for snurpenot be funnet i to områder: Øst av Bjørnøya, 74 30' N-24 00' E og sør av Sentrabanken, 74 40' N-34 30' E. det østigste av disse områdene observerte «Havdrøn» en sovjetisk snurpefåte i arbeid. ~ området sørøst av Hopen fisket sovjetiske tråere odde med bunntrå i m dyp ike ved iskanten. En må vente at hee fordeingen av odde (Fig. 2) og da også de fiskbare forekomster vi forskyve seg mot nord og øst i tiden fremover. KONKLUSJON 1. Fordeingen av odde i Barentshavet sommeren 1976 er mer vestig enn i de foregående år. 2. Antaet av 2 år gamme- og edre odde er omag som forventet på grunnag av undersøkesene høsten Veksten er norma for ae årskasser. 456 F. G. nr. 16, 11. august 1977 Fig. 3. Fordeing av tette forekomster av 2 år gamme og edre odde i jui. i det i jui observert odde het på

5 ANDRE OBSERVASJONER Reker På ae bunntråstasjoner fikk en uvanig store fangster av reker, sammenignet med tidigere år. Torsk Det be observert meget tette forekomster av ungtorsk angs hee Finnmarkskysten fra Vardø ti Fruhomen, særig på strekningen Vardø-Nordkyn. Fisken stod devis peagisk og devis med bunn, og tetteste forekomster fant en peagisk i bakkekanten i m dyp over bunndyp meom 200 og 300 m. Fra 8 bunn og 1 peagisk tråha på forskjeige okaiteter i Barentshavet og ved Finmarkskysten be 1547 torsk undersøkt med hensyn på svuster under gjeeokkene. Fisken som be undersøkt var varierende i størrese med hovedtyngden i to engdegrupper: cm og omkring 40 cm. Der be funnet 6 fisk med svuster under gjeeokkene, en av disse fiskene hadde dessuten 2 svuster ved bakre gjeefestet. Dessuten be der funnet 2 fisk med heveser i vevet der svustene synes å ha sitt utspring. Der er også aget en de preparater av normavev og noen av vev der det muigens er en begynnende forandring. Der be også undersøkt iat 406 mindre hyser, på disse be der ikke funnet svuster. Se Langs iskanten fra 25 E ti 31 o E be det observert se både på isen og i sjøen. Største fokken - ansagsvis dyr - så en på 24 E, mens fokker fra 5-25 dyr var vanige i hee området. Hvike(n) art(er) som be observert vites ikke. Poartorsk Spredde registreringer av poartorsk be observert i nordigste og østigste deene av undersøkesesområdet. meder inn fangstene. Laget vi sende de mottatte oppysningene videre ti de sovjetiske myndigheter med kopi ti Fiskeridirektoratet. Føgende oppysninger ska gis ti Feitsidfiskernes Sagsag: Oppysningene sendes ti Norges Råfiskag som videreformider oppysningene ti de sovjetiske myndigheter med kopi ti Fiskeridirektoratet. Føgende oppysninger ska gis ti fiskekjøper: REGLER FOR FANGSTRAPPOR TERING OG FØRING AV FANGST DAGBOK VED FISKE OMRÅDER AV BARENTSHAVET SOM STØTER OPP TIL KYSTEN AV SOVJETUNIONEN. En viser ti tidigere meding fra Fiskeridirektøren. Etter den sovjetiske regjerings forordning av 17. mai 1977 om reguering av fiske i de områder som igger innenfor 200 n.mi fra de samme grunninjer som gjeder for Sovjetunionens territoriafarvann, ska fartøyer som fisker i dette området sende inn ukentige fangstmedinger ti Sovjetunionen. Videre er fartøyene påagt å ha ombord og føre fangstdagbok. FANGSTRAPPORTERING. De norske fartøyene som er registrert for fiske i sovjetisk sone er det inn i 3 grupper: a) Loddefartøyer. b) Fartøyer som everer fangsten ti Norges Råfiskag med unntak av tråere over 250 BRT. c) Tråere over 250 BRT, samt fartøyer som ikke måtte fae inn under a) eer b). FARTØYER GRUPPE A). Loddefartøyene ska gi de oppysninger Sovjetunionen foranger ti Feitsidfiskernes Sagsag samtidig som de FANGSTDAGBOK. Ae fartøyer som er registrert for fiske i sovjetisk sone får tisendt fangstdagbok fra Fiskeridirektoratet (unntatt torsketråere over 200 BRT som aerede fører fangstdagbok)'. Når fangstdagboken er utskrevet må fartøyet sev skaffe en ny ved å henvende seg ti Fiskerisjefene eer Fiskeridirektoratet. Det er nødvendig at fangstdagboken føres nøyaktig på hee turen, også når fartøyet opphoder seg utenfor sovjetisk sone. Fartøyene må ta vare på boken, også etter at fisket i sovjetisk sone er avsuttet. Tråere over 200 BRT ska som eers sende kopiarkene ti - Fiskeridirektoratet. Andre fartøyer vi senere få påegg om å sende inn kopiarkene. 1. Radiokaesigna og registreringsmerke. 2. Dato da fisket i sovjetisk sone be avsuttet. 3. Rute hvor fisket i sovjetisk sone be avsuttet. (Med rute menes de statistikkområder som Feitsidfiskernes Sagsag benytter ved fangstinnmeding). 4. Fangst i h i sovjetisk sone på denne turen. 5. Dato da en på denne turen gikk inn i sovjetisk sone. FARTØYER UNDER GRUPPE B) gir de nødvendige oppysninger ti fiskekjøper ved evering av fangsten. 1. Radiokaesigna og registreringsmerke. 2. Dato da fisket i sovjetisk sone be avsuttet. 3. Posisjon hvor fisket i sovjetisk sone be avsuttet. 4. Fangst i kg rund vekt i sovjetisk sone på denne turen, fordet på fiskearter. 5. Dato da en på denne turen gikk inn i sovjetisk sone. FARTØYER UNDER GRUPPE C) Tråere over 250 BRT samt fartøyer som ikke måte fae inn under a) eer b), f.eks. fartøyer som everer fangsten ti et fiskesagsag i Sør-Norge, ska ukentig sende inn oppysninger på norsk via kystradiostasjon ti: Sevryba Murmansk Teex nr med kopi ti: Fiskeri di rektoratet Bergen Teex nr Oppysningene som disse fartøyer ska sende er: 1. Radiokaesigna, registreringsmerke og nasjonaitet. 2. Dato da oppysningene sendes. 3. Posisjon idet medingen sendes. F. G. nr. 16, 11. august

6 5. Dato da en på denne turen gikk inn i sovjetisk sone. De feste ferskfisktråerne vi vanigvis ha så korte turer at det er tistrekkeig å sende en meding ved avsutningen av turen. Fartøyer som er ute på engre turer må imidertid sende meding ukentig hvor siste ukes fangst er agt ti det en tidigere på denne turen har fisket i sovjetisk sone. Nedenfor er gitt et eksempe på hvor En viser ti den meding fra Fiskeridirektøren som be kringkastet 21. jui d.å. om at norske fiskere har anedning ti å fiske sid i området vest av 4 v.. fra 21. jui k d.å. EF har nå, etter konsutasjoner med Norge, fastsatt at Norge kan fiske tonn sid ti konsum i EF's de av ICES statist i kkom råde VI a. Dette statistikkområdet er begrenset som føger: Fra et punkt på nordkysten av Skottand ved 4 v.. nordover ti 60 30', derfra vestover ti 5 v.., derfra sørover ti 60 n.br., derfra vestover ti 12 v.., ti Isand? Nordmenn tynner ut stammen stadig mer.» Iføge avisen, som har isandske sidestamme, adri mer kommer tibake ti isandsk farvann, i ae fa ikke i de neste årtider. Stammen gyter nå utenfor Norge, og vandrer også i dette havområdet. Den var på sitt beste opp i miioner tonn, nå er den redusert ti ca tonn. «Nå vi det seg ikke bedre enn at den norske regjering aikeve tiater en beskatning på tonn, og kanskje opp ti tonn av denne utsatte 458 F. G. nr. 16, 11. august 1977 Forbudet var forutsatt å gjede i tiden f.o.m ti og med og i tiden i de etterføgende år. Fiskeridirektøren er bitt meddet at EF har besuttet at forbudet først ska tre i kraft f.o.m. 1. september d.å. og foreøpig gjede ti 15. oktober d.å. 56 n.br., den britiske østkyst 56 n.br., n.br., n.br., 4 v.. den britiske kyst, 4 V.I. FISKE BRITISK ØKONOMISK SONE. FORBUD MOT FISKE ETTER ØYEPAL ET NÆRMERE AVGRENSET OMRÅDE. Ved Fiskeridirektørens meding av 17. februar d.å. (J. 26/77) be det oppyst at Storbritannia vie iverksette forbud mot fiske etter øyepå i et område begrenset av injer trukket gjennom føgende koordinater: Disse reger om føring av fangstdagbok og fangstrapportering tar ti å gjede fra den 1. august Navnet på fiskeartene kan skrives fut ut, eer forkortes ti de tre første bokstaver som i eksempet foran. En vi påpeke viktigheten av at rapporteringspikten overhodes nøye, samt at kopi av fangstrapportene sendes Fiskeridirektoratet. L!MQO/ F32NK/ Norsk/ 20.7/701 ON4020Ø/ Tor 45000/Hys 2000/Uer 700/Sei 200/ 13.7/ edes medingen bør settes opp. Oppysningene, adskit med skråstreker, gis i samme rekkeføge som under de 5 punktene ovenfor: 4. Fangst i sovjetisk sone i kg rund vekt etter fiskesag, samet siden ankomst i sovjetisk sone på denne turen. Isands nest største dagsavis «Dagbadid» (uavhengig) angriper i en artikke 15. ds. Norge for å utrydde den såkate «isandssiden». Artikkeen går over en tredjede av siste side. Med fete typer yder overskriften <dsandssiden adri mer tibake Isandsk pressekritikk av norsk sidefiske derfra sørover ti 54 30' n.br., og derfra østover ti irskekysten. EF har sterkt presisert at kvoten er tidet på betingese av at norske fartøyer kun kan fiske i de farvann innenfor det beskrevne området hvor norsk fiske tidigere har foregått. Forøvrig gjeder føgende regueringsbestemmeser for fiske i området: perioden fra og med ti og med hvert år er fiske av sid forbudt i et område innenfor en inje som føger føgende punkter og kysten av Storbritannia: <<Butt of Lewis ti Cape Wrath, nordover ti 58 55' n.br. 05 v.., vestover ti 58 55' n.br. or10' v.., sørvestover ti 58 20' n.br ' v.. sørover ti 57 40' n.br ' v.. og østover ti Hebridene. c) området som beskrevet under punkt a) er det forbudt å fiske sid under 20 cm, ikeve sik at 10% av fangster fra området kan bestå av undermås sid. Fiskeridirektøren vi understreke at forbudet mot fiske etter sid i Nordsjøen fortsatt gjeder jfr. «Meding fra Fiskeridirektøren J. 30/77. FISKE ETTER SILD ICES STATISTIKKOMRADE VIa (VEST AV 4 V.L.} Organisasjonen Greenpeace, som har stått bak det meste av hetsen mot norske og canadiske sefangarar, vi kasta seg over norske og isandske småkvafangarar ti neste år. «News from ceand» skriv at ein tasmann for organisasjonen har oppyst at Greenpeace har panar om å uroa og hindra norsk og isandsk kvafangst i Nord Atanteren. Greenpeace hevdar at dei har berga ivet ti 1400 kvaar i fjor ved å egga seg meom kvaen og kvafangarane med ein gama minesveipar som organisasjonen eig. Greenpeace hevd ar at den isandske fangsten av finnkva er ein fare for bestanden. Den internasjonae kvafangstkommisjonen har gitt Isand øyve ti å fanga maksimum 304 finnkva pr. år i femårsperioden ti og med Greenpeace mot norsk og Isandsk kvafangst fiskestamme, nordmennene uttynner «isandssiden» stadig mer», skriver avisen. Samtidig foregår det en bred debatt i Isand om fangst av «sommersid» i isandske farvann. Fiskeriministeriet har fastsatt årets kvote ti tonn. Havforskere tror at denne sidestammen, dersom den utnyttes rasjonet, kan tredobes i øpet av de neste 5-1 O år. Den vi da kun ne tåe en beskatning på tonn årig. Etter sterkt press fra fiskeri kretser skrev Fiskeriministeriet den 15. ds. et brev ti Havforskningsinstituttet der man ba om en revurdering av årets sidekvote. Ministeriet mente stammen tåte en økt beskatning. sitt svarbrev den 20. ds. gikk Havforskerne bestemt imot en økt sidekvote. Dette vie i så fa sette hee stammens fremtid i fare, hevdet forskerne. Det gjenstår ennå å se i hviken retning Ministeriets avgjørese vi gå. intervjuet fere havforskere, er det fare for at «isandssiden», eer den norsk

7 SKOLESITUASJONEN FISKERIUNDERVISNINGEN Formannen i Notfiskarsamskipnaden, Hans Svendsgård, Ørnes, har sendt Fiskets Gang føgende innegg i anedning badets ederartikke under m teen Skoesiiuasjonen, se nr. 12 for 16. juni d.å.: Fiskets Gang nr er inntatt en eder om skoesituasjonen for fiskeriutdanningen. Som tiitsmann i fiskeriorganisasjonen, kan jeg ikke avstå fra å kommentere «dagens situasjon». La meg først si at mens Fiskeridirektoratet var det administrative organ for fiskarfagskoene skjedde det svært ite, og det be i ae fa ikke skapt noen forvirring om dette utdanningstibud - noe som Fiskets Gang nå gir utrykk for. At Statens fiskarfagskoer be underagt Kirke- og Undervisningsdepartementet, må derfor sees som en «reddende enge» for fiskeriundervisningen. Samtidig ska vår nåværende Fiskeridirektør gis ros for den interesse han har agt for rådets nedsatte arbeidsgruppe har agt fram en innstiing ti høring hvor det er tatt sikte på å bygge opp en fiskeriundervisning både utøvere og næring kan være tjent med. Jeg anbefaer artikkeforfatteren i Fiskets Gang å ese Norges Fiskarag's andsstyrevedtak om fiskeriundervisningen i forbindese med uttaese ti angtidspanens arbeidsnotat. Som fisker og tiitsmann, vi jeg derfor måtte anbefae at Rådet for videregående oppæring bør gi Forsøksrådet arbeidsro - og heer hode «fingrene bort fra fatet» enn å gi seg, eer underutvag, kontrofumakter. Kirke- og Undervisningsdepartementet må heer ikke ta besutninger mot Forsøksrådets råd, da dette kan skade den måsetting Norges Fiskarag og Forsøksrådet for skoeverket har agt opp ti når det gjeder den framtidige fiskeriundervisning i vårt and. dagen når det gjeder nye tanker for å skape et undervisningstibud næringen kan være tjent med. Det er imidertid uforståeig at Rådet for videregående oppæring nå har gjort vedtak om å kontroere Forsøksrådets prosjekter som er iverksatt. Så vidt meg bekjent er Fiskeridirektøren også representert i Forsøksrådets fora. En ska i denne forbindese ha kart for seg at Forsøksrådet for skoeverket er underagt Kirke- og Undervisningsdepartementet og Stortingets myndighet. Kirke- og Undervisningsdepartementet fører den dagige kontro med Forsøksrådet's virksomhet. La meg derfor gi ros ti Forsøksrådets arbeid. For det første med forarbeide med 1-årig grunnkurs i injene fiske og fangst og fiskeindustri. Dernest for at Forsøksrådet har vist ydhørighet for de besutninger som er tatt i fiskernes fagorganisasjon. tiegg vi jeg nevne at Forsøksfisk A/L, Oso. dagene august var de i Bergen hvor de hadde konferanse med representanter fra Fiskeridirektoratet og Norges Ferskfiskomsetnings Landsforening. Under opphodet i Bergen benyttet de itaienske gjester anedningen ti å besøke A/S Mowi's anegg på Sotra og Austevo Fiskeindustri på Austevo. De har også vært i Tromsø hvor de 4. august så på Tromsø Fryseri og Kræmers Fryseri. Besøket fra Itaia be avsuttet med en konferanse i Fiskeridirektoratet fredag 5. august. Itaienske representanter ser på norsk fisketivirkning dagene 31. jui-5. august hadde vi besøk her i Norge av to representanter fra Itaia, dr. Zaffino og dr. D'Aessandro, begge fra det itaienske heseministerium. Hensikten med besøket var å drøfte og karegge en de spørsmå som meder seg i forbindese med nye ovbestemmeser og forskrifter som de itaienske myndigheter har fastsatt når det gjeder fiskevarer. Mandag 1. august hadde de samtaer med Frionor Norsk Frossen- Fra venstre: Dr. Zaffino, dr. D'Aiessandro fra de titaienske heseministerium, herr Nicoosi fra den itaienske ambassade i Oso. F. G. nr. 16, 11. august

8 Funn Barentshavet av torsk med svuster: Sy<dom hos fis < i <<e noe nytt, men vi vet i te om årsa<ene omkring 40 cm. - Fant dere svuster hos denne torsken? - Ja, noen få fant vi. 6 torsk hadde svuster under gjeeokkene, en av disse fiskene hadde dessuten to svuster ved bakre gjeefestet. Dessuten be det funnet to fisk med heveser i vevet der svustene synes å ha sitt utspring. tiegg undersøkte vi itt over 400 hyser, men på disse be det ikke funnet svuster, sier Egidius. - Antaet fisk med svuster tyder ikke på noen epidemi? sykdomstegn ikke er særig appetitteig å spise. SKISSEN ANTYDER SVULSTENES BELIGGENHET RETT FORAN OVR E GJELLEFESTET. samme grad for sykdommer hos dyr, sier havforsker Emmy Egidius ved Gang» i forbindese med at det er funnet torsk som har noen spesiee svuster ved gjeeokkene. be det også funnet fisk med sike svuster, og i Barentshavet kan det årsak ti svustene. Barenthavet og ved Finnmarkskysten be torsk undersøkt. Fisken som be undersøkt varierte - Det er sett ikke noe nytt at det finnes sykdommer også hos fisk, men i den seinere tid har vi bitt mer oppmerksom på syk fisk, noe som bant annet kommer av interessen for hvike virkninger forurensningene i havet har. 460 F. G. nr. 16, 11. august 1977 Tidigere interesserte en seg ikke i Havforskningsinstituttet ti «Fiskets forurensninger som var årsaken ti Sykdommer finnes sevsagt hos fisk som hos mennesker og dyr, men tidigere har Osofjorden som hadde svuster. En disse svustene. Men på sommeroddetoktet med «G.O. Sars» i jui, vi vært ite oppmerksomme på disse sykdommene, sier havforsker Emmy Egidius. undret seg på om det kunne være knapt være forurensninger som er For en tid tibake fant en fisk i - Nei, på ingen måte, det må bare sies å være enketstående tifeer, så noe oppsiktsvekkende ved disse funnene er det i og for seg ikke. - Hva er årsaken ti denne sykdommen, og er fisken skadeig å spise? - Sykdomsårsaken kjenner vi i størrese, men med hovedtyngden i to engdegrupper: cm og oger i Oso. Havforskningsinstituttet er interessert i å høre fra fok som får syk fisk. Disse bør da i første omgang fryse ned hee fisken og kontakte instituttet, sik at det kan avgjøres om fisken bør sendes dit. overever i vår organisme. Noe annet er det jo at fisk som har sike skadeig å spise fisken, men het at ite om denne sykdommen. Normat er det imidertid sik at f.eks. sikker kan vi ikke være, vi vet tross bakterier og parasitter hos fisk ikke Det kommer ti å bi arbeidd videre for å finne ut hvor utbredt denne fiskesykdommen er, og seve svustene undersøkes av to pato ikke foreøpig. Jeg tror ikke det er

9 Loddeto<t ti Øst-Grønand og Jan Mayen Rapport fra oddetoktet med «Borgøygutt» ti Øst-Grønand og Jan Mayen i tiden jui 1977 av Gunneiv Sangot, Fiskeridirektoratet «Fiskets Gang» gjengir her toktrapporten som er aget etter oddetoktet ti Øst-Grønand og Jan Mayen i sommer. Rapporten er skrevet av Gunneiv Sangot, Fiskeridirektoratet. Av rapporten går det b.a. fram at det hee tiden var meget vanskeige arbeidsforhod i de aktuee områdene. Men dette var i jui med mye is og tåke. Etter temparaturmåingene og tidigere isandsk erfaring, kan det bi fiske fra midten av august meom 18 og 20 grader vest, nord for isandsk fiskerisone og videre nordvestover. Toktet kom istand etter et gammet og gjentatt krav fra fiskebåtredernes Forbund. Tokt ti samme område ti samme årstid med m/s «M. Yterstad» i 1970 og med m/s «Havdrøn» i 1971 hadde vært het negative og det beste en hadde å bygge på var isandske oppysninger og erfaringer. Genere viten om den isandske oddestammen går ut på at den gyter på SØ-S- og SV-Isand i februar, mars og apri. Gyteader er 4 år med varierende innsag av 3-åringer, og gytetemperatur er rundt 7 C. Overvintringsområdet for umoden 2 og 3 år gamme odde er utenfor Øst-Isand.! mai/juni trekker denne odda NW-etter og beiteområdet fra juni ti november er NW og N av Isand og fra midten av august, i enkete år i hvert fa, så angt N at det strekker seg ut forbi Isands fiskerisone. beiteperioden opphoder odda seg i vann som hoder minusgrader. Øst-Grønandsodda vet en mindre om. Dette er sommergytende odde, og utbredesesområdet er sannsynigvis overveiende S for 67 N. Metode: M/S «Borgøygutt» er en 182 fots 2 år gamme sheterdekker, utstyrt både med not og trå (komueoppegg). Leiteutstyret er 2 stk. en måned har «Borgøygutt» av Tysvær undersøkt aktuee aternative oddefet for norske fiskere. Båten var eid av Fiskeridirektoratet. Reder er Egi Østebøvik mf, Musandsvåg i Tysvær, Rogaand. (Foto: Aasback). Simrad sonar, type SU og SL og 1 stk. Simrad EQ-ekkoodd. En var utstyrt med kart over fiskerisonene i området og bestemmesene for disse. Her kan nevnes at Danmark ikke har utvidet fiskerisonen på Øst-Grønand N for 67 N. Det be såedes grensen for Isands fiskerisone en måtte ta hensyn ti. En a hee tiden stor vekt på godt forhod ti isendingene. Resutat: Aerede ved avgang Tromsø 5. jui fikk en rede på at Nordgobaekspedisjonen hadde avsuttet på Newfoundandsfetet og vie egge kursen om Øst-Grønand på hjemturen. Dette gjorde toktet særig aktuet, og strakeste kurs be satt for Jan Mayen. Etter et kryss NØ av Jan Mayen fortsatte en SV-etter. 8. jui ankom første båt fra Newfoundand, og i tiden fram ti 14. jui be det eitet i hee området meom Jan Mayen og midtinjen mot Isand vest for 8 V, og videre SV-etter angs iskanten ti 67 00'N. at 7 oddebåter fra Nordgobaekspedisjonen samarbeidet om dette. En kunne bare konstatere at hee området utenfor midtinjen mot Grønand var bokkert av is i nevnte tidsrom. Nordgoba-ekspedisjonen fortsatte ti Norge og siste båt gikk fra området 14. jui. Fra 18. ti 23. jui undersøkte en igjen fra 67 00' N angs midtinjen mot Grønand og videre ti Jan Mayen. Bortsett fra engst i SV å nå isen angs midtinjen, og engst i N var det åpent farvann ti 120 mi V av Jan Mayen. Det be registrert noen mindre oddestimer inne i isandsk sone i umiddebar nærhet av den isandske oddefåten. Fra 23. ti 26. jui krysset en SVetter igjen og nå var ikke isen enger noen hindring. Det be registrert noen få ubetydeige stimer i området N 68 00' og V 23 30' i 75 ti 100 favners dyp. Temperaturen be måt med ba- F. G. nr. 16, 11. august

10 thytermograf ned ti 250 m på 87 stasjoner. Måingene viste at Ø for 12 30' V var det +vann ned ti 250 m. Vestenfor var det et tynt overfateag, 0-40 m, med +vann. Så be det -:-vann, fra O ti 72 C, videre ned varierende fra 125 ti og 21 V. Nordgoba kom ti fetet igjen ventet ti fetet 28. jui. Småodde og småfangster innenfor Isands 200 nautiske mis økonomiske sone. forskriftene heter det b.a.: - tidsrommet f.o.m. 26. jui t.o.m. tatt mi NV av Isand. Fåten 20 V. Det er fetet hvor de har begynt de to siste årene, og hvor de 15 favner fra Jan Mayen og 65 mi forekomster 40 mi SØ av Langanes sør rundt 100 favner ike ti Tampen. Konkusjon: Området østenfor 12 30'V meom Jan Mayen og midtinjen mot Isand var ikke sannsynig oddefet. Det aktuee området utenfor isandsk sone var bokkert av is ti ca. 24. jui Det var hee tiden meget vanskeige arbeidsforhod med mye is og tåke. Det er ikke decca dekning for området og det kreves godt navigeringsutstyr da området igger angs midtinjen. Etter temperaturmåingene og tidigere isandsk erfaring, kan det Fiskeriministeriet oppyser at ovennevnte reger ikke vi gjede for norske og vest-tyske fiskefartøyer, dersom disse har tiatese ti å fiske i henhod ti eksisterende avtaer. Arsaken ti at disse to ands fiskere hodes utenfor, er iføge Ministeriet at norske og vesttyske fartøyers torskefangst det siste året ikke har overskredet 1 O% av totafangsten. Forskriftene er satt ut i ivet for å begrense det rekordartete torskefisket i inneværende år. Tidigere i år anbefate havforskerne en totafangst på tonn torsk i Ved utøpet av juni sone. - Tråere med 900 h.k. maskin eer mer, underegges totat 30 dagers fangststopp i tidsrommet f.o.m 14. jui t.o.m. 15. november d.å. - det tidsrom fiskefartøyene ikke har tiatese ti å fiske torsk, kan andeen torsk imidertid utgjøre inti 1 O% av den totae fangstmengde. En sik ande av torsk anses som ovig tieggsfangst. forbudt i den isandske økonomiske Den 14. jui d.å offentiggjorde det isandske Fiskeriministeriet nye forskrifter om begrensning av torskefisket 1. august d.å. er a fangst etter torsk 462 F. G. nr. 16, 11. august i de forskjeige posisjoner. Så be det igjen +vann så dypt det be måt, ti 250 m. -:-vannet gikk dypest engs S og engst N i dette området og grunnest meom jui og en norsk snurper var Fiskerinytt fra utandet forts. Isand begrenser torskefisket innenfor 200-mi sona iføge prognoser fra Havforskningsinstituttet, årsfangsten kommet opp i ca tonn i Den utenandske fangsten, som kommer i tiegg ti dette, beregnes ti meom 10 og tonn. vi vise seg å ha medført når suttstrek ska settes for årets fangst. Enkete hevder at et kvotesystem vie vært å foretrekke. Dette vie forhindre økt fangstinnsats mot sutten av året for å ta igjen det tapte». Havforskerne måned var det aerede tatt tonn, en økning på 14% i forhod ti samme tidsrom ifjor. Dersom tråerfåten skue fått fortsette ut året uten økte gradvis ti ca. 15 båter pr. 26. jui. Fisket foregikk i området 67 ti 67 30' N meom 24 og 26 V. Det var småodde som be fisket og fangstene var små. Isendingene var ite fornøyd med fisket på dette fetet, og de så fram ti å begynne i området N 68 00' meom 18 og betraktet den anbefate grense på tonn som noen rød strek», som absoutt ikke måtte overskrides. Jeg akter ikke å a et eer annet ca tonn, den utenandske ca tonn. får stor odde. Denne odda forventes å trekke N og NV. Komue be registrert i meget spredt sør i Poitikerne - ikke havforskerne ska avgjøre. Det er vanskeig å si hvor stor begrensende virkning ovennevnte reger forskningsinstitutt ute i byen fortee i SV- og V-ig retning. På hjemturen be komue registrert i drivverdige og videre sammenhengende i godt den anbefate totafangst på tonn ikke overskrides. På sin pressekonferanse 14. ds. sa imidertid fiskeriminister Matthias Bjarnason at han ikke understreker at det må hodes nøye kontro med fangstmengden, sik at Isendingene hadde fastsatt åpningsdatoen for sitt sommeroddefiske ti 15. jui. Da begynte 3-4 båter og første fangst, ca. 300, be Ifjor var den isandske torskefangst på inngrep fra myndighetenes side, vie, godt mottatt i isand. Ae som er invovert i fiskerivirksomheten inser nødvendigheten av vern, fornyese og rasjone utnyttese av havets ressurser, og da i særig grad når det gjeder Isands økonomiske ryggrad, torsken. dusert fangst. Veksten skjer på bekostning av tidigere utenandsk fiske, redusert fra tonn i 1975 ti ca tonn i år. Når den isandske frossenfisken samtidig oppnår rekordartede priser på hovedeksportmarkedet USA, er det åpenbart at det koster ite, om enn noe, å innføre de ovennevnte fangstregu eringer. Begrensningene koster ite. Ett poeng som fremheves av mange er at det nå bir vanskeigere for tredjeand å kreve fiskerettigheter i isandske farvann. Man har vist at viigheten ti å verne torsken er ti stede, sev om det på kort sikt innebærer at isandske fiskere sev bir rammet. Argumentet meg hva jeg ska gjøre», var ministerens kommentar. Forskriftene er for det meste bitt voumet antageig øke ytterigere, sevom det ykkes å begrense høstfangsten noe. Det offer>> isandske fiskere yter fiskerisone og videre NV-etter. sammenheng må imidertid erindres at den isandske torskefangst ifjor var den største siden år vi fangst bi fiske fra midten av august meom 18 og 20 V nord for isandsk har utvisomt noe for seg. denne er såedes en minsket vekst, ikke re

11 LOV OM REGULERING AV DELTAKELSEN FISKET AV 16. JUNI FISKERIDEPARTEMENTETS FORSKRIFTER AV 18. JULI GEBYR VED BEHANDLING AV ERVERVSSØKNAD. medhod av 12 i ov av 16. juni 1972 om reguering av detakesen i fisket har Fiskeridepartementet bestemt:. Fiskeridepartementets forskrifter av 18. jui 1956 om eiendomsrett ti fiskefartøyer m.v. gjøres føgende endring: Punkt 6 oppheves. I. Denne forskrift trer kraft fra 1. jui Da punkt 6 i Fiskeridepartementets forskrifter av 18. jui 1956 nå er opphevet, faer gebyret på kr. 20,- ved behanding av ervervssøknader bort. FORSKRIFTER OM REGULERING AV SOMMERLODDEFISKET Fiskeridepartementet har den 26. jui 1977 fastsatt føgende forskrifter: medhod av paragrafene 1 og 4 i ov av 17. juni 195'5 om satvannsfiskeriene og kongeig resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 26. jui 1977 bestemt: 1. Det er forbudt å fange odde nordøstige Atanterhav. det 2. Fiskeridirektøren kan tiate fiske etter odde fra den dato det finnes hensiktsmessig. Videre bemyndiges Fiskeridirektøren ti å begrense fiske ved fastsettese av totakvote for tiden fram ti 31. desember Fiskeridirektøren kan også forby fiske etter odde på områder hvor hensynet ti bestanden tisier det. 3. Disse forskrifter trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 2. mars og 21. apri 1977 om reguering av oddefisket i medhod av 2 første edd i ovennevnte forskrifter har Fiskeridirektøren bestemt at fisket etter odde kan ta ti fredag 5. august k. 12 (middag). Innti videre vi det ikke bi fastsatt kvantums- eer områderegueringer. Fiskerne må imidertid være forberedt på at sike regueringer kan bi iverksatt på kort varse. FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING medhod av kapitte 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 28. jui 1977 bestemt: 1. Den nåværende sperreinje i Hardangerfjorden endres sik at det med virkning fra ørdag 30. jui d.å. k er forbudt å fiske brising innenfor en rett inje fra Håstabbnes fyrykt ti Steinkrossen. Fra samme tidspunkt oppheves den game sperreinje. FISKERILOVGIVNING FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING. medhod av kap. 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 2. august 1977 bestemt:. Det er forbudt å fiske i Hoandsfjorden i Nordand innenfor en rett inje trukket fra Ansigtsneset ti vestige pynt av Forø. I. Forbudet gjeder fra onsdag 3. august 1977 k og innti videre. FISKERILOVGIVNING J. 81/77 medhod av kap. 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid, har Fiskeridirektøren 2. august 1977 bestemt: De sperrede områder i Osofjorden endres sik at de med virkning fra torsdag 4. august k ska være forbudt å fiske brising innenfor en rett inje fra Fyingen ved Horten ti sydvestige pynt av Jeøen (Stasberget) og videre angs kanabroen ti Moss. FORSKRIFTER OM KONSERVERING AV SOMMERLODDE OM BORD 'FANGST- OG FØRINGS'FARTØYER SESONGEN 1977, FASTSATT AV FISKERIDIREKTØREN 1. AUGUST medhod av Fiskeridepartementets forskrifter av 29. november 1973 har Fiskeridirektøren den 1. august 1977 fastsatt føgende forskrifter om konservering om bord i fangst- og føringsfartøyer av sommerodde ti sidoje og sidemesindustrien i sesongen 1977: 1 Fangster av sommerodde behandes/ konserveres på en av føgende måter, at etter kvaitet/hodbarhet, temperaturforhod, føringstid og anvendese: A. Kjemisk konservert ved bruk av V 65 doser på 300 m pr. hektoiter råstoff. B. Ukonservert eer nedkjøt ved evering av aster av god, hodbar kvaitet ti fabrikker i rimeig avstand fra fiskefetet som ønsker å motta ukenservert råstoff ti hurtig opparbeidese ti spesiakvaiteter av me eer andre formå. 2. Disse forskrifter trer i kraft straks og gjeder innti videre. Konserveri ngsvæske kan bare uteveres ti og anvendes av fartøyer som er forsynt med forskriftsmessig, godkjent avsiings- og konserveringsutstyr og påbudt konserveringsjourna. Når det gjeder behanding av odderåstoffet om bord i fangstfartøyer, ska Fiskeridirektøren for øvrig bemerke:!fiskeridirektøren vi minne om de gjedende forskrifter om behanding av råstoff som ska anvendes ti fremstiing av me og oje av 29. november 1973 og i denne forbindese spesiet innskjerpe: 1. at innpumping av fangstene skjer i sakte tempo for å begrense vann- F. G. nr. 16, 11. august

12 mengden så angt dette overhodet er muig. 2. at råstoffet ved hjep av ae tigjengeige mider bir grundig avsit før det går i rommet. 3. at det påses at dreneringen i rommene er i orden og fungerer tifredsstiende. 4. at konserveringen skjer etter de gjedende reger. 5. at at råstoff i rommene bir fjernet etter hver tur. 6. at asterom/tanker m.v. bir forskriftsmessig rengjort etter hver. tur. Fiskeridirektøren viser for øvrig ti gjedende forskrifter om kvaitetsgradering og kontro av fiskeråstoff som ska tivirkes ti me og oje. Ny reketråer ti Færøyane Utenands nytt Paner om utbygging av Jugosavias fiskerier Zagreb-avisen «Privredni Vjesnik» hadde den 18. jui en artikke som gjennomgår situasjonen for Jugosavias fiskeindustri. Den årige jugosaviske fiskefangst (ekskusiv innandsfisket) er ca tonn, heter det, mens itaienerne aene fisker fem ganger så meget. en henvendese ti federaregjeringen fra eksekutivkomiteen for Damatia-kommunene foresås en økning av fangsten de neste fem år ti tonn, hvorav fra Adriaterhavet og resten ved havfiske. Denne måsetting forutsetter bygging av 41 nye fiskebåter og at et bedre samarbeid etaberes med Poens fiskerinæring for havfisket. Investeringer på 1790 miioner dinarer bir nødvendig. Det er videre oppyst at for tiden importeres fisk for ca. $ 25 miioner pr. år. For å stimuere fiske-bearbeidingsindustrien foresås reduserte to-satser for importert fisk og for bikk ti hermetikkindustrien. Samtidig foresås importert frossenfisk beagt med en avgift på Din. 3 pr. kg. ti utvikingsfondet for fiskeriene. Det kreves at de nye 41 fiskebåter må bygges i utandet og fritas for import-to. Avisen uttaer tvi om de nødvendige 1790 miioner dinarer kan skaffes for den foresåtte utbygging. 25/5 everte Langsten Sip & Båtbyggeri A/S en reketråer ti John Dam, Torshavn, Færøyene. M/S «Fame» som er verftets bygg nr. 79, har disse hoveddata: Lengde o.a ,50 m Bredde ,40 m Dybde i riss ti sh.dk 7,08 m Dybde i riss ti h.dk.. 4,80. m Lastekapasitet ca. 900 m 3 Bunkers ca. 220 m 3 Ferskvann ca. 23 m 3 Innredning for 29 mann + hospita. nnfrysings- og produksjonskapasiteten er på max ca. 40 tonn rå upiede reker pr. døgn, fordet på en produksjonsinje for vanig koking og frysing av skareker, og en inje for piing og vakumpakking av reker. Fabrikken er i stor utstrekning automatisert for å redusere besetningen, og drives hovedsakig hydrauisk. Linjen for upiede reker består av 2 stk. dampdrevne kokere, 2 stk. sorteringsmaskiner, kontinuerig frysing, hydrauisk pakkebord med automatisk innveiing i 5 kg's kartonger. Linjen for piede reker har også 2 kokere med steam koking, videre 2 piemaskiner, hvorfra rekene går ti ceaner og etterpiing før pakking og innfrysing i fow fryser. Frosne reker føres ti fryseasterom i 3 tonns vareheis. Reketråeren <<Fame». På trådekket er det oppagt med 2 tråbaner, sik at 2 tråer kan igge driftskare samtidig, foruten en på nettromme. Forut er det 2 sveipevinsjer med 2 tromer hver, sik at begge tråene også kan ti kobes samtidig her. Da det har vist seg å være vanskeig å tråe i is med faste tråbokker, er denne båten utstyrt med hydrauiske trågager, som med betjening fra bro kan senke tråwirene ned i tråsippen og inn mot midtskipet. Forøvrig er også part i tråsipp og uke over rekemottaksbinger hydrauisk styrte. Vinsjene er evert av Hydrauik, Brattvåg. Hovedmotor og propeer er fabrikert av Wickmann. Eers kan nevnes Tenfjord Styremaskin og 2 stk. Simrad EQ2. Spania betaar for å få fiska utanfor Chie <<The Andean Report oppyser at Spania og Chie har ingått ein avtae om at spanske fiskebåter ska få fiska i chienske farvatn. Dei spanske fiskefartøya ska betaa ei avgift på $ pr. båt pr. år, puss $ 60 pr. tonn. tiegg ska det betaast $ 20 pr. tonn fisk som bir anda i chiensk hamn. For å få i stand avtaen, har Spania gått med på å yta Chie ein kreditt på $ 110 miionar ti innkjøp av kapita~ varer frå Spania. 464 F. G. nr. 16, 11. august 1977

13 Auminium fryse kasser F. G. nr. 16, 11. august GRUPPEN Nordisk Auminium a.s. Postboks Homestrand - Teefon: Teex: 1133 aumi n - Teegram : Noraumin- Distriktskontorer: Stavanger - Breigate 8 Teefon : Bergen- Hagerups vei 32x - Teefon: Trondheim - Oav Trygvasons gt. 3 -Teefon: Laget av en sterk, sjøvannsbestandig konstruksjonsegering Lav vekt Hygieniske Lett renhod Auminiums gode edeevne ganger bedre enn past og 4 ganger bedre enn stå - gjør kassene spesiet godt egnet ti frysing og kjøing. Koniske- stabes tomme i hverandre. Fryse kassene everes som standard i forskjeige dimensjoner. Vi everer også auminium kasser med andre dimensjoner- også etter kundens egne må. Auminium tifredsstier de strengeste krav ti hygiene, kombinert med av vekt og stor styrke. Be om brosjyre og tibud. SKI\RRUD ~

14 Nederandske fiskere har reagert sterkt på forbudet mot å fiske nordsjøsid. Vi gjengir en artikke fra «Het Financiee Dagbad». denne artikkeen bir Nederands synspunkt presentert. Artikkeen har titteen: Sidekonfikten avsører igjen eer mindre ufriviig tonn ungsid med. 466 F. G. nr. 16, 11. august 1977 Maatjesid er <<jomfrueig» sid. Men a oss begyne med seve siden. Her i andet spiser man den hest som maatjesid, ordet er avedet av <maagdeijk >>, jomfrueig. Det finnes nemig også << fu» og <<tom» sid. Maatjen er den feteste av de tre, den er ikke begynt å produsere rogn eer meke. Den <<fue» siden har rogn eer meke (f.eks. bøking). Etter gytingen fanges den <<tomme», utgydte siden, som bare er tjenig ti konserves. Det finnes dessuten forskjeige sideraser, de adskier seg ikke ved utseende (farge) men ved tidspunktet for gytingen, vår, sommer eer vinter. Gytingen skjer på bestemte gytepaser, som er forskjeig for de forskjeige raser. Denne bioogieksen er nødvendig for å kunne sette seg inn i sidestriden. rerne fanger sin sid innunder and etter gytingen. Nederenderne fanger sine maatjes særig fra juni ti august. En maatjesid er minst 3 år gamme. Ungsid bir i stor utstrekning fanget' av danskene og brukt ti fremstiing av fiskeme (dyrefor). Ae EF-andene, bortsett fra Luxembourg, har atså sine spesiee sidevaner. Det gjeder tid og sted for fangsten og føgeig også anvendese og tiberedningsmetoder. En nederender synes naturigvis maatjesiden er den edeste. Dessuten - hvis danskene ot 1 tonn småsid få svake punkter ved EF Siden ar seg tydeigvis ikke integrere i Europa. Iføge minister Van der Stee (minister for andbruk og fiske) var det egentig Europakommisjonens fei at fiskerådet i Luxembourg misyktes, naturigvis var Engand også med, men var så å si fustendig isoert og da har man nå atid urett. Eer kanskje ikke denne gangen? For formodentig får London sin vije. Og i poitikken går det nå engang ikke ut på å ha rett men å få rett. Sterke reaksjoner i Nederand på forbudet mot nordsjøsidfiske Fangstforbud rammer uikt. Britene fanger sin <<fue» sid fremfor at i årets første måneder. De ager << kippers >> og << baters >> av den, kadrøkt, ettsatet eer kraftig satet bøking. Nederands verste konkurrenter på sidefangsten, britene og danskene, er atså aerede ferdig med årets fangst. Derfor føer man her et britisk fangstforbud som ekstra urettferdig, det kommer i første rekke ti å ramme vår maatjesfangst. Det var også grunnen t i at minister Van der Stee greidde å utvirke en kvote på 1500 tonn for juni. Han hadde håpet på 3000 ti 3500 tonn ti for resten av året. Det vie etter hans teori sikre industrien iaefa devis beskjeftigese. Men de vitenskapeige rapporter bir stadig mer foruroigende. De internasjonae sakkyndige fra CIEM mener at standen bir forsinket i årevis eer siden ti og med bi truet av fustendig utryddese. Likeve anmodet ministerrådet i midten av mai kommisjonen om å gjøre et nytt forsøk på å studere muigheten for å fastsette iaefa meget begrensede sidekvoter. Men Gundeach, som tok utgangspunkt ikke, vi gjenopprettesen av sidebestanden bud mot sidefangst i Nordsjøen. Hvis det må komme et øyebikkeig totaforbud i maksimat tonn totat, kom ikke frem ti noen øsning. Som bifangst måtte aerede 6000 tonn gå fra. Og så måtte vi a nordmennene og færøyingene også få visse kvoter, iføge våre internasjonae forpikteser. Så iføge kommisjonen be det da ikke nok igjen ti noen, og for industrien vie det bare være som en dråpe i havet. Videre kunne man ikke, etter Gundeachs mening, enger negisjere de vitenskapeige fakta. Det vie være i strid med hee EF's strukturpoitikk, som også tar hensyn ti bevaringsprobematikken. EF vie også få ødeagt sitt omdømme i de internasjonae vitenskapeige organer. eve - vie det etter 1 a 2 år gi 3 tonn maatjes ekstra. Danskene fanger sin sid, som de har fått en ekstra kvote for, som et << biprodukt», d.v.s. de fisker etter annen industrifisk, og tar så mer Føgeig kom ikke kommisjonen med noe forsag ti kvoter i det hee tatt, ti ergrese for ae, iføge Van der Stee. Nå må vi imidertid huske på at fiskerne for størstedeen har seg sev å takke. årevis har de fortsatt med overfisking, tross avorige advarser. Regjeringene våget ikke ta den poitiske beastning ved å sette hardt imot, også fordi de ikke var istand ti å samarbeide internasjonat. De nederanske fiskerne, som i forrige sesong overhodet ikke hodt seg innenfor kvotene, har heer ikke skaffet seg noe godt rykte. Britene kunne nå <<eke godt vær>>. De gjør det som internasjonae sakkyndige venter av dem ; forbyr a fangst inenfor sin 200-mis grense. Rådet var enig om at det iår bare kan fanges ytterigere totat tonn vest for Skotand. rerne og britene strides forøvrig fremdees om hvem sjøen der tihører, den formee avgjørese kommer ikke før 20. jui. de øvrige irske farvann er det aerede innført fangststopp av bevaringsgrunner. Sev om britene enda ikke har sendt meding om sitt uniaterae fangstforbud ti Brusse, er det vanskeig å forestie seg at EF-kommisjonen ska gjøre noen vanskeigheter. Minister Van der Stoe gikk riktignok så angt som ti å kae det <<ergeig >> og i strid med EF's ånd. Den britiske forhodsrege er i teorien egentig ikke diskriminerende, men ve i praksis, idet de aerede har avsuttet sin fangst for iår, mens vi såvidt var begynt, av ovennevnte årsaker. Britene kommer sikkert ti å basere sitt fangstforbud på det såkate << haagske kompromiss >> fra oktober ifjor. Det be der avtat at man ved «escape causes >> kan gjennomføre nasjonae bevaringsforhodsreger hvis EF ikke greier å vedta dem i tide. Man må i så fa oppfye tre betingeser: forhodsregene må være midertidige, ikke-diskriminerende og formåstjenige. Det forutsettes også konsutasjoner om saken. Siden London bare vi a forbudet gjede ut året, er iaefa første betingese oppfyt. Formodentig har de nye medemsand i øpet av sin overgangsperiode, atså ut dette året, iae- Fiskerne har seg sev å takke.

15 Brusse. rerne gjorde den fei at de kom med en diskriminerende forhodsrege, som ikke omfattet deres egne fartøyer. Dermed begynte kommisjonen en prosess mot Dubin, en prosess som forøvrig ater ti å gå temmeig tregt. Men britene kunne og vie nå ate som de var de eneste snie guttene. Deres opptreden har aerede i et par år irritert de øvrige medemsandene umåteig. Det skydes vesentig at det ikke har vært muig å komme frem ti noe kompromiss i fiskerispørsmået. Og nå misbrukte rådets formann, Sikin, igjen sin stiing ti putseig å avbryte debatten. totaforbud er naturigvis også ettere å kontroere. Den britiske ide med å gi avka på en ekskusiv 50-missone, mot ti gjen Fangststopp i 2-3 år? Brusse eker kommisjonen med tanken på å gjøre det britiske forbudet gjedende som et EF-forbud. Dermed forhindrer man iaefa at fangsten putseig bir fri igjen i januar/februar når britene sev fisker, hevdes det i kommisjonskretser. Gundeach mener også at det er bedre å stoppe a fangst i Russerne får advarser, E F-fartøy får bot. Og så har man diskrimineringen når det gjeder kontroen. De russiske fartøyene gir man advarser, og ar dem gå sin gang hvis de ikke reagerer. Men de franske skippere oppbringer den britiske fåte. La gå med at den britiske poitikk ikke er sympatisk, den er iaefa konsekvent og fremtidsrettet. De øvrige ministre spier sitt vanige spi fra andbruksrådet: om vi ikke greier å gjennomføre det vi ønsker, kan vi jo atids gå opp et par cent med prisene, skattyterne greier det ve. Det er bare det at pengeseder kan man saktens trykke, men ikke sid.... De feste ministrene, inkusive Van der Stee, driver et kortsiktig spi, rettet mot det kommende vag eer regjeringsdannesen. Man må fremfor at unngå for store probemer med den eer hin interessegruppe. Og dermed gjør man taktiske fei. Luxembourg forsøkte koegene å overbestemme britene med en fertasbesutning. Noe som vie ha gitt minister Sikin det endeige bevis for at EF er en umuig kubb, som tvinger de stakkars britene ti å a sin fisk utrydde. Brusse vie det også ha bitt ansett som en dumhet om minister Van der Stee skue reise ti London for å tigge om itt sid. Det vie jo være beviset på at Haag tross at innrømmet at siden er en britisk fisk. fa rett ti å vedta densags beskyttesesforhodsreger etter karsigna fra F. G. nr. 16, 11. august Teefon: Verkstedet (044) (044) Kontor: (044) EGERSUND rråverksted A/ EGERSUND TAU-WIRE-NOT OG TRAL Uogisk britisk hodning. Den britiske hodning, basert på det anti-europeiske begrep «juiste retour >> (fair return) er heer ikke fustendig ogisk. Man ønsker ikke bare preferanser i sonene meom 12 og 50 mi, men også fustendig avskaffese av ae historiske fiskerettigheter (sik som kommisær Lardinois forutsa aerede ifjor). Men ved fordeing av kvotene må det tas hensyn ti de «fangsttap >> som britene har idt i tredjeands territoriafarvann. Dette skue da gi dem preferanser i EF-farvann på grunnag av historiske rettigheter som de mistet andre steder. 18. og 19. jui ska ministrene behande fiskeriprobemene. Da er ikke briten Sikin formann enger, men er erstattet av den uerfarne begier Humbet. Og i meomtiden sitter vi ve der med skjegget i postkassen. andbruksrådet, hvor stemningen i den senere tid ikke har vært den aer beste, WISNESS & CO. LTD. Abert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 29 &EA Import norske fiskeprodukter Fryse- og kjøeager T'gr. Norewis Teex Te. North Shieds gjed å få «overveiende preferanse» i området, har tydeigvis ikke sått an i komisjonen. Britene hevder at de produserer mest fisk innenfor feesskapet, minst 60% av det totae. Man mener i Brusse at den nye panen ikke skier seg vesentig fra det tidigere britiske standpunkt. Dessuten er den britiske påstand ikke riktig. For fisken tar ikke hensyn ti territoriafarvann og suvereniteter. For å hode oss ti siden: Gyteområdene igger nok på Doggerbank og vest og syd for Irand, men fremforat også utenfor danskekysten. Og «barnekamrene >> befinner seg, ikesom for sjøtunge og torsk, vesentig utenfor kysten av Nederand og Danmark. ig for begge næringsgreiner. Fiskeriene har enn videre tydeig demonstrert at feesskapets besutningsmekanisme sår fustendig fei. Dette skydes den økonomiske og poitiske krise som har rammet EF, det skydes videre samtige regjeringers mangende poitiske vije og naturigvis fremfor at det såkate Luxembourgkompromisset, som etter oppfordring fra de Gaue oppretthodt vetoretten. Dessuten gjør EF seg atterig overfor omverdenen ved å kjøre seg fast i dette spørsmået, som tross ae opphissede føeser egentig ikke er av noen avgjørende økonomisk betydning. Forhandinger med tredje and kan ikke utsettes, den kvoten vi fikk av nordmennene er aerede oppbrukt. Og russerne, som nå endeig hadde gått Canossagangen ti Brusse, må jo få intrykk av at de etter 25 år ikeve er kommet for tidig. 2-3 år, for deretter å stabe et skikkeig fiske på bena, istedenfor å fortsette med å fiske tonn pr. år, hvorved bestanden stadig er truet. Et sår fiskestriden sikkert også tibake. Ca. havparten av ministrene er ansvar

16 Nytt kystfiskefartøy ti Honningsvåg Ra~a Båtfabrikk, Hemnesberqet, har nettopp evert sitt bygg nr. 422, et 66.5 fots kystfiskefartøy ti Af Snorre Isaksen, Honningsvåg. «Bjørn Snorre» er det sjuende fartøyet verftet har evert av denne typen. Det neste fartøyet i serien bir troig 70 fot angt. «Bjørn Snorre» er bygget ti Det Norske Veritas' reger for treskip. «Bjørn Snorre» er på 65 bruttotonn, 19.9 NTR. Båten ska etter kontrakten koste kr Fotoet viser «Bergiton Børresen» av Vestresand, et søsterskip ti <<Bjørn Snorre». den nye Verdi av utførse av fisk og fiskeprod,kter, sefangst- og hvafangstprodukter jan.-juni 1977 Fisk og fiskeprodukter kr Fisk, krepsdyr og bøtdyr Fisk, krepsdyr og bøtdyr, 'tiberedt eer konservert Sidoje og annen fiskeoje Tran herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje) Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Tang- og taremjø Andre fiskeprodukter at jan.-juni 1976 Hvafangstprodu kter: Hvakjøtt Hvaoje.... Sperm- og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt Kjøttmjø at Andre hvafangstprodukter at at jan.-juni Sefangstprodukter: Seoje Rå og beredte pesskinn av se, kobbe eer kappmys * at * at jan.-juni * utgår fra varenummer for apri Dåreg resutat av isandsk komuefiske Tre isandske båtar var med på komuefisket ved Færøyane på forsommaren. Men resutatet var ite å skryta av, skriv << News from ceand. Dei tre båtane tok ti saman 5300 tonn av ein isandsk kvote på tonn. Dei isandske båtane hadde store probem fordi fangstreiskapen deira var for svak. Mindre sid anda i Canada månadene januar-mars i år vart det ført i and tonn sid på Atanterhavskysten av Canada. Dette er 60 prosent mindre enn i det same tidsrommet i Rekna etter førstehandsverdet var nedgangen 54 prosent, oppyser <<The Irish Skipper'' Vanskeege værtihøve var hovudårsaka ti den store nedgangen i sidefisket. Sefangstmotstandaren Brian Davies for retten Ein domsto i Newfoundand har kjent den canadiske anti-sefangstaktivisten Brian Davies skudig i fire brot på dei canadiske sefangstføresegnene. Brian Davies var kaga for to gonger å ha anda nærare sefokkane enn ei hav engesk mi, og for to gonger å ha gått for avt over sefokkane med heikopter. Maksimumsstraffa under kvart av dei fire kagepunkta er $ 1000 i bot, 12 månaders fengse, eer begge deer. Dommen i saka fei 31. august, meder den canadiske avisa <<The Gobe and Mai». sendingane får ikkje kjøpa feire fiskebåtar utandet i år Etter oppmoding frå regjeringa på Isand, har den isandske fiskarbanken gjort det kjent at det ikkje vi bi gitt øyve ti import av feire fiskebåtar i år. Dette gjed både nye og brukte båtar, skriv << News from ceand». Vedtaket får ikkje verknad for importavtaar som banken at har godkjent. 468 F. G. nr. 16, 11. august 1977

17 Uka jui Storfisket fortsetter i Aust-Finnmark - føytinefangster opp i kio! rundt 500 kio pr. snøre. Føytinefiskerne gjorde det også godt med fangster rundt 200 kio pr. stamp. En snurrevadbåt everte 5 tonn. Berevåg everte «Gjendem» 6 tonn, og juksafiskerne fikk fra 300 ti 500 kio pr. snøre. Toppfangstene bei evert i Me Maangen: en seinotfangst på 30 tonn. Mefjordhavet: en inefangst 800 kio brosme og juksafangster på 250 kio sei i gjennomsnitt. Sommarøyhavet: juksa- og dorgefangster på 100 kio og en seigarnfangst på 100 kio sei. Det var storfiske i Aust-Finnmark denne uka også, og hvis denne sesongen ikke sår ae rekorder, er det ikke av mange på fisk, men fordi fiskerne synes de har tjent nok og gir seg for ei stund! Detagesen i fisket minker for hver uke nå, bir det medt. Møringene har at satt kursen heim. Men det er fortsatt båter fra Nordand på feta. Fangstene kan ingen kage på. Vardø meder om føytinefangster fra kio på 16 stampers nyonine og kio hyse på vanig 30 stampers føytine. Juksafiskerne fikk fra kio pr. snøre, og tråeren «Kjøefjord» everte 45 tonn. Ti Vadsø kom det inn juksafangster fra kio pr. snøre og en seinotfangst på 15 tonn. De to småtråerne «Gudringnes» og «Nordhom» fisker fortsatt godt. De everte 13 og 50 tonn i Båtsfjord. Juksafangstene å her på Fortsatt fisk i overfod i Aust Finnmark - Det er fiskere det minker på! Godt seinotfiske i Vest-Finnmark. Store tiførser av reke fra Barentshavet ti Troms også denne uka. Fortsatt feriestie i Vesteråen og Lofoten. Men tråeren «Bastad» everte 130 tonn. Stie på Hegeand, Trøndeagskysten og Nordmøre. Seinotfisket angt under det normae. Fere bankinebåter everte i Aesund og Måøy. De største fangstene tatt ved Rocka. Fryseriene arbeider på spreng med å ta unna makre. Størjefisket er så smått kommet i gang. Bra rekefangster på kysten fra Rogaand ti Svenskegrensa. Godt sidefiske i Fjordfisks distrikt. Makrefisket truer med å sprenge mottakskapasiteten. Godt brisingfiske i Osofjorden, Sognefjorden og i fjordene i Nordand. Hjua begynner så smått å komme i gang igjen i Troms etter feriene. Men det er fortsatt rekefisket i Barentshavet som dominerer bidet. Tromsø everte 19 båter ti sammen ca. 260 tonn reker tatt på Tiddybanken, og fire båter everte i at 77 tonn i Kadfjord. Det gode seinotfisket i Vest-Finnmark i sutten av uka kom også Troms ti gode. Fere båter everte fangster fra tonn notsei. «Vaanes» kom fra Finnmark med 85 tonn vesentig sei, tatt på trå. Sik var fisket på de forskjeige feta i Troms: Skorrøyfetet: juksafangster på 250 kio sei i gjenomsnitt. Burøysundfetet: småinefangster gjennomsnittig 700 kio hyse og juksafangster på 500 kio sei. Sørøyfetet: to seinotfangster 15 og 20 tonn. Troms: Gode rekefangster fra Barentshavet Seinotfisket so ti mot sutten av uka, bir det medt fra Vest-Finnmark. Da bei det tatt fangster fra tonn fin sei på Tarran. Fere båter gjorde det godt. De største fangstene tok «Skjærvøyværing» og «Årviksand» med 110 og 60 tonn. Vest-Finnmark: Endeig kom seien hamn. Der fiska juksabåtene fra kio pr. snøre, og det bir medt om føytinefangster fra kio! Fra Kjøefjord bir det rapportert mer «normae» fangster; kio pr. snøre på juksa og føytinefangster fra kio. FISKE.RIOVE.RSIKT FOR PE.RIODE.N 25. JULI - 7. AUGUST: Makrefisket truer med å sprenge mottaket F. G. nr. 16, 11. august Det kom inn ca. 600 tonn fisk ti Åesund som dermed hadde ei «roig» uke. Måøy var aktiviteten derimot på topp. Tråeren «Varak» kom fra Finnmark og everte 160 tonn sata torsk og 48 tonn sata sei i Aesund. «Geir» kom med 12 tonn ange, 13 tonn båange og 35 tonn brosme Bra inefangster fra Rocka i evert i Måøy Det var feriestie også på Hegeand, Trøndeagskysten og Nordmøre. Seifisket var skuffende svakt, og angt under det normae for årstida. Nord-Trøndeag bei det åssatt 6 fangster på i at 120 tonn sei. På Nordmøre bei det åssatt 1 O seinotfangster fra 2-15 tonn, i at 70 tonn, og håva 14 fangster fra 4-35 tonn med ti sammen 160 tonn. Seien svikter på kysten av midt Norge Det var stie og iten detagese i fisket i disse distriktene. Mebu everte en tråer og det kom inn 30 tonn notsei. Lofoten everte tråeren «Baistad» hee 130 tonn. Det bir eers medt om snurrevadfangster på oppti 1300 kio bandingsfisk, og et kast på 40 tonn sei ved Risvær. Fortsatt ferie i Vesteråen og Lofoten Andfjorden: seinotfangster fra kio, juksafangster på rundt 600 kio, og en inefangst 2000 kio brosme. God start på sommeroddefisket

18 tonn brosme. kappa ange etter fiske på Tangane. Ringnotsnurper tok fin Størjefangst Ingen fying start akkurat for størjefiskerne! i Sør-Norge sprenge mottaket Godt brisingfiske i Nordand. Uka august kio! Tråerne i drift igjen. Fere andinger i Vest-Finnmark. Færre rekefangster ti Troms. med Nordmøre. Over 600 tonn satfisk anda i Åesund. Bare en inebåt everte i Måøy Sommeroddefisket åpna fredag Det var makreen ringnotsnurperen «Torsver>> var etter. Men på Tampen fant man størje i stedet, og også i Måøy. Båten kom fra Grønand med ca. 200 tonn. Eers fikk Måøy inn 300 tonn pae fra Sound og Guen. Spesiet en båt, «Hendavik>> tok fine seifangster. Garnbåten «Russenes>> everte 9 tonn kappa sei og 3 tonn på dette fisket, var «Sørbøen>> først med fangst. Meøybåten everte 7 størjer, sik at det i at bei tatt 11 fra feta ved Shetand. «Møregut» fra fiske ved Isand. Tre båter kom Senior>> 27 tonn. «Øyiner>> kom fra fiska 80 tonn. «Korahav>> everte everte 55 tonn, «Suafisk» 48 tonn ange og 10 tonn brosme, og Vågen Senior» og «Sjøvær>> hadde begge Rocka med 48 tonn ange og 15 «Sjøvær» og cchovik Senior>> everte begge 80 tonn bandisk i Måøy. Fangstene var tatt ved Rocka. Bidet viser <<Hovik Senior>>. (Foto: Per Asaker). Rocka bei evert i Måøy. «Hovik størjer i rommet. Av «størjebåtene>>, de som har spesiaisert seg etter et raskt kast kunne båten sette kursen mot and med 39 store tonn eer 46 størjer denne uka. 470 F. G. nr. 16, 11. august 1977 bei det evert i at 56 tonn reker, Reketråerne starter opp igjen Men de største fangstene fra Fra Rogaand ti Svenskegrensa kom det inn 1 O tonn pigghå og 2.5 tonn å. Skagerakfisk fikk inn 1 Fryseriene gikk for fut angs hee kysten av Sør-Norge for å ta unna konsummakre. Sør for Stad bei det ført i and kio Sommeroddefisket er i gang Aust-Finmark fortsetter storfisket: største inefangst denne uka opp igjen etter ferien. Sidefisket tonn å, og 25 tonn diverse fisk. fikk inn ca. 57 tonn. Rogaand gav også godt resutat. Fjordfisk og det viser at rekefiskerne starter h ti agn, me og oje etc. makre fra ringnotfåten og skjepper i ås i agets distrikt ved kio tatt på kysten, meder Norges fjordene i Nordand er det tatt fine Makreag. Nord for Stad kom det Sasag meder at det sto fangster. Osofjorden står det ca. var skjepper brising åssatt Makrefisket truer med å og fisket har vært godt. Spesiet i Osofjorden. Sognefjorden og i fikk i at innmedt ca skjepper denne uka. Feitsidfiskernes skjepper i ås. Sidesasaget inn h ti konsum og ca. utgangen av denne uka. Av dette Brisingfisket åpnet igjen 27. jui, fangster på i at h og søndag 8 fangster på i at h. Ti sammen er det atså medt inn h sommerodde på de tre første dagene av fisket. Fere båter har medt inn store fangster. < Bømmeøy>> h, ccnortreff» h, <<Trønderbas>> h, og «Torris» h. Fangstene bir tatt i området Jensen» inn en fangst på 5800 h. Siden gikk det sag i sag. at bei det medt inn 14 fangster på tisammen h første dagen. Dagen etter bei det medt inn 36 oppyst, og 14 snurpere ska evere ti fabrikkskip et. Stie på kysten fra Vesteråen ti og uka. Men det er stadig færre fiskere som finner det bryet verdt å være med på «eventyrfisket>>. Også kio pr. snøre. Småtråerne «Gud- denne uka. Størjefisket tar seg opp. Godt fiske i Rogaand og Fjordfisks distrikt. Mottaksvansker for makre. Fisket bir troig stappa. Brisingfisket dabber av. En time seinere medte «Afred God start på sommeroddefisket i denne uka, og k samme dag medte «Hugo Trygvason>> inn første fangst. Den var på 7900 h. 75 N 38 Ø. Fabrikkskipet «Norgoba>> igger på fetet, bir det fangster i Aust-Finnmark denne Fisk nok i havet. Men iten detakese i fisket i Aust-Finnmark denne uka bei de største inefangstene evert i Mehamn. Det bir tre ganger normat godt fiske! Juksafiskerne fikk fra kio kio pr. stamp eer oppti kio ( kio pr. stamp). Juksafangstene å på 500 medt om fangster fra kio på føytine. Det skue bi fra pr. snøre, og det kom inn en seinotfangst på 20 tonn ti Mehamn. angt etter med føytinefangster fra Det bei ti des tatt enda bedre Linefiskerne i Båtsfjord å ikke

19 uka var det smått. Fra Tiddybanken og Hopen kom det inn åtte båter med fangster fra kio reker, og fra Mehamneira en båt med kio. Ae båtene everte i Tromsø. Det gjorde også tråeren «Hagbart Kræmer» som kom fra Finnmark med 90 tonn, mest torsk. Vi manger eers oversikt fra fere viktige fiskefet i Troms denne uka. Stie fra Vesteråen ti Kristiansund F. G. nr. 16, 11. august Det gode seinotfisket i forrige uke, var nok dessverre bare et baff. Denne uka har det vært ite eer ingen sei å få. Derimot har fere tråere vært på feta. Honningsvåg meder at to tråere har evert 45 og 55 tonn. Juksafiskere tok fangster fra kio pr. snøre, og en snurrevadbåt everte en fangst på 2000 kio. Hammerfest everte 6 tråere fangster fra tonn, og i Sørvær everte en tråer 35 tonn. Sørvær fikk også inn 2 seinotfangster på 15 og 20 tonn og 3 snurrevadfangs- «Hagbart Kræmer» everte 90 tonn mest tors< Tromsø denne uka. Fangsten var tatt på Finnmarkskysten. Fere tråerandinger i Vest Finnmark Havøysundsnurperen «Hugo Trygvason» medte inn årets første sommeroddefangst med 7900 h. «Hugo Trygvason» som hører ti «storfiskerne», e!es av Trygve Osen Fiskebåtrederi A/S i Havøysund. Bidet er tatt under ossmg av sommerodde i Tromsø. (Foto: Thor B. Mehus}. ringnes» og «Nordhom» everte 6.5 og 65 tonn. Vardø meder også om gode fangster. På vormine (føyt) ca. 300 kio pr. stamp eer "fangster opp i 5000 kio på 16 stamper. Juksafangster på kio pr. snøre, og snurrevadfangster fra kio. En seinotfangst 6 tonn. Vadsøområdet varierte juksafangstene fra kio pr. stamp. Det bei evert en seinotfangst på 15 tonn. Berevåg everte «Gjendem» 6 tonn, og juksafiskerne fikk fra kio pr. snøre. Kjøefjord meder om juksafangster fra kio på snøret, og føytinefangster på rundt 150 kio pr. stamp. Det bir eers medt at fere tråere nå har gått på fetet. ter fra kio. Nordvågen meder om juksafangster fra kio pr. snøre. Kamøyvær hadde noe bedre fiske, kio sei pr. snøre på juksa, og 2 snurrevadfangster på 1500 og 2000 kio. Ti Forsø kom det inn snurrevadfangster meom kio torsk, og en seinotfangst på 25 tonn. Kvafjord fikk inn en seinot fangst på 35 tonn. Lite reker ti Tromsø denne uka Rekefangstene har vært store og stabie i hee sommer. Men denne Tråeren «Vågaka» everte 104 tonn i Vesteråen og «Lofottrå I» everte 120 tonn i Lofoten. Eers bei det tatt oppti 1000 kio hyse på føytine. Seinotfisket i Vesteråen gav ca. 370 tonn som resutat. Lofoten bei det tatt 40 tonn notsei. På Hegeandskysten bei det fiska noe storsei på juksa, og Mausundvær meder om kio storsei pr. snøre på tomannsbåter. Seinotfisket er fortsatt svakt. Nord-Trøndeag bei det åssatt 14 fangster på 124 tonn i at. På Nordmøre bei det åssatt en fangst på 5 tonn og håva 28 fangster på ti sammen 190 tonn sei. Det er usedvanig sakt fiske ti å være på denne årstida, bir det sagt i Kristiansund. Kristiansund everte en inebåt 1 O tonn brosme og ange tatt på Egga.

20 i Åesund satfisk og «Vestung» 60 tonn sata fra Shetandsfeta. Utenands nytt kio. Totat er det nå tatt 40.6 tonn størje. Hordafisk fikk eers inn 61 tonn notsei og 9 tonn diverse død fisk. Sidefisket tar seg opp på Skagerakkysten Fjordfisk hadde ei god uke. mottaksvansker kio, og av dette var kio tatt på kysten. Feitsidaget fikk inn 7526 h makre ti konsum og ca h makre ti andre anvendeser. Brisingfisket dabber av, spesiet i Sør-Norge Det var ingen tart i brisingfisket denne uka, oppyser Sidesasaget. Det som var, foregikk i Osofjorden og Sognefjorden. Feitsidagets distrikt var det større aktivitet. Det bei inmedt skjepper og tatt opp pund. tikkfabrikk pågår, skriver «Norges Utenrikshande,,. byrå. tiegg ti fangstene som be andet i Begia, kommer 3 397,7 tonn som be brakt i and i utenandske havner. Disse fangstene hadde en verdi på 96,3 miioner BF. Viktigste fiskesag i kvantum var torsk som de i 1976 tok ve tonn av. Men i verdi er tunge kart viktigst. Samede begiske fiskefangster brakt i and i havnene Oostende, Zeerbrugge og Nieuwport utgjorde i 1976 ti sammen ,4 tonn. Verdien var 1 373,7 Amerikanske fiskere hadde i fjor sitt beste år siden 1962 viser en oversikt utarbeidd av myndighetene. Fiskerne brakte i and 5,4 miiarder pund fisk ti en verdi av ve 1,3 miiarder doar. Fangsten av konsumfisk var den største siden Denne uka kom det mer fart i størjefisket. at bei det tatt 111 Åesund mottok i at 956 tonn fisk og ve 600 tonn av dette var satfisk. «Granitt» everte» 360 tonn sata torsk, «Rosund» 185 tonn av Det nasjonae begiske statistiske torsk. Ae båtene kom fra Finnmark. En håndfu inebåter everte bankfisk. Største fangster hadde «Mjosund» med 50 tonn og «Kar Vadøy» med 45 tonn. Begge kom si en gjennomsnittsvekt over 260 av fiskeristatistikken som er utarbeidd Måøy var det kun en inebåt som everte. Det var «Måøyfisk» som kom fra Shetandsfeta med 35 tonn brosme og 20 tonn ange. Måøy fikk eers evert ca. 200 tonn notsei. 472 F. G. nr. 16, 11. august 1977 Begisk fiske på ve tonn i 1976 Størjefisket tok seg opp miioner begiske franc. Dette går fram størjer på i at kio. Det vi Store andinger av satfisk USAs fiske i 1976 det beste siden 1962 «Sjudur Toakson >> fikk såeis en topppris på kr for 500 kasser konsumsid, forteer «Dansk Fiskeritidende >>. Hirtshas har færøyiske fiskere fått bedre pris enn noengang for konsumsid og makre. For sid er det bitt betat opp ti kr. 8,40 pr. kg, og for makre oppti kr. 3,85. Notkutteren Lønnsomhetsundersøkeser viser at de som hadde den beste netto-inntekten var båtene som drev garnfiske etter aks, skriver Word Fishing». tråerne iagt bøter på ti sammen pund, oppyser «Fishing News». To Laget tok imot 91.2 tonn sid, 17.7 tonn reker og 9.2 tonn å. Skagerrakfisk fikk inn 3 tonn sid, 19 tonn reker, 7 tonn reker og 20 tonn diverse fisk. Rogaand bei det ført i and 1 O tonn reker, 1 O tonn pigghå, og 120 tonn død fisk. Det er et godt resutat ti å være på denne tida av året. Det var godt makrefiske også denne uka, og anegga greier snart Topp-pris ti færøyværinger i Hirtshas øpet av kort tid i juni be fire spanske tråere tatt av det britiske fiskerioppsynet for uovig fiske innenfor 200 mis sonen. To av dem be tatt etter uovig spansk fiske om ag 40 mi sør av Rocka, 20 mi Godt makrefiske fører ti innenfor grensen. Under rettssaken be Britene ga store bøter Tosen, Namsen, og Åfjord. Mot sutten av uka bei det også kasta en de brising i Romsdasfjordene. øpet av juni hadde Isand sogt hee sin produksjon av me og oje fra vinterens oddefiske. Vinterens kvantum av odde ga om ag tonn me, og rundt tonn oje. Eksportprisene var høye, og det meste av meet sogte Isand ti Storbritannia, Finand, Poen, Sovjet, Vest-Tyskand og Ungarn. Ojen gikk hovedsakeig ti Oman prioriterer fiskeriene mi. kroner ti utbygging av disse to næringer i panperioden. Et samarbeid med Kuwait Fisheries Company om utbygging av fiskeriene og fiskeforedingsindustri og opprettese av joint venture-foretagender drøftes. Storbritannia og Nederand. Isand har sogt hee oddeproduksjonen andre tråere som fisket ca. 115 mi av Sciies fikk bøter på ti sammen etter ferien 1. august. Hermetikkfabrikkene begynte igjen skjepper. De feste kastene bei gjort i Sjona/Vefsn, Vefjorden, er tigodesett med et beøp på finansieringen, b.a. av en fiskeherme andbruket og fiskeriene prioriteres og ikke å svege unna mer. Det er derfor venta stopp i makrefisket om kort tid. Makreaget fikk inn Sonderinger vedrørende bistand med Under Omans 5-årspan 1976/80 ska

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 SAK 2/2015 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2015/2016 2.1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren ber om innspill fra næringen om det skal åpnes for et sommerfiske i Grønlands

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - . MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'' MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET).

FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE A1LANTERHAV (NAFO-OMRÅDET). MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-37-95 (J-25-94 UTGÅR) FISKERIDIREKTORATET Tlf.: 55 23 80 00 -Telefax: 55 23 80 90 -Telex 42 151 Bergen, 9.3.1995 JM/BJ FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKE I DET NORDVESTLIGE

Detaljer

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk.

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk. Utgitt av Fiskeridirektøren Nr. 6-30. MARS 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 167 Loddefisket på Grand Bank ved Newfoundand. 169 Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år. 170 Kontroen må

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon

INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon Utgitt av Fiskeridirektøren NR. -. NOVEMBER 1978 Redaktør: kontorsjef Redaksjon: kassakontor. Tekstsider: 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 1/1 kr. 800 1/ kr. 400 1/3 kr. 300 1/4 kr. 5 1/6kr.

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG 1977 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5-10. MARS 1977 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 11 Industrie tining av frossen fisk. 14 Vitamininstituttet presenterer fere resutater fra ernæringsundersøkeser. 16 Fisk

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag DIREKTØREN, BERGEN ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40 25. NOV. 1976 Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone.

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00

Møteinnkalling. Halden kommune. Utvalg: Vilt- og innlandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wielgården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Haden kommune Møteinnkaing Utvag: Vit- og innandsfiskenemnda Møtested:, Storgata 7, (Wiegården) Dato: 07.06.2016 Tidspunkt: 16:00 Eventuet forfa må medes snarest på tf. 69 17 45 00 eer ti ps@haden.kommune.no.

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 4 24. FEBR. 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 103 Økning i fiskemengde krever intensivert forskning på fangst og fartøysektoren.

Detaljer

I r m. ,., -- f mm. TVALG: Kommunestyret ADM-SAK: BLUE KW -. I P ETTER FVLZ F-SAK: 61/96, 77/96 FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR LOKALUTVALGENE I DØNNA

I r m. ,., -- f mm. TVALG: Kommunestyret ADM-SAK: BLUE KW -. I P ETTER FVLZ F-SAK: 61/96, 77/96 FORSLAG TIL NYE VEDTEKTER FOR LOKALUTVALGENE I DØNNA E4 I(),,) DØNNA KOMMUNE E LOKALUTVALGENE -»-, Sentraadminstrasjonen - KOMMUNESTYRET ac,"... - 14.10.96 ia. ; ', - i j ' MØTEBOK FOR DØNNA KOMIWUNE side 1 I r m :fbehandung: TIDLIGERE BEHAN ',., -- f mm

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling

Ok ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,

12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene, 112 B12 SKIVESYSTEM Oppsummering av punkt 12.3 Enke, reguære bygg kan håndregnes etter former som er utedet. Føgende betingeser må være oppfyt. - Ae vertikae avstivende deer må ha hovedaksene i - og y-retning

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis , frykkeristuasjond I ARBEIDERPRESSEN I... tiinc ti apresseko t.en Så angt det har v=ert muig på grunnag av de oppysninger som foreigger har jeg i tid.igere innstiinger ti ttpressekomiteentt gjort rede

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING

KYSTTORSKVERN I BORGUNDFJORDEN/HEISSAFJORDEN - FORSLAG OM UTVIDET FREDNINGSTID OG REDSKAPSFORBUD - HØRING FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen Diverse adressater Saksbehandler: Trond Ottemo Telefon: 46803973 Seksjon: Vår referanse: 12/587 Reguleringsseksjonen Deres referanse: Vår dato: 12.01.2012 KYSTTORSKVERN

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A

---------------- ------- JUU KRISTIANSUND. Fiskerirettleder Arvid Slettvåg, Langøyneset * * * * * * * * * F R A JUU A R S M E L D I N G F O R 9 9 3. F R A FISKERIRETTLEDEREN I AVERØY, KRISTIANSUND OG FREI. * * * * * * * * * FISKERINBMNDENES SAMMENSETNING I PERIODEN 1992-1995. AVERØY: ------- Medemmer. OLE HUSBY,

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. Tromsø 5. januar Hammerfest 3. februar 1991

INTERN TOKTRAPPORT. Tromsø 5. januar Hammerfest 3. februar 1991 IT VIII-91 INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST PERSONELL INSTRUMENTPERSONELL FORMÅL F/F "G.O. Sars" Tromsø 5. januar 1991 Hammerfest 3. februar 1991 V. Anthonypiai, J. Hamre, R. Korneiussen (ti 17/1),

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

i farvannene ved Bergen i årene

i farvannene ved Bergen i årene Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene 1959-60 Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Obligasjonsavtale. Inngått: 18. juni 2012 mellom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tillitsmannen:

Obligasjonsavtale. Inngått: 18. juni 2012 mellom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tillitsmannen: Obigasjonsavtae Inngått: 18. juni 2012 meom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tiitsmannen: Norsk Tiitsmann ASA med org nr: 963 342 624 på vegne av Obigasjonseierne i: FRN Hønefoss

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteinnkaing - Kontroutvaget i Mehus kommune Arkivsak: 15/60 Møtedato/tid: 27.04.2015, k. 14:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssaen Møtedetakere: Oa Huke, eder Magne A. Thomasen, nesteder Oddvar Horg

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3

E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH. Utgitt under Fiskeridirektoratets. Rapporter og meldinger 1984 nr. 3 1984 nr. 3 E'OEKZ3 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THH Utgitt under Fiskeridirektoratets "Rapporter og meldinger" 1984 nr. 3 FOEK23 JOBB J 28.3.84 CI/TBR/THM F O R O R D Meldingen om småhvalfangsten bygger på fangstdagbgker

Detaljer

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE. lili) FISKERIRETTLiaiM!

ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE. lili) FISKERIRETTLiaiM! ' ' ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE 1985 ii) FISKERIRETTLiaiM!N ~ VARDØ - - - - VARDØ KOMMUNE. Innbyggerta: 3 254 ( pr.30.01.86 ) Største

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag INNHOLDSFORTEGNELSE. Kort om tjenestedistriktet 2. Sammendrag 3. Syssesetting 3.1. Fiskermanntaet 3..a. Fiskermanntaet i Brønnøy 3..b. Fiskermanntaet i Sørnna 3..c. Fiskermanntaet i Vevestad 3..d. Fiskermanntaet

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai 1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: G.O. Sars AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988 ANKOMST: Bergen, 12 mai PERSONELL: V. Anthonypillai, A. Dommasnes

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim.

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 9-4. MA 1978 64. ARGANG 254 Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing. 254 Kan det norske botnfisket i Nordsjøen dobast innan 1985? 256 Fisket etter nordsjømakre

Detaljer

Hva betyr sjøveien for Ineos Bamble

Hva betyr sjøveien for Ineos Bamble Hva betyr sjøveien for Ineos Bambe Dagens utfordringer og nye muigheter Terje Christensen Logistikk- og Kvaitetssjef LDPE - PLASTRÅSTOFF Anvendeser for Poyetyen LDPE Farmasøytisk Industri Farmasøytisk

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 9. mai 95 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

Farvel til is og kasser?

Farvel til is og kasser? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 15 27. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 av isandsk fiskeindustri. Side: 450 Farve ti is og kasser? 451 Isand frende i vest. INNHOLD: for fish, incuding

Detaljer

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård Fis i.'.-ridirektratets Hu,-rskningsinsti tutt Intern tktrapprt Farty: 1vgang: Ankmst: Ornrå

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side: ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 13. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 403 Portuga et and med mange fiskere og mangefue ressurser. 409 Escoa Profissiona de Pesca Portugas fiskarfagskoe. 412

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

Hvordan kan vi påvirke?

Hvordan kan vi påvirke? fu detakese og ikestiing universe utforming Hvordan kan vi påvirke? kapitte 1 universe utforming 1 kapitte 1 inn H od universe utforming Innhod Mået med veiederen side 3 1. UnIverse UtforMIng side 4 2.

Detaljer

Fi s. Fiskerioversikt for uken som endte 22. Januar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4

Fi s. Fiskerioversikt for uken som endte 22. Januar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4 Fi s Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 35. årg. Bergen, Torsdag 27. januar 1949. Nr. 4 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer