INNHOLD - CONTENTS. Sekskanta masker i not og andre fiskeredskaper Soix-angular meshes in nets and other fishing gear

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD - CONTENTS. Sekskanta masker i not og andre fiskeredskaper Soix-angular meshes in nets and other fishing gear"

Transkript

1

2 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR juni ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr / kr /3 kr. 300 Omsagets 4. side 1/4 kr. 5 1/6kr.150 1/8 kr. 15 (1/3 s.) kr Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjeder gså fr Danmark, Finand, Isand g Sverige. Øvrige utand kr pr. år. Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet ;Jå pstgirknt , på knt nr Nrges Bank eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Trykk: A.s Jhn Grieg Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektratet Pstbks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) Redaksjn: SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kntrsjef ffiishets (i ang Frsideft: Sigbjørn Lmede Mengde g verdiutbytte av det nrske fisket i januar 1978 g 1979 Quantity and vaue f the Nrwegian fisheries in Jan and 1979 Mengde g verdiutbytte av det nrske fisket januardesember 1978 Quantity and vaue f the Nrwegian fisheries Jan.Dec Lver g frskrifter Laws and reguatins Muige effekter av ferskvannsregueringer på våre fiskeriressurser Are the fishery resurces infuenced by fresh water reguatins a summary Sekskanta masker i nt g andre fiskeredskaper Sixanguar meshes in nets and ther fishing gear

3 Se <s<anta (he<sagnae) mas<er På Nrges Fiskerifrskningsråds åpne rådsmøte nyig hdt frskningssjef Steinar Osen, FTFI, et fredrag m nye nettknstruksjner. «Fiskets Gang» fant dette fredraget så interessant at vi gjerne vi presentere det fr våre esere. and re fis<ereds<aper av frskningssjef Steinar O sen, Fangst seksjnen, Fiskeritekngisk F rskningsi nstitutt ( i' i; j t + t A + aktige egenskaper ti bruk i snurpent. nt g garnet, hva sags materiae det var aget av, g heer ikke m det NYE NETTKONSTRUKSJONER går tibake ti førhistrisk tid g i vår nrrøne mytgi frtees det skapt seg m ti aks g gjemt seg sitt eget garn etter at han hadde j at pphavsmannen eer ppfinneren, Lake, ti sutt be fanget i hdt vig maskevidde fr aksefiske, men vi kan ikeve være i Frånangerfssen. ganske sikre på at det var bundet firkantige, rmbiske, sm bindes et nett fr hånd av en sammenhengende tråd, så er der nemig ingen på tradisjnet vis med vanige firkantige masker. Hvis man ska age annen praktisk maskefrm enn den si ae bundne fiskeredskaper. Det mfar fr mfar. (Fig. 1 ). Denne maskefrmen har derfr vært enerådende ver at i verden i så g Fig. 1. Manue bindemetde fr vanige firkantmasker. Bruken av nett i fiskeredskaper Vi vet ikke ne mer m dette Fig.. Fnett g Hnett med samme maskevidde (6 cm). ti fiskeredskaper nå fregår maskinet g det derfr er muig å tenke seg andre nettmønster. Sike finner vi j rundt ss i naturen; fr eks. knsentriske sirker, g bienes ceer av regemessige 6kanter. Dette sekskanta mønsteret er interessant b.a. frdi det ved siden av det fi rkantige rutenettet er det eneste system av reguære, ike stre pygner sm kan fye en pan fate. september 1975 be det i det russiske fiskeritidsskriftet: «Rybne Khzjajstvu» pubisert en artikke av N. N. Andreev g V. G. Ljubimv med teretiske betraktninger m egenskapene ti et heksagnat nett (Hnett) g dets muigheter ti ~/ ~ z.f cm f/ \ i _ ' ' / _ L ~ er den fremdees ti trss fr at praktisk tat a fremstiing av nett ~\ : edderkppens spindevev sm er et nett av radiat sammenbundne bruk i fiskeredskaper. Det be b.a. pekt på at Hnettet innebærer betydeige bespareser i materiafrbruk (Fig. ), på grunn av kraftfrdeingen bir det mindre defrmert g er sterkere enn et firkantnett (Fnett), g det har uike strekkegenskaper i de t hvedretningene (Fig. 3). Såvidt jeg kjenner ti be dette versettese i februarnummeret av «La Peche Maritime» fr Dette edet ti at vi ved FTFI høsten samme år startet et nytt prsjekt ei effektiv snurpent fr fiske på dypt vatn må nettet være «øst» g synke frt g det må være rike Fig. 3. Fnett g Hnett har uike strekkegenskaper i de t hvedretningene. frfatterens hjemand, men det be funnet såpass interessant at det be teretiske arbeidet ikke fugt pp i gjengitt i en itt frkrtet fransk fr utprøving av nett med heksagnae masker, idet vi frutså at denne nettypen burde ha sæ rig frde Snurpentas egenskaper F. G. nr. 1, 14. juni

4 nettarea g nettdyp. Ti sammenigning kan det nevnes at ei vanig nt av Fnett med ca. 50 prsent innskyting ppnår bare 86 prsent av maksimat nettarea g dyp. Når en derti tar med at Hnettet, sm tidigere nevnt, gir 15,5 prsent større nettarea fr samme materiamengde, så skue ei snurpent av Hnett innebære stre bespareser, hvis den kunne ages g be brukbar med hensyn ti fangstef dbbe trådtykkese der sammenføyningene er frenget. En prøve av Hnettet be styrkemåt ved Nrsk Tekstiinstitutt. Det be funnet å være ne svakere enn tisvarende Fnett, men ikke verre enn at vi bestite mer nett av samme type, nk ti ca. 5 favner ferdig mntert nt, sm be satt inn 340 F. _G. nr: 1, 14. juni 1979 ig av det sik at nta får en rmsig befasng når den snurpes det må være gd «buss» i nta sier fiskerne. Nrske nøter er derfr ite innfet, en feingsrate (E) på 0,5 (50 prsent) er vanig (Fig. 4). Høyere feingsrate, dvs. mindre innfeing, gir bedre nettøknmi, ettersm det maksimae nettarea fr samme materiamengde ppnås ved 9,3 prsent innfeing (E = 0,707), men reduserer effektivt nettdyp g synkehastighet (Fig. 5 g Fig. 6). et Hnett med maskene mntert iggende, er det større samsvar mem feingsratene fr maksimat nettdyp g maksimat nettarea. Ei Hnt innfet 33 prsent (E = 0,67) vi såedes teretisk gi ca. 95 prsent av det maksimat ppnåeige både når det gjeder E =O 5 Fig. 4. Maskefrm g engde/breddefrhd ved frskjeige fe11ingsrater Fig. 5. FELLINGSRATE (E). Reativt nettarea g nettdyp fr Fnett sm funksjn av feingsrate fektivitet g anvendese fr øvrig. Dette var utgangspunktet da vi startet prsjektet i 1976, g fr gså å få fram det øknmiske perspektviet, bør det ve nevnes at det dengang be ansått at den nrske redskapsindustrien prduserte snurpenøter ti en verdi av ca. 100 mi. krner pr. år, hvrav 6070 prsent var materiakstnader. Det første prbemet var å skaffe ne 6kantnett å eksperimentere med. En redskapsfabrikk i Bergen øste dette ved å mstie en av sine bindemaskiner fr knuteøst nett ti å frenge trådsammenføyningen fr hvert «mfar» sik at disse be ike ange sm stpeengden (Fig. 7). Derved ppstår en heksagna maskefrm der ae stper er ike ange, men med i midten av ei sident. Det viste seg da med en gang at ntstykket med Hnett sank dypere enn resten av nta, g vi km frt ti karhet m at Hnettet bør mnteres med iggende masker. Da bir maskene åpne under snurping g fåtena fyter ettere i sjøen. Oppmuntrende resutater Resutatene av disse første frsøkene var så ppmuntrende at vi søkte Fndet fr fiskeeting g frsøk m bevignin0 ti å age ei he nt av Hnett. Dette be innviget g våren 77 begynte utprøvingen av denne, sm var ei seint, 465 meter ang (v/få) g 83 meter dyp, g med 60 mm maskeåpning. Hnettet i nta var innfet 5 prsent (E = 0,75). Nta be prøvet på Finnmarkskysten g på Vestandet i junijui 1977.

5 H nett.. 4 Fig. 6. FELLINGSRATE (E). Reativt nettarea g nettdyp fr Hnett sm funksjn av feringsrate. F nett. Fig. 7. Bindemetde fr knuteøst nett. Øverst vanig Fnett. Nederst Hnett med dbe stper. seien fr dypt ti at det var muig å ppfange fangster med den dybde åpen under hee innhaingsfasen, g dette muigens sammen med maskefrmen gjør at seien går seg mindre fast i maskene enn i ei vanig nt. Fiskerne sier de mernta hadde da, men på kysten Fig. 8. Pan av frparten fr FTFI's nye kmuetråt. Under frsøkene i Finnmark std.6.8. døgn tatt 6 fangster på 11 tnn, ti sammen ca. 45 tnn. Nta viste utmerkete egenskaper under hee fangstperasjnen. Synkehastigheten be måt ti ca. ett byet nt (1,38 kg/m), g dessuten ppnådde den tinærmet fu utenfr Frø be det i øpet av tre var at nta hdt sin pprinneige runde fasng under hee kastet uten at færene a seg sammen i knipper, ne sm vanigvis skjer med strakfete nøter. Sev under 13 m/min., sm er høyt fr ei så strukket dybde. En annen egenskap frhd med sterk strøm var dette det nrmae. Det be videre bservert at fåen ikke gikk ned sev ved høy snurpehastighet. Nta var faktisk så ett nta mem nederste g nest nederste nettbker. Ideen bak dette var, fruten å age nta dypere, at nettpaneet med de små maskene vi ha større vannmtstand (bremseeffekt) enn resten av nta, g at man derved skue ppnå en bedre «buss» under snurping. På vårparten be nta prøvet ut under kmmersiet seifiske på Vestandskysten g i periden augustktber på Finnmarkskysten. Det viste seg frt at frandringene hadde gjrt nta mye bedre. Det småmaskete nettpaneet ga større vannmtstand under snurping. Det be bedre «buss» i nta g fangstresutatene t ikke vente på seg. aprimai be det i Rgaand var bant de beste fangstresutatene av samtige båter i mrådet. Resutatene på Finnmarkskysten i augustktber 1978 be gså meget psitive g ttat be det tatt 350 tnn. gjrt 5 fangster med sei fra 0,5 80 tnn, ti sammen 30 tnn. Dette Hnta er ett å arbeide med å snurpe at vi antk den å bi fr fat (uten «buss») under snurpingen. Dette skydes sannsynigvis at maskene står åpne under strekk i vertika retningen. Vinteren 1978 be nta derfr mbygd g aget dypere ved å mntere et angsgående nettpane med havparten så stre masker (30 mm strukket) sm i resten av fut ut knkusjnene fra frsøkene i 1977: Hnta er meget ett å arbeide med. Den hder seg grei g Erfaringene fr øvrig bekreftet F. G. nr. 1, 14. juni

6 maksimat dyp. Det er rimeig å anta at disse gde bruksegenskapene trig vie bi enda bedre m nta var aget av et ideet Hnett uten dbe stper. Derved vie nettet bi 5 prsent ettere, g få enda mindre vannmtstand. Dette vi sannsynigvis gjøre det muig å gå ned med trådmengden på 1314 prsent pr. øpende meter i frhd ti tisvarende nett med firkantmasker. Hvis dette ykkes g det nye nettet har tifredsstiende styrke, vi det bi Dette prsjektet startet ved at vi vurderte muighetene fr å endre på et av grunneementene i ae nettredskaper, den firkantige masken. Hitti har vi bare mtat nt, men hva med andre bundne. redskapstyper? Kan heksagnae masker gså brukes med frde i trå g garn? Det igger j fr eks. «Jhan Hjrt» på mfattande prgram i Nrdsjøen Det meste av juni g jui er «Jhan Hjrt» å finne i Nrdsjøen. Bant ppgåvene er kartegging av gytemråda fr nrdsjømakreen, g ppgåver i samband med Det Internasjnae Havfrskingsrådet sitt prgram fr Ogruppe trskefisk. Sutten av tktet ska det utførast akustisk gransking av nrdsjøsid, g i dette høve ska det hadast eit møte i Lerwick på Shetand 17. jui. «Jhan Hjrt» ska gså ta seg av hydrgrafiske måingar på tktet i Nrdsjøen. Tisagn m tråøyve fr «Bianc» Knut Nygård, Midsund, har fått tisagn m øyve ti å drive tråing etter industrifisk sør fr 64 grader g tråing etter knsumfisk sør fr 65 grader, g tråing etter dde, kmue g partrsk med m/s «Banca» SF51V. Sejaren av far 34 F. G. nr. 1, 14. juni 1979 tøyet, Asbjørn Jensen, Måøy, kan ikkje rekne med tråøyve fr eit anna fartøy ti erstatning fr «Banca». Tråøyve ti «Nrdending» «Lindy», «Tpsy» g «Nkkve» Des se har fått øyve ti å tråe etter industrifisk sør fr 64 grader, etter knsumfisk sør fr 65 grader g etter kmue, dde g partrsk: Rf Osen, Sandve, fr «Nrdending» R89K. Harad Vedø, Sæveandsvik, fr «Lindy» R116K. Tre Karsen, Vesterøy, fr «Tpsy» Ø35H. Anders Finnøy, Finnøy, fr «Nkkve» M6SØ. Ingen av øyva gjev rett ti kvte ay nrskarktisk trsk nrd fr 6 grader nrd. Tråøyve ti «Atantic» Fiskeridepartementet har gitt øyve ti Atantic A/S, Aesund, får øyve ti å drive fiske med trå med «Atantic» M10A. kkje reketråfiske fr «Trnad» g «Havbris» Fiskeridepartementet har avsått ein søknad frå Jhan Rindarøy m. f., Aukra, m å få tråe reker med m/s «Trnad» M18AK. avsaget heiter det at departementet fører ei svært restriktiv inje i tideinga av nye reketråknsesjnar, g at søkaren sin situasjn ikkje er sik at reketråknsesjn kan tideast. Heer ikkje Trygve Håbet m.f., Midsund, har fått innviga sin søknad m reketråøyve fr m/s «Hav bris» M38MD. Tråøyve ti «Havbink» g «Hå f u» Gudrun Fedøy, Buandet, har fått øyve ti å drive tråing etter industrifisk sør fr 64 grader g etter knsumfisk sør fr 65 grader med «Havbink» SF60A. Det er gså gitt øyve ti å tråe dde, kmue g partrsk. Søknaden m reketråøyve er avsått. Tisvarende øyve er gitt ti Magne Avestad, Føresvik, fr m/s «Håfu» R98. dimensjnene i tauverk ti teiner sv. g minske mengden av by g føyt. Nta skue derved kunne ages betydeig biigere samtidig sm den be bedre både perativt g fangstmessig. Sm kjent har NFFR gitt FTFI en spesiabevigning ti å age ei sik nt. samarbeid med redskapsindustrien er det derfr satt i gang frsøk på å øse prbemet med prduksjn av Hnett med tinærmet ik trådmengde i hee masken. Dette prøver en å ppnå på en vanig Rasche maskin ved å age aget ei større seint sm ska utprøves i øpet av Ny g bedre snurpent Vi regner da å ha utviket ei ny g bedre snurpent sm redskapsindustrien etter hvert vi prdusere fr kmmersie anvendese. Viser det seg at Hnta sår gdt an, sm vi håper, vi det ve bi aktuet å finne pp en bindemetde sm vinner inn de siste 1015 prsent i materiabesparese sm er teretisk ppnåeig, men dette er trig en str g vanskeig ppgave sm næriggende å tenke seg at de åpne iggende Hmaskene vi være gunstige med hensyn ti seeksjn i en tråpse. Dette vi vi ta pp ti undersøkese på vårt framtidige arbeidsprgram, men i dag har vi knkret bare begynt å prøve ut H nett sm materiae i vår nye meget strmaskete kmuetrå. (Fig. 8). Vi kjenner imidertid ti at redskapsindustrien nå har fått interesse fr denne nettypen g vurderer å anvende det gså i andre redskaps typer. ker i te ti at de har fangst i nta, sev ved stre kast. Den bir ite påvirket av strøm g synker frt ti bindingen tett i de enke stpene g øs i de dbe, sm fremkmmer ved sammenføyningen av trådene. Med denne metden ska man teretisk kunne ppnå en redukjn i ikke kan øses ved ytterigere mdifikasjner av en Raschemaskin.

7 pa En ppsummering av hva vi vet m sammenhengen mem vannkraftutbygging g fiskeriressurser det vanskeig å trekke entydige knkusjner, går det fram av denne artikkeen sm en frskergruppe ved Havfrskningsinstituttet har utarbeidet. (Ft: Marit Arnesen Veim). Hvrdan påvirker vannkraftutbyggingen ivet i fjrdene g angs kysten På trss av intens frskning på dette fetet, er ningsinstituttet fr krt tid siden. Denne artikkeen i «Fiskets Gang» er den første sm denne artikkeen ppsummerer en frskergruppe ved Havfrskningsinstituttet hva vi vet m hvike effekter vannkraftutbyggingen kan ha på våre fiskeriressurser. Oppsummeringen bygger b.a. på et seminar sm be hdt på Havfrsk vår viten m sammenhengen gir en sam'et ppsummering av fiskeri ressurser. mem vannkraftutbygging g Muige/ effe<ter av fers<vannsregu eringe r våre fis<eri ressurser Het siden Jhan Hjrt tidig i dette hundreåret frmuerte spørsmået m årsakene ti de stre veksingene i årskassestyrken av fiskebestandene, har havfrskere i hee verden arbeidet med prbemet. Dette arbeidet har atid stått sentrat ved Havfrskningsinstituttet, g fr tiden arbeider en reativt str frskergruppe med prbemer Bakgrunnen fr dis~e uttaesene er at det i et vitenskapeig arbeid fra 1974 er funnet en tisyneatende sammenheng mem ferskvannsavrenning g rekrutteringen ti den tarikhet g enkete mijøparametre. Det har imidertid atid vært vanskeig å få sike sammenhenger finnes bservasjner fra, g å beyse det årsaks/virkningsfrhdet vedrørende rekrutteringsmekanismen hs nrskarktisk trsk. øpet av det siste året er det ved fere anedninger bitt uttat i pressen at den økende vannkraftutbygging innvirker negativt på rekrutteringen ti fiskebestandene. nrskarktiske trskebestand. Også tidigere er det fr avgrensete tidsintervaer bitt påvist enke sammenhenger mem årskassens etabert fr hee tidsserien sm det F. G. nr. 1, 14. juni

8 tydning denne saken har, fant Havfrskningsinstituttet at det vie være nødvendig at spørsmået be behandet på et seminar med størst muig fagig bredde. Et seminar ver dette emnet be derfr hdt på Havfrskningsinstituttet 1. mai Samtige marine frskningsinstitusjner i Nrge var invitert ti møtet. Det føgende er et frsøk på å ppsummere vår kunnskap på dette mrådet bygget på det en fjrd frverres etter en vassdragsreguering men det finnes gså eksemper på det mtsatte, f.eks. Masfjrden. Fere faktrer har betydning fr isegging i en fjrd. De viktigste er brakkvannsagets pphdstid i fjrden g den vertikae virkning f.eks. vi være større NrdNrge enn i SørNrge. Bigiske virkninger Når det gjeder muige bigiske endringer i fjrdsystemet etter en reguering, er de sutninger man kan trekke mere usikre. Da de naturige variasjner er meget stre, 344 F. G. nr. 1, 14. juni 1979 Reguering i frbindese med vannkraftutbygging medfører en utjevning av vannføringen i vassdragene gjennm året. Vintervannføringen vi øke g smmervannføringen vi avta. Spesiet vi fmtppen m våren bir kraftig redusert i de reguerte vassdrag. enkete ti!feer verfører man gså vann fra en fjrds nedsagsfet ti en annen sik at den ttae ferskvannsmengde på årsbasis ti begge fjrder endres. T større undersøkeser m effekter av vassdragsregueringer i fjrdene er fr øyebikket i.gang ; i Skjmen i Nrdand g i Ryfykefjrdene. Ved begge disse undersøkesene tar en sikte på å undersøke frhdene i fjrden både før g etter regueringen. Skjmen startet frundersøkesene i nvember 1969 g varte ti juni Rapprt freigger fra frundersøkesene. Undersøkesene etter regueringen km i gang igjen i januar 1977 g vi pågå ut Endeig rapprt ventes i Frundersøkesene i Ryfykefjrdene gikk fr seg i tiden september 197 ti nvember Rapprt ventes i øpet av Fu reguering vi neppe være fuført før i 1985 g først da vi en starte pp etterundersøkesene. Endeig rapprt vi først kunne ventes nærmere De freøpige resutatene fra Fysiske virkninger Muige effekter i fjrdene tidigere vet g det sm km frem både i fredragene g i diskusjnsinneggene på seminaret. Oppsummeringen er fretatt av frskerne ved Havfrskningsinstituttet. sm eventuet eder ti disse sammenhengene. Sett på bakgrunn av den stre fagige g samfunnsmessige be agdeing i de aer øverste vannag. Disse faktrene avhenger ikke bare av ferskvannstiførseen, men gså av kae tidevannsfrhd, fjrdens area g tpgrafi samt metergiske frhd. Sathdigheten i det øvre vannag vi reduseres m vinteren g derved vi den vertikae agdeing frsterkes. Om smmeren får en mtsatt effekt. De sesngmessige variasjner i sathdighet i det øvre ag vi derfr bi mindre etter en reguering. Både smmer g vintertemperatur i verfateaget vi bi ne avere. Det stabie verfateaget i fjrden reduserer vinteravkjøingen sik at en under brakkvannsaget kan få frhøyede vintertemperaturer. Denne effekten er spesiet utpreget i fjrder hvr utveksingen med kystvannet er iten. De virkningene sm er nevnt venfr vi avta med økende avstand fra ferskvannskiden. Vind g tidevann vi sanimen med tpgrafiske virkninger bryte ned agdeingen i det øvre vannag. Skjmen vi en neppe være i stand ti å påvise effekter av regueringen ute i Oftfjrden. Den sterke agdeing i det øvre ag sm man finner i den reguerte Masfjrden gjennm hee året bryter het sammen ute i Fensfjrden. Man har atså hitti ikke vært i stand ti å se fysiske virkninger av regueringer utenfr seve «mttaksfjrden». Endret ferskvannstiførse ti en fjrd kan ikke frventes i vesentig grad å påvirke dypvannsfrnyingen i fjrden. Denne vi være styrt av andre mere strstite prsesser sm vind g de hydrgrafiske frhd utenfr seve fjrden. En unntagese vi være fjrder hvr terskedypet er ite g mtrent av samme størrese sm tykkesen av brakkvannsaget. Skjmen g Ryfykefjrdene samt undersøkeser i andre fjrder, både reguerte g ureguerte, indikerer føgende knkusjner m muige fysiske virkninger av en vassdragsreguering: Vanigvis vi isfrhdene i en Fysiske virkninger Den ferskvannsmengde sm ti enhver tid befinner seg i fjrdene er meget str. De vi derfr fungere sm utjevningsbassenger, g Muige effekter kystfarvann vi det være nødvendig med ange tidsserier fr å kunne trekke nenunde sikre knkusjner. Der er indikasjner på at en reguering både kan ha psitive g negative effekter med hensyn på den bigiske prduksjn i fjrden. Den stabie agdeing av de øvre vannmasser m vinteren vi muigens medføre en tidigere start på pantepanktnprduksjnen. Observasjner støtter pp m denne antagesen. Det har gså vært antydet en frengese av vårppbmstringen av pantepanktn sm føge av regueringen. Dette be bservert i Skjmen i 1978 men behøver ikke ha sammenheng med regueringen. Dersm regueringen medfører at krttidsendringene i temperatur g sathdighet bir mindre, vi fere marine rganismer kunne tipasse seg mijøet. En har gså eksemper på at panktnrganismene bir «spyt» ut av fjrden med vårfmmen. Regueringer vi i sike tifeer bidra ti at panktnsamfunnet får tid å etabere seg i fjrden. Når det gjeder eventuee effekter på fiskefrekmster i fjrdene, har en ingen bservasjner å støtte seg ti. Det synes ikeve sm m det i de reguerte fjrdene ikke har skjedd nen stre endringer i fiskemengde g sammensetning sm umiddebart kan tiskrives vassdragsregueringer. denne vurderingen er aks g sjøørret ikke tatt med. De fysiske endringer en gitt ferskvannsreguering medfører vi variere fra fjrd ti fjrd, men de effekter sm er nevnt venfr er generee g vi i varierende grad prege fjrden. Tidevannskreftenes

9 virkninger av putseige endringer av ferskvannsmengden innerst i mrm får vi frnyet de memiggende vannag i fjrdene. Dette mindre. havfrskere arbeidet med å karegge årsakene ti gde g dårige årskasser i fiskebestandene. Mange har ment å kunne påvise sammenhenger mem enke fysiske variaber knyttet ti kimaet menhenger etabert fr engre tidsserier. Høgskeektr Stig Skreset har påvist en sammenheng mem den krutteringen ti våre fiskebestander. Frskning på mrådet Ved siden av de undersøkesene i fjrdene sm er nevnt tidigere, fregår det gså annen frskning sm vi ha betydning fr prbemsti i ingen vas sd ragsregueri nger/fiskeriressurser. Havfrskningsinstituttet har fr tiden gående et prsjekt sm heter fregår både i feten g i abratriet. Ferskvannstiførseen ti F. G. nr. 1, 14. juni Nrge. Resten er avrenning fra Østersjøen g Nrdsjøandene. fere faktrer sm bestemmer de økning av ferskvannsmengden ti fjrden (fm) vi bi vesentig redusert i fjrdmunningen. Utstrømning av vann fra våre fjrder skydes gså andre årsaker enn ferskvannsavrenninger. Med jevne me hitti er fretatt, kan ha nen påviseig fysisk virkning. skjer i de feste fjrder fere ganger i året. Frnyingen av dypvannet skjer mindre hyppig, vani9vis en gang i året. De vannmengder sm på grunn av disse innstrømningene strømmer ut av fjrden er små endringer den nåværende reguering medfører, gjør det ite variasjner i ferskvannstiførseen vesentig større enn de sm skydes ferskvannsavrenningen. Ca. 35 prsent av ferskvannet utenfr Nrskekysten kmmer fra kystvannene m vinteren på 510 Virkningen av Østersjø g Nrdsjøvannet vi avta nrdver angs kysten på grunn av en stadig banding med satere \vann. Den nåværende regueringsgrad medfører en sannsynig at regueringene sm ti kystfarvannene med de reativt minerende m vinteren. En sammenigning av de stre naturige prsent i et middeår. Den prsentvise reduksjn i smmervannføringen i et middeår vi være fysiske frhd i kystfarvannene. Nyere frskning har vist at den viktigste av disse faktrene sannsynigvis er vind sm spesiet er d årene fra kystfarvannene. Langtidsvariasjnene en finner i disse bservasjnene er knyttet ti de strstite kimatiske endringer. Det har seriene å se virkninger sm kan tiskrives den økende reguering. dighet tibake ti midten av tretti Eventuee effekter må i så fa Langs Nrskekysten har en tidsserier ver temperatur g sath hitti ikke vært muig i disse data være maskerte av de stre naturige variasjnene. Bigiske virkninger Ferskvannstiførseen er en a\j De bigiske virkninger av en ver fere edd i næringskjeden. Ved Havfrskningsinstituttet er disse undersøkesene utvidet ti å mfatte tidsserien , dvs. at engden av bservasjnsperiden må endringer i kimatiske størreser frpante seg gjennm hee ningsinstituttet har undersøkt reevant materiae med hensyn ti disse frhdene. Det er ingenting i ringskjeden ti det neste er mangefu. Det samme gjeder fr ppveksten av fiskeynge frem ti den naturige ferskvannsavrenningen i Møre/Trøndeagsmrådet g rekrutteringen ti den nrskarktiske trskebestand året etter fr periden Han har frkart endret ferskvannstiførse i kystfarvannene kan vanskeig frutsies. Siden tidig i dette hundreåret har denne sammenhengen med antageser m årsak/virkningsfrhdet mem kimatiske variaber g rekrutteringen ti fiskebestandene, dyrepanktn g ppvekstvikår fr næringskjeden fra fysiske endringer i havmijøet via pantepanktn, fiskearver ti påviseige endringer g årskassenes styrke (GRAN, HELLAND HANSEN g NANSEN, SUND, OTTESTAD). Det er bitt påvist bemerkesesverdig stramme dette materiaet sm bekrefter er mer enn dbet. Når denne periden betraktes, finnes det ingen påviseig sammenheng mem naturig ferskvannsavrenning g årskassestyrke av trsk. sammenhenger fr enkete perider. Fees fr ae er at det synes å være vanskeig å få sike sam i årskassens styrke. Havfrsk ader da størresen av årskassen Skresets antageser. Kunnskapen m de mange faktrer sm påvirker vergangen fra ett edd i næ kan påvises. Det er derfr ikke sannsynig at en med den nåværende regueringsgrad g kunnskap kan knytte frbindesen mem vassdragsregueringer g re Ved et årsaks/virkningsfrhd gså vært utført ved Gefysisk Institutt, Universitetet i Bergen. Nrges Vassdrags g Eektrisitetsvesen er fr tiden i gang med et prsjekt sm vi gi frbedrede ttae ferskvannsbudsjettet fr v$re kystfarvann inngå. Ved Vassdrags g Havneabratriet i Trndheim har man nyig Vestfjrden er en av mange faktrer sm bir trukket inn. Kyststrømprsjektets regi arbeides det med matematiske mdeer av kyststrømmen. Her vi det startet pp innedende frsøk med en fysisk mde av en kyststrøm viktigste drivkraft. Sike frsøk har hvr ferskvannsavrenningen er den Sike data er en nødvendig betingese fr den videre frskning m ferskvannets re i vassdrag er fr tiden 1,3 prsent det marine mijø. data fr den månedige ferskvannsavrenningen fra Nrge fr periden frventet utbygging i verskueig uttrykt sm magasinvumet i prsent av den midere årige ferskvannsavrenning. Med den utbygging sm aerede er i gang samt fremtid vi regueringsgraden kunne nærme seg 0 prsent. Den endring i ferskvannsavrenningen frbindese med UaFørre utbyggingen, vi være mere utsatt fr dette medfører er ikke jevnt frdet angs kysten. Nen kystmråder sm f.eks. Vestandskysten i derfr ikke se brt fra at en i ae påvirkninger enn andre. Man kan fa kat da kan få påviseige fysiske virkninger i kystfarvannene utenfr. Den beste måten å beyse eventuee effekter på dette fysiske mijøet av en økning i reguerings Regueringsgraden av nrske «Trskearvenes første næringspptak». Siktemået er her å karegge de faktrer sm har betydning fr vereving av trskearver i de første månedene etter kekking. Arbeidet sm startet i 1975,

10 «Trawing Times» er den siste, deretter går den hardtsåande avisa i bøyene fr å hade ss ti fagspråket. Det er British Fishing Federatin sm i hvudsak har hatt utgiftene med avisa, men nå er det sutt, g i siste nr. tar den fargerike redaktøren Jhn Davis g medarbeidaren hans, Stuart Russe, eit nkså bittert farve med esarane. <Trawing Times» har i den siste tida markert seg sm ein kraftig mtstandar av EF sin fiskeripitikk, g det er knapt tvi m at avisa i sin kamp uukkeege situasjnen ikkje ser ut ti å ha nkn verknad på den kyniske grådigheita hs våre såkaa partnarar, må vi nytte denne siste sjansen ti å be m at dei dersm dei er i stand ti anna enn einspra fiskeriegisme må prøve å frstå kva knsekvensar dagens fiskeripitikk får fr framtida>>. Sterke rd frå ein redaktør sm i prinsippet er EFtihengar. 346 F. G. nr. 1, 14. juni 1979 V ans kane i den britiske trånæringa har nådd den kjente fiskeri avisa «Trawing Times». Maiutgåva av Redaktør Jhn Davis resignerer. Vanskane fr britisk tråarnæring har ført ti at «Trawing Times» går inn etter 0 års drift. «Trawing Times» går i bøyene det best muige resutat. Vår kunnskap m ferskvannsvariasjnens virkning på primærprduksjnen er mangefu. Frskning bør derfr settes inn på dettet mrådet. Det er da naturig å starte i fjrdene hvr effektene antaes å være størst. Resutatene fra fjrdundersøkesene har vist at de fysiske frhdene i kyststrømmen har en sterk innvirkning på de fysiske frhdene i fjrdene. Fjrdundersøkesene bør derfr i større grad enn tidigere utvides ti gså å trekke inn frhdene i kystfarvannene utenfr fjrden fr gså m muig å kunne måe eventuee effekter av fjrdvannet på kyststrømmen. graden vi sannsynigvis være ved en kmbinert bruk av matematiske g fysiske mdeer. Med en fysisk mde mener vi her en mest muig reaistisk abratriemde i redusert måestkk av deer av Nrskekysten. Hensikten med disse undersøkesene måtte være å finne frem ti hvike endringer i ferskvannstiførseen sm kan gi påviseige fysiske endringer i kystfarvannene. En de viktige faktrer sm f.eks. vind vi være vanskeig å ta hensyn ti i en fysisk mde. Resutatene fra de t typer mdeer må derfr kmbineres fr å kunne gi Ttat Eksprt Innand Oje Me Spesia me Nrs Nr Nrse am in Sea Fish Ttat Mink Pwder Sidje g Sidemeindustriens er ikke å vente. Fr tiden er det ikke Frskningsi~stitutt g Sidemekntren har utgitt en fydig årsmeding fr Medingen innehder mye bra øknmisk grunnag fr å starte kmmersie prduksjn av det nye prteinknsentrat, heter det, men de andevinninger sm er gjrt i dette prsjekstff. Sm «Årets tema» bringer me tet bør tas vare på g eventuet videredingen en grundig artikke m det nye føres gjennm frtsatte studier. fiskeprteinknsentratet, det såkate SSF sin årsmeding gir gså arienprdukt 305. tering m en rekke andre prsjekter. artikkeen m prdukt 305 heter det at innsatsen i å utvike et nytt fiskeprteinknsentrat hitti ikke har gitt det ønskede resutat, nemig å skape grunnag fr prduksjn av et mer avansert prdukt med høyere betaingsevne. Med tanke på den tid sm erfaringsmessig kreves fra et nytt prdukt er utviket ti det kan prduseres kmmersiet med frtjeneste, er dette he Vi nevner tørking av fiskeprtein, rensing av avøpsvann, uktfjerning, instrumenter fr prsesskntr, embaasje fr matme, bakterigiske frhd ved matmeprduksjn, energifrbruk ved sidemeprduksjn, ssing av industrifisk g fere andre prsjekter. årsmedingen finner vi gså en versikt ver sidje g sidememsetningen i Den ser sik ut (ta i mi. krner): SSF ppyser m sin virksmhet i 1978 pitisk påverknad. På eiarpass i siste nr. skriv avisa mem anna: «Nk ein gng vi vi peike på den urettferdige fiskeripitikken frå EF si side; ein pitikk sm i høg grad har medverka ti nedgang g arbeidsøyse i britisk tråarnæring. Men sidan denne Vi vi sakne redaktør Davis sine veinfrmerte artikar g irniske penn. Det er det nk ikkje ae sm gjer. Det er ikkje hemmeeg at han feire gangar har vre på nippet ti å få sparken frdi han tk standpunkt sm ikkje passa utgjevarane. fr britiske interesser har hatt mnaeg Siste nr. av «Trawing Times>> deer frresten ut feire gdrd ti Nreg fr den ressursvernpitikken andet fører, g avisa preserterer ein reprtasje på t sider m nrsk fiskerinæring.

11 Hermetikkindustriens abratrium frteer m seg sev Årsmedinger peier atfr fte å være svært så kjedeige pubikasjner, men utfrmet g gdt iustrert, men språkføringen er i tyngste aget. Medingen rienterer m de uike ning av sid, standardisering av hermetikkembaasje g råstffkvaitet. Eksprt Innen Tta ands ,7 0,8, ,9 1,O,9 1970,0 1 '1 3, ,9 1,O,9 197,0 1,O 3,0 1973,0 1 '1 3, ,7 0,9, , 1,O, ,5 1,O, ,5 1,3,8 etter steinbit kkje verført ringntkapasitet frå «Sjøyst» ti «Vesekari» Odd Haugen, Fiskåbygd, har søkt m å få verføre ringntøyvet fr «Sjøyst» M9VN ti «Vesekari» M0VD ved vertaking av 1/6 part i «Vesekari». Fiskeridepartementet har avsått dette. føgje dei nye ringntfrskriftene kan det gjevast øyve ti verføring av kapasitet frå eitt fartøy ti eit anna dersm dei tihøyrer same reiarag, men denne føresetnaden bir i dette tifee ikkje ppfyt. fr 6 grader. sm årsmedingen beskriver er utviking av embaasje ti frskjeige hermetikkprdukter, avøpsmåing g vurdering av vannsparende titak i hermetikkindustrien, rasjnaisering av prduksjnsprsessen fr sardiner, md registrere ae arter sjøpattedyr. Båtane hed seg ved Svabard g i Barentshavet. Om brd på «Værøyværing» g «Ua» har Havfrskningsinstituttet med. Et av prsjektene er utnyttese av vassid ti knsum. Måinger viser at vassid har betydeig bedre fryseagringsevne enn andre fiskesag, f.eks. sei g båhvitting. Råstff sm var fryseagret i 6 måneder ga fiskeber sm var gd handesvare, heter det «Værøyværing» g «Ua» registrerer sjøpattedyr b.a. i årsmedingen. Andre prsjekter bant unntakene hører avgjrt årsmedingen fr 1978 fra Hermetikkindustriens Labratrium sm vi har fått i hende. Arsme1dingen er prfesjnet Eksprten av ferskfisk ti Engand ver Nrth Shieds viser meget fk sm ska same inn bigisk Likeve fast fiskerirepresentant i Nrth Shieds? prsjektene sm abratriet arbeider materiae frå vågekva g dessutan Fiskeridirektratet, Eksprtutvaget fr ferskfisk g fiskeriråden i 1. januar 1980 bør pprettes en varig rdning når det gjeder kntaktg infrmasjnsvirksmhet g besikt av nrsk ferskfisk i Engand. Lndn er bitt enige m at det fra inndratt fr ei tid tibake, men Harad Grønning sm fungerte i stiingen innti han gikk av fr adersgrensen, ivaretar frtsatt nrske interesser Newcaste/Nrth Shieds. Fndet fr fiskeeiting g frsøk har gått med på å gi driftstiskt ti m/k «Af Bjørnar» T150T i samband med frsøksfiske med ine etter steinbit. Det er øyvd 1 O 000 Frsøksfiske etter båkveite med «Tr Odd» Fiskeridirektøren har samtykt i å nytte krner sm garanti i samband med frsøksfiske etter båkveite med m/s «Tr Odd» T1K. Garantien bir på representant i Nrth Shieds be Støtte ti inefrsøk i Trms har rett ti å frenge driftstisktet med veker ti dersm det driftsveke i veker. Fiskerisjefen krner i driftstiskt pr. effektiv er grunnag fr dette. krner døgnet i ti saman 8 døgn. sterk økning, g en nrsk representant i Engand er derfr av str betydning. Stiingen sm fiskeri ,4 1,3,7 Fr de feste grupper fiskehermetikk steg prduksjnen i Middagshermetikk økte med 1 O prsent, fiskeber std fr mesteparten av økningen. Denne tabeen viser ttamsetningen av fiskehermetikk fra 1960 ti 1978 (mregnet i standard kasser a 1 00/4ta i kasser) : Tivirkninganegg i Sørvågen ikkje enger gdkjent gdkjennesen fr et tivirkningsanegg i Sørvågen; Bjørn Ø. Jhansen & C. Arsaken ti inndragningen er at firmaet ikke har utbedret de manger sm Fiskeridirektratets Kntrverk har påpekt. «Michae Sars» kartegg kmue i Nrskehavet Sars» er innm Akureyri i øpet av tktet. Tråøyve ti «Ua» g «Kryss gr u n n» Oie Hegesen, Skudeneshavn, har fått avgrensa øyve ti å drive fiske med trå med m/s «Kryssgrunn» R717K. Tisvarende øyve er gitt ti Lars Bakke, Haføy, fr m/s «Ua» M196SØ. begge høve gjed øyva tråing etter industrifisk sør fr 64 grader, etter knsumfisk sør fr 65 grader, g etter dde, kmue g partrsk. Løyva gjev ikkje rett ti kvte av nrskarktisk trsk nrd gisk fisk g kmue, g fr å utføre hydrgrafiske måingar. Tktet varer frå 5.9. juni, g «Michae juni er «Michae Sars» på tkt i Nrskehavet fr å kartegge pea Fiskeridirektøren har inndratt F. G. nr. 1, 14. juni

12 Fiskeridirektøren har gitt øyve ti at Jan Fredrik Hansen, Hnningsvåg, får drive fiske med trå etter dde g partrsk g etter kmue vest av Omeridianen g aust av Omeridianen nrd fr 64 grader nrd med m/s «Sidøy» F330NK. «G. O. Sars» på ddetkt i Barentshavet Fr tida er «G. O. Sars» på dde Ei anna ppgåve er å kartegge mengde, ader g utbreiing av edre dde. Vidare bir det gjennmført detajerte granskingar av det bigiske prduksjnssystemet ved iskanten. ing fr fietering av rund småsei åsstått ved fietanegg. Dispensasjnane er gitt på nærare bestemte vikår. Trbjørn Stenv, Hammerfest, har fått øyve ti å tråe dde g partrsk, g kmue vest av O 348 F. G. nr. 1, 14. juni 1979 Fiskeridirektøren, Pstbks 185, 5001 Bergen innen 1. jui d.å. Fiskeridirektratet ska eie et fartøy ti frsøksfiske etter makre med minst 100 drivgarn i 4 uker fra den 16. jui. Aktuet mråde: N. av Buagrunn ti Sdinnabanken. Tibud med ppysninger m fartøy, garnbruk m.m. g eiefrangende basert på fri je g 50 prsent av fangst, sendes Frsøksfiske etter makre med garn Odd O. Pettersen, Trmsø, fekk tisaget då det fr tredje gng vart hade tvangsauksjn ver «Pseidn» av Herøy. Bdet frå Pettersen var på kr Fiskeskippar Odd Pettersen er reiar fr dei t ringntbåtane «Æge» g «Heen Marie». Reguerings ut vaiet møtest 6. juni Regueringsutvaet fr fiskeria møtest igjen i Bergen 6. juni. Bant sakene da er ppegget fr smmarddefisket i år. Cement Jhnsen AJS får tine fisk etter «bakkemetden» Sm eit edd i prduksjnen av dbbefrysing av fisk har Ciement Jhnsen A/S fått dispensasjn ti å tine fisk etter den såkaa «Bakkemetden». Løyvet gjed anegga i Båtsfjrd, Skarsvåg, Kngsfjrd g Hnningsvåg. Løyvet gjed maksimat ut året. C. Jhnsen A/S har vidare fått dispensasjn frå påbdet m søy Tisvarande øyve er gitt ti Tr Østervd m.f., Trangsvåg, fr m/s «Eidjarn» H17AV. Tråøyve ti «Nybør» Fiskeridirektøren har gitt øyve ti at Per Einar Fem, Lngva, får drive fiske med trå med m/s «Nybør» M4H. «Pseidn» seid ti Trmsø Steinkbbegransking frå Stad ti Vikna Frå 6. juni ti 19. jui gjennmfører Havfrskningsinstitut.tet granskingar av steinkbbe frå Stad ti Vi kna. nstituttet ska nytte m/b «Srry» av Aesund ti frmået. Steinkbben ska teast, ungane ska merkast, g det bir innsaming av uike prøver. «Eidjarn» g «Sidøy» får drive trå i ing tkt i Barentshavet, g tktet varer frå 13. juni ti 4. jui. Ein ska drive granskingar av ddearvar angs kysten av Trms g Finnmark g utanfr svjetisk 1mis grense. Teegr.: samtige steder Agnfraynine Frysebåter fr transprt av frsne varer Tiitsmann i fiskeværene Nrske Fina bunkeranegg: TROMSØ Kunstisanegg: VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Fryseager fr agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, ' TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR TORG NES, ABEL V ÆR, DYRVIK S/L FISKERNES AGN FORSYNING Hvedkntr: TROMSØ Sentrabrd Teex Bjarte Rgne, Leinøy, har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Sij Sr» (ex M75M). Det er gså gitt ringntknsesjn fr fartøyet med ein astekapasitet på h, g det er gitt øyve ti å drive tråfiske etter dde, kmue g partrsk vest av Omeridianen g aust av Omeridianen nrd fr 64 grader nrd. «Sij Sr.» ti Leinøy meridianen g aust av Omeridianen nrd fr 64 grader nrd med m/s «Trgeirsn» F73H. Tisvarande øyve er gitt ti Trstein Msand, Vadsø, fr m/s «Vadsøtrå» F184VS. «Trgeirsn» g «Vadsøtrå» får tråe dde, kmue g p~rtrsk

13 REGULERING AV FISKET MED NOT ETTER BRISLING GJENNOMFØRING AV FORSKRIFTER FASTSATT VED KONGELIG RESO LUSJON AV 30. MARS 1979 En viser ti medinger fra Fiskeri kusive bifangster under brisingfiske) fr knsum g agn innenfr grunninjene på kyststrekningen Lindesnes Stad (Bukketyvene 6, 11' n.br.). Disse frskrifter trer kraft straks. Fartøyet må være registrert hs Fiskeridirektøren i medhd av frskrifter m adgang ti å deta i fiske med nt etter brising, fastsatt ved kngeig resusjn av 30. mars Tisktt ti kndemnering av mtr gis i frbindese med kndemnering av skrget når mtren er ver 1 år gammel 4. Tisktt kan ytes med: 1. Fra brisingfiskets åpning er det tiatt å fiske innti h sid (in medhd av 1 i Fiskeridepartementets frskrifter av 0. desember 1978, endret 1 t1,. mai 1979, har Fiskeridirektøran den 1. juni 1979 bestemt: FORSKRIFTER OM REGULERING AV SILDEFISKET PA KYSTSTREK NINGEN LINDESNESSTAD (BUKKETYVENE 6, 11' N.BR.) J. 86/79 medhd av 4, punkt 4 i v av 17. juni 1955 m satvannsfiskeriene g kg. res. av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 30. mai 1979 bestemt : Fiskeridepartementets midertidige frskrifter m frbud mt fiske med trå, snurrevad, garn g ine på Nrdkappbanken av 6. apri 1979 ppheves. MIDLERTIDIGE FORSKRIFTER OM FORBUD MED FISKE MED TRAL, SNURREVAD, GARN OG LINE PA NORDKAPPBANKEN AV 6. APRIL 1979 J. 85/79 direktøren nr. J. 6/79 g J. 74/79 vedrørende registreringsrdningen fr fiske med nt etter brising. Fisket vi i inneværende sesng frem ti 1. august, kunne drives uten registreri ngsti atese. Registrering må skje innen 1. august Etter dette tidspunkt kan ikke andre enn de registrerte drive fiske med nt etter brising i årene 1979, 1980, 1981 g 198. J. 83/79. Tisktt kan ytes ti kndemnering av fartøy sm etter måebrevet har en engste engde på 30 ft eer mer, g sm har vært i vedkmmende søkers eie i minst 3 år. Det ska ikke være ti hinder fr å gi tisktt at fartøyet i øpet av de siste 3 år er vertatt av den tidigere eiers barn, barnebarn eer ektefee. Fr å kunne ytes kndemneringstisktt må fartøyets ader være minst 0 år fr ståfartøyer g 15 år fr trefartøyer. 1. \ Av mider stit ti rådighet kan Statens Fiskarbank innti videre yte tisktt ti kndemnering av edre, uhensiktsmessige fiskefartøyer (skrg g mtr, eer skrg aene) sm har vært nyttet ti brisingfiske. Frsikring sm bir utbetat p.g.a. skade på fartøy eer mtr kmmer ti fradrag i kndemneringsutbetaingen. FORSKRIFTER FOR TILSKOTT TIL KONDEMNERING AV ELDRE, UHEN SIKTSMESSIGE FISKEFARTØYER SOM HAR ADGANG TIL A FISKE BRIS LING MED NOT. (Fastsatt av Fiskeridepartementet den 9. mai 1979.) J. 88/79 medhd av kapitte 1 i frskrifter av 13. nvember 1961 m fredning av brising g hermetisk nedegging av brising g småsid har Fiskeridirektøren bestemt at fredningstiden fr brising frenges innti 19. juni k , jfr. meding J. 76/79. Fiskeridirektøren vi senest innen tirsdag 1. juni sende ut ny meding m eventue ytterigere frengese av fredningen i avgrensede mråder. J. 87/79 FORSKRIFTER OM FREDNING AV BRISLING 1979 F. G. nr. 1, 14. juni Kndemneringstisktt ska så angt det rekker dekke rettsbeskyttet pante~ gjed på det kndemnerte fartøyet med mindre denne verføres ti annet drifts 6. Eier av fartøy kan dersm fartøyet har vært nyttet ti brisingfiske av andre enn eieren, få tisktt etter 4 punkt b. 5. Gis det tisktt etter 4 punkt a g ikke etter punkt b, sties det ikke krav m at fartøyet ska ødeegges. Bestemmesene m fartøyets engde g ader i første g tredje edd g krav m registrering av fartøy i, siste edd, kmmer ikke ti anvendese når det kun gis tisktt etter 4 punkt a. Leier av fartøy kan få tisktt etter 4 punkt a. b) Et tisktt sm varierer med fartøyets brutttnnasje: Med innti kr pr. tnn fr fartøyer under 30 br.reg.tnn. Med innti kr pr. tnn fr fartøyer fra g med 3 g ppti 40 brt. Med innti kr pr. tnn fr fartøyer fra g med 40 g ppti 80 brt. Med innti kr. 050 pr. tnn fr fartøyer ver 80 brt. Disse satsene økes med 15 prsent dersm mtren kndemneres sammen med skrget. Tisktt etter punkt b kan gis med innti kr pr. fartøy ver fangstinntekt fra brisingfiske (i kr.) fr av årene i periden Tisktt (i kr.) a Et tisktt på grunnag av føgende aktivitet i brisingfisket: Gjennmsnitts brutt

14 midde eer pantehaveren frafaer sitt krav. Tiskttet etter 4 punkt a kan utbetaes direkte ti eier av fartøy. med nt Fr øvrig bir Fiskarbankens vanige reger fr utbetaing av ån veiedende gså fr utbetaing av tisktt. J. 89/79 1 år gamme økes med 15 prsent dersm mtren kndemneres sammen med pantegjed enn tiskttene beregnet etter a g b, kan tiskttet settes ik pantegjeden med et tiegg av kr mindre denne verføres ti annet driftsmidde eer pantehaveren frafaer sitt krav. fjerde edd Fiskenemnda ar hde synfaring ver fartøyet ved Fiskarbankens takstnemnd i kmmunen. Fiskenemnda gir sin uttaese m søknaden på fastsatt skjema sm sendes sammen med synfa utbetaes det direkte ti pantekreditr. Før utbetaing av tisktt kan finne sted, må det egges fram : sm gså fastsetter tiskttenes størrese g står fr utbetaingen. Banken kan sette nærmere vikår fr de tisktt sm gis. Dersm tiskttet nyttes i strid med fastsatte vi kår, kan det kreves ti bakebetat. fiskenemnda i søkerens hjemstavnskmmune på fastsatt skjema. Fr søknader m tisktt ska det med søknaden føge : enkete tifee av Statens Fiskarbank, punkt a g b ska dekke pantegjed, Fiskarbanken. ringsrapprt g andre dkumenter ti 4 punkt a, må det egges fram en sier fra seg retten ti å fiske brising egenærkæring m at vedkmmende 350 F. G. nr. 1, 14. juni den utstrekning tisktt etter 4 a) Bekreftet avskrift av det game fartøys måebrev. b) Panteattest. c) Dkumentasjn av bruttfangst a) Erkæring fra ensmann/piti m at skrget, eventuet med mtren, er tiintetgjrt i frm av ppgaver fra inntekt fra tidigere brisingfiske i sagsag g kpi av Cskjema. b) Stadfesting fra merkevens tisynsmann m at fartøyet er utmedt av registeret ver merkepiktige fiskefartøyer. c) Fr fartøyet fremegges en erkæ. Før utbetaing av bare grunnsats, d) Egenerkæring m at vedkmmende frasier seg retten ti å drive fiske etter brising med nt. ring fra Skipsregisteret m fartøyet har vært innført i Skipsregisteret g m fartøyet er strøket. Om tisktt ska ytes avgjøres i det Søknad m tisktt sendes gjennm skade på fartøy eer mtr kmmer ti fradrag i kndemneringsutbetaingen. kndemnering av fartøy sm etter måebrevet har en engste engde på 90 ft eer mer g sm har vært i vedkmmende søkers eie i minst 3 år. Det ska ikke være ti hinder fr å gi makre, dde, sid g brising m.v. ti en verdi av minst kr Av mider stit ti rådighet kan Statens Fiskarbank innti videre yte tisktt ti kndemnering av edre, uhensiktsmessige fartøyer (skrg g mtr, kan gis i frbindese med kndemnering av skrget når mtren er ver ti å deta i fisket med ringnt). frskrifter av. mars 1979 m adgang eer skrg aene) sm har gydig ringntknsesjn fr fiske etter sid, makre, dde, kmue eer brising. (Jfr. tisktt at fartøyet i øpet av de siste 3 år er vertatt av den tidigere eiers barn, barnebarn eer ektefee. Fr å kunne ytes kndemneringstisktt må fartøyets ader være minst FORSKRIFTER FOR TISKOTT TIL KONDEMNERING AV ELDRE, UHEN SIKTSMESSIGE RINGNOTSNURPERE. (Fastsatt av Fiskeridepartementet den 8. mai 1979). 0 år fr ståfartøyer g 15 år fr trefartøyer. Fartøyet må i t av de tre siste kaenderår ha hatt en årig ntfangst av Frsikring sm bir utbetat p.g.a. Kndemneringstisktt kan ytes ti Tisktt ti kndemnering av mtr a) Ett tisktt på kr fr hvert b) et tisktt med innti kr. 050 pr. Kndemneringstisktt kan ytes med: enket fartøy g brt. fr fartøyet. Denne satsen kan Disse frskrifter trer kraft fra 9. mai sm gså fastsetter tiskttenes størrese g står fr utbetaingen. Banken kan sette nærmere vikår fr de tisktt sm gis. Dersm tiskttet nyttes i strid med fastsatte vikår, kan det kreves tibakebetat. enkete tifee av Statens Fiskarbank, på fastsatt skjema g sender denne sammen med synfaringsrapprt g det egges fram ; fiskenemnda i søkerens hjemstavnskmmune på fastsatt skjema. Med søknaden ska føge: andre dkumenter ti Fiskarbanken. det game fartøyet ved Fiskarbankens faste takstnemnd i kmmunen. Fiskenemnda gir sin uttaese m søknaden pantegjeden utbetaes det direkte. ti pantekreditr. Før utbetaing av kndemneringstisktt kan finne sted må fartøyets måebrey. b) Panteattest. c) Erkæring fra søker m at han er kan påregnes. d) Dkumentasjn av samet inntekt fra fiske sm nevnt under Om tisktt ska ytes avgjøres i det Søknad m tisktt sendes gjennm skrget. Dersm det påhvier fartøyet mer a) Bekreftet avskrift av det game Fiskenemnda ar hde synfaring ver den utstrekning tiskttet ska dekke sikt fiske sm nevnt i 1 faer innfrstått med at k_nsesjn ti brt g at ny sik tiatese ikke Den utregningsmetde sm gir gunstigst resutat ska benyttes. Summen av at tisktt kan ikke verstige kr pr. fartøy. 7. Kndemneringstisktt ska så angt det rekker, dekke rettsbeskyttet pantegjed på det kndemnerte fartøy med

15 synsmann m at fartøyet er utmedt av registeret ver merkepiktige fiskefartøyer. c) Fr fartøyet fremegges en erkæring fra Skipsregisteret m fartøyet har vært innført i Skipsregisteret g m fartøyet er strøket. Knsesjnsdkumentet ska sendes Statens Fiskarbank fr videresendese ti Fiskeridirektøren, jfr. 9 i v av 16. juni 197 m reguering av detakesen i fisket. Fr øvrig bir Fiskarbankens vanige 3. Fiskeridirektøren kan gi tiatese ti msetning av sid sm fanges i frbindese med vitenskapeige undersøkeser eer sm tas sm bifangst i frbindese med andre fiskerier. Det. Kndemneringstisktt kan ytes ti kndemnering av fartøy sm etter måebrevet har en engste engde på 70 ft eer mer g sm har vært i vedkmmende søkers eie i minst 3 år. Det ska ikke være ti hinder fr å gi tisktt at fartøyet i øpet av de siste 3 år er vertatt av den tidigere eieres barn, barnebarn eer ektefee. Fr å kunne ytes kndemneringstisktt må fartøyets ader være minst. Uten hinder av frbudet i 1 kan det innenfr grunninjene nrd f'r 6 11' " n.br. drives fiske etter sid 1. Det er frbudt å fange, iandbringe eer msette sid av enhver art g størrese nrd fr Stad (Bukketyvene 6 11' " n.br.). medhd av 1 anet edd g 37 g 38 i v av 5. juni 1937 m sidg brisingfiskeriene g kg. res. av 17. januar 1964 g 8. januar 1971 har Fiskeridepartementet den 31. mai 1979 bestemt: FORSKRIFTER OM FISKE ETTER ATLANTOSKANDISK SILD 1979 J. 90/ Disse frskrifter trer kraft fra 8. mai Fiskeridepartementet kan i særige tifee samtykke i at det gis tisktt etter 4 punkt b ti fartøy sm ikke ppfyer aktivitetskravet i fjerde edd. Ved tideing av tisktt etter denne paragraf ska det egges vekt på fartøyets samede aktivitet herunder fiske med trå etter de fiskesag sm er nevnt i 1 g eierens persnige frhd. sike tifee kan kndemneringstisktt bare gis etter 4 punkt b med fast tiskttssats pr. brt. reger fr utbetaing av ån veiedende gså fr utbetaing av tiskttene. a} Erkæring fra ensmann/piti m at skrget, eventuet med mtren, er tiintetgjrt. b) Stadfesting fra merkevens ti 1. Av mider stit ti rådighet kan Statens Fiskarbank innti videre yte tisktt ti kndemnering av edre, uhensiktsmessige fartøyer (skrg g mtr, eer skrg aene) sm har gydig sefangstknsesjn fr fetene i Østisen g Vesterisen eer New Fundand. FORSKRIFTER FOR TISKOTT TIL KONDEMNERING AV ELDRE, UHEN SIKTSMESSIGE SELFANGST FARTØYER: (Fastsatt av Fiskeridepartementet den 30. mai 1979). J. 91/79 7. Disse frskrifter trer i kraft straks. Samtidig ppheves Fiskeridepartementets frskrifter av 0. desember 1978 m frbud mt fiske etter atantskandisk sid i Den sm frsettig eer uaktsmt vertrer disse frskrifter eer bestemmeser gitt i medhd av frskriftene eer sm medvirker herti, straffes med bøter. 5. Fiskeridirektøren kan fastsette nærmere frskrifter m gjennmføring g utfying av regene i disse frskrifter. 4. Uten hinder av frbudet i 1 kan det i frbindese med brisingfisket tas innti 50 prsent sid sm bifangst regnet etter rmmå. F. G. nr. 1, 14. juni Om tisktt ska ytes avgjøres i det enkete tifee av Statens Fiskarbank, sm gså fastsetter tiskttenes størrese g står fr utbetaingen. Banken kan sette nærmere vikår fr de tisktt sm gis. Dersm tiskttet nyttes i strid med fastsatte vikår, kan det kreves tibakebetat. 5. Kndemneringstisktt ska så angt det rekker, dekke rettsbeskyttet pantegjed på det kndemnerte fartøy med mindre denne verføres ti annet driftsmidde eer pantehaveren frafaer sitt krav. 4. Kndemneringstisktt kan ytes med: a) Ett tisktt på kr fr hvert enket fartøy g b) et tisktt med innti kr. 050 pr. brt. fr fartøyet. Denne satsen gjeder bare skrg. Kndemneres mtren sammen med skrget, kan satsen økes med innti 15 prsent. Maksima utbetaing ti et fartøy settes ti kr Tisktt ti kndemnering av mtr kan gis i frbindese med kndemnering av skrget når mtren er ver 1 år gamme. kan fastsettes nærmere vikår fr msetning av sike fangster. 0 år fr ståfartøyer g 15 år fr trefartøyer. Fartøyet må minst i t av de tre siste kaenderår ha detatt aktivt i sefangst på de i 1 nevnte fangstfeter. Fartøy sm pr hadde en gydig iskasse, men sm ikke ppyer nevnte detakeseskrav, kan ikeve kndemneres etter disse frskrifter. med garn g håndsnøre (heking) ti eget frbruk av agn. Sikt fiske kan ikke drives med mer enn ett fartøy g ikke med mer enn t faststående garn med en samet engde på innti 60 m. Fiske av sid ti eget knsum kan uten hinder av 1 drives med håndsnøre (heking). Frsikring sm bir utbetat p.g.a. skade på fartøy eer mtr kmmer ti fradrag i kndemneringsutbetaingen.

16 VÅRT V ERKSTED ØNSKER etter stre utvideser vekmmen ALLE FISKERE angs hee kysten, fr nymntering g reparasjner av ae typer fiskeredskaper. Åpent fra k Pstbks 17, 4371 Egersund Tf sik at det kan ykkes å redusere infasjnen i andet g få i stand en baanse i øknmien. Senere i redegjøresen muig på ae andets innbyggere. Denne byrde, sm nesten er utåeig m den egges på få skudrer, bir både iten g ett når den er frdet på manges rygg, sik det er tanken med dette vfremegg. Med de titak det frutsetter, tas det b.a. sikte på at ae andets innbyggere bidrar med sin ie skjerv Med dette vfremegg gjøres det et frsøk på å påvise en bestemt vei i disse spørsmå sm på samme tid kunne kmme ti å ette gjennmføringen av en frnuftig fiskeripitikk g sier frsagsstierne: frdee byrdene ved den så jevnt sm fangsten frårsaker en sik frstyrrese i næringsivet at syssesettingen kmmer i fare g at det timed bir arbeidsedighet. Disse kjennsgjerninger bør man ha i mente. De mange sm har agitert sterkt fr anvendese av meget hardhendte fangstbegrensninger, burde gjøre seg kart at dermed krever de at en iten de av andets innbyggere ska påta seg et inntektstap sm kan utgjøre m ag eer ver havparten av dispnibe inntekt sm står igjen når 354 F. G. nr. 1, 14. juni 1979 skattebetainger på grunn av frrige års Nrdsjøutvaget/Fiskeridirektratet, Pstbks 185, 5001 Bergen, innen 30. juni d.å. Partråag, HK mtr (7080 ft ang) søkes i ca. 4 uker fra august d.å. fr tipasning av redskap ti denne båtstørrese g eting av nye feter. Søkerne må ha utstyr fr partråing g erfaring fra dette fiske er en frde. Fartøyene må ha tråru på hekken, gd radar g ekkdd. Stre vinsjtrmer ønskeig. Lugarpass fr minst en ekstra mann. Skriftig tibud basert på 50 prsent ande av fangst, g fritt drivstff, samt ppysninger m fartøyene sendes inntekt er trukket fra. Det er ett å være ansvarig g kreve tibakehdenhet g nedskjæring når andre må betae gidet, men man innviker seg nå itt i mtsigeser i ansvarsføesen når man på den ene side krever at en de fiskere ska beskjære sine inntekter med ppti 35 prsent g en fkk arbeidere står verfr arbeidsøshet g inntektstap på grunn av nedskjæring av trskefangsten, g man på den annen side avviser sm fustendig absurd å finne seg i ufrandret reaønn sev, Partråfrsøk i Nrdsjøen angt mindre enn de aer feste bruker hvert år ti detakese i tterier, fr å ta et eksempe. Det <<tteri» det her er tae m, er imidertid uikt ae andre øknmiske vinning fr hver enket større enn hva det beøp det be bidratt med, utgjrde. tterier fr så vidt sm vinningsfrhdet her er ver 100 prsent, ae får vinning g aes vinning er den stre, ti fiskevernspørsmåene g anvender en pengesum ti det sm ve vi være fr etter sm tiden går, bir den direkte frå Hu har sett ny britisk fangstre Britisk kmuerekrd fangstar kmue i år, g << St. Lman» Også britiske båtar har tatt stre krd med tnn på ein tur. Båten var ute i 10 dagar. Fangsten skue everast ved Hu Fish Mea Factry, men på grunn av tekniske prbem kunne berre havparten ssast her, skriv <Trawing Times». Resten av fangsten vart evert i Danmark. <FG>> nr. 10 hadde vi ein ntis m interessa fr kippfisk bant framandarbeidarane i VestTyskand, g vi reiste spørsmået m <r mykje nrsk eksprten ti VestTyskand i 1978 var på 1 03 tnn. dei 4 første månadene i 1979 er det eksprtert 68 tnn nrsk kippfisk ti VestTyskand. VestTyskand imprterte ve tnn nrsk kippfisk i 1978 øyve ti at Tangstad Trårederi får fiske med trå etter reker med eit nybygg på 96 ft. Løyvet vert gitt i staden fr eit øyve sm Odd Angesen fekk i jui i kippfisk sm går ti denne marknaden. Ti dette ppyser De Nrske Kippfiskeksprtørers Landsfrening at 96 fts nybygg Egersund Tråverksted AJS Reketråøyve ti Fiskeridepartementet har gitt

17 Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i desember 1978 g januardesember 1977 g 1978 Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in December 1978 and January December 1977 and Av dette ti Of which fr ising g Fiskesrter g sagsag Januar Desember Januar fersk her Species and saes rganizatins Desember Desember 1978 bruk frysing hen sating meti pp fresh fi"eezing ging sating se ring maing cnsump drying canning reductin ti n Fiskesrter Species : Tnn 1000 kr. Tnn OOOkr. Tnn OOOkr. Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Å Ee Strømsid g vassid Siver smet Ldde Gapein Laks, sjøaure Samn, Sea traut Kveite Haibut Båkveite Greenand haibut Rødspette Paice Annen fyndre Other fatfish Brsme Trsk Hyse Haddck Trsk Gd Øyepå Nrway put Partrsk Par cd.... Hvitting Whiting Iwr Pack Kmue Bue whiting , Sei Saithe ) Lysing Hake Båange Bue!ing Lange Ling gg Trskeever Gd iver Seiever Saithe iver Trskergn Gd re Vintersid T17inter herring Feitsid Fat herring Småsid Sma herring Fjrdsid Fjrd herring Nrdsjøsid Nrth Sea herring Sardinea Brising fra: Spmt frm : Nrdsjøen The Nrth Sea Nrske fjrder Nrw.jj'rds Makre Mackere Hestmakre Hrse mackere Pir Yung mackere... 3 Makrestørje Tuna Størjeever Tuna iver... 5 Tbis Sandee U er Redfish Steinbit Gatfish Hrngje Gaifish... Breifabb Mnk Pigghå Picked dgfish Håbrann Prbeage Brunhai Brwn Shark Sverdfisk Swrdfish... Diverse haiarter Other shark... Skate, rkke Skate, ray O Krabbe Grab Hummer Lbster Sjøkreps Nrway bster Reke Deep water prawn Akkar Squid Hder Heads Tang g tare Seaweed, dried Annen g uspesifisert fisk Uncassified Annen ever Other iver Annen rgn Other re I at Tta _ ! i Sagsag Saes rganizatins : 781 Fjrdfisk S/L Skagerakfisk S/L Rgaand Fiskesagsag S fl S/L Hrdafisk Sgn g Fjrdane Fiskesasag Sunnm. g Rmsda Fiskesasag , Nrges Råfiskag Nrges Makreag S/L ! Håbrandfiskernes Sasag Nregs Sidesasag Feitsidfiskernes Sagsag ~1 078, Omsatt utenm sagsagene I at Tta Av dette tnn ti dyrifr. Of which tns used as anima feedingstuffs. agn ba it Tnn

18 Fiskesrter g sagsag Species and saes rganizatins Fiskesrter Species: Å Ee.... Strømsid g vassid Siver smet Ldde Gapein.... Laks, sjøaure Samn, Sea traut.. Kveite Haibut.... Båkveite Green/and haibut.... Rødspette Paice.... Annen fyndre Other faifish.... Brsme Trsk Hyse Haddck.... Trsk Gd.... Januar 1978 Januar 1979 ising g fersk bruk frysing fresh freezing cnsump ti n Av dette ti Of which fr drying i Tnn ' OOOkr.J Tnn OOOkr. Tnn Tnn ' Tnn sating sating Tnn henging hermeti ppsering maing canning reductin Tnn Tnn agn ha it Tnn Øyepå Nrway put.... Partrsk Par c d..... Hvitting Whiting.... Lyr Pack.... Kmue Bue whiting.... Sei Saithe.... Lysing Hake.... Båange Bue!ing.... Lange Ling. _..... Trskeever Gd iver.... Seiever Saithe iver.... Trskergn Gd re.... Vintersid Winter herring.... Feitsid Fat herring Småsid Sma herring.... Fjrdsid Fjrd herring.... Nrdsjøsid Nrth Sea herring.... Pichard Brising fra : Sprat frm : Nrdsjøen The Nrth Sea.... Nrske fjrder Nrw. fjrds... Makre Mackere Hestmakre Hrse mackere.... Pir Yung mackere.... Makrestørje Tuna Størjeever Tuna iver.... Tbis Sandee.... U er Re4fish.... Steinbit Gaifish.... Hrngje Gmfish.... Breifabb Mnk.... Pigghå Picked dgfish..... Håbrann Pr heage.... Brunhai Brwn Shark Sverdfisk Swr4fish.... Diverse haiarter Other shark.... Skate, rkke Skate, ray Krabbe Grab.... Hummer Lbster.... Sjøkreps Nrway bster.... Reke Deep water prawn.... Akkar Squid.... Hder Heads.... Tang g tare Seaweed, dried.... Annen fisk Uncassified.... Annen ever Other iver.... Annen rgn Other re.... I at Tta.... Sagsag Saes rganizatins: Fjrdfisk S/L Skagerakfisk S/L.... Rgaand Fiskesagsag S/L.... S/L Hrdafisk..... Sgn g Fjrdane Fiskesasag.. Sunnm. g Rmsda Fiskesasag Nrges Råfiskag.... Nrges Makreag S /L.... Håbrandfiskernes Sasag.... Nregs Sidesasag.... Feitsidfiskernes Sagsag.... Omsatt utenm sagsagene.... I at Tta O O : / / '? / / Av dette 098 tnn ti dyrefr. Of which 098 tns used as anima feedingstuffs / / Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in January 1978 and / / ! O Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i januar 1978 g

19 1. januar7. mai 1979 etter innkmne suttseder. Tnn råfiskvekt. (Tivirket fisk er mregnet ti råfiskvekt. Biprduktene er ikke med i taene). Prissne,. Finnmark 1 Trsk Sei Brsme Hyse Kveite Rødspette.... Båkveite Uer Steinbit Reke Annen fisk I at O Oppm aing Prissne g mfatter Finnmark, () Tana g Varanger g Vardø srenskriverier () Hammerfest g Ata srenskriverier. Prissne 3, heie Trms fyke.. 3 Prissne 4, 5 g 6 m Jatter Nrdand (4) Vesteråen srenskriveri unntatt den de av Hadse herred sm igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse herred sm igger på AustVågøy, Lften, Often (unntatt herredene Gratangen g Saangen), g Saten srenskriverier, g Bdø byfgdembete, (6) Rana, Astahaug g ~rønnøy srenskrivener. 4 Prissne 7 g 8 (7) NrdTrøndeag fyke, (8) SørTrøndeag fyke. 5 Prissne 9, Nrdmøre andbrakt fisk i Nrges Råfiskags distrikt i tiden F. G. nr. 1, 14. juni Prissne 3. Trms Trsk.... Sei.... Brsme.... Hyse.... Kveite.... Lange.... Båkveite.... Uer.... Steinbit.... Reke.... Annen fisk.... I at.... Prissne 4, 5, 6. Nrdand ' Trsk Sei Brsme Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer Steinbit ISO Kvit ange Reke Krabbe I Annen fisk ~~a~t.... Prissne 7, 8. Trøndeag 4 Trsk Sei Lange Brsme Hyse Kveite.... Uer Reke Krabbe.... Hummer.... Annen fisk I at Prissne 9. Nrdmøre 5 Trsk Sei Lyr Lange Bå~ng~ Brsme Hyse Kveite.... Uer Reke.... Krabbe.... Hummer.... Annen fisk I at Råfiske1aget i at Råfiskeaget i at pr. 8/ ~1 =3=6~~7=7~6~10~5~3=8~~=0~4~1~1~=8~~4=3~=~~~6~4~1~19=7~ X ~1~6=8~1 ~~~6=8~8 5=3~ O I uken 1 7/5 I at 7/ Fersk Frys. Sat Anvendt ti: Hengt Herm. F6r

20 Feit g småsid Nrdsjøsid... Kystbrising... Havbrising... Makre.... Vinterdde... Smmer dde Øypå.... Nregs I at. Makre Fisket etter sid, brising, makre g industrifisk pr. 10/ I at Kvanta 1979 brukt ti I uken I uken 8/53/6 410/6 Pr. 11/61 Pr. 10/6 Fersk Frysing 1979 f j Eksprt Innen. Knsum Agn , Sating Tnn _! _ : Herme Dyre g tikk fiskefr Tnn 48) 691 g n ~ JHeJ g je Tnn Tnn ! : sidesasag (Sør fr Stad) Vintersid... Feit g småsid Nrdsjøsid... Kystbrising... Havbrising... I at.... Vinterdde F. G. nr. 1, 14. juni,1 979 h fersk øyepå h fersk partrsk Omregnigsfaktrer kg h fersk sid h fersk dde Kmue I at... 7_0_5_9_ 1 Tbis.... Kmue.... Hestmakre... Partrsk.... Fei tsidfiskernes sagrdag Nrd fr Stad) (Sør fr Stad) Makre )16 189J 99 6~ Hestmakre... ', ~~~ Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Cnversin factrs kg I at Av fjrdsid be det i ukene brakt i and O tnn, g pr. 10/61979, 755, tnn. 1 ) Pr. 3/ Vinterdde... Smmerdde. Øyepå..... Tbis.... Kmue.... Hestmakre... Partrsk ~ 11 8~ ~ Vintersid... Feit g småsid Nrdsjøsid... Kystbrising... Havbrising ~~ 53 93j _! = = = ~ Samede kvanta: hect1itre fresh herring 93 hectitre fresh capein 97 hect1itre fresh par cd hectitre fresh Nrway put _9_0, _ 1 6_8_4 ~ _4_9_ ~;~r~~~~~ = = 4s ~ Tbis : = = :31 : = s j ~ _0_ _74 : 1 57 ~_ :~ m Nrges i i!, _ Omregningsfaktrer kg h fersk tbis h fersk Kmue h havbrising (ppmaing) skjeppe brising (knsum) Cnversin jactrs kg hectitre fresh sandee 100 hectitre bue whiting 100 hectitre sprat fr mea 95 skjeppe sprat fr human cnsumptin ' 4_7_ _3_7_

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

3. Om laks og laksefiske. Innledning. Laksestatistikken

3. Om laks og laksefiske. Innledning. Laksestatistikken 3. Om aks g aksefiske Innedning Laksen (Sam saar L.) finnes bare i den nrdige de av Atanderhavet g kaes derfr atantisk aks fr å atskie den fra de seks artene av aks i Stiehavet. Den er det pp i atskite

Detaljer

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård Fis i.'.-ridirektratets Hu,-rskningsinsti tutt Intern tktrapprt Farty: 1vgang: Ankmst: Ornrå

Detaljer

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981:116-145). Ved siden av ppmåing

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN, Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5-8. JULI 977 63. ARGANG Utgis hver 4. dag (Use f seperating nets in shrimp-traw). 433 Veferdstjenesten fr fiskere i 976. 435 Nytt

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

(jang. ffiishets. Et vendepunkt i fiskeriforbindelsene Norge-EF 64. ARGANG. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5 9. MARS 1978. Utgis hver 14.

(jang. ffiishets. Et vendepunkt i fiskeriforbindelsene Norge-EF 64. ARGANG. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5 9. MARS 1978. Utgis hver 14. ffiishets (jang Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5 9. MARS 978 64. ARGANG Utgis hver 4. dag Side: INNHOLD: 8 Et vendepunkt i fiskerifrbindesene Nrge-EF. 9 Mt gjennmbrt fr Autine på kystbåtar ned ti 40 ft?

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. G.O.Sars. Tromsø, 10 mars Svolvær, 20 mars Bjarte Kvinge (fra 20/3), Leif Nilsen og Atle Totland (til 20/3)

INTERN TOKTRAPPORT. G.O.Sars. Tromsø, 10 mars Svolvær, 20 mars Bjarte Kvinge (fra 20/3), Leif Nilsen og Atle Totland (til 20/3) HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANLØP ANKOMST OMRÅDE FORMÅL PERSONELL INSTR.PERS. GJESTER/STUD.: NORAD-STIP. G.O.Sars Trmsø, 10 mars 1989 Svvær, 20 mars 1989 Bdø, 27 mars 1989

Detaljer

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst. - - INNHOLDSFORTEGNELSE Side : Innhdsfrtegnese. Side 2 : Røst kmmune Sammendrag. Side 3 : Kvantum g verdi Kart ver fiskebruk Side 4 : Kart ver Røst. Side 5 : Syssesetting (manntaet). Side 6 : Syssesetting

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Framgangsmåte ved utsetting av partrål Manner of proceeding in pair trawl fishing

INNHOLD - CONTENTS. Framgangsmåte ved utsetting av partrål Manner of proceeding in pair trawl fishing 24 29. NOVEMBER 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren. 65. ARGANG NR. 24 29. NOV. 1979 Utgis hver 14. dag ISSN 001 5 3133 Reprt frm experimenta capein fishing in the Jan Mayen area Krabbe g rekeavfa et

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Industriutslipp i Jøssingfjorden ødelegger Dyngadjupet som gyte- og fiskefeh Oil- and mineralspill destroys important fishing- and

INNHOLD - CONTENTS. Industriutslipp i Jøssingfjorden ødelegger Dyngadjupet som gyte- og fiskefeh Oil- and mineralspill destroys important fishing- and 26 27. DESEMBER. 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren 65. ARGANG NR. 26-27. DES. 1979 Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD - CONTENTS spawning grund 850 mi.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY M/S "Brusøyskjær", NT-400-V. Fartøyet er en 80 fts ringntsnurper. Leiteutstyr er en Simrad Sideasdic g et Simrad EH-dd. På dette tktet

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

KORT OM TJENESTEDISTRIKTET --------------------------- Steigen : Størrese Fketa pr. 01.01.97 Administrasjnssenter Fiskerihavner med fiskemttak ca 1000 km3 3 102 (3 136) Leinesfjrd Henessund, Nrdfd, Langnesvik

Detaljer

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 9-18 Innsendt fra NJFF-Østfld Lemping i mtrferdsellvens begrensninger på bruk av elektrmtr på båt. Bakgrunn Mtrferdsellven sier at det er lv med bruk av båtmtr på innsjøer sm er 2 kvadratkilmeter eller

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2.

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2. Styret i Reisa Elvelag avhldt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møtermmet i bankbygget, 2.etasje Følgende møtte: Terje Nrdberg (stemmeandel 1 ½) Lars Frihetsli

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

AKSJONSPLAN OLJEVERN

AKSJONSPLAN OLJEVERN Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet

Detaljer

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord Vedlegg 1. Årsmøtesak 1. Uttalelse Nasjnal Transprtplan 2018-2029 Arbeidsutvalget i Sjømat Nrge Havbruk Nrd legger frem følgende frslag til uttalelse fra årsmøtet 2016: NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

AVGANG. ANKOr--1.ST PERSONELL INNLEIING FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT T O K T R A P P O R T. Bare til intern bruk. F/F "G.O.

AVGANG. ANKOr--1.ST PERSONELL INNLEIING FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT T O K T R A P P O R T. Bare til intern bruk. F/F G.O. FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT T O K T R A P P O R T Bare ti intern bruk FARTØY F/F "G.O. Sars" AVGANG Trmsø 26. apri k. 19.30 ANKOr--1.ST Trmsø 13. mai k. 18.00 OMRÅDE Barentshavet FØRE HAL

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Referat fra Årsmøtet i Nordic Coleoptera Group (NCG) avholdt den 16.6.2012 på Stora Frögården, Öland, Sverige.

Referat fra Årsmøtet i Nordic Coleoptera Group (NCG) avholdt den 16.6.2012 på Stora Frögården, Öland, Sverige. Referat fra Årsmøtet i Nrdic Ceptera Grup (NCG) avhdt den 16.6.2012 på Stra Frögården, Öand, Sverige. 1. Årsmøtet åpnes 2. Vag av rdfører g sekretær Frsag: Ordfører: Håkan Lundkvist. Sekretær: Arne E.

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Obligatorisk oppgave INF3221/4221

Obligatorisk oppgave INF3221/4221 Obligatrisk ppgave INF3221/4221 Dette er en beskrivelse av de bligatriske ppgavene fr kurset INF3221/4221 Objektrientert analyse g design, våren 2006. Frmål Oppgaven går ut på å lage en analyse av virksmheten

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE

STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE Rudshøgda Kanvas-naturbarnehage Strm&Kuling STORM&KULING VARSEL FOR NOVEMBER & DESEMBER PIRATENE FOKUS FOR NOVEMBER: VÆRET Samtale m g ppleve ulike værtyper Samtale m ulike værfenmener Riktig påkledning

Detaljer

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag Svar på spørreundersøkelse m nettilknytning g anleggsbidrag Osl Jørn Bugge EC Grup AS Tlf: 907 28 011 E-pst: jrn.bugge@ecgrup.n http://www.ecgrup.n 20.04.2017 Jørgen Bjørndalen EC Grup AS Tlf: 986 09 000

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43 Tøm skjema Søknad m driftsknsesjn i henhld til minerallven 43 Skjemaet med vedlegg sendes til: Direktratet fr mineralfrvaltning E-pst: mail@dirmin.n med Bergmesteren fr Svalbard Telefn Sentralbrd: (+47)

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern

Personvernsreglene. Bruk og beskyttelse av personopplysninger. Vår Policy om Personvern Persnvernsreglene Persnvern er viktig fr ss i Genwrth Financial. Vi verdsetter den tillitt du har til ss, g ønsker med dette å hjelpe deg til å frstå hvrdan vi samler inn, beskytter g bruker persnlige

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Prop. 73 L (2014-2015) Kommentarer fra Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL)

Prop. 73 L (2014-2015) Kommentarer fra Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) Strtingets justiskmité Osl, 7. mai 2015 Deres ref. Vår ref. 3713-14018/HL Prp. 73 L (2014-2015) Kmmentarer fra Nrske Bligbyggelags Landsfrbund SA (NBBL) Nrske Bligbyggelags Landsfrbund (NBBL) er interesserganisasjnen

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

i farvannene ved Bergen i årene

i farvannene ved Bergen i årene Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene 1959-60 Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET RELDING FRA FISKERIDIREKTØREN

FISKERIDIREKTORATET RELDING FRA FISKERIDIREKTØREN RELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-1~2-86 MeUendalsvelen '- PostbOks 185, 5001 BERGEN Telex 2 151 Telefax (OS) 20 00 61 Tlf. (OS) 20 00 70 Bergen, 16. 10.1986 TLca/BE FORSKRIFT OM ENDRING

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

FISKERI Dl REKTØ REN k.n ~ I b3. 11 V

FISKERI Dl REKTØ REN k.n ~ I b3. 11 V FISKERI Dl REKTØ REN k.n ~ I b3. 11 V Bergen, 9.4.86 JBa/KDM HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 42/86 CJ. 226/84 UTGARJ FORSKRIFTER OM TILSKOTT TIL KONDEMNERING AV ELDRE, UHENSIKTS MESSIGE FISKEFARTØYER.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT

NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT NAMSSKOGAN KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT 214 Infrmatikk - et delprsjekt i «FIBO-prsjektet» ved å ta i bruk infrmasjn bl.a. fr å øke kunnskap til kmmunens ungdm. Namsskgan kmmune 3.12.14. Bakgrunn Hvedmål Bygge

Detaljer

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma).

Hall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma). FY1303 Eektrisitet og magnetisme nstitutt for fysikk, NTNU FY1303 Eektrisitet og magnetisme, høst 007 Laboratorieøvese 1 a effekt ensikt ensikten med øvesen er å gjøre seg kjent med a-effekten og måe denne

Detaljer

Innkalling til Årsmøte 2009

Innkalling til Årsmøte 2009 Faggruppe fr energi, industri g miljø Innkalling til Årsmøte 2009 Faggruppe fr Energi, Industri g Miljø (FEIM) Tekna Osl avdeling Onsdag 7. januar 2009 kl. 1730 i Klubben, Ing.Hus ( i frkant av Årsmøte

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. "G.O. Sars". FartØy: Kirkenes 11. okt kl Avgang: Tromsø 20. okt kl Ankomst:

INTERN TOKTRAPPORT. G.O. Sars. FartØy: Kirkenes 11. okt kl Avgang: Tromsø 20. okt kl Ankomst: INTERN TOKTRAPPORT FartØy: "G.O. Sars". Avgang: Kirkenes 11. okt. 1985 k. 19.30. Ankomst: Tromsø 20. okt. 1985 k. 08.00. Område: Aust av Hopen, Barentshavet. FØremå: Forbetring av mengdemåingsmetodikken.

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden 33308 Returadresse, NAV VINDAFJORD POSTBOKS 3 5589 SANDEID Hansen Rune Leander Vikebygd 5568 VIKEBYGD Dat: 12. ktber 2015 M Nye regler fr barnetillegget i uføretrygden Fødselsnummer: 06125537993 Saksreferanse:

Detaljer

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet: Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det

Detaljer

Intern toktrapport. Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S "Karmøybas", R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland og A. Revheim

Intern toktrapport. Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S Karmøybas, R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland og A. Revheim Intern tktrapprt Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S "Karmøybas", R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland g A. Revheim Opplegget fr undersøkelsene kan skisseres i fire punkter: I: Merking av makrell

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016

Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Årsplan: Naturfag 5 trinn 2015-2016 Tid Emne Kmpetansemål Eleven skal kunne: UKE 34-35 Frskerspiren: Hvrdan vet du det egentlig? samtale m hvrfr det i naturvitenskapen er viktig å lage g teste hypteser

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Vedtak i uenighetssak om leveringskvalitet mellom Thorne og Hjartdal Elverk AS

Vedtak i uenighetssak om leveringskvalitet mellom Thorne og Hjartdal Elverk AS Adresseinfrmasjn fylles inn ved ekspedering. Se mttakerliste nedenfr. Adresseinfrmasjn fylles inn ved ekspedering. Se mttakerliste nedenfr. Vår dat: 23.12.2014 Vår ref.: 201401376-5 Arkiv: 642 Deres dat:

Detaljer

Norsk forening for farlig avfall

Norsk forening for farlig avfall Nrsk frening fr farlig avfall Farlig avfallsknferansen 2014 i Haugesund Tilsyn rettigheter g plikter v/einar Bratteng www.nffa.n www.farligavfallsknferansen.n Først nen gde råd Hver dag bør frberedes g

Detaljer

ReadIT. Sluttrapport

ReadIT. Sluttrapport ReadIT Sluttrapprt 1 SLUTTRAPPORT Prsjekt: ReadIT Prsjektnr.: Startdat: 06.09.2012 Sluttdat: 16.12.2012 Prsjektleder: Tbias Feiring Medarbeidere: Grennes, Chris-Thmas Lundem Gudmundsen, Eivind Årvik Kvamme,

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

Ny arbeidstaker-organisasjon

Ny arbeidstaker-organisasjon Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå

Detaljer

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder

A- 7 Forvaltning av nedbørsfelt for drikkevannskilder Prsjektpriritering 2014 - prsjektbeskrivelser A- 7 Frvaltning av nedbørsfelt fr drikkevannskilder Side 14 av 98 FORSLAGSSTILLER Vannkmiteen g Haugesund kmmune MÅLSETTING Utarbeide en veiledning sm gir

Detaljer

Rapport 4 12001. Naturfaglige undersøkelser i Øra na.turreservat

Rapport 4 12001. Naturfaglige undersøkelser i Øra na.turreservat Rapprt 4 12001 Naturfagige undersøkeser i Øra na.turreservat Fykesmannen i Østfd Mj,ivernavdeingen POSTADRESSE: POSTBOKS 325, 1502 MOSS KONTORADRESSE: STATENS HUS, VOGTSGT. 17, MOSS TLF: 69 24 71 00 Dat:

Detaljer

s 3 forste ledd skal lyde:

s 3 forste ledd skal lyde: J-21-88 (J- 38-87 UTGÅR) Bergen, 24. 02. 88 EHB/BJ FORS KRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT AV 31.10. 86 OM TILSKOTT TIL Å TREKKE RINGNOTFARTØYER UT AV KONSESJONSPLIKTIG FISKE. I forskrift av 31.10.86 om tilskott

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 29/84 FORSKRIFTER OM TILSKOTT TIL KONDEMNERING AV ELDRE UHENSIKTS MESSIGE HVALFANGSTFARTØYER.

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 29/84 FORSKRIFTER OM TILSKOTT TIL KONDEMNERING AV ELDRE UHENSIKTS MESSIGE HVALFANGSTFARTØYER. FiSKERI Dl REKTØ REN 1(b3 114 Bergen, 9.2.1984 AW/ VJ MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN t1 " " " u " " " " " " " ti " li li " li li " " li li " " " li " " J. 29/84 FORSKRIFTER OM TILSKOTT TIL KONDEMNERING

Detaljer

Veileder til arbeid med årsplanen

Veileder til arbeid med årsplanen Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Kmmunen sm barnehagemynde - barnehagelva 8, barnehagelva 18 g Frskrift m midlertidig g varig dispensasjn fra utdanningskravet fr styre g pedaggisk leder 1. Hjartdal kmmune 21.05.14

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01 Rådsavgjørelse 14.04.08: Klage på reklame fr Acmplia, sanfi-aventis (R0508) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 75.000,-. Navn på firma sm klager: Statens legemiddelverk Navn på firma

Detaljer

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010

Administrerende direktørs orientering styremøte 21. juni 2010 Administrerende direktørs rientering styremøte 21. juni 2010 Høringsuttalelse fra Helsefretakenes senter fr pasientreiser ANS vedr. frslag til frskrift m stønad til helsetjenester mttatt i et annet EØSland

Detaljer