INNHOLD - CONTENTS. Framgangsmåte ved utsetting av partrål Manner of proceeding in pair trawl fishing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD - CONTENTS. Framgangsmåte ved utsetting av partrål Manner of proceeding in pair trawl fishing"

Transkript

1 NOVEMBER 1979

2 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren. 65. ARGANG NR NOV Utgis hver 14. dag ISSN Reprt frm experimenta capein fishing in the Jan Mayen area Krabbe g rekeavfa et verdifut råstff Vauabe crab and prawnwaste 742 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr /2 kr /3 kr /4 kr /6kr.150 1/8 kr. 125 Omsagets 4. side (1/3 s.) kr Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjeder gså fr Danmark, Finand, Isand g Sverige. Øvrige utand kr pr. år. Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt , på knt nr Nrges Bank eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Trykk: A.s Jhn Grieg Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektratet Pstbks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) Redaksjn: DAGMAR MELING GUNNAR NØDING KNUT ANDREAS SKOGSTAD Redaktør: SIGBJØRN LOMELDE Kntrsjef ~is hets (i ang Frsideft: Jens F. Munthe Svendsen. Bidet viser utsikt mt Røst Mengde g verdi av det nrske fisket i jui 1979 g januarjui 1978 g 1979 Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in Juy 1979 and Jan.Juy 1978 and 1979 Lver g frskrifter Laws and reguatins Fiskeriundervisningen 1978/79 Fisheries educatin in 1978/79 Framgangsmåte ved utsetting av partrå Manner f prceeding in pair traw fishing Nrsk besøk ved fiskerisenteret g mdetanken i Hu ga nyttige erfaringer Successfu Nrwegian visit at Fisheries Training Centre and Fume Tank in Hu Frankrike et fiskemarked sm verdsetter kvaitetsprdukter France a fish mar<et demanding high quaity prducts INNHOLD CONTENTS Rapprt fra eiting g frsøksfiske etter dde ved Jan Mayen

3 ved Jan Mayen tida 20/10 13/ Av fiskeriknsu1ent Gunneiv Sangt, Fiskeridirektratet den var tigjengeig fr snurpent h hver. Hensikten var å se O. k Fra begge fartøyene fra O ti 500 m. Ikke dde i jan Mayen«snen» 72 N, mens «Eidjarn» begynte M/s «Grimshm» av Trmsø var på eiting g frsøksfiske sammen med m/s «Eidjarn > i Jan Mayenmrådet. 50 ti 100 fv. (fig. 2), men km pp F. G. nr. 24, 29. nv krav fra Fiskebåtredernes Frbund m å sende fiskefartøy ti Jan Mayenmrådet på eiting g frsøksfiske etter dde. Oppegget sm gikk ut på å få driftsstøtte ti Rapprt fra eiting g frsøksfiske etter dde m det std dde i en ptensie Jan Mayensne på denne årstid, tre ringntsnurpere g øyve ti å ta fu fangst, be mdifisert ti å Tkt med «Eidjarn» g «G rimsh m» mentet gav dispensasjn fra fiskestppen i mrådet ti å fiske innti gjede t fartøy g Fiskerideparte Også i grønandsk «sne» be Fiskeridirektøren gikk inn fr et en påtenkte Jan Mayen«snen» da ringntbåtene «Grimshm» første havde av nvember. frekmster i isandsk sne. g «Eidjarn» var på tkt i mrådet i sutten av ktber g det funnet drivverdige frekmster, skriver fiskeriknsuent i Derimt var det svært gde men det var bare m natta at denne «Fiskets Gang»artikkeen. Fangstfrhdene var gde, dda std så høyt i sjøen at Det be ikke funnet dde i En bygget på erfaring fra tidigere ddetkt ti disse farvannene, g ti fiskesesngene i 1978 g Særig be det tatt hensyn ti tkt med m/s «M. Ytterstad» i ktber 1978, det isandske ddefisket i 1978 g ti rapprt fra nrsk/ isandsk ddeundersøkese høsten g fangsten skue devis dekke ekspedisjnen. M/S «Grimshm av Trmsø g m/s «Eidjarn» av Austev be tatt ut ti ppdraget. Det er t ca. 200 fts ange nybygg fra henhdsvis 1978 g 1979, g skipper g mannskap hadde erfaring fra ddefisket i mrådet både fra i fjr g i år. Begge fartøyene er het mderne utstyrt med det nyeste på markedet av instrumenter fr navigasjn, angs 71 N. Med østvest kurser med 20 mis memrm frsøkte en så å undersøke hee mrådet søretter ti den isandske 200 mis grensen. Jan Mayen«snen» be Kartet (fig. 1) viser ruta sm be fugt, mrådet fr dderegistrering g fangstpsisjner O. begynte «Grimshm» å eite angs frskjeig tit, g med ekkdd teekmmunikasjn g fiskeeiting. Båtene gikk fra Trmsø g Bergen be det eitet med t snarer med det ikke registrert dde, men m kveden registrerte «Eidjarn» ddesør 75 ti 100 fv. i kanten av banken utenfr Scrrebysund, N 69 32' W 20 16'. «Grimshm» frmiddag, uten å finne ne. På grunn av fu nrdig strm fra ørdag ti mandag enset en ne inn i isandsk sne rundt 20 W, så angt sør sm ti dde, fra 68 16' ti N 67 43' mem 19 34' W g 20 48' W. Dårig vær gjrde registreringene ne usikre i dette mrådet, men det kan ikeve såes fast at det var meget gde frekmster. Mandag øyet vinden gradvis g en kunne gjenppta eiting i internasjnat farvann. Det be da mrådet at det var de beste fangstfrhdene, med dda i stimer. Stimene st djupt m dagen, fra dda st tigjengeig fr snurpent g sjø da så djupt at det var vanskeig å få med hee stimen. mem 5 g 20 mi fra den isandske fiskerigrensen mem str de registrert sm sør, mens det var. i de nrdvestige deer av N 67 43' W 20 20'. Der be det registrert meget gde fangster av gikk gjennm dette mrådet neste W 23 00'. den sørvestige deen Gde fangstfrhd Det var såedes bare m natten m natten ti fv. (rig. 3). registrert dde frskjeige stede ~ N 68 33' W 20 50' g N 67 58' av dette mrådet be dda fr en

4 J? JAN JAYEN ( 740 F. G. nr. 24, 29. nv Figur 2. Lddestimene std djupt m dagen, fra favner. Det be ikke registrert dde i Jan Mayen«sne». Derimt hadde en svært gde registreringer i isandsk sne, g i grønandsk «sne» ne mindre, men absutt drivverdige frekmster. Med hensyn ti mengde g utbredese syntes det å være gd verensstemmese med resutatet fra de nrsk/isandske undersøkesene fra september/k Knkusjn Likeve måtte det sies å være gde fangstfrhd g rundt psisjnene N 68 32' W 21 00' g N 68 27' W 21 53' tk begge fartøyene sin tidete kvte på h i øpet av 26 timer. Fartøyene frtsatte eiting nrdaustver, men ti trss fr meget gde eitefrhd be det ikke funnet dde enger enn 10 mi nrdaus av fangstmrådet begynte båtene på hjemtur g «Grimshm» ankm Bdø k g «Eidjarn», Austev, samme dag k På hjemtur be det registrert sør av kmue tvers ver hee Nrskehavet (fig. 5). Temperaturen i fangstmrådet var + 0,5 i verfaten g : 0,5 på 50 fv. Lda var fra 13,517,5 cm, gjennmdsnitt 15,5 cm. Det var mdnende dde g tihører gytebestanden fr Ldda var av særdees gd kvaitet, den var återein g meget hdbar, g en gd de av asten be sset ti frysing. Figur 1. Ruta sm båtene fugte, mrådet fr dderegistrering g fangstpsisjner. Fiskerigrens i :js " Grimsh m" i.j/s " E dj a rn" t /h Ldderegistrerin e; Å Fanr; s tpsj_sjnr '". ) L~~~~~~~~...,_~ rz

5 fag. grunnag g stigende kstnadsutviking. deretter gjøre et vag. 9ag har vi år bare ha 40 snurpere f!1ed i at 500 mann syssesatt, sa Vartda. FISKERE OG ADMINISTRASJON Det er ikke tvi m at fiskerne i kvter sv.). Dette har ført ti at administrasjnen er kmmet i en betydeig kemme i frhd ti næringa. Når dette er sagt ska det ikke Vartda. Figur 3. Om natta km dda pp ti 2050 favners dyp. tber d.å. fr de mrådene sm be undersøkt. fiskeripitikk g fiskeriadministrasjn i krisetider. Ved Universitetet i Bergen be det i nvember avhdt et etterutdanningskurs fr kandidater fra ssigi g statsvitenskapeige innegget sitt tk han pp krisa i fiskeriene, det vi si mer presist: LANGTIDSPLAN OG FISKERINÆRING Imidertid er krisa i dagens situasjn av en spesie type, nemig har vært preget av, sa Vartda. kmbinasjnen sviktende ressurs tatt. På mange måter kan man derfr si at intensjnene ved angtidspanen ikke er innfridd. denne vie innvirke på utfrmingen av de årige fiskeribudsjetter. km i 1977, var det håp m at Ser vi imidertid på departementets budsjett fr 1980, så føger dette strt sett de game tradisjnee spr. Det frister ti å tr at en ikke hadde nen angtidspan i det hee Fiskeripitikken tar ikke knsekvensen av å skape en sevstendig Brtsett fra en strm var været Tidigere fiskeridirektør Knut Vartda var her en av innederne. Krise er ne fiskerinæringa fte Knut Vartda på etterutdanningskurs Når Langtidspanen fr fiskeriene snurpere var fut tirådeig. rimeig. Det var midt, bare t dager med...; 23, g ingen isprbem, g fiske med stre mderne b.a. mannskapsfukt fra fiskefåten. næring. Dette får mange utsag, Hviken fisker vi ve ikke vege å arbeide sm matrs på en suppybåt når han kan tjene krner på 5 1 h måned. Ei sik ønn kmmer NÆRINGSUTVIKLINGEN en fisker snaut pp i ved 1 O måneders arbeid. at det må satses på kystfåten frdi Fiskeriministeren uttate på årsmøtet i Nrdand Fykesfiskarag den gir angt fere arbeidspasser støtter på mange måter pp m en næringsutviking på siden av samfunns u tv i k i n gen. pr. tnn fisk enn hva mer kapitakrevende drift gir. Et sikt utsagn Det er ei fr str byrd å ensidig satse på fiskerinæringa fr å ppretthde syssesettinga i kystkmmunene. Vi må derfr skissere kart de vag vi egentig har g nisasjner har en betydeig innfytese på den fiskeripitikk sm egges skju på at fiskernes rga føres her i andet. ca. 250 ringntsnurpere sm syssesetter ca mann, får utvikinga gå sin gang vi vi m nen fiskere g administrasjn at det frekmmer gnisninger. Mem direktrat g departement finner vi dagens situasjn på mange måter føer seg urt (jfr. regueringer, gså uunngåeige gnisninger, hevdet tidigere fiskeridirektør Knut Vi finner gnisninger såve mem fiskere g administrasjn sm direktrat g departement, sier tid. fiskeridirektør Knut Vartda. Likeve er det ikke bare mem F. G. nr. 24, 29. nv

6 Vi har enzymer sm er i stand ti å nedbryte chitin. Medikamenter, sm er mgitt av et ag med gycchitin, bir angsmt suppet ut 742 F. G. nr. 24, 29. nv Jhannes Bjarne Eggesbø g Jacb Eggesbø, Eggesbønes, har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Kvasund Senir» «Kvasund Senir» ti utandet? Auka kapasitet fr «Ers» Hermetikkindustrien er en meget arbeidsintensiv industri g har vært meget sårbar fr den sterke økning i arbeidskstnader. Arbeidspassene i denne industri er fte på steder hvr andre syssesettingsmuigheter er få. Det er derfr ikkje samfunnstjenig med en reduksjn i arbeidskstnader ved å redusere arbeidspassene. Fr å heve ønnsmheten er et av virkemidene et bredere prduktspekter g aternative råstffanvendeser. Ved Hermetikkindustriens Labratrium i Stavanger karegger man nå muighetene fr kmmersie utnytting av krabbe g rekeavfa. Etter møter i Mian g Stavanger hvr de gde råstffmuigheter Nrge har be drøftet, be det den 1 O. ktber 1979 undertegnet en samarbeidsavtae m en såkat «feasibiity study» sm ska være et grunnag fr en eventue De senere års harde beskatning av våre havressurser har truet frekmstene av en rekke fiskesag g myndighetene har måttet reguere fisket. Dette har krevd en økt innsats i å finne frem ti hitti ufredede fiskesag g en bedre utnyttese av det p pfiskede kvantum. Bed re råstffutnyttese: M153HØ. Fiskeridirektøren har gså gitt tisagn m ringntøyve fr fartøyet, g at astekapasiteten vert sett ti h. Samstundes har Jhannes Bjarne Eggesbø fått tisagn m at astekapasiteten ti m/s «Ers» kan aukast frå h ti h. Vikåret er at «Kvasund Senir» vert trekt ut av knsesjnspiktig fiske g seid ti utandet. Sejarane av «Kvasund Senir», Jrg Kvasund m.f., Nerandsøy, kan ikkje rekne med ringnt g tråøyve fr annan båt. industrie utnytting av krabbe g rekeska. Avtaen be inngått mem Nrcanners Ltd. Stavanger, Nrske Fiskeprdusenters Frening, Trmsø g ANIC sm er en de av det itaienske strknsernet ENI. Dette knsern er aerede gjennm seskapet AGIP invvert i jeutvinningen i Nrge. Nrsk AGIP har tatt initiativet ti samarbeidet etter nrske myndigheters bestrebeser på å få utenandske jeseskaper interessert i annen nrsk industri. Dette itaienske seskapet (ANIC) har en betydeig kjemisk industri med et bredt markedsspekter. Krabbe g rekeska innehder pysakkaridet chitin. dag finnes det en rekke pysakkarider på markedet, men chitin avviker fra de andre ved å være basisk. Dette gir chitin en rekke enestående egenskaper. Den kjemiske industri har str interesse fr dette råstffet. Fra chitin kan man få chitsan sm er en effektiv fkkuent i rensing av avøpsvann. Det fkkuerte rganiske materiae kan nyttes direkte sm dyrefr frdi chitsan er bigisk nedbrytbar. Råstffet kan gså brukes sm tisetning g «finisher» i papir g tekstier, i ftgrafi g ti å fjerne farige tungmetaer. Krabbe g rekeavfa et verdifut råstff Eigedmsrett ti «Mt Sen i r» Edvard Jacbsen, Røstandet, g Oe Jensen, Røst, har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Mt Senir» M10SA. Tieggsån ti Sgnefisk AjS Fiskeridepartementet har innviga eit tieggsån på krner ti Sgnefisk A/S, Byrknesøy, ti finansiering av aneggsinvesteringar. sik at en ppnår angtidsvirkning av medikamentet. Guksamin inngår sm kmpnent i huden vår g chitin er derfr et aktuet råstff fr sårheningssaver g i spedbarnsmat. Det er gså håp m at stffer sm hindrer bdkaguering kan avedes fra chitsan sik sm med heparin. krabbe g rekeavfa er det i tiegg ti chitin prtein g fargestffer, b.a. astaxanthin, sm har kmmersie verdi. Fiskeppdrettsnæringen nytter sike pigmenter fr den karakteristiske rødfarge på fiskekjøttet. Jeg har her krt nevnt bare nen av de anvendeser avfasprduktet fra krabbe g rekeindustrien har. Dette avfaet kan få en str tekngisk betydning. Ikke minst er det verd å nevne at dette råstff kan bidra med å verne m vårt mijø. Det er å håpe at dette arbeid kan bidra ti at hermetikkindustrien får øynene pp fr aternative råstffanvendeser sm det bigiske råmateriae den nytter gir rike muigheter ti. Av cand.rea. Frithjf Nicaysen, Hermetikkindustriens Labratrium

7 Auka kapasitet fr «Eigøy» AS Grindhaugs Fiskeriseskap, astekapasitet på h vert trekt ut av knsesjnsp_iktig fiske. kkje ringntøyve fr «Vesekari» Ringntfartøy får ikkje tråe karagt m den deen av fiskefåten sm er bygd fr knsumfiske i næraste framtid vi utnytte frekmstane i Nrdsjøen, vi det vere betenke eg å tiate sike investeringar, heiter det i avsaget frå Fiskeridepartementet. Navn: Adr.: Tf.: Ader: Det vert gså agt vekt på at ringntbåtane vi måtte drive i Nrdsjøen på ei tid av året då det ees er str aktivitet på desse feta. Spørsmået m å gi eit avgrensa ta knsumfisktråøyve ti ringntbåtar har gså vre agt fram fr Nrges Fiskarag g Sør Nrges Tråarag sm begge rår frå at det fr tida vert gitt feire knsesjnar i Nrdsjøfisket. Fiskeridirektøren har avsått ein søknad frå Kristffer Risbakk m.f., Mykebust, m å få drive tråing Akrehamn, har fått øyve ti å frenge m/s «Eigøy» R213K med ein knsumtankseksjn g å auke fartøyet sin astekapasitet frå h ti h. Det er ein føresetnad at m/s «Ryving» R671K med tibake ein membes ringntknsesjn ti Odd Haugen, Fiskåbygd, M194SØ. Avsaget er grunngitt med at kapasiteten i reketråarfåten at er fr høg i høve ti ressursgrunnaget. fr m/s «Vesekai» M20VD. Arsaka ti dette er at ringntøyvet vart gitt på grunnag av mangefue ppysningar. kkje reketråing med mfs «Risten» etter reker med m/s «Ristn» Fiskeridepartementet har trekt Hisen VAAGLAND BATBYGGE.RI AjS 6683 Vågand, Kristiansund N Kan det utvikast eit drivverdig nrsk knsumfiske etter kmue i Nrskehavet? Fr kanskje å finne eit svar på dette har Fiskeridirektratet sendt eitebåten «Stadhav» på tkt, eit tkt sm ska gå fram ti ju, frte fiskeriknsuent Gunneiv Sangt ti «Fiskets Gang». «Stadhav» ska eite i mrådet <<Stadhav>> eitar etter kmue Hvis du skue kjøpe en ny fiskebåt i dag, hvrdan vie du da ha den bygget? Ved å sende inn sippen i utfyt stand vi du få tisendt tegninger av en ny g mderne fiskebåt NY BÅT? Av tre, stå, auminium, past Fr ine, nt, garn, trå'.... knsumfisk i Nrdsjøen Fiskeridepartementet har avsått ei rekke søknader m å å drive tråing etter knsumifsk i Nrdsjøen med ringntfartøy. Knsumfiske med ringntbåtar gjer det nødvendig med. mbygging av fartøya g dermed ikkje uvesentege investeringar. Før det er Oppgi engde i ft Nrskehavet ein at det er nk kmue ti å kunne drive eit rekningssvarande knsumfiske. djupaste fjrdmunningane. At det finst kmue i dette mrådet er frå Tampen ti Trmsøfaket, særeg angs Eggakanten g ved dei heva ver tvi, men spørsmået er m frekmstane er stre nk ti å gi grunnag fr eit øknmisk drivverdig fiske. første rekke håpar Ivar Bm, Bmvåg Føgjande har fått avsag på søknaden m å få tråe knsumfisk Nrdsjøen med ringntbåtar: Per Småda, Fsnavåg Af Møgster, Strebø Karsten Østervd, Bekkjarvik Sigmund Drønen, Kbeinsvik Njå Møgster, Kbeinsvik Gerg Lkøy, Bratthmen Magne Sekkingstad, Fje : Oav Nakken, Tjedstø F. G. nr. 24, 29. nv

8 744 F. G. nr. 24, 29. nv be det ti knsummå msatt ganske nøyaktig 1 miin tnn av havets prdukter på det franske marked, regnet etter iandført g imprtert vekt. Kvantumet var ca tnn høyere enn året før. Siden 1975 har kvantumsøkningen vært på 3,3 i gjennmsnitt pr. år med andre rd en vesentig sterkere økning enn befkningsveksten (0,3 prsent pr. år siden 1975). Ve rdien av dette edd i msetningen var på ca. 7,5 mrd. krner i /3 av kvantumet, tnn be fisket eer dyrket innenands, tnn be imprtert av tnn be eksprtert. Fr første gang versteg verdien av imprterte varer verdien av den innenandske prduksjn, ca. 4,5 mt 4,1 miiarder krner. Verdien av eksprten var ca. 1,1 miiard krner. gjennmsnitt spiste hver franskmann 18,7 kg fisk g fiskeprdukter i fjr. Fra året før var det en økning på 0,6 kg var gjennmsnittsfrbruk pr. capita ca. 16,2 kg. Når det gjeder priser, så har engrsprisindeksen fr matvarer steget med 8,5 prsent de siste 12 måneder. Engrsprisene fr fisk steg med 19,1 prsent i samme tidsrm. Knsumprisindeksen fr ae matvarer har steget med 11,5 prsent siste 12 måneder. Herav har matvarer steget med 8,5 prsent g fiskeprdukter med 10,4 prsent. M.a.. har engrsprisen fr fisk steget angt sterkere enn engrsprisen fr andre matvarer, mens derimt knsumprisindeksen fr fisk bare igger itt høyere. Denne sterke økning i engrsprisene er ikke av ny dat, men skriver seg ihvertfa het tibake ti Engrsprisindeksen sm brukes fr matvarer var nemig dette året 100. Matvarer i at var pr. jui i år steget Kvaitet er et viktig stikkrd på det franske fiskemarked, mener fiskeristipendiat Steinar Eiassen. ti 295 mens indeksen fr fisk var steget ti 500. en markedsundersøkese sm nåværende fiskeri råd Sæmund Remøy gjrde i 1960, fremgikk det at fiskehanderne hadde svært høye frtjenestemarginer. Det er derfr sannsynig at de har hatt muighet ti å rasjnaisere sik at de har kunnet tåe den reduksjn i frtjenestemargin sm tydeigvis må ha funnet sted. Denne reduksjnen er større fr fiskehanderne enn fr andre detajister. Sike ting sm bruk av styrprkasser, mindre ki, mer is, bedre kjøeager g raskere transprt har høyst trig medført at ferskfisk sm kmmer fram ti fiskehanderen i dag har engre hdbarhet enn den hadde fr 20 år siden. Sm nevnt var imprten i fjr i at på ca. 4,5 miiarder krner. Kraftig nrsk eksprtøkning Eksprtutvagets havårsstatistikk kan en se at eksprtverdien ti Frankrike er frdbet 1. havår Dyre prdukter er etterspurt Imprten fra EFIand utgjrde ca. 1/3 av verdien, men bare knapt havdeen av kvantumet, mens imprten fra 3. and utgjrde sa. 2/3 av verdien, men bare itt ver havparten av kvantumet. Imprten fra 3. and øker sterkere enn imprten fra EFandene. Dette må fr en str de tiskrives det faktum at dyre prdukter sm f.eks. aks g reker, er svært etterspurt i Frankrike, men kan bare i iten utstrekning everes av EFIand. La ss se itt på isten ver de and Frankrike imprterer mest fisk fra. Det en egger spesiet merke ti, er at ikke ne and kan sies å dminere. Imprten fra Strbritannia har hatt en bemerkesesverdig økning siden 1976, mens imprten fra både Nederand g Danmark har gått ne tibake. Herav utgjrde ferske g rundfrsne prdukter sike sm Nrge er everandør av ca. havparten, eer 2,2 miiarder. Det kan nevnes at imprten av frssen fiet bare var på ca. 6 prsent av ttaen (265 mi.) Ti gjengjed har denne imprten i kvantum økt med ca. 25 prsent siste t år, mens fiskeimprten ttat «bare» har økt med 7 prsent. Frdeing av den franske fiskeimprten etter verdi (1978) : Fersk g frssen 71 / (herav frssen fiet 6 /) Satet, tørket 4 / Røykt 1 / Tiberedt eer knservert 25 /

9 Stigende kvaitet Bant imprtører i Bugne anses kvaiteten på nrsk fisk fr å være stigende, særig har nrsk sei g pigghå et gdt renmme. Fr trsk er ikke frhdet det samme, g det er så mye mer bekageig sm denne fiskearten i fjr utgjrde 60 prsent av verdien av a kansumfisk andet i Nrge. Men sm sagt er vi på framgang ne sm et par eksprtører hevdet særig gjrde seg gjedende i vinter. Når det gjeder kvaitetspbematikken har jeg igjen yst å sitere Remøys 20 år i år sammenignet med samme tidsrm i fjr. Økningen i eksprten av aks har vært på mkring 100 prsent siste par år. Dette har skjedd ti trss fr en sterk prisøkning 25 prsent på fe rsk aks g nesten 50 prsent på frssen aks de første 7 måneder i år sammenignet med samme tidsrm i fjr. Ørreteksprten viser gså tydeige tegn ti ppgang, sev m prisene er stabie g kvantumet angt mer beskjedent. Også eksprten av fersk trsk, sei g yr viser en sterk økning i frhd ti de siste par år, men her har prisene vært stabie eer gått ne ned. Eksprten av fersk ysing viste en økning på ca. 10 prsent i kvantum g ca. 20 prsent i pris de første 7 måneder i år sammenignet med samme peride i fjr. Kvantumet av pigghå er gått ubetydeig tibake, mens prisen er øket med ca. 15 prsent. Omtrent samme prisstigning kan en ntere fr kategrien «annen satvannsfiske». Sammenignet med i fjr, er kvantumet av rundfrssen pigghå betydeig større hitti i år. Her har prisen steget nær 1 O prsent. T prbemer Et skår i geden er det at rekekvantumet er gått betydeig tibake. En naturig føge av at Danmark uten, g Færøyene med bare 3 prsent tbeastning, kan evere samme vare sm vi beastes 12 prsent t fr. Det er eers å si atm. Descstes, sm er frmann i den franske imprtør g eksprtørfreningen på mitt spørsmå m det var prberner i handeen med fisk fra Nrge, sa at der var ingen prbemer, frdi det var ingen fisk fra Nrge ti Frankrike. Fr å sitere Remøys rapprt fra 1960: «... det er såedes meget sm tyder på at vårt knkurransefrhd ti Feesmarkedet på det franske marked vi tispisse seg m kvaitet g at vår innsats i første rekke bør knsentreres m de tekniske g transprttekniske prbemer vi har i dag fr å kunne tifredsstie dette spesiee markedets kriterier fr kvaitet». Unekteig er det skjedd svært mye på dette mrådet siden vennevnte rapprt be skrevet, men persnig er jeg ikke i tvi m at det er her det er enkest å gjøre ne. En pitisk øsning av tprbemet, det å ære medarbeidere fransk, ppdrett av større kvanta aks, g det å ære å fiske knsumfisk i Nrdsjøen er mmenter sm vi bidra ti en større eksprt ti Frankrike, men disse tingene vi trig kreve enda engre tid. 1 Frankrike be det msatt 1 mi. tnn fi~keprdukter i T tredjedeer avj dette var fisket av franskmennene sev. «Juien Quere» (bidet) er et eksempe på den mderne deen av andets fiskefåte. F. G. nr. 24, 29. nv Frankrike er kjent sm arnestedetet fr høyere kkekunst i Eurpa. Sev m en kan se en viss frandring i matvaner med vergang ti kafeteriaer i stedet fr restauranter g bruk av frssenmat g ferdige retter etter amerikansk mønster, så trr jeg ikeve man kan si at maten betyr mer fr den jevne franskmann enn fr de feste andre i VestEurpa. Fr å sammenigne med ss, så knsumerer franskmenn matvarer sm vi knsumerer biger. Jeg mener det er hevet ver tvi at Frankrike byr på g frtsatt vi by på markedsmuigheter sm det er pp ti ss å utnytte best muig. Imidertid bør det påpekes at fiskeriadministrasjnen i Frankrike ser avrig på den stre fiskeimprten g at denne medfører utteinger av utenandsk vauta. Dette sev m fiskeimprten bare utgjør itt ver en prsent av Frankrikes ttaimprt. Fr å beyse nærmere hvrdan man ser på dette kan nevnes at Cmite Centra de Peche Maritime hvert år utgir en detajert utenriksbaanse fr hvert fiskesag. siste årsmeding sies b.a. at hvis man ska tenke på å gjøre ne fr å begrense underskuddet, må en først g fremst ikke tiate at det bir større. M. Descstes, frmann i imprtørfreningen, mente imidertid at det var ite trig at det vie skje nen begrensning av im Utsiktene framver game rapprt: «Danskene sender f.eks. en gd de fisk i 20 g 30 kgs. kasser... Kassene var nøyaktig g pent merket på fargegade, spesiatrykte etiketter, g fisken så ut sm m den var.trukket rett pp av sjøen».

10 stiing sid. fiskeje. sm på ørret fr å stimuere ti øket akseppdrett. Dette gir et avrig varsk m at en bør gjøre at sm er muig fr å unngå å presse prisen fr høyt. Høye priser vi gjøre det attraktivt fr svært mange å gå inn i bransjen g vi i verste fa kunne føre ti mttitak sm nevnt fra imprtandenes side, g det skue være het kart at dette ikke vi være i våre interesser. Fiskemeanegg ti Tyrkia Havfrskningsinstituttet har eigd m/s «Carine Matide» ti prøvetaking av kmmersiee fangstar av btnfisk i mrådet AustFinnmark Vesteråen. Tktet suttar Trmsø 8. desember. Eigedmsrett ti «Game Tnny» Ragnar Birkeand, Hidrasund, ti Tyrkia. Råstffet bir sardinea fra Svartehavet, g anegget vi prdusere ca. 60 tnn fiskeme g ca. 20 tnn fiskeje pr. dag. Fiskemeet ska inngå i frbandinger, mens jen anvendes fr margarin. et såkat kmpaktanegg ti Tyrkia. Dette er en mindre aneggstype sm everes sammenbygget, g bare krever tikbing av vann, damp g eektrisitet på stedet. Anegget ska utnytte verskuddsfisk g avfa fra fiskemarkedene i Et kmpakt fiskemeanegg sm nå everes fra Strd Bartz ti Tyrkia. Bergensfirmaet Strd Bartz har nyig evert et kmpett fiskemeanegg prten fra myndighetenes side. Det kan dessuten sies at fiskebehvet er meget strt g freøpig, innti nye energipriser har vist det mtsatte, er Frankrikes øknmiske 746. F. G. nr. 24, 29. nv Ti sutt vi jeg nevne den sterke satsing sm en nå har på fiskeppdrett. På grunn av navnet aks er prisen med en gang det dbe av hva ørret bir sgt fr. Det har gså fra EFhd vært uftet at det bør innføres ike høy t på aks Ankaramrådet ti fiskeme g Tidigere i høst skipet firmaet g utbygging av fiskeri, andbruk g industri er i meget str grad avhengig av angsiktige kreditter fra andre and. Strd Bartz A/S sine samede everanser av maskiner g anegg ti fiskemeindustri, sukkerindustri, ti Tyrkia i denne mgang ca. 10 mi. krner. Leveransene er devis rier g bryggerier, vi fr 1979 utgjøre mkring 170 mi. krner, sm er ne høyere enn fregående år. Eksprtandeen er ca. 80 prsent. finansiert gjennm den spesiee nrsktyrkiske avtae m kreditteveranser av kapitautstyr. Landet har enge vært i en vanskeig øknmisk situasjn. Mdernisering kjøttbenmeindustri samt destie Ttat utgjør firmaets everanser nrd. Derimt vi det ikkje bi gitt reketråøyve fr «Game Tnny». trå etter dde g partrsk g etter kmue vest av Omeridianen g aust av Omeridianen i mråda nrd fr 64 grader med m/s «Oie Bakk» H40AV. Sejarane av «Havbris», Ingf Håbet, Midsund, kan ikkje rekne med tråøyve ti anna fartøy ti erstatning fr «Havbris» M38MD. Karstein H. Reitan m.f., Innsmøa, har fått øyve ti å tråe Tråøyve fr «Oe Bakk» Karsten Reitan, Innsmøa, har fått avsag på ein søknad m tråøyve fr industri g knsumfiske i Nrdsjøen med eit nybygg på 100 ft. Før det er karagt m den deen av fåten sm er bygd fr knsumfisk vi utnytte frekmstane i Nrdsjøen, vi det vere betenkeeg å tirå investeringar i nybygg, heiter det i avsaget. tisagn m øyve ti å drive industritråing sør fr 64 grader nrd, g Nei ti nybygg fr Nrdsjøfiske «Carine Mathide» tar prøver av btnfisk har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Game Tnny» R20HA på vikår av at m/s «Garmy» VA3F bir seid. Det er gitt Tråøyve fr «Havbris» knsumfisktråing sør fr 65 grader har fått øyve ti å drive fiske med etter dde, kmue g partrsk. industrifisk sør fr 64 grader, etter knsumfisk sør fr 65 grader g Nis Oai Østervd, Trangsvåg,

11 Av fagknsuent Hege Otterei, Nrdsjøutvaget september i år be det gjennmført en reise ti Hu i Engand fr å besøke fiskerisenteret der (Fisheries Training Centre) g mdetanken (Fiume Tank). På reisen detk nrske tråskippere, representanter fr trårederier g deres rganisasjner, en representant fr Nrdsjøutvaget. Initiativtakeren ti reisen, en nrsk imprtør av trå g tråredskaper, var gså representert. Under besøket fikk en i mdetanken demnstrert en rekke tråtyper, særig partråtyper sm har vært benyttet av mindre fartøyer i britiske fiskerier med gde resutater. Det be utvekset erfaringer fra fiske med frskjeige tråtyper, bant annet ska fangstegenskapene ved tråer med tre haneføtter særig fremheves. Sev m sike trå'typer gså medfører uemper ved utsettingen g under tauingen, utgjøre en tauehastighet på 4,5 knp. Observasjner skjer fra siden gjennm stre gassvinduer. Der er gså mntert beysning bant annet fr ftgrafering. Nøyaktige måinger av trådørenes spredning g andre kmpnenter bir gjrt med ptiske instrumenter mntert utenfr tanken. Kntr Fig. 1. Gemini MK 3 partrå. 90"''"'. 2ft t re.<ant 1 5/8 ~.: ' e tt:i n g 730 1:1. 400fv. s e pe v1ire 270m. 4.8! J50 M"' L.. }. H Ti venstre:netpan av Csat ceiiiiiiimic3. Par trå det siste net fra firmaet g passe nde fr fartøyer på ' 35 0 HK. g ver. '. '!~L.!~~!: ~ 2 D.etaj s m viser. d~m ens Jnen e i Wfrme n (brøsttauc) ~~9~!: S tandard rig fr ' Csat Gemini MK.3.partrå,Tta engde ' av grunntaug 131'8"(40,.. 74 m) ( ft sa~x ti grunntaug på hver side, Frmået med reisen var å besøke mdetanken fr demnstrasjn av tråer, g spesiet var interessen knyttet ti partrå. Hensikten var gså å innhente ppysninger m hva sm kan tibys særig av partråer g hvike resutater g erfaringer britene har hatt fra fiske med partråer. Mdetanken Åpningen av White Fish Authrity's treningssenter i Hu i 1976 markerte et viktig steg fremver i ppæringen av fiskere g utviking av mer effektive tråer. Mdetanken, sm er den største i sitt sag i verden, gjør det muig å demnstrere ae tråtyper g andre fiskeredskaper. Ved hjep av mdetanken er det ikke bare muig å vise fiskere hvrdan de kan justere sine tråer fr å gjøre dem mest muig effektiv, men mdetanken gir gså muigheter fr redskapsprdusenter å utprøve nye tråtyper. Mdetanken, sm kstet pund g er på 31 x 5 x 5 meter, utgjør sentrum i treningssenteret. Mdetankens ttae vannkapasitet er 700 m 3. Under frsøk kan vannet settes i bevegese med hastighet ppti 1,O meter i sekundet. Dette skue fr en trå i fu skaa bør sike tråer frsøkes gså i nrsk fiske. Erfaringene fra reisen vi være av str nytte fr arbeidet med den videre utviking av tråfiske særig i Nrdsjøen. Det ska gså nevnes at det bør vurderes m skippereever ved våre fiskarfagsker kan avegge kurs ved treningssenteret sm et edd i undervisningen. Nrsk besøk ved fiskerisenteret g mdetanken i Hu ga nyttige erfaringer F. G. nr. 24, 29. nv () ~~ i j r t tir. c 56 ' 3" sides e ~:sj n.:t.).. s..j..a.lt.e..r:. 20fv. 30s t/; : " p as t ~: u10 r Under samtaene be det fra britisk side hevdet at den største suksess i britisk fiske i de siste fem årene var partråfiske med bunntrå, hvedsakig med fartøyer fra 60 ti 90 ft med. maskinkraft fra 150 ti 850 HK hver. Disse partråag av frhdsvis små fartøyer har fisket ti sammen mer enn t enbåtstråere med mange ganger større maskinkraft. Det be demnstrert t typer par Resutater paneet med start g stppknapper m.v. er passert fran bservasjnsvinduet. Fr fiskerne bir det ved treningssenteret avhdt en rekke kurs med varighet fra 2 ti 5 dager. Disse kurs kan mfatte kurs fr havfiske, innenskjærsfiske, fytetråfiske, ekkdd g asdickurs m.m.

12 !2 S 400t!n KULEPART 69 m 2x2m.. GRUNNTAUG 73 m I IO bet ska spesiet nevnes at bunripartråer av typen Knkrd g Gemini i nen år er brukt ved De britiske øyer g Isand med gdt resutat. Begge disse t tråtyper har tre haneføtter på hver side. Rigg ing g bruksmåte er fr øvrig den samme fr begge typer. Den game Grantn trå finner en i dag i et strt anta av etterigninger. Tråtypen brukes sm kjent gså ti reketråfiske med gdt resutat. Når det gjeder tråer med tre haneføtter, får sike tråer sm tråer sm brukes ved partråfiske. 748 F. G. nr. 24, 29. nv Fig. 2. Gemini MK X. IS, 2. I40r:m 2I; 75 I50 r.ua I4, mn IS 300n ::~ PA:ijT:RÅL. 566 X 400 mm GEMINI.MKX frskjeige typer. Fruten prduksjn ti hjemmemarkedet be det fiskeredskaper g utstyr av. mange Det be gså demnstrert tråtyper sm er mer kjent, sm Str Grantan med krte undervinger. Denne tråtypen sm er beregnet fr fiske på hård bunn, er en av de edste kjente tråtyper, men den er ike aktue i dag sm fr 5060 år siden. Besøket inkuderte gså besøk av havnemrådet med stre prduksjnshaer fr trå g andre prdusert utstyr fr eksprt ti en rekke and.!6 4 t~m' Fig. 1 viser en Gemini MK 3 partrå av føgende dimensjn: Størrese: 625 masker ganger 150 mm maskevidde av nyn. Haneføtter: 3 stykker. Bbbins: fr middes ti hård bunn. Fig. 2 viser Gemini MK X partrå av føgende dimensjn: Størrese: 500 ganger 400 masker av nyn. Haneføtter: 3 styk~er. Fig. 3 a g fig. 3 b viser en str Grantn av føgende dimensjn: Størrese: 400 masker ganger 146 mm fettet pyetyene. Haneføtter: vist i fig. 3 c. Maskinkraft: 1000 HK g derver. Sepefart: 4 knp gir vertikaåpning 3,25 meter. Sepefart: 2,5 knp gir vertikaåpning 5,85 meter. Maskinkraft: 2 ganger 350 HK. Sepefart: 3 knp ga vertikaåpning 14 meter. Sepefart: 3,4 knp ga vertikaåpning 12,80 meter. Bbbins: fr middes ti hård bunn. Maskinkraft: 2 ganger 1000 HK. Bbbins : fr hård bunn g steinbunn. annet ved å få tråen ti å gå greit ut ved utsetting g tau ing. Mye tid kan gå tapt i frbindese med dette. Dette har ført ti en viss ti bakehden het fra fiskernes side ti bruk aget av nyn g pyetyene. Tråer av nyn var fretrukket. Sev m tråtyper med tre haneføtter har en de uemper sm venfr nevnt, bør sike tråer anskaffes fr frsøk av nrske partråag. De erfaringer sm et nrsk partråag bestående av t ferskfisktråere hadde fått med en spansk partrå prdusert i Prtuga, be gså drøftet. Den hadde 120 mm maskevidde i vingene g var frhdsvis tung, 22 tnn. Den var gså tung å sepe g fisket mindre enn Bagpartrå med 600 masker kjent større vertikaåpning enn tråer med t haneføtter. Den midterste haneft bærer tyngden av tråen g fangsten g denne haneften er vanigvis krtere enn øvre g undre haneft. Dette systemet skaper imidertid prbemer bant av denne type rigging. Tråene bir ganger 200 mm maskevidde, sm gså be prøvet. Ti disse tråer be

13 II, 88 I0, 66 I 46m!. I 40m m m 29, 2 6J,!, I4f.??~< <=!...,. I2f: det benyttet 7,5 tms kmbinasjnstau ti sepeiner. Etter 3 4 tauinger på steinbunn var det nesten bare wire tibake da taufiberen i kmbinasjnsinene var brtsitt. Det be funnet at både tråene g utstyret var fr tungvint å arbeide med g ettere tråer var å fretrekke. Spansketråen syntes ikke å svare ti frventningene g nye tråtyper var nå innkjøpt. Ivan Kristffersen ny statssekretær Fig. 3 a. Str Grantn trå fr hekktråere. I4,47 I40mm I46mm 8,6I ~ Fig. 3 b. Str Grantn trå rigget med haneføtter. HANEFO'' 2, I 2 0mm I:'INVE ; r ~ IG RI GGET MED HANEFØTTER I4f ;4 Redaktør Ivan Kristffersen avisa «Nrdys» er utnemnd sm ny statssekretær i Fiskeridepartementet. Kristffersen har ang røynse i nrsk presse. De siste åra har han arbeidd mykje med havrettsspørsmå, g er kjent sm ein av dei fremste i nrsk g internasjna presse på dette mrådet. Sigbjørn Lmede ny infrmasjnssjef i Fisker id i rek t ra tet Lmede er tisett sm ny kntrsjef ved Infrmasjnskntret i Fiskeridirektratet, g bir samstundes ny redaktør fr direktratet den endeege rganisasjnsfrma sitt tidsskrift «Fiskets Gang». Stiinga er gjrt fungerande innti gjrt. Lmede har arbeidd ved Infrmasjnskntret i ve 3 år, g fr Infrmasjnskntret vert av han tar nå ver eiinga etter kntrsjef Håvard Angerman sm sutta i smmar, Infrmasjnsknsuent Sigbjørn F. G. nr. 24, 29. nv

14 Psisjn 1... Opptaking av wire. Fartøy 1 setter ut wire ver hekken mens den hder stødig kurs med 2 knps tart. Fartøy 2 pukker pp bøyer testet ti wire g tester egen wire ti fartøy 1's wire. Psisjn F. G. nr. 24, 29. nv Fartøy 2's sepewire er bitt festet ti fartøy 1's hanett. Fartøy 1 sipper ut haneft testet ti sepewire fr fartøy 2 ti å mtta fartøy 1 's hanett. De ette verføringswirene er frtsatt testet. Når fartøy 2 har frbundet fartøy 1's haneft ti sin egen sepewire er begge fartøyene kar fr utsetting. Psisjn 4 Overføring av haneft. Fartøy 2 hder seg nær fartøy 1 mens fartøy 1 sipper ut trå g hanetøtter. Under utsettingsperasjnen hiver fartøy 1 inn verføringswiren g det andre sepetauet fra fartøy 2. Psisjn 3 Overføring av sepewire. Fartøy 1 hder stødig kurs g tart. Fartøy 2 etter å ha testet wire, øker det tarten fr å kmme tvers av fartøy 1 g hde pass på parae kurs g tart. Psisjn 2 Festing av wirene. Framgangsmåte ved utsetting av partrå Psisjn 4 Psisjn 3 Psisjn 2

15 wirene stramme. Psisjn 5 Psisjn 6 De synkrniserte vinsjene t(/ater vertøringswirene å sakkes ut g hives inn ettersm det er nødvendig. Samme strekkpåkjenning settes på begge fartøyer. Psisjn 6 Seping. P~isjn 5 Utsetting. Begge fartøyene frandrer kurs 2 streker brt fra hverandre, øker tarten Børre Kvitberg, Trmsdaen, har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Sjannøy» M41U. Det ringnt med fartøyet. Lastekapasiteten vert sett ti h fr føring av aust råstff puss 95 kbm ti 6 knp g firer ut på begge sepewirene samtidig. De små synkrniserte vinsjene vi autmatisk fire ut under beastning fr å hde sepe Eigedmsrett g ringntøyve fr «Sjannøy» er gså gitt øyve ti å fiske med fr frysing ti knsum. Dersm ikkje nanfr ramma av ein astekapasitet på 895 kbm. kapasiteten fr aust råstff b i r utnytta kan fangsten frysast in Det er gså gitt tisagn m øyve ti å tråe etter dde g partrsk, g etter kmue vest av Omeridianen nrd fr 64 grader. Sjannøy & C., Garnesgrend, kan Lars Ivar Vågshaug, Føresvik, har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Rmsdøen» R93K. ti eit anna fartøy. t i «Rmsdøen» ikkje rekne med å få ringntøyve Eigedms rett g trå øyve Sejarane av båten, K/S A/S strifisk sør fr 64 grader, knsumfisk sør fr 65 grader g dde, kmue g partrsk. Det vi ikkje bi gitt kvte av nrskarktisk trsk. Vidare er det gitt tisagn m tråøyve fr båten. Løyvet gjed indu ti å drive fiske med trå med m/s «Rsund» M117G. Løyvet gjed Tråøyve ti «Rsund» fr 64 grader nrd. ikkje fr fiske med trå etter industrifisk i Nrdsjøen innanfr mrådet aust av Omeridianen g sør fr Vestaks Gdkjent anegg Henry Lievik, Svendsby, har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Nriner» M92MD. gdkjent eit anegg fr pakking av fersk ppdrettsfisk. fr «Nriner» Eigedmsrett g tråøyve Lievik har gså fått tisagn m reketråøyve fr båten. Vidare er det gitt tisagn m øyve ti å drive AS Rsund, Vigra, har fått øyve Vestaks, Sandshamn, har fått Arsmøtet i Nrsk Fryserifrening, har vagt føgende styre: Adm. dir. Nis W. PettersenHagh, Lysaker, frmann Disp. Ab. Abrahamsen, Trmsø Disp. Cæsar Nicdemussen, Vardø Adm. dir. Thrbjørn Haukås, Haugesund Sussjef Jann Hst, Os Adv. Nis P. Jacbsen, Os g etter kmue vest av Omeridianen g nrd fr 64 grader nrd. Sejaren av fartøyet, Odd Løken, kan ikkje rekne med å få reketråøyve fr ein annan båt ti erstatning fr «Nriner». tråing etter dde g partrsk fryserifrening Nytt styre i nrsk både fiskeri, grønnsaker, kjøtt, egg g fjærfe, iskrem g kmmersiee agre. Katagen vi gså innehde en versikt ver aktuee ffentige frvatningsrganer fr bransjen g de mange rganisasjner sm har betydning fr næringen. Ved årsskiftet vi freningen presentere sin nye katag ver nrsk fryserinæring. Katagen vi innehde en mtae av samtige bedrifter innen næringen, sm mfatter F. G. nr. 24, 29. nv

16 Fiskeridirektratet har administrasjn av Statens fagske fr fiskeindustri, Vardø, Statens Kjøemaskinistske g kursvirksmheten fr fiskere. Fiskeridepartementet ppnevnte 22. september 1978 er arbeidsgruppe sm skue vurdere beh Av undervisningsknsuent Bjørn Mykebust, Fiskeridirektratet ken frm fagutdannesen fr persne innen fisketivirkningsse<tren bør få fr fremtiden. Utvaget ska gså vurdere g fremme frsag i frbindese med et 1 O punkt utbyggingsprgram sm freigger fr Statens fagske fr fiskeindu Trøndeag, 6 fra Vestandet, 11 fra de øvrige fyker g 1 fra Cape Verde. Ae eever best eksamen. Oppegget fr undervisningen var sm i frrige skeår, brtsett fra at abratrieøvesene be magt ne. 752.F. G. nr. 24, 29. nv Skeåret 1978/79 hadde Statens Fagske fr fiskeindustri Vardø 43 eever. 14 av disse km fra Finnmark, 9 fra Nrdand, 7 fra Trms g 7 fra Færøyane. Fiskeskipperkurs 15 Grunnkurs Maskin/mekanikerkurs 15 Maskinpasserkurs Fiskebåtstuertku rs 6 Kkkkurs Sum 36 Statens Kjøemaskinistske, Trndheim Det var 74 søkere ti årets kurs. 40 be tatt pp sm eever g 17 ført pp sm varamenn. Mange søkere trakk seg, g skeåret be gynte derfr med 38 eever. 6 suttet i øpet av året, sik at det var 32 sm gikk pp ti eksamen. Av disse var 7 fra NrdNrge, 7 fra 5 Statens Fagske fr Fiskeindustri, Vardø Sken hadde føgende eevta: Grunnkurs i fisketivirkning g fiskeindustri.. 12 Kurs i fisketivirkning g fiskeindustri fr eever med praksis Kurs i prduksjn av marine jer, fiskeme g sideme.... Kurs i arbeidsedese g øknmi Systematisk praksisår 1 Ti sammen 43 eever vet fr fagutdannese innen fisketivirkningssektren i Nrge g gi frsag m hviket mfang g hvi Fiskarfagskene Kurs stri, Vardø. Innstiingen fra utvaget beregnes avgitt sent på høsten skeåret 1978/79 hadde fiskarfagskene føgende eevta: Hnnings G d 1 Trndvåg rav a heim Aukra Austev at Skeåret 1978/79 var skens 25. skeår. Jubieet be markert ved et 2 dagers fagig møte fr tidigere eever. Av de 668 sm har tatt eksamen, møtte 178. Ved jubieumsmiddagen fikk sken verrakt gavebrev ti en verdi av krner. FISKERIUNDERVISNINGEN 1978/79

17 heim. En eev var gså på tur ti Os, Egersund, Bergen, Bryne, Hasa, Harstad g Trmsø. Råstfftigangen har vært meget knapp. at be det innkjøpt et kvantum sm inkusive ever m.v. utgjør kg. a 3 uker i knstruksjn, betjening Grunnkurs i fisketivirkning g Mebu Østtun Navigasjnskurs (kystskipperkurs av 2. k.) Det be avhdt 5 navigasjnskurs med i at 68 detakere (1 i Trms, 2 i Nrdand, 1 i Møre g Rmsda g 1 i Hrdaand). De fire førstnevnte kursene be devis finansiert med støtte fra Kmmuna g arbeidsdepartementet. Raditeefni kurs at be det avhdt 2 raditeefnikurs med ti sammen 33 detakere (1 i Trms, 1 i Hrdaand). Redningskurs Bant de rdinære eevene var 14 fra Finnmark, 7 fra Trms, 9 fra Nrdand, 1 fra Trøndeag, 4 fra Møre g Rmsda, 7 fra Færøyane g 1 fra Isand. tiegg ti den vanige undervisning har sken arrangert et kurs i tivirkning av sat sid, t kurs Kvaitet g justering av fiskefredingsma Fiskeindustri Jhan Christian Lennechen Afs Kristiansund N Tef. (073)75 322Teex SJAKLER BOBBINS KULER TRÅLER MARBLUE WIRE på ager COS,ALT trå utstyr Erfaring teer når man veger everandør Service 1970/ / / / / / / / / skiner g kurs fr eevene i behanding g kjøring av truck g i Fruten ved sken i Vardø har betjening av utstyr g sprøyte det ved Mebu videregående ske væsker i frbindese med rengjø g Østtun videregående ske ring g desinfeksjn. (Brønnøysund) i nen år vært av Bedriftsbesøk be avagt hs be hdt grunnkurs i fiskeritivirkning drifter i Vadsø, Hammerfest, Hn g fiskeindustri. Eevtaet ved disse ningsvåg, Ata, Trmsø g Trnd sker har vært føgende: Det be avhdt 9 redningskurs i Nrdand g 1 i Finnmark. sider, sm beskriver hvrdan små g stre fretak ved eksprt ti USA kan unngå prbemer med de næringsadministrasjnen, den føderae handeskmmisjn g tvesenet), er nettpp kmmet på markedet. Frfatteren, Peter Shugart, understreker at det største Hvrdan unngå prbemer med eksprten ti USA unøyaktighet g fei med merkingen av varene. Shugart be.skriver derfr i bka hvrfr, hva, hvr, hvem g hvrdan merking, frmuering g presishet ska utføres fr å tifredsstie de amerikanske myndigheters krav. Hvis man ønsker denne brsjyren amerikanske myndigheter (f.eks. prbem med eksprten ti USA, er tisendt. Heftets titte er Hw Fdd, Drug & Csmetic Cmpanies can Custms, F.D.A., Federa Trade Cmmissin and ther Gvernment eer heftet, kan man få det gratis avid trubes with United States Send navn g adresse ti: Peter Shugart Reguatry affairs cnsutant Pst Office bx 3810 Santa Barbara reguatry agencies. En itt uvanig iten bk på 50 Caifrnia U.S.A. F. G. nr. 24, 29. nv

18 MIDLERTIDIGE FORSKRIFTER OM ADGANGEN TIL A DELTA FISKET MED RINGNOT, FASTSATT VED KGL. RES. AV 2. MARS Tipasse fåtens fangstkapasitet ti res su rsg runn aget, 2. fremme en hensiktsmessig fåtestruktur g 3. bidra ti rimeig distriktsmsesig frdeing av fåten. 2. reduseres med 50 prsent av den kapasitet utver h (inkusiv sheterdekk) sm tas ut av fåten. Det ska ved sik utskiftning ikke gis tiatese ti en kapasitet ver h. Femte edd kmmer ti anvendese ved kjøp av brukt fartøy. 6. Lastekapasitet etter fris. Et frist fartøy under h kan tiates erstattet med et nybygg på innti h inkusiv sheterdekk. Erstattes det friste fartøy med brukt fartøy ska det med mindre vikårene 754 F. G. nr. 24, 29. nv Frmå Disse frskrifter reguerer ervervese g mbygging av fartøy sm nyttes ti fiske med ringnt. Måsettingen fr denne reguering. er å: MIDLERTIDIGE FORSKRIFTER OM ADGANGEN TIL A DELTA FIS KET MED RINGNOT FASTSATT VED KGL. RES. AV 2. MARS 1979 MEDHOLD AV 3, 6 OG 8 LOV AV 16. JUNI 1972 OM REGU LERING AV DELTAKELSEN FISKET, MED ENDRING AV 12. OKT Etter dette får ringntfrskriftene føgende rdyd: 11. Denne resusjn trer 1. nvember kraft fra 3 ska yde: Fartøy sm må ha tiatese etter 2 g fartøy sm ved mbygging bir på 90 ft eer mer eer får en astekapasitet ver h, kan ikke mbygges eer endres på annen måte med sikte på å øke bruttdrektighet eer astekapasitet uten samtykke fra Fiskeridirektøren. 2 ska yde: Fartøy på 90 ft eer mer eer med en astekapasitet ver h, må ikke,nyttes ti fiske med ringnt etter sid, makre, dde, kmue eer brising uten tiatese av Fiskeridirektøren. medhd av 3, 6 g 8 i v av 16. juni 1972 m reguering av detakesen i fisket er det ved kg.res. av 12. ktber 1979 fastsatt føgende endringer m avgjøresesmyndighet etter vennevnte frskrifter. J. 168/79 5. _Tideing av tiatese ved samtidig reduksjn. Ingen må med mindre annet føger av disse frskrifter gis tiatese ti å drive ringntfiske med nybygg eer brukt fartøy eer ti å øke kapasiteten i fartøy uten at det samtidig hs eier eer seger skjer en tisvarende reduksjn i ringntfåtens kapasitet. Reduksjn på eierens hånd kan skje ved: 1. at ett eer fere fartøyer tas ut av ringntfisket eer 2. devis reduksjn av ett eer fere fartøyers kapasitet. Reduksjn av en kapasitet utver 1 O 000 h på et fartøy anses ikke å være reduksjn etter første edd. Kapasiteten ti et brukt fartøy kan ikke økes ti mer enn h. Ved utskiftning ti nybygg eer ti annet brukt fartøy ska astekapasiteten 4. Tiatesen er knyttet ti persn g farøy. Tiatese etter 2 g 3 gjeder bestemt fartøy g bestemt persn eer seskap sik at en ny tiatese må innhentes hvis annet fartøy ønskes nyttet. Den sm vertar et fartøy sm det har vært knyttet tiatese ti, har ikke dermed krav på å få verført tiatesen ti seg. 3. Tiatese ti mbygging. Fartøy sm må ha tiatese etter 2 g fartøy sm ved mbygging bir på 90 ft eer mer eer får en astekapasitet ver h, kan ikke mbygges eer endres på annen måte med sikte på å øke bruttdrektighet eer astekapasitet uten samtykke fra Fiskeridirektøren. Fartøy sm må ha tiatese ti ring ntfiske. Fartøy på 90 ft eer mer eer med en astekapasitet ver h må ikke nyttes ti fiske med ringnt etter sid, makre, dde, kmue eer brising uten tiatese av Fiskeridirektøren. 9. Aktivitetskrav g krav ti eierfrhd. Det ska ikke gis tiatese ti utskiftning av fartøy sm ikke har vært benyttet i ringntfiske i minst 8 måneder i øpet av de 2 siste årene. Ved utskiftning av fartøyer under h kan tiatese gis når fartøyet har vært be 8. Nyti1deing ti fiskere uten fartøy. Fisker sm fra før av ikke eier ringntfartøy kan gis tiatese ti å drive fiske med ringnt med et fartøy på innti h uten hinder av 5, første edd, når vikårene i 7, første edd freigger. 7. Tiatese ti ~tapasitetsøkning fr mindre fartøyer. Ved utskiftning ti nybygg eer ti annet brukt fartøy eer ved mbygging av fartøy under h kan det gis tiatese ti øking av kapasiteten ti h inkusive sheterdekk, når: 1. det i øpet av det siste år er registrert minst en nedgang i ringntfåtens kapasitet sm svarer ti tiveksten i kapasitet ved nytideing g 2. det anses frsvarig av hensyn ti ressursgrunnaget. Når det i næringssvake distrikter registreres en reduksjn i distriktets ringntkapasitet kan første edd gis anvendese uten hensyn ti m vikåret i punkt 2 i første edd freigger. Første g annet edd kmmer ti anvendese på fartøy med større faktisk kapasitet enn tiatt. etter 7, første edd er ti stede, ikke gis tiegg ti det friste fartøys kapasitet. Femte edd i 5 får tisvarende anvendese ved nybygg eer brukt fartøy sm kmmer ti erstatning fr frist fartøy ver h.

19 nyttet i 6 måneder i øpet av de siste 2 årene. Ingen kan gis tiatese ti å drive ringntfiske med fere enn 2 fartøyer. Likeedes kan en persn ikke gis tiatese ti å drive ringntfiske med en samet større kapasitet enn h. særige tifee kan bestemmesen i denne paragraf fravikes, dersm vedtaket ikke vi være i strid med måsettingen i særig tas hensyn ti frutsetninger fr å drive ringntfiske, grafisk hedig frdeing av ringntfåten. 12. Over<apasitet. innti h tiates. Er fangsten tatt med trå, kan fartøyet ikke føre større ast enn tiatt astekapasitet når ringnt er m brd. enn tiatt. ft. Fartøyets samede astekapasitet regnes ut fra rmmåene fr asterm RSWtank g fryserm (10 h = 1 m 3 ). 17. krafttreden. Disse frskrifter trer i kraft straks. Samtidig ppheves 1, 3, 4 g 5 i frskrifter av 19. januar 1973 m å deta i fisket med ringnt g frskrifter av 3. februar 1978 m tideing av tiatese ti å drive fiske med ringnt. Fartøy sm ved ikrafttreden av denne resusjn har gydig tiatese i medhd av 1 g 2 i frskriftene av m søkeren har fagige g tekniske kan fastsette frskrifter m en sik pan. Ved tideing av tiatese i medhd av 7, første edd g 8 ska uttaese 6. m det er verveiende sannsynig 5. m fartøyet er mderne g egnet pan sm angir hvike distrikter sm fra fiskeristyret i vedkmmende fyke bør pririteres. Fiskeridepartementet punkt 7 fretas på grunnag av en innhentes. Fiskeristyret ska priritere søknadene. Retningsinjer g tideing av tratese. Ved avgjøresen av søknad m tiatese ti å drive ringntfiske ska det Når presset på ffentig kredittinstitusjn, utskiftningstakten i frhd ti fåtens aderssammensetning eer ressurssituasjnen i frhd ti fåtens fangstkapasitet tisier det, kan Fiskeridepartementet besutte å stie søknader m utskiftning av edre fartøy med nybygg i ber g freta en samet vurdering av søknadene en eer fere eer bare et begrenset anta fartøyer ganger i året. ska tiates utskiftet. Ved begrenset tideing ska det egges vekt på å få 1. m søkeren tidigere har detatt i fiske g frtsatt har en naturig tiknytning ti fiske, Så angt muig ska avgjørese etter fr ringntfiske, 3. m søkeren har en særig tiknytning ti fartøyet, 4. m søkeren g mannskap er avhengig av å kunne drive ringntfiske, 7. m tiatesen medvirker ti en ge at fartøyet kan drives på en regningssvarende måte, Departementet kan besutte at ingen Samet vurdering av søknader m nybygg. 11. Fartøy sm er bygget før den 1. januar 1973 kan få tiatese ti å øke tiatt astekapasitet i ringntfisket med innti 500 h ved påbygging av sheterdekk. Skiftes et fartøy uten sheterdekk bygget før nevnte dat ut med fartøy ekstra kapasitet på 500 h. påbygget sheterdekk, kan det gis føring av råstff tiates rm på innti 150 m 3 fr ppbevaring av redskaper. Rmmet må innredes sik at det ikke kan nyttes ti føring av råstff. tidsrm av 2 år ikke er benyttet i mer den i øpet av et sammenhengende enn 6 måneder. Inndragning kan gså fretas når vedkmmendes tiknytning ti fisket er betydeig redusert. den samede tiatte astekapasitet ti de fartøyer sm har tiatese ti å utskiftet edre fartøyer g på å fremme en hensiktsmessig fåtestruktur. fartøyets engste engde måt i engeske everte fangst ti vedkmmende sagsrganisasjn i årene 1970, 1971 g vedkmmende myndighet. Ved utskiftning ti nybygg må den faktiske astekapasitet ikke verstige 1972 eer astekapasitet fastsatt av drive ringntfiske. den tiatte kapasitet. Når det gis tiatese ti ringntfiske med brukt fartøy, kan en faktisk verkapasitet på nybygg kan i tiegg ti rm fr Ringnttiatesen kan inndras hvis Med ft frstås i disse frskrifter Med astekapasitet frstås største Når fartøyet har større asterm enn tiatt kvantum, må astermmet av bendes sik at det ikke rmmer mer 16. Definisjner. 15. Inndragning av tiatese. 14. Redskapsrm. 13. Ekstra kapasitet ved påbygging av sheterdekk. Med ringntfåtens. kapasitet frstås FORSKRIFTER OM ADGANGEN TIL A DELTA SNURPENOTFISKE ETTER SE, FASTSATT VED KGL. RES. AV 8. MARS 1974 MED SENERE ENDRINGER 19. januar 1973 m adgang ti å deta i fiske med ringnt, gis utvidet tiatese sm gså mfatter fiske etter kmue. J. 169/79 vennevnte frskrifter. medhd av 3, 6, g 8 i v av 16. juni 1972 m reguering av detakesen i fisket er det ved kg. res. av 12. ktber 1979 fastsatt føgende endringer m ~vgjøresesmyndighet etter 1, første edd ska yde:. Fartøy på 90 ft eer mer sm tidigere ikke har vært nyttet i snurpentfisket etter sei, må ikke nyttes ti 4, første edd ska yde: sikt fiske uten tiatese av Fiskeridirektøren. mbygging bir ver 90 ft kan ikke eer 2 g seintfartøyer sm ved mbygges eer endres på annen måte med sikte på å øke brutt drektighet eer astekapasitet uten samtykke fra Fiskeridirektøren. nvember Etter dette får seintfrskriftene føgende rdyd : Fartøy sm må ha tiatese etter Denne resusjn trer kraft fra 1. F. G. nr. 24, 29. nv

20 . Fartøy på 90 ft eer mer sm tidigere ikke har vært nyttet i snurpentfiske etter sei, må ikke nyttes ti sikt fiske uten tiatese av Fiskeridirektøren. Ved måing av fartøyet nyttes engste engde måt i engeske ft. 7. Disse frskrifter trer kraft 8. mars MIDLERTIDIGE FORSKRIFTER OM ADGANGEN TIL A DRIVE TRÅL FISKE ETTER REKER, FASTSATT VED KGL. RES. AV 23. JUNI 1978 MED SENERE ENDRINGER medhd av 3, 6 g 8 i v av deing av fåten hvr det tas hensyn ti råstffbehvet ved aneggene i and fr å ppretthde g trygge det ønskeige bsettingsmønster. 2. eer mer med fartøy på 50 brt. eer mer. Denne bestemmese kmmer ikke ti anvendese på fartøyer på 65 ft (19,8 m) engste engde eer mer, men under 50 brt. sm er bygget eer påbegynt bygget før 1. mars F. G. nr. 24, 29. nv Fiskeridepartementet kan gi nærmere frskrifter m gjennmføringen av denne resusjn. 5. Tiatese ti å drive snurpentfiske etter sei med fartøy under IO ft g 250 br. reg.tnn kan gis når: ) Det ansees frsvarig av hensyn ti naturgrunnaget g 2) søkeren har begrensede driftsmuigheter g seintfiske er en naturig driftsfrm fr vedkmmende. 4. Fartøy sm må ha tiatese etter 1 eer 2 g seintfartøyer sm ved mbygging bir ver 90 ft kan ikke mbygges eer endres på annen måte med sikte på å øke brutt drektighet eer astekapasitet uten samtykke fra Fiskeridirektøren. Bestemmesen i denne paragraf kmmer ikke ti anvendese på fartøy sm har påbegynt mbygging eer annen endring av fartøyet før den 8. mars Tiatese etter g 2 gjeder bestemt fartøy, sik at ny tiatese må innhentes hvis et annet fartøy ønskes nyttet. 2. Fartøy på 90 ft eer mer sm har vært nyttet ti snurpentfiske etter sei g sm frtsatt ska nyttes i dette fiske, må vedkmmende eier registrere hs Fiskeridirektøren innen. mai Uten sik registrering vi et fartøy etter denne dat ikke kunne nyttes i snurpentfiske etter sei. Registrering ska skje på fastsatt skjema sm fås ved henvendese ti Fiskeridirektøren. Fiskeridirektøren utferdiger deretter en tiatese. FORSKRIFTER OM ADGANGEN TIL A DELTA SNURPENOTFISKE ETTER SE, FASTSATT VED KG. RES. AV 8. MARS 1974 MED SENERE ENDRINGER, SENEST AV 12. OKTOBER Frmå. Disse frskrifter reguerer erverv g mbygging av fartøyer sm nyttes ti fiske med trå etter reker. Måsettingen med regueringen er å:. Tipasse fåtens fangstkapasitet ti ressursgrunnaget g 2. ppnå en distriktsmessig hedig fr MIDLERTIDIGE FORSKRIFTER OM ADGANGEN TIL A DRIVE TRÅL FISKE ETTER REKER FASTSATT VED KGL RES. AV 23. JUNI 1978, MED SENERE ENDRINGER, SENEST AV 12. OKTOBER 1979, MEDHOLD AV 3, 6 OG 8 LOV AV 16. JUNI 1972 OM REGULERING AV DELTAKELSEN FISKET Etter dette får reketråfrskriftene føgende rdyd : I. Denne resusjn trer kraft fra. nvember ska yde: Søknadene m tiatese vurderes samet en gang i året. Fr å bi behandet i inneværende år må søknad være innsendt innen den frist Fiskeridirektøren fastsetter. 2, første edd ska yde: Uten tiatese av Fiskeridirektøren må ingen drive tråfiske etter reker med fartøy på 65 ft (19,8 m) engste engde eer mer eer med fartøy på 50 brt. eer mer. 16. juni 1972 m reguering av detakesen i fisket er det ved kg. res. av 12. ktber 1979 fastsatt føgende endringer m avgjøresesmyndighet etter vennevnte frskrifter. J. 170/79 4. Samet vurdering av søknader. Søknadene m tiatese vurderes samet en gang i året. Fr å bi behandet i inneværende år må søknad være innsendt innen den frist Fiskeridirektøren fastsetter. 3. Tideing av reketråtiatese. Det ska ikke gis fere tiateser ti å drive fiske med trå fr frysing av reker m brd. Når det anses frsvarig av hensyn ti ressurssituasjnen, kan det gis tiatese ti å drive fiske med trå etter reker med fartøy sm ikke fryser reker m brd. Tiatesen kan ikke gis ti andre enn aktive fiskere sm sev ska drive rekefiske. Ingen kan gis tiatese ti å drive rekefiske med fere enn ett fartøy. Det ska egges vekt på å fremme en rimeig gegrafisk frdeing av tiatesene. Særig hensyn ska tas ti distrikter sm fra før av har få tiateser g ti distrikter med svakt eer ensidig næringsgrunnag. Søkere sm ikke kan skaffe seg et tifredsstiende driftsgrunnag uten adgang ti rekefiske ska pririteres. Hvr ikke særige hensyn taer fr en annen øsning ska samme fartøy ikke få tiatese både ti trsketrå g reketrå. Under eers ike frhd kan det egges vekt på m søkeren tidigere har drevet rekefiske. Unntak fra bestemmesene i denne paragraf kan gjøres fr fartøyer sm er kmmet i en vanskeig situasjn sm føge av at fisket på fjerne farvann må reduseres. Sikt unntak kan gså gjøres fr utprøving av maskineriet i et fartøy med fryseanegg. Fartøyer sm må ha tiatese. Uten tiatese av Fiskeridirektøren må ingen drive tråfiske etter reker med fartøy på 65 ft (19,8 m) engste engde

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

3. Om laks og laksefiske. Innledning. Laksestatistikken

3. Om laks og laksefiske. Innledning. Laksestatistikken 3. Om aks g aksefiske Innedning Laksen (Sam saar L.) finnes bare i den nrdige de av Atanderhavet g kaes derfr atantisk aks fr å atskie den fra de seks artene av aks i Stiehavet. Den er det pp i atskite

Detaljer

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst. - - INNHOLDSFORTEGNELSE Side : Innhdsfrtegnese. Side 2 : Røst kmmune Sammendrag. Side 3 : Kvantum g verdi Kart ver fiskebruk Side 4 : Kart ver Røst. Side 5 : Syssesetting (manntaet). Side 6 : Syssesetting

Detaljer

KORT OM TJENESTEDISTRIKTET --------------------------- Steigen : Størrese Fketa pr. 01.01.97 Administrasjnssenter Fiskerihavner med fiskemttak ca 1000 km3 3 102 (3 136) Leinesfjrd Henessund, Nrdfd, Langnesvik

Detaljer

8 13~ AUGUST T Monstad, A Raknes, Ga Sangolt. tilknyttet QX-integratorø Ekkoloddet hadde 8x8 svinger og. mellom Islan.d, EF-landene og 13"-20..

8 13~ AUGUST T Monstad, A Raknes, Ga Sangolt. tilknyttet QX-integratorø Ekkoloddet hadde 8x8 svinger og. mellom Islan.d, EF-landene og 13-20.. LODDEUNDERSØKELSER VED JAN MAYEN 8 13~ AUGUST 1982 IN''ILEDNING Etter at det be inngått Nrge m ikke å beska.t"l:e 1982, be det panagte mem Isan.d, EF-andene g sandske ddebestanden smmeren i jui måned ti

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN, Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5-8. JULI 977 63. ARGANG Utgis hver 4. dag (Use f seperating nets in shrimp-traw). 433 Veferdstjenesten fr fiskere i 976. 435 Nytt

Detaljer

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981:116-145). Ved siden av ppmåing

Detaljer

(jang. ffiishets. Et vendepunkt i fiskeriforbindelsene Norge-EF 64. ARGANG. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5 9. MARS 1978. Utgis hver 14.

(jang. ffiishets. Et vendepunkt i fiskeriforbindelsene Norge-EF 64. ARGANG. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5 9. MARS 1978. Utgis hver 14. ffiishets (jang Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5 9. MARS 978 64. ARGANG Utgis hver 4. dag Side: INNHOLD: 8 Et vendepunkt i fiskerifrbindesene Nrge-EF. 9 Mt gjennmbrt fr Autine på kystbåtar ned ti 40 ft?

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY M/S "Brusøyskjær", NT-400-V. Fartøyet er en 80 fts ringntsnurper. Leiteutstyr er en Simrad Sideasdic g et Simrad EH-dd. På dette tktet

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Sekskanta masker i not og andre fiskeredskaper Soix-angular meshes in nets and other fishing gear

INNHOLD - CONTENTS. Sekskanta masker i not og andre fiskeredskaper Soix-angular meshes in nets and other fishing gear ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 14. juni 1979 65. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 00153133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård Fis i.'.-ridirektratets Hu,-rskningsinsti tutt Intern tktrapprt Farty: 1vgang: Ankmst: Ornrå

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

[j] FISKERIDIREKTORATET

[j] FISKERIDIREKTORATET [j] FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-15-2001 (J-1 38-1988 UTGÅR) Bergen, 22.1.2001 EHB/SIR

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: Michael Sars AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen, FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: "Michae Sars" Bergen, 15.6. 88 Bergen, 15. 7. 88 Nordsjøen og Skagerrak Kartegge makreens gytefet,

Detaljer

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN IT 3/93 Intern tktrapprt Fartøy: Tidsrm: Område: Frmål: Persnell: G.M. Dannevig 5. - 6. ktber 1992 Skagerrak Hydrgrafisk snitt g innsamling av algemateriale Einar Dahl g

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Industriutslipp i Jøssingfjorden ødelegger Dyngadjupet som gyte- og fiskefeh Oil- and mineralspill destroys important fishing- and

INNHOLD - CONTENTS. Industriutslipp i Jøssingfjorden ødelegger Dyngadjupet som gyte- og fiskefeh Oil- and mineralspill destroys important fishing- and 26 27. DESEMBER. 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren 65. ARGANG NR. 26-27. DES. 1979 Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD - CONTENTS spawning grund 850 mi.

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. lllllliffillll!lillllilitlllllllilllllllllllillllljlljllllliil J. 168/79

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. lllllliffillll!lillllilitlllllllilllllllllllillllljlljllllliil J. 168/79 I I I FISKERIDIREKTØREN Bergen, 29.10.1979 SJ/RW MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN lllllliffillll!lillllilitlllllllilllllllllllillllljlljllllliil J. 168/79 Midlertidige forskrifter om adgangen til å delta

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: "G.O. Sars" og "Michael Sars" AVGANG: ANKOMST:

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: G.O. Sars og Michael Sars AVGANG: ANKOMST: FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: "G.O. Sars" g "Michae Sars" Trmsø, 5. januar 1986 Hammerfest, 22. januar PERSONELL: På "G.O. Sars": O. RØttingen,

Detaljer

Referat fra Årsmøtet i Nordic Coleoptera Group (NCG) avholdt den 16.6.2012 på Stora Frögården, Öland, Sverige.

Referat fra Årsmøtet i Nordic Coleoptera Group (NCG) avholdt den 16.6.2012 på Stora Frögården, Öland, Sverige. Referat fra Årsmøtet i Nrdic Ceptera Grup (NCG) avhdt den 16.6.2012 på Stra Frögården, Öand, Sverige. 1. Årsmøtet åpnes 2. Vag av rdfører g sekretær Frsag: Ordfører: Håkan Lundkvist. Sekretær: Arne E.

Detaljer

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 9-18 Innsendt fra NJFF-Østfld Lemping i mtrferdsellvens begrensninger på bruk av elektrmtr på båt. Bakgrunn Mtrferdsellven sier at det er lv med bruk av båtmtr på innsjøer sm er 2 kvadratkilmeter eller

Detaljer

FORSKRIFT OM ADGANG TILA DELTA I FISKE MED RINGNOT AV 2. MARS 1979.

FORSKRIFT OM ADGANG TILA DELTA I FISKE MED RINGNOT AV 2. MARS 1979. Telex 42 151 Telefax ( 05) 20 00 61 Tlf.( 05) 20 00 70 ;4zk.n~~ Sl 6, 1.o.. Bergen, 15.3. 1988 OM/ MN FORSKRIFT OM ADGANG TILA DELTA I FISKE MED RINGNOT AV 2. MARS 1979. Ved kgl. res. 4. mars 1988 er det

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. G.O.Sars. Tromsø, 10 mars Svolvær, 20 mars Bjarte Kvinge (fra 20/3), Leif Nilsen og Atle Totland (til 20/3)

INTERN TOKTRAPPORT. G.O.Sars. Tromsø, 10 mars Svolvær, 20 mars Bjarte Kvinge (fra 20/3), Leif Nilsen og Atle Totland (til 20/3) HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANLØP ANKOMST OMRÅDE FORMÅL PERSONELL INSTR.PERS. GJESTER/STUD.: NORAD-STIP. G.O.Sars Trmsø, 10 mars 1989 Svvær, 20 mars 1989 Bdø, 27 mars 1989

Detaljer

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres?

Hvordan går det med Kvam sett utenfra og hva kan gjøres? Hvrdan går det med Kvam sett utenfra g hva kan gjøres? Knut Vareide telemarksfrsking.n 1 2, 9 2 1,5 9 Beflkningsutviklingen er kngen av alle indikatrer. Kvam har hatt beflkningsnedgan fram til fr t år

Detaljer

r.j ~~~~~~~'!~soo~:.~

r.j ~~~~~~~'!~soo~:.~ -MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN {J-32-88 UTGAR) r.j ~~~~~~~'!~soo~:.~ L!J Teiex42 151 Telefax (05)200061 Tlf.(05)2000 70 ;4zk.nz. Bergen, 24.10.1988 EHB/ MN FORSKRIFT OM ADGANG TILA DELTA I FISKE MED RINGNOT

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

W. Løtvedt E. Hermansen S. A. Iversen V. A. Olsen

W. Løtvedt E. Hermansen S. A. Iversen V. A. Olsen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTitUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: INSTR.PERS. PERSONELL: "Michae Sars" Bergen, 15. 6. 8 4 Bergen, 25.6.84 Nords.jøen B. Kvinge W. Løtvedt E.

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: G. O. Sars HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G. O. Sars" AVGANG: Bodø, 27 jui 1990 k. 21.00 ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august OMR~DE:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

AR.SMELDING ~ F/SKERIRETTLEDEREN ~ /BØ

AR.SMELDING ~ F/SKERIRETTLEDEREN ~ /BØ AR.SMELDING 1 1993 ~ F/SKERIRETTLEDEREN ~ /BØ INNHOWSFORTEGNELSE BØ KOMMUNE side 2 2 SAMMENDRAG ( It C... It G side 3 3 SYSSELSEITING 3.1 Fiskermanntaet.................. side 4 3.1.1 Fiskere frdet etter

Detaljer

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap

Universitetet i Oslo Institutt for statsvitenskap Universitetet i Osl Institutt fr statsvitenskap Referat fra prgramrådsmøtet fr Offentlig administrasjn g ledelse - 3. juni 2015 Til stede: Jan Erling Klausen, Karine Nybrg, Haldr Byrkjeflt, Malin Haglund,

Detaljer

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2.

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2. Styret i Reisa Elvelag avhldt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møtermmet i bankbygget, 2.etasje Følgende møtte: Terje Nrdberg (stemmeandel 1 ½) Lars Frihetsli

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Ny arbeidstaker-organisasjon

Ny arbeidstaker-organisasjon Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå

Detaljer

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune

November 2010 Revidert prosjektplan. Engasjementsbrev. Forvaltningsrevisjon av innkjøpsfunksjonen i Hordaland fylkeskommune Nvember 2010 Revidert prsjektplan. Engasjementsbrev. Frvaltningsrevisjn av innkjøpsfunksjnen i Hrdaland fylkeskmmune Innhald 1. Innleiing... 2 2. Føremål g prblemstillingar... 2 3. Revisjnskriterium...

Detaljer

i farvannene ved Bergen i årene

i farvannene ved Bergen i årene Undersøkeser av krabbe (Cancer pagurus L.) i farvannene ved Bergen i årene 1959-60 Av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Fisket etter krabbe drives hovedsakeig i tidsrommet

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år

MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN. 11-12 år MED SPILLETS IDE I SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN 11-12 år Alle kjenner igjen frtvilelsen ver «klyngespill» g et spill med ttal fravær av pasning g samhandling i barneftballen. Ta det med r, fr dette er helt

Detaljer

Intern toktrapport. Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S "Karmøybas", R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland og A. Revheim

Intern toktrapport. Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S Karmøybas, R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland og A. Revheim Intern tktrapprt Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S "Karmøybas", R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland g A. Revheim Opplegget fr undersøkelsene kan skisseres i fire punkter: I: Merking av makrell

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. Bunnfiskundersøkelser, merking og prøvetaking av torsk, sei og hyse

INTERN TOKTRAPPORT. Bunnfiskundersøkelser, merking og prøvetaking av torsk, sei og hyse FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FartØy: Avgang: Ankmst: Område: Frmål: Persnell:.M/S "Trell" M72H Ales.und 7. 6. 82 Ålesund 18.6.82 Bankene utenfr MØre-kysten, Eggakanten

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Prop. 73 L (2014-2015) Kommentarer fra Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL)

Prop. 73 L (2014-2015) Kommentarer fra Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) Strtingets justiskmité Osl, 7. mai 2015 Deres ref. Vår ref. 3713-14018/HL Prp. 73 L (2014-2015) Kmmentarer fra Nrske Bligbyggelags Landsfrbund SA (NBBL) Nrske Bligbyggelags Landsfrbund (NBBL) er interesserganisasjnen

Detaljer

Internasjonal handel og vekst. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo

Internasjonal handel og vekst. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Internasjnal handel g vekst Karen Helene Ulltveit-Me Universitetet i Osl FU-investeringer er i seg selv ingen garanti fr vekst: BNP per innbygger i 1995 US$ 33000 31000 29000 27000 Nrge 25000 Danmark 23000

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43

Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43 Tøm skjema Søknad m driftsknsesjn i henhld til minerallven 43 Skjemaet med vedlegg sendes til: Direktratet fr mineralfrvaltning E-pst: mail@dirmin.n med Bergmesteren fr Svalbard Telefn Sentralbrd: (+47)

Detaljer

FISKE RI-UN DE RV IS N l N GEIN 1965-1966

FISKE RI-UN DE RV IS N l N GEIN 1965-1966 ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1966- NR. FISKE RI-UN DE RV IS N N GEIN 196-1966 FISKERI D REKTØREN BERGEN 1966 ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1966 - NR. FISKE RI-UN DE RV IS N N

Detaljer

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord Vedlegg 1. Årsmøtesak 1. Uttalelse Nasjnal Transprtplan 2018-2029 Arbeidsutvalget i Sjømat Nrge Havbruk Nrd legger frem følgende frslag til uttalelse fra årsmøtet 2016: NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09

Kompetanseutviklingsplan 2009-2012. Juli -09 Kmpetanseutviklingsplan 2009-2012 Juli -09 Innhld 1. Innledning... 3 2. Kmpetansekrav fr undervisning i grunnsklen... 3 a) Frskrift til pplæringslven 14-2 bkstav a nr. 1, lyder sm følger:... 3 b) Frskrift

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Introduksjon til Retrievers nye analyseverktøy

Introduksjon til Retrievers nye analyseverktøy Intrduksjn til Retrievers nye analyseverktøy Retriever har ppgradert sitt analyseverktøy slik at det er enklere å bruke g samtidig gi deg flere bruksmråder fr statistikken. Nen av nyhetene i analyseverktøyet:

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET l OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 105 - Grunnkurs i prgrammering Eksamensdag: Onsdag 7. juni 1995 Tid fr eksamen: 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg:

Detaljer

AKSJONSPLAN OLJEVERN

AKSJONSPLAN OLJEVERN Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet

Detaljer

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet Orientering m kmmende regelverksendringer på øklgimrådet Mattilsynet Kntaktmøte NLR, Debi Drammen 22.10.13 Mnica W. Stubberud senirrådgiver, seksjn planter, øklgi g GM Status fr implementering av nytt

Detaljer

FRAMNES DISKGOLFBANE

FRAMNES DISKGOLFBANE FRAMNES DISKGOLFBANE Innhld Oversiktskart 3 Hl 1.. 4 Hl 2.. 5 Hl 3.. 6 Hl 4.. 7 Hl 5.. 8 Hl 6.. 9 Hl 7.. 10 Hl 8.. 11 Hl 9.. 12 Hl 10. 13 Hl 11. 14 Hl 12. 15 Hl 13. 16 Hl 14. 17 Hl 15. 18 Sikkerhetsregler..

Detaljer

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet

Temperatur, saltholdighet og næringssalter i Barentshavet Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Innhldsfrtegnelse Side 1 / 5 Temperatur, salthldighet g næringssalter i Barentshavet Publisert 10.03.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hs Havfrskningsinstituttet)

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. Ole Hamre, Ingvar Hoff, Svein A. Iversen, Anne-Liv Johnsen

INTERN TOKTRAPPORT. Ole Hamre, Ingvar Hoff, Svein A. Iversen, Anne-Liv Johnsen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Johan Hjort" AVGANG: Bergen, 6.8.1979 ANKOMST: Bergen,22.8.1979 PERSONELL: Ingrid R. Byrkjeda, Svein Brattås 1 Oe Hamre, Ingvar Hoff,

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01 Rådsavgjørelse 14.04.08: Klage på reklame fr Acmplia, sanfi-aventis (R0508) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 75.000,-. Navn på firma sm klager: Statens legemiddelverk Navn på firma

Detaljer

1 Oppsummering og konklusjoner

1 Oppsummering og konklusjoner Rapprt fra Brukerundersøkelse 2009-03-27 Back App 1 Oppsummering g knklusjner Siden våren 2006 har Back App vært markedsført sm et treningsapparat sm trener musklene sm støtter ryggsøylen mens du sitter.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. 25. MAl 1972 21

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. 25. MAl 1972 21 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 25. MA 972 2 fi~k{t~ GANG 25. MA 972 58. ÅRGANG 2 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Medinger........................ 42 Fiskerivgivning.................. 423 Freøpige

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag

Svar på spørreundersøkelse om nettilknytning og anleggsbidrag Svar på spørreundersøkelse m nettilknytning g anleggsbidrag Osl Jørn Bugge EC Grup AS Tlf: 907 28 011 E-pst: jrn.bugge@ecgrup.n http://www.ecgrup.n 20.04.2017 Jørgen Bjørndalen EC Grup AS Tlf: 986 09 000

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

26. MAl 1966 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

26. MAl 1966 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. MA 966 2 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NG 26. MA 966 52. ÅRGANG 2 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Freøpige ppgaver ver fisk msatt av Nrges Råfiskag pr. 0. Side apri...........................

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden 33308 Returadresse, NAV VINDAFJORD POSTBOKS 3 5589 SANDEID Hansen Rune Leander Vikebygd 5568 VIKEBYGD Dat: 12. ktber 2015 M Nye regler fr barnetillegget i uføretrygden Fødselsnummer: 06125537993 Saksreferanse:

Detaljer

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Aksjonærbrev nr. 2/2002 88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

IT 10/94 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT

IT 10/94 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT IT 10/94 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: INST.PERS.: GJESTER: F /F "Michael Sars" Bergen, 6. juni 1994 Bergen, 14. juni Skagerrak l) Utprøving

Detaljer

Veileder til arbeid med årsplanen

Veileder til arbeid med årsplanen Veileder til arbeid med årsplanen Oktber- desember: Jbbe med innhld. Gjøre erfaringer. Januar/ februar: Innspill fra freldrene. (Samarbeidsutvalg, freldreråd, den enkelte fresatte. August/ september: Dele

Detaljer

Helgelands og Saltenbondens bidrag til produksjonsøkning sett fra Landbruksrådgivingen sin side. Knut Alsaker Rådgiver Helgeland Landbruksrådgivning

Helgelands og Saltenbondens bidrag til produksjonsøkning sett fra Landbruksrådgivingen sin side. Knut Alsaker Rådgiver Helgeland Landbruksrådgivning Helgelands g Saltenbndens bidrag til prduksjnsøkning sett fra Landbruksrådgivingen sin side Knut Alsaker Rådgiver Helgeland Landbruksrådgivning 1 Str frskjell på jrdbruksdriftene Dette viser at det er

Detaljer