(jang. ffiishets. Et vendepunkt i fiskeriforbindelsene Norge-EF 64. ARGANG. Utgitt av Fiskeridirektøren NR MARS Utgis hver 14.

Transkript

1

2 ffiishets (jang Utgitt av Fiskeridirektøren NR MARS ARGANG Utgis hver 4. dag Side: INNHOLD: 8 Et vendepunkt i fiskerifrbindesene Nrge-EF. 9 Mt gjennmbrt fr Autine på kystbåtar ned ti 40 ft? 4 Oppæring, vedikehad g gd eiing er viktig fr gd Autine-drift. 4 <<Med averden på krken». 45 Mer sid i Lften g på søre Sunnmøre, men mindre på andre fet enn i fjr. 46 Lver g frskrifter. 49 Nrge-EF avtaen er kar. 60 Utførseen av viktige fisk- g fiskeprdukter jan.-des Nrges utførse av sjøprd.. jan.-. febr Et vendepunkt i fiskerifrbindesene Nrge-EF Etter fem frhandingsrunder underskrev Nrge g EF 6. mars et avtaefrsag m kvter fr det gjensidige fiske i 978. Den nrske regjering har at aj(septert frsaget, EF's ministerråd vi ta standpunkt ti frsaget i begynnesen av apri. memtiden trer avtaen midertidig i kraft. Med denne avtaen er frhåpentigvis fiskerifrbindesene mem Nrge g EF kmmet i et bedre spr. Fra nrsk side var det pprinneig mået å få age gjensidighetsavtaer med Strbritannia g Danmark g «utfasingsavtaer» med de øvrige EF-Iand sm har fisket i nrsk sne. Det be imidertid kart at medemsandene vi'e a EF føre frhandingene m avtaer med tredjeand. På grunn av den interne uenighet i EF km det ikke i gang frhandinger m gjensidig fiske i 977. «Knsutasjner» i begynnesen av 977 m hvike bestander i Nrdsjøen sm er fees mem Nrge g EF g snefrdeingen fr sike bestander førte ti visse framskritt, men partene st g står frtsatt frhdsvis angt fra hverandre i spørsmået m snefrdeingen. påvente av en intern avkaring i EF be det Jaget en stistands-avtae fr det gjensidige fisket, først fr januar 977, g senere frenget kvartasvis fr hee 977. Av frskjeige årsaker gikk Nrges fiske i EF-snen drastisk ned i 977, samtidig sm EF's fiske i nrsk sne be ppretthdt på samme høye nivå sm i 976. Denne uhedige utvikingen var man fra nrsk side pptatt av å stppe, g EF be gjrt kjent med at uansett de interne EF-prbemer måtte mfanget av det gjensidige fisket fr 978 avtaes frå årets begynnese. Fut så raskt gikk det ikke, men nå er en avtae Idar. // Sm det går fram av en versikt på annet sted i «Fiskets Gang» gir ikke avtaen baanse i kvantumet mem Nrge g EF. Ti dette må det knyttes t bemerkninger: Fr det første har partene agt ti grunn utkastet ti rammeavtae mem Nrge g EF der det er frutsetningen at baanse i det gjensidige fisket først ska nås ved utgangen av 98. Fr det andre kan en ikke sammenigne tnn mt tnn, 'f.eks. reke g tbis. Verdien må atid bringes inn i betraktningen. Av EF's kvantum er mtrent havparten industrifisk, vesentig t bis. Frhandingsresutatet må gså vurderes ut i fra andre sider, e!<sempevis m avtaen ivaretar Nrges krtsiktige såve sm angsiktige interesser. Et resutat fremkmmet etter reee frhandinger vi sevføgeig ha både svake g sterke sider. Oppmerksmheten har vært rettet mt det dårige resutatet fr våre 5-6 inebåter ved Vest- g Øst-Grønand. En ugunstig bestandssituasjn, i tiegg ti andre frhd har her spit ufrhdsmessig sterkt inn. Fr disse båtene er det i dag en mager trøst at det er innskrevet i avtaen at så snart EF-fiskerne utenm grønenderne begynner å fiske trsk i disse farvann. har EF i reaiteten irp'jiktet seg ti gså å gi Nrge en trskekvte. Det er her imidertid en åpenbar fare fr at kua dør mens graset grr (fisken vkser). Kvtene i Nrdsjøen av trsk, hyse, hvitting g rødspette har kar vervekt fr EF, g større vervekt enn det Nrge kan akseptere sm en «varig» deing av disse ressursene. Det synes imidertid kart at en «varig» snekvtedeing av feesbestandene i Nrdsjøen vi bi vanskeig g kan derfr ta tid. Av psitive sider må b.a. nevnes en brukbar rekekvte ved Vest-Grønand, sid- g makrekvter vest fr 4 v.., brisingkvte i Nrdsjøen, tistrekkeige kvter ir bandiskefåten, en kar vervekt fr Nrge i makrefisket i Nrdsjøen g fritt kmuefiske i EF-snen. Med det ansvar sm den nye havretten gir kyststatene var det nå nødvendig fr Nrge g EF sm i feesskap ska frvate det særdees prduktive havmrådet sm Nrdsjøen er, å begynne på dette vanskeige arbeidet. Også av hensyn ti det mfattende fiske på hverandres ekskusive bestander, var det tvingende nødvendig å få fiskerifrbindesene Nrw ge-ef inn i et bedre spr. Det bir pp ti frhandingene fr senere år å rette pp sider av resutatet fr 978 sm en kunne ha ønsket anneredes. Men erfaringsmessig vet man at det vi ppstå andre prbemer. et frnuftig samarbeid bør sike prbemer kunne øses ti det beste fr de t parters fiskere. Av hensyn ti de mer angsiktige fiskerifrbindeser mem Nrge g EF-, bør rammeavtaen sm fastsår grunnaget fr det gjensidige fisket - i første mgang fr en O-årsperide - settes i kraft. Det er grunn ti å håpe avtaen kan bi karert i EF i øpet av våren. så fa vi frhandingene m neste års kvter ha et fastere fundament å bygge på. Frhandingene bør utvismt gså starte tidigere enn i år. Aerede på frsmmeren vi ICES anbefainger m ttakvter fr 979 freigge, g dermed bør frhandingene kunne starte ike ver smmerferien. K.V.

3 Mt gjennmbrt fr Autine på <ystbåtar ned ti 40 ft? Håp m kntrahering av prøvefartøy innan utgangen av 978 nnan året er ute håpar vi at det ska vere kntrahert ein kystinebåt på rundt 45 ft sm ska' spesiabyggast med tanke på Autine, seier saseiar Bjørn Bang i O. Mustad. Og direktør Jn Erik Saugen kan egge ti: «Mustad er gså viig ti å yte sin skjerv ti eit sikt prøvefartøy gjerne saman med ein fiskar». Innti i fjr var det ikkje mntert Autine på inebåtar under 80 ft. Men nå er Autine så gdt utvika at prdusenten, O. Mustad, ser fram ti å nytte systemet gså på kystinebåtar ned ti 40 ft, utstyrt med sheterdekk. Ti nå har det ikkje vre råd å bruke Autine på mindre kystfartøy på grunn av størresen på krk g bruk, g på arrangement g utfrming av arbeidsdekk. Nå er sike prbem øyst på papiret, det står berre att å bygge ein båt der systemet bir prøvd i praksis. Den 45- ftingen sm er prsjektert vi kunne fiske på bankane utanfr Vestandet, Trøndeag g Hegeand g i Trms g Finnmark. Båttypen har skapt str interesse i Kanada, Isand, Færøyane g Skttand. Fr mekaniseringa av inefisket betyr dette at ein gså kan eigne g spitte m brd i fartøy sm tra-. disjnet driv kystinefiske. Desse båtane driv sm kjent med eigning i and g misser på den måten verdfu tid, i tiegg ti at dei har stre eigne-utgifter g vanskar med å få fk ti eigne-arbeidet. Utvikinga av Autine fr mindre kystinebåtar har skapt str interesse gså utanands. Under nrske tihøve ser det ut ti at eit sikt anegg kan tenast inn på tre år berre i eigneutgifter. Her ser vi kreis ein eignemaskin bir mata med agn. Driftseksempe. Det er utarbeidd eit driftseksempe fr ein 45 fts kystinebåt utstyrt med Autine. Fartøyet er tenkt bygd med sheterdekk, stabiiserings/singretank, becker-rr g baugprpe. Styrhuset bir passert heit framme, g frigjer dermed eit strt pe akterdekk sik det går Denne skissa viser kreis ein har tenkt seg ein kyst'inebåt på 45 ft utstyrt med Autine. Styrehuset er passert framme g frigjer såeis str pass på akterdekket. Båten ska gså vere utstyrt med sheterdekk. F. G. nr. 5, 9. mars 978 9

4 fram av skissa. Mannskapet kan variere frå 4-6 mann. Båten er utrekna å kste,7 mi. krner. Av dette vi Autine-systemet utgjere m ag krner krk i døgnet Båten vi få ein agringskapasitet på krk hengande på magasin ferdig ti bruk. Eit mannskap på fem vi vere i stand ti å sette g hae krk i døgnet fem dagar i veka. Dersm ein reknar med 0 kg fisk pr. 00 krk, vi dette gje mem g 4 tnn i veka. Ved vaneg inedrift vie dette tisvare m ag 70 stampar i veka med ein eignepris på m ag krner med eigd hjep i and. nn~ening på år. Nrges bidrag ti Med t inesesngar på 8-0 veker, saman med garn g juksasesng i året, vi ein etter prisane i dag måtte betae kring krner berre i eigneutgifter. føgje dette eksempet vie ein spare inn investeringa av eignemaskin på år, berre med hjep av eigneutgiftene. Bruket ein tenker seg på ein sik båt er -4 garns spun pyester ine, frsyn i teryen/pyester g krk n. 6-7 rett eer skeiv. Ein kan atså nytte eignemaskin med eit inebruk sm kan fiske trsk, brsme g hyse på dei tradisjnee kystfiskbankane i knkurranse med stampinebåtar, går det fram av driftseksempet sm Mustad har utarbeidd. Verdens Matvareprgram Fr 977 hadde Nrge 7,9 mi. krner ti dispsisjn fr Matvareprgrammet, hvrav 4,9 mi. krner var verført fra 976. Av ttabeøpet be,6 mi. krner brukt i 977, mens 4, mi. krner bir verført ti 978. Av det verførte beøp på 4, mi. krner er det aerede innkmmet bestiinger fr fett g kippfisk, fr evering ti WFP i 978. Det ud ispnerte beøp på 6,7 mi. krner skydes i det at vesentige at de påtenkte everanser av FPC (matme) er bitt frsinket. Av de,6 mi. krner sm Nrge bidr med ti Matvareprgrammet i 977, utgjrde 0 mi. krner den såkate kntantande (minst / av det rdinære bidrag), sm ska dekke administrasjnsmkstninger, transprt, kae innkjøp av matvarer i tifee katastrfer, etc. 9,6 mi. krner be brukt ti innkjøp av tørrfisk, kippfisk, fiskehermetikk, herdet fett g fiskeme (FPC). Sm rdinært bidrag ti Verdens Matvareprgram i 978 er det beviget 85 mi. krner. Riktig søknad øker muighetene fr erstatning av redskapstap. Frsinkeser ved innmeding av redskapstap g skader på fiskeredskap sm utenandske fartøy har påført nrske fiskebåter, kan redusere muigheten fr å få erstatning. Fiskeridirektøren har derfr sendt ut en ny meding m hvrdan tap g skade på fiskeredskap ska behandes. Fiskerne må være særig ppmerksm på føgende: - Redskapstap må mgående medes ti Kystvakten, sm deretter sender sin rapprt ti Fiskeridirektratet så snart sm muig. - Skaden må gså anmedes snarest ti pitiet i distriktet sm så tar pp frkaring av den skadeidte. Det er utarbeidet et spesiet anmedings-skjema der det ska gis svar på en de viktige spørsmå i frbindese med skaden eer tapet. Dette skjemaet bir brukt av pitiet når anmeding bir mttatt. Pitiet sender så sin rapprt ti Fiskeridirektratet snarest. - Fr å få erstatning er det meget viktig at redskapene har vært merket i samsvar med frskriftene. - Både fr å få frskttserstatning g endeig erstatning, er det avgjørende at en kjenner skadevderens nasjnaitet g navn, hest gså registreringsnummer. Da det kan ta ang tid å få utbetat erstatning av skadevderen, kan det søkes m frskttserstatning gjennm Fiskeridirektratet når det er fastsått at skaden er påført av utenandske fartøy. Tråøyve ti nybygg sm erstattar «Hardy» Jstein Støbakk, m.f., Gdøy, kan rekne med øyve ti å drive tråfiske etter reker med eit nybygg på innti 64, ft. Vidare kan det gså reknast med øyve ti å drive tråfiske etter trsk med fartøyet. Det er eit vikår fr desse øyva at m/s «Hardy» bir trekt ut av fisket før nybygget vert tatt i bruk. Nybygget får øyve ti å bi utstyrt med fryserm på innti 450 kbm, inkudert innfrysingstune. Løyve ti å bygge m mjs «Bracn» Fiskeridepartementet har gitt Bjarne A. Agrøy m.f., Agrøy, øyve ti å bygge m m/s «Bracn». Vikåret er at fartøyet sin astekapasitet etter mbygginga ikkje bir større enn h. «Sigurdsn» Kbjørn Tennøy, Aukra, kan rekne med å få øyve ti fiske med trå med m/s «Sigurdsn». Vikåret er at Sigurd Ntøy A/S avstår frå knsesjn på nytt fartøy ti erstatning fr «Sigurdsn». Tråøyvet gjed ikkje tråing etter kmue, tbis, augepå m.m. aust av O-meridianen g sør fr 64 grader. 40 F. G. nr. 5, 9. mars 978 7,6 mi. krner, vesentig på herdet Tråøyve ti mjs

5 dag er nrske inebåtar utstyrt fr mekanisert inedrift, såkaa Autine-system. tiegg er det evert 0 anegg ti Isand, ti Færøyane g ti Kanada. USA, Aaska g Skttand står fr tur. Fr prdusenten, O. Mustad, har med andre rd den nrske marknaden vre viktigast. stasjn i Gjøvik gir vi gså ppæring i bruk av maskinar g vedikehad av inebruk g maskiner. Ae båtar sm får evert anegg får ha eit par mann på - dagars kurs ved prøvestasjnen. Dessutan bir ein instruktør med ut på fetet saman med mannskapet når anegget er instaert. bir hadne gdt vedike. Mannskapet si innstiing g eiinga m brd er viktigast fr at vedikehadet ska gå gdt g fisket dermed bi så effektivt sm råd. fjr vart det innført eit førebuande vedikehadsprgram sm mfattar ei 50 punkts sjekkiste. Ein heiårsbåt «Psykgiske barrierer» Det er ingen grunn ti å egge skju på at ein de mannskap nærmast har hatt psykgiske barrierer å vervinne før dei har gdtatt Autine-systemet. Det er da gså feire viktige vikår sm må ppfyast dersm den mekaniserte inedrifta ska gå tifredsstiande. Direktør Jn Erik Saugen i Mustad frkarer dette sik: - Vi ser det sm svært viktig at mannskapet får ppæring i bruk av systemet g ppæring i vedikehåd m brd. Vidare er ppæring av service-persne viktig. - På kva måte skjer dette? - Den beste ppæringa får ein ved å utpassere - nøkkefk på ein gdt innkøyrd Autine-båt. «Bømmefisk» sm nyeg vart evert, gjrde det på det denne måten. Men ved Mustad sin eigen prøve- Stigande interesse. nteressa fr Autine har bitt stadig sterkare nrd i andet. Nrd-Nrge er det søkt m ån ti 5-0 fartøy i streiken 90-0 ft, dei feste er kmbifartøy med Autine sm påtenkt utstyr. Muigheitene ti ån bremsar ikeve på utvikinga. «Øyiner» var sm kjent den første båten bygd spesiet fr mekanisert inedrift, denne båten ska nå frengast frå 85 ti 0 ft. Feire iknande båtar føgjer etter. Skepsisen g mtvijen ti Autine-systemet har ikkje vre reint iten, men dei resutat sm systemet har gitt, synest nå å vertyde sjøv innbitte mtstandarar. Barnesjukdmane er fr det meste ver, g dermed vert systemet enda sikrare i drift. Oppæring, ved i <ehd g gd eiing er vi<tig fr gd Autine-drift F. G. nr. 5, 9. mars Ingeniør Terje Dukæt eier kursa fr mannskap sm kjem ti Gjøvik. Her passar han på at krka.ne gå~ riktig inn på magasinet etter at dei har kvitta seg med.. «fisken». 0 mi. krner er investert i Autine-prsjektet Avgjerande faktrar. Når anegget er kme i drift, er det avgjerande at bruk g maskinar

6 Stre investeringar. Det var Knrad Haram sm i si prisen gså høg. Prisen vi variere nk, men / mi. krner må ein større inebåt rekne med. Frdeane med Autine igg mem anna i spart arbeid, g større høve fr mannskapet ti å kvie. Men frameis er det rm fr kår ver MED SENERE ENDRINGER. ska sjekkast O ganger pr. år av ein service-mann. Vedikehadskstnaden er rekna å ve re O 000 krner i gjennmsnitt pr. båt. festa seg gdt på inekrken. ppæring i bruken av Autine. Her viser direktør Jn Erik Saugen at agnet har På Gjøvik har Mustad bygd ein eigen prøvebane der mannskapet fra båtane får har mannskapet fått grundig ppæring i bruken m brd i ein annan båt. 4 F. G. nr. 5, 9. mars 978 tid hadde ideen ti Autine-systemet, g i det siste tiåret har O. Mustad arbeidd seg fram ti eit høgt utvika system. Dette har ksta kring 0 mi. krner. Av dette har det «Bømmefisk» er den nyaste inebåten sm har fått Autine m brd. På førehand frbetringar, nk prdusenten er ffentege gitt stønad på kring mi. krner. Ettersm det ennå bir prdusert etter måten få anegg, er det med den vestige merkebøye frstås at dette er den merkebøye sm er festet ti den vestigste ende av fiskeredskapet. Føgeig ska det med den østige merkebøye frstås at dette er den merkebøye sm er festet ti den østigste ende av fiskeredskapet. Ovennevnte gjeder gså m der iføge bestemmesenes pkt. 5 bare benyttes endebøye. Når det benyttes bare merkebøye ska avstanden fra merkebøyen ti enden av mi. Det ska bemerkes at bestemmesen m avstanden på nautisk mi har sammenheng med Tråervens 9 sm bestemmer at når fartøyer fisker med garn eer iner, skai tråfiskere ikke drive fiske nærmere enn nautisk mi fra fartøyene eer disses redskaper. Av det vennevnte føger at avstanden fra merkebøyen, g i dette tifee frstås det sted der merkebøyen fyter i verfaten, ti enden av fiskeredskapet ikke må verstige nautisk mi.» MERKING AV FISKEREDSKAPER. BESTEMMELSER OM SALTVANNSFISKERIENE. KRONPRINS REGENTENS RESOLUSJON AV ein søknad frå Bjarne Lngva m.f., Åesund, m å få frenge m/s «Gunnar Lngva» med innti 4 m. Det er eit vikår at astermma bir Da det har inntruffet at gjedende bestemmeser m merking av fiskeredskaper er bitt tket fei, ska Fiskeridirektøren meddee føgende: meir enn tiatt kvantum i ringntfisket. Dette kvantumet vert sett ti h. fiskeredskapet ikke verstige nautisk «Gunnar Lngva» får avbenda sik at dei ikkje rmmer øyve ti frengning << Etter merkebestemmesenes, ska Fiskeridepartementet har innviga

7 direktør Nis Hide. <<Med averden på <r<en>> Mustad -bedriften prduserer frskjeige= fiskekrker sagseder Arne Frsberg. Kunderegisteret på Gjøvik teer rundt 500 kunder, g dersm en tar med seskapets avdeinger i Singapre g USA, kmmer kundetaet pp i Kunderegisteret bir dermed ganske variert, fra sprtshanderen på Gjøvik ti basarhanderen i det indre av Afrika. Ttat har Mustad mkring 0 prsent av verdens msetning av krker. Da ser en brt fra Japan, Svjet g Kina, der en har meget usikre ppysninger m msetningen. Kvaitetsprdukter. Hvrdan kan en nrsk bed rift hevde seg så gdt på fiskekrkmarkedet? J, sier bedriftens fk, det vi knkurrerer på er kvaitet, det vi si rustbestandighet g riktig herdingsgrad fr de frskjeige frmå, dessuten everingsevne, prduktspekter g pris. Jevn kvaitet F. G. nr. 5, 9. mars Hvr mye prduserer så verdens største fiskekrkprdusent? - Bekager, men det kan vi ikke frtee. Bedriften har hatt fr vane å hde hemmeig hvr str msetningen g kapasiteten er, sier adm. - Hvrfr det? - J, bransjen består av et ite anta prdusenter sm hver fr seg har utviket sine prduksjnsmetder g prduksjnsutstyr, g ae er meget frsiktige med å sippe ut mye kan jeg si, at vi prduserer fere tnn fiskekrker m dagen. Frsøk å frestie dere et tnn het få, i ae fa ikke av den typen sm det går 000 av på gram. De feste fiskekrker ser svært enke ut. Mer eer mindre tifedig bøyd i den ene enden g et øye i den andre. Sikt må det være enket å age. Med dette utgangspunkt km «Fiskets Gang»s medarbeider på besøk ti verdens største fiskeprdusent, O. Mustad & Søn på Gjøvik. Etter å ha sett de frskjeige edd i prduksjnen av fiskekr~ker med egne øyne, har medarbeideren avgjrt skiftet mening. En bitte iten fiskekrk er faktisk en meget mstendeig histrie å prdusere, ve g merke dersm den ska fye kravene ti tppkvaitet. Mustad prduserte fr en tid siden hee frskjeige sag fiskekrker. Dette be fr mye av gjerne mem t hvedgrupper, såkate singe krker g dube/trebe krker. De førstnevnte kan dees inn i sprtskrker g yrkeskrker, mens de andre hvedsakig brukes av sukprdusenter. Fere tnn krker m dagen. Mustads fiskekrker bir sgt ti i at mkring 5 and, frteer ppysninger m seg sev. Men så fiskekrker - det skue ikke bi frskjeige krk. styr på. dag nøyer en seg med varianter, i tiegg kmmer en de spesiavarianter sm enkete det gde, g nesten umuig å hde kunder gjerne vi ha. Det skies 97 prsent bir eksprtert. Adm. direktør Nis Hide i O. Mustad & Søn har bkstaveig tat «averden på krken». Fiskekrkens histrie går minst år tibake, g utvikingen er skidret i bka sm Hide viser fram: «Med averden på krken» av Hans Jørgen Hurum. franske fabrikkene prduserer gde krker, det samme gjør den ameri- på krkene er viktig, g her hevder Mustad å ha et frtrinn framfr andre krkprdusenter. - Hvem knkurrerer dere hardest med, sagseder Frsberg? - Våre viktigste knkurrenter er Japan, t fabrikanter i Frankrike g en fabrikant i USA. Japanernes styrke igger særig i ave priser. De

8 kanske fabrikanten. Mustad står sterkest på markeder der kvaiteten er avgjørende, men svakest der prisen teer mest, sier Frsberg. Mustad har 00 prsent dekning på det nrske markedet. Lyse utsikter. Mustad ser ikke med frykt på framtida. den industriaiserte verden fører økt fritid g gd øknmi ti større interesse fr sprtsfiske sm rekreasjnsfrm. Derfr kan en vente økning i etterspørseen etter utstyr g fiskekrker. yrkesfisket vi større vekt på inefiske øke etterspørseen etter krk. Internasjna bedrift. Mustad-bedriften be startet i 8, g prduksjnen be ganske raskt rettet mt utenandske markeder. Men det var ikke fiskekrker sm gjrde at bedriften fikk ftefeste i utandet, det var hestesksøm. På det meste har Mustad hatt 5 utenandske prduksjnsbedrifter knyttet ti seg, g de feste er i drift i dag gså. bedriftens pinertid hadde Mustad medarbeidere sm reiste rundt i verden g var brte i år m gangen. Sik er det sevsagt ikke i dag, men frtsatt er reisevirksmheten str. Mustad har eget trådtrekkeri fr behanding av ståtråden ti krkprduksjnen. Det bir kjøpt inn tråd i fire dimensjner, g tråden bir så trukket m ti frskjeige dimensjner, het ned ti 0,5 mm. tiegg bir tråden varmebehandet fr å ppnå riktig struktur g strekkfasthet. (Ft: Lars Rivenes). Mange yrkeshemmeigheter. Frtsatt igger det et «hemmeighetens sør» ver fiskekrkprduksjnen hs Mustad. Firmaet har sev utviket en str de av den avanserte maskinparken, g vi nødig a sine knkurrenter ta de i hemmeighetene. Av samme årsak har bedriften att være å patentere sine systemer. dag fregår en str de av pakkingen maskinet. Tidigere måtte hver krk pakkes fr hånd, ne sm krevde en svært str arbeidsstyrke bare i dette eddet. 00 er i dag ansatt i Mustadbedriften i Nrge, men da må det gså nevnes at bedriften prduserer mye annet enn fiskekrker, fr eksempe en ang rekke jernvareartiker, varme- g destruksjnsanegg, jern-, stå-, maskin- g pateknstruksjner, tegnestifter, binders, knappenåer g hårnåer, gideåser, margarin g kaffe. FORSØKSFISKE ETTER MAKRELL Fiskeridirektratet ska eie båter ti frsøksfiske etter makre med drivgarn i ti uker i apri- mai d.å. Aktuee mråder: Osfjrden- Ryvingen, Ryvingen- vest av Feistein, Sv av Utsira ti Buandet. De feste krkene bir agd maskinet, men j større krker, j mer håndarbeid. Disse 5 tms haikrkene ages nesten het fr hånd. (Ft: Lars Rivenes). Tibud med ppysninger m fartøy, garnbruk m.m. g eiefrangende basert på fri je g 50 / av fangst, sendes Fiskeridirektøren, pstbks 85, 500 Bergen, innen.. d.å. 44 F. G. nr. 5, 9. mars 978

9 Mer sid i Lften g på søre Sunnmøre, men mindre på andre fet enn i fjr Vintersidundersøkese med mjs «Børvåg» Vintersidundersøkesene med m/s «Børvåg» er avsutta. Dette rutinetktet i regi av Havfrskningsinstituttet har sm frmå å karegge sammensetningen av gytebestanden, registrere gytevandringer g kartegge gytefetene. «Fiskets Gang» har kikket på rapprten fra tktet, skrevet av Gunneiv San, gt g Jstein Røttingen. Rapprten knkuderer med at registreringene i år viser større mengder sid i Lften g på søre Sunnmøre, mens registreringene på samtige andre fet var dårigere enn i fjr. Ttat skue det gi ne svakere gytebestand i år sammeniknet med 977. Dette er ikeve bare førsteinntrykket. Undersøkesene gikk i år uker tidigere enn i fjr, g dette gjør sammenikningen usikker. Den endeige vurderingen kan først gjøres når resutatene fra tktet med m/s «Havdrøn>> er kare. ga fangst. Det be gjrt tråfrsøk i Austnes.fjrden, bmha g med 94 h, g tråha i Buksnesfjrden, bmha g på henhdvis 60 g 00 hk Tråhaene med fangst be gjrt i mørkningen eer etter mørkets frembrudd. Det be pparbeidet 9 si deprøver. Adersana. yse viste at disse frdete seg med 8 prsent 974-, 47 prsent 97-, prsent 97-, g prsent 969-årskassen g prsent frdet på andre årskasser, heter det i rapprten. M/S «Børvåg» er en 0 fts tråer sm fr anedningen var utstyrt med drivgarnsenke, garn, g peagisk trå, en 4 favners stjernetrå. Leiteutstyret var et EK-Idd, et EH-Idd g en Sb -snar, at Simrad ti)'pe. Tktpanen gikk ut på å dekke kyststrekningen Bergen-Trmsø i tiden fram ti 9.. fr så å ha et nærmere samarbeid med' M/S «Havdrøn» på tur søretter. M/s «Havdrøn» sk-ue drive sideundersøke ser H medi mars, g hadde dis 'Pensasjn fra fredningsbestemmesene ti å fiske innti h sid. M/s «Børvåg» S'kue være behje-peig med dette. Resutatene. Kartet viser ruta sm «Børvåg» fugte g fiskestasjnene. Tktet startet. januar fra Bergen, g de t første ukene arbeidet en nrdver H Trmsø. 0. januar begynte gså «Havdrøn» sideundersøkeser fra Trmsø, g begge båtene arbeidet sammen sørver ti Møre. «Havdrøn» frtsatte undersøkesene utenfr Møre, mens «Børvåg» suttet av i Bergen 7. februar. På første deen av tktet brukte en bare garn fr å same inn prøver, mens en på andr e deen av tktet gså brukte peagisk trå fr å ta større fangster. Det be registrert strsid i Sifjrd på Senja, i Lften ved Reine på Buksnesfjrden, på Sennesvika, utenfr Stamsund, utenfr Henningsvær, på Leirsen g i Austnesfjrden, g på søre Sunnmøre med spredt registrering ved Vaabane, Ørasøyane, Lestabukta g ved Leinøy, g gd registrering i mrådet me m Svinøy g Runde. Garnfangster av såpass størresesrden at de indirekte frekmster av sid be dessuten t~ att ved Træna, Nrdøyan, Haten g Oderveggen. En hadde gd registrering av umden sid ved Harstad g på Søasundet. Det be gjrt d rivgarnfrsøk, 7 av d isse 65' 5' 0 ' M/S "BORVÅG" A Fiskest. med fangst 6 -- uten -- 5 ~ F. G. nr. 5, 9. mars

10 medhd av a i v av 7. juni 955 m satvannsfiskeriene, kg. resusjn av. januar 97 g Fiskeridepartementets frskrifter av s.d. fastsatte Fiskeridirektøren den 0. mars 97 føgende frskrifter: (Fastsatt av Fiskeridirektøren 7. februar 978 i medhd av a i v av 7. juni 955 m satvannsfiskeriene, jfr. kg. resusjn av. januar 97, Fiskeridepartementets frskrift av. I. Unntak fra disse bestemmeser kan tiates frutsatt at fykesfiskaraget g det firma sm mttar taren er enig. IV. 46 F. G. nr. 5, 9. mars 978 Etter samråd med vedkmmende fykesfiskarag g det firma sm mttar taren fra tråerne har Fiskeridirektøren den 7. februar 978 utferdiget føgende nærmere frskrifter g fastsatt fet fr I. Ved hvert års utgang ska firma sm mttar taren fra tråerne sende inn ti Fiskeridirektøren ppgaver ver de fet sm har vært tråt i øpet av året, g ppgaver ver de fet sm aktes tråt kmmende år med angivese av tidsrm fr høstingen fr hvert fet. På basis av sike ppgaver ska Fiskeridirektøren fastsette fet g tidsrm fr taretråing kmmende år.. Når taretråing fregår på et fet ska tråingen så vidt muig drives kntinuerig ti fetet er ferdigtråt. Fiske ska kunne drives innenfr de utagte feter fr taretråing i den utstrekning det ikke kmmer ti frtrengse fr taretråerne.. mrådet fra 58 5' N ti 59 0' N mem 5 0' O g 5 40' O.. mråder på nrdsiden av Karmøy innenfr en inje trukket fra Tømmerhammer på fastandet ti psisjn 59,8' N g 5 7' O g derfra ti Heganeset på Karmøy. Karmøysundet begrenses mrådet mt sør av en inje trukket fra Osnesgaven ykt ti Møerdden g fra midten av Gardsøya ver Kiingøy g angs men ti Haugakubben på fastandet.. Når et tarefet innenfr føgende mråder har vært tråt et år, ska fetet være fredet mt taretråing gjennm hee de neste kaenderår. FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE OG TARETRÅLING NÆRMERE BESTEMTE OMRÅDER ROGALAND.. Føgende fiske ska kunne drives uhindret på tarefetet i det tidsrm sm de er utagt fr taretråing :. Ntfiske etter sei g makre. Taretråerne må vike på steder hvr det ska kastes eer hvr det fregår sik kasting.. Hummerfiske i hee mai g hee ktber 978. Taretråerne må innrette seg etter dette g kun tråe på steder hvr det ikke drives hummerfiske. Fet 9 sm er begrenset av føgende injer: Fra 58 57,95' N, 5,' O ti 59,8' N, 5 4,6' O, derfra ti Sandhm ykt, derfra ti 59,' N, 5 6,7' O, derfra ti 58 57,95' N, 5 5,' O g derfra ti utgangspunktet. Fet 7 sm er begrenset av føgende injer: Fra Okseftskjær ykt ti 58 54,5' N, 5 4,8' O, derfra ti 58 55,7' N, 5 4,8' O, derfra ti 58 57' N, 5 5,5' O g derfra ti utgangspunktet. Fet sm er begrenset av føgende injer: Fra Prestaskjær 58 57,55' N, 5 6,5' O ti 58 57,87' N 5 5,47' O, derfra ti 58 58,8' N, 5,65' O, derfra ti 58 58,6' N, 5 6,55' O, derfra ti 59 N, 5 8' O, g derfra ti Einarvarden 59 N, 5 4,05 ' O.. Taretråing innenfr det mrådet sm er angitt i Fiskeridirektørens frskrift av 0. mars 97 punkt,, er ikke tiatt i 978. mrådet under punkt,, i nevnte frskrift er avsatt feter fr taretråing. 978 er i dette mrådet utagt fr taretråing føgende feter: januar 97 g Fiskeridirektørens frskrift av 0. mars 97.) taretråing 978 frannevnte mråder: Frskrifter m reguering av fiske g taretråing i nærmere bestemte mråder i Rgaand i 978. Ved kg. resusjn av 7. februar 978 er det i medhd av v av 4. desember 95 m fangst av se fastsatt føgende frskrifter m fangst av grønandsse g kappmyss i 978:. På Newfundandsfetet er det frbudt å fange eer drepe grønandsse i tiden FORSKRIFTER OM FANGST AV SEL OG KLAPPMYSS 978. Renteendringen gjøres gjedende fr både game g nye ån.. Denne resusjn trer i kraft med virkning fra. januar 978. Fra samme tidspunkt ppheves kngeig resusjn av 4. ktber 974 g kngeig resusjn av 9. nvember Føgende rentesatser ska gjede fr Statens Fiskarbanks utån :. Fr. priritetsån ti fartøyer, redskaper, anegg i and g fiskeppdrettsanegg 7 / prsent p.a.. Fr byggeån 8 / prsent p.a.. Fr driftsån ti fiske g fangst 8 prsent p.a. 4. Fr. priritetsån ti fartøyer g tivirkningsanegg 6 prsent p.a. Med hjemme i 0 i v av 8. apri 97 m Statens Fiskarbank g Frskrifter fr Statens Fiskarbanks fnd fr. priritetsån, gitt i medhd av Fiskarbankvens, punkt g 5 ved kg. resusjn av 6. mai 975, er det ved kg. resusjn av 0. februar 978 fastsatt føgende frskrifter m rentesatser fr Statens Fiskarbanks utån: NYE RENTESATSER FOR STATENS FISKARBANKS UTLÅN. Denne frskrift trer kraft 0. februar 978 g gjeder ti. desember 978. Fiskeridirektøren vi henstie ti fiskerne g taretråerne m å ta hensyn ti hverandres interesser, sik at det ikke skapes unødige hindringer fr nen av partene.

11 k. 400 GMT. Den kanadiske reginae fiskeridirektør fr Newfundand kan etter knsutasjner med de nrske g kanadiske førere av fangstfartøyene, endre nevnte åpningsdater fr fangsten, fr kappmyss dg ikke utver. mars. fangstsesngen er det mem k. 400 GMT g k GMT frbudt å fange, drepe eer å få grønandsse på dette fet. tidsrmmet ti g med. mars er det frbudt å fange, drepe eer å få kappmyss mem k. 00 GMT g k GMT g etter nevnte dat mem k. 400 g k GMT. rnessige grunner tiates dessuten tatt innti 880 dyr. tiegg herti kan fanges innti vksene kappmysshanner. Fangst av ett år game g edre grønandsse er frbudt, dg sik at etter 0. apri k. 400 GMT kan fartøyer sm ikke har fått fu fangst av grønandsseunger ha adgang ti å fye sin kvte ved fangst av edre grønandsse. De fartøyer sm nytter denne adgang må straks gi meding ti Fis<eridirektøren med ppgaver ver fangstens størrese g sammensetning. Østisen (øst fr 0 00' østig engde) tiates fanget maksimum grønandsse. henhd ti verenskmst mem Nrge g Canada av 5. jui 97, endret ved nteveksing av 8. g. desember 975, har kanadiske myndigheter gitt nrske fartøyer sm driver sefangst ved Newfundand rett ti å fange se (grønandsse g kappmyss). I. På Newfundandsfetet tiates fanget maksimum grønandsse g maksimum kappmyss. Videre tiates tatt etter 7. mars innti 000 kappmyss sm nrske g kanadiske fartøyer knkurrerer fritt m. Av vksne grønandsse g kappmysshunner (ett år game g edre) sm må avives av sikkerhetsmessige grunner tiates tatt innti henhdsvis 5 prsent av grønandssekvten g innti 7 / prsent av kappmysskvtene. Vesterisen tiates fanget maksimum unger av grønandsse g maksimum kappmyssunger. Av vksne kappmysshunner (ett år game g edre) sm må avives av sikkerhet9-. nrdige farvann øst fr Kap Farve : Danmarkstredet, Vesterisen g Nrdisen er det frbudt å fange eer å drepe grønandsse g kappmyss før. mars k GMT g etter 5 mai k. 400 GMT. Østisen er det frbudt å fange eer å drepe grønandsse eer kappmyss før. mars k GMT g etter 0. apri k. 400 GMT. Fiskeridepartementet kan frenge fangsttiden fr dette fet dersm fangstfrhdene gjør det nødvendig, dg ikke utver 7. mai k. 400 GMT. Det er frbudt fr nrske fartøyer sm ska drive sefangst i Vesterisen å avgå fra Nrge før 4. mars k. 800 nrsk tid. Med Vesterisen frstås i disse bestemmeser drivismrådet utenfr Øst-Grønands kyst mem 77 00' nrdig bredde g en inje trukket fra Kap Nrd (Hrn) på Isand rettvisende vest ti et punkt 66 8' nrdig bredde g 0 00' vestig engde g herfra i en rett inje ti midt i Strfjrdens munning (Grønand). før 0. mars k GMT g etter 4. apri k. 400 GMT g kappmyss før. 0. mars k. 000 GMT g etter 4. apri V. Fr å påse at bestemmesene i denne resusjn verhdes kan Fiskeridepartementet ppnevne inspektører. Inspektørene skai ha rett ti å freta inspeksjn av fartøy g redskaper, å kntrere bruken av fangstredskapene g eers freta det sm er nødvendig fr å påse verhdesen av de gjedende regueringsbestemmeser. Skipperen eer annen ansvarshavende m brd i fartøyer sm detar i sefangst ska gi inspektøren adgang ti fartøyet g eers være behjepeig med at inspeksjnen kan bi utført tifredsstiende. Nærmere instruks fr inspektørene fastsettes av Fiskeridepartementet. Den sm frsettig eer uaktsmt vertrer bestemmesene i denne resusjn eer medvirker herti, straffes verensstemmende med 6 i v av 4. desember 95 m fangst av se, med PØ~~r eer fen~se innti ~ m?.n~<;f~r. IV. Det er frbudt å freta mer enn en fangsttur ti fangstfetet i Vesterisen. Fiskeridepartementet kan dispensere fra denne bestemmese. Sik dispensasjn kan bare gis i de tifee et fartøy på grunn av tvingende mstendigheter må frate fangstfetet uten å ha ppnådd tifredsstiende fangstresutat. Strkbbe er innti videre ttafredet i Østisen, øst fr 7 00' østig engde i mrådet nrd fr 75 00' nrdig bredde, g øst fr 0 00' østig engde i mrådet sør fr 75 00' nrdig bredde. Frdeingen av fangstkvtene fretas etter nærmere bestemmese av Fiskeridepartementet. Videre kan departementet fr Newfundandsfetets vedkmmende fastsette maksimakvter fr hvert fartøy av vksne grønandsse g vksne kappmysshunner sm kan tas når det gjeder de egne nrske kvter av disse searter. f ; G. nr. 5, 9.- ' mar~ medhd av v av 4. desember 95 m fangst av se g kg. resusjn av 9. januar 97 har Fiskeridepartementet. januar 97 g 0. februar 976 fastsatt føgende frskrifter m utøvese av sefangst: FORSKRIFTER OM UTØVELSE AV SELFANGST. Nrsk sefangst er eers ikke tiatt St. Lawrencegufen. e) ppti, men ikke innenfr grunninjen mem Outer Gannet Isand, 54 00'00" nrdig bredde, 56 '" vestig engde, g East Rck (White Bear) 54 7'06" nrdig bredde 56 5' 08" vestig engde. d) ppti mi fra nærmeste and mem Dube Isand g 5 5'0" nrdig bredde, 55 '58" vestig engde, g Outer Gannet Isand, 54 00'00" nrdig bredde, 56 '" vestig engde, g c) inne i Beie Ise-stredet ppti en inje mem Barge Pint g Cape Nrman Light, men ikke nærmere enn 5 mi fra nærmeste and utenfr Newfundand mem Cape Nrman g Cape Baud, g ikke nærmere enn mi fra nærmeste and mem Barge Pint g Dube Isand, herunder Beie Ise g b) utenfr en inje trukket mem Gu Isand 50 00'0" nrdig bredde, 55 '5" vestig engde g Turr set 49 50'" nrdig bredde g 54 08'45" vestig engde, men ikke nærmere enn mi fra nærmeste and, g a) i de ytre 9 mi av sjøterritriet på Canadas Atanterhavskyst mem 48 00' nrdig bredde g 55 0' nrdig bredde, g Uvig fanget se eer verdien herav kan inndras i henhd ti inndragningsbestemmesene i straffeven av. rnai 90.

12 . Fangstfkene må under fangsten hindre unødige ideser fr dyrene.. Det er frbudt å fange eer å drepe vksne grønandsse g vksne kappmysshunner i ungeegrene. Vksne kappmysshunner kan dg avives dersm det er tvingende nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Kappmysshanner er unntatt fra dette frbud.. Det er frbudt å fange eer å drepe unger av grønandsse sm frsvares av sine mødre. 4. Det er frbudt å fange eer å 5. Det er frbudt å bruke fy eer Newfundand. -8 cm ang, svakt bøyet pigg. Den 8. a) Når se er skutt, ska skaetaket redskapets butte ende eer hammer 0. Skinn av drepte grønandsse g kappmyss ska så vidt muig bringes ti fangstskuten innen 4 timer fra det tidspunkt seen be drept. Fangsten ska hdsreger fr å unngå andre redskaper.. Skipperen på sefangstfartøyet Overføring av kapasitet frå «Drivenes» ti «And rtt» Fryseagervum Luftfrysar Patefrysar Kmpressrkapasitet fr 64 grader nrd. gitt ti «Libas>) ved O e P. Lie, Bratthmen ;kbm. t/d NKca/h. 5,6 mm eer større, g med ammunisjn med ekspanderende kue g ansagsenergi på minst 00 kgm på 00 meters hd. Fr fangst av unger er kun føgende våpen tiatt: 7. Fr fangst av vksne dyr er kun føgende våpen tiatt : utvise den største hensynsfuhet g anvende humane fangstmetder fr å Hakapikens g sagkrkens frm g materiae ska være i samsvar med Sefangstrådets vedtak av 4. nvember sm er fra 0 cm ti 50 cm angt g sm har en diameter fra cm ti 5 cm. Hakapiken ska ha en jernsk sm veier minst 400 g g sm er frsynt med en 5,6 mm eer større, g med ammunisjn med ekspanderende kue g ansagsenergi på minst 00 kgm på 00 meters hd. 4 cm ang. Jernsken ska være frsvarig festet ti skaftet. d) «Siagkrk» av engde 50 cm, tykkese / tmme, vekt minst 800 g av butte ende av jernsken kan ha en hammertapp sm ikke ska være mer enn på dyret snarest muig knuses ved hjep av hakapik eer sagkrk. speidingsfrmå på fangstfetene ved sagkrk ti aviving av vksne dyr. drepe se sm pphder seg i sjøen. frbudt å bruke skytevåpen med gatt drepe se ved bruk av ine, garn, saks, heikpter ti fangstfrmå. Fy eer heikpter kan dg nyttes fra and fr øp. Det er frbudt å bruke hakapik eer ruse eer annen frm fr fee. Det er 48 F. G. nr. 5, 9. mars '976 gdkjent type g materiae. ska seen såes i hdeskaen. Det er 970 g tegninger av samme dat. frbudt å så dyret på andre deer av krppen. Først ska seen såes med 6. Det er frbudt å fange eer å a) Skytevåpen med rifet øp kaiber b) Skytevåpen med rifet øp kaiber c) Hakapik med rett treskaft av bjerk b) Ved bruk av hakapik eer sagkrk ska påse at fangerne verhder franstående bestemmeser m fangstredskaper, fangst g m aviving av se. mem faststående redskaper g tråere på Fugøybanken, ska Fiskeridirektøren henede fiskernes ppmerksmhet på bestemmeser m rdensreger fr utøvesen av fiske, jfr. v m satvannsfiskeriene av 7. juni 955 g v av 0. apri 95 m fiske med trå. føge disse bestemmeser ska både fiskere med faststående redskaper g tråere ta hensyn ti hverandre. Ingen må på fiskefetet passere fartøy, båt REGLER FOR UTØVELSE AV FISKE MED FASTSTAENDE REDSKAPER OG FISKE MED TRAL. fiskere sm aerede har tatt ti med sitt fiske. Fiskeridirektøren ska henstie ti både fiskere med faststående redskaper g tråere sm ankmmer et fiskefet å sette seg gdt inn i frhdene g bringe på det rene m fiskefetet er eer andre fartøyer i mrådet. Ae fiskere ska rette seg etter anvisninger fra Kystvakten g treffe ae nødvendige fr. Disse frskrifter gjeder innti videre, g gjeder fr samtige fangstfet. skader eer unødig kmmer i veien fr eer redskaper på en sik måte at de pptatt av andre fiskere. Videre hensties det ti fiskerne m å søke ppysninger fra eventuee kystvaktfartøyer sik at skaetaket knuses. Deretter ska redskapets pigg såes dypt ned i hjernen. renneøkke i se før dyret med sikkerhet er drept. c) Dyret ska deretter straks bdtappes ved verskjæring av bdårene sm går ti sveivene. 9. Det er frbudt å feste krk eer ikke gjenpptas før det er fretatt hva sm er muig fr å bringe skinnene m brd eer uten at fartøyet eer en de av besetningen er i arbeid med å same inn skinnene. På grunn av medinger m knfikter Fiskeridepartementet har gitt Fiskernes Sagsag A/L knsesjn fr t patefrysarar med ein sama døgnkapasitet på 6 tnn ti aget sitt fredingsanegg på Abesnes. Etter dette vi anegge få føgjande kapasitetar: vert industritråøyvet trekt tibake, men Oav Drivenes kan rekne med å få eit særskit avgrensa tråøyve. Den vi mfatte fiske etter dde g partrsk, g kmue vest av O meridianen g aust av O-meridianen i mrådet nrd fr 64 grader. Fiskeridepartementet har gitt Oav K. Drivenes m.f., Bekkjarvik, øyve ti å auke astekapasiteten fr m/s «Andrtt» ti h ved påbygging av sheterdekk. Vikåret er at astekapasiteten fr m/s «Drivenes» bir bygd ned ti 400 h. g med at «Andrtt»s brutttnnasje «Pseidn» ved K/S A/S Harengus & C. v/nge Nærø, Leinøy, har fått.øyve ti å drive fiske med trå etter dde g partrsk g etter kmue vest av O-meridianen g aust av O-meridianen i mråda nrd Tråøyve ti «Pseidn» g «Li bas» Utvida innfrysningskapasitet ti Abesnes bir ver 00 BRT etter mbygginga, Tisvarende tråøyve er gså 60 t/d:

13 Under et møte mem EF g Nrge i Brysse 6. mars be det kart at de t partene nå gdtar framegget ti kvteavtae fr 978. Avtaen betyr at Nrge kan fiske i at 700 tnn i EF-snen i 978 puss fritt fiske av kmue, brugde g håbrann. Sama nrsk fiske i EF-snen var ti sammenikning 8 00 på sin side kan fiske i at tnn i nrsk sne puss fritt kmuefiske. Dette betyr en nedgang i EF sitt fiske fra tnn i 977 g tnn tnn i 977 g 8 00 tnn i 976. EF NORGE-EF AVTALEN ER KLAR Mået er å nå baanse i det gjensidige fisket mem Nrge g EF innen utgangen av 98. en kmmentar ti avtaen sier fiskerid i rektør Knut Vartda at denne avtaen betyr et vendepunkt i dette arbeidet. Avtaen er det første skritt i retning av å rette pp den skjeve frdeingen av det gjensidige fisket. Videre er avtaen et betydeig steg i retning av å pnå kvantumsmessig baanse mem EF g Nrge, sier fiskeridirektør Vartda. Dekket knsumfiskbehv i Nrdsjøen. Avtaen innebærer at Nrge i 978 i rea i teten får dekket sitt eget behv fr trsk, hyse, hvitting, sei g rødspette i Nrdsjøen. De andeer Nrge får dispnere av disse feesbestandene er ikeve frtsatt små, g i avtaen er det tatt frbehd m at kvtene fr 978 ikke ska virke frutbestemmende fr kvter i seinere år. Fr bunnfiskartene i Nrdsjøen er ttakvten gjennmgående satt ne høyere enn havfrskerne har tirådd, men det er så små avvik at ttakvtene ikeve markerer et steg på veien mt en riktigere beskatning av bunnfiskbestandene i Nrdsjøen. Fr sei er ttakvten fastsatt ti tnn. Av denne ska Nrge dispnere tnn tnn av den nrske andeen er frdet ti tredjeand, sik at nrske fiskere kan fiske innti tnn sei i 978. Mindre tta'kvte fr makre. Ttakvten fr makre i Nrdsiste årene. Fratrukket det Nrge har gitt tredjeand i nrsk sne, tnn, kan nrske fiskere dispnere tnn i år ne sm tisvarer knapt / av ttakvten på tnn. Det nrske kvantumet betyr ikeve en nedgang på ve tnn fra 977. fjr tk ikke Nrge ne makre vest fr fire grader, mens kvteavtaen fr 978 er på tnn. Dersm nrske fiskere tar dette kvantumet vi det rette pp en de av nedgangen i Nrdsjøen g Skagerrak. Videre er det avtat både med EF g Færøyane at det gjensidige fisket i Nrdsjøen g Skagerrak ikke ska starte før i midten av jui. Sev m Nrge hevder at nrdsjøbrisingen er en feesbestand kmmer EF ti å reguere fisket aene i sin sne i 978. Nrges kvte i EF-snen, utenm Skagerrak, er på tnn. tiegg kmmer fisket i nrsk sne. Pigghå- g bankfisket er sikret. Det nrske fisket etter pigghå g etter bankfisk sm ange, båange g brsme er sikret, ne sm er av str betydning fr mer enn 00 bankinefartøy i størresen ver 70 ft. Dette er gså meget viktig fr fiskefredingsindustrien på Vestandet. Nrge kan i år fiske tnn ange, båange g brsme i EF-snen, ne sm i praksis betyr fritt fiske. Kvten på 500 tnn pigghå i EF-snen utenfr mi, g fritt fiske mem 6 g mi, er rikeig fr 978. ndustrifisket. Nrges kvte i EF-snen på tnn øyepå g tnn tbis, er mer enn 977 -kvantumet, mindre enn i 976 g vesentig mindre enn i 975. Det er adgang ti å verføre tnn mem de t fiskesagene. Kvtene vi sannsynigvis ikeve være tistrekkeig. Det regnes med at nrske fiskere hvedsakeig vi fiske i nrsk sne på grunn av EF's strenge bifangstreguering på O prsent, g frbudet mt fiske i den såkate øyepåkassen. betydeig kvantum, men fisket varierer sterkt fra år ti år mem EFsnen g den færøyske snen. Nrske fiskere kan fr øvrig gså fange brugde g fiske håbrann uten begrensninger i EF-snen. Nrdsjøsidfiske frtsatt frbudt. Fisket etter sid i Nrdsjøen bir frtsatt frbudt. Nrge har imidertid fått en kvte på tnn vest av fire grader. Denne kvten er større enn det nrske fisket i dette mrådet de siste åra. Den sama nrske kvten av reke ved Vest-Grønand utgjør i 978 O 00 tnn. Av dette må,5 prsent tas i kanadisk sne. Dette er et tifredsstiende resutat. Omfanget av den nrske småhvafangsten ved Vest-Grønand vi bi avgjrt seinere, da det er Danmark g ikke EF sm reguerer denne fangsten. Ikke trskefiske ved Grønand. Nrge får i år ikke drive fiske etter trsk ved Vest-Grønand g Øst-Grønand, ne sm sevføgeig er et høyst utifredsstiende resutat fr de fartøyene sm har spesiaisert seg på dette fisket. Bestandssituasjnen er vanskeig, g det er bare grønenderne sev sm får fiske trsk i dette mrådet i 978. avtaen har Nrge frbe_hdt seg rett ti å deta i et eventuet framtidig fiske der andre ands fiskere får anedning ti å deta. Feeskvten på tnn kveite, båkveite g uer ved Øst- g Vest Grønand retter resutatet itt pp. EF-kvter i nrsk sne. nrsk sne nrd fr 6 grader kan EF fiske tnn trsk i 978, dessuten 9 00 tnn hyse, 000 tnn sei, tnn uer g 500 tnn båkveite. tiegg kmmer tnn andre arter sm bifangster. Sør fr 6 grader får EF føgende kvanta i nrsk sne: tnn trsk, tnn hyse, tnn sei, 00 tnn hvitting, 000 tnn rødspette, 7 00 tnn makre, tnn øyepå, tnn tbis g tnn av andre arter. sjøen g Skagerrak be i samsvar _ Fritt kmuefiske. med havfrskernes tiråding satt en Nrsk kmuefiske bir fritt i EFgd de avere enn ttafangsten de snen i 978. Dette kan utgjøre et i 976. F: G. nr: 5, 9. mars tnn reke ved Vest-Grønand.

14 Uka februar: Fartøykvtane i ddefisket ppheva, bra med trsk nrdpå, sakt nrdsjøen 5,5 tnn. " kg på garn, på -4 netters bruk. Vest-Finnmark ser resutatet sik ut: Hnningsvåg : " tråar med 6 tnn, g verstått garnbruk frå - Skarsvåg : Svart på garn, men "50- "75 kg på stampen på ine. Kamøyvær: Overståtte garnfangstar på " kg. Havøysund: - netters garnbruk på kg kg g 80-"00 kg på stampen på ine. Ny dåreg veke fr ddefisket er då " 80 "78 h. Gdt fiske i Trms 6 tråarar ti Trms med frå "0-90 0, 40 g 60 tnn. Fangstane på Arnøyhavet: Garnfangstar på kg, gjennmsnitt på 4000 kg. kg. Strdjupta: Garnfangstar på Muegga: Garnfangstar på Fiskeriversikt fr periden 0. februar:-5. mars: Uværet i Finnmark tar visst adri sutt. feire veker nå har kystfåten bitt hindra. Nkre gøtt har det 50 F. G. nr. 5, 9. mars i97s kg. Kjøefjrd: Garn " 000- " 500 kg tppkvaitet på fisken enger! Garnfangstane sm er kmne i and i Finnmark denne veka er i det minste - netters bruk. Aust Finnmark ser fangstane sik ut: Bugøynes: «Br. Småvik» ",5 tnn. Ti Vadsø berre smått på garn. Vardø: «Varak» 59,4 tnn kg pr. enke på garn. Båtsfjrd: «Kjønes» 6 tnn, «Persfjrd» 45 tnn, «Hegøyfjrd» g garnfisken ti Båtsfjrd var fin fisk. Berevåg: kg på -4 netters garnbruk. Mehamn: «Mehamntrå» 54,5 tnn. Garn ppti kg på 6 netters bruk. vare innimem sik at garna er kmne ut. Men det hjeper ite når dei må bi ståande pp ti 6 netter. Da er det ikkje akkurat snakk m Ny gd veke i Lftfisket, men abert i Aust-Lften. Dåreg på Træna g Hegeand. Trskefisket ved Vikna g Frøya i gang. Svak veke fr industrifisket. Berre tre båtar etter sid g makre vest fr 4-graden. Første veke utan hå i Sgn g Fjrdane? Nrmaveke enger sør. Sørvær: " på garn, g "50 kg på stampen på ine. Uvær ga heisvart veke i Finnmark, garna måtte stå ppti 6 netter. Frtsatt skrat ddefiske, g fartøykvterdning& er ppheva. Heer ikkje fart i tråfisket i Finnmark, men bra i Vesteråen. Gdt garn- g inefiske i Vesteråen. Frsø: Overståtte garnfangstar på " kg. Hammerfest: 7 tråfangstar på - 40 tnn. Nrdvågen : 6 garnfangstar på Av dei tråarcme sm everte i Trms denne veka, hadde «Sør Trms>> størst fangst kg på netter. med 90 tnn. Mt sutten av veka ppheva Fiskeridepartementet rdninga med fartøykvtar i ddefisket, men utan at dette fekk større praktiske knsekvensar med ein gng. Ingen av båtane hadde nådd sin fartøykvte, natureg nk. Heer ikkje denne veka s ddefisket ti. Men det innmede kvantumet er trass at det største på feire veker, nemeg h. Ttat er det då innmedt " h i år. Det vart ppssa 9"0 h, at nrd fr stad, g ttat ppssa Breivikbtn : Garnsjarkar med kg, gjennmsnitt på 000 Lyngen/Nrdreisa: Smågarnfangstar på gjennmsnitteg - dei andre feta ser sik ut (det meste er skrei) : 000 kg. -"5 000 kg. 400 kg trsk. Trms har det vare bra fiske denne veka. Frå Finnmark km det Grimsbakk: Garnfangstar på kg. Sørøy havet : garnfangst på kg. tnn, vesenteg trsk. Størst fangst hadde «Sør-Trms». Frå Trmsøfaket km 4 tråarar med " - 60 tnn, gså det vesenteg trsk. Frå dette fetet hadde tre inestubbarar Mjøvikhavet: Garnfangstar på kg. Grøtøyhavet: garnfangst på Fugøyhavet: Garnfangstar frå 6 "00-"0 000 kg.

15 Auværhavet: Garnfangstar på kg. Smmarøyhavet: kg på garn. Øyfjrdhavet: kg på garn. Mefjrd havet/g ryefjrdfetet : 400 kg på juksa, 500 kg på smågarn, kg trsk på nattine. Garnfangstane er på - døgn, g gså i Trms var veret dåreg. Bra i Lften Det var vanskeege ver- g driftstihøve denne veka, meder utvasfrmannen. Vekekvantumet vart ikeve ikkje så verst, nem eg 6 tnn. Pr. 5. februar var Lftfisket ppe i O 70 tnn. Fisket i Aust Lften har va re abert, men betre i Vest-Lften, spesiet ved Værøy g Røst. Detajene frå Lftfisket er å finne i eigen tabe. Gdt fiske i Vesteråen Dei mest ppøftande medingane kjem frå Vesteråen denne veka. Her km det inn 7 tråarar med 50-5 tnn g største fangst hadde «Andenesfisk I». Gde garnfangstar var det gså. Nattståtte garnbruk ga kg, g ine ga i gjennmsnitt 000 kg. Ti Lften km det 4 tråarar med 5-80 tnn, g «Røsnesvåg» hadde størst fangst. Dåreg på Træna På Træna har døgns garnbruk berre gitt 800 kg, g Brønnøysund fekk ppti 00 kg trsk på nattstått bruk. Ved Nrdøyan derimt ga juksafangstane ppti 000 kg. Vikna- g Frøyappsynet Vikna- g Frøyappsynet er sett. Frå feta ved Vikna bir det medt m 4 tnn trsk i denne veka. 4 båtar detk i fisket. Frøyappsynet mede m 9, tnn trsk, g her detk det 97 båtar. Jamt bra med sei Seifisket angs kysten har vare abert, men ti gjengjed har strseifisket gitt bra resutat denne veka gså. Ti Trøndeag km det 5 garnfangstar frå Hatenbanken på ti saman 89 tnn. Her er det frameis «Eidbrg» sm gjer det best. Sør-Trøndeag meder m seifangstar på 7 tnn. Ti Nrdmøre km det 6 tråfangstar. skaesei frå - tnn, i at 50 tnn. trå ar hadde O tnn strsei. Ti Nrdmøre km det gså inefangst på tnn brsme, g t inebåtar km med 5 g 55 tnn sata trsk frå Trms. Strt vekekvantum på Møre Taa frå Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag viser ttat 840 tnn denne veka, men inkudert her er fabrikkskip sm har evert fr ei tid tibake. Kvantumet frdeer seg s ik: 600 tnn trsk, 78 tnn strsei, 98 tnn skaesei, 94 tnn i:ge, 7 tnn brsme, 9,6 tnn skate, 4 tnn sata sei, 6,5 tnn sata trsk, 9,5 tnn steinbitfiet, 660 tnn trskefiet, 7 tnn hysefiet. «Rea» km inn med 40 tnn rundfisk frå Shetand, g «Bjørnhm» hadde 48 tnn rundfisk g tnn kveite.!:~g en hå ti Sgn g Fjrdane Kanskje fr første gng på adri ::;.J enge er det ik<je mtteke ein!naste pigghå i Sgn g Fjrdane danne veka. Derimt er det mtteke 68 :J tnn strsei, 0 tnn skaesei, «Sjngtrå» everte t seifangstar, frå feta vest av Kråkenes. «Nrmat» fiske enger sør kkje så stre avvik frå nrmaen frå Hrdaand g sørver denne veka. Hrdafisk fekk 0 tnn pae, 5 tnn ka hå, 50 tnn døfisk g,5 tnn tiført trsk. Rgaand fekk 80 tnn dødfisk, O tnn prduksjnsreker g 5 tnn kkte reker. Skagerakfisk tk mt 40 tnn diverse fisk, 8 tnn kkte g 5 tnn rå reker. Fjrdfisk meder m tnn fisk, 7 tnn hå, 8,5 tnn frfisk, 7,6 tnn kkte g tnn rå reker. På Sørandet var det ikkje sid, men Fjrdfisk tk mt 5 tnn. Labert industrifiske Feitsidaget i Trndheim hadde berre knapt h augepå ti me g je å by på denne veka, i tiegg ti 54 h kvitaks ti knsum. Sideaget fekk ve 000 h augepå. Sid g makre Berre tre båtar satsar fr tida på sid g makre vest av 4-graden, g denne veka vart det evert 75 h sid frå dette mrådet. Bka vi har venta på mntere, bruke g bøt fiskegarj. Kun. pstrdre. ra H. Jhnsens eftf. Pstb s 74. Smestad, Os. Pris kr mk. kr. 0 (i ppkrav 0). Pstgirk Vesteråen var det gdt fiske både fr ine, garn g trå. «Andenesfisk I» everte kvar på 80 tnn denne veka. Det 5 tnn. er gså teke mt 0 tnn kysttrsk F. G. nr. s, 9. mars t978 5 Bj. Skumsv : Kunst. en ~b. inde, OJ 0 tnn åsstått sei.

16 Uka 7. februar-s. mars. «Rekrdveke» i ddefisket. Større tråfangster i Finnmark enn veka før. På ny værhindra kystfiske i Finnmark. Gdt garnfiske i Trms. Gd veke fr Lftfisket. Vikna- g Frøyappsynet meder m gdt trskefiske. Frameis gdt med strsei. Strt sett abert trskefiske på Møre. Lite fisk ti Rgaand g Hrdaand. Dåreg industrifiske. Så vart det endeeg fart i ddefisket, men berre fr ei krt stund. Likeve er kvantumet denne veka ny «rekrd», men det skue ikkje så mykje ti etter det skrae fisket så angt i sesngen. Frameis er det svært ite sm tyder på at ein kjem pp i tta kvantumet på,5 mi. h. Heer ikkje denne veka er det kme dde sør fr Stad, men i at er det innmedt h, ti saman i år h. veka vart det ppssa h, g i at er det da ppssa h pr. 5. mars. fjr på same tid var kvantumet ver 8 mi. h. Skrat industrifiske. Også industrifisket i Nrdsjøen har hatt ei skra veke. Nrd fr Stad er det anda knappe h augepå, g sør fr Stad ve h augepå. Feitsidaget i Trndheim tk ees mt ver 500 h kvitaks denne veka. «Rindenes» med dyr sid. «Rindenes» har vre vest fr 4- graden g tk der ein fin fangst på 500 h sid. Sida er den dyraste «Rindenes» nkn gng har evert. Kjøparen i Haugesund betate 95 krner pr. h. Knsumfisket i Nrdsjøen g på kysten frå Hrdaand g sørver har ees vre abert. Hrdaand km ned i 54 tnn pae, tnn trsk, 8 tnn dødfisk g 5 tnn ka hå. Rgaand var det ikkje strt bet re. 60 tnn dødfisk, O tnn prduksjnsreker g 5 tnn rå reker var at. Litt betre engst sør g aust. Frå Skagerrakkysten bir det medt m tnn kkte g 6 tnn rå reker, 70 tnn fisk g tnn sid. Sida er med andre rd tibake på Sørandet, g det vart tatt nesten ike mykje sid her sm i Fjrdfisk sitt distrikt der det km inn tnn sid, i tiegg ti 8,6 tnn kkte g,7 tnn rå reker, 5 tnn fisk, tnn frfisk g tnn hå. Sida har vre av riktig fin kvaitet, g har gitt gd ønsemd fr fiskarane. Sei g trsk frå Fjrdane ti Trøndeag. Frå Sgn g Fjrdane ti g med Trøndeag er det sei g trsk sm er av størst interesse nett nå. Strseifisket hed fram med jamt bra resutat, medan trskefisket er meir variabet frå distrikt ti distrikt. Ti Sgn g Fjrdane km det 56 tnn strsei, 85 tnn åsstått sei g 0 tnn skaesei. Veka før km det sm nemnt ikkje ein einaste hå-fangst ti fyket, men denne veka everte «Værand» 85 tnn g «Sjømøy» 55 tnn. «Børvåg» eitar etter pigghå, men dei første rapprtane var negative. Str detaking på Møre. Sama kvantum ti Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag km pp i knapt ; mi. kg denne veka. Det er str detaking i trskefisket. Nærare 00 båtar har deteke, men det har bitt små fangstar på dei feste. Fangstane varierer frå kg, men ettersm så mange båtar detek, km ttaen pp i 58 tnn. Gdt resutat av seisnurparane. Seisnurparane har hatt ei bra veke, utan å nå dei stre høgder. Fangstane har variert frå 0-0 tnn. Garnbåtane har gjrt det mindre bra med 6- tnn, g mange har agt m ti trskegarn. at km det inn 00 tnn strsei, 90 tnn åsstått sei g 7 tnn skaesei. «Rmaenes» frå Frø har gjrt ein ny g pr. h. gst. Denne gngen tk b ten 500 h sid ved Shetand. Pris 95 krner 5 F. G. nr. 5, 9. mars 978

17 Feire bankfangstar frå Egga g Shetand. Ti Møre km det gså ein de bankfangstar. Frå Shetand km «Rea» med 4 tnn, g frå Egga hadde «Røysenes» O tnn, «Havmann» tnn g «Nyrapp» 5 tnn. at ti aget vart det evert 55 tnn ange, 7 tnn båange, 94 tnn brsme, 47 tnn hyse, 5 tnn uer, tnn rgn, 400 kg sata trsk g tnn diverse fisk. Frå Nrdmøre meder Råfiskaget m ei brukbar veke med i at 60 tnn sei. Denne frdete seg med tråfangstar frå 7-9 tnn, 9 håva ntfangstar frå -5 tnn g ntfangstar åsstått frå 0-0 tnn. tiegg km ein inebåt frå Egga med tnn brsme g ange. Trøndeag har det vre fr kadt fr seien bir det sagt, g resutatet kunne derfr vre bet re enn O håva seintfangstar på i at 55 tnn. Frå Hatenbanken km 4 garnfangstar på ti saman 8 tnn. Vikna- g Frøyappsynet meder m gdt fiske. Fiskeppsynet i Vikna g Frøyafisket har ppøftande resutat. Frøya frte! m 87, tnn trsk. Bant dei 57 båtane har dei minste hatt einskidfangstar pp i 000 kg, g dei største pp i 000 kg. Også på Vikna har det vre fint fiske med fangstar pp i 000 kg på nattstått bruk. Her var det med i at 60 båtar, sm i at tk 5 tnn. Av dette vart 8 tnn sata. Seien på pass på Hegeand. På nrdre Hegeand har det vre vanskeeg å få fatt på seien så angt, den har stått fr djupt, men denne veka etta den itt, nk sm ga 00 tnn ntsei. Før vi går vidare nrdver, a ss nemne at på Træna tk småsjarkane 400 kg trsk på -netters garnbruk, medan dei større sjarkane ved Brønnøysund tk 000 kg på t netter. Ny gd veke fr Lftfisket. Utvasfrmannen meder m abert fiske i Aust-Lften frameis, men ikefut er det denne veka tatt 4 87 tnn, sik at ttaen er kmen ver tnn, itt meir enn i fjr på same tid. Ver- g driftstihøva var gde, g detakinga auka nk. Ees everte t tråarar i Lften med 50 g 5 tnn. Vesteråen everte tre tråarar frå tnn, g garnfangstane var frå kg på nattstått g netters bruk. Gde fangstar med andre rd. På ine vart det tatt ppti 500 kg. Gdt garnfiske i Trms. Trms har garnfisket sått fint ti på mange fet denne veka, g fangstane er - døgns bruk. På Muegga vart det tatt fangstar på ppti kg, g på Strdjupta ppti 000 kg skrei. Detaj ar: Sørøyhavet: 5 garnfangstar frå kg. Kvænangen/Nrdreisa: Gjennmsnitteg 00 kg vesenteg trsk på smågarn. Frå Lyngen åg gjennmsnittet på 50 kg. Arnøyhavet : Garnfangstar kg. Fugøyhavet: Garnfangstar kg, g 000 kg på ine i gjennmsnitt. Trsvåghavet: Linefangstar på kg bandingsfisk kg på garn. Strdjupta: kg på garn med gjennmsnitt på kg. Muegga: kg på garn, med gjennmsnitt på kg. Grøtøyhavet: T garnfangstar på i at 6 00 kg. Grimsbakk: Gjennmsnitteg 4500 kg på garn. Mjøvikhavet: kg på garn. Øyfjrdhavet: kg på garn. Auværhavet: kg på garn, kg på ine, g 500 kg trsk g skrei på juksa. Smmarøyhavet: kg på garn g tre rekefangstar på at 680 kg. Mefjrd havet/g ryefjrdfetet: på nattine, kg på smågarn, g gjennmsnitteg 400 kg på juksa. Vidare km det tre tråarar ti Trms frå Finnmark med 4, 45 g 65 tnn. Frå Trmsøfaket everte ein tråar 4 tnn g ein inestubbar 40 tnn vesenteg trsk. Uver nk ei veke i Finnmark. Kystfisket har bitt hindra av uver denne veka gså i Finnmark, g det må vere ei trøyst at tråarane km i and med betre fangstar enn i frrige veke. Rapprten frå dei uike fiskeværa ser sik ut: Bugøynes: «Vaanes» 7 tnn. Vadsø: «Vadsøgutt» 56 tnn, garn frå kg. Vardø: «Vårberget» 9 tnn, «Vadsøtrå» 5,6 tnn g garn frå kg. «Vaanes» kan kmbinere garn, ine g trå g var den einaste sm everte fangst i Bugøynes denne veka. Kvantum: 7 tnn. F. G. nr. 5, 9. mars 978 S

18 EGERSUND 47 EGERSUND TAU-WIRE-NOT OG TRAL Teefn: Verkstedet (044) (044) 9 50 Kntr : (044) 9 9 Båtsfjrd: «Båtsfjrd» 7 tnn, «Røeggen» 4 tnn, «Vesttind» 57 tnn, «Trmsøysund» 40 tnn g «Nrdhm» 4 tnn. Garn frå 00- Berevåg: «Bastad» 70 tnn g «B erevågfisk» 60 tnn. Mehamn : «Nrdkyntrå» 6 tnn. Kj øefjrd : «Kjøefjrd» 86 tnn, garn frå kg. Vest-Finnmark: Hnningsvåg: trå ar med 7 tnn, g garn frå kg. Nrdvågen: Garn frå 500- Skarsvåg: Garn smått g 00 kg på ine på stampen. Kamøyvær: Garn frå 000- Havøysund: Garn frå kg på - netters bruk. Hammerfest: 4 tråarar med 8- Breivikbtn: Garnsjarkar med stampen på ine, kg på juksa g på snurrevad. Sørvær: tråar med tnn, garn frå kg, 00 kg på stampen på ine, kg på Rgaand HOVEDKONTOR STAVANGER Teefn sentrabrd (045) 9 09 Teegramad resse Rgaandsfisk Teex: 069 Fnn Avd. Haugesund tef. (047) 97 ftfisket har passert _tnn, g det er fut pp å gjera fr dei sm ska juksa. henge skrei. Frsø: Garn frå kg. 54 F. G. nr. 5, "9. mars 978 Tråverksted As kg nattstått, 00 kg på «Åkrehamn «(047) «Egersund «(044) Fiskesagsag 8 /t 50 tnn. 000 kg. 000 kg kg på ppti netters bruk.

19 Indisk misnøye med meksikanske trå arar frts. ~ø ge meding fra de svjetiske myndigheter har nrske ddefiskere i Barentshavet i strid med gjedende sjøveis- g rdensreger skapt fare fr Fisk g fiskeprdukter: Fisk, krepsdyr g bøtdyr Fisk, krepsdyr g bøtdyr, tiberedt eer knservert.. Sidje g annen fiskeje.. januar 978 kr SMÅNYTT frts. Danskane vi ikkje vera med på fiskeriutstiing i Os Dansk Eksprtfrening har sendt brev ti Nrges Varemesse g ppyser at det på eit møte i fiskeriseksjnen av freninga er gjrt vedtak m ikkje å deta på ei eventue fiskerimesse i Os i år. Omag 50 prdusentar av utstyr fr fiskerinæringa er medemmer av fiskeriseksjnen av Dansk Eksprtfrening. Det heiter mem anna i brevet: <<Det var med gede at vi knstaterte at det nrske fiskeridepartementet utsatte NOR-FISH ING-utstiingen i ett eer t år. De argumenter herr Knut Vartda anvendte i den anedning er de samme, sm vi gjennm mange år har anvendt verfr utstiingsarrangører innenfr marine- g fiskeribransjen. Det er derfr med frbøffese g skuffese, at vi har mttatt Deres invitasjn ti å stie ut på en fiskerimesse i Os i nvember måned i år.» brevet bir det g peika på mtstand mt messa frå nrske utstyrsprdusentar, m.a. i innegg i Bergens Tidende g Fiskaren. Dansk Eksprtfrening suttar brevet ti Nrges Varemesse med å så fast at det ikkje er trang fr feire fiskeriutstiingar i 978. Offisiee fiskeristyresmakter i Vest Bengaen har sagt seg svært misnøgd med fire tråarar sm er innkjøpt frå Meksik, frte avisa «Patrit». Samtege båtar hadde stre tekniske mangar, g måtte gjennm mfattande reparasjnsarbeid før dei kunne settast i drift. Over 80 prsent av svjetisk fiskekvantum ti knsum i år? eit intervju med <dzvestija» seier den svjetiske. visefiskeriministaren, V. Kamentsev, at ver 80 prsent av fiskeråstffet i Svjet i 978 vi kme på frbrukarmarknaden. Dette er i tifee 5 prsent meir enn i visefiskeriminister Kamentsev ppyser i intevjuet at Svjet nå har inngått fiskeriavtaer med ei rekke and, mem anna USA, Kanada, Japan, Sverige, Nrge, Mauretania, Anga g Sierra Lene. Desse avtaene gjer at den havgåande russiske fåten kan hade fram med fisket på tradisjnee fet g dermed sikre råstfftigangen. Svjet arbeider gså med å utvide fangsten i dei pne havmråda. Det vert satsa på å utvike fisket på stre havdjup, g på å auke fisket i Svjets eigen sne. Svjet panegg mfattande vitskapege granskingar i Stiehavet i år. Føremået er å finne fram ti nye fangstmråde sik at råstffkvantumet kan aukast, seier Kamentsev i intervjuet med << zvestija». kisjner g hemmet svjetiske fiskere ved sine manøvrer i nærheten av disse fartøyer. Videre har navn, hjemsted g registreringsnumrene på nrske fartøyer vært ite esbare. Ved gjentakeser kan de svjetiske myndigheter måtte aksjnere verfr de nrske fartøyer. Fiskeridirektøren henstier ti nrske fiskere å vise str frsiktighet g unngå farige situasjner g knfikter ved fiske i nærheten av andre fartøyer. De påbudte internasjnae signaer ska gis g fr øvrig ska sjøveis- g rdensreger føges. Fiskerne må gså påse at registreringsnumrene er esbare. AVTALE MELLOM NORGE OG ISLAND OM ADGANG FOR NORSKE FISKERE TIL A FISKE INNENFOR 00-MILS GRENSEN 978. Fra den isandske ambassade i Os har en mttatt underretning m at det isandske fiskeridepartement ikke vi gi nrske fiskere tiatese ti. drive inefiske innenfr den isandske 00- mis sne før etter den 8. mars d.å. k. 00. FISKERINYTT FRA UTLANDET frts. MELDiNGER FRA FISKERIDIREKTØREN F. G. nr. 5, 9. mars 978 SS På grunn av påsken vi neste nr. av «Fiskets Gang», nr. 6, kmme ut trsdag 0. mars. Nr. 7 kmmer uka etter, trsdag 6. apri. at januar Seje Rå g beredte pesskinn av se, kbbe eer kappmyss at Sefangstprdu kter: at januar Hvakjøtt Hvaje Sperm- g bttenseje Hvakjøttekstrakt Kjøttmjø Andre hvafangstprdukter at 4 Hvafangstprdukter: at januar at 7 68 Tran (herunder haitran g høyvitaminhdig tran g je) Herdet fett (fra fisk g sjøpattedyr) Mjø g puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr.. Tang- g taremjø.. Andre fiskeprdukter Verdi av utførse av fisk g fiskeprdukter, sefangst- g hvafangstprd u kter

20 kmne suttseder. (Ti'virket fisk er mregnet ti råfiskvekt. Biprdukter er ikke med i taene). ag fyke. I tiden 6-/ Prissne,. Finnmark Rødspette. Båkveite.. 5 Uer... 8 Steinbit... 4 Reke.... Annen fisk I at f 45 Båkveite.. 5 I uke -9/ O O 56 5 I at pr. 9/ I O Fersk I I Anvendt ti: Frys. Sat Hengt Herm Fr Oppmaing Tnn råfiskvekt. mndbrakt fisk i 56 F. G. nr. 5, 9. mars 978 Prissne g mfatter Finnmark, () Tana g Varanger g Vardø srenskriverier () Hammerfest g Ata srenskriverier. Prissne, hee Trms fyke. Prissne 4, 5 g 6 mfatter Nrdand (4) Vesteråen srenskriveri unntatt den de av Hadse herred sm igger på Aust-Vågøy, (5) den de av Hadse herred sm igger på Aust-Vågøy, Lften, Often (unntatt herredene Gratangen g Saangen), g Saten srenskriverier, g Bdø byfgdembete, (6) Rana, Astahaug g Brønnøy srenskriverier. 4 Prissne 7 g 8 (7) Nrd-Trøndeag fyke, (8) Sør-Trønde ~ Prissne 9, Nrdmøre Krabbe... Prissne. Trms Trsk Sei Brsme Hyse Kveite... Rødspette. Uer... Steinbit... Reke... Annen fisk 8 I at Prissne 4, 5, 6. Nrdand Nrges Råfiskags di!»trikt i tiden. januar-9. febr. 978 etter inn Trsk Sei Brsme Hyse Kveite.... Trsk Sei Brsme... 7 Hyse Kveite... Båkveite.. Rødspette. Steinbit... Kvitange. 8 Uer Sei Lange Brsme Hyse Kveite.... Uer... 0 Reke... Krabbe... Hummer.. Annen fisk 6 8 I at Prissne 9. Nrdmøre Trsk Sei Lyr Lange Båange... Brsme... 7 Hyse Kveite.... Uer Reke Krabbe... Hummer.. Annen fisk 5 4 I at Råfiskaget i at O Råfiskaget i at 0/-977 X X 50 6 I at Prissne 7, 8. Trøndeag 4 Trsk I 77 Annen fisk 46 9 Reke