NTP Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord

Transkript

1 Vedlegg 1. Årsmøtesak 1. Uttalelse Nasjnal Transprtplan Arbeidsutvalget i Sjømat Nrge Havbruk Nrd legger frem følgende frslag til uttalelse fra årsmøtet 2016: NTP Uttalelse fra Sjømat Nrge Havbruk Nrd Sjømat Nrge Havbruk Nrd representerer medlemsbedrifter i havbruksnæringen i de tre nrdligste fylkene. Sjømat Nrge Havbruk Nrd representerer hele verdikjeden innenfr havbruk. En betydelig del av verdiskapningen i Nrd-Nrge kmmer fra Sjømatnæringen, g i fremtiden vil sjømatnæringen frtsatt være en av de viktigste eksprtnæringene i Nrge. Gjennm denne henvendelsen ønsker Sjømat Nrge Havbruk Nrd å sette fkus på viktigheten av en gd transprtinfrastruktur. Velfungerende transprtinfrastruktur påvirker mulighetene fr frtsatt økt verdiskapning i havbruksnæringen i Nrd-Nrge. Veitransprt er den dminerende transprtfrmen fr havbruksnæringen g uttalelsen fkuserer derfr på vei. 1 Generelt Havbruksnæringen i Nrd-Nrge prduserer i hvedsak laks. I 2014 ble det prdusert nærmere tnn i havbaserte anlegg lkalisert i Nrd-Nrge, til en msetningsverdi på nærmere 16 milliarder krner. Sm følge av imprt fra andre fylker ble det slaktet mer enn det ble prdusert i landsdelen. 1.1 Slakteriene Veitransprtarbeidet fr havbruksnæringen skjer i str grad i tilknytning til slakteriene. Ved årsskiftet 2015/2016 var det 21 havbruksslakterier i Nrd-Nrge. I 2014 var det 23. I 2014 km ca. 38 % av Nrges havbruksvlum fra Nrd-Nrge. Fr 5 år tilbake utgjrde Nrd-Nrges andel ne ver 32 %. I samme peride har de ttale havbruksvlumene i Nrge økt med ca tnn, hvrav tnn i Nrd-Nrge. Veksten frventes å frtsette, spesielt i Nrd-Nrge. Rapprten «Verdiskaping basert på prduktive hav i 2050» (SINTEF fiskeri g havbruk, 2012) anslår at man innen 2050 vil kunne se en femdbling av dagens havbruksprduksjn i Nrge. Det er frventet at en større andel av denne veksten kmmer til å skje i Nrd-Nrge. Sjømat Nrge frventer derfr at man innen 2050 vil ha mer enn en femdbling av havbruksvlumet sm skal transprteres ut av regin. I tilknytning til slakteriene fregår det en mfattende g knsentrert transprt med stre krav til transprtinfrastrukturen. Side 1 av 9

2 Sjømat Nrge Havbruk Nrd innstilling uttalelse til NTP Transprtarbeidet fra havbruksnæringen er vesentlig større enn kun uttransprten av fisk. Det transprteres gså fisk inn til mttak g slakterier, smlt til ppdrettsanlegg, det prduseres fôr, emballasje, paller g annet utstyr. Videre transprteres det ensilasje, andre biprdukter, avfall mv. Næringen har et mfattende transprtbehv, g er avhengig av frutsigbare g velfungerende transprtløsninger. Over 90 % av laksen transprteres ut sm fersk vare fra slakteriene i Nrd-Nrge. Slakteriene er spredt ver hele landsdelen, men de 6 største står fr ca. 70 % av prduksjnen i NrdNrge. Figuren under viser uttransprterte tnn fra de 23 slakteriene sm var i drift i Figuren viser både utgående bil- g sjøtransprt av hvedprdukter g biprdukter. 23 slakterier Utransprt Kilde: Transprtutvikling AS Figur: Havbruksslakterier i Nrd-Nrge uttransprt 2014 (tnn) 1.2 Vei, ferge g grensepasseringer er viktigst Suksessen fr havbruk av nrsk laks g ørret kmmer av muligheten til å kunne levere fersk fisk til sluttkunden året rundt. Det er i hvedsak ferskvare sm transprteres. Dette gjør at en er svært avhengig av effektive veitransprter. De fleste transprtene til/fra havbruksaktørene i Nrd-Nrge skjer på lengre eller krtere strekninger av E6. Næringen har behv fr en gd g sikker E6, gde Eurpaveier g riksveier. Med den vekst sm frventes innenfr sjømatnæringen, g andre næringer, bør det etableres dedikerte tungtransprtfiler på de mest trafikkerte strekningene. Side 2 av 9

3 E6 må ha en gjennmgående høy standard g det må frtsatt pririteres å ppgradere 60 g 70 km/t sner til 90 km/t sner, samt ppgradering av tunneler. Fjerning av flaskehalser på E6 må ha høyeste priritet. Muligheter fr flere sner med økt hastighet på E6 må vurderes. Ingen av slakteriene i Nrd-Nrge er lkalisert langs E6. Tilknytningen til E6 eller annen hvedfartsåre/grensevergang, skjer gjerne via fylkesveier med dårlig standard. Fylkesveinettet i Nrd-Nrge er 2-3 ganger lengre enn eurpa-/riksvegnettet. Sentrale deler av fylkesveinettet må få like høy standard sm den fremtidige E6. Nrd-Nrge har 43 helårlige fergesamband. Svært mange havbruksaktører i landsdelen er avhengig av ferge fr å kunne drive næringsvirksmhet. Derfr må fergene fungere sm en sømløs frlengelse av veinettet med gd regularitet. Når man må benytte reservemateriell, må dette ha en slik beskaffenhet at kapasiteten på veinettet ikke reduseres. Ingen nrdnrske fergesamband har døgnåpen drift. Dette gjelder gså de mest trafikkerte næringssambandene g landsdelens hvedvei E6. I fremtiden bør man ha fergefri E6, men Sjømat Nrge vil heller priritere ppgradering av eksisterende E6 til 90 sne g døgnåpen drift, framfr fergefri E6 i den neste NTP en. Viktige fergesamband fr havbruksnæringen må ha døgnåpen drift. 5 av slakteriene i Nrd-Nrge er fullstendig avhengig av ferge fr å kmme til fastlandet g videre ut til markedet. Ideelt sett burde alle tllstasjner i Nrd-Nrge hatt døgnåpen drift. I dag er 2 av 12 grensestasjner døgnåpne fr næringstrafikk; Kivilmpl/RV93 (Finnmark) g Kilpisjärvi/E8 (Trms). Begrenset åpningstid på flere av de andre grensevergangene skaper utfrdringer fr sjømataktørenes prduksjn g lgistikk. Sjømat Nrge ønsker at tllstasjnene på Bjørnefjell g Umbukta i Nrdland g Neiden i Finnmark får døgnåpen drift. Side 3 av 9

4 Døgnåpen Begrenset åpningstid E75 Utsjk RV92 Karigasniemi FV885 Plmak RV893 Neiden E105 Strskg E10 Bjørnfjell E8 Kilpisjärvi RV93 Kivilmpl Nrdnrske tllstasjner Andel stengt av døgnets timer (hverdager 2015) RV77 Graddis E12 Umbukta 24/7 24/7 RV73 Krutfjell FV296 Skalmdalen Kilde: Transprtutvikling AS Figur: Nrdnrske grensestasjner stenges på natten 1.3 Jernbane g sjøtransprt Det transprtertes i dag ca tnn sjømatprdukter med jernbane fra Nrd-Nrge. Det alt vesentligste går i dag fra Narvik/Oftbanen, men det går gså en del på Nrdlandsbanen. Jernbanene har regularitetsprblematikk sm gir utfrdringer fr havbruksnæringen. Ferske prdukter har høy verdi g begrenset hldbarhet. Det er derfr avgjørende fr næringens lønnsmhet g verdiskaping at hele transprtkjeden mellm Nrd-Nrge g markedene fungerer friksjnsfritt g sømløst. Det må sikres gjennmgående gd kapasitet på hele jernbanestrekningen mellm Narvik g Alnabru g mellm Bdø g Alnabru. Det bør gså etableres nye avganger sm bidrar til økt fleksibilitet fr havbruksnæringen g sm gså vil kunne bidra til spredning av kapasitetsutnyttelsen på skinnegangen g terminalene ver døgnet. Reginale/nasjnale flaskehalser må elimineres ved nasjnale tiltak, g hindringer utenfr Nrges grenser må begrenses så langt det er mulig ved samarbeid g dialg med utenlandske myndigheter g aktører. Det er lite fersk fisk fra havbruksnæringen sm transprteres sjøveien. Med den vekst sm frventes innenfr sjømatnæringen, g derigjennm økende veitransprt, er næringen psitiv til at det utvikles sjøtransprtknsepter sm er tilpasset denne næringens lgistikkbehv. Side 4 av 9

5 2 Sentrale mmenter I det følgende ppsummeres nen generelle hvedmmenter, samt nen sentrale pririteringer fr havbruksnæringen i de enkelte fylker i Nrd-Nrge. 2.1 Generelt Havbruksnæringen transprter dmineres av tunge kjøretøy. Mangelfull veistandard, både på smmer g vinter, skaper trafikkfarlige situasjner ver hele landsdelen. Havbruksnæringen ønsker en veistandard sm bidrar til økt trafikksikkerhet fr alle typer kjøretøy g myke trafikanter. E6 må ha en gjennmgående høy standard g fjerning av flaskehalser på E6 må ha høyeste priritet. Det må vurderes mulighet fr flere sner med økt hastighet på E6 g etablering av dedikerte tungtransprtfiler på de mest trafikkerte strekningene. Sentrale deler av fylkesveinettet må få like høy standard sm den fremtidige E6. Vinteren er en viktig sesng fr hele sjømatnæringen i Nrd-Nrge. Vintervedlikehldet må intensiveres fr å sikre helårlig fremkmmelighet. Reservemateriellet på fergesambandene må ha en tilstrekkelig kapasitet til å betjene næringens kntinuerlige behv Det må sikres gjennmgående gd kapasitet på hele jernbanestrekningen mellm Narvik g Alnabru g mellm Bdø g Alnabru. Næringen er psitiv til at det utvikles sjøtransprtknsepter sm er tilpasset denne næringens lgistikkbehv. 2.2 Finnmark Finnmark har 3 slakterier, ett i Øst-Finnmark g 2 i Vest-Finnmark. Tyngdepunktet fr slakterivirksmhet i Finnmark ligger i Vest-Finnmark. Side 5 av 9

6 CERMAQ KIRKENES PROCESSING GRIEG SEAFOOD Nte Slakteri Riks- g eurpavei Fylkesvei Tykkelsen på veimarkeringene indikerer trafikkbelastningen (ÅDT Vgntg), -både havbruk g fangst (tradisjnelt fiske). SLAKTERI TONN-UT (inkl. båt) Cermaq Rypefrd, Hammerfest Grieg Seafd, Alta Kirkenes Prcessing, Sør-Varanger SUM Kilde g illustrasjn: Transprtutvikling AS, 2015 Figur: 3 slakterier i Finnmark Fr slakteriene i Vest-Finnmark er frbindelsen ver Kivilmpl (RV93) g E6 de viktigste transprtårene ut av fylket. Begge veiene må sikres gd helårlig fremkmmelighet g E6 frbindelsen må gjøres mer effektiv ved å sikre vinterregularitet ver Kvænangsfjellet. I Øst-Finnmark benyttes grensepasseringen ver Neiden (RV893). Grensestasjnen på Neiden må få utvidet åpningstid i periden ktber-februar. FV354 fra Jakbsnes g inn til E105 i Sør-Varanger må sikres gd fremkmmelighet. Side 6 av 9

7 2.3 Trms I 2014 hadde Trms 9 slakterier, 3 i Nrd-Trms g 5 i Midt- g Sør-Trms. Tyngdepunktet fr slakterivirksmhet i Trms ligger i Nrd-Trms, i Skjervøy kmmune. I dag er det 8 slakterier i fylket. LERØY AURORA MARINE HARVEST ARNØY LAKS SLAKTERI NORD-SENJA LAKS Nte Slakteri WILSGÅRD Riks- g eurpavei Fylkesvei Tykkelsen på veimarkeringene indikerer trafikkbelastningen (ÅDT Vgntg), -både havbruk g fangst (tradisjnelt fiske). FLAKSTADVÅG LAKS BREIVOLL MARINE SALAKS Figur: 9 slakterier i Trms ASTAFJORD SLAKTERI SLAKTERI TONN-UT (inkl. båt) Lerøy Aurra, Skjervøy Astafjrd Slakteri, Gratangen Salaks, Salangen Breivll Marine prdukter, Ibestad Wilsgård, Trsken Arnøy Laks Slakteri, Skjervøy Marine Harvest Jøkelsfjrd, Kvænangen Flakstadvåg laks, Trsken Nrd-Senja Laks, Lenvik SUM Kilde g illustrasjn: Transprtutvikling AS, 2015 FV866 mellm Skjervøy g E6 er fylkets tyngst trafikkerte fylkesvei når det gjelder sjømatprdukter. Denne veien må ha en standard sm sikrer helårlig fremkmmelighet. Deler av prblemstillingene knyttet til denne veien løses ved mregulering av «Langbakken», men det gjenstår frtsatt flere utfrdringer fr at denne veien får en standard sm er tilstrekkelig fr en vksende havbruksnæring i Skjervøy kmmune Fergesambandet Strstein-Nikkeby-Lauksundskaret må få tilstrekkelig kapasitet slik havbrukg fiskerinæringen på Arnøya sikres frutsigbarhet. Vinterregulariteten ver Kvænangsfjellet (E6)må frbedres. Hele E10 må sikres en helårlig gd standard, g prsjektet (Hålgalandsveien) knyttet til innkrting g frbedring av E10/RV85 mellm Snubba-Gullesfjrdbtn-Srtland må realiseres. Veistandarden på fylkesveiene på Senja, der 3 havbruksslakterier er lkalisert, må frbedres, spesielt når det gjelder fremkmmelighet på vinteren. FV 855 mellm Finnsnes g E6 er avgjørende fr transprten fra Senja. FV86 må få en standard sm sikrer dagens g fremtidens transprtbehv. FV825 Gratangsbtn-E6 må sikres gd vinterfremkmmelighet Side 7 av 9

8 FV152 fra slakteriet i Salangen (Salaks) g til Laberg XFV84 må få en veibredde sm sikrer fremkmmelighet av tunge kjøretøy. 2.4 Nrdland Nrdland har 11 slakterier (12 i 2014). 4 ligger i Vesterålen, 3 i Lften, 2 i Salten g 2 på Helgeland. Tyngdepunktet fr slakterivirksmheten i Nrdland ligger i Vesterålen g på Helgeland. GUNNAR KLO CERMAQ, ALSVÅG E.KRISTOFFERSEN NORDLAKS ELLINGSEN SEAFOOD LOFOTEN SJØPRODUKTER CERMAQ, SKUTVIK SKOTTNESLAKS FISKEKROKEN Nte Slakteri NOVA SEA MARINE HARVEST Riks- g eurpavei Fylkesvei Tykkelsen på veimarkeringene indikerer trafikkbelastningen (ÅDT Vgntg), -både havbruk g fangst (tradisjnelt fiske). Figur: 11 slakterier i Nrdland SLAKTERI TONN-UT (inkl. båt) Nrdlaks Prdukter, Hadsel Marine Harvest, Herøy Nva Sea, Lurøy Fiskekrken (Salten N950 AS), Gildeskål Cermaq Skutvik, Hamarøy Cermaq Alsvåg, Øksnes Lften Sjøprdukter, Vestvågøy Ellingsen Seafd, Vågan Gunnar Kl, Øksnes E. Kristffersen & Sønner, Bø Skttneslaks, Ballstad 800 SUM Kilde g illustrasjn: Transprtutvikling AS, 2015 Side 8 av 9

9 E10 er den tyngst belastede veien fr sjømattransprt i Nrd-Nrge. Hele E10 må sikres en helårlig gd standard, g prsjektet (Hålgalandsveien) knyttet til innkrting g frbedring av E10/RV85 mellm Snubba-Gullesfjrdbtn-Srtland må realiseres. FV82, mellm Stkmarknes g Srtland er Nrd-Nrges tyngst trafikkerte fylkesvei fr sjømatprdukter. Det er viktig at denne veien har gd fremkmmelighet, spesielt på vinteren. Det må sikres bedre vinterfremkmmelighet på FV17 g FV12 mellm Utskarpen g M i Rana ved at flaskehalsen i Bustneslia fjernes. Grensestasjnene på TEN-T frbindelsen ver E10 (Bjørnfjell) må være døgnåpen. Det samme gjelder Umbukta/E12. E6-sambandet (Bgnes-Skarberget), fergesambandet ver Vestfjrden (Bgnes-Lødingen) g fergesambandet ver Tysfjrden (Drag-Kjøpsvik) må få høyere frekvens g nattåpen drift. Øvrige viktige fergesamband fr havbruksnæringen må ha døgnåpen drift. Det må generelt sikres gd fergefrekvens g kapasitet fr de 5 slakteriene i Nrd-Nrge sm er 100 % avhengig av ferge fr å kmme til fastlandet g markedene. De 5 slakteriene er: Nva Sea, Lurøy i Nrdland Fiskekrken (Salten N950), Gildeskål i Nrdland Ellingsen Seafd, Vågan i Nrdland Arnøy Laks Slakter, Skjervøy i Trms Marine Harvest, Herøy i Nrdland «Fra Kyst til marked» Sjømat Nrge Havbruk Nrd er psitive til de nrdligste fylkeskmmunens samarbeid i frbindelse med en felles strategi fr landsdelen hva angår lgistikkmessige utfrdringer fr havbruksnæringen. Trmsø Oversendes Samferdselsdepartementet Med kpi til: Strtingsbenkene i Finnmark, Trms g Nrdland Strtingets Transprt- g kmmunikasjnskmite NTP sekretariatet Statens Vegvesen Finnmark, Trms g Nrdland Fylkeskmmuner v/samferdselsetatene Nrdnrsk Råd NHO LO Side 9 av 9