TOKTRAPPORT. Fartøy: Periode: Personell: Område: Formål: INNLEDNING GJENNOMFØRING

Transkript

1 Havfrskningsinstituttet, Frskningsstasjnen Flødevigen Universitetet i Bergen, Institutt fr fiskeri- g marinbilgi TOKTRAPPORT Fartøy: Peride: Persnell: Område: Frmål: F/F Håkn Msby.-9. nvember 199 Odd Aksel Bergstad (tktleder, HIF), ÅgeS. Høines (HIF), Kristian Kristiansen (HIF), Helge Ullebust (IFM) Gjester: t utenlandstudenter fra IFM. Industritrålfelt i nrdøstlige Nrdsjøen (Engelsk Klndyke, Ytterbanken, Inner Shal) g bankmrådet utenfr Karmøy. Prøvetaking av tbis med skjellskrape g trål sm ledd i datainnsamling til samarbeidsprsjekt mellm Havfrskningsinstituttet (Frskningsstasjnen Flødevigen) g UiB, Institutt fr fiskeri- g marinbilgi. INNLEDNING Tktet betjente NFR-prsjektet "Ppulasjnsbilgi til tbis i Nrdsjøen g på nrskekysten, med særlig fkus på effekter av industrifiske" sm startet i 199. Et hvedfrmål med prsjektet er å sammenlikne ppulasjnskarakterer fr t bis (havsil) mellm fiskerimrådene i den nrdøstlige Nrdsjøen g på feltene utenfr Karmøy. Utenfr Karmøy fregår det ikke direkte fiske etter t bis. Tktet skulle skaffe materiale til disse kmparative analysene fra en tid på året når det ikke fregår industrifiske. Vinterstid (fra slutten av ktber til februar) lever tbis fr det meste nedgravd i sanden g er dermed lite fangbar med trål. Prøvetaking på denne tiden frutsetter derfr et redskap sm graver/skremmer fram fisken. En mdifisert sktsk skjellskrape sm brukes av danske g sktske klleger ble valgt sm hvedredskap. GJENNOMFØRING Arbeidet startet på bankmrådet vest av Karmøy med bunntråling g skrapetrekk på antatte sandbunnsmråder. Det viste seg vanskelig å lkalisere sandbunn, g fangstene av t bis var meget små. Området ble derfr gjennmsøkt med tette ekklddtransekter fr å kartlegge mråder med myk bunn sm grunnlag fr videre arbeid med skrape g grabb

2 I Nrdsjøen ble det gjennmført skraping på kjente tbisfelt på Engelsk Klndyke (Fiskeristatistisk lkalitet 006), Ytterbanken (414, 415) g Inner Shal (4163) (Fig. l). Arbeidet i Nrdsjøen ble avbrudt tidligere enn planlagt p.g.a. ugunstige værfrhld. Tktet ble avsluttet med ytterligere arbeid på Karmøyfeltet, dvs. skrapetrekk, bunntråling g intensiv grabbing på sandbunnslkaliteter hvr t bis var påvist med skrape. RESULTATER Fangstene av t bis i sk:rapen var gjennmgående små både på Karmøy g i Nrdsjøen (Tabell l). De beste fangstene frekm på Ytterbanken (Lkalitet 414). Det ble bare fanget 3 tbis i det ene tråltrekket sm ble gjennmført (Engelsk Klndyke). På Karmøyfeltene ble det brukt bunntrål på 3 lkaliteter i håp m å fange t bis eller å finne t bis i magene på trsk g annen bunnfisk. Resultatet av dette var et fåtall individer fra magene av trsk, lyr g hyse, men ingen fangst av levende t bis. Mt slutten av tktet ble eiet gjennmført prøvetaking med van V een grabb på et utvalg lkaliteter på Karmøy. I mrådene med ren skjellsand, men av varierende grvhet, ble det fanget tbis (Figur ). Disse mrådene lå rett nrd g nrdøst fr Ferkingstadøyne. Gjennmsnittlig fangstrate på skjellsandslkalitetene var 1,6-1,9 t bis pr. grabbhugg, dvs. mlag 6- individer pr. m Hveddelen av materialet fra Karmøy stammer fra grabbhugg. Tabell l. Lkaliteter, redskaper g fangster av tbis, M/S Håkn Msby Lkalitet Ant. Ant. Ant. Ant. Ant. Ant. skrapetrekk t bis trål trekk t bis grabbhugg t bis Karmøy Engelsk Klndyke 15 3 l 3 Y tterbanken 16 5 Inner Shal 5 5 Sum KOMMENTARER Frsøkene på Karmøy viste at det er helt avgjørende å lkalisere egnet sandbunn. Ekksurveyet var nyttig i så måte, g sel vm dette bare gav relativt grve data fr substrat, vil resultatene være nyttige fr framtidige tkt. Skjellskrapen fanget t bis, men i langt lavere antall enn frventet utfra sktske g danske resultater. Dette kan skyldes reelle tetthetsfrskjeller mellm mråder, men gså metdiske faktrer. Det syntes frmålstjenlig å bruke wirelengde tilsvarende

3 3,5 ganger ekkdyp, g å øke tauehastigheten fra den anbefalte -,5 knp ti13,5 knp. Sett i lys av tetthetene av t bis sm ble bservert med grabb, er det imidlertid helt klart at skrapen var meget lite effektiv. Grabb gav både bedre data fr tetthet g mer effektiv prøvetaking enn skrape. Dette var et uventet resultat, g desverre ble ikke grabben tatt i bruk før mt slutten av tktet. Antallet prøver ble langt lavere enn frventet, men ttalt antall individer i de t mrådene er tilstrekkelig til de fleste planlagte analysene. Arbeidet vinterstid krever en mer effektiv lkalisering av sandbunnsmråder, f.eks. med det akustiske kartleggingsverktøyet ROXANNE, g et mer effektivt samplingsredskap.. Redskapet kan være grabb, bx-rer eller en mdifisert utgave av skrapen brukt på tktet. Bergen Odd Aksel Bergstad Åge S. Høines

4 9 ra 6 -æ 5 E 4 Ill 3 Havsil nrdøst av Ferkingstadøyene (Dag) '@ 9 ra 6 -æ 5 E 4 Ill 3 1 Havsil nrdøst fr Ferkingstadøyene (Natt) '@ 9 i ra Ill 3 1 Havsil vest av Nyvingen (Åkra) (Dag/Natt) Figur. Fangster i van Veen grabb på t lkaliteter vest av Karmøy. Første lkalitet ble samplet både dag g natt

5 sg '1 = OMR.&OE. 41 = LOKALITET FISKERIDIREKTORATET - JUNI 194 Figur l. Nrske fiskeristatistiske mråder g lkaliteter i Nrdsjøen. Skraverte lkaliteter ble undersøkt på tktet med M/S Håkn Msby