Gjennomføring. Foreløpige resultater. Intern toktrapport FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN

Transkript

1 FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN Intern tktrapprt Fartøy: Tidsrm: Område: Frmål: Persnell: G. M. Dannevig 5. april-2. mai 999 Nrdsjøen/Skagerrak/Kattegat. Miljøundersøkelser Didrik S. Daniels sen, Svein Erik Enersen, Kate Enersen, Terje Jåvld, Gjennmføring Det ble brukt CTD-snde g samlet inn vannprøver fra alle stasjner. Følgende parametre inngikk i prgrammet: Temperatur, salthldighet, ksygen, nitrat, nitritt, fsfat, silikat g klrfyll a. Det ble i likhet med de tre siste årene priritert å ta ksygen bare på snittet Trungen-Hirtshals g i Kattegat. Gulstffble analysert på alle stasjner, men disse resultatene er ikke behandlet i denne rapprten. Det ble tatt en blandingsprøve med like deler vann fra O, 5, 0, g m dyp (dersm stasjnen var så dyp) fr algetelling i tillegg til en prøve fra lom dyp. Der det var behv fr det ble det gså tatt en levende prøve, g gså prøver der det var et utpreget maksimum. Utvalgte algeprøver ble gjennmgått, g alle kjemiske analyser g ferdige figurer av resultatene ble sm ved tidligere tkt utført mbrd under tktet. I tillegg ble tre faste stasjner i Risørmrådet gså tatt fr å se på frhldene i bassengvannet i denne fjrden. Stasjnsnettet er vist på Fig. l, g Fig. 2- viser frdelingen av temperatur salthldighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, silikat g klrfyll a på snitt g enkeltstasjner i det undersøkte mrådet. I tillegg er salthldighet g nitrat i lom g største verdi i 0- m dyp av N:P-frhldet i hele mrådet vist på Fig. 2-4, g Fig. 5 viser knsentrasjnen av næringssalter mt salthldighet langs den danske vestkysten de tre siste årene. Fig. 6 viser utviklingen av ksygen i tre frskjellige dyp fra januar 996 til april i år i dypet på en stasjn i Risørfjrden, g Fig. 7 viser langtidsvariasjner av ksygen i dypet på samme stasjn. Freløpige resultater Vestre Skagerrak g Danmarks vestkyst (Fig. 2, 3, 4, 2, 3, 4 g 5) Temperaturfrhldene var meget hmgene i hele det vestre Skagerrak, g lå på ca 6-7 C i den sydlige delen, mens den var ca en grad lavere i den nrdlige delen inn mt nrskekysten. Og i de ganske ferske verflatevannmassene var temperaturen enda litt lavere. De nrske kystvannmassene spredte seg langt ver mt danskekysten. Inne ved den danske Skagerrakkysten ble det registrertjyllandske kystvannmasser. Det har siden mars måned funnet sted en større innstrømning av atlantiske vannmasser til Skagerrak. På danskesiden ble atlantiske vannmasser (salthldighet~ 35) funnet helt ppe i - m dyp, g stre deler av vannmassene hadde salthldighet på ver 35.. Disse vannmssene hadde ikke nådd helt inn til nrskekysten, men lå 5 n.m. av kysten ved Trungen ppe i 45- meteres dyp. Lenger vest lå de betydelig dypere

2 (ca 0m). Det vil si at de sannsynligvis ennå ikke hadde frårsaket nen utskiftning av bassengvannmassene i fjrdene på den nrske Skagerrakkysten. Sydver langs den danske vestkysten var gså temperaturfrhldene meget hmgene g lå mellm 6 g 7 C. Helt inne ved kysten lå de jyllandske kystvannmasser, mens nrdsjøvannmassene dminerte lenger ute. Den venfr nevnte innstrømningen av atlantisk vann til Skagerrak har siden mars måned frårsaket en lcraftig frnyelse av dypvannet, g ksygenknsentrasjnen i 6 meters dyp hadde øket fra 5.44 ml r i mars til6.65 ml r I Ærøydypet var innstrømningen sm ble registrert i februar g mars avsluttet, g knsentrasjn en var sunket i 40 meters dyp fra ml r i mars til6.48 ml r Det var ksygenvermetning i verflatevannmassene tvers ver Skagerrak på snittet Trungen- Hirtshals, tildels meget lcraftig innerst ved danskekysten på grunn av primærprduksjn. Det var lite fsfat igjen i verflatelaget i Skagerrak, brtsett fra l 0-5 n.m. av Hansthlm hvr det var ne igjen i nrdsjøvannmassene sm fantes i det mrådet. Det var gså lite silikat brtsett fra helt inne ved nrskekysten på grunn av elveavrenning i mrådet sm ga tildels stre silikatverdier, g der var det derimt en del nitrat igjen. Inne ved danskekysten i de jyllandske vannmasser var det betydelige mengder nitrat. Disse vannmassene hadde ikke så str utbredelse sm i mars måned utenfr Hirthals., men knsentrasjnene var like høye, mer enn ~-tm r, g nede ved Hansthlm var knsentrasjnene helt ppe i ~-tm r inne ved kysten. I dette mrådet var N:P-frhldet meget skjevt g lå mellm 00 g 2. På nrskesiden kunne nitratrikt vann av jyllandsk kystvannmassepprinnelse registreres under de nrske kystvannmassene. Disse vannmassene hadde delt seg g til dels trengt inn i skjærgården (Ærøydypet) i lo ti meters dyp, g til dels lenger ut fra kysten til 5 n.m. I disse vannmassene var det gså ne fsfat g silikat igjen, men N:P-frhldet var allikevel på 40 til. Langs den danske vestkysten var det lite fsfat g silikat igjen i de jyllandske kystvannmasser (salthldighet< 33), ne mer i nrdsjøvannmassene med salthldighet på> Det var langs hele kysten meget stre nitratknsentrasjner i de jyllandske kystvannmasser med ver 45 ~-tm r på innerste stasjn på det sydligste snittet, g på de tre andre snittene var det ver ~m r nænnest land. Nitratfrhldene liknet svært mye på det sm ble registrert i 998, men da var det litt fsfat g silikat igjen på alle snittene, g ekstremt stre knsentrasjner av begge disse næringssaltene på det sydligste snittet, større enn det sm nen gang hadde blitt målt siden disse undersøkelsene startet i 988. N:P-frhldene var nå meget skjeve langs vestkysten, g lå ver stre mråder mellm l 00 g, høyest i den sydlige delen mt tyskebukta. Dette var betydelig mer enn i 998. Det var et frhldsvis negativt lineært frhld mellm nitrat g salthldighet utenfr vestkysten av Danmark på samme måte sm i 998. Dette indikerer at nitratknsentrasjnene i disse t årene i vesentlig grad er dminert av fysisk blanding. Dette reflekterer den dminerende påvirkning fra kntinentalt elvevann til den sydlige Nrdsjøen, g dette var gså tilfelle i årene 992 g 994. Fsfat g silikat viste sm vanlig ikke et slikt negativt lineært frhld.det eneste året sm fsfat har antydet ne slikt var i 998 sammen med silikat sm gså viste et slikt frhld i 994. I Skagerrak var det mye klrfyll i de jyllandske kystvannmasser inne ved danskekysten. I resten av Skagerrak var det lite klrfyll tilstede. Det var mye klrfyll tilstede i de jyllandske kystvannmasser langs den danske vestkysten, mellm l O g 5 ~-tg " På det sydligste snittet var 2

3 dette tilfelle bare på innerste stasjn, men det skyldtes muligens meget dårlige værfrhld på dette snittet med mye sjø g sydøstlig vind pp i -40 knp. Det var det mye kiselalger tilstede i de klrfyllrike jyllandske kystvannmassene, men gså Chatnnella spp. sm var årsak til algeppblmstringen i mai 998 ble funnet i mindre knsentrasjner. Kattegat (Fig. 5, 6, 2, 3 g 4) Temperaturen i verflatelaget på snittet Gøtebrg - Fredrikshavn g i resten av Kattegat lå på mellm 7 g 8 C med en liten termklin i ca 5 meters dyp. Dypere nede lå temperaturen på 5 til 6 C, ne lavere i sydøstlige Kattegat. Brtsett fra ved utløpet av Øresund hvr salthldigheten i verflaten var 2-3, var den mellm 8 g 2 i hele mrådet, lavest inn mt svenskekysten. Det var en utpreget halklin mellm 5 g 5 meters dyp, kraftigst nede ved Øresund. Det ferskere verflatelaget inn mt svenskekysten var betydelig mindre enn i 998. Det var meget gde ksygenfrhld langs hele snittet med vermetning ver ca meters dyp p.g.a. primærprduksjn. Det samme var tilfelle på de øvrige stasjnene i Kattegat med vermetning i verflatelaget, g ingen steder i dypet under % metning. Det var høye nitratknsentrasjner (4 til6 J.tm r ) mellm 5 g 25 meters dyp på snittet Gøtebrg - Fredrikshavn, dypest inn.mt svenskekysten. På de t nrdligste stasjnene i Kattegat var knsentrasjnene i denne dybden enda ne høyere. Dette var vannmasser med en salthldighet på til 32 g synes å være jyllandske kystvannmasser med høye nitratknsentrasjner sm ble funnet i verflatelaget inne ved den danske Skagerrakkysten både nå i april g i mars. I disse vannmassene på snittet Gøtebrg- Fredrikshavn var det gså ne fsfat g silikat igjen, men N:P-frhldet var meget skjevt med verdier mellm 40 g 80. Disse vannmassene synes altså gså å ha trengt nedver i det østlige Kattegat i ca 5 til25 meters dyp, g i likhet med frhldene på snittet var det gså her ne fsfat g silikat igjen~ men N:Pfrhldene var meget skjeve med verdier på mellm g. I verflatelaget var det litt igjen av alle næringsstffene, g her var det ikke ne skjevt N:P-frhld. Vårppblmstringen var ver i hele mrådet, klrfyllknsentrasjnene i verflatelaget lå mellm l g 2 J.tg r På snittet var det et maksimum på en stasjn (st. 5) i 5 m dyp nær danskekysten, g på den nrdv~stligste stasjn en i Kattegat var det et lite maksimum i l O meters dyp. Men knsentrasjnene var lavere i hele mrådet enn året før. Indre Skagerrak (Fig. 7, 8, 9, 0, 2, 3 g 4) Temperaturfrhldene var meget hmgene i hele mrådet, ca 6 C med en liten økning helt i verflaten p.g.a. fine rlige værfrhld. På grunn av de baltiske vannmasser var det en lcraftig halklin mellm 5 g l Om dyp på snittene ppver langs svenskekysten. Over mt Jmfruland var salthldigheten i verflatelaget gså lav, ne sm i tillegg skyldtes avrenning fra de stre nrske elvene. Disse vannmassene frårsaket gså en kraftig halklin i ca l O meters dyp langs snittet Jmfruland - Skagen, men ble i den sydligste delen mt Skagen avløst av jyllandske kystvannrp.asser. I indre Skagerrak var det gså større mengder atlantiske vannmasser (salthldighet 2 35) tilstede. De ble registrert helt pp mt merters dyp utenfr danskekysten 3

4 ved Skagen, g i til meters dyp ppver langs den svenske vestkysten. Over mt Jmfruland lå de imidlertid mye dypere, under til0 meter, g ser freløpig ikke ut til å påvirke nen frnyelse av de nrske fjrdene på Skagerrakkysten. Men dette vil være avhengig av m den atlantiske innstrømningen sm ble registrert i ytre Skagerrak vil frtsette. Stre deler av disse vannmassene hadde salthldighet på ver 35.. Det var svært lite fsfat igjen i verflatelaget langs alle snittene i indre Skagerrak. Det var litt silikat igjen i de ferske vannmassene langs svenskekysten, men mye igjen ver mt Jmfruland der vannmassene var påvirket av avrenning fra de nrske elvene. De jyllandske vannmasser med høye nitratknsentrasjner ble registrert ppver langs den svenske vestkysten i ca meters dyp. Her var det litt fsfat g silikat igjen, men N:P-frhldet var meget skjevt (60-). Disse nitratrike vannmassene med skjeve N:P-frhld ble gså registrert ver mt Jmfruland. De ekstremt skjeve N:P-frhldene sm sees på Fig. 4 i dette mrådet g gså tildels langs den. svenske vestkysten skyldes imidlertid næringssaltfrhldene i de ferskere vannmassene ned til ca 5 meter g sm spesielt utenfr Oslfjrden er påvirket av avrenning fra de nrske elvene. Her var det ikke ne fsfat igjen, men en del nitrat, dg ikke så mye sm i de dypereliggende vannmasser av jyllandsk kystvannmasse-pprinnelse sm gså ble funnet fra til2- n.m. syd av Jmfruland med et nitratmaksimumpå 2-3 ~m r Her var det ne fsfat g silikat igjen, g det skjeve N:P-frhldet. lå i disse vannmassene på I de øvre 5 til0 meterne var det her gså de ferskere vannmassene i den nrske kyststrømmen sm ga de ekstremt skjeve N:Pfrhldene i Fig. 4. Langs den svenske Skagerrakkysten var vårppbln~.stringen ver g det var ca l -2 J.lg r klrfyll igjen i verflaten g et lite maksimum (3-4 f.lg r ) i 5-0 meters dyp. Det samme var tilfelle langs sni~tet ver mt Jmfruland. Over mt Skagen var det litt mer klrfyll igjen i verflatelaget, g midt ute i SkagetTak ble det på en stasjn registrert et maksimum på ca 6 ~g r i 5 meters dyp. Det ble registrert litt Chryschrmulina spp. i nen av prøvene fra klr fy llmaksimaene, pp til l mill. celler rl. Risørmrådet (Fig., 6 g 7) Det ble i siste del av tktet gså tatt t stasjner i qet ytre fjrdbassenget (Østerfjrden) i Risørtjrden g en stasjn på utsiden i kystvannet. Dette er en terskelfjrd med en terskel på 28 meter g største dyp på 88 meter. Her var det tydelige temperaturfrskjeller i de øvre vannlag på utsiden g inne i fjrden, g fra meter g nedver var det gså salthldighetsfrskjell. Under l O meters dyp var det gså frskjell i ksygenknsentrasjnen, g med sterkt avtagende knsentrasjner mellm g meter, g på meter var det bare 0.7ml l-.l igjen. Siden den ttale frryelse av vannmassene sm ble avsluttet i april996 i Østerfjrden i Risør, fant det sted en liten frnyelse i dypet våren 997. Deretter har frhldene vært stagnerende med en svak økning i den dypeste delen vinteren 998 (Fig. 6). På grunn av at det ikke hadde funnet sted en ttal frnyelse av vannmassene inne i fjrden var det jevnt stigende g meget høye næringssaltknsentrasjner med økende dyp. Både ksygen- g næringssaltfrhldene viser at det ikke hadde funnet sted nen frnyelse av vannmassene i dypet slik det hadde i Ærøydypet (ved Trungen) hvr det hadde skjedd en frnyelse helt til bunnen (40m) i løpet av vinteren 999. En frnyelse av dypvannet i denne fjrden finner gjeme sted med års mellmrm (Fig.7,. g m) p.g.a. det lille terskeldypet, mens det i de intermediære vannmasser (-00m 4

5 dyp) fregår atskillig hyppigere (se Fig. 7, m dyp). Dersm innstrømningen av de atlantiske vannmasser sm er registrei i Skagerrak fisetter vil en frhldsvis liten hevning av tyngre vannmasser i kystvannet utenfr terskeldypet kunne frårsake en større utskiftning av det stagnerende bassengvannet. I kyststrømmen på utsiden var det et nitratmaksimum i - meters dyp, g her var det gså ne fsfat g silikat igjen, g et skjevt N:P-frhld på ca.. Dette synes å være jyllandske kystvannmasser, mens de svært skjeve N:P-frhld helt i verflaten skyldes de mye ferskere baltiske vannmassene med tilskudd av ferskvann fra de nrske elvene sm etter vårppblmstringen ikke har ne fsfat igjen, men fremdeles en del nitrat g silikat. D~t var litt klrfyll igjen i verflatelaget på alle tre stasjnene med et maksimum i 5 meters dyp, g størst ute i kyststrømmen. Knklusjn I likhet med i 998 ble det registrert uvanlig høye knsentrasjner av nitrat langs den danske vestkysten g i det sydlige SkagetTak. I løpet av de siste l O år er det bare bservert høyere knsentrasjner i 994 da man hadde en strflm på kntinentet. Utbredelsen av nitratrikt vann med høyt N:P-frhld i 999likner frhldene i 994 g var tildels betydelig høyere i stre deler av mrådet enn i 998. Disse nitratrike vannmassene ble gså registrert i mars måned utenfr Hirtshals, slik at innstrømningen av disse allerede har pågått en stund. Nitratrike vannmasser av jyllandsk kystvannmassepprinnelse ble gså registrert under de ferskere baltiske vannmasser både langs den svenske vestkysten g utenfr nrskekysten. Det er sm nevnt meget høye nitratknsentrasjner langs den danske vestkysten, g ved gunstige meterlgiske frhld. vil disse kunne strømme inn i Skagerrak i den nærmeste ukene, g vil kunne bli transprtert pp mt den nrske Skagerrakkysten under de ferskere baltiske vannmassene. Nen stre uønskede algefrekmster ble ikke funnet i løpet av tktet, men man bør være ppmerksm på muligheten fr slike ppblmstringer i den nærmeste fremtid p.g.a. de m.eget stre nitratknsentrasjner g skjeve N:P-frhld i mrådet. Det fregikk en stølte innstrømning av atlantiske vannmasser til Skagerrak, g det hadde siden mars måned funnet sted en dypvannsfmyelse i Skagerrak med frbedring av ksygenfrhldene der. Disse vannmassene hadde frløpig ikke frårsaket nen dypvannsfmyelse hverken i Ærøydypet sm fikk en frnyelse i februar/mars 999, eller Risørfjrden hvr det ikke hadde funnet sted ne~ ttalfrnyelse siden våren 996 g en delvis frnyelse våren 997, g hvr det nå var sterkt avtagende ksygenknsentrasjner fra mellm g meter g nedver. Dersm denne atlantiske innstrømningen frtsetter, er det gde muligheter fr at dypvannsbassengene på Skagerrakkysten vil få en vannutskiftning. Flødevigen 2/5-99 D. S. Danielssen 5

6 ' Miljøtkt 999 Stasjnsneft 5. APRIL - 2. MAl Fig. l. Kart ver stasjnsnettet 5~-april- 2. mai 999. Z: hydrgrafiske stasjner.

7 HIRTSHALS TOR UNGEN HIRTSHALS 2 0 l d l DATO: 5 APR 999 PARAMETER: re : 58 24' 8 46' 3: 58 ' 8 53' 2: 58 23' 8 5 HIRTSHALS _)s~ ' l 4: 58 6' 8 59' 5: 58 2' 9'05' 6: 58 s 9'' 7: : 57 56' 9'27' 9: 57 5' 9 34' 0: 57 48' 9 40' : 57 42' ' 2: 57 38' 9 52' 0 ~~~~~~~~~~ SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 5 APR 999 PARAMETER: S psu : 58 24' 8 46' 2: 58 23' 8 ' 3: ' 4: 58 6' 8 59' 5: 58 2' 9 5 6: 58 08' l l l 7: 5a 9 2 8: ' 9: 57 5' 9 34' l l 4 0: 57 48' 9 40' : 57"42' 9 47' 2: 57 38' 9 52' l TOR UNGEN 2 ~c SKIP: G.M. DANNEVlG DATO: 5APR 999 PARAMETER: O't : 58'24' 8 46' 3: 58'' 8'53' 2: 58 23' 8 5' 4: 58'6' 8'59' 5: 58'2' 9'05' 6: 58 08' 9'' 7: 58'00' 9'2' 8: 57'56' 9'27' 9: 57'5' 9 34' 0: 57 48' 9'40' 2: 57 38' 9'52' : 57 42' 9'47' DATO: 5 APR 999 PARAMETER:~ ml l" : 58'24' a 46' 2: 58'23' a 5 3: 58'' 8'53' 4: 58'6' 8'59' 5: 58'2' 9'05' 6: sa 8' 9'' 7: 58 9'2' 8: 57 56' 9'27' 9: 57'5' 9 34' 0: 57'48' 9'40' : 57 42' 9'47' 2: 57038' 9'52' Fig. 2. Frdelingen av temperatur, salthldighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, silikat g klrfyll a på snittet Trungen- Hirtshals is. apri999.

8 0 HIRTSHALS TOR UNGEN ~ :.:::: ~ 0 HIRTSHALS TOR UNGEN ~ /:~ :./'"~~~~ r.-:.,s~:~ 0,~~: ;/. :~ 0,4 0, "/.. ~.. : :~ ' DATO: 5 APR 999 PARAMmR: 0 2 % Sat. : 56'24' 8'46' 2: 56'23' a 5 3: 58'' 8'53' 4: 58'6' 8'59' 5: 58'2' 9'05' 6: 58 08' 9'' 7: 5a 9'2' 8: 57'56' 9'27' 9: 57'5' 9'34' 4 l 0: 57"48' 9'40' : 57'42' 9'47' 2: 57'38' 9'52' TORUNGEN DATO: 5 APR 999 PARAMmR: PO!" J.lml l' : 58'24' 8.46' 2: 58'23' a 5 3: 56'' 8'53. HIRTSHALS l l l l 4: 58 6' 8'59' 5: 58'2' 9'05' 6: 58'08' 9'' 7: 58 9'2' 8: 57'56' 9'27' 9: 57'5' 9'34' 0: 57'.48' 9'40' : 57 42' 9'.47' 2: 57'38' 9'52' TOR UNGEN DATO: 5 APR 999 PARAMmR: N; J.lml ' : 56'2.4' 8'46' 2: 58'23' 8 5' 3: 58 ' 8'53. Fig. 2. Frts. 4: 58'6' 8'59' S: 58 2' 9'05' 6: 58'08' 9'' 7: 58 9'2' 8: 57 56' 9'27' 9: 57 5' 9'34' 0: 57'46' 9'40' : 57'.42' 9'47' ' 2: 57'38' 9'52' 0 6 : 58'24' 8'46' 2: 56'23' 8'' 3: 58'' 8'53' 4: 58'6' 8'59' 5: 58'2' 9'05' 6: 58'08' 9'' 7: 58 9'2' 8: 57'56' 9 27' 9: 57'5' 9'34' 0: 57.48' 9'40' : 57'42' 9'47' 2: 57'38' 9'52'

9 0 HIRTSHALS TOR UNGEN DATO: 5APR 999 PARAMETER: Chlrphyll g J.l9 l l Fig. 2. Frts.

10 0 HANSTHOLM ( 6 5 OKSØ :._ 5 0 OKSØ ~ 25 ;g 2 ~ G ( SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 7 APR 999 PARAMETER: re 0 SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 7 APR 999 PARAMETER: S psu : sa 03' a s 2: 57' sg a 06' 3: 57' ss a 0 4: 57' s a 2 5; 57' 44' 8' 7' 6: 57' 39 a 2 7: 57' 33' a 22 8: 57' 29' 8' 25' 9: 57' 24' a 2s 0: 57' 9' a ' : 57'4' 8'33' 2: 57' a 35' : sa 3 a s 2: 57' 59' 8' 06' 3: 57 ss a 4:57'5' 8'2' 5: 57 44' a 7' 6: 57 39' a 2 7: 57 33' a 22' s: 57 29' a 25' 9: 57 24' a 2s : 57 9' a ' : 57 4' a 33' 2: 57 a 35' 0 HANSTHOLM l l l l l l l OKSØ 0 HANSTHOLM l l l l l l OKSØ SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 7 APR 999 PARAMETER: at 0 SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 7 APR 999 PARAMETER: P; llml l : sa 3 a s 2: 57 s9 a 06' 3: 57 ss a 4:57'5' a l2' 5: 57' 44' 8 7' 6: 57 39' a 7: 57 33' a 22 8: 57 29' 8 25' 9: 57 24' a 2a : 57 9' a ' : 57' 4' a 33' 2: 57 a 35 : sa~ 03' a s 2: 57' 59' a 06' 3: 57 ss a 4: 57' 5' 8'2' 5: 57 44' a 7' 6: 57' 39' a 2 7: 57' 33 a 22' a: s7 29' a 2s 9: 57 24' a 2s 0: 57 9' a 3 : 57 4' a 33' 2: 57 a 35' Fig. 3. Frdelingen av temperatur, salthldighet, tetthet, fsfat, nitrat, silikat g klrfyll a på snittet Oksø Hansthlm 7. april999.

11 0 HANSTHOLM OKSØ HANSTHOLM OKSØ SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 7 APR 999 PARAMETER: NO~ ml l " 0 SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 7 APR 999 PARAMETER: Si!!ml l" t: sa 03' a s 2: 57 59' a 06' 3: 57 ss a JO' 4: 57 s a 2 5: 57 44' a 7' 6: 57 39' a 7: 57 33' a 22 8: 57 29' a 2s 9: 57' 24' a 2a t: 57' 9' a ' tl: 57' 4' a 33' 2: 57' a 35' : sa 03' a s 2: 57' 59' a 06' 3: 57 ss a 4: 57 5' a 2 5: 57' 44' a 7' 6: 57' 39' a 2 7: 57' 33' a 22' 8: 57' 29' a 2s 9: 57' 24' a 2a lo: 57' 9' a ' : 57' 4' a 33' 2: 57' a 35' 0 HANSTHOLM SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 7 APR 999 OKSØ l l b l l l l : 2j : : ~,5~ : : :.. 0~0,5.. l/" -r~~... PARAMETER: Chlrphyll i J.l9 l " Fig. 3. Frts.

12 HANSTHOLM ABERDEEN- HANSTHOLM ABERDEEN :-6,5--: _/ //./: 0 0 =34)3' ~4, ' HARB00R HAR BO OR , : 5 >6<6, ~~ ~,5 r HUSBY KLIT HUSBY KLIT ~6,5~ /-32~j!_):,. 5 <6,5 5 ~ KNUDE DYB KNUDE DYB lo <7 25 SKIP: G.M.DANNEVlG 25 SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 7 2 APR 999 DATO: 7 2 APR 999 PARAMETER: T"C. PARAMETER: S psu 5 't' ~' HANSTHOLM ABERDEEN-- HANSTHOLM ABERDEEN HARBOOR HARBOOR lo HUSBY KLIT HUSBY KLIT KNUDE DYB KNUDE DYB lo SKIP: G.M.DANNEVlG 25 SKIP: G.M.DANNEVlG DATO: 7 2 APR 999 DATO: 7 2 APR 999 PARAMElER: O't PARAMETER: PO~'I!ml l' 0,~ Fig. 4: Frdelingen av temperatur, salthldighet, tetthet, fsfat, nitrat, silikat g klrfyll a på snittet Hansthlm mt Aberdeen, Harbør, Husby Klit g Knude Dyb april 999.

13 HANSTHOLM ABERDEEN --- HANSTHOLM ABERDEEN HARBOOR HARBOOR HUSBY KLIT HUSBY KLJT < KNUDE DYB KNUDE DYB SKIP: G.M.DANNEVIG 25 SKIP: G.M.DANNEVIG DATO: 7-2 APR 999 DATO: 7-2 APR 999 PARAMETER: NOj J.Ulll ' "PARAMETER: Si~ J.Lml :\ 2 /""'" HANSTHOLM ABERDEEN --- HARBOOR ~Ø//;;;: l: '--!...; i9 5 ~ HUSBY KLIT KNUDE DYB 25 SKIP: G.M.DANNEVIG ~ l DATO: 7 2 APR 999 PARAMETER: Chlrphyll a J.l9 ' Fig. 4. Frts.

14 -St. 07 St. 07 yc S psu E E Q. Q. tl 40 >.. Q St. 08 St St. 09 St St St St. St. 70 -<l- St St. 2 en 02ml l ,5 6 6,5 7 7,5 8 8,5 0 0 E E ~ ~ Q 40 Q St St St St St <- St. 2 02% Sat. PO~- f.ulll l -l ,2 0,4 0,6 0,8,0 0 0 E - Q. tl 40 Q St St St St St. 70 -<l- St _. ~ Fig. 5. Frdelingen av temperatur, salthldighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, silikat g klrfyll a på stasjn 07-2 (Kattegat) april999.

15 -St NOj ~ml l" Si: ~ml l l s E -.. l; 40 l; 40 St. 07 St. 07 St. 08 St. 08 St. 09 St St St. 0 St. St. 70 St St. 2 Klf. 9 ~9 " E. l; 40 ~ St St St St <r St. 2 Fig. 5. Frts.

16 FREDRIKSHAVN GØTEBORG FREDRIKSHAVN GØTEBORG l l ~~: lo ~ : :~ :. -~ lo l l l l l DATO: 25 APR 999 DATO: 25 APR 999 PARAMETER: T C FREDRIKSHAVN GØTEBORG FREDRIKS HAVN GØTEBORG l l lo lo ~7,5~ DATO: 25 APR 999 DATO: 2S APR 999 PARAMETER: 0 2 ml l" FREDRIKSHAVN GØTEBORG FREDRIKSHAVN GØTEBORG l l lo lo DATO: 25 APR 999 DAT0:2SAPR 999 PARAMETER: 0 2 % Sat. PARAMETER: PO~- -ml l FREDRIKSHAVN GØTEBORG FREDRIKSHAVN GØTEBORG DATO: 25 APR 999 DATO: 25 APR 999 PARAMETER: N03!!ffil l l PARAMETER: SiO~!!ml l FREDRIKSHAVN GØTEBORG :..--'. c~4::2'>.. c 2. 0 ~.;._0,5 : : 0,5~ DATO: 2S APR 999 PARAMETER: Chlrphyll R -9 ' Fig.6. Frdelingen av temperatur, salthldighet, tetthet, ksygen, fsfat,?itrat, silikat g klrfyll a på snittet Fredrikshavn- Gøtebrg 5. april999.

17 MÅSESKÅR MÅSESKÅR l l l l DATO: 27 APR 999 DATO: 27 APR 999 PARAMETER: T C PARAMETER: S psu 0 0 MÅSESKÅR MÅSESKÅR DATO: 27 APR 999 DATO: 27 APR 999 PARAMETER: at PARAMETER: PO;!J.ml " MÅSESKÅR MÅSESKÅR DATO: 27 APR 999 DATO: 27 APR 999 PARAMETER: N03 ~J.ml l" PARAMETER: SiO~!J.mOI " Fig. 7. Frdelingen av temperatur, salthldighet, tetthet, fsfat, nitrat, silikat g klrfyll a på snittet Måseskar 27. april999.

18 0 MÅSESKÅR '-2' ~2. ~2~' ~~~ :: :' '~ DATO: 27 APR 999 PARAMETER: Chlrphyii 2 J!g " Fig. 7. Frts.

19 0 < VADE RO c:::::;=-6 ~ 6 c::=:::: :S-0-24 :: 2~ ~ l l l l 2 ~- 2 s-: ~ V.ADERO DATO: 27 APR 999 PARAMETER: T c 0 5 DATO: 27 APR 999 PARAMETER: S psu '::tu ly 8 d ' ' V.ADERO : ) : ~0,~ : VÅDERO ~.0,2~'. ~~0~~4~~ ~ : ~ ~ 0, DATO: 27 APR 999 PARAMETER: crt 0 5 SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 27 APR 999 PARAMETER: P; llml l Fig. 8. Frdelingen av temperatur, salthldighet, tetthet, fsfat, nitrat, silikat g klrfyll a på snittet Vader 27. april999.

20 VÅDERO 6 l 4 5 VÅDERC DATO: 27 APR 999 PARAMETER: N; ~-tml r l 0 5 DATO: 27 APR 999 PARAMETER: Si04"~-tm 4 l " 0 ~/ :=2?~ 2 _, -~ ~ : <: : -. 5 VÅDERO. 0,5~ 6 DATO: 27 APR 999 PARAMETER: Chlrphyll 2!9 ',- Fig. 8. Frts.

21 JOMFRULAND ",., ~. ~.. ~6 :::::::i:~~~====~a::_:;=7:=_-_-_ KOSTER. 0 KOSTER 00 0 SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 28 APR 999 PARAMETER: T C SKIP: G.M. DANNEVIG DATO: 28 APR 999 PARAMETER: S psu 0 KOSTER JOMFRULAND KOSTER DATO: 28 APR 999 PARAMETER: O't 00 0 DATO: 28 APR 999 PARAMETER: P~ J.lml l" 0 KOSTER l JOMFRULAND KOSTER '7 s 8 is ::c:_~~( ~ ( ~. G, ' DATO: 28 APR 999 PARAMETER: NOi )!ml " DATO: 28 APR 999 PARAMETER: SiOt J.tml l" Fig. 9. Frdelingen av temperatur, salthldighet, tetthet, fsfat, nitrat, silikat g klrfyll a på snittet Jmfruland Kster 28. april 999.

22 JOMFRULAND ~: 3 --cd ~~ 0~2~ ~~ 0,5~ KOSTER DATO: 28 APR 999 PARAMETER: Chlrphyll 2 9 l l Fig. 9. Frts.

23 0 JOMFRULAND l l l l l l l l l l 0 SKAGEN JOMFRULAND l l l l l l ø ~jp >7 // :--.,\ C:<Js,l 0 DATO: APR 999 PARAMETER: re 0 DATO: APR 999 PARAMETER: S psu sa 49' 9 36' 4 sa 36' 9 49' 7 sa 6' s 0 57 sa 24' 2 sa 45' 9 40' 5 sa 29' 9' ss 8 sa 9 0 4' 57 54' 0 27' 3 sa 4' 9 45' 6 sa 23' J 9 sa 3 0 9' ' 0 32' sa 49' 9' 36' 4 sa 36' 9' 49' 7 sa 6' 0 s 0 57 sa 0 24' 2 sa 45' 9' 40' 5 sa 29' 9 ss 8 sa 09' 0 4' 57 54' 0 27' 3 sa 4' 9'45' 6 sa 23' 9 sa 03' 0 9' 2 57'49' 0'32' 0 ~ SKAGEN JOMFRULAND l l l l l 0 JOMFRULAND L:> 0 DATO: APR 999 PARAMETER: crt 0 DATO: APR 999 PARAMETER: PO~ IJ.ml l sa 49' 9' 36' 4 sa 36' 9 49' 7 sa 6' 0 s 0 s7 sa 0 24' 2 sa 45' 9' 40' s sa 29' 9' ss 8 sa 09' 0 4' 57 54' 0 27' 3 sa ' 6 sa 23' 9 sa 03' J 9' ' 32' sa 49' 9' 36' 4 sa 36' 9' 49' 7 sa 6' 0 s 0 57' sa 0 24' 2 sa 45' 9' 40' 5 sa 29' 9' ss 8 sa 09' 0 4' 57 54' 27' 3 sa 4' 9 45' 6 sa 23' 0' 9 sa 03' 0 9' ' 32' Fig. 0. Frdelingen av temperatur, salthldighet, tetthet, fsfat, nitrat, silikat g klrfyll a på snittet Jmfruland -Skagen. april999.

24 0 JOMFRULAND SKAGEN JOMFRULAND DATO: APR 999 PARAMETER: N03!!ml t 58' 49' 9' 36' 4 58' 36' 9' 49' 7 58' 6' lo 08' lo 57 58' 0' 24' ' 9' 40' 5 58' 29' 9 55' 8 58' 09' 4' 57 54' 27' 3 58' 4' 9' 45' 6 58' 23' lo' 00' ' 0'9' ' 0' 32' 0 DATO: APR 999 PARAMETER: Si:!!ml f l 58' 49' 9' 36' ' 9 49' ' 0' 08' 0 57' 58' 0' 24' 2 58' 45' 9 40' ' 9' 55' ' 0' 4' Il 57' 54' 0' 27' 358'4'9'45' '0'00' 958'03'0'9' ' 0'32' 0 SKAGEN JOMFRULAND DATO: APR 999 PARAMETER: Chlrphyll ø!9 Fig. 0. Frts.

25 re 5 psu 4,5 5 5,5 6 6,5 7 7,5 8 8, E E Q.!l 00 ~ St St St. 43 O't 02 ml l" E E Q. Q.!;00!; St St St. 43 _.Y/ E Q. 0!; E Q. 0 ~00 PO!- Jlml l l 0,5,0,5 2, St St St. 43 Fig.. Frdelingen av temperatur, salthldighet, tetthet, ksygen, fsfat, nitrat, silikat g klrfyll a i Risørmrådet 28. april999.

26 NOj J.tml l" Si: J.!fllOI " E c.. c.. >. c 00 E ~ St. 4 --M- St St.43 Klf.!! J.!9.J- 0,5,0,5 2,0 2,5 3,0 5 0 E ~ c Fig.. Frts.

27 i i /.. NitJRGJ::..... Salthldighet i O m dyp 5. APRIL - 2. MAl ~------~----~----~~----~~~~~~~~--=---~--~~~ 40 Fig. 2. Salthldighet i 0m dyp på tktet 5. april- 2. mai 999.

28 .... \ ; i) i:. \Jb.ec; e:.. <. - l l -l NO 3 ~m i l O m 5. APRIL- 2. MAI999 Fig. 3. Nitrat i 0m dyp på tktet 5. april- 2. mai 999.

29 C/' 40'---...!_ : N : P HØYESTE VERDI l -m 5. APRIL - 2. MAl 999 Fig. 4. Høyeste verdi av N:P-frhldet mellm O g m dyp på tktet 5. april- 2. mai 999.

30 ,3,2 Q Vestkysten 997 l 998 "';",0 X 999 0,9 0,8 l 0,7,:::. 0,6 2 0,5 M'O:t 0,4 0,3 0,2 x i> 0, l ~ ~ ~ t ~ 0 il i.l X x x.:ci;'i )/c. ;jx : S psu X 999 "';" 40 *x E 35 N :::. X 'M 25 "';" z S psu _ 4..:r 'l:t 2 Q 0 Cl) )( S psu Fig. 5. Knsentrasjn av henhldsvis fsfat, nitrat g silikat mt salthdighet langs den danske vestkysten i april997, 998 g 999.

31 m m -M- Østerfirden Risør -e- m l e ('4 3 2 J FMAMJJ ASONDJ FMAMJ JASONDJ FMAMJ JASONDJ F MA Fig.6. Oksygenutviklingen i, g m dyp i Østerfjrden (st. 4) ved Risør i periden januar 996 til april999.

32 7 --M- m Østerfirden Risør l 4 "E N m 6 -e- m 5,_ l 4 "E N ~ Fig.7. Langtidsvariasjner av ksygen i dypet i Østerfjrden (stasjn 4) ved Risør.