FONDET FOR FISKELETING OG FORSØK. HAVFORSKNINGSINSTlTUTT T BIBLIOTEK T RAPPORTER. Nr. l 1977 FISKERIDIREKTORATET BERGEN. Mars 1977

Transkript

1 FONDET FOR FISKELETING OG FORSØK HAVFORSKNINGSINSTlTUTT T ILIOTEK T RAPPORTER Nr. l 1977 FISKERIDIREKTORATET ERGEN Mars 1977

2 INNHOLD. Rapprt fra frsøk g kartlegging av snurrevadfelter i Øst-Finnmark med mfs «Trnbuem> F-76-NK 15/9, 15{ Rapprt fra prøvefiske etter reker på Jan Mayenfeltet, mfs «Kjelløy» T-97-T, 31/1-11/ Rapprt fra vintersildundersøkelser, m/s «ørvåg», 7/2-11/ Rapprt fra industrifiskundersøkelser i Nrdsjøen, Nrsk sektr, med m/s «ørvåg» M-68- H, 3/1-1/ Rapprt fra leitetjeneste etter sei vinteren 1977, m/s «Fjellmøy» fra 17/1-22/1-77, mfs «Valderøy fra 31/1-7/ Rapprt fra frsøksfiske etter reker ved Newfundland-Labradr med m/s «Kralen» i siste halvdel av Rapprt fra frsøksfiske etter pigghå i Nrdsjøen i august 1976 M/S «Vikar l» Rapprt fra pigghåmerking i mrådet Orknøyene-Suliskerbanken 9-25 febr. 1977, med mfs «Førde» Jr.» FTFI's linefrsøk frtsetter Status fr arbeidet med å innpasse srteringsnett i knvensjnelle reketrålere Undersøkelser av ha vert på nrskekysten fra Lften til Frøya, september-nvember Side

3 RAPPORT FRA FORSØK OG KARTLEGGING AV SNURREVADFELTER I ØST FINNMARK MED MfS «TRONUEN» F-76-NK I TIDSROMMET 15/9-15/ Av Vermund Dahl I frbindelse med leting g kartlegging av snurrevadfelter i Øst-Finnmark leiet Fiskeridirektratet mfs «Trnbuen», skipper Edgar Olsen, Hnningsvåg. Områdene på vestsiden av Tana er kartlagt tidligere g det var derfra g østver sm gjenstd. Resultater : åten begynte undersøkelsene utenfr Tyfjrd i Tana, til Skjånes. unnfrhldne var lite brukbare med kupert g hard bunn. De frsøkte en dag på kjente felt utenfr Tana fr å se m utstyret virket. I tidsrmmet til undersøkte båten mrådet fra Kåbergneset til indre del av V arangerfjrden g i det mrådet ble funnet g kartlagt 13 snurrevadfelt. I den indre del av fjrden på begge sider var det helst hard g ujevn bunn. Fra den 4.1 O. til 8.1 O. undersøkte båten mrådet fra Kiberg til NO av Syltefjrdklubben. Innen dette mrådet ble kartlagt 11 snurrevadfelter. Fra 8 l O. til den 15.l O. var det kuling g vanskelige arbeidsfrhld. De undersøkte bunn med ekklddet fra åtsfjrd til Kjølnes g mener at det fremdeles er mulig å finne flere felter md eventuelt nye undersøkelser. åten avsluttet i Hnningsvåg den 15.1 O. Jurnalen viser de kartlagte snurrevadfelter. LITTERATUR «Rapprter» nr St. nr. Jurnal ver kartlagte snurrevadfelt i øst-finnmark l Antall l Dybde l Stedsnavn Psisjn Fangst l Anmerkninger l Taue- retn. liner i favner l. Tanahavn l N 70 52,5' 28 48' NNO 30 Gammelt felt. 2. Sandfjrd... N 70 49' 29 20' s plass fr 2-3 båter 3. Nålneset... N 70 47' 29 24' SV 25 Gammelt fint felt. 4. Kibergneset... N 70 16' 31 03' vsv kg bl. Nten gikk fint. «- l l. N ««SV « ««abrd line satt fast, men løsnet. Hel nt. 5. Strskjær... N 70 15' 30 53' N « ««Nta gikk lett. 6. Langbuktneset... N 70 15' 30 48' N-NO « «««««7. Trllvikbukt... N 70 13,5' 30 41' V «30 20 «««««8. Kbbeskjær... N 70 11' 30 29' V «20 10 «««««9. V. Jakbselv l N 70 06' 29 19' N «20-32 N en flyndrer «««10. ««... N 70 06,5' 29 13' V-NV «15-35 «««««11. økfjrd Fyr... N 69 53,5' 30 15' SV «25-37 ««Rmmelig felt. 12. Kim... N 69 55' ' s «20-38 Nen få fisker N ta gikk lett. 13. Navarneset... N 70 03' 29 49' N Ingen fisk Lite felt. 14. Kiby-Høyvik... N 70 03, ' V Nen flyndrer Nta gikk lett. 15. ««... N 70 03,5' 29 56' V «20-38 Nen få fisk «««16. Skllneset... N 70 07,5' 30 21' V « kg fisk Stre felt. ««l N 70 06,5' 30 21' N «30-42 «««««««... l. N 70 06' 30 19' V « kg fisk Vidt felt. 17. Strskjæret... N 70 14' 30 52' SV « ««Feltet ne utrygt. 18. N. av Vardø... E 11,40 - E 52,30 l V kg fisk N ta gikk tungt. 19. N av Kavringen E09,20 - E 52,20 V «50 10 ««Ne utrygg. 20. N ««.. '. E 02,80 - E54,05 V «48 15 ««Nta gikk lett. 21. O av Harbakken. D 19,50 - E 56,10 - V-NW «50 20 ««Tungt å dra. 22. ««... D 22,10 - E55,80 «52 15 ««N ta gikk lett. 23. Persfjrd... N 70 27,5' 30 48' SV «22 20 «««««24. Gamvikneset... N 70 33, ' s «32 15 ««Fint å dra. 25. Yt. Syltevika... N 70 33, ' «35 20 «««««26. Syltefjrdklubben. N 70 35, ' SV «30 25 «««««27. ««c 21,65 - E58,70 « ««««««««C23,65 - E58,65 V « ««Samme felt, fint drag 28. NO ««c 21,90 - E62,00 V ««Gammelt felt. 3

4 s' VARANGERFJ ORD 70" 55' 55' 50' :29" lo' 2.0' :30'.!,lO' "0 l 30' 30 10' 30' 90' s-' 3/ 0 /O' ' JO'.Y' '10' 'f' KARTLEGGING AV SNURREVADFELT l OST-FINNMARK MED M/S "TRON UEN" l TIDSROMMET 15/9-15/1 O ' 30' !i' \:~ VAR DO 25' :z' /5 15' '70 /0 30'/0' ~ 5' Sa lo' 20' 7 ; 4

5 RAPPORT FRA PRØVEFISKE ETTER REKER PÅ JAN MAYENFELTET. MjS «KJELLØY» T-97-T FRA 31/1-11/ Av Hans Edvard Olsen. RESULTATER Fangstjurnalen viser psisjnene fr trålfrsøkene g fangstene. I skipperens rapprt er følgende nevnt. Han begynte frsøkene på Sarsbanken hvr fire svjetiske trålere var i arbeid. T tråltrekk a t timer ga 200 kg reker pr. hal. Rekene var små, ca. 15% stk. 015 resten 250 stk. pr. kg. På grunn av dårlig vær flyttet man til Marøybanken sm ligger på vestsiden av øya. Her var det smalt, men drivis. T tåltrekk ga ingen fangst. Deretter frsøkte man sør av øya. På grunn av stiv kuling var frhldene ugunstige. Flere tråltrekk ga ca. 100 kg pr. tauetime. I mrådet N 70 44' V 09 02' - N 70 32' V 08 59', var rekene ne større, ca. 40% stk. pr. kg, resten 256 stk. pr. kg. Fin kvalitet. KONKLUSJON Fartøyet ble mye hemmet av dår11g vær. På Sars banken fikk fartøyet mest reker, men rekene var små g bare brukelig til industri. Rekene ser imidlertid ut til å være av tilfredsstillende kvalitet på vinterhalvåret. Det antas at på grunn av rekenes størrelsesfrdeling vjl det neppe være øknmisk frsvarlig å drive vinterfiske etter reker på Jan Mayenfeltet med frysetrålere med dagens priser fr ft sne rå reker til prduksjn. LITTERATUR «Rapprter» nr Fangstjurnalfr trål MfS «Kjeldøy». Satt Hev pp St. Dat Satt Hev nr kl. Psisjn kl. Psisjn Nrd Vest Nrd Vest Fangst Reker kg. l 31/ ' 08 10' «1100 «««« « ' 08 10' «- Split, dårlig vær « ' 09 00' / ,3' 08 49' « , 7' 09 08' «- Dårlig vær / ' 09 25' « ' 09 15' « ' 09 Il' / ' 09 11' Il « ' 09 11' « ,5' 09 07' « ' 09 13' « ,5' 09 05' « ,5' 08 52' Trålen i bunn. 16 3/ ' 01 17' «- Dårlig vær « ,5' 08 46' 1645 Dårlig vær g ingen fangstregistr. - 4/2 - Dårlig vær. - «««««18 5/ ' 09 11' « ,5' 09 05' ' 08 47' « ,5' 08 33' ' 08 23' « ' 08 15' ,3' 08 15' / ,4' 08 21' ,5' 08 13' « ' 08 21' ,5' 08 11' « ' 08 11' ,5' 08 02' « ' 08 00' ,6' 07 48' 850 s

6 Satt Hev pp St. Dat Satt Hev Fangst nr kl. Psisjn ki. Psisjn Reker kg. Nrd Vest Nrd Vest Trålen i bunn 26 6/ ,6' 07 41' ' 08 00' 500 Split. 27 « ,8' 07 54,5' ,5' 70 43,5' 400 Stein. 28 « ,5' 07 51' , ' 400 Stein 29 7/ ,5' 08 05' ,8' 07 51' « ' 08 00' ,5' 08 13' 450 Trålen i bunn. 31 7/ ' 08 13' 1415 jørn. 32 « ' 08 00' ' 08 9,5' « ' 08 10' ' 08 20,5' / ' 09 07,5' ' 09 25' 35 « ' 09 17' ,8' 09 02' « ' 09 11,5' 1030 jørn i døra, krysset hverandre, kmmet altfr dybt. (hives). 37 « ,5' 09 16' « ,3' 09 17' ,2' 09 02' « ' 09 02' ,5' 09 11' « , 7' 09 14' ' 09 15' / ' 09 15' ', ' « ' 09 06' ', ' « ' 09 06' ' 09 l O' (( ' 09 10' ' 09 10' « ' 09 10' ,5' 09 03' « ' 09 10' ' 09 17' 200 Vase. 47 « ' 09 17' ' 09 11' / , ,5' 09 15' « ,5' 09 15,5' 0830 N 44' 09 03' « ' 09 10' ' 09 16' « ' 09 16' ' « ,2' 09 3,5' ' 09 16' « ' 09 16' ' 09 10' / ' 09 10' , ' « ' 09 13' ' 09 02' « ' 09 02' ' 09 15' « ' 09 19' ,5' 08 59' 160 -~ 6

7 RAPPORT FRA VINTERSILDUNDERSØKELSER I TIDEN 7/2 til 11/ MED M/S «ØRVÅG» Av Gunnleiv Sanglt INNLEDNING Vintersildundersøkelser er et rutinetkt på Havfrskningsinstituttets prgram g går hvedsakelig ut på å kartlegge gytevandringer, lkalisere gytefelt g å samle inn prøver av gytebestanden. METODE M/S «ørvåg» er en 108 fts tråler, sm fr anledningen var utstyrt med drivgarnslenke, 32 garn, g pelagisk trål, en 14 fv's stjernetrål. Leteutstyret var l stk. Simrad ER-ldd g l stk. Simrad skipperldd g l Wesmer snar. Tktplanen gikk ut på å dekke kyststrekningen Stad-Trmsø i tiden frem til20.2. g så ha et nærmere samarbeid med m/s «Havdrøn» på tur søretter. M/S «Havdrøn» hadde dispensasjn tr9 fredningsbestemmelsene til å fiske inntil 5000 hl sild, g m/s «ørvåg» skulle gså være behjelpelig med dette. RESULTATER Kartet (fig. l) viser ruta en fulgte, fiskestasjner g registrering. En begynte fra Ålesund g arbeidet nrdetter til Trmsø. Derfra arbeidet en sammen med m/s «Havdrøn» søretter ti.l Svinøy fr så å gå nrd igjen g sluttet av i dø. På første delen av tktet brukte en bare garn fr å samle inn prøver, mens en på annen del av tktet gså brukte trål fr å ta større fangster. Sild ble registrert på søre Sunn Møre, på strekningen Orskjæra -Halten, fra Gjeslingene til NV av Nrdøyene, ved Flhlmene, på strekningen Værøy -Sund i Lften, i Mefjrd på Senja, g i Slbergfjrden. Det ble gjrt 18 drivgarnfrsøk g 9 tråltrsøk derav 3 med fangst: en på Islendingen i Lften på 140 hl, g t på Ulsteinfjrd, Sunn-Møre på henhldsvis 75 g 150 hl. I alt ble det pparbeidet 18 "ildeprøver. Det ble daglig telefnert melding til Havfrskningsinstituttet g Fiskeridirektratet. KONKLUSJON Når en sammenlikner med registreringene fra tktet med m/s «Feiebas» senhøstes 1976 (Sanglt g Martinsen, Rapprter nr. l 1977) finner en at silda hadde frlatt Vesterålen, fr en str del Vestfjrden, g Helgelandsfjrdene. Det var sannsynligvis denne silda sm nå utgjrde største delen av registreringene ved Nrdøyene g Gjeslingene g på strekningen Halten -Orskjæra. På søre Sunnmøre så :frekmstene ut til å være av samme størrelsesrden sm i høst. Nrd fr V ester ålen registrerte en sild i Mefjrd på Senja g i Slbergfjrden sm indikerte en uendret situasjn der i frhld til i høst. Registreringene i vinter har vært de beste på vintersildfeltene i 1970-årene. 1

8 . ''....., '.. m/s "ørvåg" ' - ' D~ivgarn med fangst Drivgarn uten fangst Trålst. med fangst Trål uten fangst 6" g -++ * Spredt registrerin.g Gø. 11 Meget gd 11 18~ 8

9 RAPPORT FRA INDUSTRIFISKUNDERSØKELSER I NORDSJØEN, NORSK SEKTOR, MED MJS «,ØRV ÅG» M-68-H FRA 3/1-1/ Av skipper Odvin Lngva TOKTESKRIVELSE Frmålet med tktet var å undersøke innblandingen av beskyttede fiskearter i industritrålfangster i Nrdsjøen, Nrsk sektr. En tk gså sikte på å veilede flåten til felter hvr innblandingen av beskyttede arter var minst. En gjrde frsøk på følgende felter: Sirahla, Allebanken, Patchbanken, Vikingbanken g Tampen. En var en del hindret av dårlig vær. Til trålfrsøkene ble det benyttet 1500 maskers industritrål g V-brett. rtsett fra et tråltrekk på Tampen, benyttet man ikke bbbins under frsøkene. Fr at frsøkene skulle være mest mulig sammenlignbare med andre trålere på feltet, både med hensyn til fangstmengde pr. trålhal g sammensetning av fangstene, tauet en vanligvis mkring 4 timer pr. hal. RESULTATER I det undersøkte mrådet var der lite trålere. En vserverte enkelte nrske g danske industritrålere, g ellers knsumfisketrålere fra England, Frankrike, Tyskland Øst g Vest. Hvedmengden av trålerne fisket j dette tidsrm i ritisk Sektr på Fladen Grunn g ressay, med fangster på ver 100 hl pr. hal. I mrådet langs kanten fra N 61 30' - N 59 00' gjrde en i alt 16 tråltrekk. En hadde tildels str innblanding av beskyttede arter når en km grunnere enn 100 fv. Dypere var innblandjngen under 25% av ver-målsfisk, g mindre enn 10% undermåls. Fangstene bestd hvedsakelig av øyepål. Øyepålen i Sirahla var liten. På 60 N var øyepålen av særdeles str g fin kvalitet. I de tilfellene hvr innblandingen var ver 25% bestd dette hvedsakelig av sei g hvitting. Et hal på N 61 20' i 165 fv. dyp fikk vi psen full av hå g vi mistet psen. PATCHANKEN Vi gjrde i alt 6 tråltrekk på Patchbanken frdelt på t turer med ca. l O dagers mellmrm. Samtlige tråltrekk viste fr str innblanding av beskyttede arter. Der var nen danske industritrålere i mrådet. TOISFELTET-VIKINGANKEN På grunn av dårlige værfrhld fikk en gjrt bare et tråltrekk. Det viste seg gså her at innblandingsprsenten var fr str. Når en i tillegg vet at de fleste av trålerne j mrådet benytter tbispse blir frhldet enda skjevere. KONKLUSJON Resultatene viser at langs kanten fra Tampen til Sirahla var det få tilfeller fangstene innehldt ver 25% beskyttede arter. I de tilfeller hvr innblandingen var ver 25%H var dette dminert av sei, g fangstene var tatt på 100 fv.dyp g grunnere. Da der var særdeles lite industriråstff i kanten i undersøkelsesperiden, blir muligens den bserverte innblandingsprsent ikke riktig i tider da det er øknmisk drivverdig å tråle i kanten. Det er likevel vanskelig å utelukke at prsenten vil kmme ver 25 i mråder grunnere enn l 00 fv. på grunn av den stre innblanding av sei en fjkk i enkelte hal. Med hensyn til Patchbanken g Tbisfeltet var innblandihgen av hyse, hvitting g trskeyngel så str at disse mråder bør vies str ppmerksmhet ved senere frsøk, g eventuelle reguleringer. LITTERATUR «Rapprter» Nr

10 ... Fangstjurnalfr industritrål MfS «ørvåg». Satt Fangst Hev pp Andre St. Dat Satt Feltets Taue- Hev trålere i Fangst, fiskesrt g mengde. nr kl. navn retn. dyp kl. taue- Kjedel Psisjn fvn. Anmerkninger. Overmålsfundermåls. Kjede- l Psisjn Nrd Ost Sektr Nrd Ost mrådet Uten 90 kg blandingsfisk 3,4/0,6 l 8/ Sirahla 6C 59 19' 03 22' bbbins 59 07' 03 28' Ingen 55 hl øyepål. 2 «1250 ««59 07' 03 28' «59 08' 03 32' «90 kg blandingsfisk 2,7/0,9 fast 15 hl øyepål 3 «1445 ««59 08' 03 31' «59 16' 03 38' «90 kg blandingsfisk 1,5/ø 20 hl (10 hå + 10 øyepål) 4 11/ Viking bank «59 59' 03 19' «59 48' 03 20' 4 nrske 100 kg blandingsfisk 1,15/2,9 5 «1250 ««59 49' 03 21' «60 hl øyepål 59 57' 03 20' «50 kg bl. fisk 2,7/1,5 6 «2050 (Tbisfeltet) OE/ 60 17' 02 40' / «25 hl øyepål ' 02 37' 3 snurre- 150 kg trsk MP vadfra UK 5 hl tbisyngel-øyepål 11,3/12,5 7 12/ Viking bank «60 17' 03 10' «60 25' 03 13' l nrsk 10 hl øyepål 5/11,3 8 «1115 ««60 27' 03 16' «60 36' 03 12' l dansk 50 kg blandingsfisk 30/0,8 9 «1530 ««60 36' 03 12' «(T 163) 30 hl øyepål 60 45' 03 00' Ingen 100 kg blandingsfisk 13,5/3,2 15 hl øyepål. lo 13/ Tampen «61 09' 02 26' «61 08' Hlland 10 hl blandingsfisk 12,8/1 11 «1230 ««61 20' 02 17' «61 26' 02 05' 4 nrske Sleit vekk sekken under hiving. Nrske båter i mrådet fekk håhal pp 12 17/ Patchbank 6C 59 24' 02 12' «til tnn ' 02 12' 2 Ca. 100 kg trsk/hyse/sei 71/5,9 Ca. 50 hl, mest hvitting g hyse. 13 «1200 ««59 23, ' «59 29' 02 02' l dansk 60 hl, mest hvitting g hyse, 55/9,3 14 «1630 ««59 23' 02 10' «59 14' 02 09' 5 dansk 25 hl mest hvitting g hyse 56/ / Sirahla «59 08' 03 25' «59 20' 02 25' Ingen 30 hl øyepål 37,6/5,4 16 «1300 Alle banken «59 29' 03 35' «59 37' 03 31' l dansk 30 hl. øyepål 1,8/0, / «6C 59 37' 03 30' Uten 59 44' 03 20' 20 hl øyepål 25,5/3,2 bbbins 18 19/ Viking banken OE 60 00' 03 15' «60 13' 03 18' l Nrsk 100 kg mest sei 35/5,3 I Uid. 35 hl øyepål. 19 «1220 «OE 60 13' 03 19' «60 21' 03 19' 40 hl str øyepål 4/3,6 Leverte 280 hl / Tampen «62 44' 01 25' Med 2 hekk- Sund nt, skiftet nt. bbbins 60 36' 01 37' trålere Uten 21 28/ Patchbank 6C 59 22' 02 31' bbbins 59 25' 02 15' 60 hl hvitting g hyse 75,1/6,3 22 «1210 ««59 25' 02 13' «59 28' 02 02' 2 danske? 30 hl øyepål, hvitting 39,7/10,9 23 «1640 ««59 23' 02 08' «59 14' 02 08' 35 hl hyse g hvitting 72,2/8, / Sirahla «59 04' 03 21' l Tysk 75 hl sei, øyepål 65,5/2, «59 15' 03 23' l Nrsk 25 «1220 ««59 15' 02 26' «59 23' 03 22' 3 danske 40 hl små øyepål 5,9/1,8

11 RAPPORT FRA LEIETJENESTE ETTER SEI VINTEREN MjS «FJELLMØY» FRA 17/1-22/1 77. MjS «VALDERØY» FRA 31/1-7/2-77. MfS «FJELLMØY» Fartøyet begynte leiting på Tampetåa g frtsatte sydver til Vikingbanken. I psisjn N 60 05' O O l 40' fant fartøyet frekmster av sei sm ga grunnlag fr drivverdige fangster. Flåten ble tilkalt g begynte å fiske i mrådet. MfS «VALDERØY» Fartøyet ble mye hemmet av dårlig vær. Den 5. februar fikk fartøyet kg sei på Langgrundsbanken. På grunn av værfrhldene g tidspunktet fr øvrig, ble dette frsøket etter samråd med seifiskerne avsluttet den 7. februar LITTERATUR «Rapprt» nr RAPPORT FRA FORSØKSFISK~E ETTER REKER VED NEWFOUNDLAND -LARA DOR MED M/S «KORALEN» I SISTE HALVDEL AV 1976 av skipper Nils K. Davik TIDSROMMET De beste fangstfrhld fant fartøyet i psisjon N 54 30' V 58 00' hvr det fisket 97 tnn reker på 16 døgn. Under hele frsøket var bunnfrhldene meget bra. Det syntes sm det var leirbunn. Fartøyet fikk ikke stein eller annet «bunnrusk» i trålen. TIDSROMMET Første frsøket ble gjrt i psisjn N 54 30' V 58 00'. En gjrde 90 trålhal i tiden Fangst 35 tnn. Det var ca. 2 tnn pr. døgn mt tidligere 6 tnn pr. døgn. Størrelsen på reken var mindre g kvaliteten dårligere. Dårlig vær. Den 5. nvember km fartøyet i gdt fiske i psisjn N 56 30' V 59 55'. En frtsatte i denne psisjn til den 24. nvember. Fangsten ble 160 tnn på 110 trålhal. Fine bunnfrhld, sannsynligvis leire. Sm bifangster ble det fanget trsk i ubetydelige mengder. Av blåkveite ble det levert ca. l. 700 kg. Det antas at en tilsvm ende mengde blåkveite gikk ver brd da man ikke hadde kapasitet til å ta vare på denne fisken. KONKLUSJON Frsøket var vellykket g utsiktene ser lvende ut. Det antas at der er rike frekmster, men ett fartøy alene fr leiting i dette stre mrådet er fr lite til å kunne trekke sikre slutninger. I det undersøkte tidsrm ble ikke andre reketrålere vserbert. LITTERATUR: «Rapprter» Nr

12 RAPPORT FRA FORSØKSFISKE ETTER PIGHGÅ I NORDSJØEN I AUGUST MjS «VIKAR l» Av Per Ott Hjertenes. M/S «Vikar l» drev i dden l august 1976 frsøksfiske med liner etter pigghå i Nrdsjøen. Tktets frmål var først g fremst leitetjeneste fr fiskeflåten. Det skulle dessuten merkes fisk g samles prøver fr bilgiske undersøkelser. Fartøyet ble ført av fiskeskipper Reinh. Nyheim g fra Havfrskningsinstituttet deltk cand. mag. Per Ott Hjertenes. Fisken i det østlige mråde flyttet seg raskt g var vanskelig å følge, mens fisken utenfr Newcastle hldt seg mer i r. Der var gdt med makrell g brisling i dette mrådet. V ed Skttlands østkyst var resultatet negativt, brtsett fra stasjn 66, hvr en fikk et brukbart antall: 82 fisk. Men hele 74% var undermåls (mindre enn 70 cm). Værfrhldene var gde under det meste av tktet. En hadde fire krte avbrudd i fisket, fr reparasjn av elektrnisk utstyr g bunkring. Figur l viser tktruten med fiskestasjner. Det ble Fiskestasjnene ble valgt på grunnlag av ekkregistreringer sm erfaringsmessig gir pigghåfangst. På strekningen mellm stasjnene 69 g 70 hadde en ingen registreringer. hele tiden satt en prøvestamp med krk, g makrell Frsøk utenfr Jæren g i mrådet Stre - Lille ble brukt til agn. Lina st fra en halv til en time. En satte lina på bunnen på de fleste stasjner, 7 sta- Fiskebank i begynnelsen g slutten av tktet gav negativt resultat. Sjner på fløyt g en stasjn med ene enden av lina på fløyt. Tabell l viser psisjner g fangst i antall fisk fr hver stasjn. Av Tabell2 fremgår det at fisken v,ar størst i den østlige del av det undersøkte mråde. Her var det nesten bare hunnfisk sm ble fanget. Først da en nærmet seg den engelske kyst ved Newcastle, En del hunner sm ble undersøkt i den østlige del av Nrdsjøen hadde fstre sm var nesten fullbårne. Det ble samlet inn endel ryggvirv le1 g ryggpigger fr alders bestemmelse. Det ble merket 275 pigghå under tktet, merkeserie H 1301-H 1577 ttabell3). km en brti drivverdige frekmster. Her var fisken ne mindre g innslaget av hannfisk større. LITTERATUR Pigghåflåten ble tilkalt g gjrde gde fangster her. «Rapprter» - Nr Tabell l. Fiskestasjner. Frsøksfiske etter pigghå i Nrdsjøen i august («Vikar l»). ::: l Dat l Satt l Dratt l l 3/ « « « / « / « « lo « Il « « « « « / « « « ! / « Psisjn 58 45'N 5 20'E 'N 5 30'E 'N 5 55'E 'N 5 55'E 'N 5 40'E 'N 5 20'E 'N 4 45'E 'N 4 45'E 'N 4 45'E 'N 4 40'E 'N 4 40'E 'N 4 30'E 'N 4 50'E 'N 5 25'E 'N 5 35'E 'N 5 42'E 'N 5 48'E 'N 6 l0'e 'N 6 40'E 'N 6 42'E 'N 5 50'E 'N 5 27'E 40 Ant. krk l unn l Fløyt ff Antall pigghå l lo l

13 ~:: l Dat l Satt l Dratt l Psisin Ant. krk unn Fløyt Antall pigghå 23 9/ « « « « « / « « « « « « « « / « « « « « « / « « « « « / / « « « « / « / « « « « / « « « « / « / « « / 'N 5 00'E 'N 4 35'E 'N 4 05'E 'N 4 00'E 'N 4 00'E 'N 4 00'E 'N 3 50'E 'N 3 30'E l'N 3 55'E l'N 3 55'E 'N 3 45'E 'N 3 l5'e 'N 3 00'E 'N 3 00'E 'N 3 00'E 'N 3 00'E 'N 3 00'E 'N 3 00'E 'N 3 20'E 'N 3 l5'e 'N 3 00'E 'N l 0 25'E 'N l 0 05'E 'N l 0 00'E 'N l 0 05'E 'N l 0 00'E 'N l 0 19'E ' l 0 l5'e 'N 0 30'W 'N 0 22'W 'N 0 42'W 'N 0 46'W 'N 0 42'W 'N 0 48'W 'N 0 58'W 'N 0 58'W 'N l 0 14'W l6'n l 0 00'W 'N 0 40'W 'N l 0 26'W l5'n 0 40'W 'N l 0 00'W 'N l 0 00'W 'N l 0 05'W 'N l 0 25'W 'N l 0 29'W 'N l 0 26'W 'N 3 40'E 'N 4 20'E 'N 4 42'E 'N 5 10'E 'N 5 40'E F F F F F F F lo 100 l 4 l l l l l

14 5 cm grupper Tabell 2. Lengdefrdeling av pigghå. Frsøksfiske «Vikar l» august l St l St l St l St l St. 66 l n % n % n % n % n % Ttal n % l 0,3 l 0, ,... l 1,3 l 0, ,9 6 7,8 13 1, , ,4 44 6, , , , ,3 2 1, , , , ,0 2 1, ,6 6 7, , ,0 11 8, ,8 l 1, , , , ,0 l 1, , , ,0 l 50,0 11 2,9 70 9, , ,1 l 50,0 2 0, , , ,3 4 l, l 54 7, ,0 5 4,0 11 1, l 94 24, ,0 l , , , ,4 10~ l 10~ l Ttal... l l l l l l ~... "'l , , ~ l , , ,4 ()'... l 0,7 l 0, , , ,6 10~ l Tabell 3. Pigghåmerking i NrdsjØen, august 1976 («Vikar l»). Merkenummer Dat Psisjn l Ant. l St.nr. H H 'N 4 45'E 5 8 H H 1308 «56 00'N 4 45'E 3 9 H N 1314 «55 50'N 4 40'E 6 lo H «55 45'N 4 40'E l 11 H H 1318 «55 50'N 4 40'E 3 10 H H 1328 «55 45'N 4 40'E H H 1339 «55 27'N 4 50'E H H 1346 «55 25'N 5 25'E 7 14 H H 1349 «55 24'N 5 35'E 3 15 H (ikke utsatt) H H 'N 4 00'E 7 26 H H 1400 «55 13'N 4 00'E H 'N 1 05'E l 45 H «54 42'N 1 00'E l 46 H H 'N 0 22'W 2 52 H H 1450 «55 10'N 0 42'W H H 1477 «55 08'N 0 46'W H H 1484 «55 09'N 0 42'W 7 55 H H 1491 «55 05'N 0 48'W 7 56 H (ikke utsatt) H l6'n l 0 00'W l 60 H H 1500 «55 25'N 0 40'W 7 61 H H 'N l 0 05'W Ttal

15 3t5"~ 10 JO'u ~-fi''" g - -v~ v-:/ 1.0 -~ 25 z Figur l. Fiskestasjner. Frsøksfiske etter pigghå i Nrdsjøen i august 1976 («Vikar l»). 15

16 RAPPORT FRA PIGGHÅMERKING I OMRÅDET ORKNØYENE-SULISKERANKEN FERUAR 1977 MED MjS «FØRDE JUNIOR» av Per Ott Hjertenes I slutten av januar ble det, etter diskusjn med fiskerisjefen i Sgn g Fjrdane, bestemt at Fiskeridirektratet skulle leie et større linefartøy fr merking av pigghå på feltene vest av Shetland. Tktet ble lagt til begynnelsen av februar, g gjennm fiskerisjefen ble det inngått en avtale m leie av 11/s «Førde jr.» ved skipper Erling Førde. Fiskeridirektratets representanter m brd var Leif H. Askeland fra Havfrskningsinstituttet g Per Ott Hj"ertenes fra Nrges Fiskerihøgskle. Tktets frmål var primært å merke g ta lengdemålinger av et større antall pigghå, samt ta en del prøver vedrørende fekunditet, kndisjn g ernæring. Tktet varte i 17 døgn, g båten var perativ hele denne periden når vi ser brt fra kjøring til g fra feltet. MERKER OG METODE Ved tidligere merkinger ( ), har man ved merking av pigghå benyttet et merke bestående av plastkjerne pårullet en alcathenfilm sm var varmefrseglet. Merke var ved hjelp av en bøyle g en tverrstreng, festet til muskulaturen nen tmmer fran fremste ryggfinne. (Aasen 1961). Det er i den senere tid kmmet frem at disse merkene ved lengre tidsrm i <>jøen blir utsatt fr slitasje i den grad at alcathenfilmen løsner fra plastkjernen g tapes. (Myklevll pers. med.) Gjenfangster eldre enn 6-7 år etter merking er således sjeldne. Det ble derfr bestemt at fra 1977 skulle man gå ver til en merketype kalt Pettersens disc, sm gjennm en årrekke er brukt på pigghå med tilfredsstillende resultat av engelske frskere. 11erket sm ble benyttet består av t plastknapp~r, den ene hvit g den andre rød, hldt sammen av en gjennmgående qtreng av uherdet, rustfritt stål. Den røde knappen er påtrykt bkstavene NOR, g et referansenummer, mens den hvite er blank. Hullet fr strengen er plassert sentralt i begge knappene sm er litt større enn en nrsk 25-øre. Knappene plasseres på hver side av en av ryggfinnene, g festes med den gjennmløpende stålstrengen. (se ill.). Før merkingen tar til, er de nummererte knappene tredd inn på ferdig tilberedte strenger sm er stukket inn i en isprppsats i nummerrekkefølge. De første l 098 fiskene ble merket sentralt i den fremste ryggfinnen. Det viste seg imidlertid at merkene satt utsatt til, g hadde dårlig feste. De resterende fiskene ble derfr merket i den bakerste ryggfinnen sm er mer kjøttfull g beskyttet av den kraftige bakerste ryggpiggen. Fisken ble tatt på bunnliner fra favners dybde. Den ble løsnet fra linen enten ved at krken ble klippet ver eller frsynet kappet med kniv. Angelen kan da trekkes ut uten at agnren river fisken unødvendig pp. Fr å ppnå en krrekt lengdefrdeling, ble sekvenser på ca. 20 fisk plukket tilfeldig fra linen av gangen, g verført til et kar med gjennmstrømmende vann. Fisken ble så merket, g dens ttallengde ble målt til nærmeste cm på et målebrett. Den ble så sluppet ut i sjøen gjennm en luke i shelterdekket. Til merkeperasjnen kreves det t mann. En sm fang er inn g behandler selve fisken, g en sm utfører merkingen g nterer data. Maksimum fr t mann ved gdt fiskeri, er ca. 500 fisk merket pr. dag. RESULTATER Ttalt ble det merket 2199 pigghå, hvr av 1320 hunfisk g 879 hanfisk. (se fremstilling av lengdefrdeling). Selve fisket var labert med små ppsving, gjerne like før g mkring midnatt. Fisken bevegde seg med str fart, g sm regel i sørvestlig retning. I dødperidene var flåten spredd rundt mkring på leting, mens de under selve fisket gjerne var samlet innen fr en radius på 5 -lo sjømil. Det ble p3. grunn av dette registrert en del gjenfangster under selve merkingen, ttalt 15 stk. fra 8 frskjellige fartøy. 8 stk. ble satt ut på ny, 4 av dem fra «Førde jr.» sm tk 6 av gjenfangstene selv. På grunn av det dårlige fisket ble merkjngen priritert. Det ble således ingen tid til prøvetaking. De siste merkene var i sjøen 6 timer før vi frlt feltet på hjemtur. Værfrhldene på turen var brukbare, med sørøstlig vind vekslende mellm frisk bris g liten kuling. Gd sikt g lite nedbør. Temperaturen lå mellm 3 g 7 C. athythermgrafen ble brukt på de fleste linesta- 16

17 sjner, g viste at temperaturen var unifrm i hele vannsøylen med små variasjner fra dag til dag. Overflatetemperaturen varierte mellm 6,2 g 6,5 C. NOEN GENERELLE KOMMENTARER «Førde jr.» er en 117 fts sheltret linebåt utstyrt med Mustad autljne system. Den har en besetning på 11 mann inkludert skipper. I gdt fiske har denne g lignende fartøyer en kapasitet på 30 tnn fisk pr. døgn, g kan ta mellm l 00 g 150 tnn ttalt. På turen ble det satt 43 stubber med tilsammen 1093 liner. Hver line er 100 favner lang med en gjennmsnittlig krkavstand på 105 cm. Ttalt ble ca krk satt, g til dette gikk det med mellm 5 g 6 tnn agn sm bestd av akker g frsset makrell. Resultatet ble 51 tnn pigghå pluss mindre kvanta lange, brsme, hyse g skatevinger samt 4 kveiter. Dette regnes sm nedre grense fr utbytte på en akseptabel tur med dagens priser g fr denne fartøystørrelse. Pigghåmerke, tått i bruk februar 1977, Merke plasert på bakerste ryggfinne, Q antall Psisjnsliste fr utsatte pigghåmerker, 8/3-25/ Stasjn nr. Psisjner Merke nr. 400 Nr. l... N59 17' - W «2... N W «3... N W03 3l «4... N W «5... N W «6... N W «7... N W05 ll «8... N W «9... N W «10... N W «11... N W «12... N W «13... N W «14... N W «15... N vv «16... N W «17... N W «18... N W «19... N W «20... N W06 ll «21... N W «22... N W06 ll «23... N W >10 cm Lengd~frdeling av pigghci merket vest av Orknyene 8/3-25'/3::1977,hunfisk, cj antall ' LITTERATUR Aasen 0., Pigghåundersøkelsene, Fisken g Havet, l :1-9, 1961 «Rapprter» - Nr Lengdefrdeling!!.V pigghå mer.ket vest av Orknyene 8/3-25/ hanfisk. 17

18 -... ~......a. QQ en '00 U1 U) Ø\.:.... -:.::. Oversikt ve;..._me~~~-~.t~jjner 8/ / /.....:.. N.! Stasjnene -.er bubq.'~t sammen med streke.r fr ve:rsiktens del, g E!~rekene er aerfr ikke identis!c med de ak.tuell~ kurser. ()l) = \.': ;,~,,,.... ;i\,:::~: ~.,. :: /:;... :::::+... "'" /:..? -..3 : ~:11. ~.., \ : :: ~ :t_:: :::::::~ -.. ''Ut ~... ~ ~ -.. :: _1: :'": "il. :: ::.. '~.<~)~ :.=.. : :.:j -:.:~.. :... <: ::::;....;. :.. :. :~ :...;. -::- :.. : "=7 : ~ "''\. 'X... ~ &- ~-::::~:; =:: -:~::. å\... ~ ~ ",,',G\- #f:s-. -~,.Q ~~.:: ~~~._..... ~::~ - : : :... : N.. :.. c:~--~ ''l w "'...

19 FTFI's LINEFORSØK FORTSETTER Fiskeriteknlgisk Frskningsinstitutt har i gang et frskningsprsjekt sm er kalt «Grunnleggende studier av line». Hvedmålsettinga med prsjektet er å fremskaffe bedre viten m hvilke effekt de såkalte redskapsparametrene (type av linerygg, krkavstand, krkfrm, sv.) har på fangsteffektiviteten. Den første rappmten m frskningsprsjektet er nå gitt ut. Her heter det bl.a. at frsøkene har gitt verdifull infrmasjn m hvrdan fangsteffektiviteten påvirkes. Den viktigste lærdmmen er likevel kanskje den at en skal være frsiktig med å trekke generelle slutninger uftra resultata en ppnår. Derfr kmmer linefrsøka til å frtsette, i første mgang i Nr Nrge i vår. Også arbeidet med labratrie- g undervannsstudier ved hjelp av TV blir intensivert. FORSØK MED KROKAVSTAND Smmeren ble det utført frsøk med krka v standen med banklinebåten «rage» på brsme- g langefelta utenfr 1\!Iøre g Rmsdal. Her fant en ut at en økning av krkavstanden fr bankline på l 00 prsent (fra 130 cm til 260 cm) ga en gjennmsnittlig økning i fangstraten på 42 prsent. Økning i krkavstanden på 33 g 50 prsent ga 11 g 22 prsent økning i fangstratene. 1\!Ied kystlinebåten «Vttestad» gjrde en liknende frsøk på kysten av Aust-Finnmark. Her gå l 00 prsent økning i krkavstanden (fra 11 O cm sm er vanlig) 25 prsent økning i fangstraten. Ytterligere økning av krkavstanden ga ingen klart påviselig økning i fangstraten. Fig. l; Senelina med snuerinnfesting. FOSØK MED KROKTYPER I «rage-frsøka» ga en vridd krktype en fangstøkning fr lange g brsme på l 7 prsent i gjennmsnitt. Med «Vttestad» fant en derimt ingen beviselig frskjell mellm vridd g vanlig krk med hensyn til fangst av trsk g hyse. FORSØK MED FORSYNLENGDE Med «rage» fant en ut at fangsten, spesielt av brsme, ble sterkt redusert ved å redusere frsynlengden fr banklina (fra 40 cm til 15 cm). AGNSTØRRELSEN Frsøk på «rage» med økning i agnstørrelsen fra 30 g til 45 g makrell ga en tydelig økning i fangsten, spesielt av lange. Gjennmsnittlig økning på frsøkslina var 8,5 prsent, økningen fr lange var 23 prsent LINERYGGEN Med «Vttestad» ble kystline med fletta linerygg sammenlikna med vanlig tvinna line, uten at det ble funnet nen klar fangstfrskjell. SENELINE Fig. 2: Vanlig smmerline. Senelina viste seg å være meget effektiv under «V ttestad-frsøka» i mai Gjennmsnittlige fangstra ter fr frsøksperiden lå på ver 50 fisk pr. l 00 krk. Den fiska ver tre ganger så mye trsk sm den vanlige smmerlina den ble sammenlikna med. Fangstfrskjellen fr hyse var langt mindre. Vanlig line med seneftsyn fiska langt bedre enn smmerlina, men dådigere enn senelina. En annen erfaring fra «V ttestad-frsøkene» i mai var at line, satt på 5 favner lange «påler», ga langt større fangst enn bunnsatt line. Under frsøka i desember var frhldet mvendt. Under «Vttestad-frsøka» i desember fiska frtsatt senelina best, men frskjellen mellm-den g vanlig line var langt mindre enn i mai. «Snuerlina» fiska mtrent det samme sm senelina (bunnsatt), g følgelig ne bedre enn standard lina. Rapprten sm FTFI gir ut m linefrsøka et sa1nmen av fire delrapprter. Tre er sktevet av Ludvig Karlsen, g en av Karlsen g Kjeld Haugen Pedersen. 19

20 STATUS FOR AREIDET MED Å INNPASSE SORTERINGSNETT I I<.ON VENSJONELLE REKETRÅLERE Av Ludvig Karlsen FTFI, Fangstseksjnen INNLEDNING FTFI ble engasjert i arbeidet med å utvikle såkalte selektive reketråler høsten 1975, etter at dette arbeide her i landet har fregått i Fiskeridirektratets g Havfrskningsinstituttets regi siden I utlandet har lignende arbeider pågått siden akgiunnen fr prsjektet er at reketrålen til tider tar stre mengder av tisk, gså yngel av matnyttige fiskeslag sm trsk, hyse g uer sammen med rekene, ne sm selvsagt er svært uheldig ut fra ressursmessige g gså ut fra arbeidsmessige betraktninger. En har hvedsakelig knsentrert seg m å sette inn såkalte sperrenett i trålen der ideen er at rekene går gjennm g samles pp i trålsekken, mens fisken (g andre uønskete bjekter sm bunnvekster, maneter.l.) ikke kmmer gjennm eller ledes langs maskene i nettet g ut gjennm en åpning i tråltaket. En gd løsning ved dette srteringsprinsippet må nødvendigvis innebære et kmprmis mellm hvr str del av fisken en greier å srtere ut g den tapsprsent av reker (sm ledes ut sammen med fisken) en får. En viktig frutsetning må være at nettinstallasjnen ikke har negativ innflytelse på trålens fangstevne, g at den ikke skaper vesentlige drifts- eller håndteringsmessige prblemer. Etter at frsøkene i FD g HI's regi g de første FTFI-engasjementer hadde klarlagt at løsninger med sperrenett i åpningen på trålen (Sputnik, Kdiak g Vingetrål) ikke ppfylte de venfr nevnte frutsetninger, selv m de srteringsmessig var akseptable, gikk en ver til utprøving av skråstilte sperrenett langt bak i trålen. Disse nettene betegnes HR-nett etter idehaveren Harald Hrne m brd i frsøksbåten «Feiebas». De har til nå blitt installert g prøvet ut i en 1400 maskers Super Havreketrål med «Feiebas» (110') på kysten g i fjrdene i Nrd-Nrge g i Karmøydistriktet, g i en 130 maskers Sputniktrål med kystreketråleren «Rundfjell» (60') i fjrdene i Nrd"Trms. Sidepanel (Side Panel) Lei seta u (Lacing linesy ll m k' m Pse (Cdend) 12 m ~1~-- Fig. l. Plassering av HH-srteringsnett i Super havreketrål. (Frsøk meg MjS «Feiebas») i l IRekepse (Shrimp ~ag) ~-~-c_a._ll,_s_me_te_r ~_3.:;..,s_m~~-P :_se L~~gL Fig. 2. Plassering av HHR srteringsnett i Sputnik reketrål (frsøk med «M/K Rundfjell») 20

21 500 O Ttalt i trålen ~ I rekepsen TORSK N "' 2440 ( <40 an) 10 trålhal på Varanger-Prsanger-Lyngen. 300 Gjennmsnittlig reketap: 19,4~ 300 HYSE N = 2010 Gjennmsnitt av 5 trå1ha1 på Varanger-Lyngen Reketap: 18,3% l s Lengde i cm Fig. 3. Ttal fangst fisk av fisk tatt i rekepsen fr Super Havreketrål med HH3 80j40 srteringsnett. M 1 S «Feiebas», september 1976 MATERIELL OG METODER Fig. l viser plassering g prfil av de 3 utgavene av HR-nettet sm hittil er prøvet ut i Supertrålen («Feie bas»). Den viser gså hvrdan en ekstra fiskepse er festet ver åpningen i tråltaket med den hensikt å samle pp alt sm srteres ut. Fig. 2 viser nettets plassering i Sputniktrålen ( «Rundfjell»). HR-nettene sm på grunn av skråstillingen får en val frm, har et areal på ca. 5m 2 Til sammenligning var arealet av et nett sm var plassert i åpningen på en Sputniktrål hele 60m 2 I tillegg til å finne riktig plassering g helning av nettet har en hittil mest undersøkt maskestørrelsens g til dels maskefrmens innvirkning på srteringsresultatet under de frskjellige frhld. Ved å ddve sammenlignende fiskefrsøk mellm «Feiebas» g «Rundfjell» har en gså fått undersøkt effekten av båtstørrelse g type (g tyngde) av redskapen. RESULTATER Med Supertrålen har en ppnådd en tilfredsstillende utsrtering av fisk, men reketapet har hittil vært fr strt (15-20%). Resultatene fra utprøvingen av den siste utgaven g nettet, HH3, med 80 mm masker i øvre del g 40 mm i nedre del, er illustrert i Fig. 3, g vist i Tabell l. Tabell l. Utsrtert andel av trsk g hyse smfunksjn av lengden. Utprøving av super Havreketrål med MJS «Feiebas» på Varanger -Prsanger -Lyngen i sept Lengde < 15 l l Re- l l Ant. cm 20cm 25cm 30cm 30cm t~; hal Trsk... 55% 67% 77% 86% 91% 19,4% 10 Hyse... 57% 69% 71% 85% 100% 18,3% 5 En ser at ver 50%) av selv den minste yngelen av trsk g hyse blir srtert ut, g at så å si all fisk ver 30 cm srteres ut. En bør her ha fr øyet at minimums lengden av hva sm går sm salgbar fisk av disse artene er ca. 40 cm. Med Sputniktrålen ( «Rundfjell») viste det seg at et nett med 60 mm masker i øvre del g 50 mm i nedre del ga en like gd utsrtering av fisk sm fr Supertrålen, mens reketapet samtidig var langt mindre. Resultatene fra frsøkene i september med denne trålen, hvr en riktignk bare hadde 3 «gyldige» hal med 60/50-nettet, er illustrert i Fig. 4, mens resultaten tene fra 8 hal i nvember er vist i Fig. 5. I begge tilfellene var reketapet mindre enn lo%, ne en regner fr akseptabelt, utsrteringen av småyngelen av trsk g hyse var ca. 50% g all trsk ver 27 cm ble srtert ut. De t figurene illustrerer gså hvilken effekt tiden fr frsøkene har på det ttale (kumulative) 1 21

22 26 TORSK N = 310 (<.4Q cm)... Ttalt i trålen...j c:( 1- lo z et ~ I tekepsen lg GJennmsnittlig reketap: 6% ~ Lengde i cm Fig. 4. Ttal fangst av trsk g trsk i rekepsen fr Sputnik Reketrål med HHR 60/50 srteringsnett. 3 trålhal med «M/K Rundfjell» på Lyngen g Nrd-Reisa, september O Ttal fiskefangst fzj I rekepsen Gjennmsnittlig reketap: 9,5% TORSK N = 2959 ( <40 cm) 160 -' 140 -' ~ ~ : Lengde i cm Fig. 5. Ttal fangst av fisk g fisk fanget i rekepsen fr Sputnik reketrål med HHR 60/50 srteringsnett. 8 trålhal på Ullsfjrd g Lyngen i nvember srteringsresultat, da lengdefrdelingen av trsk er så frskjellig. Hva sm har skjedd i dette tilfelle er at stre mengder års-yngel har bunnslått seg i tidsrmmet september -nvember. M. h. t. t andre fiskearter sm til tider tas i c:;tre mengder i reketrålen, uer g gapeflyndre, har en stre prblemer med å få srtert ut de minste individene av disse, sm fte er mye mindre enn de rekene sm fanges. Fr uer mindre enn l O cm får en srtert ut bare l O -15 / i begge tråltypene, mens all uer større enn ca. 20 cm srteres ut. Omtrent de samme frhld gjelder gså fr gapeflyndre. 22

23 Frsøkene hittil (ca. 110 hal med «Feiebas» g 14 hal med «Rundfjell») har ikke avdekket spesielle håndteringsmessige prblemer med H-nettene, g de synes ikke å ha nen negativ innflytelse på trålenes fangstevne. Tvert m har en erfart (Lyngen j september) at srteringstrålene har behldt sin fangstevne under frhld med mye maneter i sjøen, mens tilsvarende redskap uten nett har fått betydelig redusert fangst. Dette kan frklares av at manetene srteres ut på samme måte sm fisken. Videre har srteringstrålene i mange tilfeller psitiv virkning på rekekvaliteten ved at større fiskemengder g bunnvekster, stein.l. ikke kmmer sammen med rekefangsten. VIDERE PLANER Selv m resultatene fra utprøvingen av Sputnik kystreketrål med HHR 60/50 srteringsnett betraktes sm gde, ser en det viktig å frtsette utprøvingen både fr å få stadfestet srteringsevnen under frskjellige driftsfrhld g fr å få bedre infrmasjn m hvrdan det kumulative srteringsresultat fr de frskjellige fiskearter varierer med årstid g lkalitet. En har derfr planer m 3 tkter a l uke med kystreketrålere i 1977; det første i mars g de t andre senere på året. Videre vil en søke kntakt med 5 kystreketrålere fra frskjellige steder fr å få disse til å benytte nettet under vanlig fiske i en 3-ukers peride hver. Hensikten med dette er både å gjøre nettet kjent blant fiskerne g å vinne erfaringer med det i praktisk bruk. Videre frsøk med sperrenett i havreketråler med hensikt å redusere reketapet g frbedre utsrteringen av små uer g flyndre vil bli gjennmført under et tkt i arentshavet i juni -juli. Hva sm videre skal skje avhenger av den erfaring en får fra årets utprøvinger, men etter planen skal utviklingsarbeidet med sperrenett avsluttes i REFERANSER Ludvig Karlsen: Frsøk med srteringstrål etter reker i tiden g FTFI-Arbeidsntat av Frsøk med srteringstrål etter reker i tidsrmmet FTFI-Arbeidsntat av Experiments with selective prawn trawls in Nrway. ICES Gear and ehaviur Cmmittee G.M. 1976/ :28. Freløpige resultater fra utprøving av HH-srteringsnett i reketrål høsten FTFI-arbeidsntat av 27, irger Rasmussen g Per Øynes: Frsøk med reketrål sm srterer brt fisk g fiskeyngel. Særtrykk av Fiskerinæringens frsøksfnd, Rapp. nr. 4, Albert Strøm: Freløpig rapprt m frsøk med srteringsnett i reketråler i tiden ktber 1970 til nvember Rapprt fra reketrålfisket ved] an Mayen g Spitsbergen med M/S «Feiebas» - fra 2/8-29/ «Rapprter» Nr

24 UNDERSØKELSER AV HAVERT PÅ NORSKEKYSTEN FRA LOFOTEN TIL FRØYA, SEPTEMER-NOVEMER 1976 [GREY SEAL INVESTIGATIONS ON THE NORWEGIAN COAST FROM LOFOTEN TO FRØYA, SEPTEMER-NOVEMER 19761]. Av [-y J Terje enjaminsen, jørn ergflødt g Ingvar Huse, Fiskeridirektratets Havfrskningsinstitutt. Paul rdie, edfrd Institute f Oceangraphy, Daitmuth, N. S., Canada g Kjell Tklum, Zlgisk Labratrium, Universitetet i ergen. INNLEDNING Lkale fiskarlag fra M01e til Sør-Helgeland har i de seinere år pekt på at havert g steinkbbe har skapt stadig større vanskeligheter :fr kystfisket. Det hevdes at selbestanden i enkelte mråder har øket sterkt g at dette har ført til skader på fiskeredskap, økning av kveisinfeksjnen i fisk g sterk be<:;kattning av fiskeressursene. Ungeprduksjnen av havert på strekningen fra Frøya til Lften ble tidlig i 1960-årene anslått til 570 (Øynes, 1964). Smmeren 1974 startet Havfrskningsinstituttet undersøkelser av kveisinfeksjnen i fisk g telling av ha vert ved V ega (enjaminsen et al. 1975). Det lyktes da ikke å få versikt ver havertbestandens størrelse, men det ble funnet bekreftelse på at kveisinfeksjnen hs fisken i enkelte mråder var str. Nye undersøkelser ble gjennmført ved V ega i juli 1975 g fra Fran til dø i ktber 1975 (enjaminsen et al. 1976). Undersøkelsene ved Vega viste at kveisinfeksjnen i trsk i visse mråder er så sterk at det er vanskelig å msette fisken. Den parasittiske rundrmen P. decipiens (kveis) sm finnes sm larve i fiskens muskulatur g sm kjønnsmden i magen hs sel ble påvist i stre mengder i både fisk g havert fra Vega. Telling av havertunger fra fly ble i 1975 gjennmført fra ktber. Det ble fra Fran til dø bservert tilsammen 106 havertunger, men tellingene ble utført i løpet av så krt tid at resultatene ikke kunne brukes sm grunnlag til å vurdre bestandene i mrådet. Undersøkelsene viste i1nidlertid at telling fra fly var en brukbar metde til å bestemme ungeprduksjnen av havert. lviidler til en mer mfattende seltelling fra Frøya til Lften ble bevilget fra Fiskerinæringens frsøksfnd høsten I tillegg til flytellingen skulle det gså skytes ned så mange havert sm mulig vest av Vega. Fnnålet med nedskytingen var å undersøke m en lkal reduksjn av bestanden kunne føre til en nedgang i kveisinfeksjnen i fisk g minkende skader på 1 Summary and cnclusins in English. fiskeredskaper. Fra dyrene skulle det samles prøver fr undersøkelse av alder, frplantning, mageinnhld g parasitter. I denne rapprten mtales flytellingene g de øvrige undersøkelser sm ble gjennmført av Havfrskningsinstituttet med assistanse fra Fisheries and Marine Service, Ministry f the Envirnment, Canada g Zlgisk labratrium, Universitetet i ergen, høsten SELTELLING FRA LOFOTEN TIL FRØYA Havertungene blir født med en langhåret hvit pels på de ytterste hlmene langs kysten, hvedsakelig fra Møre til Lften. Ungene feller den hvite pelsen etter 2-3 uker g får da en krthåret grå pels. Kvitungene ligger på hlmene hele døgnet, men kan freta nen svømmeturer i dammer på land. Tiden fr ungekasting på Nrskekysten varierer fra mråde til mråde, hvedsakelig fra slutten av september til ut i nvember, men nen unger kan kastes så tidlig sm i august g andre så sent sm i januar -februar. I tiden fra 28. septen1ber til l O. nvember 1976 ble det fretatt 7 tellinger fra fly. Flygningene ble gjennmført med en Cessna maskin tilhørende Nrving, pilt jørn Jæger. Det ble tilsammen fløyet i 29 timer. l mrådet vest fr V ega ble flytelling fretatt 6 ganger. Andre kjente eller mulige yngleplasser fr havert på strekningen fra Lftdden til Frøya ble undersøkt fra l til 5 ganger. De mrådene sm ble dekket g antallet verserverte unger er vist i Fig. l g Fig. 2. Observasjnene i de enkelte mråder (øygrupper g vær) er ppsummert i Tabell l sammen med anslått minimumsprduksjn i hvert mråde. Ungenes hårfellingsstadium ble registrert på de fleste tellingene, g dette gir grunnlaget fr minimumsanslagene av ungeprduksjnen i tabell l. Til det antallet unger sm ble bservert i et mråde under første telling adderes antallet kvitunger sett neste gang telling ble utført dersn1 tellingene er fretatt med tre ukers mellmrm eller mer. En frutsetter da at ungene har felt den hvite pelsen før de er 3 uker gamle g at kvitungene sm ble sett under den andre 24

25 Tabell l. Undersøkte mråder g bserverte unger av havert tellet fra fly g til fts fra Lften til Frøya, septembernvember S = Svartunger, unger sm helt eller delvis har felt den hvite ungepelsen. P = Minimumsprduksjn beregnet på grunnlag av ungenes aldersfrdeling. [ Surveyed are as and the number f grey seal pups cunted frm the air and n ft n the cast frm Frøya t Lften in September Nvember S = eaters, pups which are multing r have multed their fetal haircver, P = Minimum prductin estimatedfrm the age distributin f pups.] Område [Area] Dat [Date] Antall N. pups unger Ttalt s p [Ttal] Tennhlmen... 10/ Msk en... 18/10 13 «... 10/ Røst... 18/ Grønna... 10/ Valvær... 18/10 17 «... 26/10 5 «... 10/11-17 Myken... 26/10 - Træna... 18/10 l «... 26/10 - «... 10/11 - l Flhlmene /10 29 «... 18/10 34 «... 25/ «... 26/10 14 «... 10/11 4 l 37 Lyngvær... 11/10 - «... 26/10 - Ytre Flesan... 26/10 - Flvær... 26/10 - «l... 10/11 - Skjærvær... 25/10 - «l... 26/10 - «l... 10/11 - Vest av Vega 2 28/9 2 «l... 11/10 lo l l «t 19/10 42 l «t 20-22/10 41 «l... 25/ « /10 11 «... 10/11 12 Il 67 Onstein... 28/9 - «... 19/10 - «... 26/10 l l Vikna... 28/9 - «... 19/10 l l Halten-Fran /9 28 l «l... 19/ Melsteinen... 28/9 - «... "... 19/ Sulen /9 - Sum l l De fleste kastelkaliteter dekket. [Mst f the breeding lcalities cvered by the survey.j 2 are en liten del av kastelkalitetene dekket. [Only a few breeding. le ali ties cvered.] l tellingen var født etter at den første tellingen ble fretatt. I mrådet ved l\1sken sør av Lftdden ble det tilsammen bservert 21 unger. Av disse ble 5 sett på vestsiden av selve Masken. Tellingene ble her fretatt den 18. ktber g den 10. nvember. Ifølge Øynes (1964) har det siden 1945 frekmmet en havertklni utenfr Lftdden sn1 består av minst 4 par. Tellingene viser at ungekastingen i dette mrådet fre går fra første del av ktktber til ut i nvember. I mrådet ved Røst ble det den 18. ktber bservert 6 unger. Øynes (1964) skriver at det her bare er sett 2 par havert med unger. I skjærgruppen Grønna i Meløy ble flygning fretatt den 10. nvember. Det ble her sett tilsan1men 6 unger, alle hadde hvit pels. Ved en tilsvarende telling den 16. ktber i 1975 ble det ikke bservert nen unger her. Dette tyder på at ungekastingen i dette mrådet ikke starter før i begynnelsen av nvember. Ifølge Øynes (1964) skal denne klnien mfatte minst 15 par. Lenger sør, øst fr l\1yken, ligger en del hlmer sm heter Valvær. Vi bserverte her den 18. ktber l 7 unger, 8 dager seinere ble en ny flytelling fretatt g bare 5 unger ble sett. Dette var en dag med usedvanlig fint vær g en må anta at dette var grunnen til at så mange av ungene hadde frlatt øyene. Den 10. nvember ble det ikke bservert nen havertunger her. Øynes (1964) skriver at det årlig yngler 5-6 par i denne skjærgruppen, g at det ble sett 15 kvitunger her i Den 16. ktber 1975 telte enjaminsen et al. (1976) 12 kvitunger fra fly i Valvær. Observasjnene tyder på at ungekastingen starter i første del av ktber. De aktuelle yngleplassene i Træna ble undersøkt den 18. g 26. ktber g den 10. nvember. are en kvitunge ble bservert. Øynes (1964) angir at det i dette mrådet skal yngle 15 par. Under flytellingen i 1975 ble det gså bare bservert en unge. På Flhlmene utenfr Skibbåtsvær i Dønna ble det fretatt fire tellinger fra fly fra 11. ktber til lo. nvember. Det største antallet ble bservert den 18. ktber da vi så 34 unger. Det er i1nidlertid sannsynlig at en del unger har blitt versett på denne tellingen da lysfrhldene var dårlige. Den 25. ktber var vi på Flhlmene med båt g gikk i land på de øyene der det var blitt bservert flest unger. Vi merket her 24 unger hvrav halvparten hadde felt den hvite pelsen. are en av ungene var nyfødt. Tellingene tyder på at det ble prdusert minst 3 7 unger på denne skjærgruppen. I 1975 ble det den 9. g 18. ktber bservert henhldsvis l O g 22 kvitunger fra fly på Flhlmene. Tellingene viser at ungene i dette mrådet ble født fra begynnelsen av ktber til ut i nvember, de fleste i første halvdel av ktber. 25

26 N' ~ Tabell 2. Antall, art, utviklingsstadier g kjønnsfrdeling av rundrm i magen av havert fanget vest av Vega ktber Art, utviklingsstadium g kjønn ble bestemt fr 30 rundrmfra hver sel. [The number, species, stage f develpment and sex cmpsitin f nematdes frm stmachs f grf)j seals samples west f Vega Octber Species, stage f develpment and sex were determined fr 30 nematdes frm each se al]. Havert (grey seal) Antall P. decipiens Anisakis Cntracaecum rundrm Larve Kjønnsmden Larve Kjønnsmden Larve Kjønnsmden Kjønn Alder N. f (immature) (mature) (immature) (mature) (immature) (mature) (Sex) (Age) nemat r 3. stad. l 4. stad. Hann l Hunn 3. stad. j 4. stad. Hann l Hunn 3. stad. l 4. stad. Hann l Hunn Hun lo Han... lo lo « l 4 l Hun «... lo «... lo « « « « l « l 3, l Hann l 5 Il

27 fjo D ~ Fig. l. Havertunger bservert fra Fran til Vega. De undersøkte mråder er markert med strek l) l unge, 2) 5 unger, 3) 10 unger, 4) 20 unger. [Grey seal pups bserved frm Fran t Vega. Area cvered is indicated by line. l) l pup, 2) 5 pups, 3) 10 pups, 4) 20 pups.] 27

28 .... TRÆNA Fig. 2. Havertunger bservert fra Vega til Lftdden. De undersøkte mråder er markert med strek. l) l unge, 2) 5 unger, 3) 10 unger, 4) 20 unger. [Grey seal pups bserved frm Vega t Lftdden. Area cvered is indicated by line. l) l pup, 2) 5 pups, 3) 10 pups, 4) 20 pups.] 28

29 De ytterste hlmene videre sørver til V ega ble undersøkt, men ingen havertunger ble sett. Hvedvekten av undersøkelsen var lagt til mrådet vest av Vega. Tellinger ble her fretatt 7 ganger fra 28. september til 10. nvember. Tabell l viser at antallet havertungen øket frem til ktber da det ble fretatt nedskyting på de fleste av hlmene. Den 25. ktber g 10 nvember ble bare en unge bservert på de øyene der nedskyting var fretatt. Dette tyder på at ungekastingen var praktisk talt ferdig i dette mrådet den 20. ktber, g at de aller fleste ungene blir født mellm den l O. g den 20. ktber I 1975 fant en ved telling fra båt g fly at kastingen startet mkring den 10. ktber (enjaminsen, et al. 1976). Våre tellinger i 1976 viser at det minst ble født 67 havertunger i mrådet vest av Vega. Øynes ( 1964) antk at det her ynglet mtrent 50 havertpar i begynnelsen av 1960-årene. På de hlmene hvr en så kvitunger i 1975 fant en gså unger i Det ble registrert unger på tilsammen 18 hlmer der. Grythlmene, Alflesa g Gåsflesene synes å være de viktigste. En del av de mest aktuelle kasteplassene på strekningen fra V ega til Vikna ble undersøkt den 19. g 26. ktber. are en kvitunge ble bservert i hele dette mrådet. Ved flytellingen 8. g 14. ktber i 1975 ble det ikke sett unger på denne strekningen. Øynes (1964) angir at det ynglet 20 par ved Sklinna. Viknamrådet ble undersøkt den 19. ktber, men bare en unge ble sett. Ifølge Øynes ( 1964) ble det i begynnelsen av 1960-årene årlig født tilsammen 100 havertunger i Viknamrådet g at antallet hadde vært økende. Siden dengang har det neppe vært drevet nen jakt av betydning på havert g en skulle således vente at bestanden i dag hadde øket ytterligere. Det er derfr rimelig å tr at kastingen i dette mrådet ikke starter før i slutten av ktber. Den 28. september undersøkte vi de viktigste kasteplassene i Halten -Franmrådet. Det ble da sett tilsammen 28 unger. Den 19. ktber ble mrådet dekket mer fullstendig g tilsammen ble det da bservert 94 unger. På grunn av bensinmangel kunne imidlertid ikke alle hlmene undersøkes. Finnvær g nen få andre øyer hvr kasting sannsynligvis fregår, måtte utelates. En del av ungene ble bservert svømmende i sjøen g en må derfr regne med at svært mange kan ha blitt versett. Undersøkelsen viser at en vesentlig del av ungene i Halten-mrådet blir født så tidlig sm i siste halvdel av september, men kastetiden ser ut til å kunne variere fra hlme til hlme. På Helvete g rattflesa lengst nrd så vi 20 unger den 28. september sammenlignet med 31 unger bservert den 19. ktber. Lenger sør g vest, på Vna, Ormskjær, Grønnskjær g Klkkerne, så vi tilsammen 7 unger den 28. september. Den 19. ktber var antallet øket til 41. Øynes ( 1964) ansl antallet ynglende haverthunner ved Halten -Fran til 300. Frengen g Røv (1976) sm fretk en pptelling av havertunger i den nrdlige del av Frøyene den ktber 1974, fant 97 unger sm varierte i alder fra helt nyfødte til ca. 4 uker gamle dyr. De antk at tellingene ble gjennmført midt i kasteperiden g ansl at det ble født minst 300 unger på Frøyene. Samtlige øyer i Halten -Fran-mrådet ble undersøkt fra helikpter den 28. ktber 1974 (lix, 1974). Han fant 21 havertunger g ansl gjennmsnittsalderen til 3 uker. I en tilsvarende telling 20. ktber i 1975 ble det sett 35 havertunger. De fleste hadde da felt den hvite pelsen (lix, persnlig meddelelse). Ved telling fra fly i 1975 ble det den 14. ktber bservert tilsammen 46 unger på Halten -Fran (enjaminsen, et al. 1976). Området ble imidlertid ikke dekket fullstendig da flyet måtte returnere på grunn av bensimangel. I 1976 ble det med få unntak sett unger på de samme øyene sm i På Melsteinen, en øygruppe øst av Frøyene, ble det bservert 19 kvitunger den 19. ktber. På den første flygningen den 28. september ble det ikke sett nen unger her. En må derfr anta at kastingen her ikke starter før ut i ktber. lix (persnlig meddelelse) så 15 unger på denne øygruppen den 20. ktber i Området sørvestver fra Frøyene til Sulen nrd fr Frøya ble undersøkt den 28. september. Det ble imidlertid ikke bservert nen havertunger på denne strekningen. Fr å kunne bestemme ungeprduksjnen av havert i de enkelte mråder må en kjenne frløpet av kasteperiden. Det vil si at en må vite når det største antall kvitunger er til stede g frhldet n1ellm dette antallet g den ttale ungeprduksjnen. Andersn g Curry (1976) undersøkte kastefrløpet fr t øyer på Hebridene sm hadde en avstand fra hverandre på l km. De viste at gjennmsnittsdaten fr ungekasting var 9. k t ber på den ene øya g l 7. ktber på den andre g at varigheten av kasteperiden var frskjellig på de t øyene. Frhldet melln1 det maksimale antall unger sm nen gang var tilstede g det ttale antall unger født var 1:1,2 på den ene øya g l :1,6 på den andre. Dette viser at en ikke uten videre kan verføre et frhldstall fra en kastelkalitet til en annen. Varigheten av k:::.tsteperiden varierer gså i enkelte mråder sm er undersøkt på nrskekysten. På V ega blir de aller fleste ungene født i løpet av en l O dagers peride, mens kastingen er strukket ut ver en måned på Halten-Fran. Det er derfr nødvendig å km-

30 binere flytellingene med kntrlltellinger på land fr å bestemme frdelingen av ungenes alder. Nøyaktigheten av flytellingene i 1975 ble kntrllert ved å gå i land på en del av de undersøkte hlmer (enjaminsen et al. 1976). Det viste seg da at flytellingene ga ganske nøyaktige resultater. Undersøkelsene i 1976 bekrefter dette. På 7 hlmer vest av Vega ble dec den 19. ktber tellet 40 unger fra fly. Vi var i land på de samme hlmene ktber g tellet da 41 unger. På nen av disse hlmene fikk vi imidlertid et ne fr strt antall ved tlytellingen, på andre et ne fr lite tall, det største avviket var 4 unger. Frskjellene kan delvis frklares ved at nen unger var født mellm de t tellingene. AVLIVING OG INNSAMLING A V PRØVER AVHAVERT Vest av V ega ble det avlivet tilsammen 26 vksne ha vert g 44 unger i løpet av dagene ktber. I tillegg ble 3 levende unger tatt med til Universitetet i Osl. På grunn av at de fleste vksne dyrene måtte skytes i vannet gikk mer enn halvparten tapt. Det lyktes likevel å samle prøver fra 12 vksne dyr, 10 hunner g 2 hanner. Fra hvert av dyrene ble det innsamlet underkjever fr aldersbestemmelse, kjønnsrganer fr undersøkelse av kjønnsmdning g magesekk fr undersøkelse av matpptak g parasittinfeksjn. PARASITTUNDERSØKELSER Av de fire typer av rundmarklarver eller kveis i fisk er Phcanema decipiens den eneste sm fretrekker fiskens muskulatr (erland, 1973). De andre typene finnes på rganene i bukhulen ( Cntracaecum g Phcascaris) g i bukhulen eller på leveren ( Anisakis) der de er gdt synlige. Da det er P. decipiens sm i første rekke skaper prblemer fr fiskemsetningen, skal vi her gjennmgå livsløpet fr denne arten i krtre trekk. I Nrdatlanteren finnes de kjønnsmdne P. decipiens vanlig i magen til en rekke selarter, mer sjelden hs hval. (Sctt g Fisher, 1958; R'ie, 1963; Yung, 1972). åde i kanadiske g britiske farvann er det haverten sm har flest individer av P. decipiens. Hver av de kjønnsmdne P. decipiens hunnene prduserer mtrent 1500 egg. Disse eggene blir ført ut i sjøen med selens avføring der de klekkes g kan bli spist av et hvirvelløst dyr, antagelig et krepsdyr sm lever på bunnen. Larven blir så liggende i krepsdyret til dette blir spist av en fisk. Fra fisketarmen vandrer larven ut i bukhulen eller muskulatren der den pphlder seg til fisken blir spist av en sel. Larven blir så til en kjønnsmden rundmark i selens mage, g kretsløpet, der alle tre ledd er nødvendige, er sluttet. Man finner P. decipiens hs bunnfisk sm trsk, brsme g lange, antagelig frdi krepsdyret sm er andre ledd i kretsløpet lever på bunnen. enjaminsen et al. (1976) viste at trsk sm var tatt på grunt vann var sterkere infisert av kveis enn fisk på dypere vann, g at spesielt taretrsken (rødtrsk) synes å ha mange P. decipiens. Ifølge Mansfield (1966), Yung (1972) g Platt (1975) er stønelsen av selbestanden den viktigste faktr sm bestemmer antallet av P. decipiens i fisk. Undersøkelsene i Vegamrådet i 1974 g 1975 bekreftet dette (enj::tminsen et al., 1976). Tabell 2 viser arts- g stadiefrdeling g det ttale antall rundmark i havert sm ble skutt vest av Vega i ktber Arts- g stadiefrdelingen er bestemt på grunnlag av 30 rundmark fra hver selmage. Tabellen viser at P. decipiens dminerer i antall; av tilsammen 360 artsbestemte individer var 340 av denne arten. Der ble bare funnet 18 Anisakis g 2 Cntracaecum av de undersøkte rundmarkene. Dette skiller seg sterkt fra artsfrdelingen av rundmark i havert i Strbritannia (Y ung, 1972). Den dminerende arten i det britiske materialet var Cntracaecum.r5 det ble funnet pptil individer i en selmage. Det største ant~llet P. decipiens ble funnet i havert fra Orknøyene der denne rundmarken frekm med et gjennmsnitt på 735 ivider pr. sel. Det maksimale antall P. decipiens i en havertmage fra Orknøyene var Det største antallet rundmark i vårt materiale av havert fra Vega var sm ble funnet hs en l 7 år gammel hunn. Det minste antallet var 302 hs en hann på 3 år. Det gjennmsnittlige antallet var Det var et økende antall rundmark med økende alder (krrelasjnskeffisient r = O, 75). Det ble funnet rester av mat i magen på 4 sel. I t av dyrene ble det funnet rester av kngssnegl (uccinum undatum), i tre var det rester av fisk g rester av pyntekrabbe (Hyas sp.). Strandkrabbe (Carcinus maenas) ble funnet i t dyr. Undersøkelser av kveis ble fretatt i fisk fanget i t mråder. Nrd av Søla i psisjn N65 ll' Ø li 0 41 ', ble 6 trsk fisket på 20 meters dyp den 25. ktber. Fisken var fra 2 til 3 år gammel med strandkrabber g eremittkreps i magen. are 2 fisk hadde kveis, l i hver. Den 28. ktber ble det fisket 44 trsk g l hyse på meters dyp sør av Søla i psisjn N65 39' Ø li 0 42'. Mageinnhldet var sild g småsei. Det ble funnet kveis i 36 fisk g antallet kveis i kjøttet varierte fra O til 38, i gjennmsnitt 6,6 larver pr. fisk. 30

31 Dette er lavere enn i en fiskeprøve tatt ved Lånan nrd av Vega i enjaminsen et al., (1976) fant at trsken her hadde gjennmsnittlig 15 kveis i kjøttet g at det største antall var 70 kveis i en fisk. Platt (1974) undersøkte kveisinfeksjnen i trsk fanget av engelske trålere i frskjellige mråder i Nrdatlanteren. Han fant at antallet av P. decipiens var størst utenfr nrdvestkysten av Island, med et gjennmsnitt på 8,4 larver pr. trsk. Gjennmsnittstallet fr P. decipiens i trsk tatt utenfr kysten av Nrd-Nrge g i arentshavet var bare 0,2 larver pr. fisk. I fiskeprøven tatt sør av Søla øket antallet kveis i fiskekjøttet med økende alder av fisken ( r = O, 41). Artsbestemmelse av 32 rundmarklarver fra trsk g 2 fra brsme viste at alle var av arten P. decipiens. DØDELIGHET OG ALDER VED KJØNNSMODNING Havertbestanden har vist en sterk økning i både Kanada g Strbritannia i de siste 25 år. På kasteplassene i Strbritannia er tettheten av dyr så str at dette fører til en meget høy ungedødelighet. På Farne Island ligger denne vanligvis på mer enn 20%> (nnner g Hickling, 1974). Denne ungedødeligheten skyldes hvedsakelig at hunnene ikke finner igjen ungene sine g at ungene derfr sulter ihiel. I løpet av undersøkelsene i Vega-mrådet i 1975 g 1976 g på Flhlmene i 1976 har vi tilsammen sett 94 unger på nært hld, men vi har ikke bservert nen underernærte eller døde unger. Dette tyder på at ungedødeligheten i disse mrådene er meget liten, i hvert fall i løpet av de første tre ukene etter kastingen. Fiskere i mrådet pplyser at de får en del havert, særlig unger, i fiskegarn g ruser, men vi vet ikke hvr mange dyr det er sm mister livet på denne måten. Spekkhggeren kan være en annen viktig dødelighetsfaktr fr havertbestanden. Øynes (1974) bserverte en flkk på pptil 300 spekkhggere utenfr Helgelandskysten i 1974, g vi bserverte 15 spekkhggere bare 15 nautiske mil nrd fr kastemrådet på Halten i ktber Håkjerringen kan muligens gså ta en del havertunger. Ved befruktningen dannes det i en av eggstkkene en hrmnprduserende struktur, et såkalt gult legeme, sm spiller en viktig rlle fr reguleringen av svangerskapets frløp g fsterets vekst. Etter fødselen mdannes dette legemet til et arr g minker i størrelse til det til slutt frsvinner. Hs nen dyr skjer denne tilbakedannelsen i løpet av ett års tid hs andre kan en se arr etter legemer sm ble dannet 5 eller flere år tidligere. Selhunnene får sm regel en unge hvert år g fr hvert svangerskap dannes det bare ett gult legeme. Arrene kan sm regel gjenkjennes i et par år eller mer, g ved å undersøke eggstkkene fra frhldsvis unge dyr kan en derfr få et bilde av hvr gammel selen var første gang den kastet. I vårt materiale viste det seg at 2 hunner hadde fått den første ungen allerede sm 4-åringer. Ett dyr på 10 år g en 9-åring hadde begge fått sin første unge senest sm 5-åringer. Dette viser at en betydelig del av haverthunnene i V egamrådet kaster sin første unge sm 4-5 åringer. I materialet fra V ega var gjennmsnittsalderen l O år fr de l O h averthunnene sm hadde kastet. På Sable Island utenfr østkysten av Kanada får de fleste haverthunnene sin første unge når de er 5 år gamle. På Farne Island derimt ser det ut til at hunnene blir senere kjønnsmdne g sannsynligvis kaster ikke de fleste hunnene sin første unge før de er l O år gamle (Platt et al. 1975). åde ungedødeligheten g alderen ved kjønnsmdning synes således å være lavere fr haverten utenfr Vega enn f.eks. i havertbestanden på Farne Islands sm har øket med 9% årlig siden slutten av årene (anner g Hickling, 1974). Hvis dødeligheten fr eldre dyr ikke er svært frskjellig i de t mrådene, g det er Hte rimelig, må en derfr gå ut fra at havertbestanden utenfr V ega nå kan øke med mer enn l O% årlig. SELMERKING Den 25. ktber 1976 merket vi 24 havertunger på Flhlmene utenfr Skibbåtsvær i Dønna. Gule plastmerker med nummer fra D 130 l til D 1325 ble festet til svømmehuden på en av baksveivene på hvert dyr. Merkene har påtrykket teksten «Havfrskning ergen Nrw.». Et av disse dyrene ble tatt i et garn den lo. januar 1977, t g en halv måned etter merkingen, ved Myken sm ligger ca. 40 nautiske mil nrd fr merkestedet. I ktber 1975 ble det merket 23 h.avertunger vest fr V ega. En av disse ble fanget i april 1976, seks måneder etter merkingen, i Flvær sm ligger 15 nautiske mil nrd av Vega. Vi anmder m at gjenfangster, bservasjner av merkete dyr eller funn av løse merker blir meldt til Havfrskningsinstituttet (Pstbks 2906, 5011 ergen-nrdnes). Det bes pplyst når g hvr gjenfangsten, bservasjnen eller funnet ble gjrt, hvrdan dyr et eventuelt ble fanget g hvrdan merket satt på. Videre er en interessert i underkjeven av merket sel. Merket bør innsendes med meldingen, men det vil bli returnert til finneren dersm dette ønskes. Fr meldinger m gjenfangster betales en premie på 31

32 kr. 30 pr. merke. Premien økes til kr. 50,- når underkjeven innsendes med meldingen. SAM1\1ENDRAG OG KONKLUSJONER Flytellinger av havert (Halicherus g1ypus) ble gjennmført på nrskekysten fra Frøya (Halten -Fran ca. 64 N) til Lftdden (ca. 68 N) i tiden 28. september-lo. nvember I enkelte av de viktigste ynglemrådene fr havert på strekningen fra Frøya til Lftdden lyktes det å få versikt ver størrelsen av ungeprduksjnen. I mrådet vest av Vega ble det således prdusert minst 70 havertunger i 1976, tilsvarende en ttal bestand på mer enn 300 dyr. På Flhlmene utenfr Skibbåtsvær der flytelling ble fretatt 4 ganger, ynglet anslagsvis 40 haverthunner, tilsvarende en bestand på mer enn 150 sel. På begge disse kastelkalitetene ble flytellingene kntrllert ved å gå i land fra båt. På de øvrige kastelkalitetene fra Frøya til Lftdden ble flytellingene fretatt så få ganger at en bare kan gi minimu1ns-estimater av ungeprduksjnen. Det viste seg at det veralt er ønskelig å gå i land fr å bestemme aldersfrdelingen av ungene. Halten -Fran synes å være det viktigste kastemrådet fr havert på nrskekysten. Selv n1 mrådet ikke ble dekket fullstendig ble det her bservert 94 unger fra fly. Andre viktige kastemråder kan være ved lvisken sør av Lftdden der det ble tellet 21 havertunger, g Valvær øst av Myken der 18 unger ble sett. Tilsammen ble det bservert 270 unger av havert, tilsvarende en ttal bestand på ca dyr. Dette er imidlertid et minimumsanslag av havertbestanden på denne kystl3trekningen. I begynnelsen av 1960-årene ble det funnet at 600 havert ynglet hvert år fra Frøya til Lften. Dette ville tilsvare en ttal bestand på ca sel. På de mrådene der vi har gd dekning finner vi en vesentlig høyere ungeprduksjn enn i 1960-årene. Det er derfr gd grunn til å anta at ttal bestanden av ha vert på strekningen Frøya Lften nå er større enn 3000 dyr. Kastetiden varierer fra mråde til mråde langs denne kyststrekningen. I mrådene ved 1\!Isken, Valvær, Vega, Flhln1ene g Halten kaster de fleste hunnene i første halvdel av ktber. I Grønna i l\1eløy g i Vikna derimt, begynner ungekastingen ikke før i første del av nvember. Vest av Vega ble 26 vksne havert g 44 unger avlivet, i tillegg ble 3 unger tatt med til Universitetet i Osl. Det ble innsamlet underkjever, kjønnsrganer g magesekk fra 10 vksne hunner g 2 hanner. I magene til 12 undersøkte havert sm ble skutt vest av Vega, ble det i gjennmsnitt funnet 2005 run dmark sm frdelte seg på tre arter: 94,5% P. decipiens, 5% Anisakis g 0,5% Cntracaecum. Det ble gjennmsnitt funnet 6,6 kveiser i muskulaturen i 44 trsk g l hyse fisket vest fr V ega. Alle kveisene var av arten P. decipiens. Antallet av P. decipiens øket med økende alder hs både fisk g havert. Haverten utenfr Vega var langt sterkere infisert med P. decipiens enn havert sm er undersøkt i Strbritannia. Undersøkelsene bekrefter at kveisinfeksjnen i fiskekjøttet er et betydelig prblem i Vega-mrådet. Ungedødeligheten i de første ukene etter kastingen ser ut til å være meget liten. Ingen av de 54 ungene sm er blitt bservert på nært hld i Vega-mrådet g på Flhlmene var underernærte eller døde. Stående fiskeredskaper er en dødelighet~faktr g spekkhggere g håkjerring kan gså føre til en viss dødelighet. Undersøkelser av eggstkkene på tyder at en vesentlig del av hunnene kaster sin første unge sm 4-5 åringer. åde ungedødeligheten g alder ved kjønnsmdning fr ha verten utenfr V ega er lavere enn fr haverten i Strbritannia. Det er sannsynlig at havertbestanden utenfr Veg.a er i stand til å øke med så mye sm l O% årlig. Fr å få en bedre versikt ver ungeprduksjnen g bestanden gså i andre mråder enn V ega g Flhlmene, er det nødvendig å dekke den lkale kasteperiden i hvert mråde med minst 4 flygninger g å kntrllere aldersfrdelingen av ungene ved telling på land. Det er gså viktig å merke et større antall dyr fr å få et inntrykk av eventuelle vandringer. SUl\IIMARY AND CONCLUSIONS Grey seal pups (Halicherus g1j>jms) were cunted frm the air alng the Nrwegian cast frm Frøya (abut 64 Nrth) t Lften (abut 68 Nrth) during the perid frm 28 September t 10 Nvember Fairly cmplete estimates f pup prductin were btained fr sme f the mre imprtant breeding lcatins. A minimum f 70 pups were brn west f Vega Island. This crrespnds t a 13tck in this regin f mre than 300 seals. On Flhlmene tf Skibbåtsvær which were surveyed fur times, prductin was estimated at a minimum f 40 pups, crrespnding t a stck in excess f 150 seals. At bth f these lcatins the aerial surveys were checked by direct cunts n ft. At the ther breedi.ng lcatins the time sequences f the aerial surveys are incmplete, and nl y rugh minimum estimates f prductin can therefre be given fr these lcatins. It became clear, hwever, 32

33 that the age cmpsitin f pups shuld be checked by direct cunts n ft at each lcatin. Halten -Fran appears t be the mst prductivbreeding area fr grey se als n the cast f Nrway. In this regin a ttal f 94 pups were cunted frm the air, but cverage was incmplete. Other imprtant breeding lcatins may be the Msken grup f islands where 21 pups were cunted frm the air, and Valvær (east f Myken) where 18 pups were recrded. A ttal f 270 pups were recrded, crrespnding t a ttal stck f a b ut 1100 se ah; in the whle area cvered by the surveys. Hwever, this is a minimum and the ttal stck f grey seals in the area prbably exceeds In the early 1960-ies it was fund that abut 600 grey seal pups were prduced annually frm Frøya t Lften. This wuld crrespnd t a ttal stck f abut 2500 seals. In areas which were well cvered by this survey, we fund significantly higher numbers f pups than suggested fr the 1960-ies. The timing f the breeding seasn varies between lcatins within the area cvered by the surveys. At Msken, Valvær, Vega, Flhlmene and Halten mst f the pups are brn during the first half f Octber. At Grønna and Vikna, hwever, puping des nt begin until early Nvember. West f Vega 26 adult grey seals and 44 pups were sht and 3 pups were cllected fr physilgical studies. Lwer jaws, stmachs and reprductive rgans were sampled frm 10 adult females and 2 males. The stmachs f 12 dissected grey seals sampled west f Vega, cntained an average f 2005 nematdes each. Subsamples which were identified, shw that 94.5% were Phcanema decipiens, 5.0% were Anisakis sp. and O. 5% were Cntracaecum sp. An average f 6.6 nematdes was fund in the muscle-tissue f 44 cd (Gadus mrhua) and ne haddck (Gadus aeglejinus) caught in the area west f Vega. These nematdes were all P. decipiens. The number f P. decipiens increased with increasing.age f bth the seals and the fish. The grey seals at V ega are far mre heavily infested with P. decipiens than grey seals investigated in the United Kingdm, and the present studies cnfirm that nematde infestatin is a serius pr bl em fr le al fisheries in the V ega dis tri et. Natura! mrtality f pups during the first few weeks after birth appears t be very lw. Nne f the 94 pups which were clsely bserved at Vega and Flhlmene were starving r dead. :i\ifrtality is affected by fishing gear and may als be caused by killer whales ( Orcinus re a) and Greenland sharks ( Smnisus micrcephalus). Analysis f varies indicate that many females prduce their first pup ::tt ages 4-5 years. th pup mrtality and age at reprductive maturity is lwer at Vega than in the United Kingdm. In rder t btain better estimates f pup prductin and stck size at ther lcatins than the V ega area and Flhlmene, it will be necessary at each lcadn t make at least fur aerial surveys and t check the age-cmpsitin f pups by cunts n ft at least nce during the lcal breeding seasn. LITTERATUR Andersn, S. S., and Curry, M. C Grey seals at the Mnach Isles, Outer Hebrides, Cun. Meet. int. Cun. Explr. Sea, 1976 (N :9): 1-6. enjaminsen, T., ergflødt,., Frøland, A., Huse, I., g Øritsland, I Selundersøkelser i det nrdlige Atlanterhav i Fiskets Gang, 61: ergflødt,. g Huse, I., Telling av havert på Nrskekysten fra Halten-Fran til dø g undersøkelse av kveisinfeksjnen i fisk ved Vega. Fndet fr fiskeleiting g frsøk. «Rapprter» Nr. 1-2, 1976: erland,., Om parasitter i fisk. Fiskets Gang, 59: 486/493. lix, A. S., Rapprt m telling av havert (H. grypus) i Franmrådet. Rapprt til Institutt fr Medisinsk ilgi, Universitetet i Trmsø, l. nv. 1974:1-2, 2 kart. nner, W. N., and Hiclding, G The grey seals f the Farne Island 1971 t Trans. nat. Hist. Sc. N01 thumb., 42 (2) 65-84, pls Frengen, O. g Røv. N., Havert i Halten-mrådet. Uni Universitetet i Trndheim, DKNSlvi Rapprt. Zlgisk Serie Mansfield, A. W., The grey seal in Eastern Canadian waters. Can. Audubn, 28 (4) : Platt, N. E., Infestatin f cd (Gadus m01 hua L.) with larvae f cdwrm ( Terranva decipiens Krabbe) and herringwrm, Anisakis sp. (Nematda Ascaridata), in Nrth Atlantic and Arctic waters. ]. appl. Ecl., 12(2) : Platt, N. E., Prime, J. H., and Witthames, S. R The age f the grey seal at the Farne Islands. Trans. nat. Hist. Sc. Nrthumb., 41(4): Rae, ennet The incidence f Prrcaecwn decipiens in the flesh f cd. Department f Agriculture and Fisheries fr Sctland. Marine Research N (2): Sctt, D.m., and Fisher, H. D., Incidence f the ascarid Prrcaecum decipiens in the stmachs f three species f seals alng the suthern Canadian Atlantic mainland. ]. Fish. Res. Ed Can. 15 (4): Yung, P. C., The relatinship between the presence f larval anisakine nematdes in cd and marine mammals in ritish hme waters. J. Appl. Ecl., 9(2) : , 2 pls. Øynes, P., Sel på nrskekysten fra Finnmark til Møre. Fiskets Gang, 50: Observasjner g merking av brugde g hval i Nrskehavet i mai g juni Fiskerinæringens Frsøksfnd, Rapprter 1974(4):