Viktig informasjon om Fotosyntesen

Transkript

1 Lærerveiledning Ftsyntesen, trinn Viktig infrmasjn m Ftsyntesen Fr at elever g lærere skal få best mulig faglig utbytte av undervisningen ved VilVite, ønsker vi klassen er frbredt på dagens tema. Lærerveiledningen innehlder viktig infrmasjn m læringsprgrammet g bør derfr leses gjennm. Læringsprgrammets innhld Kmpetansemål fra Kunnskapsløftet i naturfag, mangfld i naturen: Beskrive ppbygningen av dyre- g planteceller g frklare hvedtrekkene i ftsyntese g celleånding. Ftsyntesen er et prgram hvr elevenes læringsutbytte g teretiske frståelse økes m klassen gjør fr- g etterarbeid i frbindelse med læringsprgrammet på VilVite. Det er pp til den enkelte lærer å velge mellm VilVites anbefalte fr- g etterarbeidet eller andre tilgjengelige læringsmateriale. Læringen på VilVite er en tre-trinnsprsess. 1. Frarbeid: Vi anbefaler vi at elevene skriver inn navn g kjemisk frmel på hvilke stffer sm inngår i g dannes i løpet av ftsyntesen. Deretter skal de sette navn på hvilke frbindelse glukse mdannes til. 2. VilVite: Elevene gjennmfører flere eksperimenter. Elevene ekstraherer (trekker ut) klrfyll fra grønne blader. Hensikten med dette er å se hvr fargen på bladene kmmer fra, samt hvrdan de lange lysbølgene virker på klrfyllet. Deretter påviser elevene stivelse i bladene med jd. Ved hjelp av gitterbriller ser elevene på spektret av farger i hvitt lys. Sm avslutning lyser vi på en grønnalge med ulike typer farget lys. Undervisningen på VilVite varer i 45 minutter. 3. Etterarbeid: Vi freslår tre eksperimenter g en teretisk- g en nettbasert ppgave. Elevarket viser kun den teretiske ppgaven. De praktiske eksperimentene er knyttet til hvilke faktrer sm påvirker dannelsen av stivelse. På den måten jbber elevene videre med terien fra eksperimentene på VilVite. VITEN-prgrammet Planter i rmmet bygger elevene et veksthus g på veien må de blant annet jbbe med ftsyntese, celleånding g frmering. Innhld Frarbeid... 2 Bestanddeler g prdukter... 2 Sukker... 2 Etterarbeid... 3 Gassprduksjn i plante... 3 Dannelse av stivelse... 3 Oppgave 1: Planter i mørket, del Oppgave 2: Planter i mørket, del Eksperiment 3: Planter nær en lyskilde... 4 Eksperiment 4: Påvise stivelse i blader... 5 Planter i rmmet på VITEN.n... 5 Side 1

2 Frarbeid Bestanddeler g prdukter a) Hvilke stffer inngår i g dannes i løpet av ftsyntesen? Sett inn navn g kjemisk frmel. Ligningen er balansert. HVA TRENGER PLANTENE? HVA PRODUSERER PLANTENE? Frmel 6 CO 2 6 H 2 O Lys Frmel C 6 H 12 O 6 6 O 2 Navn Karbndiksid Vann Lys eller lysenergi Navn Glukse Oksygen b) Hvilke stffer inngår i g dannes i løpet av nedbrytning? Sett inn navn g kjemisk frmel. Ligningen er balansert. HVA TRENGS? Frmel C 6 H 12 O 6 6 O 2 Navn Glukse (ved) Oksygen HVA PRODUSERER PLANTENE? Frmel 6 C 2 6 H 2 O Navn Karbndiksid Vanndamp Sukker Gluksen fra ftsyntesen transprteres fra bladet g rundt i planten. hvr det mdannes til cellulse, stivelse eller lje. Hva gluksen blir mdannet til, er avhengig av hvr gluksen blir transprtert g hvilken plante det er. Det kan brukes både sm mat g byggemateriale. Gi nen eksempler på hva gluksen kan brukes til? Bildene nedenfr gir nen tips. Cellulse / ved Stivelse Plantelje Sukker Side 2

3 Etterarbeid Eksperimentene krever planlegging g er av den grunn bare presentert her i lærerveiledningen g ikke i eget elevark. Oppgaven Planter i rmmet er nettbaserte ppgaver hvr det ikke er laget et eget elevark. Gassprduksjn i plante Illustrasjn g ne av teksten er hentet fra: Elevene arbeider t g t sammen m å sette pp g vurdere utfallet av eksperimentet. Eventuelt å vurdere det teretiske resultatet av eksperimentet. X Spørsmål: Hva er det viktigste utfallet av dette eksperimentet? Prduksjn av ksygen med lyspåvirkning. Hva befinner seg øverst i reagensglasset i mrådet kalt X? Oksygen Hvis det hadde vært mørkt i rmmet, hva hadde vært øverst i reagensglasset? Karbndiksid. Dannelse av stivelse Oppgavene er hentet fra Naturfag studiebk av Jerstad, Ringnes g Sirevåg (Cappelens Frlag 1989). Dannelse av stivelse er avhengig av ytre faktrer. I dette frsøket ser vi at dannelse av stivelse er avhengig av abitiske faktrer sm lys, klrfyll g CO 2. Ustyr Eksperiment 1: Planter i mørket, del 1 1 ptteplante Aluminiumsflie Eksperiment 2: Planter i mørket, del 2 2 ptteplanter (planten bør ha spraglete blader, f. eks Cleus) 2 glasskåler Natrnkalk 10cm 3 mettet NaHCO 3 -løsning Eksperiment 3: Planter nær en lyskilde 1 ptteplante Lyskilde 2 gjennmsiktige plastpser 2 gummistrikker Side 3

4 Eksperiment 4: Påvise stivelse Ptteplante med stre blader (geranium, julestjerne eller stuelønn) Rødsprit Jdløsning Varmeplate Begerglass 250 ml Strt reagensrør Pinsett Petriskål Vernebriller Oppgave 1: Planter i mørket, del 1 1. La en plante stå i mørket i ca 2 døgn. 2. Vann planten m den virker tørr. 3. Etter 48 timer: a. Velg ut et passende blad. Bladet bør står hrisntalt i tppen av planten. b. Dekk hele bladet med aluminiumsflie. Lag deretter et hull i flien slik at en del av bladet ikke er tildekt. c. La planten stå i nærheten av en lyskilde i minst 1 døgn. d. Undersøk bladet fr stivelse slik dere gjrde på VilVite. Oppgave 2: Planter i mørket, del 2 1. La t planter stå i mørket i ca 2 døgn. Merk ptteplantene med A g B. 2. Vann plantene m de virker tørre. 3. Etter 48 timer: a. Fyll en glasskål med 20 g natrnkalk g sett skålen i jrden til ptte A. b. Fyll en glasskål med 10cm 3 mettet NaHCO 3 -løsning g sett skålen i jrden i ptte B. Natrnkalk vil ta pp CO 2 g NaHCO 3 vil gi ifra seg CO 2. c. Dekk hver plante med klar en plastpse. Fest psen tett til ptten med en gummistrikk. d. Sett begge plantene i nærheten av en lyskilde i minst 1 døgn. 4. Etter nye 24 timer a. Ta brt plastpsene g undersøk et blad fra tppen av hver plante fr stivelse slik er gjrt på VilVite. Eksperiment 3: Planter nær en lyskilde 1. La en planter stå nær en lyskilde i minst 24 timer. 2. Vann planten m den virker tørr. 3. Etter 24 timer a. Fjern et blad fra planten. b. Tegn en skisse av bladet g merk av mrådet med g uten klrfyll c. Undersøk bladet fr stivelse. Dette gjrde du på VilVite. Side 4

5 Eksperiment 4: Påvise stivelse i blader 1. Fyll et 250 ml begerglass ca 125 ml vann. Varm pp vannet på en varmeplate g la vannet kke. 2. Ta et blad fra planten, hld det med pinsetten g dypp det ned i vannet i 1 minutt. Det kkende vannet dreper alle celler, stpper alle kjemiske reaksjner g gjør blandet gjennmtrengelig fr alkhl g jdløsning. 3. Fyll et strt reagensglass med rødsprit g putt nedi bladet. 4. La prøverøret stå i vannbad i 5 minutter. Alkhlen i rødspriten vil kke g dra ut klrfyll fra blandet. 5. Bruk klypen g ta prøverøret ut av vannbadet. a. Avfarget blad: frtsett videre til punkt 6. b. Grønt blad: gjenta punkt Fyll prøverøret med kaldt vann g skyll bladet. 7. Bruk pinsetten til å legge bladet varsmt på en petriskål g spre bladet utver skålen. 8. Dekk bladet med jdløsning g la løsningen stå i 1 minutt 9. Vask jdløsningen brt med vann g undersøk bladet. Er bladet er farget blått av løsningen viser dette at det er stivelse i bladet. Planter i rmmet på VITEN.n Denne ppgaven er ikke presentert på elevarket med etterarbeid. Følgende mtale er hentet fra Krt m VITEN er en gratis læringsressurs på internett. Viten er et prsjekt sm utvikler undervisningsprgrammer i realfag på Internett g frsker på bruken av dem i nrsk skle. Målgruppen er elever i grunnsklen g videregående skle. Høsten 2003 ble drifting av Viten g utvikling av nye prgrammer lagt under Nasjnalt senter fr naturfag i pplæringen. Nasjnalt senter fr naturfag i pplæringen ønsker gjennm Viten å bringe fram gde eksempler på digitale læringsressurser i naturfag. Fra januar 2009 har VITEN.n kmmet i ny versjn. Dette betyr at både lærere g elever må registrere seg på nytt i den nye versjnen ettersm den ikke er kmpatibel med den gamle versjnen. Passrd bestemmer du selv. Det kreves at elevene har tilgang til PC. Elever må få innmeldingskde fra læreren fr å få registrert seg i en klasse. VITEN-prgrammet Planter i rmmet Elevene skal bygge et veksthus mbrd i et rmfartøy g designe en rmplante! På veien lærer de m ftsyntese, celleånding, planters frmering g rmfart. Lykke til! Side 5