Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 Trysil kmmune Saksframlegg Dat: Referanse: 20927/2016 Arkiv: 614 Vår saksbehandler: Bjørn Myhre/Ståle Elgshøen Mulighetsstudie fr nytt svømmebasseng Saksnr Utvalg Møtedat Hvedutvalg fr frvaltning g teknisk drift Frmannskapet Kmmunestyret Saksdkumenter vedlagt: Øvrige saksdkumenter: Trysil kmmunes budsjett fr Saksutredning g prtkll til hvedutvalg fr ppvekst g kultur i sak 15/16 den Rådmannens innstilling: Trysil kmmune stpper den videre utredning knyttet til «Mulighetsstudie fr nytt svømmebasseng». Med kmmunens øknmiske handlingsrm vil det ikke være mulig å innarbeide dette i kmmunens budsjetter uten at det vil få stre knsekvenser fr øvrig tjenestetilbud. Trysil kmmune Jan Sævig rådmann (Dkumentet er elektrnisk gdkjent g er derfr uten signatur.)

2 Bakgrunn Kmmunestyret fattet i frbindelse med budsjettbehandlingen fr 2016 følgende vedtak: «Mulighetsstudie fr ppføring av svømmebasseng: Svømmeferdigheter er en livsviktig frsikring, der alternativet kan være fatalt. I dag viser undersøkelser at rent fr mange mangler denne basiskunnskapen. Denne fastslås gså av statsråden, sm ppfrdrer til styrking av svømmeundervisning i sklen. Trysil kmmune har i dag ikke tilgang til et alminnelig basseng sm er tilpasset undervisning. Det avsettes derfr et beløp begrenset ppad til kr ,- fr å freta et mulighetsstudie fr ppføring av svømmebasseng i Trysil kmmune. Prsjektet skal freløpig ha følgende fkus: Målsettingen skal være et sted fr tilfredsstillende svømmepplæring fr kmmunens innbyggere. Kmmunene skal være premissgiver på lkalitet, utførelse g utnyttelse. I dette ligger det at anlegget skal være nøkternt, men kanskje attraktivt fr tilreisende. Det skal undersøkes m muligheter fr kmmersiell utnyttelse, g samarbeid med det private næringslivet, g andre rganisasjner. Lkalisering, med spesiell fkus på skleelever. Det skal fremlegges en skisse av bygg med løsninger, g en grv investeringskalkyle. Fremtidige driftskstnader skal skisseres, inkludert mulige inntekter. Andre muligheter g aktiviteter fr et eventuelt bassengbygg skal tas inn m det er naturlig. I tillegg skal dette studiet stilles pp mt knsekvenser av et 0-alternativ, der kmmunen bruker eksisterende svømme/bade alternativer. Innvilget beløp finansieres ver driftsfndsmidler, g rådmannen kmmer med frslag m arbeidsgruppe g metde til frmannskap.» Prsess Arbeidsgruppa har bestått av den «Plitiske byggekmiteen» g «Eiendmsavdelingen». De har arbeidet med å gi svar på kmmunestyrets bestilling. Arbeidsgruppa har diskutert alternativer til plassering av svømmehall g gså mulighetene fr å utvide svømmeanlegget på Sønsthagen. Arbeidsgruppa var innledningsvis mest pptatt av å definere det rent fysiske når det gjelder arealer knyttet til bassengdelen g andre arealer i frbindelse med et svømmeanlegg. Fr å få et bilde av hvrdan et bygg med svømmebasseng kunne utfrmes, så ble det undersøkt hvr det kunne ligge bassengbygg sm kunne passe til kmmunestyrets bestilling. Stange Svømmehall er et basseng sm ble valgt ut. Arbeidsgruppa fretk etter dette befaring til Stange Svømmehall. Øknmien knyttet til et prsjekt med å etablere svømmeanlegg, har etter befaringen til Stange Svømmehall, hatt størst fkus i arbeidsgruppa. Etter befaringen i Stange g etter å ha innhentet infrmasjn m kstnader fr anlegg sm kan være i verensstemmelse med kmmunestyrets bestilling g det arbeidsgruppa har sett fr seg sm aktuelt alternativ, ble det besluttet å fremme en sak til kmmunestyret. I denne saken er det ønskelig med en tilbakemelding på m kmmunestyret ønsker at det skal arbeides videre med utredningsarbeidet, m prsjektet skal stppes eller m det er andre alternativer sm bør utredes. Kmmunestyret bevilget inntil kr til mulighetsstudiet. Det er freløpig nesten ikke benyttet ne av den bevilgningen. Skal det arbeides videre med å utrede alle mmentene sm kmmunestyret har bestilt, så vil disse midlene gså bli benyttet.

3 Stange Svømmehall Dette er et anlegg hvr byggestart skjedde i Svømmedelen består av t basseng. Ett basseng med lengde 25 meter g med 7 baner. I tillegg har de et pplæringsbasseng med lengde 12,5 m g bredde 10 m. Anlegget er nøkternt utfrmet g er bygd ut med utgangspunkt i et eldre anlegg. Anbudssum på mbyggingen/ utbyggingen var i 2007 kr 45 mill eks mva. Det har vært fkus på å framskaffe tallgrunnlag fr hva vi ser fr ss i frhld til investeringskstnader g driftskstnader. Disse kstnadene var et tema ved befaringen i Stange. I g med at anlegget er bygd pp med utgangspunkt i et eldre anlegg g at nåværende bygg er ti år gammelt, så vil det være vanskelig å benytte disse tallene sm et kstnadsestimat i frbindelse med et prsjekt i Trysil. Anlegget i Stange ga et gdt bilde av hvrdan en svømmehall, sm helt klart kan ligge innenfr kmmunestyrets bestilling, kan utfrmes. Anlegget i Stange ble benyttet til svømmepplæring fr sklene, samt fr utleie til den lkale svømmeklubben. Under befaringen ble det infrmert m at anlegget var hensiktsmessig ifht denne bruken. Tynset kmmune Fr å få bedre versikt ver et reelt kstnadsbilde har Tynset kmmune blitt kntaktet. I Tynset fregår det gså vurdering av framtidig svømmeanlegg. Dette prsjektet mfatter et strt basseng på 25m *12,5 m, pplæringsbasseng på12,5 m*10 m, kntrer, garderber, taletter, driftsrm g ventilasjnsrm mv. Dette gir i sum et ttalt areal på ca 1800 m². Nedenfr er det satt pp en kalkyle fr investering g drift fr dette anlegget. Investeringskalkylen fr et slikt anlegg ligger i størrelsesrden kr eks mva pr. kvm. Grv kalkyle fr årlig driftsbudsjett fr anlegget på Tynset: Lønnsutgifter Vedlikehld Kmmunale avgifter Energi Renhld Inventar utstyr, kjemikalier mv SUM ÅRLIGE DRIFTSUTGIFTER I tillegg kmmer kapitalutgifter. Se avsnitt lenger ut i saksutredningen. Det presiseres at dette er en grv kalkyle gitt de frutsetninger sm er nevnt. Fr et anlegg i Trysil på m² vil det etter dette frventes en investeringskstnad eks mva på mill i 2016-krner. Kapitalutgifter/kstnader Ny svømmehall vil påføre kmmunen kapitalutgifter g/eller kapitalkstnader. Finansiering av et nytt svømmebasseng kan gjøres enten ved bruk av lån g/eller egenkapital. Bruk av lån medfører kapitalutgift i frm av renter g avdrag på innlån g påvirker kmmunens årlige driftsresultat. Bruk av egenkapital medfører kapitalkstnader sm beregnes i frm av kalkulatriske renter g avskrivninger. Avskrivninger har ikke resultateffekt i kmmuneregnskapet g påvirker ikke kmmunens årlige driftsresultat. Avskrivninger gjenspeiler verditapet ved å bruke egenkapital. Avdragstiden på innlån skal ikke verstige gjenstående levetid på kmmunens anleggsmidler.

4 Lånepptak påfører kmmunen årlige kapitalutgifter i driftsregnskapet i frm av renter g avdrag. Bruk av egenkapital gir ikke årlige utgifter til renter g avdrag, men kapitalkstnadene (renter g avskrivninger) bør beregnes, ettersm bruk av egenkapital er med på å påvirke kmmunens finansielle status på sikt. Kmmunens renter på innlån er tilnærmet den samme renten vi har i innskudd, dvs tapte renteinntekter/avkastning. Beregning av kapitalutgifter g kapitalkstnader kan derfr gjøres på samme måte sm beregning av årlige utgifter på et lånepptak, dvs årlige avdrag er det samme sm årlige avskrivninger, g renteutgifter er det samme sm tapte renteinntekter. Tabellene nedfr viser årlige kapitalutgifter (renter g avdrag/avskrivninger) med lånepptak (serielån) på henhldsvis 98 milliner krner g 130 milliner krner g med nedbetalingstid/ avskrivningstid på 25 år g en rente på 3 %. Årlig avdrag ved lånepptak er henhldsvis 3,92 g 5,2 MNOK. År 98 MNOK 130 MNOK Bruk av serielån medfører reduserte årlige utgifter, men det må gså sees pp mt økte drifts g vedlikehldsutgifter sm fte økter i takt med anleggets alder. Kapitalutgifter må dekkes av løpende driftsinntekter. Med kmmunens øknmiske handlingsrm vil det ikke være mulig å innarbeide dette i kmmunens budsjetter uten at det vil få stre knsekvenser fr øvrig tjenestetilbud. I tillegg til kapitalutgifter må løpende drift g vedlikehldsutgifter gså dekkes. Benyttes kalkylen sm Tynset har benyttet, så vil de øvrige driftsutgiftene ligge på 3,75 mill det første året. Dette kmmer i tillegg til beløpene ver. I tillegg til de grve kalkylene på byggekstnader, kmmer gså eventuell kstnader knyttet til innløsning av arealer der bygget skal plasseres. Vurdering Gjennm den prsessen sm er gjennmført fram til nå, så har arbeidsgruppa fått innsikt i hvrdan et nøkternt men gså funksjnelt svømmeanlegg, slik det er definert i kmmunestyrets vedtak, kan se ut. Når det gjelder det funksjnelle, så har fkuset i størst grad vært rettet mt muligheter fr svømmepplæring fr kmmunens innbyggere g spesielt barn g unge. Det er ikke knkludert ifht alternativer til lkalisering. Nærheten til Innbygda skle g Trysil ungdmsskle har likevel blitt tillagt betydning sm et viktig lkaliseringskriterium. Denne saksutredningen belyser i all hvedsak kun svar på kmmunestyrets bestilling vedrørende investeringskalkyle g driftskstnader. Kstnadene er knyttet pp mt et svømmeanlegg sm er vurdert til å være hensiktsmessig, men gså nøkternt utfrmet. Dersm det skal legges andre frutsetninger til grunn fr svømmeanlegget, så vil selvsagt gså kstnadene endres. Rådmannen mener likevel at et nytt anlegg bør være ne tilsvarende anlegget i Stange. Det vil være lite framtidsrettet g bygge et nytt anlegg sm i utgangspunktet er mindre enn dette anlegget. Trysil kmmune har dessuten allerede et mindre svømmeanlegg enn det sm ligger i Stange. Dette ligger på Sønsthagen. Bruken av bassenget på Sønsthagen fr grunnsklens svømmepplæring ble vurdert i saksframlegg til hvedutvalget fr ppvekst g kultur I hvedutvalgets vedtak står det bl.a at annet basseng (Radissn Blu Resrt)

5 skal benyttes ifht å kunne vurdere m kmpetansemålene fr svømming i 4. kl. er ppnådd. Denne vurderingen må gjøres i annet basseng enn på Sønsthagen, men Sønsthagen er frtsatt gdt nk til svømmepplæringen fr grunnsklen. Dette er en av kmmunens kjerneppgave. De årlige driftsutgiftene medfører at det øvrige tjenestetilbudet vil bli tungt belastet. Rådmannen mener at dette er et viktig mment å ta med seg før det tas stilling til m saken skal utredes videre. Ved å se bygget pp mt en grv investeringskalkyle g gså årlige driftskstnader, ønsker rådmannen å få tilbakemelding fra kmmunestyret på m det er ønskelig at det arbeides videre med det pprinnelige vedtaket. Et videre arbeid vil medføre bruk av egne ressurser til videreføring av mulighetsstudiet, samt bruk av de bevilgede midler til dette arbeidet. Ved å starte en prsess med bruk av sentrumsnære arealer til svømmebassenget, så ligger dette ikke inne i nen reguleringsplan g vil antakelig utløse en del ur av de sm blir mest berørt. Dersm rådmannen vet at kmmunestyret er innstilt på å avsette de nødvendige midler til bygging av nytt svømmebasseng, så må det reguleres et areal sm bygget kan plasseres på. I en slik prsess vil både grunneiere, naber g andre sm blir berørt, etter en lvpålagt g krrekt prsess, kunne uttale seg før kmmunestyret fatter beslutning m endelig lkalisering. Dersm kmmunestyret vedtar at saken utredes videre, vil neste fase i prsessen være en tydeligere beskrivelse/ vurdering av anlegges utfrming g innhld. I tillegg må det raskt bli en prsess knyttet til lkalisering g regulering av aktuelt mråde. Rådmannen ser det sm viktig at kmmunen har tilfredsstillende muligheter fr å gjennmføre svømmepplæring på en gd g frsvarlig måte. Dette er det i dag funnet løsning på gjennm å benytte bassenget på Sønsthagen, samt kmbinere dette med bruk av annet basseng til å vurdere kmpetansemålene i 4. klasse. Et alternativ kan gså være at det en gang i blant benyttes svømmeanlegg i nærliggende kmmuner. Rådmannen mener at investering i nytt svømmebasseng vil belaste driftsbudsjettet g kmmunens tjenestetilbud i så str grad at han vil fraråde å gå videre med et nybygg. Rådmannen ønsker gjennm denne saksutredningen derfr å få et kmmunestyrevedtak på m han skal gå videre med saken, m utredningsarbeidet skal stppes pp eller m andre muligheter skal utredes. Knklusjn Trysil kmmune stpper den videre utredning knyttet til «Mulighetsstudie fr nytt svømmebasseng». Med kmmunens øknmiske handlingsrm vil det ikke være mulig å innarbeide dette i kmmunens budsjetter uten at det vil få stre knsekvenser fr øvrig tjenestetilbud