Bransjeveileder lakselus

Transkript

1 Bransjeveileder lakselus Tema: Dk. id: Utarbeidet av: Kntaktpersn: Dat: Versjn: Luseprsjektet Side: Side 1 av 9 Frmål: Sikre ptimal, effektiv g bærekraftig bruk av leppefisk til lusebekjempelse i havbruk. 1. Frberedelser: Generelt: Bruk av leppefisk må planlegges i gd tid. Bedriften må være registrert sm kjøper, kntrakter med fiskere må på plass g ansatte på lkaliteten må mtiveres g læres pp. Sett deg inn i gjeldende regelverk, se referanser helt til slutt i denne veilederen. Sørg fr å ha gd kunnskap m fangst, mellmlagring, mttak, g transprt av rensefisk ved å aktivt bruke tilhørende bransjeveiledere utarbeidet fr disse mrådene. Nødvendig utstyr må være på plass g tilpasset bruk av leppefisk. Sett deg grundig inn i gjeldende regelverk, se referanser bakerst i veileder. Eks. på kntrakt mellm kjøper g fisker av leppefisk Nt g maskevidde: Maskevidde vs. størrelse/type leppefisk: Fr å ha kntrll med innblanding g fr å minimere uregistrert svinn, må maskevidde tilpasses størrelse på leppefisken. Dette varierer mellm de ulike artene pga. ulik krppsfasng. Hvis leppefisken finner en str nk maske eller et maskebrudd, stikker den ut! Omfar Halvmaske Helmaske Bergnebb Grønngylt Berggylt 40 15,5 mm 27,5 mm 11 cm+ 11 cm ,5 mm 33 mm 12 cm + 11,5 cm mm 36 mm 13 cm+ 12 cm+ 14 cm mm 40 mm 13,5 cm + 13 cm + 15 cm mm 45 mm 14 cm+ 16 cm ,5 mm 40 mm 15 cm+ 17 cm ,5 mm 50 mm 17 cm+ 19 cm mm 58 mm 18 cm+ 20 cm+ Anbefalingen i tabellen er basert på ulike frsøk, g publisert i tema-nummer m leppefisk i Frslaget innebærer gså en praktisk tilnærming til maskevidder sm ikke er testet i frsøkene. Mange faktrer gjør det vanskelig å finne helt nøyaktige svar. Dette gjelder fr eksempel variasjn i kndisjnsfaktr g individuelle variasjner på leppefisken, samt impregnering, spyling g krymping av nøter. Gde resultater er ppnådd med å bruke generasjnsnt, dvs et ntlin med små maskeåpninger gjennm hele prduksjnssyklusen. Ved å legge til rette fr gde vervintringsfrhld fr leppefisken i laksemerd, g frhindre den fra å rømme sm følge av fravær av ntskift med større maskeåpninger har man ppnådd effektiv lusebeiting i de vanskelige vårmånedene. Dette medfører unngåelse av medikamentelle avlusninger. Planlegg

2 Dk. id: Utarbeidet av: Kntaktpersn: Dat: Versjn: Luseprsjektet Side: Side 2 av 9 fr hyppigere renhld av en generasjnsnt. Alternativt må man vente med å skifte ut smlt nt inntil str rensefisk er tilgjengelig. Resterende rensefisk i laksemerd bør da fangstes g destrueres m den kmmer langveisfra, eller kan settes tilbake i naturen dersm den er lkalfangstet. Skjul: Skjul er nødvendig fr at leppefisken skal trives, hlde seg frisk g beite lus. Leppefisken lever vanligvis i tareskg g bergsprekker, g må ha et sted å hvile. Viktig m skjul: Skjulene må hldes rene! Dette er like viktig sm å hlde nøtene rene, g kan sannsynligvis gså bidra til gd fiskehelse fr leppefisken. Tilstrekkelig skjul i frhld til at de i perider skal erstattes under rengjøring. Fr mengde se tabell under. Skjul må være på plass før leppefisken settes ut. Ulike skjultyper må risikvurderes i frhld til rømming. Bruk mttaksskjul ved utsett av leppefisk. Gjerne med frbindelse til skjul plassert lengre ut. Alternativt kan det brukes rør fr å føre fisken ut i skjulet. Plassering av skjul i laksemerd må være gjennmtenkt: Skjulene kan gjerne starte 2-3 meter under verflaten fr å unngå værste begrningssnen, g stå i hele vannsøylen fr å gi leppefisken frihet til å velge dybde etter hvert sm vannmiljøet endrer seg. Leppefisk sm har søkt ned i dødfiskhv ledes brt ved å ha tareremser i nærheten slik at den kan klatre brt g inn i hvedskjul. Pass på å ha nk ldd i bunn av skjulet fr å hindre at strømmen løfter skjulet. Skjul må tilpasses lkalitet g strømfrhld. Leppefisk liker ikke å stå i sterk strøm lenge g må få skjul hvr den kan hvile. Skjulet bør ikke plasseres i midten av merden eller i frbindelse med utfôringsmrådet til laksen. Unngå gså plassering nær ntveggen. Dette vil både spare rensefisken fr stresset ved at skjulet blir flyttet, g samtidig gjøre spyleprsessen lettere. Det er ulike erfaringer med plassering bruk derfr kamera, dykker g tidligere erfaringer når skjul settes ut. Tabellen viser et eksempel på behvet fr skjul i frhld til antall leppefisk i merda med ca 4 % innblanding av leppefisk. Uavhengige frsøk gjrt i regi av SalMar/Lerøy g Marine Harvest har kmmet frem til at du trenger en meter skjul pr. 30 stykk små leppefisk eller 15 stykk stre leppefisk. Her er det snakk m «falsk tare» av type OK Marine-skjul.

3 Dk. id: Utarbeidet av: Kntaktpersn: Dat: Versjn: Luseprsjektet Side: Side 3 av 9 Langfang Eksempler på ulike typer skjul. Det er varianter av falsk tareskg sm er mest brukt i dag. Disse er utviklet de siste årene, g mange bruker nå en variant sm har krtere g bredere blad sånn at de blir stivere, g gså kan fungere gdt til str leppefisk. Frsøk i kar viser at berggylten gså er frnøyd med disse. Gde resultater er ppnådd med flere sylinder frmede tareskjul, dette er gså praktisk i merden.

4 Dk. id: Utarbeidet av: Kntaktpersn: Dat: Versjn: Luseprsjektet Side: Side 4 av 9 Frslag til plassering av skjul i ringfrmet merd. Tenk ver at skjul i vest-sør-øst retning gir mer gre pga sl Kntrakt med fiskerne: Inngå kntrakter fr alt kjøp av leppefisk. Viktige punkter å ha med i kntrakten: Antall, art, pris, tidsperide. Krav m registrering av fangstdagbk, se fangst g mellmlagring veileder. Kreve seleksjnsinnretning i fangst redskap fr å hindre unødig fiske av undermåls fisk. Rist i kalv vil hindre predatrer å inn i fangstredskapen. Grvmasket nt / kryss i åpning/kalv hindrer str fisk/ter g krabbe å ta seg inn fr å spise eller skade leppefisken. Kvalitetskrav iht minstemål, gytefisk, helsestatus, krav m ksygenlgg m.m Krav til transprt g ev. mellmlagring (se egne veiledere). Rutiner fr renhld g desinfeksjn. Krav til seilingsled. Se unngå spredning av smitte i fangst g mellmlagrings veilderer Eks. på kntrakt mellm kjøper g fisker av leppefisk Veileder fangst g mellmlagring/ transprt / mttak Registrer bedriften sm kjøper i det lkale salgslaget, g sett dere inn i regler fr msetning g rapprtering. Opplæring g frberedelse av persnell: Det er på røkternivå vi lykkes med leppefisk. Hldninger er et viktig nøkkelbegrep, g det må pparbeides eierskap til egen lkalitets leppefisk g resultater. Oppdretterene må følge pp kravene de stiller til fisker g selv sørge fr gd fiskevelferd fr at rensefisken skal fungere effektivt i laksemerd. Ved bruk av leppefisk er det viktig å legge til rette fr at leppefisken håndteres så skånsmt sm mulig. Det må sikres at fisken alltid ligger i vann. Oversikt ver de ulike artene (kjenningsmateriell) Innblanding av leppefisk, kntrll med effekt g etterfylling: Det må planlegges hvilken type leppefisk sm skal brukes på de ulike lkalitetene med dertil ulike utsett. Se tabell ver maskevidde vs. størrelse på leppefisken 1. års vårfisk: Bergnebb, ev. sammen med små grønngylt g berggylt. 1- års høstfisk: Bergnebb, ev. sammen med små berggylt. NB: Grønngylt blir inaktiv

5 Dk. id: Utarbeidet av: Kntaktpersn: Dat: Versjn: Luseprsjektet Side: Side 5 av 9 rundt 7 C. 2- års vårfisk: Grønngylt g / eller berggylt hvis tilgang. 2- års høstfisk: Berggylt. Grønngylt kan fungere fram til sein høst, men fungerer dårlig på lave temperaturer, g blir inaktiv rundt 7 C. Ved bruk av generasjnsnt bør en planlegge å bruke rensefisk sm kan brukes når laksen blir større gså. Blåstål, rødnebb g grasgylt brukes i mindre mfang, g mtales ikke her. Gde resultater er ppnådd med å bruke rgnkjeks kmbinert med leppefisk, se egen rgnkjeksveileder. Innblandingsprsent er det vanskelig å si ne bestemt m. Mange legger seg på rundt 4-5 % på små leppefisk, g 3-5 % på str, avhengig av hvilke arter sm er i bruk. Ved innblanding av str berggylt kan det vurderes å gå ned i innblanding da den er meget effektiv. Her må en prøve seg litt fram. Merder på samme lkalitet kan ha ulik % innblanding, avhengig av strømretning g smittepress. Bruk erfaringstall fra tidligere utsett til å beregne frnuftig frdeling av leppefisk på de ulike merdene, g hvr mye du må etterfylle basert på registrert dødlighetstall. Ved liten tilgang på rensefisk g høyt lusepress velger nen å fylle pp en g en merd fr å sikre gd effekt i nen av enhetene. Andre velger å frdele leppefisken på alle merder i starten. Velg strategi basert på egne erfaringer g frventet lusepress i mrådet. Ved lkalfanget leppefisk bør fiskerne få egne merder sm de leverer til. På denne måten får en mulighet fr å kntrllere kvaliteten g kunne gi tilbakemelding til de enkelte fiskerne. Effekt kan ses ved at en får påslag g bevegelige lus, mens kjønnsmdne lus ikke utvikler seg i samme frhld (spises av leppefisken). Det er viktig med gde g hyppige lusetellinger på alle merder fr å vervåke effekten g behvet fr etterfylling av leppefisk. Effekt av små leppefisk kan vare til nvember januar på vårutsett, avhengig av lusepress g fiskestørrelse, g helt frem til våren på høstutsett. Ved vellykket vervintring vil denne fisken ha gd effekt i de ellers vanskelige vårmånedene. Effekt av str leppefisk varierer; her er det mer kmplisert. Obduser leppefisk fr å se etter lus i magen; stryk gjerne mageinnhldet ut i en liten behlder med vann, bruk hvit bakgrunn, da er det lettere å skille på det sm er der. Mageinnhldet brytes raskt ned, det er derfr viktig å fangste leppefisk like etter den aktive beite periden på døgnet. Kamera er et gdt hjelpemiddel. Husk at leppefisk sm svømmer langs ntvegg sannsynligvis er ekspert på å spise vekster på ntvegg, neppe lus i magene på disse. Etterfylling: Etter hvert sm innblandingsprsenten går ned, må det fylles etter med leppefisk. Lusepresset stiger nrmalt utver høsten, spesielt fra 1. ktber. Følg gdt med på strømretning g m du har merder sm er ekstra utsatt fr luseangrep, begrning av merder g utstyr, dødlighet, innblandingsprsent g effekt, g planlegg etterfylling av leppefisk ved behv.

6 Dk. id: Utarbeidet av: Kntaktpersn: Dat: Versjn: Luseprsjektet Side: Side 6 av 9 2. Mttak av rensefisk: Se egen veileder 3. Gjennmføring: Røkting av leppefisken: Skjulene må aktivt tilpasses mht. størrelse g plassering i merda. Ta hensyn til at skjulene må kunne håndteres trygt g effektivt i frbindelse med ulike perasjner sm skal fregå i merda (rømming, HMS). Renhld av nøter, skjul g annet utstyr er avgjørende fr effekt. Det er derfr viktig å ha med skjulene i planleggingen! Dersm leppefisk har tilbudet, fretrekker de gren, sm er mye mindre energikrevende å beite på. Nen få flekker med gre kan utgjøre hele frskjellen; gså på dødfiskhåven, fringssystem eller tauverk. Nøter bør vaskes med intervaller på maks dager i de verste peridene fr begring. Vurder samtidig m det er behv fr reingjøring av skjulene. Ved bruk av leppefisk ver vinteren må skjulene reingjøres før temperaturene går under 6-8 ᵒC På lave temperaturer må leppefisken ha r. Den kan da skades ved heving av skjulene. Skjulene kan rengjøres ved spyling, eller vha. kjemikalier (AkvaDes el lignende) i et bad eller det vanligste er å henge de til tørk (ha et ekstra sett sm det kan byttes med). Sett ut nytt skjul før en tar ut gammelt slik at fisken kan rømme dit. Dødfiskhåven kan være et prblem mht. fiskevelferd. Leppefisk samles gjerne i håven, g kan sprenges på tur pp. Dette frdi den i mtsetning til laks har lukket svømmeblære sm utligner trykk gjennm en gasskjertel ne sm tar lang tid. Ved raske dybdeendringer kmmer denne ut gattet eller sprenges. Eksempler på nen frebyggende tiltak: Sjekk i kamera m det er nødvendig å dra dødfiskhv. Unngå å ta pp dødfisk dagen etter stre mttak av rensefisk. Dra håven langsmt; maks 20 cm/sek. Rykk i tauet først fr å skremme brt fisken. Benytt skjul helt inntil dødfiskhåven fr å lede leppefisken brt herfra. Bruk kamera fr å vurdere behvet. Sy inn flugt åpninger i dødfiskhv (OK marine har). Rømmingshull i dødfiskhven fungerer hvis en drar sakte 3 m pp, så tar en pause fr å la leppefisken svømme ut. Åpninger under dødfiskhåven kan føre til rømming. Dette må sjekkes g ev. sys igjen. Ved registrering av dødfisk; ta hensyn til at ikke all død leppefisk nødvendigvis har havnet i

7 Dk. id: Utarbeidet av: Kntaktpersn: Dat: Versjn: Luseprsjektet Side: Side 7 av 9 dødfiskhåven. Ne levende leppefisk kmmer sm regel gså pp med dødfiskhåven Det er viktig å ta ut levende fisk mens den er i sjøen g unngå å ta den pp i båten. Ved slik håndtering mister den frt nen skjell, g svekkes. Bruk derfr en liten våthåv fr å ta brt levende leppefisk før du håver ut død/skadet fisk. Liftupsystem kan fungere gdt hvis en unngår prblemet med at leppefisk samler seg i trakten/røret. Prblemet blir da at leppefisk kan følge med pp. Leppefsiken finner lettere veien pp i et skjul dersm kinatare når helt til bunnen av laksemerden. Ett tiltak fr å unngå leppefisk i LiftUp er å kjøre et «frvarsel» med litt luft g skremme den unna. Bruk strømpen i innløpet til LiftUpen g skap litt bevegelse i denne fr å skremme vekk eventuell leppefisk sm befinner seg i innløp. Utstyrsleverandører av ulike system kan fte bidra med andre gde råd. Leppefisk sm er skadet eller har ligget tørr, må i likhet med laksen avlives før destruksjn g ensilering; gjerne i et kar med verdse av bedøvelse. Selv m den ser pigg ut, er den sannsynligvis skadet, g kan tiltrekke seg sykdmsprblemer g spre smitte. Ved behv fr bedøving av leppefisk kan det være en frdel å bruke sterkere dse enn på laksen; pp til dbbel dse. Det planlegges frsøk fr å få utarbeidet en dseringsveiledning. Laks er en naturlig predatr på leppefisk. Etter hvert sm laksen vkser, ser vi av g til at den spiser leppefisk. Tiltak: Fôr laksen før utsett av leppefisk (leppefisken er særlig utsatt rett etter utsett). Tilstrekkelig med skjul kan frebygge prblemet. Fôring av leppefisk: Her er det delte meninger g erfaringer. Ved helt rene nøter/skjul g lite lus, vil leppefisken sulte. Dette kan ver tid kan svekke den g gjøre den mttakelig fr sykdm. Fôring gjennm små ntpser med blåskjell, krabbe, sei eller reker kan være hensiktsmessig. Gde resultater er ppnådd med Akva sft (Skretting) men kunnskap m metde g mengder må utvikles. Akvakulturdriftsfrskriften Legg til rette fr at utsatt leppefisk vervintrer ved å la skjul stå i r, egen vervintringsveileder er under utarbeidelse. Om vinteren skal skjulene stå helt i r, selv ved medikamentelle avlusninger. De skal bare følge med når laksemerden tørkes pp. Egen veileder på vervintring av rensefsik er under utarbeidelse. Det kan være hensiktsmessig å fre laksen i måltid slik at den er mett g rlig på det tidspunktet hvr leppefisken er aktiv g beiter. Leppefisken er gjerne mest aktiv midt på dagen g trenger kanskje at laksen går litt rligere i periden. Velferd/Helsekntrll: Det er krav til helsekntrll av leppefisk. Det vanligste er å kntrllere denne ved rdinære helsebesøk på lkaliteten, hvr tilsynsveterinær ser på både rensefisk g laks en gang pr måned. Ved høy dødelighet skal fiskehelsetjenesten tilkalles. Dødfisk dras daglig på lik linje med fr laksen. Dødelighet må registreres med antall g art fr å ha kntrll på innblandingsprsent. Dødsårsaker bør gså nteres i dagbk eller et Se egen veileder fr transprt

8 Dk. id: Utarbeidet av: Kntaktpersn: Dat: Versjn: Luseprsjektet Side: Side 8 av 9 jurnalsystem. Fr å unngå smittespredning må syk eller død fisk behandles slik sm laksen (avliving/ensilering). Vanligste årsaker til dødelighet er skader (sm ppstår spesielt rett i frkant g etterkant av gyting), fisk sm sprenges i dødfiskhåven eller fiskes ut på fr strt dyp, snuteskader etter at den står fr lenge i lagringsbehlder eller teine, g bakteriesykdmmer sm gjerne utløses av hard håndtering, stress eller skader. Øyenapping på laksen kan frekmme, men har ikke vist seg å være et strt prblem. I de tilfeller der dette likevel er et prblem, kan tiltak være å fiske ut leppefisken eller å fôre den. Det må gså undersøkes m det er øyenapping på død fisk (lite bldtap g gjerne bare ett øye) eller levende fisk (strt bldtap g fte begge øyne).. Mange har bservert at laksefisk, særlig regnbueørret, spiser leppefisk. Det er usikkert m leppefisken sm blir spist er frisk g rask, eller m det strt sett skjer med svekket fisk. Dette kan sm nevnt innledningsvis frebygges ved skånsm fangst g transprt, se egen veilleder, g under røkting frebygges ved å fôre laksen før utsett, samt ved å sikre at det er nk skjul g at disse er riktig plassert mht. strøm, mengde, dybde m.m. Avslutning (srtering, flytting, slakting eller andre frhld): Utfisking kan være nødvendig når leppefisken ikke kan brukes videre på samme merd/lkalitet, f.eks. i frkant av merdskift, srtering, slakting etc. Fr å unngå ev. smitteverføring anbefales ikke flytting / videre bruk på andre lkaliteter (føre-varprinsippet). Dette må vurderes internt g risikvurderes i den enkelte bedrift. Dersm det står merder igjen på lkaliteten sm kan bruke leppefisken videre, kan verføring skje etter utfisking. Ha tilgjengelig utfiskingsutstyr tilpasset arten. Srtering: Leppefisk srteres ut sammen med vrak, g avlives g destrueres. Alternativt srteres den ut sammen med småsrtering g følger denne videre. Ved ev. videre bruk av leppefisken, kan den relativt enkelt samles pp ved hjelp av våthåv når kulerekka dras. 4. Registrering: Utsett av leppefisk: Leverandør, dat, art, størrelse, antall, fangstmråde. Dødfisk: Antall g art, ev. årsak. Innblandingsprsent. Avslutning av leppefiskbruk. 5. Avvikshåndtering: Rapprter tilbake til fisker/leverandør ved dødelighet etter levering, g reklamer hvis det er ver avtalt aksepterte nivåer. Fr øvrig vanlig avvikshåndtering når avvik ppstår. Fiskevelferd: Svært mange av punktene nevnt i selve veilederen angår nettpp fiskevelferd, g anbefalingene er i str grad gitt med tanke på å sikre gd velferd g dermed gd kvalitet på rensefisken. Dette er gså avgjørende fr at rensefisken skal kunne fungere etter hensikten i sjøanlegget.

9 Dk. id: Utarbeidet av: Kntaktpersn: Dat: Versjn: Luseprsjektet Side: Side 9 av 9 Rømmingssikring: HMS: Gde rutiner fr mttak av rensefisk Frhlde seg til minstemål g bruke riktig maskevidde på nta Bruk av skjul sm ikke gir risik fr gnag på nta Gde rutiner fr utsett g pptak av skjul Redningsvest Øvrige prsedyrer sm gjelder på lkaliteten Referanser: Akvakulturdriftsfrskriften: Dyrevelferdslven: html&emne=*dyrevelferdslven*&& Ulike bestemmelser, regelverk, råd g veiledning hs Fiskeridirektratet ( eller Mattilsynet ( Ulike deler av kvalitetssystemet tilhørende bedrifter representert i Leppefiskgruppa i Midt-Nrge Vedlegg: Eksempel på kntrakt mellm kjøper g fisker av leppefisk/rensefisk Kjenningsmateriell utarbeidet av Stein Mrtensen ved Havbruksinstituttet