3. Om laks og laksefiske. Innledning. Laksestatistikken

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "3. Om laks og laksefiske. Innledning. Laksestatistikken"

Transkript

1 3. Om aks g aksefiske Innedning Laksen (Sam saar L.) finnes bare i den nrdige de av Atanderhavet g kaes derfr atantisk aks fr å atskie den fra de seks artene av aks i Stiehavet. Den er det pp i atskite grupper sm gyter i egne gytemråder. En sik gruppe kaes en bestand g det er antatt at det finnes minst en bestand (ppuasjn) av atantisk aks i hver nrsk akseførende ev g at større vassdrag kan ha fere. I Nrge finnes det frdet angs hee kystinjen minst 400 aksebestander. Bestanden bir såedes den bigiske enhet. Kunnskapen m denne g frhdet ti mijøet må derfr danne det bigiske grunnag fr aksefrvatningen. Beskatningsberegninger g utarbeidese av prgnser fr ptima høsting har derfr bare mening når den enkete bestand behandes fr seg. Under sjøpphdet bandes aks fra de frskjeige bestander g fisket i sjøen fregår derfr på bandede aksebestander hvr det med nåværende bigisk kunnskap ikke er muig å si frdeingen på hver enket bestand. Hensynet ti de svake aksebestander krever en beskatningsfrm sm gir et akseptabet risiknivå mt verbeskatning. Laksestatistikken I midten av 1870-årene fantes det ikke nen samet statistisk versikt sm kunne vise utvikingen av aksefisket. I sine innberetninger fr 1856 g 1857 hadde Hetting et ansag ver utbyttet av aksefisket i fere av de beste akseever i andet. Han antk at utbyttet da bare var 10-25% av hva det hadde vært tidigere. Innsaming av fangststatistikk ver det nrske aksefisket be satt i gang av fiskeriinspektør Landmark i 1876, g be pubisert i fiskeriinspektørens årsmedinger (innberetninger) innti Statistisk Sentrabyrå tk ver i Aerede i den første ffentiggjrte statistikken (Fiskeriinspektørens indberetning m ferskvandsfiskeriene fr årene ) påpekte A. Landmark de stre vanskeighetene sm igger i å få påiteige ta fr aksefisket. Han mente ikeve at hvedtrekkene i statistikken ga et krrekt bide av frhdene. Undersøkeser sm er fretatt i de senere år har vist at det frtsatt er prbemer med å få samet inn påiteige fangstppgaver. Dette fører ti at fangsttaene i statistikken er betydeig avere enn den reee fangsten. Det har ikeve vært en vanig ppfatning at statistikken kan benyttes ti å beskrive utvikingen i fisket. Dette synspunktet bygger på den antakesen at "feien" i statistikken varierer mindre enn fangsten i enkete år. Det er mye sm tyder på at denne antakesen i stre trekk er riktig. Hvis en sammenigner fangststatistikken fr ev g sjø, finner en at det er i høy grad en samvariasjn fra år ti år. I ca. 80% av tifeene er det en økning i ev når det er økning i sjø g mvendt (variasjner under 5% er ikke tatt med). Denne sanvariasjnen viser at statistikken fr ev g sjø påvirkes av en fees faktr. Denne faktren kan ikke være nen annen enn størresen på det årige akseinnsiget sm er den viktigste faktren fr fisket. (DNutredning 1989). Gjennm årene har det skjedd en stadig frbedring av statistikkgrunnaget. Særig i 1970-årene har det vært stre frbedringer i innrapprteringen, g dette har knsekvenser fr hvrdan man vurderer fangsttaene. Når det gjeder sjøstatistikken så skjedde den største frbedringen i frbindese med innføring av knsesjnspikt fr drivgarnsfiske i Fiskerne be da påagt å føre fangstdagbk, g dette førte ti at statistikken fr sjøfisket be hevet pp på et nytt nivå. Fangsttaene fr sjøfisket før g etter 1979 er derfr ikke sammenignbare. Også i evestatistikken skjedde det stre frbedringer i årene. Fiskerettighetshaverne fikk da økt interesse av å rapprtere fangsten. Dette hadde sammenheng både med mfattende kraftutbyggingspaner g sviktende fiske i mange ever. Fr Tana be det f..m tatt i bruk beregninger sm grunnag fr fangsttaene, g dette har gså bidratt ti å heve statistikken fr evene ttat sett. 28

2 Den sikreste knkusjnen sm kan trekkes ut fra aksestatistikken er at fangsten har gått sterkt tibake de siste 20 årene etter 1970, g at dette fr en str de må ha hatt sammenheng med en nedgang i aksebestandene. (DNutredning 1989). Fangsutviking g redskapsutviking Laksen har utvismt vært beskattet ike enge sm fk har ferdes ved akseevene, d.v.s. siden en gang i edre steinader. Evefisket var det edste fisket etter aks, g det utviket seg en rekke frskjeige fangstredskaper i evene, b.a. fiskespyd g yster - sm er urgame redskaper - aksekjer g teiner. Nen av disse game redskapene er så spesiaisert g tipasset vannføringer, tpgrafi g aksens ppførse at de kun kan brukes på et bestemt sted i en bestemt ev. Laksen er gså ett å ta på garn g kastent i eer nær evemunningen, g gså sikt aksefiske er gammet i Nrge. Fra første havde av det 19 århundre utviket sprtsfisket etter aks seg i nrske ever - det var engeske sprtsfiskere sm "ppdaget" g eiet eer kjøpte rettigheter. Etter hvert km gså nrske sprtsfiskere ti. Figur 1 (Vedegg 1) viser fangstutvikingen av aksefisket i sjøen i periden 1876 ti Figuren viser gså utvikingen i antaet kienøter g fangst pr. kient fram ti 1967, samt det internasjnae fisket med ine i Nrskehavet i periden Kienter be tatt i bruk i Nrge ca (Jensen s. 10), g gjrde det muig med en mere effektiv beskatning enn tidigere. I periden økte antaet kienøter meget sterkt ne føgende ta kan iustrere: år 1820: 810 nøter i bruk " 1826: 1750 " " " 1880: 2002 " " " 1900: 7518 " " Den sterke økningen i anta nøter førte i første mgang gså ti en sterk økning i fangsten. Kienøtene var bitt de viktigste fangstredskapene. I 1890-årene var det punktet nådd hvr en ikke enger kunne øke fangstene ved å øke antaet nøter. Økningen i anta kienøter frtsatte ikeve ti rundt århundreskiftet, men nå begynte fangstene å avta. Det sm ti sutt stppet utvikingen i kientfisket var øknmien i fisket. I begynnesen av dette århundre var utbyttet sunket ti under ønnsmhetsgrensen mange steder. Dette førte ti at stadig fere nøter be tatt ut av bruk. Fra 1903 ti 1918 sank antaet kienøter med Med kienøtene fyttet aksefisket seg enger vekk fra evemunningene, g etter hvert fyttet tyngden av kientfisket seg utver fjrden g ut på kysten. Da akseinnsiget er begrenset, utknkurrerte de ytterste nøtene sm først km i kntakt med innsiget, en de av de nøtene sm st enger inne. Kienøtene var dengang hvedredskapen i sjøen, g ne aksefiske utenfr de ytterste kienøtene frekm praktisk tat ikke. Det er naturig å sutte at det var den kraftige økningen i kienttaet sm etter hvert førte ti at fr få aks fikk gyte g at dette så ga nedgang i bestandene av aks (Jensen 1983, s. 10). Både i 30-årene g etter krigen fikk en fangsøkninger sm ikke synes å ha nen sammenheng med fisket. Særig i periden skjedde det en sterk økning i ttafangsten g fangst pr. kient. Da kientantaet hdt seg temmeig knstant i denne periden, må dette ha sammenheng med en økning i aksebestandene (DN ). Økningen fat sammen med sterkt økt kuturarbeid i evene med trappebygging, yngeutsettinger g fram fr at bedre ppsyn med kienøtene ved fypatrujering. Da fyppsynet begynte i sutten av årene viste det seg at et meget strt anta nøter st åpne i ukefredningen. Fyppsynet endret dette på nen få sesnger, g fere aks enn før nådde fram ti gytepassene. Et påfaende trekk i bidet etter 1965 er framveksten av drivgarnfisket, av internasjnat fiske i Nrskehavet g tibakegang i kientfisket. Drivgarnfiske etter aks var frsåvidt ikke ne nytt. Aerede i 1906 var dette fisket i fu utviking i Trndheimsfjrden. I 1908 var 200 båter i drift i fjrdene het nrd ti 29

3 Varangeren. Fisket be så frbudt i de viktigste fjrdene g frsvant mtrent. I midten av 1950-årene da nyngarna var utviket, tk så dette fisket seg pp igjen. Nå detk gså danske drivere. Disse måtte hde seg utenfr 12-migrensen, mens nrdmennene fte fisket kss i and g km i knfikt med kienøtene. Året 1967 representerte et vendepunkt i nrsk aksefiske. Det var det siste året i en 6-årsperide med gdt fiske. I enkete år i denne periden var statistikken ppe i ver tnn i ttafangst. Deretter fugte en rask nedgang i fangsten sm med små avbrudd har vart het fram ti i dag. Denne utvikingen er vist i fig. 1. Taene etter 1979 er ikke sammenignbare med periden før, g det er derfr gjrt et brudd i kurven på dette tidspunktet. Årsaken er at det be innført dagbkpikt fr drivgarnsfiskere dette året. Dette førte ti en økning av innrapprtert fangst pr. drivgarn på hee 130%. Sm det framgår av fig. 2 har det adri vært en sik endring i fangst pr. drivgarn i hee periden. Nærmest kmmer 1983 da økningen var på 45% i frhd ti året før. Fig. 1 viser at økningen i 1979 har øftet hee sjøstatistikken pp på et høyere nivå i frhd ti årene før. Fr å vise angtidstrenden er det i fig. 1 agt inn regressjnsinjer. Linjene viser at det er en sterkt signifikant nedgang i sjøfangstene både før 1979 g i periden etter. Fig. 3 viser den dramatiske nedgangen i anta kienøter siden siste havde av 60-taet. Når kientantaet går tibake skjer dette ved at de nøtene sm fanger dårigst bir tatt ut av fisket først. En reduksjn fra ti kienøter innebærer at bare de mest høytytende kienøtene bir stående tibake. På trss av dette har det vært en signifikant nedgang i fangst pr. kient i øpet av periden (se fig. 4). Dette kan ikke skydes annet enn at den mengden aks sm kmmer inn mt evene må ha avtatt vesentig (DN ). Statistikken fr evefisket fram t..m (fig. 5) viser imidertid ingen nedgang i ppfisket kvantum. Dette må tiskrives det frhd at innrapprteringen av fangst har bedret seg suksessivt gjennm hee periden. Av fig. 6 framgår det at antaet ever sm er ntert i statistikken har økt betydeig. På grunn av denne bedringen i innrapprteringen, er det vanskeig å vurdere utvikingen i evene på basis av fangsppgaver, unntatt i de evene hvr man har hatt dramatiske økninger eer reduksjner i bestanden f.eks. sm føge av kutiveringstitak eer Gyrdactyusangrep g frsuring (DN ). Nedgangen i fangstene faer sammen med en sterk frskyvning av fisket fra fjrd- g kystnære farvann ti åpent hav. I sutten av 60-årene utviket det seg et mfattende inefiske i internasjnat farvann i Nrskehavet. Dette fisket sm hvedsakeig beskattet nrsk aks, var i 1969 g 1970 kmmet pp i ver 900 tnn, (jf Fig. 2, Vedegg 1). 30

4 Fig. 1. 'Fangstutvikingen i sjøen i periden frå ' ENDRING FANGST PR DRIVGARN ui tn O :. 64 Fig. 2. Prsentvis årig endring i fangst pr. drivgarn i frhd ti fregående år.

5 Kg 1000 KILENOTER p> b vj b c b H H 0) 3 U3 Wft d n H- M (O 3 O rt en, 4» O _J _1 u> 3- rt- P H M X 1 H- M r 3 «rt r p. «n 00 VI t p b N b U 4» b i i U b i r ^ H- & «D 3 r Q- r 3 c» a\ a\ H VO 00 s- VO \ a\ H VD 00 _ 00 _. 00 CD

6 800 \ ELVEFISKE Fig. 5. Fangsten av aks i evene i periden V T i 80 r Fig. 6. Anta ever i den ffisiee statistikken i periden antaet ever sm er ntert i statistikken har økt betydeig.

7 Fig 7. Prsentvis frdeing av fangsten i sjøen på frskjeige redskaper i periden Figur 8. Anta drivgarn, kienøter g krkgarn rapprtert i bruk i periden

8 I 1971 be havfisket reguert, ne sm førte ti at fangsten be nesten havert. Den sterke nedgangen i fangstene innenfr fiskerigrensen stppet da pp, g i 1972 fikk man en midertidig økning både i fangst g i fangst pr. innsats, (jf Fig. 2 g Fig. 4, Vedegg 1). Utver i 70-årene fikk man ytterigere restriksjner på fisket i Nrskehavet, g 1982 underskrev ae aksenasjnene rundt Atanterhavet en knvensjn sm frbyr fiske etter aks i internasjnat farvann. Denne knvensjnen fikk fu virkning fra g med sesngen 1983/84. Fra 1980 be det etabert et nytt strt inefiske i havet innenfr Færøyenes øknmiske sne. Dette fisket beskattet aks fra fere nasjner, g gjenfangster av merket fisk antyder at 1/3 av dette er nrsk aks. Gjennm internasjnae avtaer er nå dette fisket kvtereguert. Også i nrsk farvann fikk man i 1970-årene en intensivering av havfisket, g med det fugte stre frandringer i redskapsbruken g fangstfrdeingen (fig. 7). Fra 1971 ti 1977 økte antaet drivgarn med det tredbbete, (jf Fig. 5, Vedegg 1). Samtidig gikk kientantaet sterkt tibake. Nedgangen i kienøtene skydtes fr en str de at drivgarna vertk så mye av fangsten at nøtene etter hvert be uønnsmme. En str de av kientfiskerne gikk da ver ti å bruke krkgarn sm er mindre arbeidskrevende g biigere i innkjøp. Overgangen ti krkgarn kmpenserte imidertid ikke fr nedgangen i kienøter. Da et krkgarn fanger mindre enn en kient (gjennmsnittig 42% i periden ), gikk innsatsen med faststående redskap i reaiteten sterkt tibake (DN ). I periden be både antaet drivgarn g kienøter i aksefiskeriene redusert med ca. 40%, mens antaet krkgarn økte med ca. 25%. I sutten av denne periden var det i bruk ca. fem ganger fere krkgarn enn det var kienøter i aksefiskeriene i Nrge (fig. 8). I sum var imidertid antaet av faststående redskap reativt knstant gjennm periden Med de nye regueringene av sjøaksefisket i 1989 frsvant drivgarna, g antaet krkgarn be sterkt redusert. I 1992 var brtimt havparten av mengden krkgarn fra sutten av 80- årene tatt ut av fisket. Fisket med kient fikk derimt en umiddebar økning fra g med 1989 sik at antaet nøter i 1992 var ca. 70% fere enn i I sum var det imidertid betydeig færre (20%) faststående redskap i bruk i 1992 (ca enheter) enn i 1988 (ca enheter) (NINA ). Regueringer av aksefisket Opp gjennm årene har det vært nødvendig med mange regueringer i aksefisket. Nen av disse er nevnt i frbindese med gjennmgangen av aksevgivningen. I peridene hadde vi en rekke regueringer. En versikt er gitt i vedegg 2. En de av disse hører med bant de aer viktigste i vår aksefrvatning. År sm en i den frbindese spesiet ska merke seg er g I be det innført betydeige begrensninger i drivgarnsfisket, piktig føring av fangstdagbk g frbud mt kastent g settegarn i sjøen. Videre be fredningstiden i sjøfisket, med unntak av kient g akseverp, utvidet fra 1. ti 31. mai. Nå be gså vårfredningen i evene utvidet ti å gjede i de feste andsdeer fram ti 1. juni. Samtidig be det innført frbud mt ae andre redskaper enn stang g håndsnøre fr vassdragene på strekningen Rgaand - Russegrensen, unntatt Ataeva g grensevassdragene. Den negative utvikingen i avkastningen av aksefisket i 1980-årene førte ti de mfattende begrensningene i sjøaksefisket fra g med 1989-sesngen. Det be da innført mfattende begrensninger i utøvesen av krkgarnfisket, mens fisket med drivgarn be frbudt. I tiegg be fisketiden m høsten innkrtet med 14 dager g fisket i en rekke ever be frbudt med den begrunnese at gytebestanden var truet. Bant viktige regueringer ska det gså nevnes at fisketiden med kient g akseverp fikk sine begrensninger i 1981 g Vårfredningen med disse redskapene be da utvidet ti henhdsvis 14. mai g 31. mai i disse årene. Unntatt er Finnmark hvr dette fisket frtsatt kan starte den 15. mai. Sm en vi se har regueringene pp gjennm årene vært mange. Regueringen sm b.a. har ført ti sterke innskrenkninger både i redskapsbruk g fisketid. 35

9 I krte trekk var de viktigste fiskereger fr fiske, etter aks, sjøaure g sjørøye i 1994 føgende. 36

10 Om aks g aksefiske - Innedning - Laksestatistikken - Fangstutviking g redskapsutviking - Regueringer av aksefisket VEDLEGG: 1. Laksefiskets utviking fra Oversikt ver regueringer av aksefisket Oversikt ver andsmfattende frskrifter etter den nye akseven 37

11 OVERSIKT OVER LANDSOMFATTENDE FORSKRIFTER ETTER DEN NYE LAKSELOVEN 1 Kg.res av 27. nvember 1992 m åpning av fiske etter anadrme aksefisk 2 Frskrift av 18.desember 1992 m utvidese av vens virkemråde 3 Frskrift av 18. desember 1992 m tekniske fiskekutiveringstitak g inngrep i vassdrag 4 Frskrift av 18. desember 1992 m imprt av akvarierganismer 5 Frskrift av 18. desember 1992 m fiskefrvatning på statsgrunn 6 Frskrift av 30. desember 1992 m ppgavepikt g registrering av redskap 7 Frskrift av 30. desember 1992 m fangst av eveperemusing 8 Frskrift av 30. desember 1992 m reguering av barns fiske 9 Frskrift av 30. desember 1992 m etabering g drift av kutiveringsanegg fr fisk g kreps 10 Frskrift av 15. februar 1993 m bruk g merking av faststående redskap ti fangst av anadrme aksefisk 11 Frskrift av 15. februar 1993 m definisjn, utfrming g bruk av redskap ti fangst av anadrme aksefisk 12 Frskrift av 15. juni 1993 m fiskeravgift 13 Frskrift m frameie av fiskerett av 25. juni Frskrift m utsetting av fisk g andre ferskvannsrganismer av 11. nvember

12 Vedegg 1 Figur 1-5 Figur 1. Laksefiske utviking fra 1876 ti 1983 Ttafangst: Fangst i sjø: Fangst i ev:

13 Figur 2. Fangstutvikingen i sjøen fra 1876 ti 1983 Innenfr fiskerigrensen: I Nrskehavet: ---- Anta kienøter: ---- Fangst pr. kient: 40

14 Figur 3. Fangsten på frskjeige redskaper i periden Kient: Krkgarn:----- Drivgarn: Figur 4. Fangst pr. redskapenhet i periden Kient: Krkgarn:----- Drivgarn: 41

15 Figur 5. Anta redskaper i periden Kient: Krkgarn:----- Drivgarn: 42

16 Vedegg 2: OVERSIKT OVER REGULERINGER AV LAKSEFISKET i periden : Drivgarnsfisket frbudt innenfr grunninjen. Drivgarnsfisket gitt dispensasjn ti å fiske innenfr grunninjen i Lften. 1970: Drivgarnsfisket gitt dispensasjn ti å fiske innenfr grunninjen i Trøndeag. 1971: Innskrenkninger av aksefisket i internasjnat farvann, frbudssner utenfr Nrge, fisketid 6. mai juni, minstemå 60 cm mm. 1976: Ae and rundt Nrd-Atanteren unntatt Danmark avst fra å fiske etter aks i internasjnat farvann. Årsfredningen i evene i Nrdand g Trms unntatt Vefsna utvides ti g med 31. mai. Årsfredningen fr stangfiske i sjøen inntrer 31. august i Nrdand g Trms. 1977: Årsfredningen i evene i Finnmark unntatt grensevassdrag g Ataeva utvides ti g med 31. mai. Maksima engde på drivgarnsenkene definert. Fastsatt maksimumsta på g 70 drivgarn fr henhdsvis g fermannsbåter. 1978: Frbud mt ae andre redskaper enn stang g håndsnøre i vassdrag i Finnmark unntatt Ataeva g grensevassdrag. 1979: Knsesjnsrdning fr drivgarnsfiske, 708 knsesjner. Maksimumsta på drivgarn fr henhdsvis 1-2 g fermannsbåter. Frbudssner fr drivgarnsfiske Lista-Svenskegrensen g Nrdkapp-Russegrensen. Ttafrbud mt kastent g settegarn i sjøen. 1980: Årsfredningen i sjøen utvides ti g med 31. mai unntatt kient g akseverp sm starter 1. mai g drg i Finnmark sm starter 5. mai. Frbud mt mnfi i edegarn g krav m tråd nr. 8 eer tykkere. Årstredningen i vassdrag på strekningen Rgaand-Russegrensen utvides ti 31. mai. Unntak fr 10 ever g grensevassdragene. Frbud mt ae andre redskaper enn stang g håndsnøre fr vassdrag på strekningen Rgaand-Russegrensen, unntak fr Ataeva g grensevassdragene. Årsfredningen fr stangfiske i vassdrag i Jæren g Daane inntrer 21. september. 1981: Årsfredningen fr kient g akseverp utvides ti g med 14. mai. Maksimumsta på drivgarn fr henhdsvis 1-2 g fermannsbåter. Ny knsejnsrunde drivgarnsfiske, tak fr anta knsesjner på : Tiatt med mnfi i edegarn dersm maskvidden er minst 18 cm. 1983: Ny knsesjnsrunde drivgarnsfiske, 633 knsesjner. Drivgarnsfiske gitt dispensasjns ti å fiske innenfr grunninjen i Sgn g Fjrdane, Nrd- Trøndeag g Nrdand. Internasjna aksevernknvensjn vedtatt, frbud mt aksefiske utenfr 12-misgrensen, unntak ved Grønand g Færøyene. 1986: Drivgarnsfrbudet vedtatt, i kraft fra 1989-sesngen. Gjedende knsesjner frenges ti g med

17 1987: Årsfredningen fr kient g akseverp utvides ti g med 31. mai unntatt i Finmnark. 1988: Fisketiden i evene innkrtes med 14 dager m høsten. 1989: Frbudet mt drivgarnsfiske trer i kraft. 23 ever ttafredes mt at fiske, frbud mt fiske etter aks i ytterigere i 51 ever. Frbud mt reke sm agn ved fiske i vassdrag. Stangfiske i sjøen tiatt hee året. Krkgarnfiske bare tiatt 2 døgn pr uke. Restriksjner på sjøfiske i Møre g Rmsda, indre Trndheimsfjrd g søndre de av Nrdand. Krav m neddykking av garn ti satvannsfiske i smmerhavåret fr sprtsfiskere. 1990: Bestemmese m trådtype i krkgarn g kient. Redskapsdefinisjn fastsatt. Frbud mt mnfi i fangstde ti krkgarn g kient. Justering av isten med frbudte vassdrag. 1991: Frbud mt mnfi i edegarn g fangstde krkgarn g kient unntatt mutimn i fangstde krkgarn. Justering av isten ver fredede vassdrag g vassdrag med restriksjner. 1992: Fredningssne utenfr Vssvassdraget. Restriksjnene sm gjeder i b.a. Møre g Rmsda utvides ti å mfatte Sgnefjrden g et mråde innenfr Osterøya i Hrdaand. 1993: Ny aksev med fredningsprinsippet trer i kraft. Nye bestemmeser m definisjn g utfrming av redskap. 44

18 OVERSIKT OVER LANDSOMFATTENDE FORSKRIFTER ETTER DEN NYE LAKSELOVEN 1 Kg.res av 27. nvember 1992 m åpning av fiske etter anadrme aksefisk 2 Frskrift av 18.desember 1992 m utvidese av vens virkemråde 3 Frskrift av 18. desember 1992 m tekniske fiskekutiveringstitak g inngrep i vassdrag 4 Frskrift av 18. desember 1992 m imprt av akvarierganismer 5 Frskrift av 18. desember 1992 m fiskefrvatning på statsgrunn 6 Frskrift av 30. desember 1992 m ppgavepikt g registrering av redskap 7 Frskrift av 30. desember 1992 m fangst av eveperemusing 8 Frskrift av 30. desember 1992 m reguering av barns fiske 9 Frskrift av 30. desember 1992 m etabering g drift av kutiveringsanegg fr fisk g kreps 10 Frskrift av 15. februar 1993 m bruk g merking av faststående redskap ti fangst av anadrme aksefisk 11 Frskrift av 15. februar 1993 m definisjn, utfrming g bruk av redskap ti fangst av anadrme aksefisk 12 Frskrift av 15. juni 1993 m fiskeravgift 13 Frskrift m frameie av fiskerett av 25. juni Frskrift m utsetting av fisk g andre ferskvannsrganismer av 11. nvember

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård Fis i.'.-ridirektratets Hu,-rskningsinsti tutt Intern tktrapprt Farty: 1vgang: Ankmst: Ornrå

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY M/S "Brusøyskjær", NT-400-V. Fartøyet er en 80 fts ringntsnurper. Leiteutstyr er en Simrad Sideasdic g et Simrad EH-dd. På dette tktet

Detaljer

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981:116-145). Ved siden av ppmåing

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

(jang. ffiishets. Et vendepunkt i fiskeriforbindelsene Norge-EF 64. ARGANG. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5 9. MARS 1978. Utgis hver 14.

(jang. ffiishets. Et vendepunkt i fiskeriforbindelsene Norge-EF 64. ARGANG. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5 9. MARS 1978. Utgis hver 14. ffiishets (jang Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5 9. MARS 978 64. ARGANG Utgis hver 4. dag Side: INNHOLD: 8 Et vendepunkt i fiskerifrbindesene Nrge-EF. 9 Mt gjennmbrt fr Autine på kystbåtar ned ti 40 ft?

Detaljer

KORT OM TJENESTEDISTRIKTET --------------------------- Steigen : Størrese Fketa pr. 01.01.97 Administrasjnssenter Fiskerihavner med fiskemttak ca 1000 km3 3 102 (3 136) Leinesfjrd Henessund, Nrdfd, Langnesvik

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Sekskanta masker i not og andre fiskeredskaper Soix-angular meshes in nets and other fishing gear

INNHOLD - CONTENTS. Sekskanta masker i not og andre fiskeredskaper Soix-angular meshes in nets and other fishing gear ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 14. juni 1979 65. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 00153133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN, Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5-8. JULI 977 63. ARGANG Utgis hver 4. dag (Use f seperating nets in shrimp-traw). 433 Veferdstjenesten fr fiskere i 976. 435 Nytt

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2.

Styret i Reisa Elvelag avholdt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møterommet i bankbygget, 2. Styret i Reisa Elvelag avhldt styremøte styremøte/årsmøte fredag 13. april 2012 kl. 10.00 til ca. kl.16.00 på møtermmet i bankbygget, 2.etasje Følgende møtte: Terje Nrdberg (stemmeandel 1 ½) Lars Frihetsli

Detaljer

Referat fra Årsmøtet i Nordic Coleoptera Group (NCG) avholdt den 16.6.2012 på Stora Frögården, Öland, Sverige.

Referat fra Årsmøtet i Nordic Coleoptera Group (NCG) avholdt den 16.6.2012 på Stora Frögården, Öland, Sverige. Referat fra Årsmøtet i Nrdic Ceptera Grup (NCG) avhdt den 16.6.2012 på Stra Frögården, Öand, Sverige. 1. Årsmøtet åpnes 2. Vag av rdfører g sekretær Frsag: Ordfører: Håkan Lundkvist. Sekretær: Arne E.

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Vi fryser for å spare energi

Vi fryser for å spare energi Vi fryser fr å spare energi Øknmiske analyser 2/13 Vi fryser fr å spare energi Bente Halvrsen* Innetemperaturen er av str betydning fr energifrbruket. I denne artikkelen ser vi på variasjner i innetemperaturen

Detaljer

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst. - - INNHOLDSFORTEGNELSE Side : Innhdsfrtegnese. Side 2 : Røst kmmune Sammendrag. Side 3 : Kvantum g verdi Kart ver fiskebruk Side 4 : Kart ver Røst. Side 5 : Syssesetting (manntaet). Side 6 : Syssesetting

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE

LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE LEIRSKOLE I GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGER UTARBEIDET AV GJØVIK KOMMUNALE FORELDREUTVALG (KFU) VERSJON MAI 2012 Agenda fr freldremøte Leirskle i Gjøvik kmmune Uttalelser fra elever sm har

Detaljer

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013

FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 FRITIDSFISKE OG FERDSEL PÅ SJØEN I TRØNDELAG 2013 Sammendrag av gjeldende regler og forskrifter pr. 4. februar 2013 Nils Roger Duna lensmann/miljøkoordinator og sjøtjenesteansvarlig Flatanger lensmannskontor

Detaljer

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS) Gardak 9845 Tana 13.1.2014 Miljødirektoratet Klima- og Miljøverndepartementet v/ Statsråd Tine Sundtoft Miljødirektoratets ref. 2013/11119 Regulering av fiske

Detaljer

Intern toktrapport. Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S "Karmøybas", R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland og A. Revheim

Intern toktrapport. Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S Karmøybas, R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland og A. Revheim Intern tktrapprt Makrellundersøkelser i mai-juni 1980 med M/S "Karmøybas", R-95-K, Vedavågenx) Av L.H. Askeland g A. Revheim Opplegget fr undersøkelsene kan skisseres i fire punkter: I: Merking av makrell

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. G.O.Sars. Tromsø, 10 mars Svolvær, 20 mars Bjarte Kvinge (fra 20/3), Leif Nilsen og Atle Totland (til 20/3)

INTERN TOKTRAPPORT. G.O.Sars. Tromsø, 10 mars Svolvær, 20 mars Bjarte Kvinge (fra 20/3), Leif Nilsen og Atle Totland (til 20/3) HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANLØP ANKOMST OMRÅDE FORMÅL PERSONELL INSTR.PERS. GJESTER/STUD.: NORAD-STIP. G.O.Sars Trmsø, 10 mars 1989 Svvær, 20 mars 1989 Bdø, 27 mars 1989

Detaljer

Ny arbeidstaker-organisasjon

Ny arbeidstaker-organisasjon Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå

Detaljer

Rapport 4 12001. Naturfaglige undersøkelser i Øra na.turreservat

Rapport 4 12001. Naturfaglige undersøkelser i Øra na.turreservat Rapprt 4 12001 Naturfagige undersøkeser i Øra na.turreservat Fykesmannen i Østfd Mj,ivernavdeingen POSTADRESSE: POSTBOKS 325, 1502 MOSS KONTORADRESSE: STATENS HUS, VOGTSGT. 17, MOSS TLF: 69 24 71 00 Dat:

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen

Detaljer

Friskolenes Kontaktforum(FK)

Friskolenes Kontaktforum(FK) Frisklenes Kntaktfrum(FK) Sekretariat i 2010: Nrsk Mntessrifrbund: nina@mntessrinrge.n Referat fra møte med Utdanningsdirektratet 22. januar 2010. Tilstede fra privatsklerganisasjnene: Rune Kilander -

Detaljer

Framtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal

Framtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal Framtidige regulering i fisket Mosjøen 3.11.2017 Helge Dyrendal «Men uansett hvor en laks fanges, en død laks kan ikke gyte» (Magnus Berg 1986 ) Regulering av fisket etter anadrome laksefisk Lovgrunnlaget

Detaljer

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord

NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord Vedlegg 1. Årsmøtesak 1. Uttalelse Nasjnal Transprtplan 2018-2029 Arbeidsutvalget i Sjømat Nrge Havbruk Nrd legger frem følgende frslag til uttalelse fra årsmøtet 2016: NTP 2018-2029 - Uttalelse fra Sjømat

Detaljer

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei.

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Løvm Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dk. ffentlig: Nei. Hjemmel: Møte ffentlig Nei. Hjemmel: Kmm.l 31 Arkivsaksnr.: 14/2217 Klageadgang: Etter FVL: Nei

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagboka tilhører: (fiskers navn) iskekortnummer: Informasjon til fiskerne Tanavassdragets iskeforvaltning (T) ønsker alle fiskere velkommen til en

Detaljer

Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30. 3360 Geithus 3370 Vikersund. v/ Vegard Strand y,` I».(15

Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30. 3360 Geithus 3370 Vikersund. v/ Vegard Strand y,` I».(15 KaggefssEmbretsfss Elveeierlag v/jhan Staerkebye Snarumselva Elveeierlag v/tr Justad Jhansen Gravbråtveien 1 Gamle hallingdalsvei 30 3360 Geithus 3370 Vikersund l Amt g Omegn Fiskefrening. v/ Vegard Strand

Detaljer

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU

Det Gode Lokallag. Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU Det Gde Lkallag Av: Ola Venås, lagsutviklingsleder NBU 2013-2015 Hva kjennetegner et gdt lkallag? Hvrfr klarer nen lkallag å hlde kken i mange år, mens andre sier takk fr seg veldig frt. Hva gjør at nen

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

KLV - notat nr

KLV - notat nr KLV - notat nr. 5 211 Utvikling i offentlige reguleringer av laksefiske i sjø og vassdrag 185 21 - Namsos, oktober 211 Magdalene Langset og Frode Staldvik Utviklingen av offentlige reguleringer i laksefiske

Detaljer

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt.

Lemping i motorferdsellovens begrensninger på bruk av elektromotor på båt. Sak 9-18 Innsendt fra NJFF-Østfld Lemping i mtrferdsellvens begrensninger på bruk av elektrmtr på båt. Bakgrunn Mtrferdsellven sier at det er lv med bruk av båtmtr på innsjøer sm er 2 kvadratkilmeter eller

Detaljer

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet

Orientering om kommende regelverksendringer på økologiområdet Orientering m kmmende regelverksendringer på øklgimrådet Mattilsynet Kntaktmøte NLR, Debi Drammen 22.10.13 Mnica W. Stubberud senirrådgiver, seksjn planter, øklgi g GM Status fr implementering av nytt

Detaljer

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01

DNLF OG LMIs RÅD FOR LEGEMIDDELINFORMASJON Grev Wedels plass 9 Postboks 734 Sentrum 0105 Oslo Telefon 23 16 15 00 Telefaks 23 16 15 01 Rådsavgjørelse 14.04.08: Klage på reklame fr Acmplia, sanfi-aventis (R0508) Saken ble innklaget av Statens legemiddelverk. Gebyr kr 75.000,-. Navn på firma sm klager: Statens legemiddelverk Navn på firma

Detaljer

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364

12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj. 12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Miljødirektoratet postboks. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL

Detaljer

ReadIT. Sluttrapport

ReadIT. Sluttrapport ReadIT Sluttrapprt 1 SLUTTRAPPORT Prsjekt: ReadIT Prsjektnr.: Startdat: 06.09.2012 Sluttdat: 16.12.2012 Prsjektleder: Tbias Feiring Medarbeidere: Grennes, Chris-Thmas Lundem Gudmundsen, Eivind Årvik Kvamme,

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell: FORSKNINGSSTASJONEN FLØDEVIGEN IT 3/93 Intern tktrapprt Fartøy: Tidsrm: Område: Frmål: Persnell: G.M. Dannevig 5. - 6. ktber 1992 Skagerrak Hydrgrafisk snitt g innsamling av algemateriale Einar Dahl g

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I VEST-AGDER NOTAT Saksnr: 2009/7766 Dato: 25.11.20 Til: Fra: Edgar Vegge Hvor mye er laksefangstene redusert på grunn av strammere fiskeregler fra 2007 til 20 i Vest-Agder? Vitenskapelig

Detaljer

Spilleregler Futsal barn t.o.m 9 år

Spilleregler Futsal barn t.o.m 9 år Spilleregler Futsal barn t..m 9 år Regel 1 Spillebanen Spillebanen skal være rektangulær, Sidelinjene må være lengre enn mållinjene Årsklasse G/J-6 år tm G/J-9 år spiller på tvers av håndballbane Målene

Detaljer

Referat fra møte i Vannområde Vest

Referat fra møte i Vannområde Vest Referat fra møte i Vannmråde Vest Tid: 25.09.13, kl. 11:30 Sted: Bergen rådhus, møterm 225. Prgram Velkmmen Oppsummering av arbeidet i Vannmråde Vest i år Gjennmgang av tiltakstabell Eventuelt Vi startet

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 30.mai 2014 Det er tillatt å levere besvarelser både på engelsk g nrsk. En del begreper fra pensum er gså naturlig å skrive på engelsk selv m besvarelsen er skrevet på

Detaljer

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og Fylkesmannen i Vestfold xx.xx.2011 med hjemmel i lov om forvaltning av

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi

FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psykologene Atle Dyregrov, Magne Raundalen og Unni Heltne Senter for Krisepsykologi FLYKTNINGEKRISEN I EUROPA - Hva skal vi si til barna? Av psyklgene Atle Dyregrv, Magne Raundalen g Unni Heltne Senter fr Krisepsyklgi Frfatterne har arbeidet pp mt en rekke krigssituasjner i ulike deler

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - VERRAN KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2 3

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

$_iskets (jøng. f. t - UKE 42 1. 1 l

$_iskets (jøng. f. t - UKE 42 1. 1 l $_iskets (jøng 20 UKE 42 1 1982 f. t - 1 l \ ~is hets (jøng vh ~t Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 68. ARGANG Nr. 20 - Uke 42-1982 Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 Ansv. redaktør: Sigbjørn

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift Formannskapet Kommunestyret Trysil kmmune Saksframlegg Dat: 20.09.2016 Referanse: 20927/2016 Arkiv: 614 Vår saksbehandler: Bjørn Myhre/Ståle Elgshøen Mulighetsstudie fr nytt svømmebasseng Saksnr Utvalg Møtedat Hvedutvalg fr frvaltning

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til

Detaljer

FORSLAG TIL FRAMTTOIG LAKSEFORVALTNING under forutsetning av at drivgarnfisket blir forbudt.

FORSLAG TIL FRAMTTOIG LAKSEFORVALTNING under forutsetning av at drivgarnfisket blir forbudt. M.12-84. BK/amh FORSLAG TIL FRAMTTOIG LAKSEFORVALTNING under forutsetning av at drivgarnfisket blir forbudt. INNLEDNING. Forslaget er vedtatt av styrende organer i Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Vassdragsovervåking 1998 - Østfold

Vassdragsovervåking 1998 - Østfold Vassdragsvervåking 1998 - Østfd Rapprt 3/99.....,:.:,. Fykesmannen i Østfd MiiJ vem ~,,~..., Fykesmannen i Østfd Mj,Jvemavdeingen Pstadresse: Statens Hus, Pstbks 325, 1502 Mss Dat:15.9.99 Rapprt nr: 3/99

Detaljer

Kyrkjebygdheia Løypelag. Årsrapport 2015

Kyrkjebygdheia Løypelag. Årsrapport 2015 Kyrkjebygdheia Løypelag Årsrapprt 2015 Årsrapprt 2015 - Kyrkjebygdheia Løypelag Årsrapprt 1. Generelt g Styrets sammensetning Sesngen 2014/2015 markerte det tredje driftsåret fr Kyrkjebygdheia Løypelag

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

Dagens NM-finale beholdes med åtte lag. Vi foreslår imidlertid en del endringer som for så vidt kan innføres samlet eller hver for seg:

Dagens NM-finale beholdes med åtte lag. Vi foreslår imidlertid en del endringer som for så vidt kan innføres samlet eller hver for seg: Revidert NM-finale Beskrivelse: Dagens NM-finale behldes med åtte lag. Vi freslår imidlertid en del endringer sm fr så vidt kan innføres samlet eller hver fr seg: NM-finalen arrangeres fast på Haraldsheim

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON. Salgstjenester for butikkaktiviteter. Åpen anbudskonkurranse

KRAVSPESIFIKASJON. Salgstjenester for butikkaktiviteter. Åpen anbudskonkurranse Vedlegg 1 til Knkurransegrunnlaget KRAVSPESIFIKASJON Salgstjenester fr butikkaktiviteter HANDL-050-13 Åpen anbudsknkurranse Anskaffelse ver EØS-terskelverdi Vedlegg 1 Kravspesifikasjn HANDL-050-2013 Salgstjenester

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

IT 10/94 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT

IT 10/94 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT IT 10/94 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: INST.PERS.: GJESTER: F /F "Michael Sars" Bergen, 6. juni 1994 Bergen, 14. juni Skagerrak l) Utprøving

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Hele sektoren og forholdet til private ideelle institusjoner

Hele sektoren og forholdet til private ideelle institusjoner Høringsuttalelse fra NLA høgsklen Det ble på høringsknferansen bedt m at en svart på høringen på et verrdnet måte slik at en så på elementer sm er viktig fr hele sektren. Dette er en str sak sm har mange

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013

Sensorveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Sensrveiledning Eksamen POL1004: 29.mai, 2013 Begrepsppgave (20 %) Gi en krt definisjn av 4 av de 8 begrepene. Frslagene til definisjn under er kun veiledende. Mange av begrepene er behandlet flere steder

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

AKSJONSPLAN OLJEVERN

AKSJONSPLAN OLJEVERN Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: 07.11.2008 Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

Kapitteloversikt: Kap. 1. Formål, virkeområde og definisjoner.

Kapitteloversikt: Kap. 1. Formål, virkeområde og definisjoner. Forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk (laks og sjøørret), samt fredningssoner ved utløpet av slike vassdrag, med unntak av Enningdalselva, Østfold Med hjemmel i lov av

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 11. mai 2017 kl. 14.20 PDF-versjon 24. mai 2017 11.05.2017 nr. 558 Forskrift om fiske

Detaljer

NOKUTs erfaringer med falske dokumenter. Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT

NOKUTs erfaringer med falske dokumenter. Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT NOKUTs erfaringer med falske dkumenter Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT Agenda Hjemmelsgrunnlag Universitets- g høysklelven med tilhørende frskrift Straffelven Definisjner Falsk frklaring

Detaljer

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden

Nye regler for barnetillegget i uføretrygden 33308 Returadresse, NAV VINDAFJORD POSTBOKS 3 5589 SANDEID Hansen Rune Leander Vikebygd 5568 VIKEBYGD Dat: 12. ktber 2015 M Nye regler fr barnetillegget i uføretrygden Fødselsnummer: 06125537993 Saksreferanse:

Detaljer

Vedtak i uenighetssak om leveringskvalitet mellom Thorne og Hjartdal Elverk AS

Vedtak i uenighetssak om leveringskvalitet mellom Thorne og Hjartdal Elverk AS Adresseinfrmasjn fylles inn ved ekspedering. Se mttakerliste nedenfr. Adresseinfrmasjn fylles inn ved ekspedering. Se mttakerliste nedenfr. Vår dat: 23.12.2014 Vår ref.: 201401376-5 Arkiv: 642 Deres dat:

Detaljer

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes,

Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakobsnes, Miljødirektratet Pstbks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM. Vår ref.: Deres ref.: 2013/4978 Jakbsnes, UTTALELSE VEDRØRENDE NORTERMINAL FLOATING STORAGE AS SIN SØKNAD (25.8.2015) OM DISPENSASJON FRA MIDLERTIDIG

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Høring av forslag om bestemmelser om endring av merverdiavgiftsoppgjør etter krav fra den avgiftspliktige

Høring av forslag om bestemmelser om endring av merverdiavgiftsoppgjør etter krav fra den avgiftspliktige Nrsk Petrleumsinstitutt NOTAT EB/367 høring mvappgjør 18. mars 2009 Høring av frslag m bestemmelser m endring av merverdiavgiftsppgjør etter krav fra den avgiftspliktige 1. Innledning Gjennm en 30 års

Detaljer

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET

NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Saksfremlegg Saksnr.: 10/3966-6 Arkiv: 611 &52 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: NY VURDERING AV SELVKOSTPRINSIPPET Planlagt behandling: Frmannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Framgangsmåte ved utsetting av partrål Manner of proceeding in pair trawl fishing

INNHOLD - CONTENTS. Framgangsmåte ved utsetting av partrål Manner of proceeding in pair trawl fishing 24 29. NOVEMBER 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren. 65. ARGANG NR. 24 29. NOV. 1979 Utgis hver 14. dag ISSN 001 5 3133 Reprt frm experimenta capein fishing in the Jan Mayen area Krabbe g rekeavfa et

Detaljer

Lysmåling i Ensjøveien

Lysmåling i Ensjøveien : : : : D3 2013-05-02 Fr gdkjennelse PJL TM PJL D2 2013-01-25 Fr gdkjennelse PJL TM PJL D 2012-03-06 Fr gdkjennelse PJL PJL B01 2012-03-05 Fr intern fagkntrll PJL TM PJL A01 2011-11-10 Fr intern fagkntrll

Detaljer

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013

Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fisket og bestandsstatus for Numedalslågen 2013 Fangst 2013 Det ble fanget tilsammen 2 550 laks med en samlet vekt på 11 643 kg laks i Lågen i 2013. Av dette ble 51 laks på tilsammen ca 195 kg satt tilbake

Detaljer

Søndre Auli Velforening (SAV) Årsberetning 2012. 1. Styrets sammensetning i perioden 16.03.2012-21.03.2013. Styremedlem/ Styremedlem/

Søndre Auli Velforening (SAV) Årsberetning 2012. 1. Styrets sammensetning i perioden 16.03.2012-21.03.2013. Styremedlem/ Styremedlem/ Søndre Auli Velfrening (SAV) Årsberetning 2012 1. Styrets sammensetning i periden 16.03.2012-21.03.2013 Leder Nestleder Sekretær Kasserer Styremedlem/ Webredaktør Styremedlem/ Lekeplassansvarlig Geir Myhre

Detaljer