De øvrige 11 trålerne som drev på :Mørekysten, hadde drift~tid

Transkript

1 Nr. 45, O. nvember 955.i\ieding fra Fisheridire!Uratets driftsøiwnmiske unders)keher. Småtråernes ed sekrett A,rthur Hm. 954 : t irksmhetens njdng. Sm nevnt i frrige meding ti:i små tråerne ("Fiskets Gang > nr. 44) var eet i at utstedt 377 trrtknsesjner pr. 3. desember 953. Imidertid var det bare en mindre de av disse knsesjner sm be nyttet i 953. En kan ve regne med at i at m ag 0 farkster d'ev tråing i det året. I 954 var antaet knssjner kmmet pp i c35, g en kan gå ut fra at det i at detk m ag 50 farkster i tråfisket. Etter den fangststatistikk sm freigger, kan den samete fangstmengde g -i'erdi i 953 ansettes. ti h.h.y tnn g.7.5 mi. krner. Tisvarende ta fr 954 var 3 600, tnn g 7,6 mi. krner. Den at verveiende. de av fangste< ti småtråerne i 953 skrev seg fra vårfisket i Finnmark, - nemig hee tnn eer m ag 78 pst. Aret etter var denne andeen gått ned ti tnn eer m ag 70 pst., men frameis var den så str at en generet kan si at trftfiskets ønnsmhet avhang av driftsfrhdene i dette fiske. Mens den ttae fangstmengde fr samtige bruksarter prt vårfisket i Finnmark gikk ned fra tnn i 953 ti tnn i 954, - atsft med m ag 39 pst., gikk gjennmsnittsfangsten pr. småtråer på samme fiske ned med m ag pst. Det var spesiet trskefisket under vårfisket sm sviktet. rtrfisket ga i 954 i at tnn trsk mt tnn i 953, sm fr øvrig var det beste resutat siden 936, da trskekvantumet utgjrde tnn. Av tråfangstene pt vårfisket utgjrde trsk m ag 5000 g 3000 tnn i h;h.v. 953 g 954. Tabe viser en de spredningsta ver fangstverdi i 954, frdet på uh;.e fet g båtstøneser. Knnene -3 viser nredes frdeingen av farigstvercien var i 954, når a virksmhet fr småtderne betraktes under ett. Av de minste tråerne (k. ) hadde hee 50 pst. mindre enn krner i inntekt, g hee 88 pst. mindre enn 'u:ner i inntekt. Pft de memstre. tråerne (k. 2) å bare 25 pst. av inntektene under krner, 42 pst. av båtene hadde inntekter fra ti krner, - i at hadde 80 pst. av disse tri\ erne under krner i inntekt. Av tråerne i størresen 50 br. tnn g ver, var 4 i størresen br. tnn (k. 3). Det var, disse tråere sm hadde de - eativt høye inntektene fra ti ver krner. Disse farkster skier seg ut fra de egentig-e småtråere, både når det gjeder inntek ter g farkststørrese. Tabeens k. 4-7, viser hvredes tråernes inntectsfrdeing, ar pft vårfisket i Finnmark. Denne de av tabeen er fr <i.vi'ig gruppert i vei ensstenunese med tabe 2. En n,e større de av inntektene på dette fiske fa i avere inntektsgrupper enn tifee var når en betraktet at tråfiske under ett. (ed jamnføring av taene i k. -3 med taene i k. 4-7,:nå en være merksam på at k. 4+5 g k. 7, ikke het svarer.ti k. 2 g k. 3). På dette fiske hadde 53 pst. av de minste tråerne inntekter under krner, g hee 97 pst. hadde under krner i inntekt. Gjennmsnittsinntekten ti tråerne sm var større eiu [)O br. tnn, men mindre enn 75 ft (k. 5) å ikke så mye høyere enn på de minste tråere (k. 4). Av de førstnevnte tråerne 'hadde såedes 9G pst. inntekter under krner, men' ti gjengje,d \ar det angt fætre av disse sm hadde så ave initekter sm under krner, - nemig bare 33 I)st. Først når en knner pp i størresesgntppen 75-0 ft, bir inntektsfrskjeen betydeig. Av disse tråerne hadde bare G pst. mindre enn krner i inntekt, 6 pst. hadde fra ti krner, g 8 pst. hadde fra tii kr J}er i inntekt. De høyeste inntektene i k. 7 representerer de fran male -! tråerne.i størresen br. tnt. Av de 6 tråerne under 50 br. tnn sm hadde fisket på Iørekysten (Buagrunnen g LanggrunnsØya), hadde 5 farkster mer eer mindre kntinuerig- drift hee året; Disse farkstene hadde en driftstid fra 200 ti 250 dgr., gjennmsnittig 223 dgr. Inntektene å på fra ti krner, gjennmsnittig krner. De øvrige tråerne sm drev på :Mørekysten, hadde drifttid fra O ti 20 dgr., - gjennmsnittig 7 dgr. Inntektene ar fra 8000 ti krner, gjennmsnittig krner. Tar en msyn t driftstiden, ser en at fisket på viørekysten ga dårigere resutat enn vårfisket i Finnma'k. Mens driftsinntekten pr. dag å på m ag 500 krner på de minste båtene sm drev vårfisket, å den på m ag 385 krner på de hehsdrevne JIøre-tråerne, g på m ag 270 krner på de ahc\re Møre-tråerne. I denne frbindese ska en imidertid huske på at disse Møre-tråerne i str utstrekning gså har drevet i siste havpart av året. Generet har dette vært en ugunstigere tid ft drive småtråing i enn tidigere på våren g smmeren. Fangstinntektene sett i reasjn ti bitstørresen. De båter sn. det drives småtråing med, varierer sterkt i :.tørrese g maskinstyrke. Det faer naturig å stie spørsmået m en på ren statistisk basis kan knstatere. m enkete trftere i frhd ti sin størrese viser avgjrt bedre fangstevne enn andre. I den ftbindese har en anaysert fangstinntektstaene fra 9 sniåtråere i størresen br. tnn, sm drev vårfiske i Finnmark,. Oppgavene gjeder året 954, g en de av resutatene er gjengitt i tabe 2. Øvei"ste' de av tabeen viser hvrdan driftsinntektetie ;nt eg net pr. dag frdete seg på båter av uike størreser. En ser straks at spredningen i materiaet er meget stede Eksempevis varierte driftsinntektene fr de 0 båtene i størresesgruppe 40- ':H bt. tnn fra bare under 99 krner pr. dag 'pp.ti ver.j.500 krner pr. dag. Og iknende frhd finner. en igjen i de. feste farkstgrupper. Bctråkter en gjennmsnittsinntekten pr. dag fr farkstene, finner en i:eit tik en sterk stigning fra de minste ti de største farksten'e, nin denne stigningen er ikke jevn. Fr enkete av memgrupp.ene faer ti g med gjennmsnittsinntekten med stigende farkststørrese. Det kunne igge nær' å ta dette skift i arekken s0i uttrykk fr disse håtgruppers reativt nindre fangstevne g (enned mindre hensiktsmessighet fr småtråing. Imidrtid vi det, pft grunn av den stre spredning i et så Yidt begrenset tamateriae y;'re uhdbart å dra en sik knkusjn. 598

2 Nr. ;45, O. nvember 955 Tabe. Spredningsta vej' småtråernes fangstve'di 954. Fangstverdi i 000 krner... ;. Under At tråfiske årfisket i Finnmark Mørekysten Farkster 2 Farkster i størresen Farkster i størresen under 50 br.t. under br.t. under 50 br.t. 49 br.t. g ve:t; 50 br.t. Gr. I Gr. I Gr. I a b pst. pst. () (2) pst. pst. pst. pst. pst. pst. pst. (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) j i , Q 00:._ '! 3 O ! ::::::::::::::::::: :j CO Gj.snt. verdi i 000 krner s---, Ant. farkster Gr. I: Over 50 br.t., men under 75 ft. Gr. I: ft. Gr. I: 0 ft g ver. Gruppen br,.t. svarer mtrent ti Gr. I + Gr. I. 2 a: tråere med driftstid 'mindre enn 200 dgr.. b: driftstid mer enn 200 dgr. Samme tendens sm i venne\rnte tarekke har en i rekken ver de gjennsnittige sesngnnteder jjr. farwst. Også fr denne stønese er spredningen i tamateriaet meget str. Eers viser tabeen at det ed msyn ti mannskapsstyrke er stre avvik fra bftt ti bftt innefr samme størresesegruppe. Det kunne igge nær å tr at bemanningen hadde sterk innfytese på fangstresutatet, f. eks. sik at j stø ne mannskap farkstene i samme stønesesgruppe hadde - iafa pp ti en viss grense, j større vie fangstmengden bi pr. dag. Tamateriaet bekrefter imidertid ikke en sik antakese. Det er 'derfr ikke muig pft dette gruimag å fastså hvr str bemanning det er sm på de uike bfttstørreser gir maksima fangstinnte,kt pr. <ag eer pr. dag pr. mann., Sm knkusjn på venstående kan en si, at enda m en tar msyn ti de måbare størreser sm kan tenkes ft ha innfytese på fangstinntekten, - så sm ' farkststørrese, maskinstyrk'e, driftstid g bemanning, - finner en ingen tydeig tendens i det statistiske materiaet sm gir beskjed m hvr vidt enkete båttyper g båtstørreser skier seg ut sm mest hensiktsmessig fr dette fiske. irkningen av den faktr sm kan sammenfattes under begrepet «fiskernes tekniske dyktighet g e:faring>>, er imidertid ikke måbar. En antar at denne faktr sterkt methirker ti den fran nevn te stre spredning i 'tamateriaet, g vanskeiggjyr en n;rrmere anayse av fangsteffektiv_iteten. Ovenfr har en hee tiden 'rettet ppmerksmheten: mt)t fangstimztehten) g da 'denne sett i reasjn ti bfttstørresen. Kstnadsfrhdene g nettinntekten har en ikke kmmet inn pft fr dette ttamateriaet (de 9 småtråerne), idet kstnadsta bare freigger fr et mindre utvag av b;''tter \'er 50 br. tnn. Fr dette sistnevnte utyag av tråere har en satt pp et spesifisert regnskap, der sesngkstnadene inngår (se. tabe 3). Da tamateriaet er reativt ite, har en ikke funnet det hensiktsmessig å spitte pp materiaet i mer enn tre grupper sik sm det går fram av tabeen. Regnskapstaene refererer seguteukkende ti vrtrfisket i Finnmark. Driftsresutater fr vårfisket_, tråere ver 50 br. tnn. Fr sammenikningens skyd har en tatt med regnskapsta gså fr 953 i tabe 3. Når en sammenikner regnsk,apstaene i de t årene, ska en imidertid va:''e merksam på at' undcrsøkesesu t\ agene bare devis mfatter de samme farkstene. idet bare 2, 7 g 4 av farkstene i h.h.v. gr. I, II g I gftr igjen i begge år. Inntehter g kstnader. De gjennmsnittige driftsinntekter i 95 ± var, m ag 2), H g 286 tusen krner fr farkster i h.h.v. gruppe I, II g I. Fr tråerne i gruppe I betydde dette en nedgang ti m ag- en tredjede av hva driftsinntekten var året før, fr bfttene i gruppe II gikk inntekten ned ti en havde, mens derimt båtene i gruppe III viste m ag den samme driftsinntekt sm i 953. i\iannswjjet) sm på de minste tråerne v: jennmsnittig 7, mann, fikk m ag 40 pst. av driftsinntektene. I dette taet er da inkudert prviantutgifter sm har vært. dekket sm feesutgift, samt ae faste, hyrer g e<.strattex sm har v<ert dckket ent'en: s\n fecs(hgfte'r eei av i ederitnrten. Prt tråerne i memgruppen, gr. II, Yar mannskapsstyrken 599

3 .. Fark. størr. Br. tnn innt:.a g ver... Ae farkster... Tabe 2. Spredningstabe ver driftsinntektene ti 9 småtråere 954, frdet etter farkststørrese z i j s i IAne ver fark. i i O s s s z :s..j:.,!j"? :::J < () 3 CT ()., - U' U' [nntekter, pr. dag gj.snt. 20 Driftstid, dgr., gj.snt esnginnt., tusen gj.snt. 3 Y.Iannskap på fark. ant. mann, fra - ti... 5-!\.nt., mann., gj.snt !\.nt. HK., gj.snt ' "

4 Nr. 45, 0. nvember 955 Tabe 3: Snzåtråernes driftsresutate' 954 g 953. Gjennmsnitt pr. farkst Gr. I Gr. II Gr. III Gr. I Gr. II Gr. III. Driftsinntekter i at... Herav tifat: 2. Arbeidet (mannskap) kr Rederiet kr Rederiets kstnader, spesiee fr tråsesngen i at.... Herav: a. Drivstffer kr... b. Is, embaasje kr... c. Leid arbeidshjep kr... d. Diverse uspesifisert Differanse ( 3 4) kr Mannskapet: a. arbeidsinnt. i sesngen kr... b. Arbeidsinnt. pr. uke kr Anta mann på farksten Driftstid, ant. uker Farkststørrese, ft Farkststørrese, br. tnn Anta farkster med i undersøkesen Gr. I: Farkster under 7 5 ft, men større enn 50 br. tnn. Gr. II: Farkster i størresen 75-0 ft. Gr. III: Farkster større enn 0 ft. gjennmsittig 8,6 mann g på de største tråerne gjennmsnittig 2,4 mann. På disse tråerne utgjrde mannskapsinntekten m ag 43 pst. av driftsinntektene. Da disse prsentta er regnet ut p.å grunnag av driftsinntektene, kan de variere itt fra år ti år ettersm mannskapsstyrken varierer, eer etter sm feesutgiftene utgjør en større eer mindre de av driftsinntektene. Under punkt 4 i tabe 3 er gjengitt rederiets kstnader sm er spesiee fr tråsesngen. Dette er kstnadspster sm drivstffer, is, sat, embaasje, eid arbeidshjep g diverse andre uspesifiserte pster. Under dette punkt vie det vært naturig gså å gruppere vedikehd g avskrivning pi triutstyret, men da en manger regnskapsta fr denne størrese, g såedes bir nødt ti å nytte beregninger g ansag, har en vagt å hde denne størrese utenfr tabeen. Tabe 3 innehder nemig uteukkende regnskapsta sm er hentet fra ppgjørsskjemaene. I tabe 4 ska en kmme tibake ti redskapskstnadene. I tiegg ti disse sesngkstnadene har j rederiet gså andre kstnader av mer årswmkter. Dette gjeder vedikehd g avskrivning samt assuranse på farksten. :Fr å kmme fram ti tråfiskets ande av årets driftsversktt, vi det være nødvendig å henregne en de av disse kstnadsbeøp ti tråsesngen. Hvr str ande av disse årskstnader sm ska beastes tråsesngen, vi ti en viss grad avhenge av skjønn. Sm en ska se nedenfr, har en nyttet driftstiden sm frdeingsnøkke. Fr de minste tråerne beøp sesngwstnadene (punkt 4) seg ti i at gjennmsnittig 7 tusen krner. Dette var m ag 4-5 tusen krner avere enn gjennmsnittskstnadene fr denne gruppe året før, da fisket var mer itensivt. Det var særig psten eid arbeidshjejj, sm mfatter ssing g søying, sm viste nedgang, - fra m ag 4700 ti 300 krner. Denne psten varierer naturig nk i takt med fangstmengdens størrese. Når det derimt gjeder drivstffkstnadene, å de m ag bare i}tt tusen krner avere enn i 953, da de var gjennmsnittig 6 tusen krner fr denne farkstgruppe. Driftstiden fr de minste tråerne var gjennmsnittig 7,9 uker i 954, det vi si m ag en uke krtere enn året før. De øvrige sesngkstnadene sm is, embaasje g annet, utgjrde bare ubetydeige beøp fr tråerne i gr.. Fr tråerne i gr. I var sesngkstnadene i at gjennmsnittig I 000 krner. Av dette utgjrde drivstffer 7700 krner g eid arbeidshjep 800 krner. Nedgangen i kstnadene på m ag 2900 krner fra året før, skydtes gså fr disse tråeres vedkmmende hvedsakeig nedgang i utgiftene ti eid arbeidshjep. Driftstiden fr disse tråere var gjennmsnittig 9 uker. - det samme sm året før. Både når det gjeder inntektsta g kstnadsta, var det et markert skie mem tråerne i gr. I, det vi si tråere ver 0 ft, g tråerne i de avere størresesgrupper. Eksempevis å såve inntekter sm sesngkstnader i 954 m ag 0 ganger høyere på disse største tråere enn på de minste. Av sesngkstnadene på i at 7 tusen krner fr gr. I beøp drivstffkstnadene seg ti m ag 50 tusen krner, is g embaasje ti tusen, eid arbeidshjep ti 3 tusen g diverse andre kstnader ti m ag 6 tusen krner. Psten is g embaasje utgjrde såedes et betydeig beøp fr disse største tråeres vedkmmende. Punkt 5 i tabe 3 viser hva sm bir igjen av rederiets ande av driftsinntektene når sesngkstnadene er trukket fra. Denne differanse utgjrde i 954 m ag O 400 krner fr tråerne i minste gruppe, ve krner fr tråerne i memgruppen, g m ag krner fr de største av små tråerne. Fr ae 60

5 Nr. 45, 0. nvember 955 Tabe 4. Småtråerne. Rederiets wstnader g driftsvepsktt 954 g 953. Rederiets ande av r. I Gr. I Gr. III Gr. I Gr. I Gr. III i. Driftsinntektene Sesngkstnader Redskapskstnader 4. Ande av årskstnader Herav: Assuranse på farkst edikehd på farkst Avskrivning på farkst Rederiets driftsversktt på tråsesngen... --; : Tråsesngen ande av årskstnadene, % Taene er avrundet ti nærmeste hundre. tre grupper var dette en nedgang fra [tret før sm svarte mtrent ti reduksjnen i de gjennmsnittige driftsinntektene. \IrtnnswjJcs innchei. \Jannskapets arbeidsinntekt, sm mfatter faste hyrer g ckstratter, men ikke redskapsinntekt, var i 954 m ag GOO, 2200 g 5800 krner pr. mann i sesngen på farkstene i henhdsvis gruppe I, I g III. Dette svarte ti en ukeinntekt pft henhdsvis 200, 250 g 445 krner pr. mann. brhd ti året før, var dette en betydeig nedgang fr de snd g memstre båtene. Best iustreres dette ved nen s.;redningsta ver arbeidsinntekten. Av de minste tråerne i undersøkesesutvaget hadde i 953 ingen arbeidsinntekt under tusen krner pr. mann, mens det året etter var m ag 0 pst. sm hadde under 500 krner, g 20 pst. fra 500 ti 000 krner. Tretti prsent av tråerne i denne gruppe hadde arbeidsinntekter fra 5 ti 9 tuen krner pr. mann i 953, t ingen året etter. Pft tråerne i gr. I var nedgangen ikke så str sm pft de minste tråerne. I 953. ga bare m ag O pst. av de memstre tråe ne arbeidsinntekter under 2 tusen krner pr. mann, mt hee 50 pst. året etter, g 30 pst. av båtene ga fra 5 ti 8 tusen krnr i 953 mt bare 0 pst. i 954. Arbeidsinntektene pr. mann var mtrent ufrandret i de t Jrene på de største tråerne. På 40 pst. av farkstene å inntekten på 2-:-5 tusen krner pr. mann g 60 pst. ga fra 5 ti 8 tusen krrier pr. mann i sesngen. Rederiets driftsversht. Sm nevnt venfr må en fr å kmme fram ti rederiets driftsversktt i tråsesngen, først beregne føgende kstnader: edikehd g avskrivning på trå g tråutstyr, dessuten tråsesngens ande av de årige vedikehds- g avskrivningsbeøp på' farksten samt assuranse 'pa farksten. ' I tabe 4 har en stit pp 'disse tastøtser, sm det ska g'jøes føgende merknader ti: Redskapskstnadene,- sm er gitt i- en sum, mfatter vedikehd, g avskrivnipg,på tråt g trå utstyr i sesn:gen. Taenti! i :tabeen representerer; de.beøp spm er gått med ti vedikehd g, nyanskaffeser fø,r g. under sesngen, I dette tifeet har en. fprutsatt at dtjn inngående g ttgående behdning :var av nenunde samme størresesrden fr hee farkstgruppen. Summen av vedikehd g nyanskaffeser er såedes satt ik vedikehd puss avskrivninger. tabeen er beøpene fr gr. I g I avrundet ti 0 tusen krner, hviket utgjør m ag 50 prsent av verdien av tråutstyret på tråerne i disse grupper. Et standardutstyr fr 80-fts tri består vanigvis av tre tråer ti ca. 5-6 tusen krner, ti bchør ti ca. 7-8 tusen krner samt wire, emmer g gager ti m ag 8-9 tusen krner etter prisene i 953. Taene ver farkstens -.hige beøp ti vedikehd g assuranse er hentet fra heårsundersøkesene. En de av tråereierne er nemig i egenskap av debitr i Statens Fiskarbank frpiktet ti å sende inn fustendige årsregnskaper. Fra disse årsregnskaper er regnskapsdataene fr vedikehd g assuranse hentet. Avskrivningsberegningene er utført før i en annen frbindese. Den ande av disse kstnader sm er beregnet ti tråsesngen, er C kmmet fram ti sik: Driftstiden. på tråfisket er satt i frhd ti den ttae driftstid i året, g disse frhdsta er s[t nyttet sm frdeingsnøder. På denne måten be 25 prsent.av «årskstnadene>> ti de minste tråerne beastet tråsesngen, - fr de. memstre tråerne var tisvarende prsent 30. : Fr de største tråerne har en ikke beregnet redskapskstnader g <<årskstnader», da det knytter seg så str usikkerhet ti si}e beregninger fr denne farkstgruppe. De ta fr rederiets driftsversktt sm er gjengitt i tabe 4 punkt 5, må tas med frbehd. Mens taene under punkt g 2 er regnskapsta; er taene under punkt 3 g 4 fremkmmet ved ansag g beregninger. Rett nk har en støttet seg ti regnskapsta i nen utstrekning ved disse beregninger, men taene er gså påvirket av skjønn. De samme kstnadsta er, med unntakese av sesngkstnadene, nyttet i begge år. Likeve trr en at disse kstnadsta, når de ikke tas innenfr fr snevre grenser, gir et brukbart bide av kstnadsfrhdene. Dermed skue gså taene under punkt 5 i tabeen kunne antyde det nivt rederiets driftsversktt (-undersktt) å pft i 953 g 954. :nette betyr at en kan regne med at de minste småtråerne hadde et betydeig driftsversktt i vårsesngen 953, mens de memstre tråerne viste et reativt mindre drifts'versktt. Året etter, da fngstfrhdene var svært dårige fr samtige bruks, arter under vårtrskdisket i _Finnmark, ga derimt driftsunderskml.fr både de små. g memstre småtderne.,;602

6 Nr. 45, O. nvember 955 StiiWI)'. The cst investigatins f the Nrwegian trawers f ess than 300 grss register tns, are based n sampes f accunts cected frm the shipwners. The gathering f data and the investigatins has been made by the Directrate f Fisheries. Tabe shws the percentages f the tta number f trawers btaining catch vaues in the varius incme grupes in 954. The first three cumns f the tabe give the incme distributin f the tta activity f the sma trawers, the next three cumns give simiar data n the trawing ff the cast f Finnmark during the mnths f May-June, whie the ast tw cumns give incme data n the trawing ff the cast f :Møre and Rmsda. Tabe 2 is a frequency distributin f the trawers' incme frm trawing ff the cast f Finnmark, shwing hw the catch vane per day is distributed n trawers f different size. The tabe gives as a breakdwn f average catch vaue, fishing time, number f crew and engine pwer by different sizes f vesses. Tabe 3 spesifies the accunts f trawers f different sizes, shwing the remuneratin f the crew and the shipwners share f the tta incme. Further, the tabe gives the amunts f expenditures 'ith specificatins f the mst imprtant items referring t seasna expencitures ny. G. W. NDERSE Havnegt. - OSLO S K PS MEGLER-BE FRAKT N N G Teegr.adr.: Shipandersen Teefner: Teex: 24 Os Mderne tnnage fr fisketransprter Distrikt Øst-Finnmark '. \ Test-Finnmark T N T N rms rdand.... røndeag... rdmøre (fj H f-; tnn Nrges Råfiskags msetning distriktsvis 954 ) (fj 'Q3?-,... :> :r:: if) j.8 tnn tnn tnn tnn H r : 0 'j...c H H O = bjj = H 'Q3 ""$";ti & bjj r :> H P; H r p:;,_., :> ''""' ''""' if) if) f:q (fj f:q'j H tnn tnn tnn tnn tn tnn tnn tnn tnn _ , I at ) Januar Februar ]\ A ars p ri... ]\ ai... Juni. Jui... \.u gust September..., N ktber... : Tvenber... "" )esember (fj Nrges Råfiskags msetning frdet på måneder 954 b.o O H r : UJ.0 'Q3 (fj = 'j...0 h bjj H p..., 'Q3 = :> p..., 0 bjj :r:: r H if) H,. if) if).s '\.I H tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn , ! ! ! i O ' H a.,..., (ti 'j H tnn tnn I at j Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag. 2 Den samede verdi var