NR. 6/1989. LBFJFISOHHETCWNQERS0KEtSER HELARCOREVNE FICKEFARTOYER I. BUPSJETTN MhcUA FOR FISKENÆRISJGEN STORRELSEN 8,Q - 72,9 H S.L.

Transkript

1 NR. 6/1989 BUPSJETTN MhcUA FOR FSKENÆRSJGEN LBFJFSOHHETCWNQERS0KEtSER HELARCOREVNE FCKEFARTOYER STORRELSEN 8,Q - 72,9 H S.L. 1988

2 NR. 6/1989 BUDSJETTNEMNOA FOR FSKENÆRNGEN L0NNSOMffETSUNDERSOKELSER HELÅRSDREVNE FSKEFARTBYER STBRRELSEN 8,0-12,9 M L.L. 1988

3

4 F O R O R D denne medingen presenterer Budsjettnemnda for fiskenæringen resutatene fra sine undersskeser i 1988 for 'vanig godt drevne og ve utstyrte fartsy som brukes ti fiske året rundtt1 i stsrresen meter engste engde. Dette er en viderefsring av undersskesene for fartsy i størresen fot kjenningsengde for arene og meter engste engde for årene Visse endringer er foretatt i forbindese med denne undersøkesen. Dette er nærmere omtat under pkt "Endringer i oppegg fra 1987-undersskesen". Konsuent Anders Ostreim har edet arbeidet med snnsomhetsundersskesen for 1988, og stått for arbeidet med pubikasjonen. Budsjettnemnda for fiskenaringen har godkjent medingens ir-hod og form. Bergen, september Peter Guestad Thor B. Mehus

5

6 F O R O R D N N H O L D Side 1.NNLEDNNG Budsjettnemndas oppnevning. mandat og arbeid Avgrensning av fartaymassen Fartsygruppering i 1988-undersakesen Endring i oppegg fra 1987-undersakesen Regnskapsmateriaet... 2.DRFTSRESULTATER Resutater sett på andsbasis Forskje etter fartøystarrese Geografiske - og driftsmessige forskjeer TABELLVERK DRFTSRESULTATER Oversiktstabeer Tabe Sammenveide fartaygrupper Tabe Fartøyene gruppert etter driftsform Tabe VEDLEGG Beregningsprinsipper og definisjoner m.v Spredningsm Gjedsandeer etter driftsform Oppgaveskjema brukt i 1annsomhetsundersøkesen

7

8 T A B E L L N N H O L D. Side Tabe 1.Fartsygruppering etter driftsform.resu1tater fra Aktivitetsundersskesen Tabe 2.Fartsygruppering etter driftsform.justerte resutater av Aktivitetsundersskesen Tabe 3.Gjennomsnittig garantiutbetaing pr.arsverk 1987 og Fykesvis fordeing. 16 Tabe 4.Sammendrag driftsresutater Heårsdrevne fiskefartsy m. Gjennomsnitt pr. fartsy. 2 3 Tabe 5.Driftsresutater for heårsdrevne fartsy m., Gruppert etter driftsform. Gjennomsnitt pr.fart0y. 24 Tabe 6.Driftsresutater for heårsdrevne fartsy m., Gruppert etter driftsform. Gjennomsnitt pr. fartsy. Driftsresutater 1988.Sammenveide fartøvarumer. Tabe 7.Fartsy i størresen m.Ae driftsformer, "Torskef iskerier",!!makre og Sid/Brisingf isket. 28 Tabe 8.Fartsy i starresen m.Rekefiske hee andet. 29 Tabe 9.Fartsy gruppert etter størresesgrupper hee andet m19-9.9m, m m. 30 Tabe 10.Fartsy i stsrresen m. Finnmark, Troms, og Nordand. 3 1 Tabe 11.FartØy i stsrresen m. Trsndeag, Mare og Romsda, Sogn og Fjordane. 3 2 Tabe 12.Fartsy i stsrresen m. Hordaand, Rogaand, Agder og Østandet. 3 3 Driftsresutater Fartsvene aru~~ert etter driftsform (fiskeri). Side Tabe 13.Fiske etter torskeartet fisk, Finnmark. Tabe 14.Fiske etter torskeartet fisk, Troms. Tabe 15.Fiske etter torskeartet fisk, Nordand Tabe 16.Linefiske, Finnmark og Troms.

9 Side Tabe 17.Linefiske, Nordand. 3 9 Tabe 18.Reketråing og reketråing m/kombinasjoner. Nord-Norge og Trsndeag. Tabe 19.Fiske etter torskeartet fisk, Trsndeag. Tabe 20.Laksefiske med kombinasjoner, Trsndeag. Tabe 21.Fis4e etter torskeartet fisk, S0r-Norge. Tabe 22.Reketråing og reketraing m/kombinasjoner. Car-Norge. Tabe 23.Makrefiske hee andet. Tabe 24.Sid- og brisingfiske, hee andet.

10 1. NNLEDNNG. Budsjettnemnda for fiskenæringen har fra 1968 offentiggjort resutater fra snnsomhetsundersøkeser for fartsy pa 40 fot og over. De fsrste ønnsomhetundersskeser for fartøy under 40 fot foretok nemnda for årene 1974, 1975, og disse arene var fartøystørresen fot kjenningsengde, og undersskesen ;fattet fartøy fr? Finnmark ti Rogaand. Budsjettnemnda fant resutatene for usikre ti offentiggjsring. Usikkerheten skydtes hovedsakeig av svarprosent og probemer med a skie de heårsdrevne fiskefartsy fra de ikke-heårsdrevne. Dessuten var det stor usikkerhet beheftet ved beregning av den totae masse av heårsdrevne fartsy i denne ctsrresen og fordeingen av denne på de uike fartsygrupper. For å få bedre kjennskap ti det totae anta heårsdrevne fart0y, og deres drift, undersskte nemnda gjennom særskite undersskeser (i 1977 og 1979) aktiviteten ti de enkete fartsy. Samtidig be den nedre fartsygrense hevet ti 25 fot. Som en foge av dette bedret materi.et seg, og et sammendrag av resutatene be offentiggjort for arene 1977 og Budsjettnemnda har for de etterfsgende år pubisert såve sammendragsta som resutatene for de enkete fartsygrupper. 1.1.Budsiettnegndas op~nevnina. mandat oa arbeid. Som et edd i omeggingen av forhandingene om statsststte ti fiskenæringen be det i 1964 inngått en hovedavtae for fiskenæringen meom Norges Fiskarag og staten ved Fiskeridepartementet. Denne avtaen be underskrevet av partene den hovedavtaens paragraf 5 het det: Beregningsmateriae: "Departementet nedsetter en budsjettnemnd for fiskenæringen med representanter for næringen og myndighetene. Nemnda ska

11 ha ti oppgave å egge statistisk og annet materiae best muig ti rette for forhandingene. Det nærmere mandat for nemnda utformes av departementet i samråd med Norges Fiskarag. t Det ska tas sikte pa å stie opp arige totaregnskap og totabudsjett for næringen. "Departementet vi i samrad med Norges Fiskarag sørge for ti utrede spsrsmået om beregninger av snnsevne under normae fangstforhod for vanig godt drevne og ve utstyrte fartsy som brukes ti fiske året rundt. Departementet vi videre i samrad med Norges Fiskarag få gjennomfart best muig driftsøkonomiske undersskeser for et representszivt utvag av uike fartsy. t Som medemmer av Budsjettnemnda be ved inneværende periodes begynnese, , oppnevnt: Fsrstekonsuent Soveig Gomsrad, Statistisk Sentrabyraformann. Utredningseder Torstein Hansen, Fiskeridepartementet. Avdeingsdirektar Per L. Miete, Fiskeridirektoratet. Seksjonseder Vigdis Harsvik, Norges Fiskarag. Fisker Nis Osen, Norges Fiskarag. Varamedemmer: Byråsjef Frank Foyn, Statistisk sentrabyrå, for fsrstekonsuent Soveig Gomsrsd. Byråsjef Rut Haridstad, Fiskeridepartementet, for utredningseder Torstein Hansen. Kontorsjef Jargen Borthen, Fiskeridirektoratet, for avdeingseder Per L. Miete. Sekretær Ering Homeset jr., Norges Fiskarag, for seksjonseder Vigdis Harsvik. Fisker Otto Benjaminson, Norges Fiskarag, for fisker Nis Osen. Budsjettnemnda for fiskenæringen er gitt føgende mandat: "Budsjettnemnda ska ha som oppgave å egge statistisk materiae best muig ti rette for forhandingene om statsststte ti fiskenæringen. Hvert år ska nemnda egge frem: 1.Resutatene av driftsskonomiske undersakeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fiskefartøy som driver heårsfiske. 2.Totaregnskap og totabudsjett for fiskenæringen. Det forutsettes at Budsjettnemnda etter eget initiativ eer etter anmodning fra Fiskeridepartementet eer Norges

12 Fiskarag også ska kunne egge fram annet materiae som kan vare av betydning for forhandingene." Det dagige arbeidet med de driftsskonomiske undersskeser som er nevnt i punkt 1 i mandatet, er overatt Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsskonomiske undersskeser. Dette kontoret fungerer som sekretariat for nemnda i forbindese med under- sakesene. Statistisk Sentrabyrå står for det vesentigste av arbeidet med totaregnskapet for fiskenæringen som er nevnt under punkt 2 i mandatet. Sike regnskap er utarbeidet for hvert år siden Avarensninu av fartsvmassen. De driftsøkonomiske undersskeser ska omfatte "vanig godt drevne og ve utstyrte fartsy som brukes ti fiske året rundt." Et retningsgivende, men ikke het ufravikeig krav Budsjettnemnda har satt ti fartøyene under 13 meter engste engde for å komme med i undersskesen, er at de i undersøkesesåret har vært brukt ti ervervsmessig fiske i minst 30 uker og at eieren er yrkes- /arbeidsfør (dvs. at pensjonister/ufsre ikke kommer med i undersøkesen). Som driftstid regnes her også forberedeser ti og avsutning av et fiskeri. Driftstiden ska også normat utgjsre minst 120 dager på fiske. Disse kravene kan det empes på for fartøy som på grunn av fangststopp, strenge regueringer og annet ikke oppnbr den driftstid som de normat eers vie oppnådd Fartsvaru~~erina i 1988-undersskesen. Fartsyene i mnnsomhetsundersskesen er i 1988, som i tidigere ar, inndet i grupper etter to hovedprinsipper. Etter det fsrste hovedprinsippet er fartsyene gruppert etter hjemsted og stsrrese. Etter det andre er fartsyene gruppert etter driftsform (se - tabe 4, 5og 6). Med disse to prinsippene for fartøygruppering kan en få fram

13 geografiske uikheter, samt forskje etter fartsystarrese og fiskerikombinasjon. Nytt av året er at anta grupper etter driftskombinasjon er redusert fra 24 ti 12. En nærmere oversikt over dette er gitt under punkt 1.4 nedenfor. Ved beregning av gjennomsnittsta der fere grupper er satt sammen, benyttes veide gjennomsnitt. Vektene som benyttes er anta heårsdrevne i de enkete grupper. Dette antaet har en kommet fram ti pa grunnag av resutatene i de aktivitetsundersskeser Budsjettnemnda foretar hvert annet år. Hensikten med disse undersskesene er å kartegge de enkete fartsys virksomhet, og om de kan defineres som heårsdrevne etter Budsjettnemndas definisjoner på heårsdrift. For fartsy meom 8.0 og meter engste engde be siste aktivitetsundersskese foretatt i Aktivitetsundersskesen dette år ga grunnag for å sette det totae anta heårsdrevne fiskefartsy i denne størresen ti Endrina i o~neaa fra 1987-undersskesen. Som nevnt i punktet ovenfor er anta fartsygrupper etter driftsform redusert fra 24 i 1987-unders~kesen ti 12 i undersskesen. Dette er gjort ved å så sammen grupper etter driftskombinasjon i de enkete fyker/andsdeer som drev fiske etter samme fiskesag med samme redskap. En har aikeve vagt å fortsette med egne grupper etter driftskombinasjon for fartsy som drev inefiske eer reketråing i mer en 50 pst. av driftstiden. tiegg har en fortsatt egne grupper etter driftskombinasjon for de fartøyene som drev aksefiske m/kornbinasjoner i Trandeag, makrefiske i S@r-Norge, samt de fartsyene som drev sid- og brisingfiske. For øvrig viser en ti tabeene 1 og 2 czgm gir en detajert oversikt over de kravene det sties for å kunne definere et fartsy som tihsrende ti en spesie driftskombinasjon i 1987 og i988. Reduksjonen i anta grupper etter driftskombinasjon farer ti endringer i vektene en bruker i sammenveiingen av resutatene. En har derfor vagt å presentere bdde resutatene fra Aktivitets-

14 undersøkesen 1987 (tabe ), og de justerte stsrresene en har brukt i forbindese med ønnsomhetsundersøkesem 1988.(tabe 2). Fu oversikt over antaet fartsy som inngår i de enkete grupper etter den nye grupperingsmåten (tabe 2) vi en fsrst få i forbindese med aktivitetsundersskesen For 1988-undersskesen har en vagt a så sammen taene for enketgruppene fra Aktivitetsundersøkesen tiegg ti denne reduksjonen i anta grupper etter driftsform har en fra og med 1988-undersskesen begynt å tgiftsfsre innkjsp av noter og hjepebåter m/tibehsr samme år som utstyret kjspes inn, mens dette utstyret tidigere be avskrevet over henhodsvis 8 og 15 *r. På inntektssiden har en ogsa gjort visse endringer sammeniknet med tidigere undersskeser. Likviditetstiskudd (post 2.02) samt mottatte rentesubsidier fra Statens Fiskarbank (post 2.03) inngår sammen med de ordinære inntekter fra fiske i beregningen av 10nnsevnen. Disse størresene inngår ikke i beregningen av arbeids- godtgjsresen/ottutbetaingen. Som en foge av disse endringene fra 1987-undersskesen kan er ikke automatisk sammenikne resutatene fra 1987 med resutatene for Spesiet gjeder dette for tabeene som grupperer fartsyene etter driftskombinasjon. (Tabe 5 og 6). Fra og med 1988-undersskesen er oppysninger om utestående ikviditetsån fra Statens Fiskarbank pr tatt med i tabeverket Reanska~smateriaet. En har i 1988-undersakesen benyttet regnskap fra 441 hears- drevne fiskefartsy. Disse utgjsr rundt 20 pst. av antaet heårsdrevne fiskefartsy ifsge aktivitetsundersskesen fsge den omtate aktivitetsundersøkesen for 1987 var det etter Budsjettnemndas definisjon på hearsdrift (se pkt. 1.2)

15 iat 2208 heårsdrevne fiskefartsy i stsrresen m 1.1. av iat 5639 registrerte fartsy i denne stsrresen. Etter a ha justert antaet kartagte heårsdrevne fartsy i 1987 med tigang og avgang i merkeregisteret i apet av 1988 var det igjen 2185 fartsy som be tiskrevet med anmodning om a fye ut oppgaveskjemaet. (Se Biag). En fikk svar fra i underkant av 780 fartsyeiere. Av disse viste det seg å vare omag 300 som faktisk ikke oppfyte Budsjettnemndas krav ti heårsdrift. Det er såedes grunn ti å tro at anta heårsdrevne fartøy fra aktivitetsundersøkesen igger noe for hsyt i forhod ti det faktiske anta. Dersom en justerer den kartagte masse, som tidigere er justert for tigang og avgang i 1988, med fordeingen av innkomne svar på ikke-heårsdrevne og heårsdrevne fartay, bir antaet heårsdrevne fartsy rundt En regner dette taet for å gi et rettere nivå for antaet heårsdrevne fartsy. prosent av dette antaet utgj0r innkomne svar fra heårsdrevne fartsy rundt 35 pst. Siden siste aktivitetsundersskese be utfart i 1987 er det vanskeig å undersøke utvagets representativitet. Representativiteten be undersskt ganske nsye i 1987-undersøkesen. Hovedresutatet var at utvaget ikke avvek vesentig fra massen ved sammenikning av sike faktorer som aderssammensetning, engdesammensetning, byggemåte og byggemateriae, og geografisk fordeing. Siden det kan ha skjedd endringer i massen fra 1987 ti 1988, vi en i 1988-undersskesen nsye seg med bare å referere ti rapporten som be fremagt i forbindese med 1987-undersøkesen. Fra og med 1988-undersskesen vi det ikke bi offentiggjort resutater for de forskjeige størresesgruppene i hvert fyke. Grunnen er at en tidigere år har hatt probemer med å få et hsyt nok anta regnskap ti å kunne offentiggjsre resutater for enkete stsrresesgrupper i enkete fyker.

16 Tabe 1. Fartsygruppering etter driftsform. Resutater fra Aktivitetsundersskesen ' Fartey 1 gruppe Fiskeri/fiskerikombinasjon/hjemsted Karteggingsresu tater Rent juksafiske etter torskeartet fisk. 1 Anta fartmyer: 14 Finnmark. Tota driftstid: 503 Viktigste redskap: 1 Viktigste fiskesag: Torsk Juksa 100% 63% Torskeartet b. fisk 30% Fiske etter torskeartet fisk. unntatt rene juksa! Anta fartmyer: 107 biter og biter som driver med ine i mer enn 1 Tota driftstid: C155 have driftstiden. Eventuet ogsi kombinert med 1 Viktigste redskap: Garn 58% fiske etter andre fiskesag, (unntatt reke- og Juksa 20% 1 kveitefiske i mindre deer av gret regnet Line 20% etter driftstid. Viktigste fiskesag: Torsk 60% Torskeartet Finnmark. 1 b. fisk 15% 1 Hyse 10% Fiske etter torskeartet fisk. unntatt biter som Anta fartmyer: 268 driver med ine i mer enn have driftstiden. Tota driftstid: Eventuet ogsi kombinert med fiske etter andre 1 Viktigste redskap: Garn fiskesag (unntatt reke- og kveitefiske) i Juksa 36% / mindre deer av gret regnet etter driftstid. 1 Troms. 1 Viktigste fiskesag: Torsk 53% Akkar 14% Torskeartet 1 b. fisk 24% Rent juksafiskc etter torskeartet fisk. 1 Nordand. 1 54% Anta farteyer: 108 Tota driftstid: Viktigste redskap: Juksa 96% Viktigste fiskesag: Torsk 56% Torskeartet b-fisk 36% 005 Fiske etter torskrartet fisk, unntatt rene Anta fartmyer: 241 juksabster og biter som driver med ine i mer Tota driftstid: 9493 enn have driftstiden. Eventuet ogsi kom- Viktigste redskap: Garn 61% binert med fiske etter andre fiskesag, (unntatt1 Juksa 1 reke- og kveitefiske, i mindre deer av iret L i ne 10% regnet etter driftstid. Viktigste fiskesag: Torsk 53% Nordand (med unntak av Hegeand). Torskear tet b.fisk 33% F;,? etter torskeartet fisk, unntatt rene Anta fartmyer: 17 1 juksabster som driver med ine 1 mer enn have 1 Tota driftstid: 6968 dri f t st~den. Eventuet ogsi kombinert med f isko Viktigste redskap: Garn 58% etter andre fiskesag, (unntatt reke- og kvete- Juksa 2 4% fiske), i mindre deer av gret regnet etter Viktigste fiskesag: Torsk 50% driftstid. Hegeand Torskeartet b.fisk -----_ _-_ %

17 gruppe Fiskeri/fiskerikombinas~on/h~emsted Karteggingsresutater Linefiske etter torskeartet fisk. Eventuet Anta fartiyer: 1 1 (unntatt reke- og kveitefiske i mindre deer 1 Viktigste redskap: 1 Finnmark og Troms. '65 ogai kombinert med andre fiskesag eer redskap Tota driftstid: 6635 Line 1 1 av gret regnet etter driftstid. 76% Garn 13% Juksa 1 1 % Viktigste fiskesag: Torsk 36% Hy se 32% Torskeartet i b.a.fisk 25% Linefiskeettertorskeartetfisk.Eventuetogsi~ Antafartayer: / kombinert med andre fiskesag eer redskap Tota driftstid: (unntatt reke- og kveitefiskei i mindre deer av Viktigste redskap: Line 75% i 1 aret regnet etter driftstid. Juksa 15% 1 Nordand Viktigste fiskesag: Torsk 55% Torrkeartet 1 b.fisk 31% , e t 1 n g 0 k t g m kobna- Anta farteyer: 26 sioner. Reketriing mg utgjire minst 50% av Tota driftstid: driftstiden Viktigste redskap: Reketri 94% Nord-Norge og Trendeag. 1 Viktigste fiskesag: Reker j 94% Fiske etter torskeartet f~sk. Anta fartiyer: 35 Trandeag. Tota driftstid: Viktigste redskap: Garn 46% 1 1 Juksa 41 % Viktigste fiskesag: Torskeartet i b. fsk 54% Torsk 33% ' Laksefiske med kombinasjoner. Anta fart9yer: 79 1 Trendeag. 1 Tota driftstid: 3230 Viktigste redskap: Garn 49% Juksa 18% 1 Not 13% i 1 Viktigste fiskesag: Torskeartet b. fisk 28% 27% 1! 1 Laks 21 %! Si d 11%... 1 Anta fartayer: 115 Tota driftstid: 4656 Viktigste redskap: 1 Torsk Andre fiskerikombinasjoner. Trendeag. 1 Viktigste fiskesag: - i Garn 42% 1 Juksa 23% 1 Not 14% 1 Line 13%! Torsk 31% Torskeartet b.fisk 29% Sid 13%

18 1 gruppe i iiskeri/fiskerikombinas)on/h~emsted 1 Kartieggingsresui tater iefisie. Eventuet ogsi kombinert med annet / Anta fartmyer: 4 1 fiske i mndre deer av gret regnet etter Tota driftstid: 58 zriitstid. 1 V ktigste redskap: Ruser 65% 1 +eie andet. 1 Garn i!% 1 diktigste fiskesag: h i 55 i.' 1 1 Torskeartet fisk 7% i :u-sk 7 L! "i 3ghi -., /., i Garn- og iinefiske etter piggh$. Eventuet ogsi Anta fartmyer: kombnert med annet fiske i mindre deer av aret Tota driftstid: i50 i regnet etter driftstid. Viktigste redskap: Garn 50): 1 Ser-Norge. 1 iine 27% 1 Viktigste fiskesag: Piggni 76% Hakre 8%! / Garn- og inefiske etter ange og brosme. Even- Anta fartnyer: 6 1 i tuct ogsi kombinert med annet fiske Tota driftstid: 2420 i / i rni~dre ae~r av aret regnet etter driftstd. 1 Viktigste redskap: L ne 73%! Ter-Norge. Garn 22% 1 1 Viktigste fiskesag: Lange/ 1 Brosme 76% i Torsk 13% [!i6 Zeinotfiske. Eventuet ogsa kombinert med annet 1 Anta fartsyer: 26! fiske i mindre deer au aret regnet etter Tota driftstd: 129 ariitstid. V~ktigste redskap: Zeinot 50% / Ser-Korge. 1 Not 25% j / Jikti~ste f iskesiag: SP 59% Eakre 10% 1 6rising 9% Fiske etter torskeartet fisk. Eventuet ogsa 1 i romoinert med annet fiske i mindre deer av / iret regnet etter diiftstid. Seinotfiske samt garn og inefiske etter ange 1 og brosme er unntatt nir disse er oppgitt 5 "*re1 viktigst. fiskr.1ag. 1 nere og ~ociisdti. Anta fartsyer: 200 Totai driftstid: P430 Viktigste redskap: Garn 16% juksa 23% Line 16% Kot 8% Viktigste fiskesag: iorskeartet 01. fisk L&% -. iors!i 3 % 51 d 7%

19 1 gruppe 1 Fiskeri/fiskerikombinas]on/h~emrtcd Karteggingsresutater / , Fiske etter torskrartet fisk. Eventuet Anta fartryer: 135 ogri kombinert med annet fiske i mindre deer Tota driftstid: av iret regnet etter driftstid. Viktigste redskap: Garn 65% 1 Seinotfiske samt garn og inefiske etter ange Juksa,harp, og brosme er unntatt nir disse er oppgitt dorg 12% 1 å vare viktigste fiskesag. L i ne 8% / Vestandet [med unntak av Mrre og Romsda). 1 viktigste fiskesag: Torskeartet 1 b fisk Torsk 14/1 Se i 'OL * i Fiske ettor torokcartet fisk. Eventuet ogti Anta fartryer: 7 kombinsrt med annet fisk i mindre deer av iret Tota drftstid: regnet etter driftstid. Viktigste redskap: Garn 63% / Seinotfiske samt garn og nefiske etter ange 1 dorg 16% 1 og brosme er unntatt nir disse er oppgitt i Viktigste fiskesag: Torrkear te t 1 vere viktigste fiskesag. b. fiske 45% Sorandet (Agder1 og katandet (Tetmark-0rtf. Torsk 17% Makre 14% >'J Ren reketriing. 1 Anta fartryer: 47 Srr-Norge. Tota driftstid: 1966 V~ktigste redskap: Reketr. 100% Viktigste f iskesag: Reker 100% i 021 Reketriing med komb~nasjoner. Reketriing m3 Anta fartryer: 29 / utgjrre minst 50% av driftstiden. 1 Tota driftstid: Sir-Norge 1 Viktigste redakap: Reketr. 79% 1 1 Garn 6% Oorg 6% 1 1 Viktigste f iskesag: Reker: 79% 1 tiakre: 10% Makrefiske. Eventuet ogri kombinert med annet fiske i mindre deer av iret regnet etter 1 driftstid. 1 Hee andet Anta fartryrr: 9 Tota driftstid: 343 Viktigste redskap: Garn 41% Not 34% Oorg, harp4% Viktigste fiskesag: Makre 59% Torsk 13% Torskeartet b.fisk 8% Sid- og brisingfiske. Eventuet ogsi kom- Anta fartryer: 49 1 binert med annet fiske i mindre deer av iret Tota driftstid: 1935 regnet etter driftstid. 1 Viktigste redokap: Not 80% 1 hee andet. 1 Garn 13% 1 Viktigste fskesag: Brising 40% 1 1 Sid 34% Se i 9 %

20 gruppe 1 Fiskeri/fiskerikombinas]on/h~emsted Karteggingsresutater Heiridrevne fartyer som ikke inngir i gruppene Anta fartyer: Tota driftstid: 3291 Hee andet. Viktigste redskap: Garn! Hot 45% 12% Teiner 18% Juksa,harp, dorg 10% L i ne 6 % Viktigste fiskesag: Torakeartet 1 b. fisk 13% Uer 12% Krabbe 1 1 % Torsk 9 % Makre 8% Se i 7 % Sid 6% Laks 5 %

21

22 Tabe 2. Justert kartegging Fartøygruppe 001. Fartsy som fisker etter torskartet fisk i 50 % av driftstiden eer mer, unntatt fartøy som fisker med ine i minst 50% av driftstiden. 1 Finnmark. Anta fartsy: 122. Fartøygruppe 002. Fartøy som fisker etter torskartet fisk i 50 % av driftstiden eer mer, unntatt fartøy som fisker med ine i minst 50% av driftstiden. Troms. Anta fartøy: 290. Fartøygruppe Fartøy som fisker etter torskartet fisk i 50 % av driftstiden eer mer, unntatt fartøy som fisker med ine i minst 50% av driftstiden. Anta fartøy: 524. Fartøygruppe 004. Fartsy som fisker med ine i minst 50% av driftstiden. Finnmark oa Troms. Anta fartøy: 165. Fartøygruppe 005, Fartøy som fisker med ine i minst 50% av driftstiden. Nordand. Anta fartøy: 126. Fartøygruppe 006. Fartøy som driver reketråing i minst 50% av driftstiden. Nord-Norae oa Trandeau. Anta fartøy: 26. Fartøygruppe 007, Fartøy som driver fiske etter torskartet fisk i 50% av driftstiden eer mer, unntatt fartøy som detar i aksefiske. Trøndeaa. Anta fartoy: 150.

23 r Fartøygruppe 008. Fartøy som driver aksefiske med kombinasjoner. Trøndeacr. Anta fartsy: 79. Fartøygruppe 009. Fartøy som driver fiske etter corskartet fiske i 50% av driftstiden eer mer. Sør-Norge. Anta fartøy: 584. Fartøygruppe 010. Fartøy som driver reketråing i minst 50% av driftstiden. Sør-Norae. Anta fartsy: 79. Fartøygruppe 011. Makrefiske. Eventuet også kombinert med annet fiske i r-ndre deer av året regnet etter driftstid. Anta fartøy: 10. Fartøygruppe 012. Sid - og Brisingfiske med kombinasjoner der kombinasjoner utgj0r mindre enn 50 % av driftstiden. e andet. Anta fartsy: 53. He

24 2.DRFTSRESULTATER avsnittet nedenfor vi en omtae de økonomiske resutater som be oppnådd i 1988, herunder forskjeer i gjennomsnittsresutater meom de uike grupperinger (etter stsrrese,fyke og driftsform) i 1988 og gi en vurdering av utvikingen fra En viser eers ti ovecsiktstabeene (tabe 4-6) Resutater sett på andsbasis. Farstehåndsverdien av samet iandbrakt kvantum i de norske fiskerier gikk ned med omag 20 pst. fra 1987 ti Årsaken var des en nedgang L iandbrakt kvantum og des en prisnedgang ae fiskesag sett under ett. En nærmere gjennomgang av tamateriaet viser at både iandbrakt kvantum og førstehåndsverdi innen "sidefiskerienet gikk sterkt ned fra 1987 ti Det samme var tifeet innen tttorskefiskeriene", med en nedgang på 13 pst. i iandbrakt kvantum og 25 pst. i førstehåndsverdi "torskefiskeriene" sett under ett. Nedgangen i iandbrakt kvantum innen tsidefiskerienef var spesiet forårsaket av en fortsatt nedgang i oppfisket kvantum odde i norsk sone rundt Jan Mayen og sandsk sone. Også iandbrakt kvantum av øyepå og nordsjøsid gikk ned, mens fangstene av komue økte fra 1987 ti Nedgangen i iandbrakt kvantum innen ttorskefiskeriene" var hovedsakeig forårsaket av en sterk nedgang i torskekvantumet. Også fangstene av brosme, hyse og sei gikk tibake. Torskefiskeriene" og des brising-,makre-,og sidefiske spier en stor roe for fartsy i starresen m 1.1. Nedgangen i iandbrakt kvantum kombinert med en prisnedgang for de viktigste artene innen gruppen vtorskefiskeriert har kart påvirket brutto fangstinntekt i 1988 for fartøy som drev fiske etter sike arter. Også ønnsevnen og arbeidsgodtgjsresen be sterkt påvirket av den negative utvikingen innen torskefiskeriene". Også fartøy som drev tsidefiskeriert oppevde en sterk nedgang i brutto fangstinntekter. Ved en nedgang i den gjennomsnittige bemanningen på fartøyene økte aikeve både ønnsevnen og arbeidsgodtgjsresen innen disse fiskeriene. Gjennomsnittige ønnsevne pr.årsverk for ae fartøy i størresen

25 d.o-12.9 m 1.1. gikk ned fra kr i 1987 ti kr i Denne dramatiske nedgangen var, som påpekt ovenfor, hovedsakeig et resutat av en sterk nedgang i de totae fangstinntekter. Også de totae kostnader gikk ned, men pa angt nær nok ti a kompensere for nedgangen pa inntektssiden. Utbetat statststte gikk ned i perioden Gjennomsnittig anta årsverk pr. fartøy hodt seg konstant fra 1987 ti Figur 1. Nomine og ree gjennomsnittig snnsevne pr.årsverk for fiskefartsy i stsrresen m ' Forkaring: Den m0rke søyen viser ree snnsevne i det enkete år. 1982=100.(Den nomine snnsevne er justert ved hjep av konsumprisindeksen.) Mottatt garantert minsteott inngår ikke i arbeidsgodtgjøresen og snnsevneberegningene, men beapene presenteres i det pubiserte datamateriaet fra Budsjettnemndas snnsomhetsunders~keser. Som tabeen nedenfor viser gikk gjennomsnittig garantiutbetaing preårsverk for mannskapet ombord i utvagets fartsy opp med 88 pst. fra kr i 1987 ti kr i Økningen skydes ned- gangen i den gjennomsnittige otten (arbeidsgodtgj~resen) pr.8rsverk. Den geografiske fordeingen i gjennomsnittig garantiutbetaing pr.årsverk er:

26 Tabe 3. ~jennomsnittig garantiutbetaing pr. arsverk 1987 og Fykesvis fordeing. i Endr ing Fyke Kr. Kr. Pst. Finnmark Troms Nordand Trandeag Mare og Romsda Sogn og Fjordane Hordaand Rogaand Agder/Østandet Hee andet Lønnsevnen og arbeidsgodtgjøresen preårsverk gikk kraftig ned for fartøy i ae fyker, unntatt for fartsy fra Rogaand, fra 1987 ti Spesiet gikk snnsevnen og arbeidsgodtgjøresen pr.årsverk sterk ned for fartøy fra Nordand og Finnmark, men også fartay fra Troms og de tre vestandsfykene nord for Rogaand oppevde en sterk reduksjon i disse størresene. Dette gjenspeies i en sterk akning i garantiutbetaingene pr.årsverk for fartøy fra disse fykene. Sammenikner en den gjennomsnittige ønnsevnen pr.årsverk i hvert fyke (tabe 4) med gjennomsnittig garantiutbetaing pr.årsverk for hvert fyke (tabeen ovenfor) ser en at garantiutbetaingene pr.årsverk faktisk er hsyere enn ønnsevnen pr.årsverk for fartøy fra og med Troms fyke ti og med Hordaand fyke. Ser en p& de totae brutto kostnader, viser tabe 4 at disse i gjennomsnitt for ae fartøy i undersskesen gikk ned med 5 pst. De totae driftsutgifter gikk ned med rundt 12 pst., mens kapitakostnadene (beregnede avskrivninger, gjedsrenter, og kakuert rente pa egenkapitaen) økte med rundt 3 pst. Bant driftsutgiftene gikk vedikehodsutgiftene ti redskap og fartøy ned fra 1987 ti 1988, mens utgiftene ti assuranser gikk noe opp i samme tidsrom. Når det gjeder kapitakostnadene viser det seg at betate gjedsrenter også økte sterkt fra 1987 ti Økningen var omag 23 pst.

27 Også kakuert rente på egenkapitaen gikk noe opp i dette zidsrommet. Økningen i den kakuerte renten på egenkapitaen kan ha sammenheng med en økning i rearenten fra 4.8 pst. i 1987 ti 6.0 pst. i 1988, mens skningen i betate gjedsrenter kan ha sammenheng med en skning i kortsiktige ån i det samme tidsrommet. Arbeidsgodtgjsresen pr.årsverk gikk ned fra kr i 1987 ti kr i Det vi si en nedgang på 29 pst. Lsnnsevnen pr.arsverk gikk ti sammenikning ned med 61 pst Forskie etter fartøvstsrrese. Av tabe 4 ser en at snnsevnen og arbeidsgodtgjaresen pr.årsverk i gjennomsnitt også har gact ned når en deer fartsyene opp etter engden. For de minste fartsyene, under 10 m 1.1., var faktisk snnsevnen pr.årsverk avere enn mottatt garantiutbetaing pr.årsverk. Som i de feste år Budsjettnemnda har drevet annsomhetsundersskeser for heårsdrevne fiskefartsy i denne størresen var aikeve snnsevnen pr.årsverk også i 1988 skende med økende stsrrese. Med hensyn ti utvikingen fra 1987 ti 1988 var nedgangen i gjennomsnittig snnsevne pr.årsverk skende med fartøyets engde Geoarafiske - oa driftsmessiae forskjeer. Når det gjeder variasjoner i snnsomheten etter hvor fartsyene er hjemmehørende og etter hvike fiskerier de drev har en tidigere nevnt at utvikingen var tides dramatisk fra 1987 ti Tabe 4 figur 2b viser også denne negative utvikingen. Både i 1987 og i 1988 å snnsevnen pr.årsverk for fartsy fra Ssrandet/Østandet over gjennomsnittet ae fartsy i undersøkesen sett under ett, 1988 hadde disse fartsyene også både høyeste snnsevne samt arbeidsgodtgj0rese pr.årsverk. Det er grunn ti å tro at det forhodsvis stabie rekefisket på Skagerrakkysten har medvirket ti dette. Av figur 2a og tabe 4 ser en at dette var det eneste fyket som oppevde en økning i gjennomsnittsinntekten fra 1987 ti Også fart0y fra Rogaand hadde en ønnsomhet som i gjennomsnitt å

28 kart over andsgjennomsnittet i hadde disse fartsyene derimot en ønnsomhet som var betydeig avere enn andsgjennomsnittet. Årsaken ti de store svingningene for fartsy fra dette fyket er antageig det ave anta mottatte regnskap både i 1987 og Enketfartsyers resutat vi dermed ha stor innfytes pa gjennomsnittsverdien. Etter fartøy fra Rogaand og Ssrandet/Østandet var det fartsy fra Finnmark som hadde den høyeste snnsevnen. Dette på tross av en sterk nedgang i fangstinntektene fra 1987 ti Situasjonen i Finnmark var preget av svikt i kystfisket. Det var ite fisk under and og den som be fanget var ofte iten av vekst noe som gjorde at fiskerne fikk dårigere priser. tiegg ti dette var det seinvasjon i mai/juni som ammet fisket i mange kommuner. Dette kommer også frem i tabe 5 som viser at resutatet for gruppe 001 (torskartet fisk Finnmark) var svart dårig. Enkete fartsy som drev inefiske, gruppe 004, gjorde det aikeve reativt bra også i Rapporter viser at inefisket var reativt bra i enkete perioder i de sstige og vestige deer av fyket. Etter fartsy fra Finnmark var det fartsy fra Nordand som hadde best resutat i Nord-Norge hadde fartsy fra dette fyket både den hsyeste snnsevnen og arbeidsgodtgjøresen pr.årsverk ae fyker sett under ett. Utvikingen fra 1987 ti 1988 har vært svært dramatisk med en nedgang i ønnsevnen på rundt 73 pst, mens nedgangen i arbeidsgodtgjsresen var på rundt 41 pst. Av figur 2a ser en at hovedårsaken ti denne utvikingen er en dramatisk nedgang på inntektssiden. Rapporter viser at situasjonen varierte nokså mye fra distrikt ti distrikt i dette fyket, men kystfåten hadde gjennomgående store vansker. Det dårige Lofotfisket på vårparten var nok en av årsakene ti det svake resutatet i tiegg var resten av aret preget av ite fisk under and. Det har også vert vanig at kystfiskere i Nordand har detatt i inefisket etter hyse i Nord-Troms/Finnmark etter av vinterfisket er over. Som omtat ovenfor var dette fisket preget av den dårige tigjengeigheten og mye innbanding av småfisk med derti ave priser.

29

30 FGUR 28. NOMNELL ENDRNG LØNNSEVNEN OG ARBEiDSGODTGJFSEL5EN PR.ARSVERK FRA 1987 TL FYLKESVS FORDELT.

31

32 Fartsy fra Troms hadde ogsa en markert nedgang i snnsevnen og arbeidsgodtgjøresen pr. årsverk fra 1987 ti Som figur 2a viser var ogsa dette resutatet forarsaket av en sterk nedgang i inntektene. Rapporter viser at fisket med de tradisjonee redskapene i dette fyket har satt totat fei. B1.a. var juksafisket det svakeste pa enge. Garn- og inefisket var noe bedre, men også her var resutatet darig. Seinvasjonen nadde også enkete distrikt i fyket og var nok medvirkende ti svikt i fisket i enkete perioder. Av regnskapene kan en se at enkete a om ti rognkjeksfiske. Dette gav reativt bra utbytte for enkete fartøy. Av tabe 4 ser en at for fartsy fra fykene fra og med Trsndeag ti og med Hordaand var resutatene også svært dårige. Samtaer med fiskerirettedere i disse fykene viser at ressurssituasjonen sammen med det ekstremt dårige været på høstparten av 1988 var hovedårsakene ti dette resutatet. Trsndeag var drivgarnsfiske etter aks om sommeren bra i 1988, mens notfisket etter sid be devis spoert av det darige været. Krabbefisket, som tradisjonet har vart viktig i denne regionen, so også fei i På mørekysten og i Sogn og Fjordane var torskefisket dårig om vinteren 1988, mens inefisket og seifisket om høsten be sdeagt av været. Hordaand hadde sjarkfåten store everingsprobemer. den grad dette forhindret fiskeren fra å fiske som normat har dette påvirket snnsomheten. Dette, sammen med dårig vær, kan forkare den ekstremt ave snnsomheten. En annen forkaringsfaktor er at anta mottatte regnskap fra dette fyket var -å avt at regnskap forenket fartøy hadde stor effekt pa gjennomsnirrsverdiene. 3.SLUTTMERKNADER. Ved bruken av taene er det forskjeige forhod som tisier varsomhet. Usikkerheten knytter seg des ti de beregnede poster (avskrivninger m.m.), og des ti tokningen av taene i forhod ti taene for 10nnsomhetsundersøkesen for fartøy over 13 meter engste engde. Det knytter seg atid statistisk usikkerhet ti enhver undersøkese

33 som baserer seg pa et utvag av massen. Det er ikeve grunn ti a anta utfra undersøkeser av representativiteten (se pkt. 1.6) at utvaget representerer massen ganske bra. Som hovedrege kan man ikeve si at den statistiske usikkerheten vi avta med stigende svarprosent. Forhodsvis dårig kjennskap ti de mindre fartsys drifts medfsrer noe usikkerhet knyttet ti fordeingen av massen på de uike grupper, noe som har betydning for sammenveiingen av resutatene for fere grupper. Vedrsrende tokningen av de beregnede størreser ma en ta hensyn ti to momenter: Fartøy under 13 meter engste engde benyttes i stsrre grad enn de stsrre fiskefartøy ti annen virksomhet enn fiske (f.eks oka transport). Såedes er muigheten tistede for at taene på kostnadssiden innehoder størreser som egentig ikke har noe med fiske å g jare. Da mange av fartøyene er fenmannsbater" i hee eer deer av aret, er skiet - på grunn av den spesiee beregningsmåten av ott for disse fartsyene - meom kapita - og arbeidsinntekt ukar.

34 OVERSKTSTABELLER.

35

36 ?U?JYGR?PE AHTALL WALL ' TV'AL BRU?'?! WALE 1(OSTN, 1 3NNSE'M PR, XRB.3OTGJ. PR, 1 MALL AV,??J?. ii3redagex ~SJWK ~~ K?. 1 KX,, AXSVWK R, ' LEVDK KR, i?knsk~p/ ; LU?_XUT MASSE, ::B ':?ja, 3371 :gas/ 1987.,as :is7 ijos i :,a7 i 1x8 i :ga7 1 :m i,a7:,sai :ja* 1 ALLE??BTØY ;:80.8 :87.2/ i i i O 589 ih:, : "m i FSKE m U R S K PSK, ~ RHEFSKE, RABBE, m OG AEP~ SAHT m, PWA OG FUTFSX~ * FSB ETER SLD, MRKU OG BRSLNG.

37 JRRSRESLTTATER FCR 'f'!jsdrexne Ps"KFAR'T0Y ,9 #??W SRUPPWT?E? ;?iftsforhh * ANTAL.W& TOTAL 3RiiTPJ TFLJ KCSTH, 3NNSFVNE PR. ARB.GOM'GJ.?R, ANTW.W,?ART+ FSKEDAGEX ~~ ~NNTEfJ R, KR. LRSVERJ R, hsea ;(R.?ENSKAP 1 XV,?JVT!ass m m e----= :?sa 1337 CO:?3RSKWTET FSK ~ M 132,2 202 TORSKEARTET FSK TONS 180, TORSKEARTET PSK ONWR) 191,O 005 LNEPSKE NORDWR) 159,4 006 REKERALNG ON-NORGE CG mwndel3g, 184,s 307 TORSXEARTET PSK XJNDELAG $09 TORCKEARTET PSK SQR-NORGE 191,s 311 )AKRELLPSn HELE WDkT SLD-OG BRSLNGFSKE. 9FLE Mf, 235,5

38 AKTW MTAJ, MTAL 3RUTY -;"TALE XOSTY. -QHHSE:JHE PR,,M,GOMGJ, PR.,NEL,W,?U?.?SKH)AGW KVERK ~~ n. m..~wjwk a, ARSm m,?egncw : W9.Z" --e m w e i : i387 <.WSP *-- -j! A 7?.?" 003 TORSKEARTET PSK,W!O RMT jijksafske NORDWD 152,3 005 TORSKEARTET PSK NORDWD (UNNTAR' KUM) TORSKEARTET PSK BEX;@AKD, RBFT~LNG 1 NORD-HORE CG TR0KDELAG PG~~PSKE, SØR-NORGE, LANGE CG BROSU- PSKE,SØR-NORGE

39 ~R'FSRESiJiTA9 %R RSU~SDRERE FSRFARTØY 3,0-12,3!EE :cia7, %UPPERT YTD RPTSFORo GEh?iOWR PR, FFRTØY, * UTALL ANTALL TOTAL 3RTTO TSTAs: OSJ. ;Sh'NCD!NE?R, 4aB.%Dn;J, PR, ATAL MT,?Q?.?;CKEDAGW ~EXK MTEXT, KR. KR# ~RSVWK R. AEW, D,?KSKA? 1 GA?JC m m m m ?5? :? i987 L387 :93* :33" WSSE 2;- 9CiRLKPWtTFT FSK Y0RE 3G ROKSDAL :,3 i TORSKZARTET FSKE 'ESTWDET WATT!@RE OGROHSDAL) 37,s ;, TORSXEARTET FSK S0R-/OCTWDET, 181 o 0 1, SLD X 9RSL;NG FSKE b RELE M2FT 2110f FARQY SOW RE inngk4 i SRUFFrn ;O1-023

40

41

42 TABELL 7. DRFTSRESULTATER FARTØY STØRBELSEN H L,L. ALLE DRFTSFORHER, "NRSHFSKEXERn, 1988 MELL, SLD, OG BRSLNGFSKE. :'ED GJEXNOSNTT... ALLE "TORSKE- KAKRELL, DRFTSFORXER FS~ER" SLD C BRSLNG 1. DRFTSNTENSTETS~;~L: 1.O1 SUH XNTXLL DRFTSDØQ( O2 SEH ANTALL DØQ SJQEH O3 SUH AHTU M S U K E V ~ O4 SUH ANTALL VERK SEH NN'i'EXTER HERAV FRA FSKE HERAV LKVDTETSTLSKUDD O. O 2.03 HERAV RENTESUBSDER O. O 2.04 HERAV FRA ANNET cm KOSTNADER 3.01 DRVSTQPF 3.02 AGN 3.03 S, SALTOG EWLWE 3.04 LED,ARBEDSHJELP 3.05 TELEFON, HAbWVGFT ETC PROWKTAVGPT 3.07 DVERSE ASSURANSER 3.08 DVERSE USPESFSERTE KOSTNADER 3,O9 ASSURANSE PA REDSKAP 3.10 VEDLKEBOLD PÅ REDSKAP 3.11 ASSURANSE PÅ FARTØY 3.12 VEDLKEOLD PÅ FRTØY 3.13 AVSKBVNNG PL FARTBY (BEREGNET) 3.14 BETALTE GJELDSRENTER 3.15 KALK. RENTER PL EGWKAPTAL 4. LØHHSEVNE ALT (2-3) O 4.01 LØNNSEVNE PR. HAHNSMVERK LØNNSFJHE PR. ÅBSVEB( , ARBEDSGODTG. TL WKAP ALT ARBESXUW. P. h2svm O LOTTPPBETbLM; ALT 6.01 LQTT n. ksvm 7. GARAWTUTBETALNG ALT GARANTUTBETALNG PR. ~VEH UTBETALT LKVDTETSAN RENTENNTEKTER 0.0 o. AVSKRVNNG Ph FARNY (BOKPORT) GJENAHSK.VERD1 FARMY (BEREGNET) OHSETNNGSVERD1 FMT0Y (BEREGNET) , RENTEBEREGNNGSGR~G ANWET GJ.SNTTLG LENGDE TB L.L GJ.SNTTLG STØRRELSE BRT AHTALL PARTØY W KARTLAGT HASSE

43 TABELL 8. DRFTSRESULTATER REXEFSKE ED KOHBNSJONER, 1988 HELE LANDET. VED GJENNOHSNTT... ;V(THETSK ANTALL ESTHERT RELAT'JT STD.AWK REL,STDAV GJENNOR- FARTØY STD.AWK ESTHERT PA GJENNOR PA GJENHOH SNTT FOR KASSEN STD.AWK SNTT SNTT 1. DRFTSNTMSTETSHAL: 1.O1 SL1.ANTALL DRFTSCBQ( O2 SUH ANTALL MGN SJ0EN O3 S11 ANTALL ANNSWERK SR( ANTALL ÅRSVERK SUH NNTEKTER , HERAV FRA FSKE HERAV LKVDTETSTLSKUDD HERAV RENTESUEDER O. O 2.04 HERAV FRA ANHET SUH KOSTNADER 3.01 DRVSNFF 3.02 AGN 3.03 S, SALTOG MBALLASJE 3,O4 LED ARBEDSHJELP 3.O5 TELEFON, HAVNEAVGFT ETC PROW(TAVG1E"i' 3.O7 DVERSE ASSURANSER 3.08 DVERSE USPESFSERTE KOSTNADER 3.O9 ASSURWSE PÅ REDSKAP 3.10 VEDLKEHOLD PA REDSKAP 3.11 ASSURANSE PA PMTk3Y 3.12 VEDLKEBOLD PÅ F m Y AVSKRL3NG PA FARTØY (BEREQ(ET) 3.14 BETALTE GJEUERENTEB 3.15 KALK. RENTER PÅ EGWTAL 4. MN'NSfiTE ALT (2-3) LØHNSO'NE PR. HANNSUKEVERK O2 MNHSEW PR. ~ V E B K ARBEDSGODTG, TLHANHSAP ALT ABBEDSGOMGJ. PR..hSVERK ibtvm!m ALT 6.01 WfTPP.hWK 7. GARAWTUTBETALNG ALT GARANTUTBETALNG PR. ~ V W K UTBETALT LKVDTET SL^ RMTEWWTEKTER AVSKRVNNG Pb FART0Y (BOKPØRT) GJEWAiSK.b'ERD1 FUTBY (BEREGNET) O1 OSETNNGSVWD FART0Y (BEREGNET) RENTEBEBEGNNCSGXmG ANN'ET GJ.SNTTLG LENGDE CPR L.L O3 GJ. SNRZG STØBRELSE BRT ANTALL FmYER KARTLAGT ]USSE 105

44 TABELL 9, DRFTSRESULTATEX FU%Y GRUPPEX' ETTER 1988 STØRRELSESGROPPEX. HELE WDET. ied GJENNOHSNTT DRFTSNTEHSTETS~ÅL: 1.01 SUH ANTALL DRFTSDØQ( SUH ANTALL DØGH SJQEN O3 SUH,WW MSUKEVERK SUH ANTALL ~SFERK 1.2 1, svn HHTEXTER 2.01 HERAV FRA FSKE 2.02 HEXAV LKVDTETSTLSKUDD 2.03 HERAV RENTESUBSDER 2-04 HERAV FRA ANHET 3. sm KOSTNADER 3.01 DRVSTOFF 3.02 AGN 3.O3 S, SALT OG E)BALLASJE 3. 'LED UBEDSHJELP 3 b TELEFON, HAVNEAVGFT ETC PRODOKTAVGFT 3.O7 DVERSE ASSURAHSER 3.08 DVERSE USPESFSERTE KOSTNADER 3.O9 ASURANSE PÅ REDSKAP 3.10 VDLiWOLD P.! REDSKAP 3.11 ASSURANSE PÅ F W Y 3.12 VEDLKEHOLD PÅ PART0Y 3.13 AVSKRVNNG PÅ FART0Y (BEREGNET) 3-14 BETALTE GJELDSREWTER 3.15 KALK. RENTER PA EGENKAPTAL 4. LBNNSELWE ALT (2-3) 4.01 LØNNSEVNE PR. HANNSDKEVERK 4.02 LØNNSEVNE PR. ~VEBK 5. ARBEDSGOWGT. TL HAHHSUP ALT 5.01 ARBEDSGOMG. PR. 6. mtwrbru ALT 6.01 U)TTPS.bVEH 7. GXRMFfUTBETALNG ALT 7.O1 GARAHTUTBETALNG PR. ~ v W K 8. UTBETALT LKVDTET SL^ 9. RENTENNTEKTER o. AVSKRVNNG P.! PART0Y (BOKFORT) GJMANSK.VEXD1 PART0Y (BEREGHET) OHSETKNGSVERD FARNY (BEREGNET) RMTEBEREGNNGSGRUNNLAG ANNET GJ.SNTTLG LENGDE HTR L.L. 13.O3 GJ.SNTTLG STØBBELSE BRT

45 TABELL 10. DRFTSRESULTATER FARTQY STQRBELSEH H.L.L FHHURK, TRO(S, NORDLAND. VED GJENNOHSNTT... i. DRFTSNTMSTETSNAL: 1.01 Srjn AHTALL DRiFTSf)BQ 1.O2 SUH AHTALL DØGW SJØM 1.O3 SJH AHTALL HAN'NSUKEVER 1.04 SUH AHTALL.$RCVERK 2. SUH NNTEKTER HERAV FU FSKE HERAV LKVDTETSTLSKUM) O. O 2.03 HERAV RENTESUBSDER HERAV FRA AM(ET SUH KOSTNADER 3.01 DRVSTOFF 3.02 AGN 3.03 S, SALT OG MBAUASJE 3.04 LED ARBEDSHJELP 3.05 TELEFON, HAbWVGFT ETC PRODUKTAVGFT 3.07 DVERSE ASSURMSER 3.08 DVERSE USPESFSERTE KOSTNADER 3.09 ASSURANSE PÅ REDSKAP 3.10 VEDLKEHOLD PA RH)SW 3.11 ASSUMSE PA FARTØY 3.2 VEDLKEHOLD PA FMT0Y 3.13 AVSKRWNG PA FANVY (BEREGNE) 3.14 BETALTE GJELDSRENTEX 3.15 KALK. RENTER PA EGWKAPTU 4. LØNNSEVNEALT(2-3) O1 LØNNSEVNE PR. MRSLTKEVWK O2 LONNSEME PR. ÅRSVEBK AXBEDSCOYPGT. TL UNWSKAP ALT ARBE-. PR. hyerk O LGTUTBTALm ALT 6.01 LOTTPB.bBSCTEBK 7. GARWTPPBETALRG ALT GWUTBETALNG PR, ÅRSVERK UTBETALT LKVDTET SL^^ RENTENNTHCTER o. o o. AVSKRWNG PA FARTBY (BOKFØRT) O1 GJENAHSK.VERD1 FART0Y (BEREGNET) GJ.SBTTLG LWGDE WTR L.L O3 GJ.SNTTCG STØBRELSE BRT AHTALL PUTBYEB KARTLAGT KASSE 247

46 TABELL 11, DRFTSRESOLTATER FBLRWY STØBRELSEN H L.L TRQNDELAG, HORE OG ROHSDAL, COGN OG FJORDANE. ied GJEMOHSNTT m--- TXØNDELAG HORE OG ROHSDAL COCX OG FJORDAKE i. DRFTSNTMSTETSC~L: 1.O1 SM.AJTALL DRFTSD0GN O2 SUH AHTALL CBQ SJQW O3 SUH ANTALL Wi?SOXEVERK O4 SUH,WTALL Å_RCVERX o 3 2. SUH NNTEKTER O 2.01 HERAV FRA FSKE ,O2 HERAV LKVDTETSTSKUDD O. O 2.03 EEUV RENTESOBCDER HERAV FRA FHNET SUH KOSTNADER 3.01 DRVSTOFF 3.02 AGN 3 $03 S, SALT OG MBALLASJE 3.04 LED ARBEDSHJELP 3.05 TELEFON, HAVNEAVGR ETC PRODOKTAVGFT 3-07 DVERSE SSMSER 3.O8 DVERSE USPESFSERTE KOSTNADER 3.O9 ASSWSE PA REDSKAP 3.10 VEDLKEHOLD PA REDSKAP 3.1 ASSORANSE PÅ FART0Y 3.12 VEDLKEHOLD P% FARNY 3 13 AVSKXVNNG PÅ FARNY (BEREGNET) 3.14 BETALTE GJELDSRENTER 3.15 KALK. REHTER PÅ EGWTAL 4. LØN'NSRX ALT (2-3) LØNNSETVE PR. HAMSUKEVERK MKNSTUX PR. ~ V E R R ARBEDSGODPGT. TL UWWSiUP ALT ARBZWWKJ. PR, ~ V E B K tkn'mmalc ALT 6.01 mpb.tbmwk 7. GAREHTUTBETALNG ALT GAUHTUTBETALNG PR. &VERK UTBETALT LKVDTET SL^ 9. RENTEHHTMTER 10. AVSKRVNNG PA FART0Y (BOKPORT) GJHMSK. VERD FARNY (BEREGNET) O OHSETNNGSVERD FART0Y (BEREGNET) RENTZBEXEGNNGSGRZRRLAG AHNET GJ.SNTTLG LENGDE M'R L.L O3 GJ.SNTTLG STBRRELSE BRT 8.4

47 TABELL 12. DRFTSRESULTATER FARWY STORBELSEN H L.L HORDAWD, RNAMD, AGDER OG OSTLANDET. 'ED GJEWOKSNTT DRFTSNTEHSTETSXÅL: 1.01 SU?!.ANTALL DRFTSDØQ 1.02 SUH mm m SOEN 1.O3 SUH ANTALL WSKEVERK 1.O4 SUH ANTALL ~SVERK HORDALAND ROGW AGDER OG OSTLANDET 2. SUH NHTEKTER O1 HERAV FRA FSKE O O2 HERAV LKVDTETSTLSKUDD HERAV RENTESUBSDER O4 HERAV FRA AiiNET SUH KOSTNADER 3.01 DRVSTOFF 3.02 AGN 3.O3 S, SALT N EHBALLASJE 3.04 LED MBEDSHJELP 3.O5 TELEFON, HAVNJUVGR ETC PROWKTAVGF' 3.O7 DVERSE ASSURANSE 3.08 DVERSE USPESFSERTE KOSTNADER 3.O9 ASSURANSE PA REDSKAP 3.10 iedl1khk)ld PA RHiSW 3.11 ASSURANSE PA FARTBY 3.12 VEDLKEEOLD PA FART0Y 3.13 AVSKRVNNG PA FARTØY (BEREGNET) 3.14 BETALTE o SREWTER 3.15 KALK. RENTER PA EGEMUPTAL 4. LBHNSEVHE ALT (2-3) O O1 LBWNSEVNE PR. KANNSOKEVERK LBNNSEWE PR. ~SVWK O ARBEiHOViW. TL nwskap ALT ARBEDSGODTGJ. PR. ~SVEXK ALT 6.01 KYR PP. bve8 7. GARANTUTBETALNG ALT O1 GAMTUTBETALA PR. ~SVWK O UTBETALT LKVDTETSL& 9. RENTENHTWTER GJ.SNTLG LENGDE HY L.L O3 GJ.SNTTLG STØRRELSE BRT ANTALL FARWYEB KARTLAGT HASE

48

49

50 TABELL 13. DRFTSRESULTATER FORDELT ETTER FSKER FSKE ETTEX TORSWTET FSK 1988 FNHU( GJENNOHSNTT PR. FARTBY... FARTBYGROPPE 001 ARTKETSK ANTALL ESTHEXT RELATjT STD,AWK REL. STDAV GJEKHOH- FARTØY STD.AVVK ESTHERT PA GJENNOH PA CJEHHOH SNTT FOR HASSEN STD.F.tT1K SNTT SNTT 1. DRFTSNTMSTETSH.~L: 1.O1 S3 ANTALL DRFTSCBQ O2 SUH AHTALL DØQ( SJØM SUH XNT.4LL UWNSUKEVERK O O SUH AHTALL ÅRSVERK O SUH NNTEKTEX HERAV FRA FSKE HERAV LKVDTETSTLSKUDD 987, HERAV RENTESWSD W O4 HERAV FRA A.NNET SU4 KOSTNADER 3.01 DRVSTOFF 3.02 AGN 3.03 S, SALT OG -E 3.04 LED ARBEDSHJELP 3.05 TELEFON, HAREAVGFT ETC PRODTKTAVGFT 3.07 DVERSE ASSWSEB 3.08 DVERSE USPESFSERTE KOSTNADER 3.O9 ASSURANSE PÅ REDSKAP 3.0 VEDLKXHQLD PA RESKAP 3.11 ASSURANSE PÅ FARTØY 3.12 VEDLKHOLD PÅ FARTØY 3 AVSKRVNNG PA FAXTBY (BEREGNET) 3.14 BETALTE GJELDSREHTEB 3.15 KALK. RENTER PÅ EGENKAPTAL 4. LØNSEVHEALT(2-3) LØHHSEVHE PR. USLTKEVERX LØWNSEVNEPR.!JSVE.RX ARBEDSGOMGJ. TL nwskbp ALT ARBB-. P!. kverx LOTTUTBETALN ALT 6.01 L C T T P B. ~ 7. GAMHTUTBBTALNG ALT O GAiU.NTUTBETALNG PR. VEN UTBETALT LKVDTETS& REHTENnTH(TER o. AVSKRVNNG PA FARTØY (BOKFORT) i. O1 GJMANSK.VERD1 FARTØY (BEREGNET) OHSETNUGSVERD FARNY (BWEGNET) , O RENTEBEREGNNGSGRUNNLAG ANNET GJ.SNTTLG LENGDE HTR L.L O GJ.SNTTLG STBRRELSE BRT O. 0.05