Ufgiff av Fiskeridirekføren

Transkript

1 Ufgiff av Fiskeridirekføren Kun hvis kide ppgis er ettertrykk fra "Fikets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Trsdag 2. desember 957 \r. 50 Abnnement: kr pr. år tegnes ved ae pstanstater g på Fiskeridirekørens kntr. Utandet: Ti Danmark, Sverige g Isand kr , eers kr pr. år. Annnsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kntr. "Fiskets Gang"s teefn Pstgir nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Det var mindre gde værfrhd g gjennmgående små fiskefangster de feste steder. Sidefisket i g i distriktet Buhmsråsa- Stad var imidertid frhdsvis bra. Fisket i Finnmarh: Det nedtes mn dårig vær, iten uttr g ti des gså små fangster. I uken be det iandbrakt 075 tnn fisk nt 456 tnn uken før. Av fangsten nevnes 622,5 tnn trsk, 367,5 tnn hyse, 4,7 tnn sei, 6,4 tnn brsne, 2,6 tnn kveite, 2 tnn fyndre, 6 tnn steinbit, 8,4 tnn uer g 8,2 tnn båkveite. Fis.et i Trm.s: Det var ti des uhedige fiskefrhd her gså. Ukefangsten be 26 tnn nt 332 tnn uken før. Av fangsten kan nevnes 43 tnn trsk, 3 tnn sei, 7 tnn brsne, 59 tnn hyse, 20,6 tnn kveite, 2,8 tnn båkveite, 2,2 tnn uer, 3,3 tnn steinbit, hvrti kmnme itt reker. Vesteråen: Det freigger neding fra Bø, hvr det i uken be brakt i and 93 tnn sei. Det be tatt en de mindre seifangster, nen værfrhdene var }ite gunstige g det var ikke nen fart i fisket. Le'i.Jendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken' transprtert ti Trndhein 20 tnn ev. trsk, ti Bergen 20 tnn g ti Os/Østandet 45 tnn. Bergen be dessuten fra Sgn g Fjrdane tiført 0 tnn ev. snåsei g fra Hrdaand tifr6rt 7 tnn evende trsk g 5 tnn ev. småsei. Bankfiszet) kystfisket:.fr N rchnøre be det i uken ti 6. desenber annedt en økning i ferskfisnengden på 53,5 tnn, hvrav,4 tnn trsk, 49,4 tnn sei, 5 tnn ange, 2,9 tnn brsne, 2,2 tnn hyse, tnn kveite, 3,8 tnn skate sant 29,5 tnn pigghå. Sunnmøre g Rnsda neder m dårig vær g ytterst ite fiske. Ukefangsten be 8 tnn, hvrav 8 tnn trsk, 7 tnn sei g nen snåpartier av andre sag. Sgn g Fjrcare: Det var ytterst snått ned fisket. Et enket fartøy kmn inn fra Shetand med 6 tnn hå, eers var fisket ubetydeig. H rdaanc: Ukefangsten utgjrde 48 tnn, nemig mntate 2 tnn evende fisk, dessuten,5 tnn pae ti dyrefr, tnn søyd trsk, 4,5 tnn sei g yr, 2 tnn ange g brsme, 3 tnn hyse, 23 tnn hå g tnn reker. 62

2 Nr, 50, 2. desember 957 Rgaand: Ukens fiskefangst nådde pp i 80 tnn. Skagerahkysten: I-eT be det btakt i and O tnn fisk g 3 tnn fjrdsid. Osfjnen (FjTdfisk) hadde ukefangst på 3 tnn fisk g 4 tnn fjrdsid. Skadyr: I Rgaand hvr hunnerfisket i fykets hetreder ntdenfr Egersund g Ogna begynte. desenbet har det væt nnnat fiske. Rgaand Fiskesagsag nttk i uken fra sine fisk ete O tnn hunnet. I KTistiansand hadde Skagerakfisk 3 tnn humnet. Av Teker hadde Fjrdfisk 700 kg kkte, 2000 kg Tå, Skagerakfisk 4 tnn kkte g 7 tnn rå, Rgaand 6 tnn kkte g tnn Tå, HTdaand tnn kkte, KTistiansund 664 kg, TTms 56 kg. Håbrann: Det nedes 0 ukefangst på 20 tnn. Fjerne farvann: Fra Svabard g BjØTnØya innkmn i uken ti Aesund et inefattøy ned 30 tnn satfisk. Sidefiskeriene: N rd-n Tge hadde siste uke h fet- g snåsid nt h uken før. Av fangsten be 9290 h tatt i Finnnark, nenig på LaksefjTd 570, ReppaTfj rd 7 00, Vargsund 400, Atafj rdene 3650, Øksfjrd 40 g BergsfjTd i Lppa 30. Trms hadde h, derav på Rtsund 350, Lyngenfjrdene 850. Usfjrd,±80, Kasfjrd 200, VIaangen 430, Rødsand 00, Saangen 240, Lavangen 300, Gratangen 53 O, Bjarkøy 760, Bergsvågen 50, Kasfjrd 270, Kvefjrd 80 h. Nrdand hadde h, hvrav på Eidsfjrd 3 400, Tysfjrd 5300 g Hegeandsfetene h. tet , hermetikk , sidje , agn 3 - O, innenands dette distrikt be det dessuten fisket g evert ti hennetikk 437 h brising (pakkes smn nussa). Sør fr Stad var fisket ubetydeig. Det nedes 0 fangst av 670 skj. nussa i distriktene nrd fr Bergen g 50 skj. sør fr. Brisingfisket: På Osfjrden be det i uken med nt fisket 52 skjepper brising, smn be evert ti ansjsfretns tiing. Summary The deejj sea fishing was jhtrty hwnjjered hy the weather this weeh and the andings were nwsty snw. The herring fishery in the fjrds gave jjarty gd resuts. At Fimnark jjrts 07 5 tns f white fish were anded. They incudec 623 tns f cc) 368 ans f hacdck) 3 tns f haibut and smaer quantiies f ther sjjecies. The fishing ff Trms gave a tta catch f 26 t,ns agai,nst 332 tns ast weeh. Of the andings nwy be menjined4 3 tns f cd) 59 tns f haddck and 2 tns f haiuu. In \!JØre g R0nsda anc the Sgn g Fjnane ny sma catches f white fish were andec. The ancings in Hrdaand were 48 tns f white fish incucing 23 tns f cgfz:sh. A distent water nginæy frm, the Bear Isand and SjJitsJergen grunds ande e 3 O tns f satbuk at Aaesund. The fat and sma herri,ng fisheries in N rthern Nrway are best in waters ff N nand cunty. This weeh a tta catch, f hectitres was anced against hectitres ast weeh. Of these hectitres were tahen in Nrd and waters. This weeh the Namsen district cntribtted same 3600 hectitres f nussa t the canning :ndustry. The Buhnzsråsa-Stad cistrict hac andings f hectitrcs f herrings against hectitres ast weeh. Fra Nrd-Trøndeag nedes det 0 ukefangst i Nansendistriktet på skjepper nussa evert ti hennetikk g 800 h bandingssid evert ti sidje. Distriktet Buhmsråsa-Stad hadde mntrent disse ukefangster: Trøndeag 3000 h, Nrdmøre 5000, Rmsda 3700 g Sunnmøre 500 h. Samet be det 475 h fetsid g h småsid, hvrav henhdsvis eksprtert fersk , sa- SIMRAD Raditeefn Ekkdd Asdic 622

3 Nr. 50, 2. desember 957 Fetsid g småsidfisket /-7/ Finnmark-Buhmråsa Buhmråsa-Stad Stad-Rgaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksprt Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 8/ Ldde ti fabrikk h. Ldde ti agn 05 h. Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h n Trss den betydeige økning sammenignet med tisvarende peride i fjr kmmer heer ikke prduksjnen i. havår i i'tr pft angt <tt pp mt havparten av fjrfrets ttaprduksjn sn var tnn. Tre danske fiskefartøyer ska drive fiske chienske farvann. IfØge en ntis i avisen «E \'Iercuri>> den 27. ktber ska tre danske fiskebåter være underveis ti Chie fr å drive fiske i farvannene utenfr Dichat i nærheten av Tacahuan, Syd-Chie. Vedkmmende danske mannskaper ska ha bundet seg ti å arbeide i chienske farvann fr firmaet Cmpania de Navegacin y Pesca Grdn Shaw, i 3 år. Prtugas prduksjn av fiskehermetikk havår 957. første Fra tidsskriftet «Cnservas de Peixe»s ktbernummer hitsettes en ppgave ver jjrduhsjnen av prtugisisk fiskehermetikk i første havår 957. I parentes er tiføyet taene fr første havår 956: Sardiner i ivenje Sardinignende fiskearter i ivenje Ansjsfiet i ivenje.. Tunfisk i ivenje Andre srter i ivenje Sardinignende fiskearter i satake Andre srter i satake tnn ( 20L) ( 666) )) ( - ) )) ( 764) )) ( 65) )) (935) )) ( 75) tnn (5 809) Det vi sees at prduksjnen i år nr nær 3 ganger større enn tisvarende peride i fjr. Prduksjnen har i de senere år vært iten i første havår på grunn av dårig fiske. Råstfftigangen i annet havår har imidertid muiggjrt fut.rirma årsprduksjn. N ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF KJøper av tørrfisk, satfisk, satrgn. Srteier kjøeager fr Lettsate't sid. Stre fryserm. Dypfrysing. Kr fr Grønandstur. «The Fishing News>> fr 22. nvember berettes de, a r[eren «St. Britwin>>, sm nyig km inn ti et temmeig fisketmt u-marked, ppnådde f fr en fangst fra farvannet ved Kap Farve. Fangsten. var på 427 kits g vie ha utbrakt mer enn del m:enfr nevnte beøp hadde det ikke vart fr hestesen. sm i reguerende øyemed fastsetter en maksimakn>a fr everanse pr. tur. «St. Britwin>>S kvta er pi\ 3800 kits, g fangst verskytende dette går ti fiskeme. Turen hadde tatt 22 døgn g i fangsten fantes det hverken,,shef cd>> eer hyse, men den inkuderte G kits fatfisk. Hare ('-n gang tidigere har en tr;"terast nådd høyere sagsum enn denne. Den be ppnådd av «St. arthmew>> fr fangst pi\ 422!! kis hdeøs mtsvarende 5500 kis fisk med hde tattc under en døgns tur ti nrskekysten, g besjp seg ti :E 7!O. De skjedde i 946 i priskntrens id g [pr de nåv<neihc maksi makvte-bestemmesene var innført. "Pet fd" - msetningen i Strbritannia. Av «The Fishing News>> fr. nvember fremgår eet, at en katte-matpakke innehdende fire hvitting-fieter ska være det nyeste på den ynfrsne «pet fc>>s mråde. Fabrikantene meder at frretningen går strykende, men at den største vanskeighet igger i å få tak i mer av den rette srt å skjære. Det egges ut mer enn 40 mi. pund stering m året på mat ti kjeedyr. Herav går 3 mi. pund ti katter. Omsetningen av spesiet tiberedt «pet fd>> når nå pp i et beøp av ca. f 0 mi. m året. I Strbritannia beøper den månedige kstnad fr spesiaagete g visse ikke ferdig tiberedte fødemider seg ti 4 s. 6 e. fr en katt. 'Fem eer seks firmaer m;beicer i denne bransjen g et av de styh ste av dem ager ver miin bkser «pet fc>> pr. uke, g mesteparten herav består i et vekjent kattemat-merke. «-Pet fc»s egger besag på mesteparten av hvakjøttet sm imprteres ti Strbritannia., g på stre mengder fisk av kvai eter sm kmmer inn på.detajmarkedet. Disse kjensgjerninger er å finne i en brsjyre m «Ecn 623

4 Nr desember 937 mics f Dmestit Pets» g gir ti en viss grad svar på et spørsmå fra en krrespndent, sm spør hvrfr der ikke er råfiskkattemat å få. Orwe Fish Curing Cmpany Pyewipe, Grimsby, meddete «Fishing News», at det nå i t måneder hadde markedsført en råfiskpakning beregnet på katter. Vanig bruker man fersk småhvitting, hvrav 8 z. paseres i en «fdtainer» fustendig innsvøpt i varn:iefrseget cephane, fri fr ukt g ekkasje. Eskim Fds Ltd. begynte fr ca. 6 år siden med å sende ut på markedet sin ynfrsne Eskim «P et. Pax», g det har vært Økende ettetspørse. Det er et ferdig marked fr et råfiskprdukt i hurtigfrssen pakning, medgir dette seskap, fr ved siden av å dekke en nasjna kundekrets sender det gså «Pet Pax» ti ver 20 fremmede and. East Angiafisket. tatt crans mt crans i fjr, ferskmarkedet crans mt , saterne 3999 crans mt 405. Utenm dette er det evert 7 crans ti ising, 793 crans ti kippers, 6687 crans ti marinering, 325 crans ti hermetikk, 234 crans ti pet fd g 326 crans ti me g je. En de engeske drivere fisker med basis i Mifrd Haven på Dunmrebankene utfr den irske kyst. Om fisket der medes det at irske drivere i uken ti 23. nvember hadde gde fangster. Handske kjøpere har v::ert aktive g t fraktbåter går i skyttefart med satsid fra Dunmre ti Hand. En av Yarmuthtivirkerne frteer m det dårigste av ae år. Føgende gjengis fra «The Fishing News» fr 29. nvember: Verditaksten fr en av Yannuths sidetivirkeres kjøeagerbehdning be simpethen redusert, da tivirkeren beskrev det frøpne år sm det verste han hadde ppevd. Mr. J. '\\T. Burtn, eder av '\ \T, J. Burtn Gd Strage Ltd. sa at ageret nesten var tmt - brtsett fra kasser sid ti Nasser, sm han ikke vie ta ut. Stiingen var prekær fr tiden, sa han. T anegg var bitt stengt. Det be verre fr hver sesng. «<nnti de stpper å tråe etter sid vi det frtsatt frverre seg», sa han g tiføyde: «Etter krigen var det 2 red herringtivirkere Yarmuth. Nå er det bare fire igjen, men det er ikke beskjeftigese fr mer enn en.» I begynnesen. av uken ti 30. nvember detk fremdees 2 sktske g 33 engeske drivere i East Angia-sidefisket. Fangstene var så sm så. Uet medtes, at det var bitt tmt fr sid på Smith's Kn-fetet, g at fangstene be tatt på fetene ved "the Hinder» g «Cape». Samet fangst pr. 25. nvember utgjrde crans det på 3894 fangster mt crans det på 3468 fangster i fjbr. Sideprisen har i gjennmsnitt igget 2-3 shiing pr. cran høyere enn i fjr g fiskerne har fr sine fangster fått ;[,,)69 20 mt i i fjr. Av siden er 28 6 crans mt 6 79 crans i fjr evert ti frysing, redders har mtandbrakt fisk Trms i tiden.januar- 7. desember 957 Fiskesrt Mengde Anvendt ti Ising g Safrysing ting rnetikk Henging Her- tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk Sei Brsme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje Annen... '9 9 Reker I at Tran 257 h. Rgn iat 365 h, hvrav iset 533 h, satet 532 h. Det handske sidefiske. I uken sm endte 23. nvember he det i handske havner iandbakt tnr. satsid mt tnr. samme uke året før. Siden fisket begynte har det vært innbrakt tnr. matjessid, tnr. fusid, tnr. rundsatet vare, tnr. tmsid - tisammen tnr. mt tnr. i fjr. Det ppyses at det i år er eksprtert tnr, satsid mt tnr. i fjr. U ndersøkeseskm misjn en fr den britiske fiskerinæring ppnevnt. Undersøkeseskmmisjnen fr fiskerinæringen, sm den britiske fiskeriminister adviserte i Paramentet tidigere i høst, er nå bitt ppnevnt. «The Fishing News» ppyser 29. nvem- CHR. IRGENS SØNNER BERGEN Teegramadresse: IRGENSES TAUVERK- SNØRER TRÅD LINER- NYLONGARN Grunn HII. ik U IE ir FISKIMPORT HAMBURG-- A L TONA F SCH ER E HA FEN - TELEFON e - TELEGR.ADR." nneh.: HEINZ KOSER LAXKOSER 624

5 Nr. 50, i. desember 957 ber, at kmiteen ska stå under edese av Sir Aexander Fecc, g at den vi ta pp sitt arbeid under kmmende paramentsferie. Kmmisjnens ppgave bir i frhd ti utvikingen i fiskeriene g msettingen av fisk å vurdere størresen g utfrmningen samt hva dermed er frbundet av en fr United Kingdm ønnende fiskerinæring. Undersøkesen ska mfatte distant water, inshre samt near and midde-water-seksjnene g dessuten sidefisket. Kmmisjnen ska gså studere virkningen av den tekniske utviking, virkningen av frhdsreger fr Øking av fiskebestanden på grunnag av internasjna aksjn, samt utvikingen i msetningsteknikken g i etterspørseen fra knsumentene, Underretning m kmmisjnsmedemmenes ppnevning be gitt i Underhuset den 25. nvember. I<ruten Sir Aexander Feck består kmmisjnen av 7 andre medemmer. Sir Aexander Feck, K. B. E., F. R. S. er frmann i direksjnen fr Imperia Chemica Industries Ltd., president fr 958 i British Assciatin fr the Advancement f Science samt frmann i de tre kmiteene statsministeren pprettet etter undersøkesen av den ufriviige atmekspsjnen i vvindscae. De øvrige medemmer av kmmisjnen innehar ae høye g betydningsfue stiinger i samfunnet. Fees fr samtige er at ingen av dem har nen sm hest frbindese med fiskeriene. Dette ska være en garanti fr at bedømmesen av fiskerisakene ska skje uten persnig tiknytning g frutfattet mening - atså pa bjektivt grunnag. bit hdt underrettet m den vanskeige stiing sm har utviket seg innenfr det tyske havfiske. Næringsgrenens nasjna Øknmiske g næringspitiske betydning er bitt påpekt, årsakene ti krisetistanden i havfisket er bitt diskutert, g det er bitt fremsatt bestemte krav fr å hjepe nærirygen, sm har så str betydning ikke bare ved kysten, brt fra dens nåværende trykkete stiing. I anedning herav har rganisasjnene fr havfisket, gger- g kutterfisket uttat seg såedes: Den game Bundestag var bitt gjrt kjer).t med stiingen innenfr det samete tyske havfiskeri, g den nye er bitt varset m den. Ved utgangen av siste egisaturperide hadde den game Frbundsdag frsøkt å utvike paner fr fiskerinæringen, sm skue stie næringsgrenen på et sid g smt grunnag. På grunn av egisaturperidens snarige avsutning kunne det imidertid bare treffes de-frhdsreger. Den krt før BundestagsppØsningen av øknmiutvaget (Haushatsausschuss) fattede besutning gjennm hviken Frbundsregjeringen anmdes m å fremegge en strukturpan fr restituering av den tyske fiskerinæring, er av den største betydning. Den aerede den gang fr havfisket meget vanskeige stiing har imidertid frverret seg betrakteig senerhen. Det har fr det første vært uår g meget små fangster i fisket. Såedes har tysk havfiske i de første ni måneder av dette år tnn avere fangstmengde enn i mtsvarende tidsrm i fjr. Derti å fangstmengden i 956 betrakteig avere enn i 955. De i år Akutt kriseti Istand i tysk havfiske. «Agemeine Fischwirtschaftszeitung» fr 23. nvember innehder i fri bearbeidese føgende: «den senere tid er den tyske ffentighet i økende mfang ANDREAS GILBERG & CO., LTD. Teegrams: GILBERG, NORTH SHIELDS T h 3 66 NORTH SHIELDS ep ne: Imprtører av fersk g frssen F S K, S LD, L AKS, REKER RHODIA N'YLON GUT Det kan De skrive pp - "RHODIA"-gut er best. Praktiske erfaringer g de nøyaktigste abratrie-undersøkeser gir Dem et prdukt sm De kan ste på. Fisket bir bedre med "RHODIA". gut! _) 625

6 Nr. 50, 2, desember 957 ppnådde priser ga ingen tikning, men å tvertimt avere enn prisene året før. Det dårige fiske g de sette pri-er har påføyd havfisket stre miintap. På den annen side har man fremecees stigende utegg ti drivstff, skipsreparasjner g anne. Disse kstnader behdt sin stigende tendens gså i 957, ikedan hyrekstnadenc g utteingene ti ssiae frpikteser. Også på disse utteingers mråde dreide meru tg iften seg m miin beøp. Dårige fangster, utistrekkeige priser g stigende mkstninger, sm fiskerne g rederne ikke har kunnet påvirke, er årsakene ti krisetistanden i tysk havfiskeri. Havfiskefrbuncene står i stadig g n6yc kntakt med både Buncesernahrungsministerium g administrasjnen på kyststedene m denne tistand. \Ian er i ferd med tiretteeggesen ti en ny strukturpan. Det tyske havfiskeri, sm i frhd ti iandbruket i tysk urprduksjn må betraktes sm den ie brr, har frtsatt kun å håpe. at den nye frbundsdag snarest gjenpptar arbeidet sm den frrige frbundsdag påbegynte med ppretting g gjennmføring av et inngripende hjepe- g refrmprgram. De frhdsreger fiskerinæringen sev har satt i verk g de titak regjeringen akter ft treffe vi da kunne ede ti vendepunktet, sm pi\ ny etaberer en mt kriser sikret tysk fiskerinæring.» Kager fra den tyske tråernæring ver stigende mkstninger g tides uønnsm drift. Tråerfrbundets rgan «Hansa,, har i nr. 48 en ny CJYer- sikt ver tråernæringens vanskejigheter. føgende utdrag gjengis: Utim august søkte tråercierfrbundet eet vest-tyske fiskeri- Isands eksprt av fiskevarer. a. i tiden jan.- sept. 956 g jan.- sept Kippfisk... Satfisk... Vinger satet..... Tørrfisk... Iset fisk... Frssen fisk Reker g hummer frsset... Rgn frsset..... Hermetikk... Tran... Rgn satet Rgn ti agn, satet Satsid... Frssensid..... Sidje... Uerje... Hvaje. Fiskeme... Sideme... erme... vame... vakjøtt... u H H A nnen eksprt (ikke fiskevarer)..... Eksprt av ae srter SILD FISK Kføeagere kr Teefner: 92, 99 Teegr. Haus>ik BERGEN -- departement m gjeninnføring av en minstepris fr sid, sik at denne minstepris be garantert av et utjevningsfnd.. Na:ringen har sev innført en minstepris fr sid aerede, men det er garantien fr uqevnmgsfndet sm næringen egger sik vekt på. I en purringsskrivdse sm frbundet sendte Fiskeridepartementet fr krt tid siden, be eet på nytt fremhdt hvr nødvendig eet var å få minsteprisen sikret gjennm utjevningsfndet på grunn av cen Vesentig ciirige Øknmiske utviking der har vært innen tråern<rringen i den siste tid. I denne purringsskri vese be eer henyist ti de vesentige stigninger sm har funnet sted siden U!)j, Det ska ha vært fremhdt at driftsmkstningene i de siste 4 år er eget med ca. 40 pst. (frhøyesen på kdprisen fra,0 er ikke medregnet i dette). VIannskapshyrene er frhøyet med 40 pst. g de frskjeige frsikringspremier, syketrygd, ;n.jeidedighetstrygd er steget med 50 pst. Fr den tyske tråern<n-ing betød kuprisfrhøyesen fra /O en merutgift på DM! mi. g den neste kuprisfrhøyese sm vi finne stet fra ;'4 neste år ytterigere 2 mi. Rederne har imidertid ikke fått dekket disse mermkstninger ved høyere priser. Tvertimt sicprisene å i 3. kvarta i år på 5.04 pf. pr. 500 gr. eet vi '>i 25 pst. under samme tidsrm i 956. Nettutbyttet fr hver tråer har gsft vært mindre i denne sesng på grunn av dårig va=-r g reduserte fangst- Statens Fiswrfagswer. Mtrpasserkurs. Kkkekurs. På Statens Fiskarfagsker i Laksevåg, Aukra g Hnningsvåg begynner nye mtrjjasserkurser 7. januar 958. Kursene utdanner mtrpassere fr fiskefåten. Opptakings krav: 2 års fartstid på dekket fartøy med øvese i å stee mtrer. Eevene får gdkjent 7 måneders verkstedstid. Kkkeumer begynner 7. januar 958 på fiskarfagskene i Laksevåg, Frø g Hnningsvåg. Kursene utdanner byssepersne ti fiskefåten. Søkere må være fyt 7 år g de bør ha fartstid på dekket fartøy med øvese fra byssa. Kursene sutter 5. juni 958. Eevene får fritt pphd inkusive kst, fri undervisning g gdtgjørese fr biettene ti g fra sken. Skene sender pan, søknadsskjema g ppysninger gratis. SØknadsfrist. desember 957. Fis;erid i rektvjren. ATLAS EKKOLODD RCA RADAR. NERA AKSJESELSKAPET P.B OS L O Tf

7 Nr , desember 957 cngccr ( g på grunn av ennå ikke ppkarte bigiske årsaker. I'råernæringen fremhder derfr at den av eet ffenige sin ete minstepris ikke bør settes avere enn ti 6 pf. i mtsetning ti nteringen 4 pf. sm hadde vært på tae tidigere under frhandingene. I den tyske råfiskven er der åpnet adgang fr fastsettese av en sikret minstepris. Dg er eet tatt eet frbehd at en sik av eet ffentige fastsatt minstepris må igge under rederiets sevkstende ntering. Tråerrederne ha c denne gang fremhdt at nteringen 6 pf. pr. 500 gr. fr sid igger.5 pst. under sevkstendeprisen. Nesten ae grener av den tyske fiskerinæring har gått psitivt inn fr en minstepris, såedes Landsfreningen fr den tyske Fiskeriindmtrien, Landsfreningen fr de tyske sicesatere g Landsfreningen fr kystfinnaer g grssisthande. De stemmer sm har reist seg mt en fast prisrdning kmmer i det vesentige fra fiskehandere. Disse fiskehandere frykter fr at kmmer en sik minsteprisrdning i stand kan dette skje pi't bekstning av kvaitetstivirkningen. Men tråereierne fremhder at eer er truffet titak nå sm ska sikre en bedre kvaitet. Tråerfrbundet har gså tatt pp spørsmået m å få en minstepris innført fr ferskfisk - en minstepris sm kunne sikres gjennm utjevningsfndet. Tråerrederne hder her på at minsteprisen bør settes ti 20 pf. pr. pd. sm gjennmsnitt. Tråerrederne g auksjnskjøperne har møter m denne nteringen fr tiden. Det har vært fremhdt at den tidigere antycete minstepris fr ferskfisk - 6 pf. ikke vi være tistrekkeig ti å dekke tråerredernes risik g skue den krise sm er under utviking innen næringen bi vesentig verre, vi dette gså føre ti skadeige virkninger fr de firmaer sm kjøper sin fisk i auks_jnen. En frhrbyese av den ticigee.nevnte ferskfiskpris på 6 pf. pr. 500 gr ti 20 pf. pr. 500 gr. vi der gså være hjemme fr i den tyske råfiskven. frbuudsrganisasjnen har imidertid ppnevnt en kmite sm har fått i ppdrag å avgi en uttaese m refrmer sm kunne kmme på tae. Rederfrbundet regner iafa med at de har etterkmmet de påbud ekspedisjnssjef Dr. Meseek km med i årsberetningen fr de tyske fiskerier i 956. Det bir nå Bnns sak ti å treffe de støttetitak sm vi være nødvendig fr å sikre fiske. Den spendte situasjn innen tråernæringen ar der ikke være str tid ti dette uten at man vi merke avrige føger hs såve de mindre sm de memstre reden er. Men brtsett fra spørsmået m minstepris fremhder tråernæringen at der snarest må trekkes pp kare injer fr den fremtidige utviking innen tysk fiskerinæring, sik at denne kan stå sterk i eet fremtidige eurpeiske feesmarked verfr andre ands fiskerinæringer sm ppretthdes devis med mider fra det ffentige. Det tyske tråsidfisket har ikke vært sik en ventet det. Fra sesngen begynte ti sutten av ktber km det 900 tråaster ti de 4 største fiskemarkeder med i at tnn>- hviket tisvarer gjennmsnittig 25 tnn pr. ast. Sammenignet med den tisvarende peride i fjr var eer ppfisket 0.4 miner et, mer i samme tidsrm g i årene fra 952 ti 955 var der tiført fra 0.3 ti 0.7 mi. et. mer. Det en gså må merke er at auksjnskjøpene, igger avere i år enn i det dårige sidår 956. mens industrien g auksjnskjøperne eers i 955 kjøpte 2.4 mi. et. i 956 g 2. mi. et., så nådde årets kjøp knapt 2 mi. et. På tråerhd anser en denne utviking meget avrig. a.s.. Haugesund Ti tjeneste! Tråereiemes sevkstendenterinp; igger jjå 23.8 jj/. jjr. 500 gr. = 80>92 Øre jjr. kg evert i t')'sk havn eer med andre rd nesten 4 pf. ver den minste-pris en søker m. Nå ska det tyske Fiskeridepartement ha satt betingeser fr ft gå med på en frhøyese av minsteprisen fr ferskfisk. Der har vart påbudt refrm av arbeidsmåten i fiskerihavnene. Tråerrederne er av den ppfatning at sik refrm ikke er tråerredernes sak aene, men spørsmå sm hee fiskerinæringen bmdse ta stiing ti. De frskjeige andsfreninger sm tihører THOS. MELROSE & SONS:LTD.. FISH QUAY- NORTH SHIELDS Imprtører av utenandske prdukter Damptråer-rederi Fisk g sidimprtører Teefn privat 494 & 2098 KRISTIANSUND N Teegramadr.: «Heidexprt» Teefn centra brd: 2420 SIGURD HAAVIK Afs Satsid HAUGESUND Teegramadresse: «S LD HAV K» Fersk sid Frssen sid FRYSERI KLIPPFISKANLEGG SILDOLJEFABRIKK 627

8 Nr. 50, 2. desember 957 Neding fra FiskeridirektØren. Lønnsnhetsundersøkese fr fiskefarkster 955 nncdning. \ec dette eggt>s fram en de resntatet :ha nn smihetsundersøkesen stn bygg;er på årsrcgnskapsppgaver fra fiskefarkste'r fr driftsåret 55. Dette er en åtig nnr.!ersøke'sc sn fretas ved Fiskeridirektratet. Frrige tieding m disse undetsøkeser be ffentiggjrt: i «Fiskets Gang» nr. 37 g 39 fr 956 under titteen «Fiskefarksters Årsdrift», g gjadt driftsåret 954. Det statistiske tiateriaet sm. danner grunnag fr disse undersøkeser, er SOi tidigere innhentet gjennmn Statens Fiskarbank. Debitrer i StatE'ns Fiskarbank SOi har beånte farkster større enn 50 ft, er påagt regnskapspikt verfr banken. I den anedning sendes inn ti banken såkate jjjjgjørsshjenuter sm viser inntekter, kstnader, tter m. tn. fr det enkete fiskeri (sesng) sm farksten har drevet i regnskapsåret. Dessuten innhentes etter årets utgang et såkat årsregnskajj.'iskjema smn gir utdrag av taps- g vinningsknt satnt baanseknt. Disse regnskaper er stit ti dispsisjn fr Fiskeridirektratet, der materiaet er bitt bearbeidet statistisk. Om regnskapsmateriaet. Fr regnskapsåret 955 kmn det inn 363 brukbate årsregnskaper, hvrav 02 fra Finnmark, Årsregneskaper Ved sekxeler A. Hm. Trmns g Nrdand (NTd-Nrge) g 26 fra resten av kysten. Dessuten kmn det inn ppgjørsskjemaer nen tihørende årsregnskapsskjetnaer fra et str6rre anta fatkstet. Tabe. ANT ALL FARK OSTER I UTVALG OG MASSE 955. Representasjnsprsenter. Utvag: Sør-Nrge, ant. fark.... Nrd-Nrge, ant. fark Gr. I Gr. I Gr. I Fr å vise hvrdan dette utvag av farkster ttted tnsyn ti farkststørresen ståt i frhd ti hee rnassen av fiskefarkster ver.50 ft, har en stit pp tabe. Av tabeen ser en at undersøkesesutvaget mfatter 4 pst. av ae registrerte fiskefarkster ver 50 ft (Nierkeregis teret 955), g at pr)senten er ne høyere fr Sør-Nrge enn fr N Yd-N rge. Enn videre går det fram at representasjnsprsenten er ne ujam_n fra størresesgruppe ti str6rresesgruppe. Under frutsetning av at tnatenaet ikke spittes pp i sterkere grad enn det SOi er gjrt i det etterføgende nå en si at representasjnen strt sett er tifredsstiende når unntas gruppen 70-74,9 ft g gruppen 20 ft g ver fr de nrdnrske farkstene. Fr andre frrnå, f.eks. når ønnsmheten i det enke te fiskeri ska granskes, vi det være ønskeig g nødvendig ned et større statistisk ntateriae. Det kan i denne sannenheng nevnes at de L! nrdnrske undersøkesesfarkstene ver 00 ft ikke er tatt tned i de øvrige tabeer i denne meding. Ved en gruppering etter farkststørrese g gegrafisk mnråde, vie en få bare de nevnte 4 farkster i gruppen: nrdnrske farkster ver 00 ft. Dette bir fr få enheter, statistisk sett. Såedes Farkstenes engde i ft , , ,9 59,9 69,9 74,9 79,9 89,9 99,9 09, Kysten mt, ant fark }/Jasse: Sør-Nrge, ant. fark Nrd-Nrge, ant. fark Kysten iat, ant. fark Utvag i pst av masse : Sør-Nrge, pst i 6 5 Nrd-Nrge, pst Kysten Iat, pst O O O O Gr. IV 0-9, ' 20- ver Ae

9 Nr. 50, 2. desember 957 vi gjennmsnittsinntekten ti disse 4 farkster igge atskiig avere enn fr de sørnrske farkster i samme størrese, frdi den ene av farkstene bare var i virks0nhet en krt tid g sm føge derav bare ppnådde ubetydeige inntekter. Utvaget er n. a.. fr ite ti å gi et riktig bide av driftsfrhdene ti de største nrdnrske farkstene. Tabe viser fr øvrig den hvedgruppering av ndersøkesesmateriaet sn er nyttet under den statistiske bearbeidingen (se tabehdet). S0n nevnt bygger undersøkesen på regnskaper fra farkster sm er beånt i Statens Fiskarbank. Det er derfr å vente at det bir reativt nye farkster en får å gjøre med, enda m banken gså i str utstrekning yter ån ti mbygging av edre farkster. I tabe 2 har en sannenhdt adersfrdeingen fr undersøkesesfarkstene ned adersfrdeingen fr hee nassen av farkster i de respektive størresesgrupper. Tabeen viser kart at undersøkesesutvaget er samnensatt av reativt angt fere nye farkster enn hee massen, når unntas gruppen 00 ft g derver. Undersøkesesfarkstene er med andre rd gjennmgående yngre enn gjennonsnittet fr hee nassen, g dessuten har de i sørre utstrekning vært gjenstand fr rnbygging. Av dette skue det være naturig å sutte at den tekniske standard igger gjennmgående høyere fr under- FNif'EK'I'- er " i w Fig. I. Driftsinntekt pr. farkst i uike størresesgrupper, søkesesfarkstene enn fr gjennmsnittet i hee massen av fiskefarkster i størresen 50 ft g derver. Farwstenes uirhs0nhet. Karakteristisk fr både de sørnrske g de nrdn:cske farksters virksmhet er den stre re sidefiskeriene spier. Detrakter en kvantumsfrdeingen mem sid g fisk, finner en at sidekvantumet utgjrde pst. av den ttae fangstmengde i de uike farkstgrupper. Unntak var fangstfrdeingen fr de nrdnoske i:arkstene ni.ndre enn 60 ft, der sidekva.ntum utgjrde bare m ag 50 pst., - g de nrcntske farkstene j størresen ft, der sire kvantun utgjrde m ag 70 pst. av ttaen. Kvantunsppgavene finnes i tabe O. Av de tta sidekvanta utgjrde igjen vintersida aene hee pst. Resten best av feit- g småsid, brising g isandssid. Betrkter <' verdippgavcne, finner en ikneuk rhd, n enn i nindre utpreget grad. Sitd har j en arskiig avere verdi pr. vektenhet enn iis ien. Frhdet nem. verdien av sid g fisk, går frrn av tabep 3. Det går fran av tabe 3 at nesten samtige farkster detk i fiske etter sid, g av de uike side fiskeriene var det vintersidfisket sm hadde særig str detaking. Av driftsinntektene utgjrde fangstverdien fra sidefiskeriene pst. på de sørnrske farkstene i henhdsvis gruppe I, I, III g IV, når ae farkster i hver gruppe sees under ett. Tisvarende ta fr de nrdnrske farkstene var henhdsvis pst. Av ttaverdien av sid utgjrde vintersida den at verveiende de. \![åt etter fangstverdien be vintersidfisket det største enketfiskeri, når en betrakter gjennmsnittet fr hver farkstgruppe, gruppe I, Nrd-Nrge, var den eneste gruppe dette ikke gjadt fr. Fr disse nrdnrske farkstene i størresen ft var Tabe 2 FARKOSTENS ALDERSFORDELING I UTVALG OG MASSE Farkstens pprinneige byggeår: 50-59,9 ft Farkster i størresen: 60-79,9 ft 80-99,9 ft Utvag Niasse Utvag Masse Utvag 00 ft g ver Masse Utvag Masse Uppgitt Før O Sum CO pst. 629

10 Nr. 50, 2. desember 957 det skreifiske i Finrniark SOi verdiiessig representerte det s<tørste enketfiskeri. Fangstinntektsanceen var 22 pst. Ser en på vinterfisket g vårfisket i Finnmark sait Lftfisket under ett, finner en at det var bare fr de nrdnrske farkstene iincre enn 7 5 ft (gr. I g I) at disse fiskerier spite en betydeig re. Her var inntektsandeene henhdsvis 39 g :n pst. Eers går det frai av tabe 3 at virksmiheten ti de nindre g ienstre farkstene SOi hehet var spredt på et strt anta fiskerier. Dette kmmer devis av at de iindre fatzstene er sterkest representert i utvaget. VIen gså ut fra en gjennmisnittsbetraktning var de iincre farksters virksnhet ner spredt enn de styjrre farksters. Fr de større farkstenes veckmimende var det fruten sidefiskeriene, isandssidfisket inkusiv, vesentig bare inefiske i fjerne farvann sn var av nen betydning. De større farkstene detk gjennngående i få fiskerier. Ti gjengjed var driftstiden på den enkete sesng ang, sik at den ttae driftstid på fiske var Oi ag den saine, eer ne enger enn på de iindre g neristre farkstene. Tiden på fraktfart var engst på de større farkstene. Et unntak var her de større nrdnrske farkster sn ikke var på fraktfart i det hee tatt. Det kan i denne sannenheng nevnes at undersøkesesiateriaet ikke Oifatter strtråerne, e. v. s. farkster større enn 300 br.tnn. Denne tnnasjegrensen svarer ti mn ag 35 ft. Fr strtråerne fretas det årig en spesie rnnsmnhetsundersøkese, - fr 956 se «fiskets Gang» nr. "6, 957. Snåtråerne er deriit representert i ndersøkesesiateriaet. Fra tabe 3 kan en Sai ienhde de uike fiskeriers ande av den ttae driftsinntekt ied andeen av den saiet anvendte driftstid. På den iåten kan en få et freøpig inntrykk av hvike fiskerier sn ga betingeser fr gunstige driftsresutater. J Tabe 3. FARKOSTENES VIRKSOJ\!IHET I 955. SJ>ssesetting g driftsinntekter jh! de uike.h'skerier. Fiskerier: Vintersid nt... garn... hjepere... Feit- g småsid... Brising Isandssid... Vinterf. i Finnmark Lft nt...» garn, ine, juksa V årtrskef. i Finnmark Lddefisket i Finnm... Sei Størje Trå P Bankfiske. Fiske v. Vest-Grønand Fiske i andre fjerne farvann.... Småhvafangs t Pigghå... Annet fiske Fraktfart. Sum... Ikke sidetrå. Sør-Nrge Nrd-Nrge Gr.I : Gr I Gr. III Gr. IV Gr. I Gr. I 50-59,9 ft 60-74,9 ft 75-99,9 ft Over 00 ft 50-59,9 ft 60-74,9 ft..-'4..-'4..-'4..-'4..-'4..-'4 -< -< -< -< -< -< V -<..-'4 V V V V V :> :> :> :> :> :> V V V V -<..-'4 ;: ;: e.s -<..-'4 -<..-'4 ;: t; :: -< V V..-'4 -<..-'4 e.s e.s e.s e.s e.s ;: ;j..-'4..-'4,.!4..-'4..-'4..-'4 -< r..: -< r..: r r -< r..; -< r..: -< r..; -< r ;..; r r j:j;.; Q j:j;.; j:j;.; [:;:.., Q j:j;.; Q \Ant. Pst. Pst. Ant. Pst. Pst. Ant. Pst. Pst. Ant. Pst. Pst. Ant. Pst. Pst. Ant. Pst. Pst O 8 O JO O r r t; Gr. I 75-99,9 ft < V :> V -<..-'4 t; e.s ;:..-'4 r -< r..; j:j;.; Q Ant. Pst. Pst O OOj 00 OOj 00 OOj 00 OOJ 00 OOj

11 Nr. 50, 2, desember 957 stprre ande av driftsinntektene g j mindre ande, av driftstiden et g samie fiskeri hadde, dess gunstigere skue det igge an. Ska en imidertid kunne si ne nøyaktig Oi de uike fiskeriers ønnsmhet, nå gså kstn<ldsfrhdene trekkes inn i bidet. En nærmere smnnenikning av de uike fiskeriers driftsfrhd g r6nnsmihet, vi bi fretatt senere i saiband rned en versikt ver driftsresutater fr u ike fiskerier i 955. Driftsinntekter g frdeing. I tabe O, punkt, er gjengitt de ttae driftsinntekter titregnet i gjennmsnitt pr. farkst i de uike str6rresesgrupper. Ved sanmensåing av grnppene fr sørnrske g nrdnrske farkster har en nyttet vekter SOi svarer ti taet på syjrnrske g nrdnrske farkster i hee fiskefåten. St;)rresen driftsinntekter i at mfatter inntekter på fiske g fraktfart. Den Oifatter ikke nøytrae inntekter sm renteinntekter, vinning eer tap ved sag av prduksjnsiider.. Smi en ser av tabe O, steg driftsinntektene sterkt fra farkstgruppe ti farkstgruppe, - fra Oi ag kr på farkstene i st6rresen ft ti gdt g ve kr på farkstene str6rre enn 00 ft. I figur er det gitt en grafisk framstiing av de gjennmisnittige driftsinntekter frdet på de uike farkststørreser. En har her brukt en finere gruppering enn i tabe 0, idet en har nyttet feiftsgrupper i hee mrådet fra 50 ti HO ft. Dette medførte at en de av gruppene fr de str6rre farkstene ki ti å mfatte ganske få enst. 60 GR.I ft 40.:0 "' GR. i ft... ".!i " 20 GR.III ft 2.0 GR. IV 00 ft - z C> Fig. 2. Frdeing av farkstene på uike inntektstrinn, 955. g > 'j :r t+ :: <) a. g.., " >:: C> i!' "'... "' heter. Anta enheter er gjengitt ved et ta på hver av søyene i diagranuiet. Figur viser en temieig jevn stigning i de gjennmnsnittige driftsinntekter fra de minste ti de nemstre farkster. Denne deen av sam- variasjnen kan nærmest uttrykkes ved en injær funksjn, e. v. s. knstant tivekst. Fra de iemstre ti de største farkstene ser det imidertid ut ti at driftsinntektene øker i stadig sterkere temp, d. v. s. tiveksten er ikke knstant ien økende. Dette frhdet vie trådt enda tydeigere fram m iateriaet gså hadde Oifattet strtråerne. Dette er farkster i s-tørresen ft med gjennmsnittige driftsinntekter på gdt g ve en miin krner m året. Enkete av cei ppnår fangstinntekter på hee,7-,8 miiner krner. Tendensen i gjennnsnittstaene fr inntektsstyjrresen er, sm pekt på venfr, temmeig jevn g systenatisk. Imidertid er avvikende fra gjennmisnittet stre g hyppige. Dette går tydeig fran av den grafiske framstiing i figur 2. Den viser hvr nange prsent av farkstene SOi befant seg på de uike inntektstrinn. Av de minste sørnrske farkstene hadde m ag 50 pst. driftsinntekter fra krner ti krner, g Oi ag 5 pst. av farkstene hadde avere inntekter. Fr de minste nrdnrske farkstenes vedkmiende var 'tisvarende ta m ag 35 g O pst. Av de sørnrske farkstene var det bare 8 pst. ied inntekter i størresen krner, mens tisvarende ta fr de nrdnrske farkster var 2 pst. Dessuten hadde 4 pst. av de nrdnrske farkstene i samie størrese, driftsinntekter på ver krner. De iinste nrdnrske farkstene hadde ikke bare høyere gjenntisnittsinnt tek- enn de minste sørnrske, tnen inntektsspredningen var gså større. Av tabe 0 går det fram at den gjennmsniuige driftsinntekt ti de sørnrske farkstene i størresen ft var kr Gjennmsnittsinntekten ti de nrdnrske farkste-r i samne størrese var kr Liknende frhd gjrde seg gjedende gså fr farkstene i størresen ft. Gjennmsnittsinntekten ti de nrdnrske farkstene å på kr , nwt kr på de sørnrske. Inntektsspredningen var gså størst på de nrdnrske farkstene. Når eet gjadt farkstene i størresen ft, var situasjnen føgende: De sørnrske farkstenes årsinntekter var spesiet ave i 955, - gjennmsnittet å på kr Dette km i første rekke av det dårige resutat fr vintersidsnurperne det 63

12 Nr. 50, 2. desember 957 ret. Det kan nevnes at de gjennmsnittige fangstinntekter på vintersidsnurperne under 00 ft i 95LJ var krner, i 955 kr g i 956 kr De sørnrske farkstene i styjr- resen ft, greide ikke å kmpensere denne inntektssvikten ned hyjyere inntekter fra annen virksmhet. Det gjrde derint de nrdnrske farkstene i sanne størrese. Disse farkster var gså infuert av det dårige vintersidresutat, idet nesten 50 pst. av deres årsinntekt skrev seg fra dette fiske..nidertid fikk de angt større inntekter enn de sørnrske farkster fra annen virksmnhet, sik at deres gjennmnsnittige årsinntekt km pp i kr De nrdnrske farkster hadde gså angt nindre spredning i inntektene. De aer største farkstene, ver 00 ft, hadde srn en ser, driftsinntekter på gjennmnsnittig kr Dette var n ag 5 ganger høyere inntekt enn på de ninste farkstene. Inntektsspredningen var temneig str, - f. eks. hadde 0 pst. av far- kstene inntekter avere enn krner, mens på den annen side 20 pst. hadde mer enn krner. Inntektene av fraktfart varierte fra m ag kr. 500 ti m ag kr i de uike grupper av sørnrske farkster, e. v. s. fra n ag ti 5 pst. av driftsinntektene. De største farkstene hadde reativt størst frak tinn tekt. Fr Nrd-Nrges ved- k0nnende var det farkstene i gruppe I g I, e. v. s. under 75 ft, sm hadde inntekter av fraktfart ned henhdsvis kr. 700 g kr pr. farkst. Derint hadde farkstene ver 75 ft ikke ppgitt inntekter av fraktfart. Av driftsinntektene fikk nannskapet mn ag 45-6 pst. Denne andeen mfattet ikke bare de rene tt-inntekter, nen gså faste hyrer g ekstratter. Størresen rnannswjjsinnteht er en ti des beregnet arbeidsinntekt, idet redskapsinntekten er trukket ut i de tifeer nannskapet hat eid redskapen g derfr har fått part sanmen med denne. Det var på farkstene under 75 ft at nannskapet i vesentig utstrekning eide redskapen. Framgangsmåten ved denne beregning har vært føgende: I de tifeer det har vært fretatt frdeing nemn redskap g nannskap i de innsendte ppgjør, har en regnet ut frdeingsprsentene. Disse prsenter er så bitt nyttet på de ppgjør der en sik frdeing nanger. På farkstene i størresen ft var redskapen hvedsakeig eid av rederiet. I dette tifee har en nåttet trekke redskapsparten fra rederiparten. Det har ikke vært ett å beregne redskapsparten i sistnevnte tifee, da bare få av ppgjørene har hatt frdeing nem farkst g redskap. Frcet nem farkstinntekt g redskapsinntekt bir derfr ne usikkert når det gjeder de større farkstene. I disse tifeer kan det bi sikrere å betrakte -rederiets driftsversktt i stedet fr farkstens drifts- versktt (se punkt 4 g 5 i tabe 0). Under punkt 6, rederiets regnskapsmessige driftsversktt, er nemig nett redskapsinntekten ført tibake ti rederiet. Fr de aer største farkstenes vedkmnmende, har en ikke hatt tistrekkeig grunnag ti å skie ut redskapsparten. I tabe O er derfr vederag ti redskapen ikke spesifisert fr gruppe IV's vedkmnende, nen inngå i farkstparten (rederiparten). Sik redskapsandeene er fastsatt i tabe O, representerte de 7-22 pst. av driftsinntektene. Farkstpartene varierte fra 32 ti 38 pst. En kan ikke vente at den deen av driftsinntektene sn gåt ti henhdsvis mannskap, redskap g fatz.st, ska utgjøre nøyaktig ike stre prsenter fra farkstgruppe ti farkstgruppe. Det er mange faktrer sn påvirker g bestenmer de gjennmsnittige frdeingsprsentene, så smn variasjner i mannskapsstyrke, uike frhd i redskapssammensetning (trå, garn, nt, ine g juksa), frskje i farkststørrese.. J(stnade. Når en studerer tabe O, egger en nerke ti at det ikke frekmner nen pst sm heter feesutgifter. Nå er det imidertid vanig i ppgjørene at nen av utgiftene dekkes sm feesutgifter, d. v. s. de kmmer ti fradrag fra bruttinntekt før deing finner sted mem mannskap, redskap g farkst. Det er frskje på hvike pster sm etter de uike ppgjørsmetder ska mfattes av feesutgiftene. Fr å få sanmeniknbare ta farkstene imen, har en vagt å regne m ppgjørene, sik at feesutgiftene, beastes farksten mt at denne ti giengied får tisvarende større part av bruttfang-st. Unntak fra denne rege er feesutgifter vedrørende nannskap eer redskap. F. eks. er feesutgifter sn prviant g ekstrahyrer ført ver ti nannskansparten, reparasjner på redskapen ført ver ti redskapsparten. Fees fr ae mregninger er at nettresutatene (nett farkstpart, nett redskapspart g nett mannskapspart) er upåvirket av mregningen. Bare bruttpartene avviker etter mregningen fra de faktiske ppgjørent=>. I tabe 0 er kstnadene gruppert i t hvedgrupper, sesngkstnader g årswstnader. Den første består av sike kstnader sn mer eer nin- 632

13 dre direkte kan henføres ti den enkete sesng eer ti det enkete fiske. Den andre gruppen mfatter de øvrige kstnadene, så sm assuranse av farksten, vedikehd g avskrivninger på farksten, ssiae utgifter g administrasjn. I sesng- g årskstnadene er ikke redskapskstnadene tatt ned, g eers er å merke at rederiets utgifter ti faste hyrer g ekstratter er inntektsført under nannskapets inntekter (punkt a). At redskapskstnadene er hdt utenfr i tabe O, skydes det frhd at en manger tistrekkeige regnskapsppgaver ti beysning av denne kstnadspst. Dette spørsmå ska en fr øvrig kmme tibake ti nedenfr. De ttae driftskstnadene (ekskusiv redskapskstnadene) å på m ag kr i gjennmsnitt på de minste farkstene, ft, på m ag kr på 6074 fts farkster, på m ag kr på fts farkster g på m ag kr på de største farkstene, ver 00 ft. Satt i frhc ti driftsinntektene utgjrde dette en jevnt stigende prsent, fra de minste ti de største farkstene, - nenig henhdsvis 28,5 pst., 29 pst., 32 pst. g 36 pst. i gruppe I-IV. Sammenikner en kstnadsprsentene på de nrdnrske g de sørnrske farkstene, finner en at kstnadene representerte en større de av drifts-. inntektene på de nrdnrske farkstene under 7 5 ft enn på de sørnrske i sanme størrese. Særig sesngkstnadene å høyere på de nrdnrske far kstene. Av sesngkstnadenc var det igjen hvedsakeig drivstff- g agnkstnadene sm frårsaket skinaden. På sett g vis kan agnutgiftene betraktes sm en de av redskapskstnadene. Ved en sik betraktningmåte kan en si at en ved inefiske g juksafiske har fått en de av redskapskstnadene med i criftskst nadene, mens dette ikke er tifee fr de øvrige bruksarters vedkmnmende. Av denne grunn kan det kanskje yære mer frmåstjenig i visse høve å hde utenfr agnutgiftene ved samnenignin.ger av driftskstnadene de uike farkstgrupper imemn. Drivstffkstnadene å gjennmgående høyere på de nrdnrske enn på de sørnrske farkstene, både nåt i krner g i prsent av driftsinntektene. Også utregnet pr. døgn å dri vstffkstnadene høyest på de nrdnrske farkstene. Det går fran av tabe O at de nrdnrske farkstene gjennmngående hadde større mtrstyrke enn de sørnrske. Imidertid må ve gså intensere drift være bant år sakene ti de reativt høyere drivstffkstnader på Nr. 50, 2. desember 957 de nrdnrske farkstene. Enda m drivstffkstnadene varierte ne fra farkstgruppe ti farkstgruppe, nå en si at de utgjrde en temmeig knstant ande av driftsinntektene, nenig 6,8--7,3 pst. på de sørnrske mt 7,6-8,2 pst. på de nrdnrske farkstene. Av de ttae driftskstnader (eks k. redskaper) utgjrde årskstnadene pp ti%,- men gjennmgående ne mindre ande på de små enn på de stre farkster. Tar en ned redskapskstnadene bir årskstnadsandeen betydeig mindre, m ag pst. Likeve er det en temmeig str ande av kstnadene sm er faste, eer sprangvis faste. Fr ønnsnheten bir eet derfr av avgjørende betydning at en får st6rst rnuig prduktmengde g -verdi ti å frdee de faste kstnader på. J større de faste kstnader er, j mer m å gjøre bir det å utvide driften. Frutsetningen er at de variabe kstnader (sesngkstnader inkusiv en rimeig beønning ti arbeidet) ved den utvidete driften dekkes av de økte inntekter, g at det dessuten bir ne ti vers ti dekning av en større eer mindre de av de faste kstnader. Naturig nk var det vedikehd g avskrivning på farksten smn var hvedpstene bant årskstnadene. En egger merke ti at vedikehdet g avskrivningene var av nenunde samme størresesrden fr santige farksters vedkmnmende, unntatt fr de største. Her å vedikehdsbeøpet en de ver avskrivningsbeøpet. Ikke ae farksteiere førte avskrivninger i sine regnskapsppgaver. Avskrivningtaene i tabeen representerer et gjennmsnitt av de avskrivningsbeøp sm be ppgitt. En bygger såedes på frutsetningen at de farkster sm en manger avskrivningsppgaver fr, har hatt samne avskrivningsbeøp sm gjennmsnittet. Når det gjeder avskrivningene er det fr øvrig interessant å knstatere den nesten fustendige verensstemme]se mem taene fr avskrivning g taene fr nedbetaing av pantegjed. Dette henger samnen med at en i praksis fte ikke gjør skie memn ;:nnrtisering g avskrivning. På dette viset vi avskrivningene i regnskapene i mange tifeer være bestent av driftsverskttets g gjedsfrpiktesens størrese. Nå er j avskrivningene ikke en funksjn av hverken versktt eer gjedsbyrde, så det vi ber på tifedighet n gjedsnedbetaingen uttrykker den gradvise verdifrringese av farksten sm føge av sit, ede, ugunstige frandringer i priser g avsetningsmuigheter m. v., sm avskrivningskstnadene ska gjøre. 633

14 Nr. 50, 2. desember 957 Tab. 0. DRIFTSRESULTATER 955. Gjennmsm:tt fr 359 farkster. Sø-Nrge N-d-Nrge Kysten i at Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. I Gr. I Gr. I Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Over Over 59,9 ft 74,9 ft 99,9 ft 00 ft 59,9 ft 74,9 ft 99,9 ft 59,9 ft 74,9 ft 99,9 ft 00 ft tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn Fangstmengde i at Herav: Fisk Sid Annet kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.. Driftsinntekter i at frdet ti: a. \!Iannskap b. Redskap... ' { { c. Farkst Farkstens sesngkstn. iat herav: Drivstffer... : Agn Is, sat embaasje Leid arbeidshjep Teefn, havneavgift etc Megergebyr, sagsutgift Assuranse, fangst g effekt Annet uspesifisert Farkstens årskstnader iat herav: Assuranse Vedikehd , Avskrivninger, bkførte Annet, uspesifisert Farkstens regnskapsmessige drifts versktt ( c-;- 2-;- 3) Nett redskapsinntekter sm tifat rederiet Rederiets regnskapsmessige driftsversktt ( 4 + 5) Farkstens dnftstid Iat dgr herav i fraktfart Farkstens størrese t.. ' Farkstens størrese br. t Maskinstyrke... H.K Fark.ader fra ppr. byggeår 2 3! Fark.ader fra siste mb.år. 4 Anta farkster sm er med i undersøkesen / 30 fiskesnøre 56 Ae pysninger Bayer-PERLON meddees gjerne EMIL HARBOE hder fast på fisken Agenturfrretning si/ OS L O Akersgt. 32V