FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefn: Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkmmer hver trsdag. Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved Innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 9 8, eer på bankgirknt 5 5/8 g 98/84 eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 5, pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr. 5, pr. år. Øvrige utand kr., pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet ppgis sm kide. Nr. IS AV INNHOLDET DETTE NR: 7. AUGUST Meding fra Fiskeridirektøren Side 5 Lver g bestemmeser gitt i medhd av v.... )) 5 94 Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i mai 50. ÅRGANG 94 g januar/mai 9 g » 58 Fiskeriversikt fr uken sm endte. august 94 Været ga heer ikke siste uke de beste driftsfrhd fr fisket. Likeve be det angs hee kysten brakt i and ti des gde fangstmengder. Finnmark g Trms taes det stre mengder av sei, men de stre avtaksvanskene skaper stre prbemer. Finnmark be det såedes hee 75 prsent av seikvantumet anvendt ti ppmaing. På Nrdmøre medes det gså m gdt seifiske mens Sunnmøre g Rmsde meder m gd framgang fr bankfiske etter ange g brsme. Ti Sgn g Fjrdane km det inn 7 tnn pigghå fra Shetand. Hrdaand be utbyttet mindre enn uken før. Rgaand be det tatt gde pigghåfangster på kysten. Makrefisket har dabbet av, men årsutbyttet hitti er ikeve ca. 000 tnn ver kvantumet ti samme tid i fjr. Det var dårig vær på størjefetene g ukekvantumet be bare ve.80 tnn. Feit g småsidfisket har vært smått angs hee kysten. sandsidfisket var værhindret hee uken g hee fåten å i havn i Seydisfjrd. Nrdsjøen var det bra fiske }ør hegen på Egersundbanken g nedver mt Skagen. Fisk m.v. utenm sid, brising, øyepå. Finnmark: Ukefangsten i Finnmark km pp i hee 49 tnn mt 5 tnn i uken før. Det er i første rekke det rike ntfiske etter sei smn dm i nerer. Det rike fisket har imidertid skapt stre avsetningsvansker g av ukekvantumet på 45 tnn sei be hee 099 tnn anvendt ti ppmaing. Av øvrige srter be det iandbrakt tnn trsk, 08 tnn hyse, tnn brsme,,4 tnn kveite, 5,8 tnn fyndre, 9 tnn steinbit, tnn uer g I tnn båkveite. Leverutbyttet var 88 h g damptran 7 h. I fisket detk det 88 fartøyer, hvrav 57 mtrfartøyer, tråere g 9 åpne båter, med en samet besetning på 54 mann. Av ukefangsten be 87 tnn tatt med trå, 4009 tnn med garn g nt, 77 tnn med ine g 89 tnn med snøre. Trms: Også i Trms be det fisket gdt siste uke. Kvantumet km pp i 89 tnn mt 04 tnn uken før. Av fangsten var det hee 49 tnn med sei. Det be videre tatt 4 tnn trsk, 5 tnn brsme, tnn hyse, 88 tnn båkveite, fyndre 0, tnn, uer tnn, steinbit tnn g 0 tnn reke. Vesteråen: Fra Andenes medes det m en ukefangst på tnn, hvrav 7 tnn sei, 7 tnn 59

2 Nr. 5, 7. august 94 Fisk bract i and i Finnmark i tiden ~ janu~r. august 94.. Fisk brakt i and i Trms i tiden. januar. august 94. Fiskesrt Ising g frysing Anvendt ti tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Lddetrsk Annen trsk Hyse Sei Brsme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Opp maing Hermetii Mengde Sai Henting ging Rund Fiet tnn tnn 7 89 J7 89 I at... J 7540J0 8J7 00J 950 J.77J c pr. 4/8 J8 0J485J58J 05 J8 89J J < pr. 5/8 j7 8J 540J J4J Lever 8 59 h. Damptran 840 h. Rgn 548 h, hvrav satet 9 h, fersk 5 h. 8 Tran 4 h. Rgn 7 h, hvrav satet 0 h, fersk 4 h. 4 Herav 5 tnn rtskjær 5 Herav 98 tnn rtskjær. Herav 9 tnn rtskjær. 7 Herav 85 tnn ti dyrefr. båkveite g tnn uer. Det har vært bra vær g det medes at garnfiske etter uer har tatt seg gdt pp. Bø meder at det er ppfisket 54,8 tnn sei, hvrav mesteparten er tatt ned nt. J uksabåtene hadde ppti 50 kg på snøre. Eers var det inefangster på ppti 00 tnn bandingsfisk. Utsiktene er usikre grunnet tneding m dårig vær. Levendefisk: Ti Trndheim km det siste uke inn 0 tnn sei. Været var dårig. Ti Bergen be det fra Mø re tiført 7 tnn pae, fra Sgn g Fjrdane tnn yr g fra Hrdaand,5 tnn pae. \I!Øre g Rmsda: I uken sm endte 5. august be det på Nrdmøre brakt i and 88 tnn fersk fise Fangsten frdete seg på føgende srter: Trsk 5, tnn, sei 44,8 tnn, yr, tnn, ange, tnn, brsme, tnn, hyse 7,4 tnn, kveite, tnn, rødspette,4 tnn, uer tnn, skate tnn g diverse fisk 4, 7 tnn. Siste uke medes det m bra seifiske. Det er tatt 5 fangster på fra 5 ti 0 tnn, tisammen ca. 0 tnn. Videre har fartøyer evert bankfisk på henhdsvis 8 O g tnn. Fra Sunnmøre g Rmsda ppgies det at fisket har vært gdt den siste uken. Ukens resutat be på 7, tnn mt 0,5 tnn i uken før. Fangsten frdeer seg sik: Trsk tnn, sei 4 tnn, ange tnn, Meng Anvendt ti Fiskesrt de Ising g frysing Sa H. Hermeting engmg tikk Rund Fiet tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk Sei , Brsme Hyse Kveite... Båkveite Fynd~e... 4 Uer Steinbit Størje... Pigghå.. '. Annen Reke I at... J4 J 4 99J40J 5 48J «pr. 4/8 J7J 5 8J 449J 540J «pr. 5/8 J0 5J 5 95J 7J 4 5J 8 0 Tran 5 h. Lever h. Rgn 57 h, hvrav satet 75h fersk h. båange tnn, brs.me 44 tnn, hyse 4 tnn, kveite 8 tnn, fyndre 0, tnn, skate 0 tnn g O tnn tned diverse fisk. Sgn g Fjrdane: Også i Sgn g Fjrdane be det et bedre utbytte av fisket enn uken før. Pigghåbåtene sm detar ved Shetand brakte i and 7 tnn. Av andre srter be det tatt,7 tnn trsk,,9 tnn hyse,, tnn sei, 7,4 tnn yr,,9 tnn ange, 4,8 tnn brstne, 0,7 tnn kveite,, tnn fyndre,,4 tnn uer, 0,9 tnn skate, 0, tnn uke g 8,5 tnn diverse fisk. I at be ukekvantumet på 470 tnn mt 4 tnn i frrige uke. Hrdaand: Det be ppfisket mindre i Hrdaand denne uke enn den fregående. Av evende fisk be det andet 4 tnn pae g 0,5 tnn diverse fisk. Av død fisk tnn trsk, 5 tnn sei g yr, 8 tnn ange g brsme, tnn hyse, 5 tnn pigghå g tnn diverse, tisammen en ukefangst på 0,5 tnn. Rgaand: På trss av ugunstige værfrhd be det brakt i and et gdt ukekvantum i Rgaand. Av fisk be det tatt 70 tnn, hvrav 90 tnn var pigghå, vesentig tatt på kysten. Av evendefisk be det brakt i and 0 tnn g av død fisk 0 tnn. Videre be det tatt tnn å. SO

3 Nr. 5, 7. august 94 Fisk brakt i and i Møre g Rmsda i tiden. januar IS. august 94, Fiskesrt Skrei.... Annen trsk.. Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brsme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre.. Å.... Uer.... Steinbit.... Skate g rkke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk... Hummer..... Anvendt ti Mengde Ising Sa Hen Her~Fiskeme g fry.. me g sing tmg gmg tikk dyrefr tnn tnn tnn tnn tnn tnn ' ! , : ~ ~~ = ; 5i 58 ~:~~b~.: : : = Iat..., J95 ~ = Herav: Nrdmøre Sunnmøre g Rmsda , 0 90 j 79 I at 7/8 9J i / j Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdeka ppet vekt ved å øke sa tfiskvekten med 7 / 0 Lever 8559 h. Herav 788 tnn satfisk~: 075 tnn råfisk. 'Damptran 7 h, Rgn 0 h, hvrav satet 90 h, fersk h. Herav ti fiet 5 tnn. Herav 54 tnn satfisk ~: 88 tnn råfisk. 5 Fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane i tiden. januar 5. august 94. Fiskesrt Trsk... Sei... Lyr... Lange... Brsme... Hyse... Kveite... Rødspette Skate... Pigghå... Makrest. Hummer.. Reke... Krabbe... Annen fisk. I at... «pr. 7/8 «8/8 I at tnn Av dette ti Ising g It' heng~herme ppfrysing sa mg ing tikk maing tnn tnn tnn tnn Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. Herav 0 tnn satfisk):): 47 tnn råfisk. 59 tnn Størjefisket: Det har vært dårig vær på størjefetene siste uke, men det be ikeve tatt ve 900 størjer ti en vekt på 80 tnn. Størjekvantumet er nå kmmet pp i ve 400 tnn. Under fjrårets nisykkede fiske be det samede årsresutat bare tredjeparten. Skadyr: Fjrdfisk hadde i uken tnn kkte g tnn rå reke, Skagerakfisk 0 tnn kkte g 5 tnn rå g Rgaand 0 tnn kkte g 4 tnn rå reke. Hrdaand har nttat 8 tnn reke g Trms 0 tnn. Skagerakkysten: Ukens fiske er ppgitt ti 80 tnn fisk, 50 tnn fjrdsid g tnn med å. Det nedes m ruskeva:r g regn. Osfjrden: Fjrdfisk meder m et ukeparti på tnn fisk, O tnn fjrdsid g,5 tnn å. J\!Iakrefisket: Makrefisket dabbet betrakteig av siste uke. Fangsten be på 48 tnn mt 05 tnn tatt i uken før. Det er spesiet snurpefisket sm har avtatt. Hitti i år er det ppfisket 5 48 tnn makre mt 4 8 tnn ti sanme tid i fjr. Sid, brising g øyepå. Feitsid g småsidfisket: I NrdNrge er det ikke sid på kysten g det be i uken ikke tatt fangster hverken i Finnmark eer Trms. I Nrdand be det tatt 0 h feitsid, hvrav 00 h i Often g 40 på Hegeandskysten. NrdTrøndeag: Fra Rørvik freigger det ikke meding denne uke. BuhmsråsaStad: De satnede ukefangster be fr Trøndeag 7 00 h, Nrdmøre 00 h, Rmsda 000 h g Sunnmøre 00 h. Av feitsid be 5

4 504 ' Nr. 5, 7. august 94 Feitsid g småsidfisket. januar. august 94. FinnmarkBuhmråsa Buhmråsa Stad StadRgaandS Samet fangst Feitsid Småsid Feitsid Småsid h h h h Fersk.eksprt Satet Hermetikk Fabrikksid Agn..., Fersk inn~~a~ds I at I at pr. 4/8 9 j !...:. I at pr. 5/ ~~~~~~~ Feitsid Småsid Feitsid h h h O ' Småsid h Ldde ti fabrikk 00 h. Agn 98 h. Øyepå ti fabrikk 04 h. Herav 05 h ti fiet. pr. /54. 4 Herav ti fiskefr 94 h. det tatt 89 h sm be anvendt sik: satet 50 h, hermetikk 89 h, fabrikk 58 h, agn 799 h g 8 h ti innenandsbnk. Av småsid be det tatt 797 h, hvrav 8 h be anvendt ti hermetikk, 50 P ti fabrikk g 9 h ti innenandsbruk. Sør fr Stad be det tatt 47 h rnussa siste uke. Nprd fr Stad var. kvantumet 9 h, videre h størresen. /9. BTis/_ng:. Av brising be det syd fr Bergen tatt 5700 skjepper mt skjepper uken før. Nrdenfr Stad er det medt m 0 h brising, sm er anvendt ti hennetikk. Snurpe g.tråfisket i NTdsjøen: Det be tatt bra med. sid på Egersundbanken nedver mt Skagen. Ti,Haugesund km det inn 800 h snurpesid g 00 h tråsid. Dessuten O 89 h Øyepå g kasser frfisk. I Egersund be det brakt i and 858 h tråsid g h sid tatt med snurp. Videre be det tatt 89 h øyepå g 57 4 kasser frfisk. Nrd fr Stad be det andet 5799 h Øyepå. I Bergensmrådet be det evert 455 h sid g 0 h Øyepå. Tisammen be det brakt i and h sid, 4 4 h øyepå g 8 kasser frfisk. Det be dessuten andet i Haugesund tnn satet sid g, 7 tnn sid ti frysing. Fjrdsid: Sm fran nevnt be det tatt 50 tnn fjrdsid på Skagerakkysten g O tnn i Osfjrden. Sidefisket ved Isand: Det var ingen ysning fr sidefisket på isandsfetene etter ver en ukes vær hindring. Ti nå er det innmedt h, mt h ti samme tid i fjr. I rekrdåret 9 var det ti samme tid innmedt h. Makrefisket 94. Anvendese 94 9 i tiden \ I at I at 0/85/8 pr. 5/8 pr. 7/8 tnn tnn tnn Fersk innenands.... i Fersk eksprt.... Frysing, rund Frysing;fietert ~ Frysing, søyd Sating Hermetikk ', Agn : Frme Røking Divers~... : I at 5 04 ' 45' Etter ppgaver fra Nrges Makreag S/L. Meding fra Fiskeridirektøren FiskeTigrenseutvidesen ved GrØnand. En viser ti «Meding fra Fiskeridirektøren» av 0. mai 9 angående vennevnte sak. I en nte av. jui d. å. fra den danske ambassade i Os ti Utenriksdepartementet, er det meddet at bestemmesen m at fiskere fra bant andre Nrge kan drive fiske med ine g håndsnøre innti en avstand av nautiske mi fra basisinjene, er frenget fra. ktber 9 ti. ktber 98. 5

5 Nr. 5, 7, august 94 Lver g bestemmeser gitt medhd av v. Frbud mt snurpentfiske i Kaandsvågen(Kaveandsvågen) NIØre g Rmsda fyke. I medhd av i v av 5. juni 97 m sid g brisingfiskeriene g kg. resusjn av 7. januar 94 pkt. har Fiskeridepartementet den. august 94 bestemt: I I tiden fra g med. mai ti g med 0. september er det i Kaandsvågen (Kaveandsvågen), Aure herred, Nrdmøre, innenfr en inje fra vestigste Afarskjær ti sørpynten av Kavø g videre fra østpynten av Kavø i nrdig retning ti nærtneste skag på Skarsø frbudt å bruke sidesnurpent. I Overtredese av dette frbud straffes med bøter. Uvig fangst eer fangstens verdi samt uvig brukt redskap kan inndras ti frde fr statskassen. I Denne bestetntnese trer i kraft. september 94 g gjeder ti 0. september 9. Det stre nye fiskeprduksjnsanegget i Lunenburg, Nva Sctia. «Canadian Fisherman» har viet mtrent hee sin juiutgave ti beskriveser av dette nye anegg g firmaet, sm står bakm det hee. Føgende er hentet fra en av artikene: Da den berømte vesttyske eksperten på hekktråernes mråde, Cnrad Birkhff, besøkte det svære nye anegget ved Battery Pint, Lunenburg i Nva Sctia i begynnesen av 94 ska han ha sagt: «By, dette er fk sm virkeig driver fiskefrretning!» Det var rmmeigheten ved anegget g dets estetiske side sm titate ham. Fra det uvanig vakre kntr i bygningens frnt, gjennm tivirkingsavdeingene, sm er i ftbabanestørrese, ti rekreasjnshaen fr funksjnærene gir det inntrykk av vakker rmmeighet g effektivitet. Etter engre tids panegging be byggearbeidet påbegynt i 9. Grunnarbeidet be utført av Mdem Cnstruktin Cmpany, bygging av kaiene av Fundatin Cmpany f Canada, mens McDnad Cnstruktin Cmpany fuførte bygningene. Tivirkingsanegget: Anegget består i en enke enetasjes bygning. Det er sik anrdnet at funksjnærene sm har med tivirkingen å gjøre, kan gå fra en perasjn ti den annen under samme tak uten å gå utenfr hvedbygningen. Tivirkingsavdeingene er stre g het frie fr piarer g søyerekker. Det såkat Highiner Seafd Kitchen fr eksempe er 00 ganger 75 ft strt g uten en eneste søye. Ved ankmsten ti kai bir fisken fjernet fra tråerne i stre spann g tømt i auminiumsrenner på hvike den gir ned i aneggets auminiumssamestasjn er. Fisken bir srtert, samet g veiet. Hver kaikasse tar 500 bs. fisk (seskapet prøver frskjeige kasser finer g av vanig materiae). Fra hver av fire ssestasjner går kaikassene fue av fisk videre på Cark gaffetrucks ti ppbevaringsrmmet, eer hvis fisken trenges straks, paseres den i sevtømmende kar g derfra i vannøpsrenner ti tivirkingsinjene. Hvedtivirkingsavdeingen er str nk ti tivirkingsinj er, hvrav 9 vi bi tatt i bruk under den innedende drift. T av injene vi innbefatte Baader fieteringsmaskiner, mens de øvrige vi bi anagt fr håndfietering g frskjeige andre tiberedningsmåter. Skjærebrd av gummi g kar av rustfritt stå benyttes fr å fremme en sanitær prsess. Fieten føres på beter t Baader skinningsmaskiner, hvretter de skinnfrie fieter går ti et kntrbrd. Etter å være kntrerte går de ti en dyppetank. Dernest føger veining i auminiumspanner g videreføring ti trimmings g pakningsinj ene. Dersm det prduseres frsne knsum pakninger bir pakningen så svøpt. Ferske fieter pakkes fr det meste i trekasser, sm etter at kkene er bitt spikret på, bi:r ført ti et kjøerm fr ferskfisk, g her fregår merkingen. Et strt mråde av aneggets tistøtende snekker g kassefabrikasjnsavdeing, er reservert fr dette. Enestående patefrysere: Kartnger med fiet fr frysing paseres i bakker, g bakkene på hyer fr transprt ti et batteri av Wiiams patefrysere fr hurtigfrysing. Det antas at disse frysere vi avstedkmme en betrakteig innkrtning av den knvensjnee frysetid fr fiskefiet, fr dermed ytterigere å bevare fiskens ferske kvaitet. En vanig punds kartng kan i disse frysere innfryses på mindre enn 0 minutter mt vanig 5!) minutter. I tiegg ti en hurtigere frysetakt vi' de~ spesiee type utdrevne auminiumspater, sm er benyttet g sm er meget stive, gi en bedre frmet fiskebkk. Etter frysingen bir prduktet pakket i hvedkasser, frseget g ført ti fryseagerrmmet på Yae paetrucks. Utenm Wiiams patefryserne finnes det gså innbåsingsfrysere med str kapasitet. Innføringen i disse' skjer fra et anterm, sm er temperaturreguert. Etter behandingen i disse frysere kan prduktet føres inn igjen i antermmet fr pakking g dernest egges inn på fryseageret. Sm det bemerkes er det bitt utstrakt bruk av auminium g rustfritt stå. Ae transprtbånd er TnTex beter av spesie type sm har vært utsatt fr spenning under fabrikasjnen. Samtige speiser i betet er vukanisert. Nk en betydningsfu faktr i tivirkingsavdeingene er at ae guver er skrå, sik at fuktigheten tømme~ seg ut. i avøpsrennene. Disse er dekket med spesiaknstruerte støpte aumi~ niumsriiter. Bakkevaskemaskiner: Ennå et enestående trekk ved det nye Lunenburganegg er bakkevaskemaskinen «Meta~ash». En iknende gis neppe nen steder, g sett ikke i Kanada. denne maskin eder et 48 tmmer bredt bete ae traug, reer, g meta g pastikutstyr fr øvrig gjennm. autma.tisk system, hvri det fregår en førstegangsvasking, dernest varmvask ved hjep av et rensemidde, enn videre spying med trykk g ti sutt skying i varmt vann. Etter vaskingen passerer de vaskete gjenstander gjennm en 5 hestekrefters båseenhet sm fjerner eventuee fremdees gjen værende partiker fra deres verfate. 5

6 Nr. 5, 7. august 94 Dette maskineri er strategisk pasert fr samtidig å kunne betjene tivirkingsrmmene samt avdeingene fr ferdig tiberedt fisk g fr røykt fisk Seafd kitchen: Aneggets «Highiner Seafd Kitchen» er dets cu. Det er gså det største anegg i Kanada fr ferdigtiberedning av fisk Ae tiberedte g innbakte prdukter vi bi aget der g seskapet venter gså å kunne utvike nye g smakfue prdukter fr de kanadiske knsumenter. Av hensyn ti dette er det gså innrettet et prduktsutvikingskjøkken samt et rm fr smaksprøving. Disse siste pptar den ene ende av kjøkkenavdeingen. Likedan er det innrettet et abratrium i tiknytning ti kjøkkenavdeingen, g her ska kvaitetskntr med samtige tivirkingsperasj aner sties i brennpunktet fr arbeidet. I kjøkkenet bir fiskebkkene kuttet pp i tre sageperasjner. En inspeksjn av stykkene er innagt før siste gangs saging. Denne skjer fr øvrig autmatisk på en av Lunenburg Sea Prducts Ltd. ppfunnet maskin. Denne av seskapet ppfundne maskin tiskjærer de såkate «sticks», g frdeer dem autmatisk på innføringsbetet ti en Greer VibraWhir «hatter and breading»maskin. Røren ti denne maskin bandes autmatisk i krrekt visksitetsfrhd i en Himixing enhet. «Sticksene» i «battered and breaded» stand går så videre ti en 8 tmmers bred MacBeth kntinuerig stekemaskin, hvis kapasitet er 000 pund pr. time. Denne maskin har kje g varmeedere ( fire tubes) av rustfritt stå g enheten er beregnet på drift med fyringsje (furnace i), sm er atskiig biigere enn gass. Det stekte prdukt passerer et førstekjøingsbete før det går inn i en 7 fts kjøetunne, sm bringer prduktet ned på væresestemperatur g gjør det tistrekkeig fast ti behanding. Det sendes så videre ti en stasjners pakningsinje et prdukt fra Dartmuth Iran Fundry etter spesifikasjner fra Lunenburg Sea Prducts. Denne pakningsinje har et 4 tmmers bredt Sandvik bete av rustfritt stå, beregnet på ettvint rengjøring. Et maskinet drevet bånd bringer pakningsmateriaet frem ti pakkerskene, g et annet bete fører de pakkete «sticks>> ti en metrmatisk autmatisk kntrveieinnretning. Fra kntrveiningen bir pakkene ført ti et pakningsmaskineri med svøpningsmaskin utstyrt med autmatisk føder. Fra svøpemaskineh passerer pakningene gjennm en Rank Cinte metadetektr, sm gir ydaarm fr det usannsynige tifee at et metabjekt har funnet veien ti prduktet. Etter disse perasjner paseres pakningene på auminiumsbakker, g disse paseres på spesiee auminiumsreer, sm hver tar seksti bakker. Reene transprteres på paetruck ti innbåsingsfryserne, hvr prduktet før det paseres i hvedkartng FISKEREDSKAPER fr sjø g ferskvannsfiske «:Cam,.,aen» Mnterte nøter, garn g trå, samt tau, snrer g mnteringstrbehør. St på Campeen når det gjeder kvaitet styrke g fiskeighet. Tee&ramadreue «Campec» Teefnsentra BERGEN g frseges på Eit eskefrsegingsmaskin, kan fryses ned ti + 0 grader Fahrenheit. De frsegete kartnger går dernest ti agerrm, hvr de ppbevares under + 5 grader Fahrenheit. Det er sørget fr andre injer fr ikke ferdige, men innbakte prdukter. Fisk ti fish and chips g «hattered fish» i pakninger bir stekt i en rekke små prpanstekemaskiner. Pakningsinjen fr fish and chips er bitt utviket av Lunenburg Sea Prducts, g fabrikert etter firmaets spesifikasjner. Dette brd er et utmerket eksempe på en knstruksjn sm reduserer bevegesene ti et minimum, med samtidig hensyntaken ti frdringene fr ettvint rengjøring. Røykt fise: Røykt fisk har sin egen avdeing. Seskapet eksperimenterer med en ny type mekanisk røkeinnretning sm er knstruert av dets visepresident, Mr. Waace Smith. Avfasystemet: Lunenburganegget har et unikt system sm skier magert fiskeavfa fra fett fiskeavfa i tivirkingsrmmet. Avfa fra fietinjene føres i vannrenner under guvene g kjørebanen, hvrpå hver type avfa går inn på sitt eget avvanningsbete sm everer det ti snekkeskruer fr videreføring ti et StrdAtas fiskemeanegg. Dette anegg, sm gså innbefater imvannsanegg, har en kapasitet på 50 ang tns pr. 4 timer. Hvrdan is behandes: Nk et uvanig system i det nye anegg er utstyrt fr behanding av is. Det er fabrikert av Nrth Star ee Equipment Inc., Seatte, Wash., g består av seks Nrth Star ismaskiner, sm kan prdusere 80 tnn is pr. 4 timer. Isageret har kapasitet på 400 tnn. Det autmatiske rake g istransprtsystem vi ved at en trykker på en knapp evere is med en hastighet av 40 tnn i timen ti hviken sm hest av de mange isstasjner. Kraftanegget: Bygningen sm huser fiskemeanegget rmmer gså kj eeanegget, fryseanegget g fiskemesageret. Fryseanegget består av et t trinns ammniakk system med kapasitet 900 refrig. tns. Ammniakkadningen bir 0 tnn, sannsynigvis den største enketadning sm nensinne er bitt pasert på en gang i et system sm dette i Kanada. Dampgenereringsanegget består av CeaverBrks kjeer med kapasitet på 000 bs. damp pr. time under et trykk på O bs. pr. kvadrattmme. Kjee g dieseje agres i en tankfarm tistøtende hvedservicemrådet g har røredninger ti kjeermmet g hver av kaiene. Av andre egenheter ved anegget kan nevnes at en fr å frhindre frstgjennmtrengning ti grunnen under fryseageret har rdnet seg med varmtvannssirkuasjn 0 tmmer uncer betngen. Det er her benyttet ft P/4 tms pythene rør fr føring av kkende vann. Dette rør gjennm sementasbest sirør (sewer pipe). Det er fr øvrig anrdnet fr ev entue reparasjn eer fremtidig utskiftning. g innbefatter gså et temperaturavesningssystem. Russiskeperasjner sør fr Austraia. I det austraske tidsskrift «Fisheries Newsetter» (juniutgave) berettes føgende: Enheter fra den russiske anarktiske hvafangstfåte, sm anøp Meeburne i sutten av apri på vei hjem ti Odessa ved Svartehavet, medte å ha fanget spermhva sør fr Austraia samt barracuta, hai g annen fisk utfr Tasmania g i Bass Strait. Fabrikkskipene «Svietskaya Ukraina» ( 04 tnn) g «Sava» tk 00 spermhva sør fr Tasmania på veien ti 54

7 Nr. 5, 7. august 94 Meburne fra Antarktis. «Sava» arbeidet dessuten en tid utfr Suth Isand, New Zeaand. Etter at de hadde fratt Antarktis drev russiske hvafangstbåter, sm var utstyrt fr eksperimentet fiske, tertråing i nærheten av Auckand Isands, rundt Suth Isand f New Zeaand, utfr sørøst g vestkysten av Tasmania g i den vestige de av Bass Strait. Under den russiske fåtes pphd i Meburne be faggskipet «Svietskaya Ukraina» besøkt av en rekke austraske fiskerifk Canadas nye fiskerigrense. Av «Canadian Fisherman» (juiutgave) fremgår det at utenriksministeren, herr Pau Martin, under annen gangs fremegging av vfrsaget den 0. mai uttate, at ven hadde t frmå. Fr det første fastegger den utstrekningen av Ka~adas fiskerigrense ti mi fra kystinjen. Når den er vedtatt g prkamert vi Kanada ha en særskit fiskerisne i m~ådet mem. g mis avstand fra kysten. Fr det annet var frmået å anvende de rette grunninjers system. I et versyn ver den internasjnae utviking på mrådet uttate ministeren at 4 and nå krevet territriae sjøgrenser på mer enn. mi. Tjuet and krevet fiskerisner i tiegg ti territriafarvannet. Når grunninjene var bitt prkamert, vie and sm ikke hadde fisket i. mis snen eer ganske nyig var begynt å fiske der, straks måtte pphøre med driften både i fiskerisnen g de indre av grunninjene ukkete farvann. Angående drøfteser med and sm har histriske fiskerettigheter utfr Kanadas kyster, uttate herr Martin at det var ført tre runder frhandinger med USA. I de t siste måneder hadde eet funnet sted drøfteser med Nrge, Danmark, Strbritannia, Prtuga, Spania, Itaia g Japan. Det vie ikke bi reist innvendinger mt å innrømme frtsettese av de histriske rettigheter ti Prtuga, Spania, Nrge, Danmark, Strbritannia g Itaia, sm ikke hadde traktatmessige rettigheter, men hadde fisket utfr Kanada i mange år. «Grunnaget fr våre frsag ti dem,» sa utenriksminister Martin, «er muigheten av å innrømme en vergangstid ti justering av driften, sik at fiskerne ikke ider ne verdrevet øknmisk tap.» Frankrike g USA har begge traktatmessige rettigheter ti fiske på nærmere definerte kystmråder. Disse rettigheter kmmer frtsatt ti å stå ved makt, underagt avtate rdninger g be.temmeser beregnet på beskyttese av de fiskerier det gjeder. Dansk fiske i mai måned. Av den ffisiee danske fiskeriberetning fr mai måned fremgår det at 000 tnn fisk, kreps g skadyr be andet i danske havner, hvrav 9000 tnn fra utenandske, hvedsakeig svenske skip. I frhd ti apri måned var det en nedgang på 5000 tnn g ti mai i fjr på tnn. Det ppyses at eksprten av fersk fisk g krepsdyr beøp seg ti4 500 tnn mt.00 tnn i mai 9.. Direkte andinger i 'Engand er ikke medregnet. Av fatfisk be det tatt 4500 tnn, hvrav 4000 tnn rødspette. Det samete utbytte å 500 tnn tibake fr maiutbyttet i fjr. Av fangsten be 00 tnn, fr det meste rødspette, tatt i Nrdsjøen. Trskefisket utbrakte 5000 tnn, eer 800 tnn mindre enn i mai i fjr. Det be fisket.00 tnn i ØstersjGen, 00 tnn i Nrdsjøen g.00 tnn i Skagerak Sidefisket ga 000 tnn, sm er 800 tnn mindre enn i mai i fjr. Heri inngår sm resutat av tråfiske i Nrdsjøen 900 tnn, Skagerak 5900 tnn, Kattegat 800 tnn g Bethavet 800 tnn. Enn videre be det tatt 500 tnn i den østige Østersjø g 50 tnn i den vestige. En vesentig de av sideutbyttet be brukt ti me g je. Utbyttet av tbis, hvedsakeig fra Nrdsjøen, be tnn, sm fr det meste be andet i Esbjerg. Enn videre kan nevnes 800 tnn brising, 700 tnn makre, 900 tnn hrnfisk, 00 tnn tunge, 5 tnn aks, 40 tnn dypvannsreke, 00 tnn sjøkreps, 80 tnn skje g 50 tnn sjøstjerner. Isands sidefiske. Iføge underretning fra Reykjavik utgjrde utbyttet av Isands sidefiske pr. 5. august i at 94 tønner satsid mt.4 9. tønner samtidig i fjr. I år er eet tivirket tønner cutsic (i fjr ),. 04 tønner sukkerbehandet (i fjr ), tønner krydret sid (i fjr 44 07). Det er evert ti sidjeindustrien 79. h (i fjr ) samt frsset 9 9. h (i fjr 4.). mis grense gså fr New Zeaand? Fiskerinæringen i New Zeaand presser på fr å få pprettet mis fiskerigrense. Den føer seg aarmert ver den japanske fiskeriaktivitet utfr kysten. Regjeringen har imidertid utsatt å ta nen besutning i håp m at saken kan bi øst i Geneve i øpet av de nærmeste måneder. Regjeringen er fr øvrig heer i favør av å gå i gang med kraftig utvikingspan fr fiskeriene. Et spesiet fiskeristyre, beregnet på å yte fiskerinæringen hjep, skue tre i virksmhet fra. apri. Det vi få fumakt ti å gi ån ti bygging av større fartøyer g mer mderne utstyr. («Canacian Fisherman» jui). Færøyske satfisksag ti Itaia. Den færøyske avisen «Dagbadid» ppyser. juni, at Fiskasøan nå har ført frhandinger m sag av satfisk ti Itaia, g avtaen går i første mgang ut på sag av 000 tnn fr evering i Esbjerg fra første tur (Grønand). Prisene fr fisk fra inefartøyene bir f cif. Esbjerg g fra tråerne f 0. Muigheter freigger fr sag av 7000 tnn fra annen tur, men priser fr denne er ikke ppgitt. En de skip er ikke tisuttet Førøya Fiskasøu. Det var tae w tisutning, men intet nærmere var avgjrt. «Nrdsee» kntraherer t fryseritråere. Av «AFZ» fremgår det at «Nrdsee>> Deutsche Hchseefischerei GmbH ved Seebeckwerft eer AG. «Weser», Bremerhaven, har kntrahert t fryserihekktråere søsterskip hver på 87 meter, sm bir de største hitti i den tyske fiskefåte. De t skip utstyres fr frysing av hee fangsten sm fieter i bkker g utstyres dessuten fr fiskemeprduksjn. Fieteringsutstyret vi innbefatte maskineri fr vanig ferskfisk g fr uer. Disse maskiner kan m ønskeig utbyttes med tisvarende fr sid. Hee arbeidsprsessen bir i utstrakt grad mekanisert. Transprten av fryserivarene tiikemed deres ssing fregår ved hjep av eevatrer. Dermed faer de vanige uker brt. Hvedmaskiriefiet vi bestå av et tmtrs anegg, fabrikat MAK. Hver av 55

8 Nr. 5, 7. august 94 riet vi bestå av et tmtrs anegg, fabrikat MAK. Hver av giranegg driver de en enke EscherWyss vridprpeer. Det frutsees instaert ektrhydrauiske tråvinsjer. Vesttysk ggerfiske. Om den vesttyske ggerfåtes satsidprduksjn meder «AFZ» (. august) at det i uken 5.. jui be andet 900 tønner. Årsresutatet pr.. jui utgjrde 57 tønner. Prtugas første hekktråer. Den prtugisiske fiskefåte vi i januar 95 bi tiført de t første hekktråere. Disse skip befinner seg nå under bygging ved verftet Estaiers Sa J acint d,aveir, fr rederiet Empresa de Pesca de Aveir. Disse bygges med en engde ver at på 80, m, bredde,5 m. Maskinaneggene bir på 50 HK g mdefrsøk har vist at farten vi bi 5, knp. Aksjnsradiusen bir 40 døgn. Hver av fartøyene vi bi utrustet med t Werkspr diesemaskiner på 0 HK ved 450 r.p.m. Tråerne bygges med t asterm et på 9 m fr vanig fiskeast g et på m fr frssenfisk. («La Peche Maritime»). Japanske fiskerier. Fangst i 9. Fangstkvantumet fr de japanske fiskerier gikk ned i 9 sammeniknet med fregående år. Det er første gang på fem år at økningen er utebitt på årsbasis. De seks siste års fangster har vært: tnn Det at vesentige av favgstert i 9 ( tnn) skriver seg fra ha:v g kystfiske. Resten k,mmer fra.ever, innsjøer g ppdrett. Fangster fra fjerne farvann er gått ned med /, mens rp.an i de senere år eers h~r hatt en årig økning i dette fiske på 4 Of. Sm hvedårsaker ti nedgangen anføres av japanske fiskerimyndigheter:. Fere ands detakese i fisket i fjerne farvann fører ti regueringsrdninger når det gjeder fangsten.. Med mer intenst fiske, særig utenfr kystene, reduseres fiskeresursene.. Økende knkurranse fra andre fiskerinasjner. Av de viktigste fiskesag, tunfisk g bnit, var fangstene i 9 henhdsvis tnn (0, Of mindre enn i 9) g tnn (hee Of mindre enn i 9). Det pekes videre på at sardinfrekmstene rundt Japan, sm var så rikeige innti 95, er sterkt reedusert av ukjente grunner. Sardinfangsten her var i 95,4 miiner tnn, men har i de senere årene hdt seg mkring tusen tnn. I de frannevnte ttata inngår skadyr g tang g tareprdukter. Disse t kategrier har gitt årige fangster på ca tnn g tnn. Det fremhdes i fiskerimyndighetenes versikt, at sev m ] apan hder sin stiing sm verdens edende fangst g frbrukernasjn når det gjeder fisk, er Perus fremgang bemerkesesverdig. Det pekes på at Peru har passert and sm Svjet Uninen, Canada, USA, Nrge g Spania sm fangstnasjn. Meget industrifisk ti Esbjerg. I juni måned satte Esbjergfiskerne fangstrekrd fr industrifisk, idet det be andet tnn, hvedsakeig bestående av tbis. Også knsumfiskfangsten har vært betydeig i samme tidsrm, ppyser Vestjydsk Fiskeritidende. Isands sag av satet smmersid. Den isandske eksprtnemnd fr sid ppyser i en pressemeding, at de kntrakter sm hitti er inngått m eksprt av satsid fra Nrd g Østandet, stier seg sm føger: Sverige.. Finand.. Nrge... Danmark.. VestTyskand.. USA tønner Tta tønner Eksprten av satsid ti de nevnte and vi dermed bi vesentig større i år enn i fjr, g det ppyses at det er ppnådd eu betydeig prisøkning på de inngåtte kntrakter i frhd ti fjrårets priser. Frhandingene med Svjetsamvedet er nå gjenpptatt, men det freigger ennå ikke ne m resutatet av disse. «Herre i sitt eget hus». Dansk Fiskerifrening har avhdt kngress i København. «Dansk Fiskeritidende» freningens medemsbad_ avsutter begivenheten.med en redaksjneed~r under venstående titte g med føgende innhd: Fiskeriet i Danmark står verfr en str mstiingsprsess, hvis det ska bi et mderne erverv. Fiskerne har i årevis investert hundretusenvis av krner i nye kuttere, bedre redskaper g bedre instrumenter, g de har hee tiden sørget fr å dra nytte av de nyeste ppysninger fra biger, teknikere g andre frskere. På det mråde manger ervervet ikke meget. Det ser straks anneredes ut når vi ser på sagskanaene. Det er meget begrenset hva innfytese fiskerne i dag har på saget av fisk g dermed på hee prisdannesen. Det har i ervervet skapt ønsker m innførese av en minsteprisrdning i samarbeid med den private hande..disse ønsker er vebegrunnete, da fiskerne av bitter erfaring vet hva et prismessig sammenbrudd på markedet kan bety fr den enketes øknmi. Spørsmået m en freøpig pparbeiding av fisken trenger seg gså på, g her vi fiskerne sammen med den private hande frmentig kunne nå praktiske resutater ti gavn fr begge parter. Fiskerne råder ver Dansk Andesfisk g en ang rekke sagsfreninger på frskjeige steder. De øver en psitiv innfytese på prisdannesen g saget ti gavn fr fiskerne, men ingen av disse sagssammensutninger er så sterke at de på 5

9 Nr. 5, 7. august 94 avgjørende måte kan gripe inn verfr en uhedig utviking på markedet. Det er derfr naturig at fiskerne, samtidig med at et nært samarbeide med den private hande innedes, bygger videre på de rganisasjner de i frveien har skapt. Hva angår frsyningen av København med fisk, trenger dette marked gså ti en rasjnaisering. Fiskerne har ennå ikke frsøkt å gjøre deres innfytese gjedende prismessig. Nettpp på dette stre hjemmemarked kan meget nås ved en rasjnaisering, så fiskerne sikrer seg en større innfytese. Men det er ikke aene sagsfrnten sm ctrenger ti en rasjnaisering. På innkjøpsfrnten er det gså bruk fr frandringer. Det erkjenner fiskerne nå, idet fees innkjøpsfreninger er nevnt i Dansk Fiskerifrenings nye arbeidsprgram. Dansk Fiskerifrening har ennå ikke tatt stiing ti hvrdan sike innkjøpsfreninger ska ppbygges, men det er ingen tvi m at fiskerne kan nå stre resutater ved en fees pptreden. Opprettesen av fees innkjøpsfreninger vi påvirke prisdannesen på de prdukter fiskerne bruker. Det er, ingen tvi m at en str fees innkjøpsfrening vi kunne senke prisene på garn, je g en ang rekke andre ting sm fisket ikke kan unnvære. Det er meget å hente ved pprettese av fees innkjøpsfreninger. En hurtig ppbygning av sike innkjøpsfreninger med de frventede prisfa ti føge, vi gså kunne bremse hee mkstningsstigningen innenfr ervervet. Ved samtidig å sette inn på sags g innkj øpsfrntene har dansk fiskeri sjanser ti å bi «herre i eget hus». Skjer det, kmmer fiskerne heer ikke utenm en sammensutning i en rganisasjn. Kun det g de frskjeige sags g innkjøpsrganisasjner kan fremme utvikingen i ervervet. Den fees innsats på de frnter gir frutsetningene fr en utviking av ervervet, g det er samtidig midene sm ska ti fr å føre ervervet videre frem. Sveits' innførse av fersk g frssen satvannsfisk i juni 94. Nedenunder gis en ppgave ver Sveits' innførse av fersk g frssen satvannsfisk i juni 94 g i tiden januar/juni 94: Juni Januar/juni tnn sv.frs. tnn sv.frs. Nrge... 58, , Danmark... 8, , VestTyskand 4, ,8 70 Frankrike.., 48 9, Itaia...., ,7 45 Nederand.. 5, ,5 8 5 Beg./Lux... 0, 7 0,4 8 7 Prtuga, 8,5 8 7 Spania.. 0,04 7, 77. Sverige.. 0,04 79, 7 59 Heas.. 0, 77 0, 77 Tyrkia.. 0,0 0 0,0 0 Ceyn.. 0,0 80 0,0 80 SørKrea.. 0,0 0 0,0 0 Rep. SørAfrika.., New Zeaand.. 0,0 5 Tta 94: 485, , Tta 9: 9, 59 49, Dessuten km det fra Nrge i juni kg annen fisk g andre skadyr ti en verdi av sv.frs Det handske sidefiske. I uken sm endte L august be det i ha,ndske. havner andet 0 tønner satet nrdsjøsid sammeniknet med tønner i mtsvarende uke i fjr. Siden sesngen begynte er det bitt andet tønner matjessid, 4 tønner fusid, 409 tønner rundsatet sid g 7 tønner tmsid tisammen? 4 tønner mt tønner i fjr samtidig. Sidesesngen fr Shetand. Sidesesngen viser seg frtsatt skuffende, ppiyses det i Fishing News» den. jui. Med mindre en bedring inntreffer snarest vi sesngen gå mt en tidig avsutning, heter det. Fire fartøyer fra den kae fåte hadde ppgitt sidefisket g hadde skiftet ver ti snurrevad. De seneste ppgaver viste at inntektene fra sidefisket å i tibake. fr fjrårets. På Shetand har det vært andet 7 fangster på tisammen 548 crans ti verdi av i 79 9 sammeniknet med fangster, 8 crans g i 0 50 i fjr. Det knappe fiske har resutert i ite råstff ti fryseriene g ti saterne. Fryseriet på Lerwick har hatt sidetigang på bare 749.crans sammeniknet med 90, mens saterne bare har fått 954 crans mt 5745 i fjr. Svensk fiskeriversikt. I «Aktuet m fisket» i «Svenska Vastkustfiskarem> den 0. august, bemerkes det at.sidefisket i Nrdsj~en, sm var så vende i fjr høst, ikke riktig innfrir frventningene. En hadde regnet med at den rike bestand av års sid, sm i fjr pptrådte i stre mråder av Nrdsjøen g Skagerak, skue strekke ti fr et gdt fiske gså i år, men hitti har tigangen på sid i Nrdsjøen ikke vært særskit gd. Den stre svenske fåten har gjrt frsøk på samtige vanige fangstpasser, men resutatene har.ftest vært nedsående. Det har vært gdt fiske på et sted en dag eer t, men etterpå.har en vært nødt ti å ete etter nye fangstpasser. Bressay Sha var den mest påiteige fangstpass g hvedparten av fåten hdt seg der. På fangstpassene øst av Shetand g på Frty mie Grund ' har det vært smått g ikedan på den egentige Fadengrund. I sutten av jui satte det inn med et mfattende fiske ved Egersund g fangster be tatt med både fyte g bunntrå. Når det senere be dårigere der, søkte en de av fåten seg ned mt Lange Stenrevet g fikk bra fangster. En trdde at fisket skue stabiisere seg der, men det minket dessverre hurtig. Det mindre gde fisket i Nrdsjøen har medført gunstigere avsetningsmuigheter fremfr at i danske havner. Siden er' gså uvanig str g fin av kvaitet, g dette har begunstiget «~jø;: saterne», sm må ha virkeig st' sid fr å k~mne få ne i tønnene. Fisktråere g snurrevadbåter har sm vanig vært i arbeid på Vestbank g Mnkeybank, hvr det var bra med hyse. Værfrhdene hemmet fisket. Hysen på nevnte fet var av størrese III. I stre deer av Nrdsjøen har det fr øvrig vært gde frekmster av hyse av størrese 4 (7 8 cm), ikedan av størrese ( cm) samt i en viss utstrekning av'størrese (ver 40 cm). Fangstrapp.rtene fra reketråerne var bedre enn på enge. Garnfisket etter makre har gitt et gdt resutat øknmisk sett. 57

10 Fiskesrter g sagsag Species and saes rganizatins Fiskesrter Species Å Ee... Strømsid g stavsid Siver smet Ldde Capein.... Laks, sjøaure Samn, trut.... Kveite Haibut..... Båkveite Greenand haibut.... Marefyndre Witch.... Rødspette Paice.... Annen fyndrefisk Fatfisk, ther. Brsme Trsk... Hyse Haddck Skrei Spawning cd Lddetrsk Finnmark yung cd.. Annen trsk Gd, ther.... Øyepå Nrway put.... Hvitting Whiting.... Lyr Pack.... Sei Saithe.... Lysing Hake.... Båange Bue ing.... Lange Ling.... Annen trskefisk Other cd species Skreiever Liver, spawning cd... Lddetrskever Liver, Finm. y.cd Annen trskeever Liver, ther cd Seiever Liver, saithe.... Skreirgn Re spawning cd.... Annen trskergn Re, ther cd.. Vintersid Winter herring.... Feitsid Fat herring.... Småsid Sma herring Fjrdsid Fjrd herring.... Nrdsjøsid Nrth Sea herring.... Isandssid Iceandic herring.... Brising Sprat Makre Mackere.... Pir Yung mackere.... Makrestørje Tuna... Størjeever Liver, tuna.... Tbis Sandee U er Re4fish.... Steinbit Catfish.... Hrngje Garfish Breifabb Mnk.... Pigghå Dgfish.... Håbrann Prbeage.... Skate, rkke Skate, ray.... Krabbe Crab Hummer Lbster.... Sjøkreps Nrway bster... Reke Deep water prawn.... Hder Heads Annen fisk Fish, ther.... Annen ever Liver, ther.... Annen rgn Re, ther.... I at Tta.... Sagsag Saes rganizatins Fjrdfisk S/L.... Skagerakfisk S fl Rgaand Fiskesagsag S/L.... Hrdaand Fiskesasag.... Sgn g Fjrdane Fiskesasag.. Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag.... Nrges Råfiskag.... Nrges Makreag S/L.... Håbrandfiskernes Sasag.... Nrges Levendefiskag S/L.... Nregs Sidesasag.... Sid g Brisingsasaget.... Isandssidfiskernes Frening... Feits.fiskernes Sag., Trndheim Feitsidfiskernes Sagsag Harstad Omsatt utenm sagsagene... I at Tta " Mengde g verdi utbyttet av det nrske fisket i mai 94 g januar ;mai 9 g 94. Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in May 94 and JanuaryfMay 9 and 94. Januar/ Mai 9 tnn 000kr Mai 94 Januar/ Mai 94 tnn 000 kr.! tnn OOOkr ising fersk g Av dette ti Of which fr bruk frysing hengin sating fresh freezing drying sating cnsumptin tnn tnn ~ tnn tnn ~ , ' her ppmeti maing sering reductin canning tnn tnn O O agn ba it tnn =! 844 = ~ = Av dette 4 50 tnn ti dyrefr. Of which 4 50 tns u.sed as anima feeding stuffs.

11 z :" w Y' ~ c c!)... OQ "' ~ ~..j>.. TOLLSTEDER 0 Fredrikstad... 0 Os Kristiansand.. Egersund.... Stavanger... 5 Kpervik.... Haugesund Bergen Frø.... ~åøy Åesund ~de Kristiansund... 4 Trndheim Bdø Svvær Trmsø.... utførse av fra ti. august g uken sm endte august 94. Tnn. Fersk Fersk : Fersk Fersk Fersk Annen Fersk F~k r;:e~k sid g sid g Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk skate g Fersk fersk fisk Frssen Frssen strsid varsd bris. brising aks kveite spette hyse trsk g sei ange makre makr~ pigghå håbrann rkke å fisk i at strsid vårsid e.ers i at størje ~~~ ~~~~~~~~~~~~ ::::_~~ ~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S~tfr. Stat.nr. Stat.nr U Hammerfest... ~ ~ 5 8' ' ~ X::i~:.:::::::: = = O I _, i 4 O O ~ J = 9 7 =i = = I i = I at I j 99 8! I uken i MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tnn vi summen av utførseen ver de enkete tsteder ikke atid stemme med taene fr ei au. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag ver et tsted heer ikke atid stemme med taene fr utførseen i at av vedrmmende varegruppe ver tstedet TOLLSTEDER Rund Rund~ Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frssen Frssen Frssen Frssen Satet ~rssen ~r~en Rund frssen frssen frssen frssen frssen rund frssen e. kjøt e. kjøt hyse trske sei Fr~sse:n Frssen Fr?ssen Fr?ssen fiet trskesid eers sid at frssen kveite makre makre pigghå håbrann frssen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet ste.mbit ~er s~d fiet i at fisk i at ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ X 5 X X Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ~ S~~~ Stat.nr. S~tfr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr :599' Fredrikstad... ' ~ ~ ~ 00s Egersund Stavanger Kristiansand \.pervik..... Haugesund ~g ~f~;;~. ~ ~ ~ ~ ~ ~ : 7 ~~j 78 = = 08 8 _: = = ~~ 55 ~~ 45 Måøy Åesund Mde Kristiansund Trndheim Bdø ~ 8 5 Svvær Trmsø Hammerfest Vardø I ~ Andre I at Z:: _ i 98 ~ ~ 08 7 O ~\ ~0 8f 08 I uken \ U'& tg

12 U w TOLLSTEDER Satet Satet Satet Satet Satet Annen... Kipp Kipp Kipp. Sid. Høgvit. Vetenstrsid bank isands sid sid satet TørrfiSk Tø~Sk Tørrfisk fisk fisk fisk R~ykt Hum R k Se<?Je je, Hru hd. Medism nærg sid sid eers i at fisk trsk se eers trsk ange eers sid mer e er ra rå tran tran, je tran tran vårsid i at tect x 9x 9x 9x4 9x5 9x 9x7 9x8 0x 0x 0xjx ~~ f Stat.nr. Stat.nr. S~~f S~~r Stat.nr. Ssat.nr. Stat.nr. S~~f Stat.nr. Stat.nr. S~tf Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Sta.t.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0: , , 40, , 50, , , ] 00 \0, , Fredrikstad.... [ 5 0 Os ~ Kristiansand Egersund Stavanger Kpervik Haugesund ~~ ~f~;:~.:::::::: = 4 = 4 55 Måøy Åesund Mde Kristiansund Trndheim Bdø Svvær Trmsø Hammerfest Vardø... 4 Andre I at.... 8~ [ I uken \ z :" w Y ~ Ø) c: OQ c: U> O'.j. TOLLSTEDER Bank g Raff.etc. Herme Herm_e.. Annen Fiske ' Fisk i Spesia Sukker Skadyr. Fiske Annet. _br. b: ~ran sjødyr tisk tisk. A. sid Middags fiske herme hav be satet herme Side ever fiske~tang g Satet Ra_semdustn at g fiske brising småsid Kppers herme Meke herme herme tikk knserv handet.kk me tareme rgn skmn tran g jer røvkt tikk tikk tikk i at. sid rgn t me me b.tr.avf. tr.m.v. x x 5x 5x5x 5x4 5x5 5x 5x7 5x8 _ 5x9 s;\ 05 Stat.nr. Si~~: Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Si~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Si~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ~ 0 f _ _ _ ' ' Fredrikstad Os Kristiansand Egersund Stavanger Kpervik J Haugesund Bergen Frø [ Måøy Åesund Mde Kristiansund Trndheim Bdø Svvær [ 55 Trmsø \ 5 Hammerfest Vardø '. 570 ~..:...::..: Andre ]440 55_[ I ] ~! 70 ~ ~ 470 _ I uken i ]