26. MAl 1966 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 26. MA UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

2 NG 26. MA ÅRGANG 2 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Freøpige ppgaver ver fisk msatt av Nrges Råfiskag pr. 0. Side apri Strtingstry<ksaker i mai Utførseen av viktige fisk g fiskeprdukter januarmars 966 frdet på and Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kntrsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeri di rektratet Råd stu pass O Bergen Teefn: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Fiskeriversikt fr uken sm endte 2. mai 966. Det be fr det meste fisket under bra fiskefrhd i uken sm endte 2. mai, men prduksjnen be mindre enn den eers vie bitt på grunn av t heigdager. Finnmark utviker vårfisket seg gunstig g nå med økende inefiske g økende utbytte av hyse. Det medes m frhdsvis gunstige fiskeresutater fr Trms, søre deer av Nrdand, Trøndeag, Møre g Sgn g Fjrdane. Sørpå var prduksjnen iten, men det rapprteres m bra drivgarnfangster av makre. Det fregår frtsatt en de sidefiske i Varangermrådet g Trøndeag. Nrdsjøen har det vært tatt betydeige sidemengder g en de makre med snurpent. Brisingfisket er i gang i Sgn g Fjrdane. Lddefisket gir fremdees fangster. Fisk m.v. utenm sid, brising, øyepå g dde. Vårfisket i Finnmark ga tnn i ukefangst det på 2 49 tnn trsk, 65 tnn hyse, 229 tnn sei, 5 tnn brsme, 5 tnn kveite, 28 tnn steinbit, 27 tnn uer g 66 tnn båkveite. Dessuten be det fisket 0,5 tnn reke. Uken før be det andet tnn fisk g 0,5 tnn reke. I ukens fiske detk det 566 båter, hvrav 50 tråere, 05 mtrfarkster g 2 åpne båter med i at mann. I fjr på denne tid detk det 5 båter med 4 44 mann. Det samete vårfiskeparti har nådd tnn, hvrav fisket med trå 4 56 tnn, garn g nt tnn, ine 2 87 tnn g snøre tnn. I fjr samtidig å ttautbyttet på 6 05 tnn. Trskeutbyttet under vårfisket utgjør 0 06 tnn mt 02 tnn i fjr. I år er det hengt 0756 tnn, satet 26 tnn, iset 78 tnn g fietert 5 6 tnn. Damptranprduksjnen utgjør h, g det er satet 2 h rgn. Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 698, eer på bankgirknt 525/82 g 98/84 eer direkte i Fiskeridirektratets kassa~ kntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25, pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr. 25, pr. år. Øvrige utand kr., pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 406 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE T tautbyttet av sk'ei g Finnmarkstrsk utgjrde pr. 2. mai tnn, hvrav hengt tnn, satet tnn, iset 7 09 tnn, fietert tnn g pr dusert 67 h damptran mt i fjr henhdsvis: Fisket i Tr0ns: Det medes m andinger i uken på tisammen 985,2 tnn fisk g reke mt 97 tnn uken før. I partiet inngikk det,5 tnn trsk, 9, tnn sei, 25,9 tnn brsme, 48,2 tnn hyse, 0,5 tnn kveite, 7,6 tnn båkveite, 9,4 tnn uer, 5,6 tnn steinbit g 7, tnn reke. F. G. nr. 2, 26. mai 966

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar2. mai 966 Anvendt ti M Ising g frysing Fiskesrt eng.. Herme Opp de Satmg Heng'Dg tikk maing j Rund Fiet tnn i tnn tnn ' tnn tnn tnn tnn Skrei ~ Lrdetrsk O 755 Annen trsk. J ~ Hyse j Sei ' , rsme.... B 0 ' 0 Kveite ! 46 Båkveite Fyndre.... : Uer : 629 Steinbit Reke Annen fisk. 2 2 I at... J j29 284j4 650 j J «pr. 22/565j47 57Js 28 j ! 9 «pr. 2/564j2 94j4 8 j7 788j2 494 J7 80 Lever h. 2 Herav rtskjær av shei 2 tnn, av ddetrsk 729 tnn av sei 9 tnn Tran 088 h. Rgn 9 h, hvrav satet 25 g fersk 40 h. 4 Tran 8495 h, rgn 2 h, herav satet 2 O h, iset h. Vesteråen: Andenes meder at det er heer stie ned fisket. Uketigangen dreiet seg m 24 tnn, hvrav bant annet 7 tnn sei fra en tråer g 60 tnn båkveite fra inebåter. Det be gså tatt tnn sei med juksa, samt fisket 7 tnn trsk, 4 tnn uer g tnn annen fisk. Fra Bø medes det m ukeparti av sei på 84 tnn, vesentig ntfanget. Det medes gså m ugunstige værfrhd. SørHegeandSørTrøndeag: I dette mråde be det i uken sm endte 4. mai andet 24, tnn ferskfisk, hvrav 62,2 tnn trsk, 95, tnn sei, 6,5 tnn ange, 4,8' tnn brsme, 5, tnn hyse, 4,7 tnn kveite g 2, 7 tnn uer samt itt annen fise I siste uke be det i n.rådet andet en de bankfisk, såedes på Hegeand ca. 40 tnn, Stkksund 60 tnn, Mausundvær g Sua gså 60 tnn, at mest brsme. I Osen be det andet 60 tnn rundsei (snurpefisk), sm gikk ti henging g sating. Levendefisk: Det be ikke evert evendefisk fra Levendefiskagets distrikt i uken. Snurpeseien, sm fanges der nå, faer fr små ti ferskknsum innenands. Bergen mttk fra Sgn g Fjrdane tnn evende trsk g fra Rgaand O tnn evende småsei. Rgaand hadde fr øvrig tigang på 20 tnn evende småsei i uken. Hrdaand meder m F. G. nr. 2, 26. mai 966 Fisk brakt! and i Trms i tiden. januar2. mai 966 Anvendt ti Fiskesrt Meng~ Ising g frysig de Sating Henging Rund Fiet Hermetikk tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk. 5 9! Sei ' Lange... 29/ 94 2 Brsme Hyse ~~=i~;::: 8~~ 9~~ 9 Fyndre.... ~ Uer Steinbit i 2 7 Størje..... ~ Annen.... Reke I at... j22 0j 65 J8 292 ~6 488 j «pr. 22/565Js 54 G5 Js 68 J 09 J. 27' ' «pr. 2/564,6 942 i J Damptran 2 0 h. Lever fersk 2 0 h. Rgn h., hvrav satet 424 h, iset/hermetikk h. evendefiskutbytte siste uke på tnn trsk g tnn småsei. Høre g R0nsda: Nrdmøre hadde i uken ti 4. mai ferskfisktigang på 65,5 tnn, hvrav 24,9 tnn trsk, 556,4 tnn sei,, 7 tnn ange, 5,5 tnn brsme, 6,2 tnn hyse, 2, tnn kveite g itt annen fisk. Fra dette distrikt medes det at fisket ikke gjrde særig meget av seg i frøpne uke. T heigdager g en kuingsdag reduserte både ntfisket etter sei g tråfisket etter samme. En bankbåt km inn med 5 tnn. Sunnmøre g Rmsda hadde ukefangst på 44,5 tnn, hvrav 20 tnn trsk, 7,5 tnn sei, 270 tnn ange, 7,5 tnn båange, 64 tnn brsme, 2 tnn hyse, 5 tnn kveite,,5 tnn skate, 54 tnn hå g 2 tnn diverse fisk. Fjerne farvann: I uken km det et inefartøy fra Isandsbankene ti Åesund med 2 tnn frssen kveite g 4 tnn satet trsk. Det var sesngens første båt fra dette fet. Sgn g Fjrdane: Det medes m ukefangst på 556 tnn, hvri pigghå fra Shetand, hvr håfisket er gdt, gjrde hvedutsaget. Det be andet 4 70,7 tnn hå, enn videre 6,4 tnn trsk, 6, 7 tnn hyse,, tnn sei,, 7 tnn yr, 44,7 tnn ange, 6 tnn brsme,,2 tnn kveite, 0,2 tnn uer, 4, tnn skate, 4,6 tnn diverse fisk. 407

4 Fisk brakt i and i mrådet SørHegeand SørTrøndeag, i tiden. januar4. mai 966. Anvendt ti I. Her eng e g fryting ging Sa Hen me g sing tikk Fiskesrt M dsmg Fiskerne: tnn tnn t~ t~ dyrefr tnn tnn Skrei... Annen trsk Sei Lyr Lange Båange Brsme O 26 5 Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å... Uer Steinbit Skate g rkke. Håbrann... Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer... Reke... Krabbe... I at I føge ppgaver fra Nrges Råfiskag, Trndheim. 2 Lever 2594 h. Rgn 54 7 h. Hrdaand: Ukefangsten innbefattet mtate evendefisk be på 7 5 tnn. Av død fisk be det andet 4 tnn sei g yr, tnn trsk, 7 tnn ange g brsme, 5 tnn diverse fisk g 8 tnn pigghå samt 8 tnn reke. Det km t båter med hå fra Shetand, g dessuten everte danske tråere ne hå. Rgaand: Ukens fiskefangst best av 20 tnn evende g 50 tnn søyd knsumfisk. Shagerahkysten: Her be det andet 40 tnn fisk av vanige sag. Osfjrden: Det er smått med fisket i Fjrdfisks mråde nå. Siste uke be det andet 2,5 tnn fisk, fregående uke 8 tnn fisk g 2 tnn hå. Makrefisket: Grunnet t hegedager g en kuingsdag be ukeutbyttet av drivgarnmakre bare 07 tnn. Det fiskes imidertid bra på strekningen FarsundLiesand g tas fangster ppti 45 tnn, gjennmsnittig 2 a 2,5 tnn på båten pr. natt. 408 Skadyr: Av reke hadde Fjrdfisk i uken ti 4. Fisk brakt i and i Møre g Rmsda i tiden. januar 4. mai 966. Fiskesrt Skrei.... Annen trsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brsme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette... Marefyndre... Å.... Uer.... Mengde Ising g frysing me g ting ging tikk dyre!r tnn tnn O ~~::~g ~~kk~: 7 7! Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer..... _= Reke.... Krabbe.... Anvendt d,her~. Sa Hen~ FISkeme tnn tnn tnn tnn ~ 24 =i =, at , Herav: Nrdmøre Rmsda Sunnmøre g 25 O ' at 5/5 965 j j j 02 5 ~~~ ~ «4/ Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 %. 2 Lever 894 h. Herav 72 tnn satfisk :>: 295 tnn råfisk. 4 Herav 56 tnn råfisk :>: 00 tnn satfisk. 5 Damptran 858 h. Rgn 26 h, hvrav 40 h satet g 92 h fersk. mai 5,5 tnn kkte g 4,5 tnn rå, i siste uke,5 g tnn. Skagerakfisk meder m 5 tnn kkte g 5 tnn rå reke siste uke, g Rgaand g 5 g 8 tnn. Enn videre meder Hrdaand m ukefangst på 8 tnn reke, Trms m 7, tnn g Finnmark m 0,5 tnn. Rgaand hadde tnn hummer. Sid, brising, øyepå g dde. Feitsid g småsidfisket: NrdNrge hadde i uken 8 42 h sid i Varangermrådet g 590 h i Nrdand, hvrav 250 h på Sjmen g 40 h på F. G. nr. 2, 26. mai 966

5 Freøpige ppgaver ver fisk msatt av Nrges Råfiskag pr 0. apri 966. Distrikter (prissn es) Råfisk pr. 0/4 966 Råfisk Fersk Frys Heng Sat Opp I at pr. Sjøtivirket fisk pr. 0/4966 Små kva /5 Tørr Sat kjøtt mg mg ing maing 965 fisk fisk Tnn Tim Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Varanger, Vardø g Tana srenskr. av Finnmark fyke (prissne )... ' Hammerfest g Ata srenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen g Senja srenskr. av Trms fyke g den de av Trndenes sm igger i Senja (prissner 2) Resten av Trms fyke g Nrdand unntatt Brønnøy srenskr. (prissner 456) Brønnøy srenskr. av Nrdand fyke, Trøndeag (prissner 78) Nrdmøre (prissne 9) I at pr. 0/ J 9 48/ / 64/ j 5 97/ X 00/ I at pr. / / B4 5 65/ 869 X / Oppgitt av Nrges Råfiskag. Omfatter ikke biprdukter. Taene er freøpige. De er basert på ukeppgaver sm kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt sm gjeder fr ppgavene. 2 Herav 2 tnn dyrefr. 249/ Fis< bra<t i and i Sgn g Fjrdane i tiden. januar 4. mai 966. Fiskesrt I at ~~ tnn Trsk Sei Lyr Lange Brsme Hyse Uer... 8 / Av dette ti Ising g. heng/ her ppfrysing sanng! ing metikk maing tnn Kveite Rødspette 7 7 Skate Pigghå Makrestørje Å Hummer Reker.... Krabbe.... Annen fisk tnn tnn I at... j «pr. 5/565/ 8 46 «pr. 6/564/ /! ! 6 Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. 7 i Vefsen. Det er småsidbanding ti fabrikk det dreier seg m. NrdTrøndeag: Ukefangsten be på 2 2 h, F. G. nr. 2, 26. mai 966 hvrav frsset 68 h, ti hermetikk 80 h (6,5 cm) g sidje 77 h. BuhmsråsaStad: Det be fisket m ag h i Trøndeag g h på Nrdmøre. Ukefangsten best av h frfangstsid, hvrav evert fabrikk 7 76 h, ti agn 025 h g innandet 8 hl Av småsid be det tatt 566 h, hvrav ti hermetikk 88 h, fabrikk 27 5 h, agn 87 h g innenands bruk 6 h. Sør fr Stad hadde en et småsidutbytte på 444 h, hvrav 42 h ti hermetikk. Fjrdsid: Det be ikke medt m fjrdsidfangster siste uke. Derimt hadde Fjrdfisk 2 tnn i uken ti 4.mai. Fisket i Nrdsjøen: Det har fregått et gdt fiske på Egersundsbanken, hvr frekmstene ti des synes å være stre. De ffisiee ta viser ukefangst på h sid, sm i sin hehet be evert ti me g je. Den faktiske ukefangst be imidertid større, nemig ca. mi. h, innbefattet makre, sm gså be evert ti industrien. Brisingfishet: Sesngen be åpnet i Sgn g Fjrdane g NrdHrdand den 6. mai, g ~åpningen be veykket. Pr. 2. mai var det innmedt åssatt tisammen skjepper. De feste ås 409

6 Feitsidfiskernes Sagsag, H Harstadkntret (GrenseJakbsev B F fisket etter sid g industrifisk samt brising g makre i uken 6/52/S g pr. 2/S 966. I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti Sating Herme Dyre g Me g Eksprt Innen. Knsum Agn tikk fiskef6r je H H H H H H H H uhmsråsa) Feitsid Småsid 8 75: Ldde ! 9 79 Øyepå g annet... i 2 58, I at ::> eitsi4fiskernes Sasgsag, T ( rndheimskntret. Buhmsråsa Stad) N rdsjøsid... Feitsid i ! 08, = 0 = 2~ Småsid = 47~ H ~, Øyepå g annet , j I at Sid g brisingsasaget. (Sør fr Stad) ~ Nrdsjøsid Feitsid Småsid T bis = = ~ 2 ~ Øyepå g annet za I at I at: Nrdsjøsid Feitsid Småsid Vintersid =4 955 O~~ Isandssid Fjrdsid ~~~~~~~ = ! 6 az Sid at Ldde... T bis... Øyepå g annet... I at... Brising, skjepper..., Makre, tnn...! O = Da summen gså tar med vintersid, isandssid g fjrdsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de ppførte msetningsag. 2 Røket, st i Dasfjrd g Ytre Førdefjrd, ne i Guen g ne i Masfjrd. Øyepå: Fr distriktet BuhmsråsaStad medes det m øyepåutbytte siste uke på h ti me g je. Sør fr Stad be det andet 8 h øyepå g annet, hvrav 89 h ti me g je, resten ti dyrefr. Lddefisket: Det medes m ukeutbytte av dde på h, sm bringer ttafangsten pp i 9 79 h, at ti me g je. Summary. T w hidays reduced the andings smewhat during the week ending May 2st. 40 It is reprted f andings amunting t tns f white fish frm Finnmark. This amunt incudes 2 49 tns f cd and 65 tns f haddck and minr quantities f ther fish species. 'The tta prductin f mature cd and Finnmark c d amunts t tnn, f which tns have be en sd fr drying, tns fr sating, 7 09 tns fr fresh purpses and tns fr fieting. 'The crrespnding figures ast year were the fwing: 'Trms reprts f andings f 985 tns cmpared with 97 tns the freging week. 'The districts frm Sør Hegeand t Sgn g Fjrdane reprt f andings f ngine catches frm deep sea grunds. A substantia quantity f ing and cusk is incuded and as much f dgfish. 'The atter F. G. nr. 2, 26. mai 966

7 Rapprt nr. 7 m skrei g vårtrskefisket pr. 2. mai 966. Distrikt Finnmark, vinterf. vårfiske Trms.... Lften pps.d.... Lften fr øvrig. \ Vesteråen... J Hegeand, Saten. NrdTrøndeag... SørTrøndeag.... Møre g Rmsda. 966 ti2 f f 964 2/ / / / / / / /5 Uke K f k fangst g IS pr ' Tran tnn h ever prsent Ttafiske Anta fangst fark. mann Anta _, ,' 45 ' 566 _J _J \ = = = = = tnn Heng Sating ing Anvendese Fersk Fietering Damp tran Lever tnn tnn tnn tnn h h i Rgn Sating! Fersk h mhrr ~~~~~~~~ ~ i J ) J ' \ ti f /5 96 8f / f / / f /5 249 Vårfisket i Finn mark j , i ) Herav 50 tråere, 05 mtrfarkster g 2 åpne båter. Det er fremmøtt 0 fiskekjøpere, 9 kjøpefartøyer g i drift 25 trandamperier g meierier. 2 ) Herav ti hermetikk 88 tnn. ) Leverpartiene ppgis å være sgt i fersk stand eer ti hermetikk. 4 ) Herav sukkersatet 5.5 h, hvrav Lften h g Vesteråen 206 h. 5 ) Herav ti hermetikk 8.27 h, hvrav Lften 5.86 h, Vesteråen 2.84 h, Vikna 28 h g Møre 284 h. Obs! I taene fr tivirking i Lften er O tnn rtskjær tatt med under hengning, 5 tnn skåret ti fiet under sating. I taet fr hengning under vårfisket i Finnmark er inkudert 729 tnn hengt rtskjær. was anded in Sgn g Fjrdane and Hrdaand. The herring fishing in casta waters is n a nwdest eve. In the Nrth Sea, n the Egersund grund, the purse seine fishing gave, hwever, cnsiderabe catches and abut miin hectitres f herring and mackre were anded. The seasna fishery fr sprats began in Sgn g Fjrdane the 6th f May and the catches were gd. Abut hectitres are refjrted caught and paced in cknets. After andings during the week f same hectitres, the capein fishery has given 9 79 hectitres, r nt very far frm the dube f the tta andings ast year. F. G. nr. 2, 26. mai 966 4

8 Mttatt i mai. Innstiing S. nr. 57 {96.566). Innstiing fra sjøfarts g fiskerikmiteen m uravstemning m førstehåndsmsetningen av sid m. v. 966 (St.prp. nr. 74). St.med. nr. 87 (96566) Om GarantiInstituttet fr Eksprtkreditts virksmhet i Tiråding fra Departementet fr hande g skipsfart av 29. apri 966, gdkjent ved kngeig resusjn samme dag. (Fredratt av statsråd Kåre Wich). OM TRANSPORT Transprt er viktig. Men transprt er i reaiteten ikeve bare et edd i den ttae distribusjn. Vag av riktig transprtmåte er av avgjørende betydning. Så når De ska freta et shkt vag, bør De egge vekt på i hviken grad den vagte transpqrtmåte med sikkerhet kan tipasses Deres ttae distribusjnspaner. Det gjør vi. Bergenske. Når De kntakter ss, vi De ikke bare få grei beskjed m nøyaktig hviken dat varene sendes fra avskiperhavnen g ankmmer mttakerhavnen, men gså hjep ti å bestemme den mest rentabe transprtmåte het frem ti bestemmesesstedet. THORALV C. H. THOMSEN Disp.: ng. Jacb Thmsen INGENIØR M.N.I.T.O. Trva menn ing 4 5, Bergen, Teefn 27 Privatteefn TEKNISK KONSULENT FOR Høyg avtryk<sdamp anegg Mekaniske tørke Sanitærtekniske Ae sags bade Kjøe g fryse Sentravarme Ventiasjns Vaskeri K]ELEBESIKTIGELSE Utføt er fyringskntr g tisyn. Veiedning ved utarbeidese g anskaffese av patenter. Mønstt e g varemerker. EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER SKAGERAKFISK ~ KRISTIANSANDS Sentra brd 26 5 O Teegr.adr.: Skagerakfisk Eksprt av hummer, reker, fis~ g hermetiske reker TIL KONTINENTET Ti Hamburg fra Trndheim ukentig. Kjøerm, fryserm, bmøft 200 tnn. Ti Rtterdam fra Bergen ukentig ekspressrute (2 døgn}. Kjøerm. Ti Rtterdam g Amsterdam fra Trndheim ukentig. Kjøerm, fryserm, bmøft 20 tnn. Ti Antwerpen fra Trndheim ukentig. Kjøerm, fryserm, bmøft 25 tnn. 0 skip i stadig fart direkte mem VestNrge g ae viktige knutepunkt på Kntinentet's nrdkyst en meget effektiv transprtdekning frem ti hjertet av Kntinentet's eget veutbygde kmmunikasjmmett. GEN KE

9 Det nye britiske frsag m skatt på arbeidskraften g fiskeriene. «Fishing News» (6. mai) har føgende kmmentar ti det nye skattefrsag under titte «Payr tax anther bm den n fishing»: Den ppfinnsmme Mr. Caaghans nye «payr tax» kmmer kanskje, men de første reaksjnene fra fiskerinæringens side går ut på at den sett ikke vi gjøre næringsgrenen ne gdt. Saget ti krppen vi ramme fiskegrssister g detaj ister, sm vi befinne seg innenfr tj enesteyteseskategrien g dermed må betae den fue skatt på 25 sh. pr. uke fr hver beskjeftiget mann, 2 sh 6 d. fr hver kvinne, 2 sh 6 e. fr hver gutt g 8 sh g 8 d. fr hver pike. Frdet innenfr en nyttig tjenestegren sm aerede strever hardt g samtidig prøver å hde utsagsprisen på fisk nede, vi denne skatt bi en ekstra byrde g i det minste vi en de av den bi agt ver på frbrukerne. Fiskefryserier g andre tivirkeranegg på and vi befinne seg innenfr fabrikantkategrien g vi måtte betae skatten, men vi gså mtta den ukentige premie på 2 sh 6 e. fr hver mann, 6 sh d. fr hver kvinne g gutt under 8 år g 0 sh 6 e. fr hver pike. Det er imidertid rederne, hvis sak viser hvr inknsekvent skattefrsaget er. Den «Standard Incustria Cassificatin», sm Arbeidsministeriet gjør bruk av, passerer fiskeri sammen med jrdbruk g skgbruk i kategri nr.. Dette betyr at fiskeri vi få sin skatt refundert, men ikke vi få ne premie. Dg er denne næringsgren et eksempe på hva, hviket en av fiskeriets menn pekte på, denne skatt egentig er beregnet på å avstedkmme. Det har skjedd en stadig reduksjn i årenes øp i antaet av fiskere. Mekaniseringen mbrd i tråerne har skåret mannskapsbehvet ned, g i Engand g Waes aene be antaet iføge ffentig statistikk redusert fra 2 72 i 960 ti 566 i 964. I 96 hadde en 2 96 fubeskejftigete fiskere. Hvitbken, sm innehder detajene m <(The Seective Empyment tax», refererer på en tifedig måte ti «shipping» (innbefattet fiskefartøyer) g andre frmer fr transprt». Det har så F. G. nr. 2, 26. mai 966 vagt, sm dette er sammenfattet, ikke vært fret nen tanke på den stiing fryseritråerne g ennå mer fryserifabrikktråerne kmmer i. Er «Fairtryene», Rangerkassen av fartøyer g «Sir Fred Parkes» fabrikker eer transprtmider? Disse spørsmå må gså gjede fr de ikefremme fryseritråere. «Hvis et fryserianegg på and er fabrikant, hvrfr ea ikke et fryseskip på havet?» Det berettigete i disse spørsmå gjør det muig at mdifikasjner av det pprinneige utkast vi passere fiskeri, hvr eet egentig hører hjemme, nemig mem de næringsprener sm kvaifiserer seg fr premien. En representant fr White fish Authrity be bedt m å uttae seg m virkningene av den nye skatt g sa: «Sm i tifeet med de ansprende bidrag er eet mange faktrer sm frbir ukart beyst i definisjnene av kategriene i hvike de frskjeige grener av fiskerinæringen vi måtte passeres. I mtsetning ti de feste andre næringsmider gjennmgår fisk fabrikasj nsprsesser sm edd i msetningen g dette bør taes ad ntam. Når eet gjeder fiskefartøyer vi det være gat å kassifisere dem bare sm transprtmider. Brtsett fra fangstperasjnen, sm er besektet med fabrikasjn, bir a fisk i en viss utstrekning tivirket mbrd, mens nen fartøyer sevsagt er rene fyv~nde fabrikker.» Danske fiskere avviser endring i satvannsfiskeriven sm vie gi u begrenset imprtadgang. Spørsmået m en endring i ven m satvannsfiskeriene, ppyser «Dansk Fiskeritidende» (6. mai), sm er bitt reist av fiskeindustrien på grunn av den betydeige råvaremange den ider under, har vært behandet på et møte i Fiskeridepartementet. På dette detk representanter fr ae rganisasjner i næringen. Dansk Fiskerifrening g Vestjysk Fiskerifrening drøftet det deretter på et feesmøte i Århus 28. apri, g endringen be drøftet på ny i et møte hs fiskeriministeren. Etter sitt feesmøte uttate de t fiskerrganisasjner at begge var enige m å mtsette seg en endring av satvannsfiskerivens, stk. 7, sm etter frsag fra fiskeindustrien tar sikte på genere adgang ti utenandske andinger av fisk fra havet eer i reaiteten utenandsk basisfiskeri fra danske havner. Hverken våre internasjnae frpikteser eer hensynet ti det danske fiskes innpassering i fremtidige markedsrdninger gjør et sikt skritt nødvendig eer tirådeig, g knsekvensene vi ti des være uverskueige, uttaes det. Hvecrganisasj n ene er enige m at utenandske tiførser av fisk ti Danmark må regueres innenfr den nåværende vgivnings rammer. Det påpekes at disse gir vid adgang, nemig:. Gjennm den aminneige vareinnførse fra utandet, sm i bredt mfang er bitt iberaisert, g 2. Gjennm direkte andinger avtat sm et edd i biaterae avtaer, sm f. eks. fr tiden med Sverige. Fryseritråere, havner g markeder. Den britiske fryseritråerfåte har vkset sterkt i eet siste, g «Fishing News» (6. mai) kmmenterer situasjnen i etterføgende ederartikke: «Samtidig med at den siste g største gruppe av nye britiske fryserihekktråere frater skipsverftene, ankmmer ti hjemmehavnene, tar mbrd frsyninger g setter kursen ti nrdige farvann, er tiden inne ti å ta det sm utviker seg i nærmere øyesyn. Vi er aerede stiet verfr en akseererende økning i mengden av frssenfisk sm bringes inn g andes i de fr tiden større fryserihavnene Hu g Grimsby. Landingene av frssen fisk i de første fire måneder av dette år i Hu er aerede 50 prsent større enn i den tisvarende peride i fjr. Dette er sevsagt bare en begynnese. Mange nye skip av denne type vi kmme i drift før årets utgang. Nrth Shieds har suttet seg ti Humberhavnene sm fryseriskipsbaser g eet vi ikke ta ang tid før interessante nyheter innøper gså fra Feetwd. Den britiske fryserifåte har nå nådd eet stadium hvr dens kapasitet må virke ved sin egen vekt på måten hvrpå fisken msettes her i andet g på måten hvrpå den behandes i de viktigste fiskehavner. Det tør være at veksten sapper av midertidig mens rederne vurderer sine nye skips prestasjner, men vi må anta at den eventuet kmmer ti å frtsette. Tendensen tør da gå mt fue eer partiee fryserifabrikkskip, sm ander fieter g dermed hpper ver nen av de memiggende trinn i den ikke di 4

10 rekte reise mem fangststed g frbruker. Ett trinn er imidertid uunngåeig. Fisken må verføres fra skip ti and, g det ar seg ikke gjøre å se nærmere på fryseriskipenes fremtid uten å vurdere m aneggene i Hu g andre britiske byer står rede ti å møte kravene. Det ater ti at de ikke vi det g at en de kstbare frbedringer vi trenges. Men bør disse frbedringer spres på fire, muigens fem havner, når det føger av seg sev sm en de av ideen bakm de angtrekkende fryseritråere at de ikke berøres vesentig av frskjeen på et par dusin mi, ja ti g med et par hundre mi, når det gjeder passeringen av deres baser. Meget taer fr bare en str ny base atskit fra ae nåværende tråerhavner med deres tradisjner i ferskfiskbehanding. FDA gdkjenner fiskeprteinknsentrat. US innenriksminister Stewart L. U da friga i februar måned t meddeeser fra Natina Academy f Sciences, sm beskrev et nytt g biig renset prteinknsentrat sm «ufarig, nærende g sunnhetstj entig». Ministeren har anmdet Fd and Drug Administratin m å gdkjenne fiskeprteinknsentratet sm tisetting ti næringsmider, ppyser «Fishing Gazette» i sin marsutgave. Bureau f Cmmercia Fisheries Techngica Labratry hadde gjrt kjent at det hadde utviket et fiskeprteinknsentrat, sm var et av FDA i 962 avvist prdukt het veregent. Innvendingene FDA hadde mt dette prdukt var at det var fabrikert av he fisk, g dermed «estetisk utitaende». Fremgangsmåten ved prduksjn av det nye knsentrat gjør bruk av «ispprpan ach» fr rensning av fisken etter pupingen samt fjerner vann g fett. Det nye prdukt kan fremsties sm puver, pasta eer i fytende frm. Det er uten smak g uktfritt g innehder 80 prsent dyrisk prtein av høy kvaitet. Fr øvrig innehder det ernæringsmessig verdifue mineraer. Det er ysing ingeniørene i Bureau f Cmmercia Fisheries har anvendt ti fremstiing av knsentratet. Eminente vitenskapsmenn, sm be ppnevnt av Natina Academy f Sciences, pptrådte på innenriksminister Udas anmdning, sm rådgivere fr prsjektet. Disse uttate etter nøye å ha vurdert fremgangsmåten, at det smak g uktfrie puver var «hesetjentig g ufarig fr mennesker, meget nærende g passet gdt sm tisetting ti fere sags mat». Akademiet anbefate gså at det måtte bi bygget et frsøksanegg, sm kunne prdusere 000 tnn av prduktet de kmmende t år, idet hensikten var å sette i gang mfattende ernæringsstudier både i USA g utenands. Brasiianske nytitak på fiskerimrådet. I Brasi akter en å endre fiskeristrukturen med henbikk på å fremme næringsgrenens utviking. Supede, den brasiianske stats kntr fr fremme av fiskeriene, har fremsatt føgende: a) Det gis tiatese fr utenandske fiskefartøyer g fiskere å drive fiskefangst i brasiianske farvann mt særskit gdkjennese av presidenten. På denne måte vi prduksjnen bi økt g brasiianske fiskere bi utdannet. b) Undersøkeser med henbikk på imprt av minst 00 mtrdrevne fiskefartøyer samt eventuet gså chartring av utenandske fiskefartøyer fr en bestemt peride fretaes, idet Brasis skipsbyggingsindustri ikke er i stand ti å evere det nødvendige anta båter. c) Den patriarkaske fisker«cnias» erstattes av andre rganisasjnsfrmer, frtrinsvis samvirkefretakender. d) Fiskebestandene bevares ved ny avgrensning g ved kntr av mrådene fr innenands g sjøfiske, frbud mt frurensning, reguereing av sesngfiskeriene, frskrifter fr fartøyer, deres utrustning, nye straffebestemmeser i tifee vertredeser. Fiskerivgivningen har hitti frbehdt brasiianske brgere å drive kmmersiet fiske (unntatt t japanske seskaper), men det nye frsag gir adgang ti utenandsk detakese i brasiianske fiskefirmaer med innti 50 prsent av firmakapitaen. ( «Cmmercia Fisheries Review»). Direkte traiertransprt mem USA g Danmark. Maiutgaven av «Fiskeribadet>> meder m dette nye revusjnerende transprtsystem, sm baner vei fr nye muigheter. Det skrives: «Sm et praktisk resutat av de enrme summer sm amerikanske rederier har investert i bygging av spesiee cntainerskip, spesiee havner m. v., har det fra begynnesen av mai vært muig fr en dansk eksprtør å sende en astebi fu av varer ti sin amerikanske kunde uten mastning. Bransjens edste firma Sea Land sm i Amerika har arbeidet med systemet i ver 0 år, kmmer nå gså ti Eurpa. Spedisjnsfirmaet Nissen & Pettersen AS, Padbrg, er rederiets danske agenter Fiskets Gang STATISTIKK FISKENYTT Ukenfig tidsskrift fra AKTUELLE ARTIKLER Fisker id ire k føre n fra inn g utand EKSPORT AV FROSSEN SILD, FISK, KVALKJØTT. KjØLELAGERISFABRIKKRØKERI STATENS F s LESU TELEFON 44 TELEGRAM: FROSTPRODUKT 44 F. G. nr. 2, 26. mai 96S

11 g er gså i gang med å utbygge den første skandinaviske termina. Kundene kan vege mem traiere ti dypfrsne g kjøete matvarer g ti aminneig gds, sm møber, maskiner etc. Et kjøretøy består av tre deer. Mtrvgn, chasis g cntainer. Cntainer er kanskje ikke det rette uttrykk. Strcntainer er bedre. Ved ankmsten ti skipssiden heises seve cntaineren mbrd i skipet, sm tar 4 76 sike. Ved ankmsten ti amerikansk østkysthavn kan en vege mem å a cntaineren bi transprtert videre sjøveien ti en rekke amerikanske havner eer å a amerikanske mtrvgner rue videre med cntaineren ti det innenandske bestemmesessted. Det vesentige frdeer ved systemet, er at en unngår mastninger underveis, g at det kan spares stre beøp på embaasj eknten. En unngår brekkasje g rekamasjner fr dårig ankmne varer. Fr visse varegrupper vi sjøfraktene strt sett være de samme sm nå, fr andre varegrupper vi de direkte utgifter ti sjøfrakt igge ne ver de någjedende. I mange tifeer vi imidertid besparesene på embaasjeknten ppveie denne frhøyese. I mtsetning ti de eksisterende cntainersystem, sm betinger at en eier en eer fere cntainere, kan en hs Sea Land bestie pass ti den samete gdsmengde sm ønskes avskipet. Birds Eye Fds Ltd. deaktig i ny Newfundandsk tråerfåte. Nrth Eastern Fish Industries Ltd., Newfundand, sm i fjr trådte i kmpaniskap med Birds Eye Fds Ltd., har fra et kanadisk skipsverft bestit fire hekktråere, sm vi kste seskapet i mi., ppyser «Fishing News» (. mai). Det er første gang at Birds Eye, sm er Strbritannias største firma i msetning av frsne matvarer, er deaktig i tråing. «Det vi», sier seskapet, «hjepe ti med å sikre ss fisk av den rette kvaitet ti dekning av den økte etterspørse i 970årene.» Fartøyene, sm ska utstyres med britiske diesemaskiner, ska everes neste år g ska fiske fra Harbur Grace, Newfundand. Dette sted igger bare 2 timer fra de viktigste fiskebankene. Fartøyene vi ta turer av 80 døgns varighet. Birds Eye er den største fiskekjøper bant samtige i Humberhavnene. I fjr versteg innkjøpene fr prduksjn i firmaets Grimsby g Hufabrikker kits ( kit = 6,56 kg). Dessuten prduserer Birds Eye stre mengder ferskfisk g sid i firmaanegget i Lwestft. Det ppyses at de nye tråere kmmer ti å måe 60 ft største engde. Fiskermmet får kapasitet på kubikkft, sm vi gjøre det muig å stue ca. 200 tnn fisk. Fartøyene bir bygget med kipperbaug. Hensikten er å begrense den mengde sjøsprøyt sm finner veien ti verbygninger g rigg, g dermed redusere muighetene fr verising under fiske i arktiske strøk vinterstider. Fr tiden trenes det mannskap ti de nye skip mbrd i en sidetråer. Britiske redere kntraherer nye fryseri tråere. «Fishing News», sm nyig kmmenterte den hurtig økende utbygging av den britiske fryseritråerfåte, g uttate at tempet i utbyggingen sannsynigvis vie gå saktere, mens rederne tk et versyn ver situasjnen g vurderte de nye skips prestasjner, kmmer i utgaven fr. Annnser 65. ARGANG. Nrsk Fiskaramanakk er den eneste pubikasjn sm i samet fremstiing gir ajurførte g systematiserte sammendrag av de mange ver g bestemmeser sm vedrører fartøyet g fisket. Aktuee data bir hvert år ajurført fr amanakken av de institusjner sm stffet srterer under. 2. De årige utgaver av «Nrsk Fiskaramanakk» anskaffes ti bruk mbrd i de feste nrske fiskefartøyer ver 540 ft. Amanakkens nautiske tabesystem nyttes ved undervisning i navigasjn fr fiskere.. Fra g med 967 utgaven er ppegg g utstyr sterkt effektivisert. Satsen egges m ti 2spatet, g det medtas fargepansjer. mnorsk WfiSKAR ALMANAKK 087 Annnsebestiinger mttas nå fr 967utgaven. «Nrsk Fiskaramanakk» mgis av Seskabet fr de nrske Fiskeriers Fremme. Utgaven fr 967 er 65. årgang. Tekniske data g andre ppysninger m annnser fåes ved henvendese ti Deres byrå eer direkte ti Seskabets fregger: A.S NORDANGERBERGEN & PARK FORLAG POSTBOKS 7, BERGEN. TELEFON F. G. nr. 2, 26. mai

12 mai tibake ti saken. Det viser seg nemig at t rederier har kntrahert ytterigere fryserihekktråere. T av disse skip er bitt bestit av Byd Line Ltd. g vi få basis i Hu, mens det tredje skip er bestit av ]. Marr & Sn Ltd., g vi bi den første britiske fryseritråer sm kmmer ti å perere fra Feetwd. Byd Line Ltd., sm nyig vertk sin første fryseritråer, den 6, tnn g 242 ft ange «Arctic Freebter», har denne gang bestit t skip av 20 fts engde. Marr & Sn Ltd. bestite fr ve en måneds tid siden et søsterskip ti rederiets fjerde fryseri tråer «Marbea». Samtige fem skip er av en engde på ver 240 ft, g er dieseeektrisk drevne. Den sjette fryseri tråeren, sm ska fiske fra Feetwd, bir et skip på 85 ft. 6 t. g bir vanig diesedrevet. Ha, Russe & C. Ltd., Aberdeen, ska bygge skipet, g hvedmaskinen bir en Mirrees Natina diese, sm utviker 680 b.hk Rmmene bir innredet fr føting av 250 tnn frssenfisk ved + 20 F. Dyrere isandsk fisk. I apriutgaven av «Svensk Fiskhande» pp y ses det at den isandske regjering har innført nye eksprtavgifter på fiskeprdukter. Det er heretter vektavgift på frssen fiet, kipp g tørrfisk, men verdiavgift på ae sideprdukter, iset fisk, fiskeme g tran. Inntektene går hvedsakeig ti dekning av frsikringspremier fr fiskebåtene. Fiskerifndet får nær ved seks prsent av skatteinntektene, g havannen prsent avsettes ti å bygge et nytt fartøy fr havfrskningen. Bakgrunnen er at regjeringen anser prisutvikingen utenands sm berettigende!ti en ytterigere prisfrhøyese utver! det sm fiskeindustrien i Isand aerede har sett seg i stand ti å betae fr å trygge fiskernes vikår i reasjn ti andre inntektstakere. I reaiteten betyr den nye rdning mtrent 7 prsent høyere fiskepriser. Fjrdårets svenske vestkystfiske. De svenske vestkystfiskerne hadde samet fangst i fjr på tnn ti en førstehåndsverdi av sv. kr. 98,96 mi. Kvantumet er tnn mindre enn i 964, men betydeig større etterspørse øket verdien med hee 22,5 mi. sv. krner. I fangstmengden innbefattes direkteeveranser utenands på at tnn, ti verdi av 09 mi. sv. krner. Året før be det i Danmark, Engand g VestTyskand sgt atskiig mer, nemig tnn, men verdien nådde bare 86,6 mi. sv. krner. Prisnivået var atså gså utenands høyere i fjr enn i 964. Bant de hjemige tiførseshavner igger Gøtebrg fremst. Det be andet tnn der, hviket er betydeig mindre enn både i 964 g 96. («Svensk Fiskhande» nr. 4). Det svenske bankinefiske er begynt. Det ser frhdsvis yst ut fr årets strsjøfiske, sm svenskene kaer inefisket de driver ved Rcka g der mkring. «Svensk Fiskhande (nr. 4) beretter at detakesen ser ut ti å bi sm i fjr, g det er en amen mening, at fisket ønner seg sev m det er sitsmt g sjansebetnet. I de senere år har det gitt gdt utbytte både fangstmessig g øknmisk K van ti teten av «spiad ånga» dreier seg vanig m 700 tnn, g fr å kmme derti må man sm før gså imprtere fersk ange fra Nrge ti tivirkingen. I fjr fregikk imprten ti høyere priser ettersm knkurransen m tørrfisk g en viss svikt i det nrske trskefiske bevirket at nrdmennene sev måtte ta ange ti hje p fr å øke tørrfiskprduksj n en. I år er det på det rene at knkurransen er bitt ennå hardere. De svenske strsjøbåtene avgikk fra sine hjemsteder i første uke av mai ti fetet via Egersund g Haugesund, hvr de tk mbrd frssen makre ti agn. Rss Grup fisker kreps i Austraia. Nk et bevis på den økende interesse utenfra fr Austraias fiskerimuigheter finner en i Rss Internatina Fisheries Pty. Ltd. (et datterseskap av Rss Grup, Engand) besutning m å bruke $ A i øpet av tre år ti fiskerifrskning g undersøkeser i nrdige farvann i VestAustraia. Sm et første skritt har seskapet kjøpt et 00 tns kjøeskip g t reketråere fra Queensand. Disse ska undersøke nye sjøkrepsbanker i mrådet. I panene inngår gså vanig tråfiske, tunafiske med iner samt bygging av en iten fåte ståfiskefartøyer fr kmbinert fiske. ( «Fishing News». mai). Pigghåmerking. I øpet av de siste fem år er et større anta pigghå bitt merket g satt ut av engeske g nrske frskningsfartøyer angs Skttands vestkyst g utfr Nrskekysten, ppyser «Fishing News» (. mai). Returene har vist at hvedtyngden av håen vandrer mem disse t mråder, men det har gså frekmmet en de gjenfangster i Irskesjøen g nen i farvann sør g vest av Irand. Dette antyder at det finnes en annen stamme av pigghå, g at frekmstene ti sine tider bander seg. Fr å skaffe nærmere ppysninger m fisken, sm er bitt funnet sør av Irand, be det i øpet av de t første uker av apri av frskningsfartøyet «Ernest Ht» merket 469 stk pigghå i mrådet ved Labadie Bank Det er bitt gjrt bruk av Petersenmerker, g serienummerne er EY 6546 ti EY 874. Høy sidepris i Lwestft. «Fishing News» (. mai) beretter at dårige værfrhd i begynnesen av mai g sterk tibakegang i sidefangstene ti «ngshremen» fra N rfk g Suffk fikk sideprisene ti å svume pp. Den 9. mai be det såedes i Lwestft fr et mindre anta kasser på auksjnen betat f 25 O sh. pr. cran. I frutgående ukes siste fire dager, da fangstene var bra g det be andet m ag 800 kasser i Lwestft, be det betat fra f 20 ned ti f 6 2 sh. pr. cran. Ståfartøyer fra isandske verft. Isand utbygger fr tiden en egen skipsindustri fr bygging av ståskip. Det freigger et betydeig behv fr snurpefartøyer, sm har størst ande i det isandske fangstutbytte. Bare i februar be tre skip sjøsatt fra isandske verft. T av disse skip på 00 ti 00 b.r.t. er bestemt fr sidefisket. Det største, sm be sjøsatt i Akureyri, er det største fiskefartøy sm hitti er bitt bygget av et isandsk verft. Det tredje skip, på 00 br.r.t., er bygget sm kmbinert kyst, aste g passasjerskip. Den angsmme utviking av den nasjnae isandske skipsbygging skydes kapitamange. 46 F. G. nr. 2, 26. mai 966

13 Utførseen av viktige fisk g fiskeprdukter mars 966 g januarmars 966 frdet på and. Vare g and Fersk sid g brising. Strbritannia, N.Irand Tsjekksvakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Danmark.... Begia, Luxemburg Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fryst sid g brising, untatt fieter. Finand.... Begia, Luxemburg. Bugaria.... Frankrike.... Rmania.... Svjetuninen.... Strbrit. g N.Irand Tsjekksvakia.... VestTyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Frystfisk eers, unntatt fieter. Danmark.... BegiaLuxemburg.. Frankrike.... Itaia.... Pen.... Svjetuninen.... Strbrit. g N.Irand Tsjekksvakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Andre and.... I at.... Fryste fieter av sid g fisk. Finand.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Svjetuninen.... Strbrit. g N.Irand Sveits.... Tsjekksvakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Israe.... U.S.A.... AustraSambandet... Andre and.... I at.... Satet sid g brising. Begia, Luxemburg.. Svjetuninen.... VestTyskand.... Israe.... Mars Jan.~ mars Tnn Tnn O Etter Statistisk Sentrabyrå månedsppgaver Vare g and Canada.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Satet fisk eers. Begia, Luxemburg.. Heas.... Itaia.... Spania.... Jamaica.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Tørrfisk. Finand.... Begia, Luxemburg Itaia.... Jugsavia.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand Kamerun.... Nigeria.... AustraSambandet... Andre and.... I at.... Kippfisk. Danmark.... Begia, Luxemburg... Itaia.... Prtuga.... Spania.... Prt. VestAfrika.... Prt. ØstAfrika.... Dmingrepubikken Mexic.... Trinidad Tbag.... U.S.A.... Argentina.... Bivia.... Brasi.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Røykt sid g fisk. Itaia.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... KngLepdvie. Liberia.... Br. V.India.... Dmingrepubikken Franske Antier.... Jamaica.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Krepsdyr g bøtdyr, ikke hermetiske. Danmark.:.... Begia, Luxemburg.. Nederand.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Medisintran. Finand.... Mars Jan.~ mars Tnn Tnn Vare g and Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand Tyrkia..., VestTyskand.... U.S.A.... Andre and.... I at.... Fisk, tiberedt eer knservert, herunder kaviar g kaviaretterikn. i ufttett ukte kar. Finand.... Begia, Luxemburg.. Frankrike.... Irand.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand Tsjekksvakia.... VestTyskand.... ØstTyskand SørAfrika.... Canada.... U.S.A.... Austrasambandet... New Zeaand.... Andre and.... I at.... Krepsdyr g bøtdyr, tiberedt eer knservert. Frankrike.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand.... SørAfrika.... U.S.A.... Austrasambandet... Andre and.... I at.... Sideme. Danmark.... Begia, Luxemburg.. Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Pen.... Strbrit. g N.Irand Svehs.... VestTyskand.... ØstTyskand Østerrike Andre and.... I at.... ~} Annet me av kjøtt gfisk. I Danmark.... Finand Begia, Luxemburg.. 4r~ Strbrit. g N.Irand Sveits.... VestTyskand.... ØstTyskand Østerrike Andre and I at.... Mars Jan. mars Tnn Tnn I F. G. nr. 2, 26. mai

14 .ta....a. OQ :n p :i :"!:i IV?' e..... TOLLSTEDER Stavanger 5 Kpervik... 6 Haugesund... 8 Bergen... 9 Frø... 4 Mde... Frssen Frssen eers i at 5 Rund Rund Rundfrssen frssen frssen Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr S<ac m.isuc m. Annen Fersk j Stat. nr ,459, = i Nrges utførse av sjøprdukter fra. januar ti 0. apri g uken sm endte 0. apri 966. Tnn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid g sid g Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate g Fersk fersk fisk Frssen Frssen strsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse trsk g sei eers i at ange makre størje pigghå håbrann rkke å fisk i at strsid vårsiiå TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. r. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Fredrikstad Os Kristiansand Egersund ~ Stavanger Kpervik Haugesund O Bergen Frø Måøy Åesund O Mde Kristiansund Trndheim Bdø Svvær Trmsø Hammerfest Vardø Andre I at I uken = i MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tnn vi summen av utførseen ver de enkete tsteder ikke atid stemme med taene fr «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varedag ver et tsted heer ikke atid stemme med taene fr utførseen i at av vedkmmende varegruppe ver tstedet. 0 Fredrikstad Os Kristiansand... Egersund... 6 Måøy Åesund Kristiansund... 4 Trndheim 5 Bdø... 5 Svvær Trmsø Hammerfest Vardø Andre... I at... I uken... sid sid aks kveite makre Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen Satet frssen frssen frssen rund frssen e. kjøt e. kjøt hyse trske sei steinbit uer sid fiet fiet trskemakre pigghå håbrann frssen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet Iiet fiet eers i at fisk i at størje fisk hyse eers X 5 x X Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr ~ = O ~ O ~ ~) ' 76 '

15 :n 0 ::: :s ~ "' ~ ~.... ~ C' "' Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Røykt Hum Seje Sid Hai Høgvit. Veteristrsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk! Tørrfisk fisk fisk fisk sid mer Reker rå je, tran hd. Medisin nærg sid sid eers i at fisk trsk sei eers trsk ange eers rå tran, je tran tran vårsid i at TOLLSTEDER X 9x2 9 x 9x4 9x5 9x6 9 x7 9x8 20x 20x2 20x 20x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , ,204, ,402, ,502, 208, , , ~ 0 Fredrikstad Os Kristiansand Egersund Stavanger Kpervik Haugesund... Os Bergen Frø... = 6 Måøy Åesund Mde Kristiansund Trndheim Bdø Svvær Trmsø Hammerfest Vardø... = 64 Andre I at... I s I uken Å "Ø TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Os Kristiansand.... Bank g Raft etc. Herme [ Herme Annen Middags Annen Fiske Fisk i Spesia ~ <i "E Skadyr Side Fiske Annet Tangg ~~ Rå se bd b.. Tran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke herme fiske herme hav be.:; ~ 2.:;::; herme me ever fiske tareme!~jenig skinn m ustn i at g fiske brising småsid herme tikk herme tikk knserv. handet ~ ~ '~ tikk me me ti ~entran g jer røykt tikk tikk i at sid J ' ~ S nes e ~:~~~~: 2 22x x 25x ~~i"' 25x 25x4 25x5 25x6 25x7 ;~e 8 25x9 205 Stat. nr.stat. nr.,rn2gx2 Stat. nr.~ St t St t 504 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 604 St t IStat. nr. Stat. nr. St t 605 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. f nr. 504 f nr _ t I _ f 604 ~ rg _ s J ' 2 25 Egersund Stavanger.... O Kpervik Haugesund Bergen Frø Måøy Åesund Mde Kristiansund Trndheim Bdø Svvær Trmsø Hammerfest Vardø Andre : ) I at I I uken

16 ~Sidefiskernes Fabrikkag SLOTTSGT., BERGEN Prduksjn av Sidje, Sideme g Bi.Jhansen Kjøeageret, Trndheim Etabert 90 Teefn Bing Jhansen privat Pau Jhansen» 6 49 Teegrarr.s: «Bingj» Bankers: A.s Frretningsbanken Exprt f a kinds f ;rresh fish end fiets. Cd, Haddck. Fresh and frzen Samn. Speciaity: Whaemeat, anima fd. Fresh and frzen Haibut. Fabrikker: Egersund, Hrsøy, Frø, Mtustranda Nybygninger av fiske g fangstfartøyer Reparasjner av ae sag på skrg g maskiner Hydrauiske vriprpeanegg i direktekpete g gearete utføreser I SKIPSVERFTOG MEK.VERKSTED AALESUND Afs Egersund Ieipner Mtren er atid fran Gumedaje 90 Teegr.adr. Fryseriet Teefn 9 5 SLEIPNER MOTORFABRIK A/s FREDRIKSTAD TELEFON 5 s 5 SILD OG FISKEKSPORT Teegramadresse: «Sidøy», Bergen Teex: 2 Teefner: Kntr Lager Privat: Havard Lerøy Eias Fjedstad BERGEN, Nrw. Bank: A.s Bergens Skiingsbank, Bergen A.s Jhn Griegs Bktrykkeri, Bergen