UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 5. MARS 97

2 fi~k{~ GANG 5. MARS ÅRGANG A V N N H O L D E T D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning... 5 Medinger fra Fiskeridirektøren.. 5 Seundersøkeser i det nordige Atanterhav i Ansvarig utgiver: FISKE RI D REKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adrasse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/ Bergen Teefon: (OS) 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 80/08/0474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG NÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte O. mars 97. sutten av uken som endte 0. mars var det en de værhindring meom Stad og Finnmark. Finnmark hadde større torskeandinger enn i de nærmest foregående uker, og dette skydtes mest.mange tråerandinger. Skreifisket i Troms var en de værhindret, i Vesteråen og Lofoten omag som normat. Seifisket med garn foregår for det meste på Hatenbanken, noe også på Aktivnesset. Litt bankfisk andes det også fra disse og meomiggende feter. Pigghåfisket i Nordsjøområdet har dabbet av. En noterer gode rekefangster på sydige feter. Også denne uke be det en snurpefangst av Nordsjøsid. Loddefisket var forhodsvis bra. Fisk m.v. utenom sid, øyepå og odde. Finnmark: Det be andet 868,7 tonn fisk og,8 tonn reke mot 507 og 7,4 tonn uken før. I fisket detok det 67 fartøyer, hvorav 4 tråere, motorfarkoster og O åpne båter med i at 4 mann. Uken før detok det i at L5 båter med 40 mann. Ukefangsten fordete seg med 40,4 tonn på trå, 50,9 tonn på garn og not, 56,8 tonn på ine og 60,6 tonn på snøre. Det be andet 560,7 tonn torsk, 6,4 tonn hyse,, tonn sei, 6,8 tonn brosme, 6,9 tonn kveite,, tonn fyndre, 49,8 tonn steinbit,,4 tonn uer, 4,4 tonn båkveite. Torskeandingene har nå nådd tisammen tonn sammeniknet med 6 09 tonn i fjor, og de igger svakt an også i forhod ti 97, 70 og 69. Skreifisket: I Trmns var værforhodene minst gode og skreiutbyttet i uken be bare 0 tonn mot 406 tonn før og 75 tonn i uken ti. mars i fjor. Distriktsutbyttene be: Skjervøy 6 tonn, Karsøy 60 tonn, Tromsø 65 tonn, ØyfjordHiesøy og Tromsøysund 48 samt BergTorsken 46 tonn. Fy kesutbyttet har nådd 5 9 tonn mot tonn i fjor. VesteråenYttersiden: Her be fisket bra omtrent som foregående ukes. Det be andet 560 tonn, hvorav tonn for Andøy, 7 58 for Øksnes 7 58, Bø 7 8 og Borge 6 tonn. I området har det hitti vært andet 79 tonn mot 0 06 tonn i fjor. Lofoten: Her var det forhodsvis bra driftsforhod unntatt fredag. Fisket har jevnet seg ut over hee Lofotens innerside og uke samt totautbyttet må ansees som normat, men igger adskiig tibake for de to foregående kronår. Ukefangsten be 7 85 tonn og i at er det fisket tonn mot 48 9 tonn i fjor. Det er nå mere fart i hengingen av fisk i Lofoten. Det er foreøpig hengt tonn, eer itt mere enn i fjor samtidig. 0 F. G. nr., 5. mars 97

3 ~ Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 0. mars 97. Fiskesort Meng Ising og de j frysing Rund Fiet Anvendt ti ting tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk. Annen torsk. Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit... Reke Annen fisk.. I at 494, «pr. / «pr. /7 60) Lever 94 h. Rogn 954 h, hvorav 08 h satet og 746 h fersk. Sa Henging Her tonn me tikk Opp ma ing tonn Hegeand, SørTrøndeag og Vikna hadde ukefangster på 70, 7 og 7 tonn og fisket i disse distrikter må karakteriseres som sakt. På Møre be ukepartiet 7 5 tonn. Her taes det tides gode fangster og her er fisken komet inn på fjorden meom Giske og Åesund, men været har vært hemmende. Det er andet i at 7 tonn mot 86 tonn i fjor. T otautbyttet av skrei og Finnmarkstorsk utgjør tonn mot tonn i fjor, 9 00 tonn i 97, tonn i 970, 50 9 tonn i 969 og mindre i en rekke foregående år. Anvendesen stier seg sik: Hengt 7 54 (i fjor 5 705) tonn, satet 8 59 (76 87), fersk m.m. 5 6 ( 979) tonn, fietert for frysing 4 67 ( 508) tonn, produsert av damptran (56 04) h, satet av rogn (8 08) h rogn, hvorav sukkersatet 050 ( 69) h, rogn for øvrig 6 98 ( 88) h. Fisket for øvrig i Troms: Dette ga ukefangst på 585 tonn fisk eksk. skrei og reke mot 78 tonn uken før. I partiet inngikk 05,5 tonn annen torsk, tonn sei, 5,5 tonn brosme, 4,4 tonn hyse,,9 tonn kveite,,7 tonn båkveite, 0, tonn uer, 0,5 tonn steinbit,,4 tonn ange og 60, tonn reke. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 0. mars 97. Fiskesort IMeng Ising og de ~~y~~g Rund Fiet Anvendt ti Sa Hen Her ting ging tikk metonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei O Annen torsk Sei Lange ' Brosme Hyse Kveite... Båkveite Fyndre... Uer ' Steinbit Annen... Reke I at 0 90~ ! 98 0 «pr. /7' 5 684; ! 06 «pr. /7! ' 6 89: 76 5 Dyrefor tonn Ti an 877 h. Rogn 7606 h, hvorav satet 4640 h, fersk 500 h og dyrefor 466 h. Andenes: Det okae fiske beskrives som middes. Av tråere kom det inn to med 70 og 80 tonn. SørHegeandSørTrøndeag: Her hadde man i uken ti. mars fisketigang på 77 tonn, hvorav 0 tonn torsk, 45 tonn sei, tonn yr, 8 tonn ange, tonn båange, 55 tonn brosme, 5 tonn hyse, tonn kveite, 6 tonn rødspette, tonn uer, tonn steinbit, 5 tonn annen fisk og 4 tonn reke. I uken som endte 0. mars be det b.a. åssatt 0 tonn småsei. Levendefisk: Det er fortsatt iten tigang på evende torsk i Råfiskagets distrikt. Denne uke be det ført ti Trondheim 9 tonn og evert ti Hordafisk, Bergen, 5,5 tonn. I Hordaand hadde man evendefiskutbytte på 5 tonn torsk og 6 tonn småsei. Det be dessuten tiført tonn evende torsk fra Sogn og Fjordane. Rogaand meder om 5 tonn evende fisk. Møre og Romsda: Nordmøre hadde i uken ti. mars fisketigang på 656 tonn, hvorav 6 tonn torsk, 67 tonn sei, tonn yr, 46 tonn ange, 5 tonn båange, 65 tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn rødspette, 7 tonn uer, tonn steinbit, tonn annen fisk og tonn reke. I uken ti 0. mars medes det åssatt 6 seifangster på 0, i at 60 F. G. nr., 5. mars 97

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand. januar4. februar 97. Uken 4/ I at pr. 7/ I at pr. 4 I at pr. 6/ j 97 Mengde Fersk Fryst Anvendt ti Sa Heng Herting ing me tikk tonn tonn tonn tonn j tonn tonn ,8 69 ' I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Desuten av.sjøtivirket fisk: tiden Fisk brakt i and i SørHegeand SørTrøndeag Opp ma ing tonn 4 pr. 7/ tonn satfisk, 4 tonn tørrfisk. pr. 4/ tonn satfisk, 4 tonn tørrfisk. pr. 4/ 5 tonn reke. tonn, andet tråfangster på 5, i at 65 tonn for det meste storsei, andet to garnfangster på 7 og tonn storsei samt andet inefangst på 5 tonn ange og brosme. Sunnmøre og Romsda: Det be i uken eksd. skrei andet 494 tonn fisk, hvorav 4 tonn sei, tonn ange, 44 tonn brosme, 5 tonn hyse, og av kveite, hå, skate og diverse fisk 0,5 tonn av hver. Sogn og Fjordane: Linebåtene finner for tiden ikke noen større håforekomster. Av fisk be det i uken andet 85,5 tonn, hvorav 5 tonn torsk, 00 tonn sei, 5 tonn ange, 4 tonn brosme, tonn hyse,,5 tonn yr, tonn diverse fisk og 5 tonn pigghå. 60 i tiden. januar. mars 97. Fi<>kesort Tort.k... Sei... Lyr... Lange... Båange... Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... Uer... Steinbit... Skate og rokke. H åbrann... Pigghå... R eke... A nnen fisk... Ising Mengde og. fry smg tonn tonn Anvendt ti Sa Hen me ting ging Her tikk tonn tonn tonn I at «4.' I «6/ I I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever, 0 h. rogn 9 h. Fiskeme og dyrefor tonn og 4 tonn rå, Skagerakfisk 5 og 8 tonn og Rogaand fiskes asag 40 og O tonn. Enn videre meder Troms om 60, tonn reke og Finnmark om,8 tonn denne uke, mens Nordmøre i uken ti. mors hadde tonn reke og distriktet SørHegeandSørTrøndeag,8 tonn. Hordaand: Utenom de tidigere omtate 5 tonn evende torsk og 6 tonn evende småsei be det andet 0 tonn søyet fisk og 0 tonn pigghå. Rogaand: Her hadde man en bra uke med andinger av 5 tonn evende fisk, 0 tonn søyet fisk og 5 tonn pigghå. Skagerakkysten meder om fisketigang på 90 tonn. Osofjorden: Her hadde Fjordfisk mottak på 6 tonn konsumfisk og 00 kasser (a 0 kg) f0 fisk. Skadyr: Fjordfisk meder å ha mottatt tonn kokt kreps, Av reke hadde Fjordfisk 0 tonn kokte Sid, øyepå og odde. N ordsjøsid: En snurper kom inn fra Shetandsområdet med fangst på 9 h, som at be benyttet ti frysing. Fjordsid: I Fjordfisks distrikt be det tatt opp ti ising for eksport 45 tonn fjordsid og ti fersk innenandsbruk 0 tonn, at sid av størrese /6 pr. kg. I Skagerakfisks distrikt be opptaket henhodsvis og 5 tonn. Øyejå: Det be andet 8 h nord for Stad og 5 74 h sør for Stad. Av sistnevnte be 9 h evert ti dyrefor, at for øvrig ti me. F. G. nr., 5. mars 97

5 f=sk brakt i tand i Møre og Romsda fyke i tiden. januar. mars 97. Anvendt ti Ising Her Fiskesort Mengde og fry Sa Hen Skrei.... Annen torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Båkveite.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe... ting ging tikk me sing Fiskeme og dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn O I at '58 84 J Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda... I at 4j 97 «6/ sos Is Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskcsasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfi'k er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 0%. Lever 8 h. Herav tonn satfisk ::>: tonn råfisk. 4 Herav 40 tonn satfisk ::>: 86 tonn råfisk. 5 Tran 76 h. Rogn 840 h, herav ti hermetikk 47 h. 6 Herav tivirket som ryggsei 78 tonn. Loddefisket. Dette foregikk i VardøKiberg området og ga bra utbytte ti bort mot sutten av uken, da været be stormfut. Innmedingene fra dette fet beøp seg ti h. De andete oddemengder beøper seg nå nord for Stad ti h og sør for Stad ti h, hvorav i beretningsuken h. De samete andinger utgjør dermed h, hvorav h er bitt frosset for eksport (sør for Stad 56), 69 h evert ti fiskefor og h ti me og oje. I fjor samtidig var det andet h odde. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar0. mars 97. Fiskesort Meng Ising og T orsk... s L L B H yse... u Å... K F B s p L K s ei... yr... ange... rosme... er veite yndre åkveite... ka te igghå... ysing omue... M akre'5tørje H R eke K A tein bit... ummer... rabbe... nnen fisk.. Anvendt ti de frysing Sa Heng Her Fiske tonn Rund JFiet ting tonn tonn tonn I at «pr~ / z 094 I 708 «pr. / ing tonn metikk tonn Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesassag. Summary. me tonn The weather conditions were mosty good in the week ending March 0th, excejjt towards the weekend. The andings of Finnmark cod and sjjawning cod are sma comjjared with the exceent resuts of 97 and 97, but of norma jjrojjortions comjjared with a nztnber of jjreceeding years. This week the quantity increased with 08 tons incuding 7 85 tons for Lofoten and 56 tons for Finnmark. The tota amounts to tons (ast year 7 974) and was disjjosed of in this way: Dried ( 5 705) tons, satet 8 59 (76 7 8) tons, fresh 5 6 (I 979) tons and fieted for freezing 4 67 ( 508) tons. Sonte saithe fishing is taking jjace on the Hatenbank and other grounds southwards to Activnesset, and s0ne as o in coasta waters. L ing and cusk are aso anded, but the dogfish has ajjjjarenty disajjjjeared for a whie. Of North Sea herring a jntrse seiner anded 9 hectoitres. F. G. nr., 5. mars 97..

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 4/0/ og pr. 0/ 97 Brukt ti I uken I at Fersk, ising Frysing Eksport Innen. Konsum Agn Sating Herme Dyre og Me og tikk fiskefor oje Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H Harstadkontoret H (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid... Småsid... Lodde Øyepå... Poar torsk... I at... / 48 94/ Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... Tobis... Komue... I at... Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... Lodde... To bis... I at... Nordsjøsid... Feitsid.. '... Småsid... Vintersid... Isandssid... Fjordsid... Sid i at...»» pr. /7 Lodde... Øyepå... To bis... Poartorsk... Komue... ~ j ~ ~ 7~ ~ ~/ ! : I at..., ,6090» pr. / , Makre (tonn) Norges Makreag SJL, = Feitsidfiskernes Sagsag, Makre at... «««pr. /7 = = Brising (skjepper) Sør for Stad... Nord for Stad... Brising i at... ««pr. ; 7 = ='00 ~~ ,! ' , _, 870i Herav skjepper havbrising, 7 &kj. kystbrising. =r ! 4 88: = = = = 08 08j = = = = = = = = = = H 600 =j! / 984 = 86i = = ~~ 00/ 769 H i _, _, 80~ , H H _ 69/ = , i j = = 46~ The cajjein fishing takes jjace off Vardø. From this area catches amounting to hectoitres were rejjorted during the week. The anded quantity has reached hectoitres of which hectoittes has been jj ozen for exjjort and hectoittes been anded for fish meajjtoduction. The cortesjjonding anding figute ast y eat was O 6 07 hectoitres, 4 F. G. nr., 5. mars 97

7 Rapport nr. 7 om skreifisket pr. 0. mars 97. Uke i Anta Tota fang<>t Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst Anvendese Lever Damp ti Distrikt Heng Sa Fersk Fi~ete tran annen Sa Fersk h ever prosent far kos mann ter Rogn ting mg tmg nng tran m.m. tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h Finnmark, vinterf Finnmark, vårfiske 4ssoj ' Troms Lofoten opps.d so Lofoten for øvrig. } Vesteråen ; Hegeand, Saten. NordTrøndeag.. Sør Trøndeag... Møre og Romsda. År i / ' : i io 8 o 4~~ 7 4 o i \ 08 98\ 060: ,8 59\ 5 6: 4 67\9 656 Sammenikning med tidigere år Tonn søyd torsk Anvendese torsk Finnmark Lofoten Hege Nord Sør Møre Vin~ Troms Lofotens for øvrig and Trøn Trøn~R og Tis. fiske fiske åen Henging ter Vår opps.d. og Vester Saten deag deag d~s Fi ete Sating Fersk ring tonn tonn tonn tonn ti"/, / / / f / I / "/, oss 5 oss f / Herav ti satfiet 66 tonn. Herav rundfrosset 494 tonn, hvorav Finnmark tonn, Lofoten 0 tonn og Møre 4 tonn, Envidere ti hermetikk 6 tonn, hvorav Lofoten 9 tonn og v:iøre 6 tonn. Herav sukkersatet 050 h, hvorav VesteråenYttersiden 05 h, og Lofoten 05 h. 4 Herav b. a. ti hermetikk h, hvorav VesteråenYttersiden 45 h, Lofoten 56 h, Møre 7 h og SørTrøndeag h. H eigdagsfredning for oddefiske. I medhod av i ov av 0. apri 95 om fiske med trå er det ved kongeig resousjon av 9. mars 97 gjort føgende endring i kongeig resousjon av 5. juni 97 om forskrifter om adgang ti å fiske med trå innenfor fiskerigrensen: Nevnte 6 i satvannsfiskerioven gjeder heigdagsfredningen. Etter den foretatte endring i forskriftene av 5. juni 97 kommer 6 i ov av 7. juni 955 om heigdagsfredning ti anvendese under oddefisket sik at det nå vi være forbudt å fiske odde overat innenfor fiskerigrensen ( n.mi av grunninjen) fra k dager før søn og heigdager ti k på søn og heigdager. Unntatt er fiske og opptak av odde ti agn som kan finne sted fra k på søn og heigdager (kfr. 6 punkt ). 6 ska yde: I. I de områder og ti de tider som er beskrevet i,, 4 og 5 kommer 6 i ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeriene ikke ti anvendese på annet fiske enn fiske etter odde. I. Denne forskrift trer i kraft straks. Forskrift om forbud mot utkasting av fiskeavfa i Tromsø havn, Troms fyke. Sjøkart nr. 87. I medhod av 4,. edd i ov om Havnevesenet av 4. juni 9 har Fiskeridepartementet den 5. februar 97 bestemt: F. G. nr., 5. mars 97 5

8 bet er forbudt å kaste ut fiskeavfa i havnen Tromsø meom en inje fra det nordigste punkt på Tromsøya ti Movikevas utøp på Indandet og en rett inje fra det sydigste punkt på Storanes (Søranes), gnr. 9, bnr. 5, ti munningen av en ev ved Kadsetta, gnr. 8, bnr. O. Overtredese av forbudet er traffbart. Statens Kjøemaskinistskoe Skoens ordinære 0 mndrs. kurs begynner Det gir teoretisk og praktisk oppæring for maskinister ved større kjøe og fryseanegg. De viktigste fag er: I{jøeteknikk, matematikk og fysikk, masicinære med tegning, eektroteknikk og norsk. Kurset gir også et godt teorigrunnag for montører. Undervisningen er gratis, men eevene må skaffe seg husrom og betae opphodet sev. Lån gjennom Statens ånekasse for studerende ungdom og stipend. Minsteader 9 år. Det foranges minst års verkstedspraksis. Pan og nærmere oppysninger gratis fra skoen. Søknad med oppysninger om utdannese og. p raksis sendes innen. 7. d.å. ti Statens Kjøemaskinistskoe, Ladehamnzerveien 6, 7000 Trondheim. Forsøksfiske etter brising utfor Irand. Tråerne «Marina» og «Cisemair» av Castetownbere egger med det første ut på undersøkesesmessig brisingfiske utfor sørvestkysten av Irand og Bantry Bay. Operasjonen finansieres i feesskap av Guf Oi (Ireand) Ltd. og Bord Iascaigh Mhara (BIM) og tar sikte på å utforske nye havområder i nærheten av Castetownbere. (Fishing News,. febr.). Frankrikes topptrårer fisket for nesten!. O,S miion i fjor. Tråeren «Marmouset» av Bouogne fisket i fjor for ;,, og vant andets «Bå Bånd». Fartøyet andet kits i fjor fra de samme feter, hvor britiske middewater tråere fisker, men dets inntekter å ;,, høyere enn inntekten som «C. S. Forester», den edende britiske distant water tråer, oppnådde. Irskesjøen ga fartøyet godt sid og makrefiske i første kvarta. Fra apri be driften rettet mot andre sorter. Dette fortsatte i juni etter at skipet hadde vært ti overhaing i mai. I jui og august drev «Marmouset» på ny sidefiske, men nå utfor vestkysten av Skottand. I september og oktober be det arbeidet med sid i Nurdsjøen, mens året be avsuttet på Kanabankene, som ga fere store fangster av peagiske sorter. «Marmouset» er en 66 fots hekktråer, bygget i 97 i SaintMao, med en 800 HK Crepee diesemotor som gir skipet en fart på 4 knop. Bekvemmeighetene er beregnet for 6 F. G. nr., 5. mars 97 mann. I utstyret inngår søyemaskin, to vaskemaskiner og en sateenhet. Transportbånd eder fangsten ti fabrikkdekket for sortering på rensebord. Rommet er kjøet og hoder 0 C. Fiskesøkeutstyret inkuderer to Atas ekkoodd, et Simrad sonaranegg og en Atas nettsonde. (Fishing News,. februar). 9, mi. kr i erstatning ti danske aksefiskere. Den danske regjerings økonomiutvag anbefate på sitt siste møte at fiskeriminister Chr. Thomsen søker om Finansutvagets tisutning ti at det ytes en samet erstatning på kr. 9, mi. ti de bornhomske aksefiskere, som på grunn av en internasjona fangstavtae får sine fiskemuigheter ved Grønand beskåret. Det dreier seg om fiskekuttere som detar i denne aksefangst. I juni 97 be det utbetat ve kr. mi. som a konto erstal ning. Nå foresåes det utbetat ytterigere ve kr. 4, mi., mens de øvrige kr.,9 mi. utbetaes i 97, 74 og 75, hvis disse kuttere fortsatt detar i fisket med den kvote de har fått tidet. (Dansk Fiskeritidende,. februar). Kjemisk opprinnesesmerke på fisk. En ny metode ti oppsporing av vandrende fiscesorters, f.eks. sockey og coho samon samt kveite og sids opprinnese, sik at en kan bestemme hvor gytingen foregår, kan hjepe ti med å forenke aokeringen av fangstgrenser ti forskjeige internasjonae grupper av kommersiee fiskere. Den kan også eiminere merkingen av fisk. Dr. John Caaprice, edende vitenskapsmann ved Pacific Bioogica Station i Naniamo på Vancouver Isand, har utviket en metode som tar i bruk en Xray spektroscopmaskin for registrering av kjemiske grunnstoffer som finnes i vevene ti sockey samon, og videre gjør bruk av en computer ti utvegese av opprinnesesstedet fra computeriserte tapeopptegneser av hver kjemisk kombinasjon som er funnet i annen fise fra andre havområder. Systemet be utviket ved å passere nyig fanget aks under et spectroskop, og bir beskrevet som «chemotagging». Fiskemerkingspaner, som er bitt foresått av Canada og USA, innebærer utteinger av ca. $ mi. Men det kan gå noen år før merkingssystemet kan bi bortagt ti forde for det sannsynigvis mere påiteige Xray spektroskop og compu:.. ter utvegesessystem, fordi computere og Xray utstyret er så kostbart. Dr. Caaprice tok aks fra Abernieven på Vancouver Isands vestkyst og benyttet Xray registreringene sammen med en computer fra University of British Coumbia i Vancouver ti tabuering av de kjemiske grunnstoffer i soccey aksen og såedes ti å bestemme opprinnesesstedet med 95 prosents nøyaktighet. De spektroskopiske undersøkesene viste en differensiering i kjemiske grunnstoffer funnet i aks kekket i Fraser River og Skeena River og en de andre områder i British Coumbia. (Fishing News Internationa, februarutg.). Store argentinske fiskereserver. Det argentinske Landbruksminsterium har sendt ut en «Første beretning om fiskebestandene på argentinske havområder». Denne støtter seg hovedsakeig ti de av det tyske forskningsfartøy «Water Herwig» oppnådde resutater. Sik finnes det b.a. føgende reserver: Meruzza (ysing),

9 tre sorter, over mi. tonn med en årig utnyttesesanedning på tonn. Dessuten har en gadusartene bacaao og abadejo. Ti sammen av ae disse sortene utgjør bestandene mere enn 5 mi. tonn med en fangstmuighet på rasjonet grunnag på ca. mi. tonn årig. Som resutat av de tyskargentinske konsutasjoner vedrørende vitenskapeigteknoogisk samarbeide be det på havbioogiens område avtat en fortsettese av den tyske fiskeriforskning i det sydvestige Atanterhav. Argentina vi bearbeide havorganismene i sektorene bioogi og økoogi i den utstrekning de har betydning for fiskeriet. Også avgjøresene vedrørende de nyttbare reserver er et argentinsk myndighetsområde. I Mar de Pata har man enge hatt et havbioogisk institutt. (AFZ, 9. februar). En tredje britisk taubåt ti sandsfetene. Det søkes nå om å få en tredje britisk taubåt ti å virke som buffer meom britiske tråere og isandske kanonbåter, oppyser «Fishing News» (6. februar). Den britiske fiskerinærings fees aksjonskomite har øvet press på regjeringen for å få nok en taubåt ti å sutte seg ti «Engishman» (5 000 HK), som avseite ti Isand i begynnesen av denne uke, og den tidigere utsendte «Statesman». «Engishman», som be bygget i 965, gjør fart på 5 knop, har et mannskap på under kaptein Normann Storey, Hu. Utfor Isand vi Lt. Cdr. Gordon Morey komme om bord. Forøvrig gjøres fryseritråeren «Otheo» nå kar for sin fjerde tur som vinterstøtteskip ved Isand, hvor den ska avøse skipet «Miranda» utfor nordøstkysten. Ny Decca Navigatorkjede under prøving på irsk vest og sørvestkyst. «Fishing News» (5. februar)) oppyser at Decca Navigatorkjeden for vest og sørvestkysten av Irand nå driver prøvetransmisjoner foran den endeige igangsettese. Kjeden dekker kysten fra Aran Ises, Co. Donega ti Ram Head, Co. Cork. Midertidige potteark er b.a. å få fra Decca N avigator Co. Ltd., London. Offisiee gitterkart vi bi å få senere i år,. 4 mi. beviget ti utvidese av den skotske Highand feet. Denne bevigning gjeder for de kommende fem år og administreres av Highands and Isands Deveopement Board. Beøpet er dobbet så stort som det som medgikk meom 966 og 97. Styrets fiskeripaner for de kommende fem år be trukket opp nyig av Mr. Prophet Smith, som er the Boards ansvarshavende for fiskeriene. Bevigningen ska benyttes ti kjøp av 40 nye fiskebåter meom 40 og 80 fot, 0 secondhand båter og 00 nye båter for skadyr og snørefiske, ae under 40 fot. Mået er å stimuere ti fiske i nye områder hvor fiskeriutvikingen har vært svak. Hensikten med panen er å oppmuntre ti nyinntreden i næringen. Siden panen be ført ut i ivet i 966 har menn fra mange yrker bitt fiskere. Få har misykkes og 500 nye fiskerijobber er bitt skapt. Nitti søkere venter nå på å tre inn i Highands and Isands fiskerier. (Fishing News, 6. februar). Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i desember 97. Nedenfor gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i desember 97 og i tiden januar/desember 97: desember jan u ar/ desember sv.frs. Norge.... «97:.... Dannark.... VestTyskand.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbritannia.... Spania.... Heas.... Marokko.... Senega.... Etiopia.... Kenya.... Ceyon.... Singapore.... Kina.... Fiippinene.... Portuga.... N eder.anti..... Isand Irand Liberia.... Japan.... USA.... Kanada.... Indonesia.... Beg./Lux (uba.... Surinam.... Tanzania.... Mauretania.... SørKorea.... Diverse and:.... Tota 97: Tota 97: tonn 04, (8, 7, 8,4 4,6 44,9,7, 0, 5, 0,7,0 0,0 0,0 0,0 0,0, 0, tonn sv.frs. 8, , ) 996, , , , , , 7 0 4, , , 5 9 9, , , 448, 0,7, 5 445, , ,0 4, 7 7 6, 9, ,0 5, ,0,9 0,4 90,0 0, ,6 6 54,5 5,5 0,5 7 6, , , , , Dessuten kom det fra Norge i desember kg annen fisk ti en samet verdi av sv.fr ,. F. G. nr., 5. mars 97 7

10 Gode torskeutsi kter sør av Doggerbank og i nordige Nordsjøen. I føge Fishing Prospects 977, som Fisheries Laboratory, Lowestoft har gitt ut, er «nearwater» torskeutsiktene gode sør for Doggerbank og i den nordiige Nordsjøen samt vest av Skottand, minst ti 974. Rødspettefisket ser også bra ut og ti og med hyseutsiktene er ysere enn ventet for et år siden. De samme årskasser, som har økt Nordsjøbestandene, har midertid ikke gjort seg gjedende i Irskesjøen og Bristo Kanaen. Fangstene i disse områder vi sannsynigvis hode seg små. Utsiktene for distant water fisket er avgjort mindre rosenrøde. Sev om de nordvestatantiske torskebestander har hodt seg bra, er de nå underagt internasjona fangstkvoteavtae. Nedgangen i skreiforekomster på bankene på Norskekysten ventes å fortsette. Vurderingene for Barentshav og Bjørnøyområdene er på «den ave siden», men man mener at virkningen herav vi bero på om det bir marked å finne for småtorsk. Nordøstarktiske farvann anføres som et eksempe på en mere genere situasjon, hvor gytebestandene bir mindre. Dens størrese er nå bare femteparten av hva den var meom 950 og 959 og avtar fremdees. Ironisk nok ventes de dagige fangstrater utfor Isand å bi bedre enn i Barentshavet og ved Grønand. For peagisk fiske kan en god produksjon av brisingynge føre ti bedring for Wash og Thames fiskeriene. Utsiktene for sidefisket utfor den engeske nordøstkyst og utfor East Angiakysten er skytrukket på grunn av virkningene av sterkt internasjonat fiske på ungsidforekomstene. Marokkos fiskerinæring. Marokko har store paner for sin fiskerinæring. Man vi omforme fåten og fordobe det nåværende fangstnivå på tonn innen 977. De samete påregnete investeringer i det øyemed beøper seg ti $ 40 mi., oppyses det i en artikke i «Word Fishing»s februarutgave. Det oppyses ennvidere: Størst befatning med ekspansjonen får!'office Nationa des Peches (ONP), som står ti tjeneste med råd om investeringer og formider forhandinger med de reevante statsdepartementer. ONP har en sekspunkts pan 8 F. G. nr., 5. mars 97 for fremtiden, som stort sett er en vanig fiskeri utvikingspan. Marokko hadde ved siste foketeing i 97 et innbyggerta på 5 584, hvorav fiskere. Fiskekonsumet på Sardiner tonn 970produksjon produksjon Påkrevet skipsanta 7 Investeringer i mi. Dirham 60 ($ 5m.) hjemmemarkedet oppgis ikeve bare å utgjøre tonn ferskfisk. Iføge fremtidspanene ska imidertid fangsten av ae sorter utvides. Tabeen nedenfor viser hvordan: Øyensynig trenger Marokko å kjøpe inn mange fiskefartøyer. Det offisiee må er å kjøpe to sardinkippere for $ mi., og 5 moderne snurpere for $ mi. De seks tunfiskbåtene som trenges ska være på 400 ti 500 tonn og av typen som benyttes i Guf of Guinea. Femten ferskfisktråere vi bi anskaffet. Deres kapasitet settes ti 70 m pr. skip og kostende ti $ 7,5 mi., mens de 0 skadyrfangerne koster $,5 mi. Ekspansjonsprogrammet vi også kreve mere persone og skoeutbygging. De nåværende skoer i Agadir, Safi og Casabanca utdanner nå 50 kapteiner, 0 maskinister og 5 «spesiaisten> pr. år. Utstyrsforbedringer forutsettes både på fartøyer og i havner. I Agadir har man for tiden tre ossepumper for industrifisk, og sike ska også instaeres i andre havner. I sardinfisket introduseres snurpemetoden i Agadir og i A Hoceima. Man mener at dette fremskritt aene kan komme ti å øke sardinfangsten med tonn. Sverdfisk bir fanget fra Tangier, og fangsten kan bi utvidet, da det bygges et engrosfiskemarked der. Fiskefåtens nåværende tistand viser at det er påtrengende behov for forandring. Det dreier seg om treskrog, de feste over 4 år game. Hvert fartøy har et mannskap på 50 og fangstene benyttes for det meste industriet, da fyseriutbyggingen i andet ennå er i sin barndom. Av fangsten i 97 på tonn be såedes tonn brukt ti industriee formå. Bare tonn be frosset, tonn brukt ti me og resten ti hermetikk. Skritt er aerede tatt for nyinnkjøp av skip. To nyankomne skip i Agadir er fartøyene Aadin og Simbad. De be bygget i Norge og er fut utstyrt for snurping og kan fryse fangsten. Det be også innkjøpt fire seks år game spanske tråere bygget i Vigo. De viktigste fiskehavnene er Agadir, Safi og Casabanca. Agadir har utsikt ti å bi den viktigste, men Safi er innti videre hovedhavnen for sardin. Casabanca er andets industriee ho Tunfisk Ferskfisk Skadyr tonn tonn tonn ($,5 m) 0 ($ 7,5 m.) 0 ($,5 m.) vedstad (Rabat den offisiee) og her er f erskfiskomsetningen størst. Hermetikkindustrien danner ryggraden i fiskerinæringen og eksporten er forhodsvis stor. Dens verdi var i 970 DH 7, mi. ($ mi.) og den utgjorde tonn. I 97 steg verdien ti DH 47,7 mi. ($ 6,9 mi. og mengden ti 5 5 tonn. Frankrike tar 45 prosent av eksporten ti EECandene. For tiden har Marokko' konsesjon for 000 tonn ti EEC, og betaer h?v to på 850 tonn ti Tyskand; ordningen med Itaia er 50 prosent reduksjon på 900 tonn, og 7 5 prosent reduksjon på 800 tonn. Trass i disse reduksjoner har Spania sagsovertak på Marokko i Tyskand, hvor gjennomsnittstaksten Spania betaer er 5 prosent og Marokko bare,5 prosent på hermetisk fisk. Dette viser industriens bedringsbehov og især nødvendigheten av sammensutning meom seskapene for å oppnå kostnadsnedskj æringer. Prosentvis oppøser produksjonskostnadene seg i forhod ti sagsprisen sik: Råfisk 9, hermetisering 4, oje 0, arbeide (i Safi nå steget ti 0). Profittmarginen er dermed ikke stor, oftest 5 prosent. Hermetikkindustrien er beiggende omkring Safi, Agadir, Casabanca og A Hoceima på nordkysten. Dens interessefeesskap finner uttrykk gjennom Association N ationae des industries de a Conserve des Poissons (ASONAP). Antaet fabrikker var i 95 og produksjonen esker. I 950 var taene henhodsvis 94 og I sesongen 97/7 antok man at tonn vie bi hermetisert. Agadir hadde et rekordår med åtte måneders drift mot normat fire og produserte 000 tonn eer i ferdigvarer esker; man fikk faktisk mange på at oje, esker og ti og med sat. Likeve so man ikke den tidigere rekord fra 96/64 på esker. Med hensyn ti fremtiden mener ASONAP's formann M. Ayouche at etterspørseen i Europa vi bi begrenset sik at man må søke markeder i Afrika og Asia, og at prisene må settes opp.

11 Der er i Marokko også muigheter for frossen fisk. Produsentene kjøper inn ti Dirham for 0,40 og seger ti,80 pr. kg, sik at det bir bred margin. Prisen på ferske sardiner i Casabanca fat fra DH 0,85 pr. kg i 970 ti DH 0,8 i 97. Generet steg imidertid fiskeprisen. Tar 970/7 Eksport Kvantitet Verdi Sardiner esker 0,8 m.dh Makre 6 8 tonn,0 «Diverse 746 ((, «Tota 7, «en 958 som index = 00 be nivået for 970 og 97 henhodsvis 8,8 og 49,9. Som tabeen nedenfor viser stiger eksporten, hviket skue titrekke vita utenandsk kapita. Hee spørsmået om Marokkos fiskerier og deres fremtid er også noe som angår andre and. Saharabanken er et rikt fiskefet på om ag kvadratmies og med potentia på / mi. tonn fisk pr. år. Disse fet bir benyttet av mange nasjoner innbefattet Spania, Russand og Heas. Nyige grenseutvideser, som Sene 97/7 Kvantitet Verdi esker 4, m.dh 4 09 tonn 7,4 «98 «8,7 (( 57,5 «ga og Mauretania har foretatt, vi tvinge fere fartøyer over i marokkanske farvann samtidig med at andet panegger fiskeriutvideser. Dette reiser spørsmået om Marokko kommer ti å forsvare sin posisjon med nye grenser. Britiske fangster iandbrakt i Engand og Waes september 97. September Januar/september Tonn Tonn Tonn Tonn Iandbrakte fangster i ati) Av dette fra: Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten Isandske farvann Herav utgjør torsk i at Av dette fra: Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten Isandske farvann ) Ekskusiv sid, makre og skadyr. Britiske fangster iandbrakt i Engand og Waes oktober 97. Oktober Januar/oktober Tonn Tonn Tonn Tonn Iandbrakte fangster i ati) Av dette fra: Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten Isandske farvann Herav utgjør torsk i at Av dette fra: Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten Isandske farvann ) Ekskusiv sid, makre og skadyr. Perus Banco ndustria får kredit ti fiskeriån. «Peruvian Times»» (6. februar) oppyser at Banco Industria har mottatt US $ 5 mi. og F. 5,7 mi fra Banco de a N aci6n for bruk ti konsoideringsån ti den peruanske fiskeindustri. Kredit ti ånene er stiet av Manufacturers Hanover Trust Company, Bankers Trust Co, Agemene Bank Nederand NV, Københavns Handesbank og Skandinaviska Enskida Banken, Stockhom. Kaviar av fyvefisk. Det er staten Ceara på Brasis nordøstkyst, som i henhod ti «Fishing News Internationa» (februarutg.) står rede ti å produser kaviar av rognen ti fyvefisk. Det nye produktet ska i henhod ti en nyig utgitt brasiiansk handesbuetin være vanskeig å skjene fra første kvaitet av størkaviar fra Russand. Ceara innbyr brasiianske og utenandske seskaper ti å dra forde av hva det havvitenskapeige aboratorium under det federae universitet er kommet frem ti. Det har utarbeidet en fremgangsmåte for anvendese av rognen fra fyvefisk. Denne vrimer det av utfor den cearensiske kyst. Caviar Cearense påståes å stå tibake for den russiske varietet bare på grunn av rognkornenes noe mindre størrese. Det omtate aboratorium sendte nyig 00 kg rogn av fyvefisk ti Japan, hvis eksperter samtykket i at den dannet et prima materiae ti kaviar. Hvert kio rogn, be det rapportert, vie gi kio kaviar ti en meget biigere pris enn for det biigste russiske merke. Det er rikeige forekomster av fyvefisk fra Bahia opp ti Maranhao, først og fremst i nærheten av Ceara og Rio Grande do Norte. Fangsten i området er ansagsvis på 800 tonn. En rekke teknikere ved aboratoriet brukte over et år på å bearbeide prosjektet. De har funnet frem ti en spesie behanding for fjerning av rognen fra fiamentet som binder den, og en ny dehydreringsprosess. Det hevdes at fyvefisken ikke står i fare for utryddese på grunn av kaviarproduksjonen. Fisken gyter i de frie vannmasser utfor Brasi. Rognen fyter opp ti overfaten. Reproduksjonen finner uteukkende sted i Sargassohavet, hvor befruktet rogn festner seg ti sjøpanter innti kekkingen foregår. Kopier av en rapport om Caviar Cearenseundersøkesene kan fåes fra Bank of the Northeast i Fortaeza. F. G.[nr., 5.=mars 97 9

12 Imøtegåese av påstanden om kvikksøvinnhodet i fisk i Nederand. De nederandske myndigheter har imøtegått påstandene fra den begiske «Association des Consummateurs» om faretruende høyt kvikksøvinnhod i fisk også angs kysten av Nederand. Den begiske undersøkese og offentiggjøringen av resutatene i «Test Achats» med advarser mot å spise for meget fisk har vakt en viss oppsikt også her i Nederand. Det er reist spørsmå i Annetkammeret som er besvart i feesskap av ministeren Sted Haringen Den Oever.... Scheveningen (utenfor Haag) Ierseke.... Breskens (nær den begiske grense) De to statsråder mente at resutatene av de regemessige undersøkeser ikke gir noen grunn ti bekymring for forbrukernes hese. De sa i denne sammenheng at undersøkeser har vist at kvikksøvinnhodet i bodet ti befokningen i Nederand er avere enn tifeet er for Finand og Sverige. De nevnte også at det siste år er iverksatt en rekke titak for å redusere bruk av kvikksøvhodige stoffer i andbruk og industri. Den peruanske So devaueres takt med doar. Den peruanske So ska fortsatt føge USdoarens verdi og bir som denne devauert 0 prosent ike overfor guprisen og med forskjeige prosentsatser overfor europeiske vautaer og japanske yen, som enten har skrevet opp eer hodt seg ti sine tidigere nivåer. US $, er hermed ik So 4,8. De eneste søramerikanske myntsorter som ikke devauertes i takt med doaren, var Venezueas og Brasis. Disse be nedskrevet, prosent og prosent. (Peruvian Times,. februar). Perus anchovetafiske starter opp igjen 5. mars. Inneværende års anchovetasesong åpnes 5. mars etter at dette fiske har vært stoppet i åtte måneder angs den peruanske kyst, unntatt engst i syd hvor en de fiske har funnet sted. Det be også gitt Art for fokehese og mijøhygiene og av ministeren for andbruk og fiskeri. I de to ministrenes uttaeser fremkom at imøtegåesen fra nederandsk side var basert på undersøkeser foretatt av Landbruks og Fiskeriministeriet. De oppyste at det regemessig tas prøver på bestemte steder angs kysten. Disse steder er vagt sik at industriforurensningen av sjøvannet virker inn samtidig som stedene er vanige fangstpasser. Laboratorieundersøkeser foretatt i 97 og 97 viste føgende gjennomsnitts resutater for kvikksøvinnhod måt i miigram pr. kio: (i parentes ytterpunktene) Tunge Reke Båskje Reke Tunge Båskje Tunge Reke Kvikksøvinnhod 0,0 (0,07 0,6) 0, (0, 0,) 0, (0,06 0,4) 0,4 (0,0 0,9) 0, (0,06 0,7) 0,09 (0,07 0,0) 0,6 (0,0 0,6) 0, (0, 0,) De to statsrådene konkuderte i Annetkammeret med at de ikke så noen grunn ti å anbefae fok å redusere spising av fisk og fiskeprodukter. Iføge oppysninger Ambassaden har innhentet i nederandske fiskerikretser har man ikke merket noen markert nedgang i fiskeforbruket i Nederand den senere tid sik tifeet har vært i Begia. adgang ti en kort forsøksperiode i desember utfor sentra og nordkysten. Den nye fiskesesong er innskrenket ti å omfatte dagene mandag ti og med fredag, samt en tur pr. dag for hver snurper, er ordning som har vært vanig i de senere år. Ingen kvoter eer tidsbegrensninger er bitt fastsatt av Ministeriet og representanter for Fiskerforbundet uttaer at sike bestemmeser vi avhenge av fangstutvikingen de par først ukene. Fisket ventes stort sett å bi forsøksmessig, ihvertfa ti å begynne med. Anchovetafisket be innstiet i jui i fjor etter at fangstene hadde fat ti et minimum og fiskeekspertene hadde rapportert at anchovetabestanden var den minste man noensinne hadde registrert. Vitenskapeig hod anbefate en fredningstid som burde vare innti september 97, medmindre rekrutteringen av ungfisk bedret seg i begynnesen av året, i hviket tifee fiske kunne bi gjenopptatt i mars. Fiskeriministeriet har senere gjennom Instituto de Mar drevet månedige undersøkeser av anchovetabestanden og de oseanografiske forhod, senest i sutten av januar. (Peruvian Times,. februar). Verdens første ikkeandfaste kjernekraftverk ska bygges mies ut for Atantic City, New jersey. Et sikt kraftverk ska bygges i Atanterhavet mies utfor Atantic City og en sikkerhetsgruppe innenfor et Atomenergiutvag uttaer forsiktig at det ar seg drive «uten særig risiko». Embetsmenn fra staten New J erseys ingeniørvesen m.m., administrative representanter for Pubic Service Eectric & Gas Co., Newark, og administrasjonen i Offshore Power Systems Inc. (OPS) tegnet siste høst en $, miiardkontrakt for dette, miioner kiowatts kraftprosjekt. Byggerne er et feesforetakende opprettet av Westinghouse Eectric Corp. og Tenneco Inc. Sistnevnte har som datterseskap andets største skipsbyggeri N ewport News Shipbuiding & Dry Dock Co. I midten av november uttate Atomenergiutvagets rådgivende komite på reaktorvernets område, som opptrådte på anmodning av W estinghouse og OPS, at med «tibørig oppmerksomhet» på en rekke konstruksjonsprobemer og ytterigere designstudier, anayser og testarbeide som be funnet påkrevet, kunne: «Dette fytende pattformmonterte kjernekraftverk bi veykket bygget og drevet uten særig risiko for den offentige sunnhet og sikkerhet». Prosjektet vekket en viss kritikk fra forskjeige hod og New Jerseys senat vedtok et ovforsag som stengte for en hver utenstrands utviking som på avorig måte vie forandre eer sette økoogien i fare. Utvikingen av disse første steg av anegget, som ska bygges av en kjempestor «Assemby ine»fabrikk som OPS panegger i J acksonvie, Sa., fat samtidig med at somme andre seskaper tenkte seg om nok en gang både med hensyn ti kjernekraftens fremtid og den såkate «energikrise». Batimore Gas & Eectric Co. hadde aerede agt bort panene ti et $ 700 mi. kjernekraftverk, som skue igge ved øvre Chesapeke Bay. Det fat også sammen med tidspunktet da Maritime Administration offentiggjorde et forsag om en kunstig øy som ojetermina utfor Deaware's Cape Hen 0 F. G. nr., 5. mars 97

13 open, ca. 70 mies sør for det panagte New Jerseyanegg. Et nøkkespørsmå på mijøområdet hva uttømmingen av varmt kondensatorkjøevann vi bety for sjøivet omkring det mies fra and passerte kraftanegg inngikk ikke i Atomenergiutvagets overegninger. Noen av New Jerseys ingeniørvesens medemmer antydet at det varmere vann vie trekke ti seg en rekke fiskesorter, mens andre mente at havstrømmene hurtig vie spre spivarmen med iten virkning på det marine iv. Komiteen under edese av C. P. Siess rapporterte at godtaking av anegget meget vie bero på evnen ti å bekjempe «branner og eksposjoner», som kunne oppstå ved eventuee koisjoner med skip som førte brennbar eer annen farig ast. Formodentig hadde utvaget i tankene den store tankskipstrafikk gjennom området ti Phiadephia, hvor 68 prosent av nasjonens rafineringskapasitet er passert, og New York. Komiteen advarte også om sannsynigheten av uakseptabe konsekvenser av fynedstyrtinger. Kjernegjennomsmeting, resuterende i utekking av radioaktivt brense, be beskrevet som høyst usannsynig. Bant andre generee probemer ba komiteen om en særskit konstruksjon «sik at synking innenfor bøgbryteren ikke måtte vode unødig risiko for den offentige hese og trygghet». På det tekniske område krevde det omkonstruksjon for å forhindre generering av «missies» i tifee av turbinsvikt og forbedring av kjernenødkjøesystemene. Toenhets anegget er panagt fuført i 979 eer 980 med undersjøiske kaber for overføringn av kraften ti and. Komponentene ska sepes eer føres i ektere fra J acksonvie og settes sammen på stedet. En massiv bøgebryter, som veier over mi. tonn, ska beskytte anegget so i at vi dekke 00 acres ( m ) (Nationa Fisherman, februarutg.). India. Rekordartet eksport av fis<eprodu kter i 97. Iføge en artikke i Economic and Commercia News for. januar d.å. har Indias eksport av fiskeprodukter i de første ti måneder av 97 økt med 6 prosent i verdi og 4, prosent i kvantum sammeniknet med tisvarende periode i 97. Eksporten ska i begge henseender ha vært rekordartet. Man gjør regning med at den indiske eksport av fiskeprodukter i 97 som hehet vi beøpe seg ti Rs. 560 mi. Den store verdiøkning ska hovedsakeig skydes stigning i rekeprisene på verdensmarkedet. I øpet av det siste år har det versert forydender om at fiskefangsten på Indias vestkyst, særig utenfor Keraa, har stagnert eer endog gått noe tibake. Videre ska rekeeksporten omfatte stadig dårigere sorteringer, og et parti indisk fiskehermetikk ti en verdi av Rs. mi. be visstnok nyig devis kondemnert av hesemyndighetene i London. Et annet muigvis poitisk motivert forydende går ut på at store privatbedrifters tråere har begynt å «ta fangstene fra småfiskerne». Ae disse påstander har vært fremme i pressen og i Paramentet. Teksten ti viseandbruksminister Shindes skriftige redegjørese for Overhuset 9. august i fjor, som berører de ovenfor refererte spørsmå bekrefter at fangstene på vestkysten i første havår 97 var prosent avere enn i første havår 97. Imidertid ska rekefangsten (og føgeig rekeeksporten) ha øket i 97. Videre fremgår det av teksten at bare to tråere, med en årig produksjonskapasitet på 500 tonn hver, for tiden drives av en større privateid bedrift (sannsynigvis Union Carbide). Dette utgjør mindre enn en promie av Indias årige fiskefangst. Imidertid har myndighetene under overveiese å innføre al skite fiskesoner for de forskjeige kategorier av fartøyer. Fremgang for dansk fiskeri i 97. Danske fiskeres fangst av fisk, krepsog bøtdyr i 97 nådde opp i tonn ti verdi av d.kr. 986 mi., hviket i forhod ti 97 gir en fremgang på tonn og kr. 4 mi. Av utbyttet utgjorde konsumfisk tonn ti verdi kr. 696 mi. eer 000 tonn og kr. 5 mi. mere enn i 97. Fremgangen på konsumfiskområdet skydtes mest et meget godt torskefiske, som nådde tonn ti verdi av kr. 70 mi eer henhodsvis tonn og kr. 64 mi. over fjorårsutbyttene. Fangsten var for øvrig rekordartet. Prisutvikingen for torsk var også fordeaktig. Gjennomsnittsprisen for året be kr.,76 mot kr.,54 i 97 og kr.,6 i 970. I særdeeshet å prisen høyt i 4. kvarta, nemig på kr.,9. Prisen gjeder he eer rund fisk. Rødspettefisket utbrakte tonn d.kr. ti 6 mi. Vektøkningen var på 000 tonn, verdiøkningen kr. 8 mi. i forhod ti 97. Utbyttet av konsumsid be for danske fiskere omtrent som året før 000 tonn ti kr. 5 mi. Gjennomsnittsprisen å på kr.,09 for året mot kr.,5 og kr.,09 i 97 og 970. Samet dansk fangst av aks i Østersjøen og fjerne farvann be 500 tonn, verdi kr. 5,4 mi. eer en mindrefangst på 00 tonn og kr.,5 mi. i forhod ti 97. Årsaken var vansker som møtte fiskerne i forbindese med fisket utfor Norge og Grønand. Av aksefangsten stammet 60 prosent fra Østersjøen. Det be andet 00 tonn å, som i 97. Verdien beøp seg ti kr. 54 mi. og å på kr. mi. høyere enn i 97. Det be andet tonn hyse, verdi kr. mi tonn og kr. 6 mi. mere enn i 97. Dette fiske drives omtrent bare i farvannet utfor Skagen. Av sjøkreps be utbyttet 095 tonn og verdien kr. 5,7 mi. og av dypvannsreke 085 tonn ti verdi kr. 6,6 mi. Sjøkrepsfangsten steg med 900 tonn, rekefangsten gikk tibake med, mi. kg. Av f orfisk be det andet tonn eer knapt tonn mere enn i 97. Verdien nådde kr. 87 mi. og dette er kr. mi. mindre enn i 97. Prisene på forfisk var ite tifredsstiende i første havår, hvorfor gjennomsnittsprisen på 6 øre pr. kg be iggende øre under 97 og 4 øre under 970. Utenom de foran omtate fangster be det av svenske, færøyske og isandske fiskefartøyer andet betydeige mengder i danske havner, især i Skagen, Hirtshas og Hansthom. Tisammen utgjorde disse fangster 6 40 tonn ti verdi d.kr. 6, mi. mot tonn og kr. 7, mi. i 97. I årets mengde inngikk 07 tonn sid, verdi kr. 5, mi. (gjennomsnittspris kr.,4 mot, i 97), 0 5 tonn makre, verdi kr. 9,4 mi., 7 64 tonn andre sorter, verdi kr. 4,5 mi. og 4 8 tonn forfisk, verdi kr. mi. (fra Dansk Fiskeritidende,. mars). Isands Loddefis<e. Loddefangsten var. mars kommet opp i tonn. Isandske fiskeriforskere regner med at fisket vi fortsette ut mars måned og gi en rekordartet totafangst. F. G. nr., 5. mars 97

14 ABSTRACT SELUNDERSØKELSER I DET NORDLIGE ATLANTERHAV I 97 [Sea investigations in the North Atantic in 97] Av T. BENJAMINSEN, B. BERGFLØDT, A. FRøLAND, I. HusE, T. ØRITSLAND BENJAMINSEN, T., BERGFLØDT, B., FRøLAND, A., HusE, I. ØRITSLAND, I. og PÅsCHE, A. 97. Seundersøkeser i det nordige Atanterhav i 97. [Sea investigations in the North Atantic in 97.] Fiskets Gang, 59: 9. Accounts are given of fied work at NewfoundandLabrador, in the Jan Mayen area of the Greenand Sea (West ee), in the southeastern Barents Sea (East ee) and in the Denmark Strait to coect materia and data for studies of harp and hooded seas. The distributions of seas and ice are shown on maps. INNLEDNING Seundersøkesene som drives av Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt tar sikte på å fremskaffe de bioogiske oppysninger som er nødvendige for å vurdere bestand og beskatning av de seartene som er særig viktige for den norske sefangsten i nordatantiske farvann grønandsse (PagojJhius groenandicus) og kappmyss (Cystophora cristata). Dessuten sames det materiae og data for andre undersøkeser og arter. Undersøkesene på fetet gjennomføres som rege om bord i vanige fangstskuter i øpet av den ordinære fangstsesong. I årenes øp har en fått i stand et godt samarbeid med sefangstnæringen. Dette samarbeidet og veviig hjep fra sefangerne om bord er en forutsetning for gjennomføringen av undersøkesene. For spesiee seundersøkeser utenom fangstsesongen har Havforskningsinstituttet brukt eiede fangstfartøyer. Havforskningsinstituttets undersøkeser er samordnet kanadiske, danske og sovjetrussiske undersøkeser av se gjennom Sepaneet i Fiskerikommisjonen for det nordvestige Atanterhav (ICNAF) og gjennom Sefangstkommisjonen for den nordøstige de av Atanterhavet (Den norskrussiske sefangstkommisjon). En oversikt over de norske undersøkeser av se be gitt i en rapport ti Sjøpattedyrkomiteen i Det internasjonae råd for havforskning (ICES) i 967 (ØRITSLAND 967a). Senere er det gitt en samet fremstiing av resutatene fra de norske undersøkeser av grønandsse ved Newfoundand (ØRITSLAND 97 b). Eers har rapporter om fetarbeidet og foreøpige resutater av undersøkesene hvert år vært F. G. nr., 5. mars 97 Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt og A. PÅscHE Zoofysioogisk institutt, Universitetet i Oso fremagt for Sefangstrådet og Sefangstkommisjonen for den nordøstige de av Atanterhavet (ØRITSLAND 967b, 968, 969, 97a og 97c). I denne rapporten omtaes undersøkesene på fangstfetene i 97. Det innsamede materiae er fremdees under bearbeidese. UNDERSØKELSER PÅ NEWFOUNDLANDFELTET Undersøkesene ved Newfoundand be gjennomført av B. Bergfødt og T. Benjaminsen om bord i fangstskuten «Poaris» av Hareid som var på fangstfetet fra 9. mars ti 4. apri. Fangst var tiatt fra. mars ti 4. apri. Drivisen på fetet hadde stor utbredese og strakte seg ut ti ca. 50 nautiske mi fra and ved begynnesen av fangstsesongen. Tung poarbakse og store sammenfrosne isforer dominerte, og det be observert usedvanig mange isfje på fetet. Værforhodene gjennom sesongen må karakteriseres som dårige. Sikten var redusert ti mindre enn,5 nautiske mi hee dager, hvorav 4 dager med tåke og dager med snø eer snøfokk. Vind av skiftende retning varierte i styrke meom stie i dager og iten ti fu storm i 4 dager, men vinder meom nord og vest og med styrke omkring frisk bris dominerte gjennom sesongen. De I norske fangstskutene som hver var tidet sin de av den totae norske kvote på 60 tusen grønandsse, fanget seektivt for å oppnå størst muig økonomisk utbytte av fangsten. Ungefangsten be såedes avbrutt under ungenes hårfeing da skutene drev fangst på kappmyss. Det be heer ikke drevet større fangst på game grønandsse. På grunn av de vanskeige fangstforhodene var det derfor fere skuter som ikke karte å fye kvoten sin, og den norske fangsten kom bare opp i 5 00 grønandsse hvorav ca. 400 eer bare,6 /o var ett år game eer edre dyr. I tiegg fanget de norske skutene ve tusen kappmyss av ae adersgrupper. De kanadiske skutene, i at 7 fartøyer som konkurrerte om den kanadiske kvote og fanget uten seeksjon, tok ansagsvis 50 tusen unger av grønandsse. Fere av disse fartøyene be iggende fast i isen de siste O dager av sesongen.

15 o 4 0/ i/ ÅPENT VANN 50 FUNK I Fig.. sgrenser og forekomster av grønandsse på Fronten ved NewfoundandLabrador 9. mars4. apri 97. ) Kasteegre og fangst av unger, ) hårfeingsegre og fangst av hårfeende dyr, ) observerte isgrenser, 4) antatte isgrenser. [ee edges and the distribution of harp seas on the front off NewfoundandLabrador 9 March 4 apri 97. ) Breeding airs and catches of pups, ) mouting airs and catches of mouting seas, ) observed ice edges, 4) inferred ice edges]. F. G. nr., 5. mars 97

16 q 4 dbelle ISLE GRAV ISLANDS V\ \ \ \. :... : : ; :.~...,: : 4.. : ~ ~. '\ \~ ~/; \ \ " ".. " "..' " " " " " " \ / ' ~9/ ~ 7 \ ~~ ~ ~'.~hot "~ ~ ~ ~~ ~ 67/ ~~8/ ~~ ~ ~ ~ ~,/ ~' "'~ ~ / ~\ ~ ~4/ 4/4 0/ 9/ Fig.. Isgrenser og forekomster av kappmyss på Fronten ved NewfoundandLabrador 9. mars4. apri 97. ) Kasteegre, ) spredte forekomster, ) observerte is grenser, 4) antatte is grenser. [ee edges and the distribution of hooded seas on the Front off NewfoundandLabrador 9 March 4 Apri 97. I) Breeding airs, ) scattered seas, ) observed ice edges, 4) inferred ice edges]. På grunnag av observasjoner fra fiskerioppsynets og sefangernes observasjonsfy og medinger fra fangstskutene har en pottet isgrenser og forekomster av grønandsse i Fig.. Kastende grønandsse be første gang observert av fy fra det kanadiske fiskerioppsyn nordøst av Roundhi Isand den 9. mars. Kasteegeret drev mot syd og øst, og det be drevet fangst på svartunger fra dette kastet angs iskanten sydover mot Funk Isand utover i apri. I begynnesen av apri be det også funnet gode forekomster av foratte grønandsseunger i området ike øst for Beie Ise og Cape Baud. De feste av ungene var ferdige med hårskiftet, og ansamingene stammet sannsynigvis fra den sydigste deen av kasteegeret som be observert ved Roundhi Isand 9.. mars. Enkete norske skuter fanget brunse (unge grønandsse) i hårfeingsegre som be funnet øst av Gray Isands omkring månedsskiftet marsapri. Forekomstene av kappmyss er pottet i Fig.. Ansaminger av kastende kappmyss be første gang observert av fy omkring 5 0'N den. mars. De norske skutene fanget kappmyss i to atskite ansaminger fra ca. 5 N og sydover fra 7. ti 7. mars. Grønandsseens hovedkasting syntes i år å foregå i tiden fra 8. ti 0. mars mot 8.. mars i 97, 6.7. mars i 970 og 6.8. mars i 969. Hovedmassen av kappmyss kastet i øpet av dagene fra 5. ti 7. mars mot 8.0. mars i 97 og 0.5. mars i 970 og 969. Det be merket 6 buebacks og 6 unger av grønandsse, tisammen 87 dyr (Fig. ). Av disse be ett dyr gjenfanget i øpet av fangstsesongen. En grønandssehunn be senere gjenfanget i Diskobukten på V estgrønand i sutten av september måned, ca. 6 måneder etter merkingen. Dette er det tredje dyr med norsk merke fra Newfoundand som er gjenfanget ved Vestgrønand utpå høsten i det år det be merket. Eers be en kappmyss som var merket som unge ved Newfoundand i 97, gjenfanget i isen ved N anortaik i det sydige V estgrønand i apri 97, og en kappmyss merket ved Newfoundand i 970, be gjenfanget i Angmagssaikfjorden 4 F. G. nr., 5. mars 97

17 Fig.. Merket kappmyssunge bueback på isen ved Newfoundand. Unger av kappmyss og grønandsse merkes for å studere utbredese og vandringer. Et kryss mat på ryggen gjør merkede dyr ett kjenneige på avstand. Derved kan sefangerne unngå å skyte eer fange dem de første par uker etter merkingen. [A tagged hooded sea pup bueback on the ice at Newfoundand. Hooded and harp sea pups are tagged for studies of distribution and migrations. A cross painted on the back makes tagged ppps easiy recognized at a distance. Seaers therefore can avoid shooting or catching them the first coupe of weeks after the tagging]. Foto: B. Bergfødt. på Østgrønand i sutten av jui 97. En kappmyss... hann som var merket som unge ved Newfoundand i 967, be gjenfanget på samme fangstfet i mars 97, fem år etter merkingen. Det be samet eer innkjøpt kjever av 00 kappmyss og 49 grønandsse for adersanayser av fangstene. Det be også innsamet forpantningsorganer etc. fra 56 kappmyss og grønandsse som be undersøkt på fetet. I tiegg ti de dyr som be merket, be 48 grønandsseunger undersøkt med hensyn ti kondisjon, vekt og hårfeingsstadium. Sammen med de merkede unger av grønandsse viste disse at 5,7 meget nær gjennomsnittet på 5,0 /o hanner en har funnet ved undersøkeser av 85 dyr på Newfoundandsfetet i tidigere år. UNDERSØKELSER I VESTERISEN o var hanner. Resutatet igger Isgrenser og forekomster av se be registrert og en de dyr be merket av A. Frøand om bord i hjepeskipet «Harmoni» av Tromsø som var på fangstfetet fra 0. mars ti. mai. Undersøkeser be også gjennomført om bord i fangstskuten»furenak» av 740 ~ ~ ~}~~~~,,~ ~ '"~' 7/ ~~......,,~,~ '"'~ ~.:::.'..... \ /4 ~ :. :.:... \ ~,,,,. :... :.:. :' : ) J '"9/4 \ / / / /,.,. "_... /... T '." / \ / / \ /~o/5 // /5 JAN MAYEN~ / ', "' ) //:;;;: \~.,.""" _ " // /5~/ /... // ~ ~ ~ ~ ~ Fig. 4. sgrenser og forekomster av se i Vesterisen 9. mars. mai 97. ) Grønandsseens kasteegre, ) kappmyssens kasteegre, ) hårfeende grønandsse, 4) spredte unger, vesentig dappmyssunger, 5) observerte isgrenser. [ee edges and the distribution of seas in the West ee (the Jan Mayen area of the Greenand Sea) 9 March May 97. ) Breeding harp seas, ) breeding hooded seas, ) mouting harp seas, 4) scattered pups, mosty hooded sea pups, 5) observed ice edges]. F. G. nr., 5. mars 97 5

18 Vartda. For dette arbeidet hadde Havforskningsinstituttet engasjert cand. mag. A. Påsche, Zoofysioogisk institutt, Universitetet i Oso. «Furenak» var på fangstfetet fra 9. mars ti 8. apri. Fangstsesongen var fastsatt ti tiden fra. mars ti 5. mai. Værforhodene på fangstfetet var bra. Det var ikke storm, bare en dag med sterk kuing og 5 dager med iten ti stiv kuing. Eers vekset vindstyrken meom stie og frisk bris med nordige vinder som de fremherskende gjennom sesongen. Siktbarheten var mindre god med sikt mindre enn nautisk mi i av 9 dager. Isforhodene var mindre gode og tides vanskeige. Grov vinteris bandet med poarbakse hadde samet seg i et vidt område nordøst av ] an Mayen, men det fantes også en de sørpeforer av varierende størrese. De siste dager av mars sank temperaturen ned ti ; 7 C, og fere skuter frøs fast. Det forekom en de isskruing, og tre skuter var sterkt utsatt, men kom øs da dønning brøt opp isen de første dager av apri. Under pukkfangsten fra ca. 9. apri var forhodene gunstige angs iskanten. Observerte isgrenser og forekomster av se er vist i Fig. 4. Fangsten foregikk i det vesentige nord og nordøst av Jan Mayen. Grønandsseen kastet i området ved 7 40'N 0 0'V, og hovedtyngden av kastingen syntes å ha foregått omkring den. mars. Kasteegeret var i drift mot sydvest, og den. apri var restene av egeret kommet ned ti 7 5'N 05 4'V. Forekomsten var såpass stor at ae de 0 skutene som detok i fangsten, fikk fyt sin kvote av grønandsseunger i øpet av dagene frem ti. apri. Totafangsten av grønandsse be unger og 8 voksne dyr som be fanget i forbindese med seundersøkesene. Kappmyss med unger be funnet spredt i området omkring grønandsseens kasteeger. Tyngden av kastingen kan ha foregått omkring midten av mars. Det be ikke funnet noe konsentrert kappmysskast, og det antas at hovedmassen av kappmyss kastet enger inne fra kanten enn skutene kunne gå i den tunge og vanskeige isen. Det be observert og fanget påfaende få voksne kappmyss, bare ve 4 tusen eer 0 /o av totafangsten på 0 6 var ett år game eer edre dyr. Det var også bare noen få fangstskuter som karte å fye sin kvote på 500 dyr. En iten ansaming av hårfeende grønandsse be observert ved 7 05'N 0 4'V den. mai da de siste skuter avgikk fra fangstfetet. Det be merket 8 kappmyssunger og 5 unger av grønandsse i Vesterisen. Av disse be dyr merket fra hjepeskipet og 95 dyr fra «Furenak». Gjenfangsten i øpet 7 n?jo..._...?o sg sa {r~c;4 / /4 S8/4, r~~ffiffi~m ~ : ~/4. 5/ S 0 / ~ S/ '" A 0/!4 Fig. 5. Isgrenser og forekomster av grønandsse i Østisen 8. mars0. apri 97. ) Hårfeingsegre, ) spredte unger, ) observerte isgrenser. [ee edges and the distribution of harp seas in the East ee (the southeastern parts of the Barents Sea) 8 Mareh 0 Apri 97. ) Mouting airs, ) seattered pups, ) observed iee edges]. av fangstsesongen var 0 dyr. To kappmyss som var merket på samme fet i 97, be gjenfanget. Materiae for adersanayse be samet fra 86 kappmyss og 77 grønandsse, de siste med dispensasjon fra fangstforbudet, og henhodsvis og 7 5 av disse be undersøkt med b.a. innsaming av forpantningsorganer og engdemå. Det innsamede materiae er under opparbeidese og resutatene vi bi anaysert sammen med resutater fra undersøkeser i tidigere sesonger. Kjønnsfordeingen be bestemt ved teing av 57 unger av grønandsse (5, /o hanner) og 68 buebacks (50,8 /o hanner). UNDERSØKELSER I ØSTISEN I Østisen be undersøkesene utført av I. Huse om bord i fangstskuten «Godønes» av Tromsø. «Godønes» var på fangstfetet fra 8. mars ti 0. april Fangst var tiatt fra. mars ti 0. apri. Sydige og østige vinder dominerte gjennom se so 6 F. G. nr., 5. mars 97

19 songen med ett og aber bris som fremherskende vindstyrker. Nedbør forekom sjeden og bare som spredte snøbyger, mest henimot sutten av fangstsesongen. Siktbarheten var stort sett god. Temperaturen varierte meom O og ; 4 C, og totat sett kan værforhodene i 97 karakteriseres som bedre enn vanig på dette fetet. Den første deen av sesongen var en stor de av isen sterkt oppskrudd og dekket av snø. Det var vanskeig å bruke fangstbåt, og isen var nærmest ufremkommeig ti fots. Mot sutten av sesongen kom det bedre is ut fra Kvitsjøen, og sammen med sydige vinder førte dette ti gode forhod for pukkfangst. Isodden nord av Kapp Kanin Nos var stor og stabi. I bukten østover mot Koguev var isen dominert av store områder med sørpeis tidig i sesongen. Observasjoner fra dette området manger for den siste deen av sesongen. På vestsiden av isodden var isen åpen og oppstrimet bortsett fra dagene 0.5. apri da vestig vind satte isen sammen, og det be dannet en tett kant av sørpeis. Isgrenser og forekomster av se, som be observert fra «Godønes» eer medt av de øvrige skutene på fetet, er vist i Fig. 5. Første uke i apri be det funnet gode ansaminger av hårfeende dyr i isodden nord av Kapp Kanin N os, og det be rapportert seforekomster angs hee iskanten opp ti en isodde nordvest av Koguev. De feste skutene fanget her ae de stordyr de ønsket og kunne også drive seektiv fangst ved å ta de yngre og mest verdifue brunse og forbigå gammeseen. Fangbare mengder av hårfeende se be også observert utenfor kysten av Novaya Zemya nordover ti 7 45'N, men her var dyrene svært sky, og det be bare fanget ca. 50 dyr. Det be ikke funnet ansaminger av kastende grønandsse i Østisen utenfor Kvitsjøen i 97. Fangsten på unger som drev ut fra kasteegrene inne i Kvitsjøen, startet den. apri. Fangstforhodene var hee tiden gode, men tigangen på unger var mindre enn vanig. Dette kan skydes at nordige vinder i første havde av mars hadde pakket isen i de ytre deer av Kvitsjøen så tett sammen at driften nordover gikk sakte. Ungefangsten svarte atså ikke ti forventningene, og mot sutten av sesongen forsøkte de feste skutene igjen å fange stordyr. Da var imidertid dyrene på trekk nordover, og fangstforhodene var også bitt dårigere. Bare en av de seks norske skutene på fetet karte å fange fu kvote. Ae skutene hadde imidertid fanget mer enn 900 dyr, og fangstsesongen må derfor kunne betegnes som bra. Totat be det fanget 48 grønandsse hvorav L! 9 eer.~4 /o unger. Som vanig i Østisen be det fanget noen få, tisammen 9 kappmyss, hvorav 4 unger. Både hvaross og storkobbe er fredet i Østisen. Fra «Godønes» be det observert ca. 0 hvaross, b.a. 45 med unger, og ca. 50 storkobbe. De feste av disse dyrene be sett i isbukten meom Kapp Kanin Nos og Koguev. Snadd forekom over hee fangstfetet, og i at be det fra «Godønes» observert ca. 00 dyr, mest unger i forskjeige stadier av hårfeing. I Østisen be 70 unger av grønandsse merket, og en av disse be gjenfanget i øpet av fangstsesongen. Ingen dyr fra merkinger i tidigere år be rapportert gjenfanget. Det be heer ikke medt om gjenfangster av dyr med russiske merker. Tisammen be det samet eer innkjøpt fra fangstfok kjever av 70 grønandsse. Dette materiae er imidertid tatt under seektiv fangst idet brunse be foretrukket av fangerne sik at de edre dyr er underrepresentert i prøven. En regner ikeve med at materiaet kan gi oppysninger om det reative styrkeforhod meom de yngre årskasser, spesiet ved sammenigning med et tisvarende materiae innsamet i 970. Kjønnsvis oppteing av 95 gammese og 856 bruns e be også gjennomført. Kjønnsfordeingen bant brunseen var stabi gjennom sesongen (50,9 /o hanner), men i fangstene av edre dyr var hunnene dårig representert før ca. 0. apri da dyr fra kasteområdet i Kvitsjøen begynte å gjøre seg gjedende på fetet. Spesiee undersøkeser med b.a. innsaming av forpantningsorganer be gjennomført på 99 grønandsse hvorav 7 hunner. Dessuten be havert og en kappmyss undersøkt og måt. Måing og veiing av 7 unger be også utført. Gjennomsnittsengde og vekt var O,5 cm og 5,8 kg mens de tisvarende ta for seks dyr undersøkt i begynnesen og ved sutten av ungefangsten var 97,8 cm og 4,0 kg den. apri og 0,0 cm og 6, kg den 0. apri. UNDERSØKELSER I DANMARKSTREDET Fangstskuten «Femsøy» av Hareid var eiet for gjennomføringen av kappmyssundersøkesene i Danmarkstredet. T. Øritsand, T. Benjaminsen og B. Bergfødt detok i undersøkesene. Dessuten fugte professor ]. K. Ling fra Memoria University of Newfoundand, St. Johns, med på turen for å undersøke hårfeingsprosessen hos kappmyss. Fiskeridepartementet hadde gitt dispensasjon fra fangstforbudet i Danmarkstredet for fangst av innti 000 kappmyss. Ekspedisjonen var på fetet fra 0. juni ti. jui. Betydeige forekomster av kappmyss be funnet i området fra 66 ti 67 N, dvs. fra Steenstrups breer F. G. nr.. 5. mars 97 7

20 68 0/6 \ _... / /..=/ ;. / / /7 _j= / / /ffi8/6/7 r, 7,... V r ~ /6..., // 4/6 r / /... / _ \..../ 7/6 ) / \ )... _, /'' / / //,"...""". /6 """", / ' "","", \ \ \ "/'' ) Fig. 6. Isgrenser og forekomster av kappmyss i Danmarkstredet 0. juni. jui 97. ) Hårfeingsegre, ) observerte isgrenser. [ee edges and the distribution of hooded seas in the Denmark Strait 0 June Juy 97. ) Mouting airs, ) observed ice edges]. 0 og nordover. Den. juni å ansamingen ca. 0 nautiske mi av and, men østige vinder pakket isen sammen og gjorde det vanskeig å komme innpå og fange dyrene, og fra den 8. juni be det fanget i en avstand på ca. 0 nautiske mi fra and (Fig. 6). En storm natten ti den. jui satte stopp for videre fangst. Tisammen be det fanget og undersøkt en snadd og 869 kappmyss, hvorav 7 hunner. Hannene utgjorde atså 57, /o av fangsten. <~NSAMLING FOR ANDRE INSTITUSJONER I tiegg ti materiae og data som be samet for Havforskningsinstituttets egne undersøkeser, be det i 97 samet skjeetter av dyr for Austraian Museum of Natura! History, Sydney, en de undervisningsmateriae for universitetene i Oso og Bergen og tisammen 5 evende se for Akvariet i Bergen og for fysioogiske undersøkeser ved Universitetet i Oso. I november 97 detok T. Benjaminsen, B. Bergfødt og T. Øritsand i undersøkeser av havert på Farne Isands, N orthumberand, Engand. Undersøkesene be gjennomført av Institute of Marine Environmenta Research, Seas Research Division, i forbindese med avivning av overtaige haverthunner med unger. Øygruppen Farne Isands eies av det britiske Nationa Trust for Paces of Historie Interest or Natur a Beauty og har vært hodt som naturreservat med tota fredning av haverten i mange år. Havertbestanden var nå bitt atfor stor, og som et forsøk på å redusere den var det besuttet å avive innti 000 kastende hunner med unger og innti 50 voksne hanner i 97. Fangstskuten «Kvitungen» av Åesund med mannskap var eiet for gjennomføringen av avivningsprogrammet. Arbeidet be en de hindret av vanskeige værforhod, og da det be avbrutt var det tatt 60 hunner, 54 unger og voksne hanner. Ae de voksne dyr som be avivet be også undersøkt. LITTERATUR ØRITSLAND, T. 967a. Norwegian sea Research. Coun. Meet. int. Coun. Expor. Sea, 967 (N6): 6. [Mimeo.] 967b. Rapport om norske seundersøkeser i 967. Sefangstrådets årsmøte, 967: 8, tab., 7 fig. [Stens.] 968. Rapport om norsk sefangst i det nordøstige Atanterhav og de norske seundersøkeser i 968. Sefangstkommisjonen for den nordøstige de av Atanterhavet, Moskva 968: 7, fig. [Stens.] 8 F. G. nr., 5. mars 97