~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø

Transkript

1 8. MARS 19 1 ~fiskernes Bonh KYSTENS BANK Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svovær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

2 1 A V N N H O L D E ~T D ETT E NR.: Fiskerioversi(t for uken som endte. mars 19., 6 F. G. nr. 1, 8. mars 19 Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 801/08/01 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. UTKOMMER HVER TORSDAG FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 18/ Bergen Teefon: (0) 0 00 Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman Ansvarig utgiver : FISKERIDIREKTØREN Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 1 Foreøpige oppgaver over fisk og skadyr omsatt av Norges Råfiskag pr.. mars Redningsfartøyenes stasjonering apriseptember Loddeundersø<eser i Barentshavet i novemberdesember fi~k{ ~GAN 8. MARS ÅRGANG HegeandSaten og Trøndeag: Stort sett å fangstene her på sa:mme nivå som uken tidigere. Detakingen var gjennomgående noe mindre. Lofoten: Både vær og driftsforhod var gode, og detakingen av båter og fiskere økte noe. Fisket tok seg opp for Røst med brukbare fangster på garn og juksa. Registreringene på Lofotens innerside vi ste fortsatt små forekom ster. Gytingen var nær forestående. De bedtede forhod økte ukekvantumet som kom opp i 690 tonn mot 80 tonn uken før. Det samede ofotkvantum var på 1 6 tonn eer om ag /o av mengden i fjor på samme tid. VesteråenYttersiden: Også i dette distriktet var det en markert tibakegang med en ukefangst på tonn mot 60 tonn uken før. Også detakingen minket. Troms: Fis ket avtok merkbart i uken med en ukefangst på 98 tonn mot 01 tonn uken før. Og så detakingen gikk tibake, og var ved ukesutt på 1 båter med mann. Ukefa:ngsten fordete seg med tonn på Skjervøy, Kri sto.ffervaen tonn, ØyfjordHiesøyTrom søysund 16 tonn og BergTorsken 1 tonn. Fisk m.v. utenom sid, brising, øyepå og odde. Finmnark: Også i denne beretningsuke bedret fisket etter torsk seg med en ukefangst på 1 tonn mot 66 tonn uken før. Uken ti. mars i 19 ga bare 90 tonn torsk. Våroppsynet be satt 18. mars. Detakingen gikk noe tibake og var på 6 båter med i at 666 mann. Båttaet fordete seg see tråere, 18 dek te bå:ter eers og 8 åpne båt er. Tråerne andet 606 tonn fi.sk av forskjeig sag, garnbåtene 98 t onn og ine og snørebåtene 1 tonn. Av den samede ukefangst kan nevnes 9 tonn hyse, 6 tonn sei, tonn brosme, tonn kveite, 'tonn fyndre, tonn steinbit, tonn uer, 9 tonn båkveite og tonn reke. Lofoten hadde en reativt bra fangstuke med nær 00 tonn skrei. Finnmark tok vårtorskefisket ti fra og med 18. mars da oppsynet be satt. Fyket fikk sin beste torskeuke hitti i år med 1 tonn. Møre hadde også sin beste ukefangst av torsk med 91 tonn. Eers gikk at i at skreifisket noe tibake i andre distrikter. Uken ti. mars be dermed den beste torskeuke hitti i år med 8 tonn skrei og vårtorsk. Fisket i Rogaand var tifredsstiende. Eers var det ikke noe spesiet å bemerke om fisket. Det var hest noe tibakegang de feste steder.

3 Fiskesort Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging J tonn 1 tonn tonn tonn tonn Kveite Båkveite tonn tikk Opp ma ing marksfetene på 110 tonn torsk. Eers var hjemmeandbrakt fisk i Troms i tiden 1. januar.:. mars 19. Fiskesort Meng Ising og.. de frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonri tonn tbhn tonn Skrei Annen torsk Lange ~ Hyse o Fyndre... Uer tonn 1.. ;. Fyndre Uer Steinbit andbrakt fisk i Finnmark i tiden 1. januar. mars 19. Reke Annen fisk 1 1 I at «pr. tj fersk 9 h. Rogn h, hvorav satet 91 h, fetsk 11 h. «pr. JI vesentig øking i 1andet mengde torsk sammeni1knet med uken før, 91 tonn mot 699 'tonn. Totat sett igger årets resutajt hitti ikke så svært angt tibake for fjorårets ti samme.tid, 1 tonn m ot 9 tonn i 19. Skrei Loddetorsk 1 ' Annen torsk Hyse Sei O Brosme tonn, eer ve /o av kvantumet ti samme tid i 19. Detakingen i at var ogs'å mindre enn i fjor, 9 98 mann mot mann i Lever 16 h. Rogn 118 h, herav satet 81 h, fyket inn i at 9 tonn fisk i uken, en bra økning siden fmtige uke da kvantumet var på 60 tonn. Økningen skydes at vesentig mengdene av annen torsk enn skrei. Torskekvantumet var på 61 tonn, sei gi(k hyse tonn, båkveite.tonn, uer rtonn, steinbit tibake ti 8 tonn. Brosmemengden var på 9 t onn, Møre: Distriktet hadde en god torskeuke med en 0,8 tonn og rekekvantumet gikk opp ti 61 tonn. Andenes: Di,striktet fikk inn tråfangst fra finn Skrei og vårtorskfisket i at var pr.. mars Fisket eers i Troms: Utenom skreian'dingene fikk Meng Ising og me Her tonn Steinbit Sei o Brosme o o. o 1 1 Kveite... Båkveite Annen... ; Reke... I at 116 8j «pr. / «pr. / ~ fisket smått, kg torsk på garn og kg på ine, netter's bruk 1 Tran 16 h. Rogn 60 h, herav satet 11 h, iset 8 h, dyrefor 1 h. :bonn, ange 8 tonn, båange tonn, brosme 6 tonn, hyse O tonn, kveite.tonn, uer 1tonn, steinbit tonn, annen fisk tonn og reke 1 tonn. I uken th hvorav torsk utgj orde 109 tonn, sei 661 tonn, yr. mars fikk di's triktet et kvantum på 991 tonn fisk, opp i 8 tonn. Hordaand fikk tiført tonn fra Trondhei,m, 1, tonn fra Sogn og Fjordane og,. mars be det å'ssatt 10 rtonn sei. tonn fra eget di strik1t. Stavanger medte om tiførser av tonn evende fisk ti Rogaand. uer, tonri steinbit, tonn skate og tonn annen fisk. I uken ti. mars be det håvet 0 fangster på ti det brakt inn <ti Nordmøre 0 tonn torsk, 8 tonn sei, tonn tyr, 9 tonn ange, 6 tonn båange, 99 tonn brosme, 68 tonn hyse, tonn kveite, 16 tonn SØ1 H egeandsørtrøndeag: I uken S'Om suttet sammen 100 tonn ti sating. Det be samtidig as'satt Levende fisk: Tiførsene ti Trondheim kom bare Møre og Romsda: I uken som endte 1. mars be F. G. nr. 1, 8. mars 19 me tikk.. Sa Hen Her. Dyrefor tonn

4 Uken Her Oppde Fers~ Fryst Meng Anvendt ti Sa Heng tonn torn{ tonn tonn tonn ting ing me matikk ing tonn tonn 10/ Reke tonn 180 Fiskesort M d Torsk Sei Lyr.... Lange Ising og fry sing eng e Sa 1 ting tonn tonn J tonn Henging tonn 0 Her Fiskerne me og tikk dyrefor tonn tonn hi:' I at ~ ' pr.0/ I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 10/ 1 tonn satfisk, 18 tonn tørrfisk. 11 fangster på i ah tonn sei. Det be eers medt om tråfangs'ter sei på i at 80 'tonn sei og garnbåter med og 0 tonn storsei. inebåter hadde ti sammen 10 tonn diverse sorter fisk. I distriktet SunnmøreRomsda kom det, bortsett fra torsk, inn mindre fisk i uken pr.. mars enn i uken før. Sei partiet var på 8.tonn, 1ange 0 tonn, båange 1 tonn, bros1me 11 tonn, hyse 86 tonn, kveite tonn, pigghå, tonn, skate 0, tonn og diverse fisk tonn. Det ko m inn dt fartøy fra Vest Grønand med tonn sa bet torsk. Sogn og Fjordane: I uken kom det inn vesentig mere torsk enn i uken ti. mars, 00 tonn mo't 1 tonn. Eers var anding ene stort seh mindre. Seikvantumet var på 180 bonn, yr tonn, ange 0 t onn, brosme 0 tonn, hyse tonn, pigghå 60 tonn og annen fisk med 8 tonn. Hordaand: Utenom det kvantum evende fisk som er nevnt tidigere fikk fyket inn tonn diverse fi,sk og 00 tonn pigghå. Rogaahd fiwk en god fiskeuke. Utenom evende fiskkvantumet på tonn,fikk f)'iket inn 0 tonn død fisk Skagerakfisk tok imot 00 tonn diverse fisk og Fjordfisk 16 tonn diverse fiisk og tonn pigghå samt 69" ka sser dyrefor (revefisk). 8 F. G. nr. 1, 8. mars 19 Båange.... Brosme.... Hyse Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Uer.... Steinbit Skate og rokke. Pigghå.... Reke.... Krabbe Annen fisk.... I at... «1/ 19 «18/ oo o o oo I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim Lever 1 h, rogn 19 h. Dessuten 18 tonn rund evende torsk. Skadyr: Finnmark hadde tonn reke, Trom's 61 tonn, SørHegeand/SørTrøndeag 1 tonn, Rogaand tonn satkokt og tonn rå reke, Skagerakfisk 0 tonn kok t og tonn rå reke samt Fj ordfi.s k med,8 tonn kokt og tonn rå reke. Fjordfisk med te 'Også om 90 kg kom kreps og 0 kg rå kreps. Sid, brising, øyepå og odde. Noregs Sidesa<sag medte om h vårsid s om gikk ti sating. Av nordsjøsid kom det inn 1 h nordenfor Stad som be eksporter t. Sør for Stad be det andet 6 h 'som be fros'set for konsum. Det kom inn 19 h øyepå nord for Stad med 8 h ti dyrefor. Resten gikk ti me og oje. Sør for Stad var øyepåkvantumet 1 O h med 08 h ti dyrefor og resten ti me og oje. Dette distrik~tet fikk også 08 h odde, hvor av 00 h gikk ti dyrefor og resten ti me og oje. Skagerakfisk medte om tonn fjords id som gikk ti fersk innenandskonsum. I Fj ordfisks di,strikt fikk en inn 9, tonn fj ordsi,d. Fisk brakt i and i VesteråenNordHegeand i tiden 1. Januar10. mars 19.1 Fisk brakt i and i SørHegeandSørTrøndeag i tiden 1. januar1. mars Anvendt ti

5 Skrei o. Sa Henog fryting ging Sei Lyr o. o o. o 1 1 Lange o o o o o 1. januar. m ars Fiskesort Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Mengde Rund Fiet 1 Anvenqt ti Sa Heng Her Fisketing ing metikk me tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Båkveite Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden 1. januar1. mars Anvendt ti Båange o o. o 8 8 Brosme O Hyse Kveite Sunnmøre og Herav: Marefyndre... Å o o o o. o Uer o o 9 9 Rødspette o Fiskesort Mengde Skate og rokke. Håbrann Steinbit Annen fisk Hummer Annen torsk Romsda I at 1/ Nordmøre: o Krabbe I at o o Reke o o o Pigghå o. o 9 9 Makrestørje.. da Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 110%. Lever 0 h. Herav, tonn satfisk o: tonn råfisk. ' Herav 10 tonn satfisk, o: tonn råfisk. 6 Tran 1 tonn ti fiet. h, rogn fersk 86 h, herav 19 h. hermetikk. 6 Herav Av debte be 1 tonn eksportert, og resten,, tonn kvantum be det i uke~) : medt inn h fra strekningen VadsøMa:kkaur. gi,kk ti innenands konsum. 0 h, hvorav 1 96 h gikk ti konsum og 91 h ti fabrikk. I tihegg ti dette oppos'sede «18/ 19 9 i I 10 1 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Roms Lodde: OppoS'set oddekvantum var ved ukesutt tonn tonn tonn tonn tonn Ising Her mesing tikk tonn Båkveite... Skate.... Steinbit.... Makrestørje Uer.... Å..... Kveite.... Fyndre.... Lysing.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Pigghå.... Komue... Hummer... Reke.... Annen fisk Krabbe.... I at «pr. // I \ 0 «pr. / I Summary. c od season stm ted in this district in ] anuary. As O! March with a go,od catch resut, the best since the. county the cod season had its best week hitherto with the Lofoten su ei andings were good, and in Møre a and ed quantity of 91 tons. the coast were on a rather sma scae. 1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. The young cod fishery in Finnmark started 18 With same few excefjtions the other fisheries aong 9 Fiskeme og dyrefor Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden Ising og \ frysing F. G. nr. 1, 8. mars 19 9

6 I uken I at Fersk, ising Frysing Eksport / Innen!. Konsum/ Agn Sating Herme Dyre og Me og tikk fiskefor oje Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H H H H H H Harstad (Grense Jacobsev Buhomsråsa) Feitsid... Småsid o o o Lodde o o o o Øyepå... Poartorsk 0 F. G. nr. 1, 8. mars 19 To bis o o o. I at... /1 68/ 0/ Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimkontoret (BuhområsaStad) Nordsjøsid o. o 1 Feitsid Småsid... 8 Øyepå To bis... I at... / 69j / Noregs Sidesasag (sør for stad) Nordsjøsid Feitsid... 6 Småsid Øyepå o Lodde Vintersid I at... / 6 99/ 9/ I at N ordsjøsid Feitsid Småsid o o o 98 Vintersid o. 9 Isandssid... Fjordsid o o S1d 1 at _ » pr. / Lodde o o o o o o o Øyepå o o To bis o Poartorsk o o o Komue o o. o I at... j 9 1» pr. /.. Norges Makreag S/L Makre (tonn) Feitsidfiskernes Sagsag = = Makre i at... 1» pr. / = = Brising (skjepper)... 1 Sør for Stad = Nord for Stad Brising i at......» pr. / = _, = = = ~1 ~1 1 Herav 1 8 skj. havbrising, 1 1 skj. kystbrising = = = = = = = = = Herav 811 h storsid, = = = = = = = = = 9~ h vårsid = = = = = = o Fisket etter sid og ndustrifisk samt brising og makre uken 18// og pr. / 19 Brukt ti

7 Distrikt Rapport nr. 8 om skrei og vårtorskefisket for. mars 19. Uke Anta/ Tota! tonn Finnmark, vinterf. Lofote~ for øvjig. } Vesteraen... År 61 ter mann Heng Sa Anvendese Lever Rogn Fersk Damp ti m.m. tonn tonn tonn tonn tonn h h h h d ~ \ 9 98\6 690j \ / 8J I. Sammenikning med tidigere år I ti a a , Lofoten 10 tonn og Møre 1 tonn S. Trøndeag tonn. Herav sukkersatet 801 h, hvorav Lofoten 1S h, Vesteråen Yttersiden 6 h. Herav ti hermetikk 9 h, hvorav VesteråenYttersiden h, Lofoten 61 h, og Møre h, og N. Trøndeag 8 h, samt frosset 0 h, hvorav Lofoten 8 h, og Møre 18 h. Enn videre i Troms ti dyrefor 1 h. VesteråenYttersiden h, Lofoten 1 h, Hegeand h og N. Trødeag 6 h. Herav satet som fiet 180 tonn "/, ; Herav rundfrosset 11 tonn, hvorav Finnmark 10 tonn, Lofoten 1 tonn og Møre tonn, samt hermetisert tonn, hvorav Fangstforbud og innskrenkninger i rekefisket på fjerne farvann. I medhod av ov av 1. desember 191 om omsetning av råfisk bestemmes: 8. desember 19 vedrørende ovbeskyttese for Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag, Sogn og Fjordane Fiskesasag, S/L H01 dafisk, Rogaand Firs'kesagsag S/L, Skagerakfisk S/L og Fjordfisk S/L ska! yde: Ved kg. resousjon av 8. mars 19 er bestemt: I i kg resousjon av 6. november 191, endret Finnmark, vårfiske \ Vår, ter Saten deag de ag fiske fiske åen da tonn tonn tonn tonn Troms Lofoten opps.d Finnmark Lofoten Hegeand, Saten. 1 8 Møre og Romsda , 1 oo1 J 1 99\ NordTrøndeag.. soj Troms opps.d. og Vester Roms Tis. Lofotens for øvrig Henging Sating Fersk Tonn søyd torsk Anvendese torsk h ever prosent far kos Hege Nord Sør SørTrøndeag ' fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag, Sogn og Fjordane Fiskesasag, S/L Hordafisk, Rogaand Fiskesagsag S/L, Skagerakfisk S/L og Fjordfisk S/L kan i fees skap fastsette fangstforbud og innskrenkninger i rekefisket på fjerne farvann. Forbudet og innskrenkningene kan gjøre1s gjedende f<or ae redskapstyper. Forskrifter om vinteroddefisket 19. det pågående vinteroddefisket er bitt mindre enn opprinneig antatt, har Fiskeridepartementet den 1. med 10 /o. mars d.å. bes1tem~ t at den kvote hvert enket ringnotfar,tøy er tidet i henhod ti punkt i Fi skeridepartementets forskrifter av 11. januar d.å. ska forhøyes Når det gjeder spørsmået om justering av totakvoten for tråerne er dette under vurdering. Fiskeridepartementet er inns tht på å heve t01takvoten for tråerne hvis det skue vise seg nødvendig og rimeig sett ut fra den reee detakesen og utvikingen i fisket. Denne resousjon trer i kraft straks,. På bakgrunn av at detakersen av ringnotfartøyer i Møre Fi ete 1 Vin and Trøn Trønog ring ing ting ring a~v. ting F. G. nr. 1, 8. mars 19 1 Fi ete tran aqnen Sa Fersk

8 Råfisk pr. / 19 Råfisk Sjøtivirket fisk pr. / 19 Små Reke Distrikter (prissoner) pr. kva og Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Fersk Frys ~eng Sat Opp I at / Tørr Sat kjøtt krabbe ing mg ing maing 19 fisk fisk tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Finnmark fyke (prissone ) Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr.. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Forskrifter om vinteroddefisket 19. I tidigere meding fra Fiskeridirektøren be det meddeh at Fi&keridepartementet var innstiet på å heve totakvoten for tråerne hvis det skue vise seg nødvendig og rimeig sett ut fra den reee detakesen og utvikingen i fisket. Fiskeridepartementet meddeer i dag at det har funnet å kunne øke tråernes oddekvote for evering ti me og oje med h sik at deres totakvote nå ska utgjøre, miioner h. Ench inger i kg. resousjon av. juni 191 om forskrifter om adgang ti å fiske med trå innenfor fiskerigrensen. Utvidese av fet for faststående redskajjer i Finnmark fyke. I medhod av i ov av 0. apri 191 om fiske med trå er det ved kg. resousjon av 1. mars 19 bestemt: I. I kg. resousjon av. juni 191 gjøres føgende endring:. ska i tiden ti og med 1. aktober 19 yde: I området me01m 6 og 1 n.mi fra grunninjene er det i Finnmark fyke tiatt å fiske med trå hee F. G. nr. 1, 8.. mars 19 året. Denne tiatese gjeder ikke i området mehom 6 og 8 n.mi fra meridianen 0' o.. ti 0' o.. i tiden fra og med. oktober ti og med 1. apri. Heer ikke gjeder denne tiatese i tiden fra og med. apri tit og med 1. vktober innenfor et område begrenset av en rett inje fra 0,6' n.br. og 1 1,' o.. ~ ti 0 ' n.br. og 1 18,' o.., derfra angs en rett inje ti 0 1,1' n.br. og 0 1' o.., derfra i rett inje ti 0,6' n.br. og 0 1, o.. og derfra i rett inje ti førstnevnte posisjon. I Finnmark fyke er det i området meom og 6 n.mi fra grunn1injene tiatt å fiske med trå i tiden fra og med 1. mars ti og med 0. september. I området meom og 6 n.mi fra meridianen 0' o.. ti o 0' o..i. er det dog bare tiatt å fiske med trå i tiden fra og med 16. apri ti og med 0. september.. ska fra og med 16. oktober 19 yde: I området meom 6 og 1 n.mi fra grunninjene er det i Finnmark fy1ke tiatt å fiske med trå hee året. I Finnmark fyke er det i området meom og 6 n.mi fra grunninjene tiatt å fiske med trå i tiden fra og med 1. mars ti og med 0. september. I. Denne resousjon trer i kraft straks. Senja (prissoner ) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 6) Brønnøy sorenskr:. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 8) ; Nordmøre '(prissone 9) o o o o o I at pr. / X I at pr. / X ~~~~~~ Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav 6 tonn dyrefor. Herav O tonn krabbe... Foreøpige oppgaver over fisk og skadyr omsatt av Norges Råfiskag pr.. mars 19. 1

9 Fra /6 Kurset gir også et godt teorigrunnag for montører. Undervisningen er gratis, men eevene må skaffe seg husrom og betae opphodet sev. Lån gjennom Statens ånekas'se for studerende ungdom og stipend. Minsteader 19 år. Det foranges minst års verkstedspraksis. P ~an og nærmere oppysninger gråtis fra skoen. Søknad med oppysninger om utdannes e og praksis sendes innen.. d.å. ti Statens Kjøema skinistskoe, Ladehammerveien 6, 000 Trondheim. Tf. (0 ). Redningsfartøyenes stasjonering apriseptember 19. Tf. nr. fartøy 8 98 Hjamar Bjørge Ferie /8 9/9 /8 9/9 /8 9/9 /8 9/9 /8 9/9 /8 9/9 /8 9/9 /8 9/9 /8 9/9 /8 9/9 Berevåg 1/ / Berevåg 6//6 Andenes.. Myre/Stø.... Stasjon Vardø.. Båtsfjord Bodø Bodø fra 1/ ti 6/ Træna/Sandnessjøen.... Straumsjøen ti /... Straumsjøen fra 1/8.... Statens Kjøemaskinistskoe. Mehamn ti 1/ Havøysund.... Skoens ordinære O mndrs. kurs begynner Det gir teoreti,sk og praktisk oppæring for maskinister ved større kjøe og fryseanegg. De viktigste fag er: Kjøeteknikk, matematikk og fysikk, maskinære med tegning, eektroteknikk og norsk Honningsvåg.... Tromvik.. Skjervøy.. Breivikbotn ti 1/.... Gryefjord.. Røst ti 0/ Napp fra 10/ Skj ei nøysund Fekkerøy , 98 Sætervik Mausundvær fra 1/ Dyrvik Gjesingen Fian Veidhomen/Stensø Hopen Sørgjæsingan fra 0/ Rørvik Skj ærhoen ti 1/6...Skjærhaen fra 1/6 V ev ang ti 1/ 6 Ørandert Opphaug Ona Måøy Fosnavåg Misje/Hjeestad.. 86 (Sotra) Hummesund Sotra Egersund Skudeneshavn Tvedestrand Risøy Arenda angesund/kragerø.... Stavern.... Horten fra 1/ ti /6 ~ihetand (Lerwick). ; Lars Christensen.. 16 Statens 1 Ramberg Fokehøyskoe Sjøaspirantskoe G. Unger Vetesen Bergen Kreds Ingeborg Patou Gustav Henriksen Speideren O. Øs.tensjø jr... IIaJten Torungen.... Speideren J.M. ohansen.. Oe O. Lian... P a u ohansen Gustav B. Bu.. Fred1~iksta.d.... Torungen ørgen Amundsen.. Therese K a ven ess.. Haakon VII.... Oe O. Hoshovde Oscar Nibe.... T. Punrtervod Karine Moe.... Øivind Lorentzen Therese Kaveness.... Hagb. Waage G. Unger Vetesen Skomvær I.... Bergen Kreds Jørgen Amundsen ] ør gen Amundsen America Odd Feow Hagb. W a age.. Sjøfareren.... J\.mbassador Bay Sør] a.nd&skøyta Arne F<hstrøm Storebrand I Hjem Waage Oav Ringda jr Uabrand /19/6 N anki Bergesen S torebrand I F. G. nr. 1, 8. mars 19 /69/ /6_:_9/ /69/ /69/ 1/19/6 6/69/ 1/19/6 /69/ 1/19/6 1/19/6 /69/ 1/19/6 /69/ 1/19/6 /69/ /6:9/ 1/19/6 1/19/6 1/19/6 /8 9/9 /69/ 1/19/6

10 Bonn er bekymret over de tyske fiskeskipperes bruk av Hansthom fiskehavn. I nr. 10 for. mars skriver Dansk Fi~keritidend~ føgende: Hansthoms nyvunne posisjon som den største hjemige EF fiskerihavn er med visse betenkeigheter bitt bemerket het inn i de minist.erie1e kontorer i den 1 F. G. nr; 1, 8. mars 19 vuttyske forbundshovedstad Bonn. Både på regjerings og fykespan har det gitt anedning ti overveieser a t en temmeig betydesig få:te av ves.tty;ske fiskefartøyer har vagt å ande mesteparten av sine fangster i Hansthom havn på den tid av året da de opererer på de viktige fis kepasser nær Hansthom. I første omgang har overveiesene gitt seg utsa.g i en henstii1g ti de tyske skippere om å ande mestepa11ten a v fangstene i hjemig havn. Det er imidertid en henstiing som de tyske fiskeskippere det her gjeder ikke synes særig tibøye,ig ti å ta at for bokstaveig, oppyser befrakter H. ]. Simoni, Saga Shipping A/S, som er agent for de feste av de tyske fajiøyer som bringer sin fangst inn ti Hansthom. Det rederi og de to anddssammensutninger som H. J. Simoni er agent for, har kart ~itt ti kjenne a~t deres båter påny vi! dukke opp i Hansthom havn så snart de gjenopptar fisket i disse farvann i marsapri. Jeg har ført forhandingene med tyskerne, og de har ikke agt skju på at de vender tibake med «brask og bram», hvis de ikke u1tsettes for reosjtriksjoner som hemmer de, sier befrakter Simoni. Forhodet er det at de tyske skip får en tredjepart mere for sin fisk i Hanstho1m Gi redningsfokene en sjanse ti å se deg

11 enn i hjemrige havner. Når man derti regner besparesen i brenns,tofforbruk, er eet ikke så underig at de tyske skippere fo.retre~ker den ko11te veg fra fangststedene ti Hanstho m havn. Vi hoder tyskerne øpende underrettet om prisutvikingen på auksjonen. De veshyske kuttere, hvis interesser Saga Shipping varetar i Danmark, har hjems,ted i Bremerhaven og Cuxhaven. Simoni ansår at Han~ thom ha,vn i fjor fikk anøp av 600 for ~kj eige vesttyske fiskefartøyer. Tyskerne og hoenderne andet.siste år for 9, mi. kroner i Hansthom, og uten denne tiførs e vie ikke fiskeauksjonen kunnet notere om ~etningsøkning i 19. Fiskeriene bir en næring av betydning i Kuwait. I «Financia Times» for skriver Raph zzard: Innti for ganske nyig var det få som vie ha bekymret seg med å spå at fiske noensi1me vie bi en av Kuwaits viktige næringsveger. Det var tre fisk'e'iseskaper som fisket fra Kuwai,t, og de drev med tråing etter r.eke for eksport ti de ukrative j C!pan&ke og amerikans,ke madæder. Ae disse tre seskaper var dårig edet og overkapi,taisert ved at de hadde for mange tråere ti at de kunne hodes oe fra Bahrain. Gufen var så utfisket Ahmad, bare år, er fisket bestemt ti å bi Kuwa.i:ts næringsvei nr.. Han anso siste års fangst ti ikke mindre enn 8. februar 000 tonn reke, som utbrc!kte US $ 88 rni.,og hummer, særig fra kysten utenfor Oman og SørYemen, ti ytterigere S 6 mi. De økonomiske resutater taer for s,eg sev, og understrekes av det faktum at United Fi:sheries nå eier en internasjona f åte på 1 reketråere, 10 fabri.<jkskip 01g moderskip. Disse båtene fisker over e,t stort område utenfor Gufen, i Rødehavet ute111for SaudiArabia, og i farvannene utenfor MuscC!t, Nord og SørYemen, Nigeria, Mauretania, Senega, Madagascar, Ny 1.om må unnværes i den tyske fiskeriindustri og i detajhandeen. Det er særig de tyske Hanstho.Imandingers innfytese på bes,kj eftigesen i den tys,ke fiskei.ndus,tri som har ført.ti overveieser på fyke~ og regjeringspan. HenSJtiingen om å ande det meste av fisken i hjemng havn gjeder aje vestty.ske no'dsjøfiskere, men for en bestemt kategori av dem Det tenkes på fartøy.er som er bygget kan hepstiuingen utvike seg ti et krav. tqer vi ha ettere for å overse hensrt:iinge.n. Som konkusjon på sine forhau1.dinger med statsån. Sevfinansierte fiskefar med tyskerne gir H. ]. Simoni uttrykk for den oppfatning at de v.es.uyske skippere i år vi bruke Hansthom i ang't større utstrekning enn i fjor. I virke'igheten er det mere spennende om de hoandske fiskere vi gjøre større bmk av havnen. De hoandske bomtråere ander gjennomsnittig S'tørre fangs,ter enn de tyske båtene. Britiske fangster iandbrakt Engand og Waes desember 19. Av dehe fra: Iandbrakte fangster at 1 ) Den fisk som tyskerne ander i Hanst Av dette fra: Herav utgjør torsk i at Bjørnøya og Spi,tsbergen Barentshavet Norskekysten Isandske farvann Barentshave t I Bjørnøya og Spi.tsbergen Norskekysten Isandske farvann Kide: Ministry of Agricuture, Fisheries and Food, London. ) Ekskusiv sid, makre og skadyr. a t fang.s.ter fra 1 båter som i 1968 hadde tonn, gikk ned ti tonn i 1969 og ti bare ton.n i 190. episoder både med kystvaikter fra Iran gj en1110mgått en fustendig reorganis asjon, og det panegges en fremtidig urt: vi.dese. Det er forbudt å fiiske i tiden Men i 19 be det fattet en s ~tor besutning vedrørende fiskerinæringen. De The United Fisheries of Kuwait. Seskapets kapita er på KD 10 mi., og tre fiskerise.smper be suttet sammen ti konkurransen ute av bidet har næringen regjeringen er den største aksjeeier. Med i naturige gytefet. I føge det nye seskaps dynamis,ke og unge formann, sjeik Naser ASabah A aprijuni. Forbudet overhodes streng;t, tg i et bete på mies utenfor kysten av KuwC!it og den nøytr ae sone ved for å sette reken i stand ti å formere seg SaudiArabia er det fo11bud mot fiske Uovig fis.ice var hyppig, og der var desember ] anuardesember kons,tant i vi11k!somhet. I en morderisk kon:kurrc!nse for å unngå faitt var det ikke snakk om noen pauser. så fiske utenfor Sudan, Somaia og Pakis,tan. United Fisheries er nå verden' stønste fiskeriseskap når det gje der fiske av reke. seskap som fisker i oversjøi s:ke farvann og stjeer ressursene og verdi,ene fra Guinea og Austraia. Det panegges og \)Oitikken med å dra fordeene av forenet inns.ats (joint venture). I e t intervju okae befokning, og a'i denne har retten ti å ny;te fordeene av dem». nyig sa han: «Vi er ikke et utenandsjc andre a111d for små royaties. Vi tror at disse farvann er eiendommen ti den Fisheries og and i Asia og Afrika har vært basert på gjensidig ddtaking. Hvor et and som detar i et sramet foretak, gitt angsiktige ån på fordeaktige vikår. «De oppgaver vi SJtår over for», sier sjeik Naser, «er først og fremst å utvike manger kap\i.tja,. har Unirted F isher~es hd<ic,tråere med hver en frysekapasitet på 00 tonn, og spesiet tråredskap, og fidcerinæringen, dernest å hjepe utvikinsgandene ti å utnytte sine egne sjørikdommer. Vi tror at et C!V de vi<tigs'te steg er oppæringen av den oka.e befoming i de forskjeige sider av næringen. Vi hjeper ikke båter som er fut bemannet. Vi tar imot mannskaper fra okae strøk i hvikert som hest and hvor Kuwai.t, på øyene N apa N apa, Austraia og Nigeria. vi fisker». 1j øpe enda 060 båter. D ette vi være sidetråere med samme kapas.itet for fiske erter hummer og tråing på bunn eer i midere dyp. Seskapet har sipper i Sjeik Naser mener at sukses sen skydes fi skesorter som kan fiskes, og deres handesmessige verdi. Mauretania og Sene finne ut beiggenheten av de mest procujktive fj.s~<eområder.j V)~rden, hvii~ke Ae overenskomster meom United United Fisheries har nå paner om å Det gjøres, fortøpende forskning for å F. G. nr. 1, 8. mars 19

12 bukt på tredjepassen. Sdsk<pet har at>rede gim ut $ mi. ti UJtvikingen av fisket i Papuabukten. Seskapet eier et KD mi.s tivinkningsanegg for reke og f.i,sk i Shuaiba I111dustria Estate. Dette anegg er et av de mes,t moderne i verden i sitt sag. Det kan bearbeide 00 tonn om dagen, og omfatter en fiskemesfabrikik hvor det brukes rekeavfa sammen med fisk som ikke kan brukes som menneskeføde. De forskjeige typer av garn s om kreves ti 8 prosent av totabeøpet. Japan er den største av\tager av reke, og India står nå som den største everandør ti det japans.ke marked en posisjon som Indones;ia tidigere hadde. Indisk reke eksporteres eers også ti Austraia og en rekke europei<s1ke and herunder Storbritannia, Frankri1ke, VestTyskand, Begia og Sverige. ha!u en tib<kegang fra 91 ti 86 fartøyer. Det to.tae anta bruttoregistertonn er i.miderti d sunket ubetydeig (61 BRT). Denne strukturendring i fiskeriene forventes å forttsette i økende grad. Den.samede fangst er i 19 gått ned med 18 Ofo. Mesteparten av nedgangen kan tiskrive s dårige resutater for ferskfi.sk havfåten. Men samtidig har man ikke hatt den forventede fangstoppgang for fabrikik a:g fryseskip. De~t er her såedes en produksj on.smessig overkapasitet. seskapets virksomhet ages også her. Sesk<pet har hjep fra avdeingen for marin bio,ogi i Kuwaits institutt for vitenskapeige undersøkeser. Avdeingen be reist av Arahian Guf Oi Company (Japan), som devis mo,tytese for en konsesjon for ojeundersøkese. Avddingen driver et rekeoppdrettsabora torium Samaninh med oppdrettstan!ker på 00 tonns vannkapasitet. E ksperimentet er nå i sitt. år. Reke er kekket fra egg i tinkene, og senere suppet ut i sjøen. Gjestende hio1oger er skeptiske med hensyn ti effektiviteten av denne meto de. De føer at reken sannsyn~gvis før bir sp1ist <:!V andre fisker enn de bir fanget i reketråen. Ledesen av aboratoriet har ve ogs å sine tvi, for i 19 begynte de å bygge en oppdretbstank i A Khiram i den nøytrae sone, om ag 10 km fra Kuwait by. United FiJSheries får også hjep av et førstekasses utstyrt forskningsfartøy, RV A Sabah. Dette t~ies av fiskeriavdeingen i Arbeidsdepartementet. India. Sterk fremgang for eksporten av fiskeprodukter. I motsetning ti det generee økonomiske bide som i dag er preget av negative.tendenser på de aer feste feter, har den indis1ke ekspor.t vi.st en positiv utvi:k ing i øpet av det sis1te året. Et av de varesag som i sterkest grad har bidratt ti ekis;portøkningen er fiskepmdukter. I øpet av 19 be 8 8 tonn ti en verdi av Rs. 9 miioner eksportert. Ddte innebærer en men,gdeøkning på, prosent og.en verdiøkning på 6,90 pro:sent s aanmenignet med 19. Frossen reke er forbsam det eruketprodukit som dominerer fiskeeksportbidet ca. prosent av ae fisikeriprodukter som ekspo rteres er reke, og når det gjeder verdien, representerer denne varen 6 F. G. nr. 1, 8. mars 19 Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk januar 19. Fra: januar 19 tonn sv.frs. Norge ,6 6 0 Norge 19:.. (6, 6) Danmark.... 1, 99 6 VestTyskand 18, 1. Frankrike.. 6,0 16 Itaia , Nederand,9 9 8 Portuga.. 1, 00 Irand....,0 60 Kenya.... 0,01,0 Sri Lanka.. 0,0 60 Singapore.. 0,0 Fiippinene.... 0,0 9 USA ,01 Diverse and:.. 0, 9 Tota 19: 61, Tota 19: 8, 06 9 Dessuten kom det fra Norge i januar kg annen fisk ti en samet verdi av sv.frs.,. VestTysk fiskeripoitikk. ForbUi1Jdsregjeringens årige andbruksmeding innehoder også et reativt kort avsnitt om tysk fiskeripoitikk. Foruten produksjons og madkedsforhod innehoder oversikten generee fls:keripoitiske spørsmå: Den vesttyske havfiskefåte har i 19 Når det gjeder den fremtidige utviking for de tyske fiskerier sier medingen at.derme i høy grad vi avhenge av at man kommer frem ti internasjonae avtaer som bevarer bestanden, men samtidig gir en rasjone utnyttese av resurssene. Særig gjdder de:tte havfiskefåten og fangstområdene i Nordatantern. Forbundsregjeringen ser med bekymring på.tendensen ti U!tvides e av næsjonae fiskerigrenser i dette området og meruer at en sik utviking kan true de tyske fi:skerie:rs eksi stens. Forbundsregjeringens fiskeripoitiske måsettinger kan i føge medingen sammenfattes sik: Bedring av produkitiviteten gjennom fornyese og fo11bedring av fiskefåten. Vi dereutviking og innføring av bedre produksjo111steknis:ke metode1. Bedring av arbeidsforhodene. Utviking av nye og sikning av eksis,tere111de fangstområder gjennom intermusjona.e avtaer, og optima utnyttese an fiskebestanden. Medingen innehoder også en oversikt over ti.tak igangsatt for å sikre fiske'inæringen. Av dis se kan særig nevnes: Forbundsregje"ingen vi på konferansen for Havets. Fokerett gå imot en utvidese av fiskerigren:sene uto;ver 1 mi og dessuten søke å sikre at histo.riske fi.s,kerettigheter bir anerkjent. Økede mider ti forskning og utviking innen fiskerisektoren. Fortsatt støtte ti rasjonaisering av havfiskefåten uten at dette bør medhatt en tibaokegang både når det gjeder føre en uønsket økning av fangs tkapasianta.i fartøyer og iandbrakt fangst. I tmen. tidsrommet ti har Medingen innehoder også en oversikt anta havgående fartøyer sunket fra 10 over ma.rkedsforhodene. Verdien av den ti 9. Imidertid har totataet fo r brut totae fangst sa:nk i 19 med Ofo ti toregistertonn s teget fra ti 19,1 mi. DM som føge av tibakegan 1 8. Veksten i to'ta tonnasje utgjøres gtn i fangs ten på 18 Ofo. Importen sank av nye fabrik~kip. Uten at medingen i tidsrommet 191 med 9 Oj 0 fra 8 innehoder ta for 19 fremheves det at ti 01 tusen tonn. Som føge a;v dette denne utviking har forbs ah. er sevfo,rsyningsgraden uforandret med Kystfiskefåten og mindre havgående 6 Ofo. ga antas å være de and s.om har de rikeste forekomster med den arabiske fartøyer har i samme tidjsrom (191)

13 LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I NOVEMBER DESEMBER 19 ABSTRACT [Capein investigations in the Barents Sea in NovemberDesember 19] [Capein investigations in the Barents Sea in November Decem ber 19]. Fiskets Gang, 60: 61. Av og PINRO Murmansk, SSSR The majority of the adut fish had a ength between 1.0 and 1. cm. INNLEDNING F. G. nr. 1, 8. mars 19 vesses «Poisk» and «Akademik Knipovich». research vesse «G. O. Sars» and the Soviet Union research and 6 N and between 8 E and 8 E and occurred predominanty as scattered registrations with the arger part dose to estimate unfavourabe, and probaby ony part of the adut the bottom. This made the conditions for an acoustic abundance capein present in the area was recorded. with temperatures between 1 and 0 C whie the peagic concentrations of adut capein were found mainy in temperatures between 0. and.0 C. DoMMASNEs, A., OLSEN, K. og SHLEINIK, V. N. 19. Loddeundersøkeser i Barentshavet i novemberdesember 19. ine: R.V. «Akademik Knipovich». ) Hydrographic station with STD sonde, «G. O. Sars», ) bathy thermograph station, Fig.. Kurser og stasjoner 1. november O. desember 19. Hetrukket inje: F ff «G. O. Sars». Stipet inje: F ff «Poisk». [Survey routes and stations 1 NovemberO December 19. Fu ine: R.V. «G. O. Sars». Broken ine: R.V. «Poisk». Spotted Adut capein was found mainy distributed between 1 N A joint investigation on the distribution of adut capein was carried out in NovemberDecember 19 by the Norwegian The bottom registrations of adut capein occurred in water Prikket inje: F ff «Akademik Knipovich». ) STDstasjon, «G. O. Sars», ) bathytermografstasjon, «G. O. Sars», ) ~<G. O. Sars», ) bathy thermograph station, «Poisk». ) Hydrographic station with water bottes, 1 bathytermografstasjon, «Poisk», ) vannheterstasjon, «Poisk» og «Akademik Knipovich». «Poisk» and «Akademik Knipovich» J. ARE DoMMASNES og KJELL OLSEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt V. N. SHLEINIK F/F «G. O. Sars» og de s ovjetrussiske forskningsfaj1tøyene «Poisk» og «A kademik Knipovich» gjennomførte i tiden 1. november ti O. desember 19 koordinerte undersøkeser for å kartegge fordeingen av modnende odde i Barentshavet. Med bakgrunn i erfaringer fra tidigere års undersøkeser var undersøkesesområdet utvidet øst ti Novaja Zemja. Most of the adut capein were in the prespawning stage and consisted mainy of the 190 yeardass with some admixture of the 1969 yeardass. Den vitenskapeiige s tab på «G. O. Sars» var:

14 6' ~ ' ~ 8 F. G. nr. 1, 8. mars 19 O. Bostrøm, B. Brynidsen, A. Dommasnes, H. P. Knutsen, S. Kongevo11, S. Lygren, ]. Nisen, K. Osen, G. Sangat, B. Skarsten og Ø. Torgersen fra Havforskningsins ti1tuttet og O. J ohannes,sen fra Universitetet i Tromsø. UNDERSØKELSESMETODIKK Under avsøkingen av o mrådet benyttet «G. O. Sars» ekkoodd EK 8 KHz tiknyttet 6kana<s ekkointegrator. De sum merte ekkamengder be utregnet som middeverdier for hver. ut seite nautiske mi. Fordeingen av registrert ekkomengde på fiskeart og fiskestørrese er foretatt etter metoder beskrevet av BLINDHEIM et a. (191) og MIDTTUN og NAKKEN (191). TråMrekk for identifi sering be devis foretætt med peagisk :trå, devis med bunntrå. Hydrografiske stasj oner be tætt med STDsonde for hver 0. nautiske mi dier oftere. «P ois k» benyttet under avsøkingen ekkoodd EK 18 KHz tiknyttet enkanas integrator mens «Akademik Knipovich» kun hadde ekkoodd. «Poi sk» og «Akademi k Knipovich» benyttet for identifisering av fiskeforekoms!ter peagisk trå og bunntrå. Hydro Fig.. Ekkomengde av poartorsk. [Echo abundance of Poar cod]. grafiske stasjoner be tatt enten med bathytermograf eer med vannhentere. Under av~sutningen av undersøkesene be det forsøkt gjennomført en kaibrering meom integratorene på «G. O. Sar s» og «Poisk>>, men på grunn av svake registreringer yktes dette dårig, og en fant i stedet å måtte benytte resutatene fra en tidigere kaibrering (ANON. 19 ) som grunnag for sammenikning av ekkoregi streringene. Beregningene av de registrerte fiskemengder er etter dette basert på føgende innbyrdes forhod i integratorutsag (M =mm integratorutsag pr. vektenhet fisk registrert): RESULTATER M Poisk X, = M G.O. Sars De utseihe kurser og posisjoner for hydrogræfiske stasjoner er vist i Fig.. Drivis hindret undersøkeser nord for N. Utbredesen av stor odde (større enn 1 cm) i det ' Fig.. Beregnet tetthetsfordeing, hektoiter per (nautisk mi), av odde som er 1,0 cm eer større. 1. november 1o' 10. desember 19. [Cacuated density distribution, hectoitres per (nautica mie), of capein 1.0 cm or onger, 1 November O Decem ber 19]. 0' ~o 0' ' n' 0 o

15 .6' o '1 )_~'8 undersøkte området er vist på Fig.. De integrerte ekkomengder er omregnet ti gj ennomsnit tsverdier av hektohter pr. (nautisk mi) storodde. De s tørs te forekom stene be funnet i området nordø st av Skopenbanken og i to atskite områder opp i mot i~skanten. En de av odda, særig i disse områdene, be regi strert som peagiske sørforekomster i 0100 m i temperaturer fra 0,,0 C. Størs teparten av s ~torodda be imidertid registrert som sørforekom ster tett ved buimeri meom ~ og 0 C. I det øs<tige om 0' 0' 0' Fig.. Temperaturfordeing i 0 m dyp. [Distribution of temperature in 0 m depth]. '. ' \~' o / / // 1 6' /,,,'\ ) o~ /1,~ (). Fig.. Temperaturfordeing i overfaten. [Distribution of temperature at the surface]. F. G. nr. 1, 8. mars 19 9 Modnende hanner o,1,,6 0,9 19 Modnende hunner 0, 11,0 6,,1 1, 98 Modnende, samfg. 0,1 8, 60, 9,8 1,1 81 U modne, samfengt 8, 8, 18;, o 00 Årskasse Stadium og kjønn ~,..1 Tota 19, N % % % % % Tabe. Adersfordeing i prosent i oddeprøvene 1. novembero.. desember 19. [Age distribution in per cent in the capein sampes 1 NovemberO December 19]. rådet, meom N og N og fra Ø ti o Ø, sto odda oftest bandet sammen med poartorsk. Fig. vi'ser sammenhengende forekoms'ter av storodde fra iskanten meom og 9 o Ø og sydover ti området nordøst av Skopenbanken. Fra dette området strekker forekomstene seg nordnordvest ti ve o N. I et område meom 0' N og 0' N og vest for 1 o Ø be det ikke registrert forekomster av storodde. I dette området var temperaturene særdees ave. Nor d for dette igjen, fra 0' N ta i ~skanten me om 1 o og 9 be det imidertid påvi st betydeige mengder av s torodde sa,mmen med tette forekomster av yngre odde. I størstedeen av det undersøkte området be det funnet forekoms'ter av Ogruppe og Igruppe odde, oftest sik at Ogruppen sto fra O rt:i ca. 0 m og I gruppen noe dypere, i ca. 00 m. Forekomstene av poartorsk i det øs tige området er vist i Fig.. Fisken hadde fuh utvikete gonader 0' 0' 0' Fig. 6. Temperaturfordeing i 00 m dyp. [Distribution of temperature in 00m depth]. ' 'j\~~/~ ~V~, ~ {""'\ r

16 6' ' DISKUSJON Dense registrations].! c!d' N = 19 cc/ ~ EJ mengden av tistedeværende Hsk, og de angitte mengdeverdier på Fig. må sees på med forbehod. Fig. ~synes å vise a t et innsig av storodde var på vei sørover angs ca. 6 Ø fra et område ved iskanten meom 0 og Ø. Denne odda synes å ha stoppet opp nordøst av Skopenbanken hvor den ikke kunne komme videre uten å gå inn i varmere vann. Samtidig ser det ut ti at et annet innsig var på vei sør og syntes å stå konsentrert som gyteansaminger. F orekom's'tene SJto nær bunnen og var ette å ta i bunntrå. Både fordi mye av odda sto ved bunnen, og fordi den de vis sto sam1men med poartor'sk, var forhodene for akus{isk mengdebes,temmese meget dårige. Fig.. Vertikatsnitt som viser temperaturfordeing og forekomster av storodde på henhodsvis N, n o0'n, n on og Det førte ti' en systemas,tisk undervurdering av På Fig., og 6 er vist en oversikt over temperaturforhodene i henhødsvis O, 0 og 00 m dyp. 60 F. G. nr. 1; 8. mars 19 [Vertika temperature sections and distribution of arge capein at N, n o0'n, n on and 1 0'N respectivey. Open hatching: Scattered registrations. Dense hatching: 1 0'N. Åpen skravering: Spredte registreringer. Tett skravering: Tette registreringer. over 1angs ca. 6 Ø, men var i s'unen av november bare nådd ti ca. 0' N. Fig. kan videre tyde på at en de av storoddebestanden i novemberdesember ennå var på vei sørover under isen. Bidet i novemberdesember, med to devis 1separate innsig, stemmer godt overens hvorfra det gradvi s synker under et betydeig varmere overfateag. Utbreddsen av kadtvannsom rådet går frem av Fig. som viser vertikasnitt a'v vanmassene angs henhodsvis N, 0' N, vist i Fig. 8. Fordeingen på årskasser ajv modnende odde er vist i Tabe. Treåringene dominerer, men N og 1 0' N. På Fig. er også inntegnet fordeingen av registrert s'torodde i de resperotive sni1tt. Typisk synes å være at odda føger en vandringsrute ved bunnen i tides meget kadt vann. Tidigere antakeher om odda føger en tempera~turfront Fig. 8. Aders og engdefordeing av modnende odde (A) og umoden odde større enn I cm (B). ) åringer, ) åringer, ) åringer, ) åringer, ) åringer. [Age and ength distribution of mature capein (A) and med bidet fra oddetoktet i september o mtober 19 på ca. 8 N 0' Ø (DoMMASNES, NAKKEN, SÆTRE og FRØILAND 19). Det observerte innsigsmøns'ter har angt nord, en vestig på ca. 9 N 0' Ø og en øsdig meom ca. og Ø og sørover ti ca. 0' N, under innsiget gjeder antakeig bare når ~odda forekommer peagisk. Da synes temperaturfronten meom og C å begrense utbredesen. Aders og engdefordeingen æv henhodsvis modnende odde og umoden odde større enn I cm er et ka,dtvanns'område som s trekker seg fra iskanten da storodda be funnet i to huvedkonsentrasjoner etter at å døm1me sammenheng med utbredesen av years od, ) years od, ) years od, ) years od]. immature capein onger than I cm (B). ) year od, ) LENGDE CM D ~ 1

17 åringer bant den m odnende odda er noe større enn (ANON. 190; DoMMASNES et a. 19). Sammeniknet med toktet i septemberoktober 19 var prosenten av toåringer bant den modnende odda vesentig mindre i novemberdesember. En må derfor anta at mesteparten av toåringene ennå sto enger nord. LITTERATUR 19. Preiminary report of the internationa 0group fish survey in the Barents Sea and adjacent waters in AugustSeptember 19. Coun. Meet. int. Coun. Expor. Sea, 19 (H:) :1, 0 fig. [Mimeo.] Gang, : 818. Ser. HavUnders., 16: 68. 9: 0. ANON Pre1iminary report of joint SovietNorwegian innsaget av fireåringer er reativt stort. En sammenikning med fjorårets oddetokt på samme tid (MoN STAD og KovALYOV 19) viser at innsaget av fire waters in AugustSeptember 190. Coun. Meet. int. i fjor, spesiet bant hunnfisk. Dette kan 'skydes at treåringene, 190årska ssen, er en svak årskasse 0group fish survey in the Barents Sea and adjacent Coun. Expor. Sea, 190 (H:) :1, 16 fig. [Mimeo.] MoNSTAD, T. og KovALYOV, S. M. 19. Loddeundersøkeser BLINDHEIM, ]., DRAGESUND, 0., HoGNESTAD, P, P., MIDTTUN, L. og NAKKEN, O Lodde og poartorskundersøkeser i Barentshavet august september 190. Fiskets DoMMASNEs, A., NAKKEN, 0., SÆTRE, R. og FRøiLAND, Ø. 19. Lodde og poartorskundersøkeser i Barentshavet i i Barentshavet i novemberdesember 19. Fiskets Gang, septemberoktober 19. Fiskets Gang, 60:. F. G. nr. 1, 8. mars MIDTTUN, L. and NAKKEN, O On acoustic identification, sizing and abundance estimation of fish. FiskDir. Skr.

18 ~ :n G) :::J :::'. ~ 1\)!=O s:u ø. (!).,J """' CI.!..STEDER 06 Oso.... Kristiansand Egersund Stavanger.... Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund.... Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.... Vadsø Vardø Måøy Andre I at.. I uken Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar. mars og uken som endte. mars 19. Tonn. Fersk Fersk Fersk F~rsk Fersk, Fersk Annen / FP.rsk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk frossen Fersk Fersk skate og Fersk fersk iisk Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sd ange makre makre pigghå håbrann rokke å fisk eers i at. størje 1 : at storsid Stat. W:: Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr.. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr '? O ~1_1_1_1_1_ = ' MERK; På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tosteder I uken TOLLSTEDER Oso Kristiansand.... Egersund Stavanger Kopervik Haugesund..... Bergen..... Forø Åesund Mode.... Kristiansund..... Trondheim.... Bodø.... Svovær Tromsø Hammerfest.... Vadsø Vardø.... Måøy.... Andre.... I at.. Frossen sid sid frossen frossen frossen frossen frossen vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann brising Annen Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund rundfrossen fisk 10 Rundfrossen fisk i at 1 Fersk e. kjøt fiet, hyse 1x Fersk e. kjøt Stat. nr. Stat. nr.istat:"iu=:istat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr Stat. nr. Stat. m. Stat. nr. fiet eers 1x Frossen hysefiet 1601 Stat. nr. Frossen torskefiet 160 Frossen sei Iiet 160 Frossen Frossen steinbit uerfiet fiet Frossen sidfiet 1606 Frossen fiet eers 160 Stat. nr. Stat.~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , 81, , 9, ' 81, , : O O IS O

19 :n G) ::J ~ 1\) ~ ~ (/)... e.o...,j ~ ~ o w TOLLSTEDER Oso Kristiansand.... Egersund Stavanger Kopervik Haugesund.... Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund..... Trondheim Bodø Svovær Tromsø.... Hammerfest..... Vadsø Vardø.... Måøy Andre Frossen fiet i at 16 Satet torskefisk i at 1x1 Satet storsid og vårsid 1801 Satet 180 Satet banksid isandsid 180 Satet sid eers 180 Satet Annen Kipp Kipp Kipp Satete sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt fieter av Humi at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid sid og mer 18 i~1 19x 19x 9x 9x 19x6 19x 19x8 /~~ \ 0x1 Stat. nr.istat. nr. IStat. nr. IStat. nr.istat. nr. IStat. nr. IStat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. IStat. nr. IStat. nr. IStat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr!stat. nr. IStat. nr. IStat. nr.istat. nr , , : ;8 I 1s ' 6 1 \ ~ 1 = Reker 0x ,19 6 I at \ I uken I TOLLSTEDER 06 Oso.... Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode.... Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest..... Vadsø Vardø Måøy Industri Sid Herme Herme Anuen, j: å Annen Fiske Andre Spesia Sukker Skadyr Side ' Tang ~o~ tran, b. Annen Tran og fiske tisk tisk Kippers sid Meke ~.:: i.:: fiske herme fiske be atet og herme og og ~t)enhg Rå seog av!. tran i at oje brising småsid herme "' S Medisintran Veteri na:r tran :J ~ herme tikk produk handet annen tikk fiskeme tareme ti men skinn tran, oje tikk :E :;..:> " tikk i at ter sid sat rogn neske x ~ ~. 08 x1 x1 x x x x ~ød~ x9 0 x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1 Stat. nr. Stat. nr, Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr ,09, ,0 60,09 80, , ' O 18 ' ' _ 1_ 1_ 1_ 1_1 _ 1_1 _ 1_ Andre I at.. I I uke!!

20 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen