UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14"

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 974 4

2 4 A V N N H O L D E T D E TT E NR.: Side Fiskerioversikt for uken som endte 3. mars 974. gode driftsforhod fra Vesteråen og sørover. visse distrikter i Troms og Hegeand er skreifisket aerede avsuttet og oppsynene hevet, mens skreiutbyttene i Lofoten og de øvrige distrikter er beskjedne som før. På Sunnmøre er imidertid skreifisket nå bra og har muigheter for å overgå fjorårets. Den øvrige produksjon av dypvannsfisk er omtrent som vanig; også disse fiskerier fremhever seg for Sunnmøre. På det peagiske område hadde man fra Nordsjøen et mindre anta 66 F. G. nr. 4, 4. apri 974 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 830/08/0474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. UTKOMMER HVER TORSDAG FISKETS GANG's adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 85/ Bergen Teefon: (OS) Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Undersøkeser av vågehva i Barentshavet og Øst og VestGrønand i Innhod. kvarta Medinger fra Fiskeridirektøren.. 7 Stortingstrykksaker, mottatt i mars 74 fi~k(t~ GANG 4. APRIL ÅRGANG I Lofoten foregikk fisket under gode driftsforhod og ga u'kefangst på 4 69 tonn, sesongens hitti 's tørste. I fj or samme uke be det tatt 9 67 tonn. I uken var fi!sket bra for HenningsvæPstraumen, Røstfetet og Ri'sværområdert. Det oppyses at gyteprosessen er i fu gang. Totautbyttet har nådd tonn mot og tonn i 973 og VesteTåenYttersiden: Fisket må mer karakteri seres som ite unntatt for Øk,snes, hvor ukeutbyttet be på 4 7 tonn innen en samet ukefangst på 605 tonn. Området har ti sammen 7 89 tonn s u ei mot tonn i fjor. Shreifishet: Troms hadde denne uke ~skreifiske bare i ØyfjordHiesøy og Tromsøysund 'samt i Berg og Torsken, og disse to områder hadde ukefang,ster på 65 'Og 64 tonn. Driftsdagene va få. I de øvrige distrikter er skreifisket avsuttet. Fyket har nå i at tonn skrei mot 6530 tonn i fjor. Fisk m.v. utenom sid, øyepå, komue og odde. Vårfishet i Finnmarh: Det fiskes godt med torsk, og uken best for ØstFinnmark. Det be andet tonn tors'k (mot 845 tonn samme uke i fjor), 33 tonn andre fi skesorter og 0,4 tonn reke. Ukens Jiskeandinger på tonn, mot forrige ukes 3 3 tonn, fordeer seg med tonn på tråfanget fi,sk, 63 tonn på garnhsk, 8 tonn på inefisk og 9L3 tonn på juksafisk. Detakesen i fisket utgjorde 77 fartøyer, hvorav 8 tråere, 550 dekkete og 39 åpne motorfarkoster. Bemanningen utgjorde 98. Under vårfiscet er det hihi andet 7 34 tonn totsk mot tonn i fjor og 3 64 tonn i 97. Det er hengt 98, satet 3 39, i set 55 og fietert for frysing tonn. sid og makrefangster samt tråerfangster av industrifisk. Det andes en de komue fra forsøksbåter, denne uke mest ti me og oje. Det foregikk bra oddefiske på strekningen VarangerTana, og man nærmer seg nå det tiatte maksima kvantum på 7 mi. hektoiter. uken som endte 3. mars hadde man bra driftsforhod i ØstFinnmark, hvor vårtorskefisket sår best og godt ti, og

3 3. mars 974. Fiskesort Meng Ising og de frysing Rund Fikt Anvendt ti tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk H~se Kveite Fyndre I \ andbrakt t'isk i Finnmark i tiden. januar Sating Henging me matikk tonn tonn 8 9: O 30 = ing tonn andbrakt fisk i Troms i tiden. januar 3. mars Anvendt ti Lange j 3 Brosme ! Hyse Båkveite fisk tikk 3 tonn Uer Steinbit Annen fisk 4 4 Reke I at j fersk 797 h. 3 Rogn 496 h, hvorav satet 30 h, fersk 366 h. «pr. 3t373/ 8 77 j 036: I 498 «pr. /47/ , 95 og 8 tonn. De ~ tisvarende ta i fjor var 546, og 03 tonn. fangst bare tonn var et dårigere år enn inneværende hadde ukefangster på 7, 67 og 3 tonn, ti Sammen i Åesundsområdet fra and og utover på kystbankene. Man hadde ukef angst på 94 7 tonn og har i at nådd 3 64 tonn mot tonn i fjor tonn sammenhodt med tonn i fjor. Årene 967/64 igger ae tibake for inneværende år. Det beste :bant disse var 966 med tonn. Lever 4 5 h. Rogn 78 h, herav satet 38 h, Dette forkares devis ved at torsken i distrikter, hvor Det øvrige fiske i Troms: U kefangsten be betrakteig med i at 446 tonn mot 793 tonn uken før. oppsynet er bitt hevet, nå betraktes som «annen torsk» og ikke skrei. Ukens parti av «annen torsk» utgjorde da og's å 89 tonn. For øvrig be det andet i egeand, NordTrøndeag og SørTrøndeag I Møre og Romsda fiskes det godt på Sunnmøre Av Finnmarkstorsk og skrei er det i at andet Se Brosme ! Båkveite... Her ~ Opp Uer Steinbit Annen... Reke I at 7 860, j 0 849j 5 3 båkveite, 7 tonn uer, tonn steinbit og 5 ~tonn reke. ((pr. 3/373 i ((pr. / j 064 j ! h, dyrefor 4 h. 4 tonn sei, t onn brosme, 3 tonn hyse, tonn er meget smått og nærmer seg avsutning. Det andes sanmen 7 06 tonn. Heri inngår b.a. ' O tonn torsk, 396 tonn sei, 5 tonn yr, 8 tonn ange, 43 tonn brosme, tonn hyse og tonn kveite. pene tråfangster. I uken såedes en fangst fta Setnes (Finnmark) på 30 tonn. hadde i uken s am endte 4. mars fi~skefangs ~ter på ti på evende tors'k i Råfiskagets di strik t. Trondheim evende fi'sk tigang fta fyket på tonn torsk og 3 be denne uke tiført :tonn. Hordaand meder om Tran 4 70 h. Rogn h, herav satet 37 h, iset tonn s måsei samt om.tiførser fra Sogn og Fj'Ordane på,5 tonn torsk. Rogaand hadde 5 tonn }ev ende mars fi.sketigang på 673 tonn, hvorav b.a. 57 tonn Andenes: Det medes a!t hjemmefisket (skreifis ket) SørHegeandSørTrøndeag: Dette område Levende fish: Det medes om avtakende tigang Niøre og Romsda: Nordmøre hadde i uken ti 4. Skrei Annen torsk Sei Dyrede f Rund Fiet F. G. nr. 4, 4. apri Sa Henrysmg. Kveite Fyndre... ~ tonn tonn tonn tonn tonn 'i tonn tmg ging me for Fiskesort Meng Ising oa Her

4 Uken Meng de Anvendt ti Fecsk Fryst Sa Heng Her Oppting mg mc ma tikk ing Reke tonn tonn tonn tonn tonn tonn : tonn tonn 3 566, 9 6 7/ ~r~j ~ /3 ~ ! 54 _ i 3 4 Torsk..... Sei Lyr Lange.... Båange smg tonn tonn tonn tonn Fiskesort vieng de Ising Her Fiske Saog f ry. ting tikk for Henging roe tonn 9 4 me og dyre tonn 68 F. G. nr. 4, 4. apri 974 SkagerTakkysten: Her be det andet 0 tonn fisk ukens øp, mest sei. Rogaand: Det be andet 5 tonn fisk i evende og 30 tonn i søyet stand. f ordaand: J\an hadde av evende fisk 5 tonn, av vanig søyet fi sk 80 tonn og av pigghå 0 tonn. Som i Rogaand inngår det i den søyete fi sk nå også en god de ysing, dessuten sei, ange og brosme. Sogn og Fjordane: Også her medes det om bra fangster av ange og brosme, mens håfi'sket ikke er på sitt beste. Ukefangsten be 395 tonn, hvorav 40 tonn torsk (kysten), 8 tonn sei, tonn yr, 6 tonn ange, 90.tonn brosme, 3 tonn hyse, O tonn hå ng 6 tonn diverse fisk. torsk, 6 tonn sei, 3 tonn yr, 50 tonn ange, 6 :tonn båange, 7 tonn bposme, 86 tonn hyse, 3 tonn kveite, 4 tonn uer. I beretningsuken be det ås satt to seifangster på ti sammen 5 tonn, håvet 0 fangster på 3 O, i at 50 tonn samt andet 3 tråfangster på ti sammen 45 tonn storsei. Det kom des'suten inn 5 m indre og større bankfi,sdartøy med fangs,ter på 550, ti sammen 00 tonn. Sunnmøre og Romsda: Både sei båter og bankfiskebåter gjør det bra. Det be i uken uteno m skrei andet 7 55,6 tonn fi sk, hvorav 37 tonn sei, 80 tonn ange, 6 tonn båange, 5 tonn bpos'me, 65 tonn hyse,,6 tonn kveite, tonn hå, tonn s'ka!j:'e og tonn diverse fisk. h;:t 3 59! ! I at. pr.7 / Q , I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirkct fisk: pr. 7/3 4 tonn satfisk 8 tonn tørrfisk. ' Fisk brakt i and i VesteråenNordHegeand i tiden. januar7. mars 974. Sid, øyepå, komue og odde. Vårsid: Det er bitt andet 400 h vårsid fra Storhomenfetet på Møre. Siden, som be satet, be tatt Shadyr: Av reke hadde Fjordfisk 4,5 tonn ko<'te og 6 tonn rå, Skagerakfis'k 0 og 5 tonn og Rogaand Fiskesasag 30 og 3 tonn. Hordaand meder om 0,5 mark O tonn. I Fjordfi,sks distrikt be det dessuten andet,5 tonn kokt sjøkreps og 7 tonn rå. tonn kom reke. Troms hadde 5 tonn reke oo Finnb Makrefisket: Det tas en og annen makrefangst i Shetandsområdet av de snurpere som befinner seg i Nordsjøen. Denne uke be det andet 550 h nord for Stad og 6 fang ster på ti sammen 700 tonn sør for Stad. Fisken benyttes ti fiet og frysing for agn. Osofjorden: Fjordfisk meder om tigang i uken på 5 tonn fisk, 7 tonn pigghå og 850 kasser (a 0 kg) forfisk. Brosme.... Hyse Kveite Rødspette..... Marefyndre... Uer Steinbit Skate og rokke. Pigghå Reke.... Krabbe Annen fisk I at «4/ s9 346 s 9ss 33 «s; s5o 9 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 47 h, rogn 38 h. Dessuten 88 tonn rund evende torsk. 5 Fisk brakt i and i SørHegeandSørTrøndeag i tiden. januar4. mars 974. Anvendt ti

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar4. mars 974. Skrei o Mengde Anvendt ti Fiskesort Sa Henog fryting ging tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Sei Lyr Lange o Båange o Brosme dyrefor tonn Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar3. mars 974, Fiskesort Sade frysing Rund\ Fiet Anvendt ti metikk me / tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk O Sei Lyr Lange Båange.... Brosme Hyse o o ~ Hyse Kveite Båkveite Rødspette Herav: Nordmøre: o Sunnmøre og Marefyndre... Å o o o. o. Uer o Skate og rokke. O O Håbrann Pigghå o o 50 Makrestørje.. o o o 93 Steinbit Annen fisk Hummer o Reke o o Romsda... / , I at 4/ Krabbe I at 60 h, rogn fersk 34 h, herav 343 h. hermetikk. 6 Herav tonn ti fiet. Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 0%) Lever 43 h. 3 Herav,5 tonn satfisk::>: 5 tonn råfisk. 4 Herav 30 tonn satfisk, ::>: 73 tonn råfisk. 5 Tran av de to forsøksbåtene som er chartret for vintersidfisket. FjoTdsid: Utbyttet be denne uke 57 tonn i Fjordfisks og 6 tonn i Skagera~sfisks distrikt. Av debte er «5/ i 84\ N ordsjøsid: Det be iandført 97 h fra Shetandsfetene, og derav be 896 h frosset for konsum og 3 h satet. på innenandsmarkedet. 4 tonn bitt iset for eksport og 49 tonn sogt fersk o o Ising Her Uesing tikk Fiskeme og Uer Å o o Kveite Fyndre.... Båkveite... Skate o Pigghå o Lysing o o Komue o. o ti me. Steinbit o o o o Hummer..., Reke... Annen fisk Makrestørje, Krabbe... i I at j6 576 \ \ 85 \ 67 <<pr. 3/373i 7 30 i' \ sør for Stad. I sis tnevnte distrikt be 64 h evert ti dyre og fiskefor, ah for øvrig ti me og oje. «pr. /47\ \ j Loddefi sket: Dette foregikk denne uke på strekningen VarangerT ana hvor fangstutbyttet be h. Det medes nå a ~t det nord for Stad er bitt opposset h odde, hvorav h ti konsum (frysing) og h ti me og oje. Sør for Stad er det bitt evert 5 85 h denne uke, ti sammen 7 88 h, hvorav h ti dyre og fiskefor samt 509 h ti me og oje. Med h opphsket (i fjor ) og evert, i ukens øp av forsøksbåter andet 5 85 h komue, hvorav 05 h be evert ti dyre og fiskefor, 5 70 h Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. nærmer fisket seg hurtig sin avsutning og maksimakvoten på 7 mi. h. ØyejJå: Det be andet 86 h nord for og h Komue: Fra fetene nordvest av Skotand be det o i F. G. nr. 4, 4. apri Meng Ising og Heng Her Fiske ting ing

6 Anta/ Tota /fangst Kgfiskpr. Tran / fiske Anta fangst Anvendese Lever Rogn Damp ti Distrikt Heng Sa F k rietc tran annen Sa Fersk Finnmark, vinterf. h ever prosent farkos mann ing ting ers. / tonn ter nng anv. m.m. 48 ting tonn tonn tonn tonn tonn h h h h Finnmark, vårfiske OO j / Troms Lofoten opps.d : Lofoten for øv.ig. \ V ester åen \ Hegeand, Saten NordTrøndeag.. SørTrøndeag ' Summary. The andings of caj;ein anwunt to hec The week ending March 3st gave mainy good toitres (ast year ). This year the andings fishing resuts. An excej;tion is the mature cod are imited to 7 miion hectoitres. fishery, which is j;oor as befare. In Finmark the spring fishery gave good resuts, in jjarticuar good cod fishing with andings of tons. The tota catch of Finnmm k cod and mature cod amounts to 57 0 tons comjjared with O 349 tons ast year and tons in 97. Poorer fishing than this years was exfjerienced in the years 967, 966, 965 og he andings of other demersa sfjecies than c od were good in nwst districts this week. Saithe, ing, cusk, haddock and aso dogfish are in good suf;f;y. Of Peagic catches 97 hectoitres N m th Sea hening and about 7 50 tons nackere were anded mainy from the Shetand area. 70 F. G. nr. 4, 4. apri 974 W_ S N E_ ~ :~.. &.. Ø Q_IYI ~ ~.. NY LTD. ~. '. ~"' #.. Abert Edward Dock, NORTH, SHIEDS NE 9 &EA"..... # ;, ~ ' Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøeager T'gr. Norewis Teex 53 Te ~i = _ 46 4 \øre og Romsda , J 954! j o 40/ 3 4jo O7s7 0/ 5 89/ 35 3/ 4 076! 504/ 9 36/ 50 ~3 s70i ~~~~~~~~ År Sammenikning med tidigere år Tonn søyd torsk Finnmark Lofoten Vår ter J Vin Lofotens for øvrig Hege Nord Sør Møre Troms opps.d. og Vester Roms Tis. Saten deag deag Anvendese torsk and Trøn Trønog Henging Sating Fiete Fersk ring fiske fiske åen da tonn tonn tonn tonn 974 ti 3 /3 i 7 34, / / / / / _ ao /a i j / / i Herav rundfrosset 575 tonn, hvorav Finnmark 03 tonn, Lofoten 39 tonn og Møre 67 tonn, samt hermetisert 536 tonn, hvorav Lofoten 44 tonn og \øre 39 tonn S. Trøndeag tonn. Herav sukkersatet h, hvorav Lofoten 9 09 h, Vesteråen Yttersiden 74 h. 3 Herav ti hermetikk 680 h, hvorav VesteråenYttersiden 5 h, Lofoten 639 h, NordTrøndeag 4 h, og Møre 506 h, samt frosset 9 h, hvorav Lofoten 9 h, og Møre 990 h. Enn videre i Troms ti dyrefor 4 h. VesteråenYttersiden h, Lofoten 8 h, Hegeand h og N. Trødeag h. 4 Herav satet som fiet tonn. Uke Rapport nr. 9 om skrei og vårtorskefisket pr. 3. mars 974.

7 Lodde I at Småsid o 97 I uken I at Fersk, ising Frysing Eksport 09 S66 = = OS SOI S ' 5: 446 oss: Brukt ti Sating Me og I at... / S6/ S S79/ (Buhområsa Stad) Nordsjøsid o o o Feitsid... S4 Småsid o o o. 478 Øyepå o o. S6 7 s~ To bis o o o o. o o o Feitsicifiskemes Sagsag, H H Harstad (Grense Ja co bse v Buhomsråsa) Feitsid Småsid o.' o o o. o o OS7 04 6S743 Øyepå Poartorsk o. o o. o. o H ~ , 3 S73 5 5S9, = = = 3 34_j 3 34 Innen. Konsum Agn H H H 63 OS OS 54 = = = = H 6 7SO 9~ 775 7SO = =i = 9~ , tikk H = 3S7 = S7 569 = = S 09 H H 6 64S 66 S = S = S OS S To bis o o. I at..... OS7 04\ 6 S 743 Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimkontore t Noregs Sidesasag (sør for stad) Nordsjøsid o o o. o Feitsid Småsid o o o o o 0 Øyepå o o o 46 0S 5S 6S6 Lodde o o o. 5 S5 7 SS Komue Vintersid I at S39\ / N ordsjøsid Feitsid o o 59 S Vintersid o o o Isandssid Fjordsid o o o Sd at... 00_4 3 S3»pr. 3/ Lodde o o o. o o 6 S9 03 Øyepå ss9, To bis o o. o. o o o Poartorsk... '. Komue o o. o. o o 659 6~ I at I 4 44» pr. 3/ Makre (tonn)! Norges Makreag SJL Feitsicifiskernes Sagsag, Trondheim 55 o! Makre i at....»pr. 3/373 5~ 5~ Brising (skjepper)... Sør for Stad / Nord for Stad Brising i at.....» pr. 3/ / Herav 45 S57 skj. havbrising, 5 75 skj. kystbrising. _, = _, 550i = = 5~ = = = Herav S h storsid, 84 h vårsid osii Fisket etter sid og ndustrifisk samt brising og makre uken 5 /33 /3 og pr. 3/3 974 F. G. nr. 4, 4. apri Herme Dyre og fiskefor oje 6 64S 66

8 I medhod av i Fiskeridepartementets forskrifter av 8. desember 973 har Fiskeridirektøren den 5. mars 974 bestemt: I. Det er forbudt å fiske etter odde i området meom rettv.isende 35 av Storskjer ykt og rettvisende 90 av Vardø fyr, meom and og 4 nautiske mi av grunninjen. Avtae meom I s and og Norge om adgangen for norshe fishere ti å fishe innenfor 50mis grensen i 974. Som anført i Fiskeridirektørens meding J. 40 av f.å. er det 'meho m Norge og Isand oppnådd a. Det ~totae anta' fartøyer begrenses ti ca. 45 inefartøyer av størrese opp ti 5 fot. Det forutsettes at det ikke vi være fere enn ca. 30 inefartøyer som driver fiske sa,mtidig. 7 F. G. nr. 4, 4. apri 974 I. Denne resousjon trer i kraft stra:ks. Ved kongeig resousjon av 5. mars 974 er sentraiseringen av eksporten av sukkersahet rogn ti Hea s opphevet. Resousjonen som er gitt i medhod av ov av 30. juni 955 nr. O om regueringen av og kontro med produksjon, omsetning og utførse av fi,sk og fiskevarer,, første edd, har føgende ordyd: I. I Kronprinsregentens resousjon av 3. mai 956 med senere endringer, om reguering av eksporten av satet og su<kersatet rogn ska avsnitt I yde: «Forhandinger om og sutning av sag ti Sovjet Samvedet, P.oen, Den Tyske Demokratiske Repubi'kk, Tsjekkosovakia, Ungarn, Romania, Bugaria og Kina av de under I nevnte varer, kan bare foretas av det av Fiskeridepartementet oppnevnte eksportutvag, Eksportutvaget for satet rogn.» Sentraiseringen av ehsporten av suhhersatet rogn ti Heas. I. Denne forskrift trer i kraft straks. Fredning av gytefet for odde. Fiskeridirektørens bes,temmese av 5. mars d.å. (meding J. 46) endres ti å yde: I. Det er forbudt å fiske etter odde i området meom rettvisende 35 av Storskjer ykt og rettvisende 90 av Vardø fyr, meom and og nautisk mi av grunninjen. I. Denne forskrift trer i kraft 7. mars 97 4 k Fredning av gytefet for odde. Forshrifter om vinteroddefishet 974. Fiskeridepartementet har den bestemt at oddetråernes totakvote ti oppmaing forhøyes med ytterigere h ti.4 mi. h. I tiegg ti den nonke kvote kommer tonn som repre senterer ansått gjennomsnittig årig fang's'i av kyshotsk. Hvis andre ands fi,ske i 97 4 overstiger tonn ska saken drøhes meom de tre and og hvert av de tre and kan deretter eventuet si opp avtaen. Fiske med garn, ine og håndsnøre kan utøves sev om vedkommende ands kvote er nådd. Norge tonn rund fisk Storbritannia tonn rund fisk. Sovjetunionen tonn rund fi sk. N orsh arhtish torsh. Avtaen meom Norge, Storbri tannia og Sovjetunionen om en kvotereguering av fi's'ket av norsk arktisk torsk er nå undertegnet av de tre and. Det er etter denne avjtae fa stsah en totakvote på tonn rund fisk for 97 4 med en sik fordeing meom de tre and: Tiatesene vi bi gitt for et tidsrom av 4 måneder og kan fornyes. De 6Hateser som be gitt i 973 gjadt bare for dette år. For 97 4 må det såedes søkes på nytt. Fiskere som vi deta i dette fisket i 97 4 må snarest sende meding ti Fiskeridiredøren am dette. Medings skjema få:s ved henvendese ti Fiskeridirektøren, Sunnmøre Fiskara:g eer Sogn og Fjordane Fi skarag. Dersom det meder seg fere fartøyer enn det anta 'S'Om er bes,temt i avtaen vi tidigere detakese i disse fis kerier gi fortrinnsrett. b. Norske fartøyer som driver fi's'ke i området ska føge samme reger som isandske fartøyer. enighet om en avtae hvoretter i sandske myndigheter vi gi et begrenset anta norske fiskefartøyer adgang ti å hske med ine og snøre i området meom og 50 n.mi fra den isandske grunninje på føgende betingeser:

9 ERLING SIVERTSEN Overingeniør i Fiskeridirektoratet Ering Sivertsen døde putseig 9. mars d.å. Det var et s tort og omfattende arbeid Ering Sivertsen utførte i de o mag 30 årene han Ekk virke i Fiskeridirektoratet. Han var direktoratets konsuent ved panegging og bygging av havforskningsfartøyer HIS «Johan Hj ort», 7 fot, for Fiskeridirektøren. HIS «Varuna», 95 fot, for Indiafondet. og fartøyer eers som be bygget for forskjeige fiske eer oppsynsformå, og må karakteriseres som en av våre fremste eksperter på dette område. Ering Sivertsen var født 9. apri 90, og be såedes 54 år gamme. Han hadde eksamen fra Bergen tekni'ske skoe, både fra maskininjen 94 og skipsinjen 94, og be ansatt i Fvskeridirektoratet i bygging av føgende fartøyer: mai 943 som teknisk assistent. Han be skipskonsuent i 953 og overingeniør I i /S «Nornen», 0 fot, for Fiskeridepartementet. 0/S «Heimda», 78 fot, for Fiskeridepartementet. 0 /S «Farm», 78 fot, for Fiskeridepartementet. HIS «G. O. Sars», 30 fut, for Fiskeridirektøren. F/F «Kaus Sunnanå», 65 fot, for Indiafondet. «Rastreigger» for Fiskeri direktoratets havforskningsinstitutt på vegne av FAO/NORAD. På samme måte sto han for bygg'ingen av et 5 fots havforskningsskip som for tiden bygges for regning av NORAD. Ering Sivertsen sto dessuten for det øpende vedikehodet av Fiskeridirektoratets egne fartøyer. Det var et omfattende og særs ansvarsfut virkeområde Ering Sivertsen hadde innen Fiskeridirektoratet. Hans dyktighet, erfaring og utpregete ansvarsføese gjorde at det omfattende arbeid som be påagt ham be øst med eksemparisk fagig innsikt og fremsyn. Det kan nevnes at Sivertsen foresto panegging og en god venn. Han hadde også ansvaret ved byggingen av M/S Vi yser fred over minnet om en kjær koega og Hagb. Kræmer A/S, Tromsø, be 6. mars overevert rederiet fra A/S Storviks Mek. Verksted 'S'Om dettes Skipet har to gjennomgående dekk, åpen bakk, er hesveist og bygget med tverskipsspant over hee engden. byggenum,mer 60. Skipet er av verkstedets vekjente tråertype «R55A» og er bygget ti Det Norske Lasterommet for fisk er midtskips under hoveddekk, er i'soert for : 5 C og måer 80 m 3 netto. Kjøeanegget er evert av Kværner Brug A/S. Aktenfor innredningen på hoveddekk er det innrebtet arbeidsrom for behanding av fisk Dette er agt opp mest muig rasjonet, bant annet med båndtransportører fra Mekani &k Industri A/S. Verita s kasse +.A. «Hekktråer is «C» og ti Skipskontroens reger for fiske i fjerne farvann. Dimensjonene er dise: Lengde o.a. 46,45 m, engde meom p.p. 40 m, bredde på spant 9 m og dybde i riss ti trådekk 6,5 m. Skipets brutto og nettotonnasjer er henhodsvis ca. 98 og 89. og trådekk. Skipet er rutstyrt med de mest moderne navigasjonsinstrumenter, som radioteefoni, vaktmottaker, stk. radar, eektrisk ogg, gyrokompass, sevstyring, Decca N avigator, Taiopeier m.m. Fi skesøkeutstyret en bipodmast av verks tedebs fabrikat, samt hompost i akterkant av dekkshus. Dekksmaskineriet er hydrauisk drevne tråvinsjer med hovedtromme for 000 fv. 3" wire, hjepetromer og nokker. Tråvinsjene er anbrakt æktenfor dekkshus. To sveipevinsjer er passert under bakkdekket, ankervinsj på dette dekk samt capstans, 3 tons. En HIAB kran er montert på B.b. cajsinghus. Sondevinsj er montet på båtdekk. Bekvemmeigheter, innbefa'ttende og manns trågage og f.ytetråru av Storviks eget fabrikat på Hekktråeren M/S «Hagbart Kræmer» tihørende ugarer m.m., er innrettet på tanktopp, hoveddekk For arbeide med trå og tråutstyr er det montert M/S «Hagbart Kræmer» F. G. nr. 4, 4. apri

10 motor, type 8M 45 AK. Den har 8 syindre, er ikke omkastbar og er direkte tiknyttet et Hjeset vripropeeranegg. Motorytesen er 500 BHK ved 37 5 o./min. For produk sjon av eektrisk kraf t er det instaert Mercedes Benz diesemotorer hver J?å 39 hk ved 500 o./min., som er tikobet hver sm 04 KV A generator. om det vi bi a.gt fram en meding fra S to rtinget på grunnag av inn.stiiingen. fra Utvaget som i kg.res. av 5. aug. 969 be oppnevnt for å vurdere dippfisk og satfiskeksporten. Sp.m. 9 (6. jan.). fra rep. A. Berg ti fiskeriministeren, om hva Fiskeridepartementet kan gjøre for å forhindre at snurpefiske etter småsei i våre fjorder ikce får for store skadeige virkninger for fiskebestanden. Austraia kan ennå utvide sitt rekefiske. Rekehsket er fremdees det fiske i Austraia som utvides hur.tig.st. De t er an.dets nest verdifue fiske, etter fangst av Rock Lobs ter. Rock ohster fisket be soatt i gang etter. verdenskrig. De t nådde en topp i 968, og årsfangsten: har s.tabiisert seg siden da. De indikasjoner en har for tiden Yiser at det er ite sannsynig rut dette fi ske kan øke s sterkt i fremtiden fordi de eksisterende Eskeområder er utnyttet så angt gjørig og fordi der er få områder tibake som kan utvikes. Der er innført sterk reguering i ae de stæter som er viktig for dette hummerfiske Ve staustraia, SørAustraia, Victoria og Trusmania for å hode vedike det nåværende fang~stkvantum. Forhodsregene innbefatter rootr.iksj oner på tæet på båter i eette fiske, mengden av redskaper som kan brukes. og fastagte sesonger og større}sesbes,temmeser. 74 F. G. nr. 4, 4. apri 974 Fisket etter reke, som har øket me,d Fraser Isand i Queensand. Senere be ~kseererende fant i de si ste 0 år, har d e~t funnet brukbare områder ut for Morestørre muigheter for utvidese, idet der ennå er fere områder rundt Austraia hvor der kan være forekomster som ikike er fisket på. I motosetning ti rook obs.ter som tar omkr.ing 5 år for å nå forpantnin.gsdymi:g Størrese, har reken et kort iv og kan vokse ti brukbar størrese fo,r fi,s ke i øpet av 6 måneder. Der er en års bestand som kan variere fra sesong ti sesong, men kan beskattes ganske hardrt: uten att utbyttet året etter bir æduser:t. Den årige rekefang.st for 5 år siden var 9 8 tonn ti verdi av A $ 8 mi. I var den tonn. ti en verdi av A$ 9,4 mi. I øpet av 5år s perioden innti 9773 steg verdien av rekefang.sten fra A$ 7 mi. ti A$ 4 mi. Før 950 var fisket etter reke smått, og begrenset seg mest ti kystfarvann på østkysten. Oppdagesen av store rekeforekomster nord fo r Newcaste i New South 'Waes og nær E.vans Head i 950årene resuterte i utvikingen av dypvannstråing, og fisket spredde seg ti farvann utenfor Queensand. En undersøkese i 957 av den eiede tråeren «Chaenge» okaiserte king og t:ger reke i utnyttbare mengder ut for ton Bay nær Brisbane. I VestAustra ia be fangst av reke tatt opp i 96 da en tok i bruk områder i Shaiik Bay. Rekefisket begynte i SørAustraia 6 år senere da store kvanta av vestige king prawns, som var den enes te økonomiske utnyttbare reke der, be tatt i Spencer Cuf. SørAuoS!traias årige rekefangst er nå på i at 500 tonn. Den største vekst i rekefisket i Austra. ia kom i midten av 960årene etter en undersøkese av det sørøstre hjørne av Carpentariabukten n:ord i Oueensa.nd. Resurt:aoter vis te at der var grunnag for rekef iske i området, og dette gjorde at det be bygget en andbas e i Karumba. Senere be an.dbaser bygget på Groote Hy.ancLt, Thursday Isand og Darwin. Meom '966 og 969 økte taet på reketråere i området fra 4 ti nær 300, og ardangs.ten fra NordAustraske farvann økte fra under 00 tonn ti tonn sik at området be det s.tørs,te rekefet ('IILrådet i Austraia. Utvikingen av rekefisket Norc Aus traha har imidertid ikke vært uten p ubemer. Fiskerne har hatt å kjempe Jne d veksende fangster, kima,tiske for nnst. S. nr. 49. (97374) In.rustiing fra utenrik.s og konstitusjonskomiteen om samtykke ti ratifikasjon av overenskomst av 9. des ember 97 om bekjempese æv havforurensninger ved dumping av a.vfa o g annet materiak (Londokonvensjonen). (St. prp. n.r. 35). Sp.m. 6 (3. jan.). fra repr. H. Eian ti fis.keriministeren, om hva som kan gjøres fra departementets s.i.de for å få skaffet nok fiskek<!sser ti kommende skreiseson.g. Pu.biwsjoner fm Storting og Regjering. Nr. 8, 9 og 0 973/74. mottatt i mars Sp.m. 0 (6. jan.). fra repr. P. Aas ti fiskeriministeren, om departementet vi foreta seg noe for å utnytte det un.dersøkes esmateriae som foreigger i o g med at fisk i GisuncLet er bitt forurenset av oje etter ojetankeren Bri,tish Maard.s grunnstøting, med tanke på å vinne kunnskap om virkingen av ojeforurensning i havet i aminneighet og på fiske og fiskeåte i særdeeshet. med to ekkoodd, fi skeupe m.m. er av Simradfabrikat. I utstyret inngår også en dataskjerm, so m er en komponent i et prosjekt, som Simrad har under utviking for optimahsering av fangstprases sen. «Hagbart Kræ:mer» er utstyrt med «MAK» hoved Stortingsforhandinger. Debatter i Stontinget. Nr januar. Sp.m. 8 (6. jan). fra repr. H. Eian ti fiskeriministeren,

11 Afs EGERSUND FRYSERI EGERSUND Fryseri sfabrkk Agnforretning Teefoner: Kontor *95 Etter kontortid: hod, dårige kommunikasjoner og isoasjon. Cat'pentariabukten fo.r bse,bt.er å same 974). tidigere be benyttet for oppgang i innsjøene og tibakegang derfra ti sjøe for videre vandri.ng angs østersjøkysten og ut i Vesterhavet og ti sutt Atanterhavet. i Sverige bør etter vår mening også prøves. I denne forbindese kan det også representerer. På den bakgrunn at samfunnsujtbyggingen utvisomt har påvirket åen i Østersjøen b>upde det være rimeig at samfunnet bidro ti utsetting av åeynge an:gs østersj ø kysten særig innen det kan skaffes s.ikre oppgaver om sike utsettinger. At den sikkert kommer ti å påvirke åefisket positivt burde være utvisomt. Hvike deer av kysten som får den ~t~r.ste nytte av sik utsetting er dog meng;der. De tre siste årene har fangsten i bukten varier.t meom og tonn. I øpet av denne periode har det stor interesse. Den viktigste sor,ten s om prawn) som ti tider samer seg i svære er fanget dier er ban!anreiken (banana vært en stor. økning i anta og størrese av de tråere som arbeider på fetene, og dette får en ti å tro at det kanskje er Av økonomiske grunner må tråerne se muig å øke meget den nåværende fangs;t. etter nye fi skefet ang s nordkysten. men det vi gå fire eer fem år før en En annen muighet ti å øke rekefang.sen er rekeoppdrett. Fire privwte firmaer undersøker hvike mujigheter som gis, rekeoppdrettsnæring kan bi swtt i gang. svenske åefiske. Fremsatt forsag om det fangsten bare ca. /o av den to tae fangstmengde av det svenske østersjøfiske.t, fangstverdi. mens de utgjør ca. 0 /o av den totae Åefisket angs den svenske østersjøkysten har en ikke iten økonomi sk betydning og utgjør den hovedsakeige innte<jtskide for et stort anta fiskere, særig for den søre deen av nevnrt:e kys,tstrekning. KvaJtiJtetsmessig utgjør åe hajr foregått i de senere år er en føge minket med 0 /o fra 946 ti 97 samtidig som åefisket fikk en større utbredese i de siste årene. På tross av ra.sj onaiseringer og moderniseringer av åefisket har det foregått en stadig minsking av åefangstene. I denne sammenheng kan nevnes at åefary,g~ s. tene for øs.tkystens vedkommende c::v samfunnets utbygging, gjennom forurensninger av forskjeige sag og som føge av uike hindringer i vassdrag som (Fishing News Internationa, februar Meget taer for at den tibækega!g som '' asscrag be hirrcret eer redusert som føge av damanegg, forurensninger og forurensningene av kystvannet har noen negart:iv innvirkning på innvandringen av Hanøbukten viser temmeig kart at åen aeynge fra Ves,teruwet. For.søk fra i hvert fa' synes å unnvike den me.st forurensede deen. Det vie dog kreve yrkesfisket av å angs hee østersdøkysten om UJtsetting av ynge skjedde på hensiktsmessige steder ang.s hee kysten. meget ang tid for å kunne bedømme av f.eks. forurensningene i Øresund. ~e d s.ikkerhet hviken påvirkning soon å(evandringene bir utsartt fo,r som føge vandringen av åeynge i forskjeige åefi.sket umiddebart, men bare på eng.re sikt. Av denne grunn er det vikitig at "ecta.k om forhodsreger ikke utsettes, andre hindringer har eet med meget godt resutat bitt foretatt utsetting i engre tid av åeynge. LaJgs kyst en har derimot ti nå bare forekommet et forsøk med urtsj?tjting ved norranckysten. ALt taer for ~t det skue være ti stor fo.rce for Den stadig nedadgående tendens i avkastningen av åefisket krever umiddebare forhodsreger for å oppretthode og av småå og åeynge kan ikke forbedre forbedre fiske,t. Sike titak som uts etting men settes ut i ivet så snart som muig. wm i stor utsitrekning seges ti Danmatk. Det vie være naturig at vestkyståen Innkjøp av åeynge for utsetting i våre innsjøer skjer hovedsakeig i Danimark. i stedet bir utnyhet for utse.ttetse i vår.e Sveriges Fis.keriforerrings oppsamingsstasjon i Norge burde det også kunne fås innsjøer og ved østersjøkys ten. Fra Sodra åeynge ikesom i Danmark. Anvende sen av ghsså fra bla. Engand for utsetting Undersøkeser pågår for å finne ut om I atskiige innsjøer der den tidigere På ves,tky.s,ten finnes adskiuig åeynge uvisst. Det er beregnt~t at en åeutsettting av pa.s.sende s tørrese angjs østkysten skue koste ca kroner årig. En ~ik utsetting burde passende kunne tas vare på av en særskit arbeidsgruppe innenfor Fiskeristyretsen som arbeider med det ang.s østkys,ben, eer av a,ndre statige mider. aiespørsmå. Etter vår mening burde det sties kr av vannavgiftsmider, ti disposisjon for gmppen for åearbei Maj :t ber om at kr bir SJtiet anført hensties at riksdagen ho.s Kung. ti rådighet for Fiskeristyresen for UJtsebting av åeynge angs øs tkysten. Stockhom den 5. januar 974. ten<es at man kan utnyhe vanmtvannsba ssenger i tisutning ti varmekraftve~k som tvinger frem prøver på nye fiskesopter ti bant annet produksjon av fiskeboer. Eirmaet vi gjerne undepstreke ABBA bir også fiskebåtreder. for midertidig oppbevaring o,g eventue ma,ting før yngeen sippes ut i det nye mijø som våre innsjøer o g kystfarvann ABBA har igjen skrevet et nytt kiaipitte i svensk f.iskerihistorie ved at det De.tre asterommene ombord ska innredes for å kunne ta kons umfisk i tanker som ska fyes med havvann og hurti gfryses ned ti frysepunktet. Fi.sken kan ved et norsk verft har betstit e.t 49 m ti&<e fiske er en føbar råvar~ange angt fiskefartøy som ska everes i februar neste år og som ska gi seg ut på forsøksfis ke etter bant annet komue o g tåhvitting. Bakgrunnen for hermetikk [ a brikkens inntreden nettopp i de t pra!k virkning for de innkjøpskider som er at dette nye ti tak ikke ska ha noen brukt hitti. 90 døgn. oppbevares der førstekasses. stand Takket være betydeig fremgang i saget, fremfor at i VestTysk and og USA Idet vi heruhoder oss ti det som er F. G. nr. 4, 4. apri (Ostkusten, februar 974).

12 Gravarne, Lyseki og Strøms,tad. Det er særig sidnedegging på gass som interess,erer utenandsmarkeden.e. (Svensk Fiskhande, februar 974). Gresk fiske i 973. Fra «Aieia Fishin.g» for februar 974 har en t<tt ut føgende: Året 973 ga rekordfangst for Heas med tonn mot tonn i 97. Førstehåndsverdien var mi. ( januar i fjor 6 tonn). Fangstene av forfisk i januar 974 og 973 be h enhodsvis og tonn. Det be fis,<iet tonn i Nordsjøen, tonn i Skagerrakk, tonn i Kattegat, 000 tonn i Østersjøen og 000 tonn på Bethavet. Nordsjøutbyttet i fjor i januar be tonn. Fordeingen på sorter be denne: Sid (i fjor 9 000) tonn, øyepå (3 000) tonn, bising 000 (5 000) tonn, På dei første trinn vi teknooger fra. Pescaperu bedømme ressurser, hvor anchovyforekomstene finnes, reproduksjon en og hva forekomstene kan tåe av beska.tr:ing på engre sikt (MSY), så ve som muighetene for industrie meproduksjon. Dette vi bi etterfugt av en tekniskøkon.orruisk studie av hvoredes gjennomførin.gen ska skje når det gjeder markedene, optimumsstørrese av fiskemebbrikker, uts.tyr, grunnagsinvesteringer og 76 F. G. nr. 4, 4. apri 974 Den offisiee dan&ke fiskeriberetning I or januar måned oppyser a,t andingene i danske havner fra dans ke og utenandske fiskere utgjorde tonn, hviket er 000 tonn mere enn i samme måned Det oppyses ennvidere at tonn av tiførsene be avs<tt ti konsum sammenhodt med tonn i janruar åre.t før. Det be bant annet andet 900 tonn fatfisk, hvorav 00 tonn rødspette og tonn tors,k ( 900 tonn mere enn januar 973). De viktigste fangs.tområder for torsk var Østersjøen med tonn, Kattegatt tonn og Bethavet tonn. Av konsumsid be det andet 00 tonn mere enn samme måned 973, nemig tonn, hvorav 4 00 tonn stam Danmarks fiskerier januar måned. drachmer i 973 mo,t 69 mi. drachmer i 97. Mens førstehåndsverdien øk,te med 8 Ofo, gikk atså fangstmengden opp med 8, 7 Ofo. Legger en ti den mengde fisk som be konsument okat samt den mengde som be fisket av spo~bsfiskere, ansått ti i c.t tonn, nådde totat oppfiske,t mengde opp i ca tonn. Den store økningen i fangs,tmengde sky,des g.ode forhod i sjøen for fisken eg ennvidere i ever og sjøer. Økningen skydes også veksten i mengden av oppdrettfisk Tonn Tonn Atantisk fiske Midde ha vs.f.iske Gre.ske farvann \. ys:tfi.skere Ferskvannsfiske Fiske ti eget bmk samt sportsfiske i at ser ABBA seg i stand ti å nyansette et 50tas arbeidee ved sine fabrikker i hvitting 000 ( 000) tonn og andre sork i (3 000) tonn. Auksjonsprisene pr. kg i danske øre stiet seg som gjenn.omsnipt for de viktigste sorter i januar i år og i fjor: Rødspette,,evende 435 (36) øre, søyete 469 (33) øre, torsk (he fisk) 94 (95) øre, sei og yr 409 (4) øre, hys e 400 (33) øre, konsumsid, dansk 49 (40) øre, utenandsk 53 (40) øre, forf.isk 63 (4) øre. Peru vi utvide sitt område for anchovyfisket og investerer med sin viden i Mexico og Panama. Lokae fiskemeprodusenter, som nå i to år har vært henvist ti bar e sporadisk anchovyfiske, har begynt å se seg om etter andre farv<inn for dette fiske. To finn<ier, ett privat og ebt S'tatseid, ska påta seg kontraktsmessige undersøkeser for utenandske start:ssesmper wm er intcressept i å utvide sin produksjon av fiskeme. Tre snurpere og en Cessna Skymaster forot Caao tidigere i måneden på veg ti Mexico for å begynne ett år.s prøvefiske utenfor kysten av Baja Caifornia. Dette titwk, som beskrives som den førs.te eksport av Peruiansk fis\jeteknoogi, er sah i gang av Conpes S.A., et Lima fiskekonsuentfirma, på kontra<jt med Propemex, den mexi,kanske stats fiskeri &ammensutning. Hovedformået er å skaffe Porpomex en finansie og tekni,sk "'konomisk studie av Mexicos fiskeressurser. I me:uomtiden drar et ag av Pescaperus marinbiooger og bios:tatistikere ti. Panama for å undersøke ressursene av anchovy og andre fiskesorter i Panamas farvann, og vi bruke 6 av sitt seskaps overfødige snurpere. Denne undersøkese er de av en tretrinns ove ren.skomst meom Panamas og nødvendig <apit<. Hvis rapportene bir gunstige vi de to and opprette et seskap hvor hvert and vi eie 50 Ofo. Perus tiskudd ti capita.en s<iue kune omfatte utstyr, sikt som f.iscemema skiner, og fiskefartøyer som ande't ikeve må bi kvitt da clen pemianske fåte er for.stor og må reduseres. Størresen av seskapet og investeringene vi avhenge av resutatene av nn.dersukesene, som også ska omfatte muighetene f.or å bruke fisken ti menneskeføde. Det er første gang innen fiskerinæringen ~t Peru går inn i direkte s tatig forretningssamarbeid utenfor andets grenser. Pescaperu kunne eventuet o'gså danne et fees fiskemeseskap med Mexico på samme betingeser som det prosjek'terte seska.p sammen med Panama. Mexicos fiskemeindustri er bare itt større enn Panamas, og har en årsproduksjon på tonn. En foreøpig undersøkese av ressursene, base't på internasjonae undersøkeser, ansår forekomstene av anchovy utenfor Baja Caifornia ti meom 5 og 8 miioner tonn. Dette, s.ier Conpes, skue betinge et rasjonet maksimat årig utbyttte på minst tonn, som igjen skue bety tonn fiskeme. Sev om mengdene er små sammeniknet med Perus ressurser vi de være av stor betydning for Mexico, som, sev med de reativt ave 97priser, aerede har betat ut US $ 5 ti 0 miioner årig for å suppere sine egen produksjon.. Mexico bruker over tonn me årig hovedswkeig for å ha hesiktsmessig føde for andets hu'tigvoksende kyingav. Conpes' tre skip, 98 foten.e «Babieca», <'Ducinea» og «Santa Beatriz», er ae uykonstb uerte poyvaente snurpere som er bygget for hurtig skifting ute på sjøen fra snurpere ti tråere og omvendt. Sik skifting, sier Conpesfok, bir gjort i met fra Nordsjøen og tonn fra Ka.ttegat. I Øste'sjøen be det ta.tt 0 tonn a.ks Perus regjeringer som går ut på å opprette et fees fiskemeseskap. For tiden produserer PCnama bare tonn fiskeme årig, for det meste av anchovy.

13 Mexico beta.ier Conpes US $ drifts og transportkostnadene som er ansåbt ti US $ Propemex garanterer også å kjøpe a fisk som!andes <<Bransfied», som vanigvi s betjener stasjonene for Bfi.tish Antarctic Survey, befinner seg i sørige farvann utstyrt med gam fra BTF og et mindre fryseanegg aerede i de sørige områder, og i rapporter antas det at omag 0 USSR fryseskip av Atantic kassen har fisket tonn. sørg eorgisk torsk twtt peagtisk omkring disse øyene, og et iknende kvantum fra Kergueanøyen.e, sør for det indiske hav, at i siste sommer der sør. gasjert seg i et feestitak med et japansk seskap, og resutater er ventet. Da BUT er Europa:s stør.ste fiskeriseskap med 49 sci.p er dette interessante nyheter for ae nasjoner som aerede fisker i Antarktis. Uykkesforsikring for britiske tråermannskaper. Tråermannskapene i Hu og Grimsby er uykkesforsikret gjennom en yrkesmes ~ig pensjonsordning, hvor arbeidsgiver og arbeidstaker hver yter et bidm.g ti ~ varende 5 pence pr. døgn ti sjøs. Ordningen gir dekning for tap av iv ti sjøs utført for fiskeriministeriet, en for kontinentasokkeen og den and re for fiske for konsumformå. Storbritannia8000 mies samsvar med det fiskesag som er oppdaget fra Cessna'en, som hoder s eg i stadig radiokontakt med fartøyene. for å fiske? skniver redaksjonet bant annet: for ett års bruk av disse fartøyene, puss som er vår kide ti meget av det føgende, Boyd jr. fra Boyd Line Ltd, Hu, og The Bri tish Trawer Federation's Antarctis.subcornmiHee, edet av T. W. har s.purt regjeringen om hjep ti å få oppysninger om britisk Antarktis, spesiet når det gjeder farvannene rundt SørGeorgia, Fakandsøyene, SørShetand og SørOrknøyene. mens undersøkesene pågår. Conrpes be opprettet tidig i 970 av Juan Vaverde, en Lima advokat som enge har vært i kontakt med fiskemeindustrien, og av en gruppe innen fiskemeindustrien. S'es.kapet har UJtarbeidet retningsijene for to studier som be det bitt foresått av BTF at minst to muig ved at enketstående firmaer foretar turer for å gjøre undersøkeser, har frysetråere og ett fiskeriforsmingsskip, <<Ceone», «Ciroana» eer «Scotia», bir sendt for å undersøke hvordan fangstmuighetene er og for å bringe tibake fiskes. Og hva har så hendt? Skipet eksemparer av de fiskesorter som kan Den Isandske fiskefåte. Dekkede fartøyer: Herav: «Word Fishing» for januar/februar Hekktråere O Tråere i at Apne motorbåter Sidetråere Tonnasje i at For å gjøre de store kostnader minst Ae dekkede fartøyer Under 00 brt. 63 ' brt. og over (Andean Times,. mars). Anta Brt. Anta Brt. Spørsmået om baser reiser seg naturig, og etter kar.tet skulle Staney på Fakandsøyene være verdt en undersøkese, om ikke annet som et omastningssred for frysetransp0t og om muig samtidig transport av oje og forsyninger >! andene ti SørGeorgia, SørShetand o.g for fiskefåten. Cape Town og de næriggende veutvikede sørafri'kanske fiskehavner er en mindre bra øsning. Av SørOrknøyene er engre enn det først synes, som eksempe kan nevnes at det er ti Cape. ånt fra et abomtorium. Statig tisagn omkring mies fra SørGeorgia over om å påta seg finansiet ansvar er overhodet ikke ~itt, og forhandinger fodtsetter. Russis ke og japanske fiskefåter fisker Christian Savesen i SørGeorgia er derimot bedre passert, og kunne muigens bi åpne.t igjen. Det engang så ysende håp Storbritannia har aerede en antarkti sk base i Haey Bay, men på grunn av i!>en vie en srkker navigasjonsperiode f.eks. sør for Buenos Aires, synes meget tvisomt siden den ar~entinrske regjering bi kort. Den tidligere hvarstasjon ti om å få bruke argentinske, Mar de Pata skifrtet standpunkt. Den nåværende sti ae veie for meget i favør av Argentina. I meomtiden har British United Ling for enhver form for feestitak vie Trawers, uten tvi for å korte inn den forsinkese som skydes regjeringen, en :i 000), uykker og sykepenger. Forsikringspremiens «dødskomponet» betaes imidertid het av arbeidsgiveren. beidernes fagforening i Hu krever forhandinger med trårederne i Hu Tapet av tråeren «Gau» med 36 mennes.keiv ha r nå ført ti at transportar Det ventes at resutatet av forhandingene, herunder spørsmå om premiefordej.ingen, vi føre ti krav om tisvarende om en økning i dødsforsikringssrummen fra i 000 ti i Fagforeningens representanter vi i denne forbindese fremheve at tråermannskapene har en dødsrate på 0,6 Ofoo mot 0,7 Ofoo for gruvearbeidere og 0,04 Ofoo for industr.iarbeidere som hehet. forsikringsvikår i andre tråerhavner. mi. Dette synes å basere seg på et ventet sag av tonn fiskeme ti en Anchovyfisket i Peru. inntekt av fiskemeseksporten ti US $ 50 gjennomsnittspris av US $ 300 pr. tonn, anchovy. Dette påstår Pescarperu, statsseskapet, å få av en rasjone og moderne fiskemefabrikk. og en forventet fangst av en størresesorden på,5 mi.j. tonn. Anchovyfangstene ventes å nå fangstkvoten på tonn denne uke (Uken to tonns fiskekvoter for apri og mai. I «normae» år Vie i ae ti.irfeer fisket bi stoppet under vintergytingen i 8.3. mars red.) tonn i at fra 706 snurpere. Dette skue bi over tonn me eiter forhodet eh tonn fisjkeme av 4,6 tonn juni og tatt opp igjen i september. Perus reg<jering ansår forsiktig årets Fangstene de to første ukene be på Regjeringen ventes å bestemme ennå F. G. nr. 4, 4. apri (Andean Times,. mars).

14 Innsaming av materiae og data er også utført av DAG FuREVIK, INGVAR HusE, JoHANNES HøYLAND og TERJE OLSEN. INGVAR HusE har dessuten detatt i bearbeidesen av materiaet. ABSTRACT Av I VAR CHRISTENSEN Fiskeridirektoratets ha vforskningsim ti tutt TOKTBESKRIVELSE 78 F. G. nr. 4, 4. apri 974 Hvaundersøkesene ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt tar sikte på å frems'kaffe de bioogiske oppysninger som er nødvendig for å vurdere bestand og beskatning av de hvaartene som fanges av norske småhvafangere i det nordige Atanterhav. Våren og somrmeren 97 he det samet materiae av 4 7 vågehva (BaaenofJtera acutorostrata) i Svabardområdet og Barentshavet. Resutatene be fremagt og sammenignet med tidigere undersøkeser fra samme område i en tidigere rapport (CHRIS TENSEN 97). Da materiaet var svært ite, var det nødvendig å same fere data i de samme områder. Fangstsesongen 97 3 gjennomførte derfor Havfors,kningsinstituttet undersøkeser ombord på fem fartøyer som fanget vågehva i forskjerige områder i Nordatanteren. Denne rapport omhander si ste åps undersøkeser og observasjroner på fangstfetene. Det innsamete materiae er fremdees under bearbeidese. INNLEDNING CHRISTENSEN, I Undersøkeser av vågehva i Barentshavet og ved Øst og Vestgrønand i 973. [Minke whae investigations in the Barents Sea and off East and West Greenand in 973]. Fiskets Gang, 60: Observations of marine mammas were recorded and are tabuated. Observations of hump back whaes indicate an increasing number in the eastern part of the North Atantic. Materia and data from minke whaes were samped from 0 whaes (30% maes) in the Barents Sea in May June, 38 whaes (66% maes) off East Greenand in JuyAugust and 8 whaes (5% maes) off West Greenand from May to Septem ber. The mean ength of the minke whaes in the Barents Sea was smaer than of those caught off \t\test Greenand. Differences in ength group frequencies and sex composition between these two areas indicate separate stocks of minke whaes in the Northeast and Northwest Atantic. The stomack contents of whaes examined in the Barents Sea and off East Greenand mainy consisted of capein. At West Greenand sandees and kri were the chief food items, and ony ane whae had fed on capein. Four humuback whaes and ten fin whaes were marked during the cruises. undersøkelser A V VÅGEHVAL I BARENTSHAVET OG VED Undersøkdsene i Barentshavet be utført av Ivar Chri stensen, Ingvar Huse, Terje Osen og Dag Furevik O'mbord i henhodsvi's M/S «Riston» av Sandøy, M/S «A'sbjørn Sesbane» av Lødingen, M/S «Svaøy» av Trom sø og M/S «Fid» av Lødingen. Undersøkesen ved LabradorVestgrønand be utført av Johannes Høyand ombord på M/S «Vestfangst» av Sandøy, og ved Østgrønand av Ingvar Huse ombord i M/S «Ri ston» av Sandøy. Dessuten foretok Knut Huse ombord i M/S «Ua» av Sandøy innsaming av ovarier og engdemåinger av hunner i Barentshavet. «Riston»s førrste tur på fetet varte fra 3. mai ti. juni. Under første de av turen be Nordkappbanken avsøkt, men kursene be senere agt mot Sentrabanken og videre mot området sydøst av Hopen der «Riston» drev fang st størstedeen av turen (Fig. ). Værforhodene i Barentshavet var sværrt dårige i hee denne perioden sik at både observa sjoner og fangst å under gjennomsnitet for tidigere år. På «Riston»s andre tur fra 6. juni ti 3. jui be området sydøst av H 'Open undersøkt, men da forhodene var dårige, girkk en ti området nord av Gårsbanken der det be medt om fangster av hva. «Svaøy» gikk fra Tro msø 4. juni og «Asbjørn Sesbane» og «Fid» gikk fra Honningsvåg den 7. juni. Ae disse gikk inn i den sydige de av Barentshavet, senere ti området rundt Gåsbanken (Fig. ). V æret var svært ustabit også i juni måned, men fangstene var jevnt over bedre enn i mai. Ae fartøyer av suttet fangsten og kom inn ti Norge de første dager av jui. «Vestfangsb> gikk fra Bergen 7. mai, og i tiden fra 7. mai ti. juni be bankene ved Newfoundand devi,s undersøkt. Letingen be hemmet av tåke og vind og ingen vågehva be fanget i dette området. Fra 5. juni ti 30. august var «Vestfangst» på bankene ved Vestgrønand fra Færingehavn ti Svartenhuk. Tre områder be reativt grundig avsøkt: Den nordvestre kant av Store Heefiskebank, den sørvestre kant av Di,sko Bank og bankene utenfor Svartenhuk (Fig. ). Under første de av perioden ved V estgrønand var det reativt ite vind med tåke som vanskeiggjorde søkingen etter hva, men på siste de av toktet var det bedre forhod. [Minke whae investigations in the Barents Sea and off East and \t\test Greenand in 973] ØST OG VESTGRØNLAND I 973

15 78" 76" 74" 7" 70" o ,0 34, 85, 69,5 Kap DanHeimandsryggen ti Tingmiarmiut avsøkt 8. jui, og fra 4. jui ti 3. august be området fra Isen hindret også atkom sten ti enkete banker der (Pig. ). Fangsten be en de hemmet av tåke og is. det i tidigere år har vært gode forekomster av vågehva. MATERIALE OG METODER Så Iangt været tiot, be det på ae tokt hodt utkikk etter hva av en mann i tønnen og en mann på jagerbroen. AHe observerte hva be registrert med posisjon og trekkretning. Ti sammen 0 finnhva (BaaenofJtera fjhysaus) og 4 knøhva (MegajJtera novaeangiae) be merket med «Discovery» merkepier. En de observasjoner av knøhva registrert av «Riston»s tokt ti Øs tgrønand startet fra Åesund [) M.V. "Riston"s, ) M.V. "Asbjørn Sesbane"s, 3) M.V. "Svaøy"s and 4) M.V. "Fid I"s raute!:> on the cruises to the Barents Sea in MayJune 973. Position of observed minke whaes: 5) 5 whaes, 6) 5 whaes, 7) whae]. 5" 0" 5" 30" 35" 40" 45" 50" 55" Fig.. ) MfS «Riston»s, ) M/S «Asbjørn Sesbane»s, 3) M/S «Svaøy»s og 4) M/S «Fid»s ruter under toktene ti Barentshavet i maijuni 973. Posisjoner for observerte vågehva: 5) 5 hva, 6) 5 hva, 7) hva. Tabe. Anta og kjønnsfordeing av vågehva undersøkt våren og sommeren 973 fordet på fangstområdene i det nordige Atanterhav. [Number and sex distibution of minke whaes Barentshavet Vestgrønand Østgrønand Tota.... F/F «G. O. Sars» ng M/ S «Feiebas» er også tatt med i denne rapporten. Totat be 39 dyr undersøkt. Tabe gir en oversikt over disse dyr fordet på fangstområde og kjønn. Totaengde og 0 andre må be registrert for samt examined in the spring and summer of 973]. F. G. nr. 4, 4. apri hanner Anta %hunner

16 66' 56' 5' 48' 44' 40' 36' 3' 8' 4' 0' Fig.. M/S «Riston»s og M/S «Vestfangst»s ruter ti henhodsvis Øst og Vestgrønand sommeren 973. Posisjoner for observerte vågehva: ) 5 hva, ) 5 hva, 3) hva. 4) Ruten. [M.V. "Riston"s and M.V. "Vestfangst"s routes to East and West Greenand in the summer 973. Positions of observed minke whaes : ) 5 whaes, ) 5 whaes, 3) whae. 4) Raute]. ige hva. Kjønnsorganer og fostre be veidd og måt før konservering. Mageinnhodet be bestemt og voumet taksert så angt det var muig, og en de prøver be konservert for senere artsbestemmdse. Både ektoog endoparasiher be registrert, og enkete prøver be konservert. Bodprøver fra 6 og kjøttprøver fra 7 8 vågehva fanget ved Vestgrønand, og bod og kjøttprøver fra 7 dyr fanget i Barentshavet, be innsamet for undersøkese av popuasjonsforhod. Bua tympanica (ørebein) be samet inn fra de feste undersøkte hva, og ørepugger be samet fra 08 dyr. Bearbeidesen av dette materia et for en sammenigning mehom saneringen i hua og ørepugg er igang. Dette materiaet vi være ti hjep i arbeidet med å adepsbestemme hvaen. De innsamede eggstokker og tes tider er også under bearbeiddse. RESULTATER Tabeene, 3 og 4 gir en oversikt over hva som er observert våren og s ommeren 973. Innenfor hvert 80 F. G. nr. 4, 4. apri 974 av de tre havområdene Barentshavet, Østgrønand og NewfoundandLabrador er observasjonene ordnet etter områdeinndeingene i fi skeristatistikken. Observasjonene fra Barentshavet er reg'istrert i Tabe. De viser at det i sutten av mai og i begynndsen av juni var gode forekomster av vågehva syd og sydøst av H open (Fig. ), mens det i midten av juni var mindre hva i dette området. For hodene var da bedre engre øst. Meom 6. og 9. juni be store fokker (tusener) av grønands se (PagofJhius groenandicus) observert sammen med hvaen i området ved Hopen. I den sydige de a v Barentshavet be de bes'te registreringene av vågehva gjort i juni i området Lewis HoeGåsbanken (Fig. ). Rapporter fra fangere fortate om dårige forekomster i dette området i mai måned. Nord av Gåsbanken be det i sutten av juni registrert en de hva, men ingen store ansaminger. Ingen finnhva be observert i Barent'shavet i år, men sydøst av Hopen be tre knøhva 60' 63' 69'

17 nr. O N ortongrunnen O Nordre Lewis Hoe Sum porpoise, grønandsse = harp sea] mange Dato Vågehva Knøhva Spekkhogger Anta observerte hva gere 0 5 ende Niser ende Diverse Nord av Lewis Hoe Drinkas grunn Sør av Prestness Sør av Gåsbanken Tabe. Oversikt over hvaobservasjoner i Barentshavet sommeren 973. Observasjonene er ordnet etter områdeinndeingen for 4 & Nordkant av Gåsbanken 0 Sør av Hopen 0 Sør av Hopen Sørøst av Sørkapp 3 Sørøst av Hopen 3 Sørøst av Hopen 3 Nordøst av Hopen 3 Nordøst av Ryke Yseøyane 3 HopenRyke Yseøyane 4 Øst av Hopen den norske fiskeristatistikken (FISKERIDIREKTORATET 97). [Summary of whae observations in the Barents Sea in the summer 973. Koguevgrunnen KoguevPrestness Gåsbanken Reginehoa The observations are arranged according to divisions for the Norwegian fisheri es statistics (FISKERIDIREKTORATET 97). Vågehva = minke whae, knøhva = humpback whae, spekkhogger = kier '"'hae, springere = white beaked dophin, niser = common Nordkappbanken Nordkapp banken ~;~ Lokaitet birostris) be registrert regemessig over hee Barentshavet, og niser (Phocoena j;wcoena) be foruten på N ordkappbanken også registrert så angt øs t som knøhva ~Sett i jui. I august be 78 knøhva observert nordøst av Hopen, og i september be fere sett i juni og t'o i jui, og sydøst av Sørkapp be seks fokker av store og små knøhva observert nordøst sett i dette området. Store fokker av finnhva be dessuten sett i området fra Kap Møsting ti TingmiaPmiut. av Ryke Y seøyene. Springere ( Lagenorhynchus a Tiddeybanken. En stor fokk spekkhoggere (Orcinus area) be observert i PoPsangerfjorden. rådet Kap DanHeimandsryggen. En god de finnhva og to seihva (Baaenoptera boreais) be også at de største ansaminger av vågehva forekom i om Observasjonene fra Østgrønand (Tabe 3) viser 0 Nordre Lewis Hoe 0 Ki din banken 0 Cherny' grunnen 03 Porsangerfjorden 03 Finnmarkskysten 03 Finnmarkskysten O Skopenbanken 0 Skopenbanken O Skopenbanken 0 /6 5 6/6 9 /6 8 9/6 3 4/6 5/6 7/6 /7 6/6 4 /5 5/7 7/6 /7 8 9/6 6 7/6 4 /7 4/5 7/6 4/7 5/8 8/9 7/9 /6 6/6 7 8/6 9 30/6 /7 7 8/6 /6/7 80/6 58/6 86/ funnet nord av Langanes og på Strandagrunnen. Spermhva_~ Physeter catodon) be ohs ervert ute over eggakanten i Stredebukten og i Sermiikdypet. Tabeen viser at ingen vågehva er sett ute i åpent hav under overseiingene. Finnhva be observert i området meom I sand og Grønand og sør og sørvest av Isand. En fokk spekkhoggere og en de grindhva (Gobicephaa m eaena) be også sett i dette området. og V estgrønand. få vågehva, men en de finnhva, knøhva og seihva be regi strert. Store fokker av grindhva, noen få spennhva og en bottenose (Hyj;eroodon ampuatus) be også sett. Ved Vestgrønand be de beste forekomster av vågehva funnet ved nordkanten av Ved Isand be de beste forekomster av vågehva Tabe 4 viser observasjonene ved Newfoundand På bankene rundt Newfoundand be det observert fere hundre Sprin F. G. nr. 4, 4. apri mange grønandsse mange grønandsse

18 0: o ::i6 ~It. ~ O ~50 ~ ~7~ ~99 5~ 5~9 57~ 599 6~ 6~ 9 67~ 699 7~ 7~ 9 77~ 799 8~ ~ 899 9~ 0 8 F. G. nr. 4, 4. apri 974 Store He.efiskebank, i sørvestkanten av Disko Bank og på banken utenfor Svartenhuk (Fig. ). På Disko Banke be også de stønte forekomster av finnhva registrert. To båhva (BaaenofJtera muscuus) vg en narhva ( Monodon monoceros) be observert i Umanakfjorden. Kjønnsfordeingen av de undepsøkte dyr er vis{ i Tabe..Som en ser av tabeen, representerer hunnene henhodsvis 70 /o og 85 /o av fangsten i Barentshavet og ved Vestgrønand. I det fåtaige materiaet fra Østgrønand utgjør imidertid hunnene bare ca. 34 /o av de undersøkte dyr. Fig. 3 viser engdefordeingen av de undersøkte dyr. I Barentshavet er det stor spredning i engdef.otdeingen for begge kjønn, itt mindre for han nene enn for hunnene. Ingen engdegruppe er spesiet godt representert i fangsten i dette området. Gjennomsnittsengden er 70 cm for begge kjønn. I materiaet fra Vestgrønand er det m indre spredning i engdefordeingen. Her domineres fangsten av dyr som er større enn 75 cm, og gjennom snih:sengdene er 757 cm og 766 for henhodsvis hunner og hanner. Materiaet fra Østgrønand er for ite ti å gi grunnag for en sikker sam meni.gning med de andre områdene, men engdefordeingene synes å ti}svare fordeingene i Barentshavet. GjennomsniHsengden i materiaet fra Østgrønand er 7 33 cm for hunner og 703 for hanner. For å få en oversikt over de undersø'kte hunnenes forpantningsmes sige ti}stand har en gjennomført en foreøpig undersøkese av de innsamete eggstokker. LENGDE CM Fig. 3. Lengdefordeinger av vågehva undersøkt i 973. Øverst) Barentshavet, i midten) Østgrønand, nederst) Vestgrønand. Åpne søyer representerer hunner. skraverte søyer representerer hanner. [Length group frequencies of minke whaes examined in 973. Top) In the Baents Sea, in the midde) off East Greenand, bottom) off West Greenand. Open bars represent femaes, hatched bar& represent maes]. O Funn av gue svangerscapsegemer ( corfjora utea) eer rester etter sike egemer ( cm pora abicantia) be brukt s om kriterium på kjønnsmodning. Resutatene er gitt i Tabe 5 sammen med en oppsummering av de registrerte hunner med fostre. Tabeen viser at bare ca. 40 /o av hunnene fra Barentshavet var kjønnsm odne mens ca. 70 /o var kjønnsm odne ved Øst og Vestgrønand. Derimot synes det ikke å være noen vesentig forskje meom de tre områdene i de kjønnsmodne hunnenes forpantningsevne. Lengdefordeingene av ~kjønnsmodne og umodne hunner hver for seg viser at de minste modne var meom 700 og 74 cm mens de største umodne var LEN GDE CM Fig. 4. Lengdefordeing av vågehva i Barentshavet. Øverst) Hunner, nederst) hanner. Data fra undersøkesene 97 og 973 (hetrukne kurver) er sammenignet med data innsamet i 950 (stipede kurver). [Length group frequences of minke whaes in the Barents Sea. Top) Femaes, bottom) maes. Data from the 97 and 973 investigations (fu ines) are compared to data coected in 950 ( dotted ines)]. 4 0 r_j,, \ \ \ f / A \ \ \ \ / \ \ / \ i \ 6 8

19 Område Lokaitet Dato V ågenr. hva DISKUSJON Anta observerte hva ende Finn Sperm Spekk Grind Sprin Diverse niser 6 Strede bukten 3/7 6 Kap Dan 4 5/ Kap Dan 4 6/8 Tabe 3. Oversikt over hvaobservasjoner ved Østgrønand og p å overseiingene meom VestNorge og Grønand sommeren 973. Observasjonene er ordnet etter områdeinndeingen for den norske fiskeristatistikken (FISKERIDIREKTORATET 97). [Summary of whae observations off East Gr ~e nand and between western Norway and Greenand in the summer 973. The observations are arranged accm ding to divisions for the Norwegian fisheries statistics (FISKERIDIREKTORATET 97). Grindhva = pothead whae]. 6 Kap Møsting Ruten Irand N ewfoundand 4/5 07 Eggakanten, \!Iøre 7/7 4 Nordsjøen 7 f5ogf Nord av Fannan øyene 9/5 50 Øst av Langanes 0/7 5 Sørvest av Isand 90/9 53 Strømnes 5/8 54 S trandagrunnen / Lang anes 6/8 4 56/59 Nord og øst av Langanes /7 O 60 Tingmiarmiut 8/ Fykirbanken 9/ Skjod ungen 30/ Skjodungen Kap Dan /8 hyse i magen. I Hopen'Området hadde vågehvaen hovedsakeig spist odde og av og ti itt kri sammen 60 K. Farve Isand 6/9 7/9 6 Sermiikd yp et H eimandsryggen 7 / meom 750 og 774 cm ange. Vågehvahunnene synes atså å bi kjønnsmodne når de er fra 7 00 ti cm ange. Middeengden ved kjønnsmodning er ca cm, og den synes å være den samme ved Vestgrønand som i Barentshavet. fem finnhva ved Vestgrønand og tre finnhva ved Østgrønand. varierte meom 0,8 cm og 70 cm. Av fostrene som be kjønnsbestemt, 30 i Barentshavet, 9 ved Østgrønand og 3 ved Vestgrønand, var henhodsvis 43,3 /o, 44,4 /o og 4,9 /o hunner, gjennomsnitt 4,9 /o. odde bandet med kri, og en hva hadde ca. 50 iter Undersøkeser av mageinnhod viste at i den østige og sy.døstige deen av Barentshavet hadde vågehvaen hovedsakeig spist kri, en de hadde spist med odden. Ved Østgrønand hadde ca. 55 /o av hvaene bare odde i magese kken, resten hadde odde Av de vågehva som be undersøkt ved Vestgrønand, hadde 34 dyr spist si, 0 dyr kri, 4 dyr vingesneg og kri, eher bare kri. To dyr hadde tomme mager. Hopen, tre knø og to finnhva ved Newfoundand, og dyr odde mens dyr hadde tomme mager. Totat be 85 fostre måt og engdene av disse Under toktene he det merket en knøhva ved Sum O hva hva hogger hva gere interessert i vågehva og kan derfor overse mindre hva som niser og springere. Vågehvaobservasjonene er også noe usikre. For det første kan samme hva hvis det er større fokker. Fokker på trekk kan også be registrert fere ganger, og disse forhod kan føre sør og sørvest av H open i sutten av mai og begynnesen av juni (Tabe ) har tydeig Sammenheng med store forekomster av småodde som be registrert dette området. I foregående sesong var ingen fartøyer med observatører ombord så nær Hopen, men registreringer i samme tidsrom itt engre sør og vest vi ste dårige forekomster av vågehva (CHRISTENSEN visse forbehod: Når Havforskningsinstituttets observatører er opptatte med å undersøke hva på dekk, som vanskeiggjør observasjonene virker i motsa tt vakten i tønnen og på jagerbroen. Fangerne er mest ha hett observert fere ganger fra samme båt, særig bir hvaobservasjonene registrert av skytteren og retning. Med hensyn ti storhva kan en regne med at ae hva i rimeig nærhet av fartøyene er registrert fordi de er sjedne. ti for høye ta i registreringene. Dårige værforhod på ekkoodd og påvist i mageinnho.det hos hvaen i Hvaobservasjonene i Tabe, 3 og 4 må tas med De g'ode fore'komstene av vågehva i Barent shavet masse seihva ende 9 00 F. G. nr. 4, 4. apri

20 Område Lokaitet Dato Våge Finn Nr. hva hva A Sørvestkant av Disko Bank 3/7 4 8 A Sørvestkant av Disko Bank 8 9/8 6 4 A Nordvestkant av Disko Bank / A N.v. av HareøenDisko Bank 6/8 Anta observerte hva Knø Bå Spenn! Spekk ~ Grind, Sprin ~ hva hva, hva hogger. hva gere 4 Diverse 84 F. G. nr. 4, 4. apri ). I siste sesong var det også reativt gode forekomster av vågehva angs Svabards vestkyst mens det på samme tid i 97 bare be sett et fåtah hva på dette fangstfetet. I 97 var imidertid ingen fangstfartøyer nordenfor Prins Kads F0 and. De store forekomstene av grønands'se ved H open be observert i samme område som vågehvaen. Fangerne gikk ofite mot de store og ett synige sefokkene og fant som rege vågehvaen sammen med seen. I den sørøstige deen av Barent'S'havet be det som i 97 registrert bra foreko mster av vågehva, men iføge medinger fra fangere i dette området kom hvaen senere si ste sesong. Registreringer av parasitten Penea på fere av de fangede dyr bekrefter ti en viss grad di sse medingene. Penea fester seg på hvakroppen mens dyret opphoder seg i varmere vann, men parasitten øsner og faer av i det kade vannet i Barentshavet. Nord av Gåsbanken og mot N ovaya Zemya be det observert færre vågehva enn i 97. Observasj onene og fangsten tyder på at vågehvaen i Barent'Shavet hadde en mer vestig utbredese siste sesong enn i 97, men dette kan ikke fast A Nord av Svartenhuk 6 8/7 4 A Sør av Svartenhuk 06/8 93 A Sør av Svartenhuk 8/8 A Sør av Svartenhuk 3 4/8 5 A U manakfjord 8/8 6 A Umanakfjord 0/8 B Nordkant av St. Heefiskeb. 30/6 4 5 B Nordkant av St. Heefiskeb. 3 7/ B Nordkant av St. Heefiskeb. 8 9/8 9 B Sørkant av Disko Bank /7 3 B Sørkant av Disko Bank 4/7 3 c Lie Heefiskebank /8 8 F Juiane Bugt 4/9 ] S.kant av Hamiton Inet Bank 4 5/6 3 3 L3 Ps Grand Bank St. Pierre Bank 6 7/5 4 Vs Sørøst av Sabe Isand 9/6 4 W Sabe Isand Bank 5 7/6 5 I 4 St. Pierre Haifax 30/5 Sum 79 5 egges sikkerrt: da observasj onene ikke dekket hee området i begge sesonger. Observasjonene av knøhva nær Hopen og sør og øst av Svabard tyder på at denne bestanden har tatt seg en de opp i de senere år. Iføge INGEBRIGT SEN (99) var bestanden av knø i Barent'Shavet svært iten i begynnesen av dette århundret. Han viste ti a:t bare fire knø be fanget av å tte fangstskuter som mersesongene 98 og 99. Skutene hadde krysset over de game knøhvafetene nær Finnmark og ved Bjørnøya. jonsgård (966) mente at det prakti,sk tat i~kke var knøhva igjen i Barentshavet. Observasjonene fra Østgrønand (Tabe 3) viser stort sett det samme 'S om observasjoner på et tidigere tokt ti samme område (]O NS GÅRD og CHRISTENSEN 968). Finnhvaf.orekomstene, som be observert meom Kap Farve og Isand, hører sannsynigvis ti den bestanden so m vandrer inn i Danmarksstredet og henimot Isand. Denne finnhvabestanden har iføge en foreøpig rapport fra GAMBELL, jonsson og JoNSGÅRD (973) ikke vist noen nedgang de siste 5 år O bottenose seihva narhva isbjørn Tabe4. Oversikt over hvaobservasjoner ved Newfoundand og Vestgrønand sommeren 973. Observasjonene er ordnet etter den Greenand in the summer 973. The observations are arranged according to the ICNAF subareas and divisions (ICNAF 968)]. områdeinndeing som gjeder i ICNAFområdet (ICNAF 968). [Summary of whae observations at Newfoundand and West

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. APRIL 9 5 VESTLANDSBANKEN Got/ i vest sterk i vekst skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt

Detaljer

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER 969 36 G 4. SEPTEMBER 96955. ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning:................. 599 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97 fi~k{t~ GANG. JANUAR 97 5. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................. Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonement kan tegnes ved ae

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 12 A V N N H O L D E T D E TT E N R. : Side Medinger...................... 169 Fiskerioversikt for uken som endte 16. maas 1975. for øvrig begrenset

Detaljer

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø 8. MARS 19 1 ~fiskernes Bonh KYSTENS BANK Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svovær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. NOVEMBER 974 ts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 45 A V N N H O L D E T D E T T E N R.: Fiskerioversikt for uken som endte 3. november 974. mere enn to tredjedeer var torsk og hyse, noenunde ikt

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 Fiskerioversikt for uken som endte 27. mars 1971~~ 1. APRIL 197157. ÅRGANG 13 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 241 Nye

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank-

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank- UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN KLIPP TOPPE AV SKATTEN! Nå kan vi tiby skattefri banksparing Kontakt oss for nærmere oppysninger - Kystens Forretningsbank- TROMSØ-TRONDHEIM-BERGEN-SVOLVÆR-HONNINGSVÅG-BÅTS

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 0. NOVEMBER 969 t7 0. NOVEMBER 96955. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. november 969... 79 Tiretteegging

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FISKETS GANG U/gift av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. SEPTEMBER 97 6 fi~k(t~ GANG 9. SEPTEMBER 97 57. ÅRGANG 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Fiskeriovgivning................. 659 Nye fiskefartøyer................. 659

Detaljer

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig. . DESEMBER 9 6 8 50 SUNNMØRE KREDITBANK A/S Åesund Voda Ørsta FosnavågStrandaBrattvågLangevågU ste i nvi kstrynspje kav i k Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker.

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. DESEMBER 197 5 7. DESEMBER 19759. ÅRGANG 5 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 99 Nye fiskefartøyer............... 99 Pub. utgitt

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN. FEBRUAR 974 8 . FEBRUAR 974.60. ÅRGANG A V N N H O L D E T D E T T E N R. : Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 47 Loddefisket på Grand Banks, Newfoundand 973 (Nordgobaekspedisjonen)................

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 968 fi~k

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

KYSTENS BANK. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eller skriv, og vi sender den omgående. Opplysninger, råd og veiledning koster ingenting.

KYSTENS BANK. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eller skriv, og vi sender den omgående. Opplysninger, råd og veiledning koster ingenting. UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskernes Bank en rådgiver i spørsmå om penger og økonomi. Foruten de tjenester vi kan yte deg som fisker og privatmann, gir brosjyren en oversikt over ånetibud, skattemessige

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. APRIL 97 5 fi~k{~ GANG. APRIL 97 59. ÅRGANG 5 Fiskerioversikt for uken som endte 7. apri 97. Det medes om bra værforhod og godt fiske i Finnmark. Lofoten var det også

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. år~. Bergen, Torsdag I. jui 957 Nr Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnss ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692 FISKETS G Ufgitt dv fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang)> tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 6. november 959 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fiskets Gang Ufgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag. apri 4 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT.

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT. 1977 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 0. OKT. 1 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 0. OKTOBER 1977 63. ÅRGANG Utgis hver 14. dag 593 Lover og forskrifter. 594 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 6. AUGUST 1971 Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1971. 6. AUGUST 1971 57. ÅRGANG 4 Det har jevnt over vært en roig uke. Sidekvantaene fra Nordsjøen økte en

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. MA 97 0 fi~k(j~ GANG 8. MA 97 58. ÅRGANG 0 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Reger for god pra

Detaljer

Vesterålen-Yttersiden:

Vesterålen-Yttersiden: Fiskets Gang Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 26. apri 1951. Nr. 17 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119.

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119. Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 957 Nr. 5 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 958 Nr. O Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Vesterålen: Levenclefisk:

Vesterålen: Levenclefisk: Fiskets Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952. U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 5. MARS 97 fi~k{~ GANG 5. MARS 97 59. ÅRGANG A V N N H O L D E T D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning... 5 Medinger fra Fiskeridirektøren.. 5 Seundersøkeser i det nordige

Detaljer

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr.

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr. ETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 3. mai 957 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957 U!giff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 8. jui 957 Nr. 29 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr.

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. F'iskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra,,fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. 10 A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstafer

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst. - - INNHOLDSFORTEGNELSE Side : Innhdsfrtegnese. Side 2 : Røst kmmune Sammendrag. Side 3 : Kvantum g verdi Kart ver fiskebruk Side 4 : Kart ver Røst. Side 5 : Syssesetting (manntaet). Side 6 : Syssesetting

Detaljer

It l NORE GS SILDE SALS LAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadre sse «Samhald». Sentralbord: 16 650 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

It l NORE GS SILDE SALS LAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadre sse «Samhald». Sentralbord: 16 650 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NORE GS SILDE SALS LAG ovedkontor ergen Teegramadre sse «Samhad». Sentrabord: 6 60. OKTOBER 966 It Fiskerioversikt for uken som endte. oktober 966.. OKTOBER 9662. ÅRGANG

Detaljer

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4 Utgit av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 8. apri 1954 Nr. 14 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. SEPTEMBER 1971 38 f 23. SEPTEMBER 1971 57. ÅRGANG A V N N H O D E T D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning................. 691 Forskrifter for fangst, behanding, føring,

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket: FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1956 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide. Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag O. februar 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

Fiskeri oversikt uken som 1

Fiskeri oversikt uken som 1 Utgift dv Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 11. mars.

Fiskerioversikt for uken som endte 11. mars. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 16. mars 1950. Nr. 11 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 2. mars 9 Nr. 2 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. DESEMBER 1965 51 ~ ' '.. 23. DESEMBER 1965 51. ÅRGANG AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Norsk fiskeramanakk for 1966... 785 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges

Detaljer

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte 3. desember 1966. 8. DESEMBER 1966-52. ÅRGANG 49 A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................

Detaljer

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374 for tiden. ffiishets ffj0? ~' Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 13-29. JUNI 1978 Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krien. 371 374 Over 1 500 har fått innviget erstatning på i at 11,4 mi. kroner. Fiskeridirektoratet

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 6 0 . DESEMBER 6. ÅRGANG A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Fiskeriovgivning ang. fangstforbud og innskrenkninger i fisket på fjerne farvann og i fisket med Side

Detaljer

~)7 6g7-17 769-49 298.

~)7 6g7-17 769-49 298. FISKETS GANG Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 4. mai 956 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae

Detaljer

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 7. januar 957 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 9. mai 95 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren FISKETS GANG U/gift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000, Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. februar 948. Nr. 7 A bonn em en f kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfansfater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198.

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Eergen, Torsdag 2. juni 956 Nr. 25, A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets GangH tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 4. juni 93 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11 2. JUNI 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 306 Statig informasjon. 307 Situasjonen for b åkveitebestanden

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI 1973 26

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI 1973 26 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI 973 26 Fiskerioversikt for uken som endte 23. juni 973. 28. JUNI 973 59. ÅRGANG 26 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger...................... 48 Fiskeriovgivning................

Detaljer

Melding om fisket uke 27-28/2011

Melding om fisket uke 27-28/2011 Melding om fisket uke 27-28/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN Måing av maktehai ved A z orene Foto: Oav Aasen 16. DESEMBER 1965 50 f~ 16. DESEMBER 1965 51. ÅRGANG 50 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Pubikasjoner utgitt av Fiskeridirektøren

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting ) 11 31. MA 1979 / ~ ~ NR. 11 31. mai 1979 65. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS 315 317 319 321 SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD ffiisrets Postboks 185, 5001 Bergen Tef.:

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim.

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 9-4. MA 1978 64. ARGANG 254 Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing. 254 Kan det norske botnfisket i Nordsjøen dobast innan 1985? 256 Fisket etter nordsjømakre

Detaljer

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske.

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 30. august 956 Nr. 35 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen.

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen. Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 28. mai 1953 Nr. 21 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer