F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars Nr.

Transkript

1 F'iskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra,,fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars Nr. 10 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstafer og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Prisfariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiskenyft". Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. I uken som endte 28. februar var værforhodene gode i Sør~Norge ti og med Hordaand, devis brukbare i Sogn og Fjordane og Møre, men for det meste stomfue og dårige fra Trøndeag og nordover. Vårsidfisket har sått meget godt ti på settegarn i Rogaand og har ti des gitt bra drivgarnfangster på strekningen HordaandSunnmøre. Sidefisket i Troms og Finnmark var for en stor de værhindret og ukefangsten iteno~ For torskefiskeriene i No1 dnorge har det vært en uhedig uke. De dårige væ1 forhod har redusert utbyttet betakteig. Innti sutten av uken1 var det ikke større forandringer å merke i Lofoten, men den. mars viste garnfisket å ha bedret seg betydeig for Midtofoten vestover ti og med Nusfjord. Av fisket for øvrig i siste uke kan en merke seg at det har vært ganske bra tigang på evende fisk. Det har ytterigere vært tatt noen få, men gode håbrandfangster. Rekefisket hadde større kvantumsutbytte enn på enge. V inter sidfisket. I uken foregikk det et gjennomgående bra ti des betydeig settegarnfiske, nemig først og fremst ved Urter og på Åkrafetet og dernest på grundene i Egersundområdet, hvor imidertid strømforhodene var noe vanskeige. Noe snurpefiske av større betydning har ikke forekommet. Det har vært tatt enkete fangster i (armøyområcet og enkete fangster på SunnmØre. På SunnmØre viste snurpesicen seg svært småfaen, ti des som forfangstsid. Dr1vgarnfiske har foregått n1ed ujevnt utbytte på strekningen EspeværSunnn1Øre og en de fangster har også vært tatt enger nord. Ukefangsten av vårsid kom opp i h og brakte det samete vårsicparti opp i h. Herav er det b. a. satet h og evert ti sid ojeindustrien h. Storsidpartiet er bitt korrigert og Øket med h ti h, hvorav bant annet s~tet og evert ti sidoje h. Det samete vintersidparti er på h mot på samme tid i fjor h. Vintersidpartiet igger nå om ag 1,2 mi. h over fjorårets suttkvantum. Leveringsmuighetene for sid er nå minsket, idet sateriene ska være fusatet, hermetikkindustrien ska ha avtatt det kvantum de hadde bikk og em ba as j ematerie for Øvrig ti, isetsideksporten foregår nå i begrenset måestokk bare ti Engand. Dette vi si at sido J eindustrien nå står praktisk tat som eneavtaker. Fet sid og småsidfisket. Det stormfue vær forringet n1uighetene for side~ fiske i Troms og Finnmark og ukefangsten er iten. 113

2 Det be fisket på Usfjord 1100 h, Ersfjord 200 h, Kåfjord i Lyngen 600 h samt i Finnmark på (orsfjorden i Ata 300 h og på Ryggefjorden i MåsØy 1250 h i a:t i uken 3450 h, som er evert ti sidoje. Torskefiskeriene. Værforhodene ga torskefisket et kraftig tibakesag i siste uke. På strekningen FinnmarkYttersiden av Lofoten kan det ve knapt taes om sjøvær have uken i seve Lofoten var forhodene noe bedre. I Finnmark be det i uken fisket 75 tonn torsk i Østfinnmark og 263 tonn i V estfinnmark. V æret var dårig og inefisket i Østfinnmark er dessuten mindre enn før, da det er odde under kysten. I fyket er det fisket tisammen 9378 tonn, hvorav hengt 537, satet 4004, iset 4804 ti fiet 33 tonn, dampet 3891 h tran, satet 702 og iset 40 h rogn. I Troms var ukefangsten 489 tonn, hvorav i HiesØy 239, TromsØysund 149, Berg og Torsken 58, SkjervØy 37 og TromsØ by 6 tonn. For BjarkØy og KarsØy hindret været ethvert fiske. Det medes om des betydeige redskapstap. I fyket er det nå fisket 8270 tonn mot tonn samtidig i fjor. Det er hengt 84, satet 4118 tonn, produsert h tran og satet 602 h rogn. I Vesteråen og på Yttersiden av Lofoten var værforhodene ikeedes dårige og gir ite hodepunkt for bedømmese av situasjonen. Ukefangsten var tis tonn mot 2111 tonn foregående uke. I at er det fisket 8058 tonn mot tonn samme uke i fj,or. Det er hengt 620, satet 3301 tonn, produsert 4191 h tran og satet 205 h rogn. Lofotfisket rund 371, som rotskjær 9, iset 4589, ti hermetikk 22, ferskfiet 355 tonn. Det er tivirket 5631 h damptran, tungsatet 1366, sukkersatet 1940, evert ti hermetikk 5603 og ti ising 229 h rogn. Båtantaet Øket i uken med ca. 250 båter ti 4232 med en bemanning på (i fjor ). Av kjøpere stasjonert på and er ankommet 301, av kjøpefartøyer 140. Det er 64 trandamperier i drift, hvorav 2 på sjøen. Garnfisk veier 420 kg, ine og juksafisk 380 kg pr. 100 stk., everhodigheten i garnfisker h ever av' 800 kg fisk. Av ine eer juksafisk medgår 920 kg. Tranprosenten er 5. SØrfor Lofoten er det for HegeandSaten fisket 364 tonn, for SØrTrØndeag 383 tonn og for MØre og Romsda 638 tonn. Det oppyses at det er bitt satt oppsyn med Viknafisket i NordTrØndeag. Landets sa,mete skreifiske har gitt tonn mot samtidig i tonn, i tonn, i tonn. Gjennomsnittsfangsten i tiåret var på samme tid tonn. J(ystbankfisket. Det var iten drift både i MØre og Romsda samt i Sogn og Fjordane. Pjgghåfisket å nede, idet everansene ti eksport var ubetydeige og everansene ti me av pigghå så ite Ønnende sev ved prisutjevning, at fiskerne hest ikke går ut. Det medes om et ukeparti for MØre på 164 tonn og for \1å1Øy på 30 tonn, hvorav resp. 13 og 15 tonn hå. H åbrandfisket Det medes at 3 båter er innkomne med tis kg håbrand. En av 1angstene på kg be tatt vest av Shetand de to Øvrige på Revet. var devis værhindret gjennom størsteparten av uken. Fangstene var mindre tifredsstiende, dog med noen bedring i inefisket. Den. mars kommer imidertid den gedeige meding at garnfisket har sått godt ti fra Midtofoten vestover ti N usfj ord med fangster på oppti kg for Henningsværfetet. En må kunne gå ut fra at også de andre bruksarter etterhvert føger med. Lofotpartiet den 28. februar var på tonn ( ukefangsten 4363 tonn) mot samtidig i fjor tonn for Øvrig kanskje noe i underkant av det normae. Av fisken er satet 7138 tonn, satet som fiet 483 tonn, hengt Le'Jendefis k. V ed siden av rusetorsk består nå også evendefiskpartiene av snørefanget torsk fra torskefiskeriene på TrØndeags og Hegeandskysten. I uken be det tiført MosjØen kg evende torsk, Trondheim kg og Bergen kg. Annet kystfiske. Det tas bra seifangster med garn på vårsidfetene ved KarmØyEspevær. Fra Stavanger medes om 114

3 ti des bra inefiske på stt:ekningen TanangerHevik. I uken be Stavanger tiført derfra ca kg fisk (torsk, hyse, ange etc.), dessuten be. byen tiført kg garn±anget sei. Fra SØrandet medes om itt bedring i fjordfisket, som for strekningen LangesundFekkefjord utbrakte 18 å kg inefisk. Rekefisket. Det foregikk ganske bra rekefiske på SØrandet i forøpne uke, imidertid oppyses det at det kjøige vær nå er noe generende ved isdanneser i fjordene. Ukefangsten av reker på strekningen Langesund Fekkefjord var 12 a kg. Stavanger meder om reketigang på 1200 kg. Rekene eksporteres ti Engand. Sverige og meget anvendes på hjemmemarkedet. Iandbrakt fisr ti Troms ø i tiden. januar21. februar Fiskesort Mengde Iset Anvendese Fiet Satet Hengt tonn tonn tonn tonn tonn Torsk... 7U Sei... Lange Brosme Hyse Kveite Gufyndre 'o Smørfyndre... Uer Steinbit... Annen Reker... O 10 I at Lever 843 h, damptran 538 h, rogn 272 h. I shavsfangsten. Fra TromsØ medes at sefangerne er gått i gang med å gjøre seg kar ±or årets første tur ti V esterisen, hvor fangsten kan begynne 24. mars. Enkete båter beaver seg også på tur ti ØsterisenNordostodcen Fisk brakt i and ti Finnmark i tiden. januar ti 21. februar Fiskesort Mengde Anvendese Iset Satet Hengt Fiet tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Hyse e C:' Brosme Kveite Fyndre Uer Steinbit I at Merk: I forbindese med iisketaene oppgis i samet evermengde h. Endvidere Opfgis 3766 h damptran. Rogn 1012 h, hvorav 673 h satet, 339 h fersk. Abonner på "Fiskets Gang!" Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 21. februar Torsk.. Sei Lange Brosme Fiskesort.. f...'... Hyse... Kveite... G ufjyndre. Skate... Annen fisk... Håbrand... p igghå... H R ummer..,,... eker...,,... I at Mengde tonn ) ) Herav 100 tonn ti guano. Iset Anvendese Satet Hermetikk tonn tonn tonn Engesk må og vekt omgjort ti norsk: pund 0,454 kg cwt 50,8 stone 6,35 er an 170,47 iter ga on 4,54 tonn 1016 kg barre iter 115

4 Distrikt Rapport nr. 5 om torskefisket pr ~~i~!~e! Anvendese Lever Ro~n Tran Anta Damp ti Uke 100 stk. Anta fiske Totapro Hengt Satet fersk fiet tran annen Sate fersk fangst fisk H. ever mann fangst sent fark. tran m.m. søyd tonn tonn tnnn tonn onn ni h. h. h. finnmarkvinterfiske Troms )3916, Lofotens opps.d ) , 8 )380 Lofoten forøvrig} 4 ) ) ) ) ) )4731 Vesteråen HegeandSaten NordTrøndeag... SørTrøndeag ) ) Møre og Roms~ ) Tis s9sit8498 Sammenikning med tidigere år. År Finnmark Tonn søyd torsk Anvendese torsk Lofoten Lofotens Hegeand Nord Søropp s.d. og Vester Saten Trøndeag Trøndeag Vinterf. Romsda åen Vårf. Troms forøvrig Møre og Tis. Hengt Satet fersk tonn tonn tonn fersk fiet tonn 1948 ti / /a / / / / / / / ' stk År Anvendese biprodukter ~:: ~=... o U... Lofoten 00 stk. søyd fisk veier Kg. fisk j Detakese pr. h. ~...: fiske ui ever ~E fark. Fiskere ~ [ ti 28 / /a /s /a / / / /a /a / stk = = = = 1 19 ~~ ~~~~ i~i~ 1 1 ~b = = ! / / / / / { / / / t / / / / / / / / ) Herav rundfrosset 129 tonn. 2 ) Hvorav 502 garnbåter, 1305 inebåter, 2425 juksebåter, hvorav i Østofoten 336/305/1779. Vestofoten 149/795/642 og Værøy og Røst 17/205/4. Der er fremmøtt 301 andkjøpere, 140 kjøpefartøyer og i drift 64 trandamperier, hvorav 2 på sjøen. 3 ) Heri inkudert 30 tonn ti hermetikk. 4 ) Heri inkudert 483 tonn anvendt ti satfiet. 5 ) HeJav tungsatet 1366, sukkersatet 1940 h. 6 ) Herav rundfrossrt 29 tonn. 8 ) Herav 9 tonn hengt som rotskjær. 9 ) Herav 4415 h ti hermetikk 10 ) Herav 10 tonn ti hermetikk. 11 ) 288 h ever oppgis brukt ti hermetikk. etc. 12 ) Herav 22 tonn ti hermetikk. 13 ) Herav ti hermetikk 186 h. 116

5 Det svenske sidefiske. Utandet. I uken som endte 21. februar be det i Sverige iandbrakt 887 tonn tråsid og 1227 tonn snurpesic. Tråsiden er tatt ved V. Vinga, N. Skagen, Hasebanken og Haken. Snurpesicen ved Skagen. Siden sesongens begynnese. jui er eer iandbrakt 31 O tonn garnsid, tonn tråsid, tonn snurpesid, tisammen tonn mot tonn i samme tidsrom foregående sesong. I inneværende sesong er der bitt satet tonn sid, mot i foregående sesong tonn. fordeingen på de forskjeige mannskapskategorier. Dog ska den maksimae mannskapsande ikke overstige den verdi som framkommer når en mutipiserer fartøyets totae nettou resutat (heri ikke inkudert skipsføreren) med koeffisienten 1,7. Såve maskinsjefen som førstestyrmannen og annenmaskinisten er innbefattet i denne fordeingen med respektive 5 og 4 parter som maksimum. SkipsfØrerens godtgjørese ska ikke være avere enn det hans parter iføge mannskapsisten vie ha beøpet seg ti c>tter den tidigere ordning. Det er her verdt å merke seg at generasekretærens forsag gikk ut på at også maskinsjefens parter skue hodes utenom fordeingen av den omhandete femtepart ti mannskapet. Le Marin«hevder videre at de utj evningstiegg som mannskapet ombord i camptråere på 900 tonn og derover oppnådde, ikke finnes i certepartiet av Det samme gjeder den bonus som etter avtae skue tifae de ikke fagærte mannskapskategorier ved avmønstringen i forhod ti deres arbeidsprestasjoner i sesongen. ]'/en for Øvrig gjeder de bestemmeser som er kommet ti uttrykk i certepartiet av Det hoandske sidefiske. I uken som endte 14. februar be eet av hoandske fiskefartøyer i egne havner iandbrakt 700 tonn fersksic. Siden sesongens begynnese den 17. mai 1947 er eet bitt iandbrakt tisammen tønner matjessid, tønner fusid, tønner steurharing ( overgangssic) og tønner ijeharing (tomsic). Tisammen tønner fiskepakket satsid, hvorti kommer tonn sid iancbrakt i fersk stand. Den franske Nyfundandsfåfe seikar. Den franske fangstfåte ti nyfundancsbankene igger nå seikar. En regner med at iafa 17 tråere og 2 inefiskefartøyer vi deta i år. Dessuten vi de 6 tråerne som er kontrahert ved de amerikanske verftene i Bath, sutte seg ti fisket etter hvert som de bir evert. Fåten vi såedes utgjøre omtrent 25 fartøyer i at. Denne fåten har 1200 manns besetning, og en kakuerer med at det: vi kunne bringe i and om ag tonn fisk i sesongen 1948, og eet utgjør havparten av eet kvantum som be skaffet ti veie før krigen av 36 tråere og 15 inefiskefartøyer. Lønnsforhodene i tråbedrifteji. Det har i noen tid pågått forhandinger meom rederne og de organiserte fiskerne (ved L. O.) som hadde sagt opp hyreavtaene i den hensikt å bedre Ønnsvikårene sine. Det har vært fremmet krav om at en fj ercepart av brutto fangstverdi (imot tidigere femteparten) ska fordees på mannskapet som deres ottance. Da eet ikke yktes å komme ti enighet vagte partene å a saken avgjøre. ved vodgift. Det er ennå ikke avgitt noen offisie erkjæring om saken, men Le Marin«hevder å ha den begrunnete mening at probemet vi bi Øst i samsvar med eet forsag som generasekretæren for sj Ømannsorganisasj on en fremmet i fjor, og som den fremdees hoder fast ved. Denne Øsningen går ut på at eet fortsatt er femteparten av brutto fangstverdi som ska fordees på mannskapet etter de aminneige eer spesiee reger som gjeder for ott Japans fangst og fiskefåte. Pr.. november 1947 hadde Japan i at fangstog fiskefarkoster med en samet tonnasje på bruttotonn. Dette utgjør en stigning på 274 farkoster og bruttotonn, siden. oktober s. å. Taene omfatter bare farkoster med mekanisk framdriftsmidde. Fiske ved hjep av sugeprinsippef. Våre esere vi av dagspressen ha bemerket at det for tiden drives eksperimenter i Haugesund med fiske ved hje p av en sugeanordning. For en tid siden gjenga vi en notis fra The Fishing Nevvs«som innehodt meding om 2 skotske forsøk på samme område. I The Fishing N e1vs«for 14. februar bringes eet ennå en oppysning om samme emne. Det skrives : Forsag ti mekanisering av fisket, hvorved stimfiskesorter kunne suges opp fra: bunnen ved hjep av et vakumapparat på dekk som et nytt aternativ i fisket, har brakt den kommentar i Campetovm Courier<<, at dette ikke er et nytt forsag. IfØge denne avis be et iknende system utarbeidet og prøvet med gode resutater før krigen fra Camp""' be town. I 1935 hadde en fisker ved navn Fred Eves som kom fra NordIrand et apparat av denne sort instaert på dekket av sitt fartøy VIanx Shearwater«. Det hadde kostet over 300 pund stering og viste seg å være ganske effektivt. Pumpens Skovhj u hadde særskite skover for å unngå beskadigese av siden og ha11s fire eer 5 tommers røredning var aget av armert gummi. Dekket var særskit innrettet for å ta mot fangsten som bie suget opp og vannet rant ut gjennom fartøyets enseporter.«isands torskefiske. Fiskifj eag Isands meddeer teegrafisk den. mars at torskefisket på Isand pr. 31. januar 1948 har gitt tonn søyd fisk med hode i totafangst. Herav er eet satet 117

6 Fisk brakt 1 and i M ø r t: og R o m s d a fyke i tiden. J&nuar21. februar Fiskesort Mengde Iset Anvendese SatetiHengt Hermet. tonn tonn tonn tonn tonn Torsk. '.. 2 o o ) s e )1 031 Lyr... Lange Båange Brosme o o. o Hyse Kveite Gu fyndre, rødsp. Smørfyndre... Uer (rød fisk)... Steinbit... o Skate, rokke Annen fisk Håbrand... O O Pigghå Hummer... Reker o Tat Herav ti: Åesund Kristiansund N Smøa BudHustad ' o' O O OnaBjørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Lever 479 h. 1 ) Herav 40 tonn fiet. 2 ) Åesund utenom oppsynstiden. 220 tonn, eksportert iset 6492 tonn, anvendt ti fiet 3305 tonn, sogt fersk innenands 162 tonn og evert ti hermetikk 36 tonn. Isands vintersidfiske. IfØge meding fra Fiskifj eag I sancs er det under vintersidfisket i Faxabukta i tiden. ti 15. februar fisket h sid, hvorav 4650 h er bitt eksportert fersk og resten evert ti sidojefabrikker. I tiden. januar15. februar er eet fisket tis h, hvorav h er bitt eksportert fersk og resten evert ti sicoj efabrikker. 118 A verter "Fiskets Gangr' Sidebestanden i Nordsjøen og Kanaen. The Fishing News«skriver den 7. februar: De undersøkeser som be foretatt regemessig før krigen over de sideforekomster som samer seg for å gyte i den sørige de av NordsjØen og angs den Østige de av Kanaen be iføge La Pedro Maritime<< og Maritime Fishery Laboratory gjenopptatt under fisket i sesongen 1945/46 og 1946/47, Bouogne. SkjØnt noen drivere secvanigvis begynner fisket de siste dager av oktober, begynner den virkeige fusidsesong først i november og utenfor Bouogne. I sesongen 1945/46 tok fisket ti den 13. november med drivgarn. Utbyttet be bare middes. Omkring midten av desember hadde fåten forfyttet sin virksomhet ti den begiske kyst meom La Panne og Bankenberghe. Tråerne hadde gjennomgående gode sidefangster av utgytt sid. I sesongen begynte fusicfisket utenfor Bouogne tidigere febrisk aktivitet kunne aerede merkes mot sutten av oktober, og som i foregående sesong be fisket senerehen drevet på den begiske kyst navnig utfor N ev.rport, dernest noe nordigere, nemig i sektoren utfor W ande bar om ag 12 mies nordnordøst for Ostende. I ikhet med foregående år vad området sør for SommeutØpet uproduktivt. Fisket synes å ha uncergått en endring i forhod ti eet som var praksis før krigen; den gang konsentrerte fiskerne seg om fangst av fusic og de områeer som hest be dreyet å meom Cape Antifer og Cape Grisnez. Fandernbankene be også besøkt av både drivere og tråere. De store og Ønnsomme fangster som be tatt på sistnevnte fet i krigsårene, den ette avsetning på midcegod utgytt sid ti vanig konsum på grunn av matvareknappheten, og eet forhod at mange drivere var forsvunne og at det var vanskeig å erstatte dem, er uten tvi en de av årsakene som forkarer de modifikasjon er og forandringer som har oppstått i sidefisket de siste år. Det er interessant å merke seg at forsøk som har vært utført i det tidigere hyppig besøkte område sørfor Sommemunningen ikke synes å ha brakt gode resutater. Hvis eet virkeig ikke er noe sid av betydning i dette område enger, er det muig at en forandring i de maritime forhod f. eks. en inntrengen av sat Atanterhavsvann, kan ha spredt stimene enger mot norc. En hypotese av denne art er dog ikke bitt framsatt hitti i forbindese med denne forskyvning. Studiet av de hydroogiske forhod i Stredet ved Dover og den Østige de av Den engeske kana, som har vært forsømt i 7 år, er på ny bitt gjenopptatt, men bare på strekningen BouogneFokestone; dessuten kan ikke de forsøk som er foretatt sør for Sommemunningen sies å være så tarike at påiteige sutninger kan dras på grunnag av dem. Muigens vi kommende fors9.jk på oppdagesen av ~:;id estimer med Asdic kunne gi nye og interessante data. Med hensyn ti studiet av sidestammen i de sørige NordsjØfarvann og i cen Østige de av den engeske kana har de to siste års undersøkeser brakt en de resutater med hensyn ti sidens fordeing på adersgrupper. I var det 2 gode årganger, nemig sid av 3årskassen (Idassen 1942) og sid av 7 årskassen (kassen 1938). Som ventet opptrådte disse årganger tarikt også påføgende år som 4åringer og 8åringer. Samtige andre årskasser med unntak av 9 og Oårskassen savnes het, hviket sevsagt innskrenker bestandens samete st)6rrese, idet nettopp repre

7 Nr. 10, '4. mars 1948 sentasj onen av 5, 6 og 7 årssid vanigvis utgjør hovedmassen. De edre årskasser som 8, 9 og 10årssid kan dog devis kompensere fåtaigheten i de midere årskasser. Hvordan bir det så med utsiktene for 1947/48? Uten tvi vi bestanden fortsatt være påvirket av de mangende år. ganger 1941, 1940 og Det er sannsynig at de edre årskasser vi være av underordnet betydning muigens med unntakese av 1938kassen. 3årskassen av sid (1943) er tydeigvis heer ikke godt representert; korteig vi bare 1942årgangen (5 år game i 1947/48 vise seg på fetene i rikeige mengder. Forutsatt at de hydroogiske forhod vi være av iknende beskaffenhet kan det ventes at en vi oppnå iknende fangstmengde som i foregående sesong i Bouogneområdet, da især av sid på 2425 centimeters engde. Det er ikke uteukket at en betydeig 1944årgang vi vise seg på fetene, men herom vites intet med bestemthet, da 3åringene i tifee vi ha sin førsteopptreden på fetene. Hvis dette skjer forbedres utsiktene tisvarende. Marked snytt. O p p hevese av im,portisejzsiering for sføprodztkter i Frankrike. Det franske offisiee kunngjøringsorgan for 13. februar 1948 innehoder en meding ti de franske importørene om at en har opphevet isensieringstvangen for en de varer i den hensikt å ette import av varer som anses tjenig ti fremme av andets Økonomi. Listen over disse varekategorier omfatter også ae sags sj Øprodukter såve i fersk og satet tistand som hermetikk. Verdien av utførseen av fisk og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i januar Fisk og fiskeprodukter Januar 1948 I at Verdi Januar 1947 Verdi 1000 kr kr. Sid og fisk Hermetikk Dyriske forstoffer unntatt hvakjøttme Tran av fisk, vesentig torsk Tran av annen Fiskeim Kareskinn Meke, siderisp o. a. produkter Hvafangst: Hva og kobbekjøtt Hva, bottenose, sperm. tran og oje., Herdet fett Degras A n d r e pr o d. av fangst : Setran Skinn av se, kobbe og kappmyss Huder av hvaross og hvitfisk Lov og bestemmeser gitt i med hod av ov. Levering av fråfisk fi hermetikkindustrien. Fiskeridepartementet har den 21. februar e. å. bestemt at det i medhod av tråerovens prgrf., tredje edd, innti videre kan gis dispensasjon for iandbringese av tråfanget fisk ti anvendese i hermetikkindustrien. Tiatese kan gis etter søknad ti Fiskeridepartementet og på den betingese at det i de foreskrevne oppgaver, som tråfartøyer ska gi over fangsten, nøyaktig spesifiseres hva som bir evert ti hermetikkindustrien. itteratur. Vi ber ae hedri[ter i {iskebransjen om å sende bider fra sitt virke. Båter, redskaper, fiskebruk, fahrikker, at interesserer. Fiskets Gang. Auminium i asterom for fisk. Naconytt«. Årg. 2. Nr. 5, s. 3. Tiegg ti Teknisk Ukebad. Nr. 9. Oso Sapper vi av? Farmand 9, s. 15. Oso

8 Vintersidfisket pr. 29. februar I at Tota Dagsfangster Tota a Anvendese storsid fangst I at.) 12829/2 våsid vintersid vårsid 23/2 24/2 25/2 26/2 27/2 h ti 22j2 Eksport. fersk Satet Hermetikk Fabrikksid ! Agn Fersk innen Fangstreåskap: I at Snurpenot Garn Landnot Mot i 1947 ti' 2/ ) Taet er korrigert. Kvantumet er øket med h sid eer 2.5 % NAVNET ESSO ER DANNET AV FORBOKSTAVENE STANDARD OIL penger neven og ønsker som fok fest å få mest muig igjen for dem~ SMØREOLJER skuffer Dem ikke på noe punkt hverken i maskinen eer i prisvegen. 120

9 Kanadas fiskerier Nr. 10, 4. mars 1948 Desemberutgaven av den offisiee pubikasjon Monthy Revievv of Canacian Fisheries Statistics«bringer en de oppysninger om Kanadas fiskerinæring i En gjengir den recaksj onee innedning i oversettese og tar et utdrag av utgavens statistiske og produksjonsmessige oppysninger især med henbikk på de fiskearter og varer som har interesse for norske produsenter : Avsutningen av cesemberoppgavene setter byrået i stand ti å gi et midertidig oversyn over satvannsfisket i kaenderåret Årets samete fangst kom opp i tonn en nedgang på omag 10 pst. i forhod ti totafangsten i De iancbrakte fangster har en beregnet førstehåndsverdi på ca. 46 mi. doars (230,2 mi. kr.) en nedgang på om ag 17 pst. i forhod ti foregående års ta. Nedgangen i forhod ti rekordåret 1947 fat på Atanterhavskystens fiskerier, hvor de iancbrakte mengder å 20 pst. kvantitativt og 33 pst. verdimessig under 1946's, Den mest avorige nejgang fant sted på torskefiskerienes område. Fangstmengden av denne sort gikk ned med over tonn i forhod ti fangsten i 1946 som var på tonn. Omtrent fjerdeparten av dette fangsttap tiskrives streiken i havfiskefåten i begynnesen av året. Storparten av fangsttapet tiskrives imidertid nedgangen i omsetningen og frossen torskefiet på det amerikanske marked i årets første de. Dette resuterte i et fa i råfiskprisen på torsk, som vedvarte gjennom den viktigste de av sesongen og bevirket at mange fiskere i visse distrikter, i særdeeshet i Gaspeområcet, oppga fisket eer på andre måter reduserte innsatsen i fisket; Det bemerkes at verdien av torskefisket i 1947 beøp seg ti mindre enn havparten av verdien i De iancbrakte mengder fra eet annet store fiske på Atanterhavskysten hummerfisket viste også nedgang, men dette skydes dårige fiskeforhod. De viktigste fiskerier på Stiehavskysten aks, sidog kveitefisket viste ae Økning både i iancbrakt mengde og i verdi i Den samete fangstmengde var på tonn og verdien 23,2 mi. doars (116 mi. kr.), som representerer Økninger på resp. 8,5 og 6,3 pst. Med hensyn ti tivirkningen og bearbeidesen av fangsten må den mest bemerkesesverdige tidragese for Atanterhavskystens vedkommende sies å være nedgangen i produksjonen av torskefiet. Meget av nedgangen i seve torskefisket skydes fieteringsetabissementenes reduserte råstoffbehov. De satete og hermetiserte torskepartier viste ett stigning. Det noteres også i 1947 en påtakeig Økning i produksjonen av hermetiserte sardiner. På Stiehavskysten var den eneste bemerkesesverdige forandring en Økning i det hermetiserte sideparti. Fordeingen av aksefangstene meom ferskfiskmarkedet og hermetikkfabrikkene synes å ha vært som normat. Det foreigger bare ufustendige rapporter vedkommende ferskvannsfiskeriene i I provinsen Manitoba be det under vinterfisket i januar og februar samt under sommer og høstfisket som begynner i juni fisket tonn.<< Årets torskefiske ga tisammen på Atanterhavskysten tonn. På Stiehavskysten er dette fiske av het uvesentig betydning. Torsken be anvendt på føgende måte: Ti satfisk tonn Satet og tørket (kippfisk) Satet, benøs Ti fersk fiet frossen fiet Anvendt fersk Levert ti hermetikk Frosset i søyd stand Brukt ti røking Av hyse (fiskes bare på Atanterhavskysten) be det fisket tonn, som be anvendt på føgende måte: Ti fersk fiet tonn frossen fiet Anvendt fersk Frosset i søyd stand Ti satfisk Satet og tørket.. 69 Ti hermetikk Av yr, som er en viktig satevare, be eet fisket 7623 tonn. Herav be eet anvendt: Ti satfisk tonn Satet og tørket Satet, benøs Hermetisert Lysingen er eet viktigste råemne ti hermetikk. Fangstmengden i 1947 var 8909 tonn, hvorav Anvendt fersk.. Ti satfisk Satet og tørket Satet, benøs Ti hermetikk tonn Kveiten er i særdeeshet en viktig fisk på Stiehavskysten. I at be det av denne sort fisket tonn, hvorav 687 tonn på Atanterhavskysten og tonn på Stiehavskysten. På Atanterhavskysten be kveiten anvendt først og fremst fersk, nemig 656 tonn: På Stiehavskysten var anvendesen føgende : Fersk, søyd.. Frossen, søyd Ti fersk fiet frossen fiet tonn Det foregår et betydeig sidefiske på begge kyster. På Stiehavskysten hvor fangstmengden i 1947 var på tonn be siden b. a. anvendt såedes : Ti hermetikk tonn (non food u ses) fabrikkvare tanterhavskystens sidefiske utbrakte tonn. Anvendesen var: A. An vendt fersk ti frysing ti kippers.... Eddik behandet Satet (pickec) RØykes id (boaters).. Hermetikk Fabrikkvare (non fooc uses) tonn 121

10 stand. Det meste av den eddikbehandete sid tivirkes i fietert På Atanterha\rskysten foregår også et sardinfiske, som i 1947 ga en fangstmengde på tonn. Herav be det Satet og anvendt fersk tonn.anvendt ti hermetikk Stiehavskysten har også et pichardfiske som enkete sesonger kan være av større betydning. Dette var ikke tifee i 1947 med en fangst på 441 tonn, hvorav 74 tonn be hermetisert og 367 tonn anvendt ti sideme. Hummerfisket på Atanterhavskysten er et kvantitativt meget stort fiske og har derti verdimessig stor betydning for fiskerne. Fangstmengden i 1947 var på tonn ti en verdi av 6,4 mi. doars (41,1 mi. kr.). Anvendesen var føgende : In natura.... Renset.... Hermetikk tonn Stiehavskysten er kjent for sine store aksefiskerier. Atanterhavskysten har også et aksefiske, men ikke tinærmesesvis av samme betydning. I 1947 be det i at oppfisket tonn aks, hvorav på Stiehavskysten tonn og på Atanterhavskysten 1046 tonn. På sistnevnte kyst anvendes aksen som i Norge, nemig i 1947 ti frysing 23,1 pst. og ti fersk anvendese 73,6 pst. På Stiehavskysten er aksen industrivare og anvendesen var føgende : Anvendt fersk i søyd stand tonn ti frysing, søyd ti hermetikk Den kanadiske tranproduksjon står ikke 1 forhod ti ±iskemengdene. Det oppgis føgende produksjon av tran av torskeartet fisk: 686 h (tanket) av torsk av ysing Setttran (utanket) av torsk... (tank et) av ysing.. Damptran (ukaret) av torsk.... Andre traner (body oi) av torsk.. (off a oi) av torsk Ytterigere oppgis den føgende tranproduksjon: Avfasoje av sid h Setttran av se ( utanket) Damptran av se Bodyoi av se Avfasoje av se Avfasoje, bandet råstoff Av im (gue) oppgis den føgende produksjon: Lim av torskeråstoff sideråstoff bandet råstoff Av fiskeme er det produsert føgende : Torskeeverme Me av torskeavfa Avfa.... A vfasme av bandet råstoff.... Avfa av bandet råstoff h tonn Sidemeproduksjonen på basis av sid evert direkte herti og på avfa fra annen sideproduksjon samt sideben fra fietanegg oppgis ti i at tonn, hviket synes å harmonere noenunde med anvendesen av sid ti non food uses<< på tis. (se foran) tonn tenkeige avfasmengder. Verdien av årets torskefangst på bs. oppgis ti $ Dette gir en gjennomsnittig kiopris av kr. 0,271. Det be fisket bs. hyse ti en verdi av $ Kioprisen bir her (det anvendes som ovenfor en kurs av kr. 5 pr. doar) kr. 0,465. Ennvidere kan oppgis føgende førstehåndspriser omregnet ti norsk mynt: Lyr kr. 0,184 pr. kg.. Lysing.. 0,199 Kveite ,794 Hummer ,86 Sid på Stiehavskysten 119,18 tonn Sid på Atanterhavskysten 120,12 Sardiner ,50 I Kanada beregnes det også en engrosprisindeks for fiskevarer med basis = 100. Indekstaet i januar 1947 var 220,6. Indeksen viste synkende tendenes i vårmånedene og fant sitt avmå i mai med 200,4. Senere har det vært betydeig stigning og indekstaet i november viste 237,8. En har ovenfor beregnet gjennomsnittsprisene regnet for året for en de viktigere sorter. Desemberutgaven av Monthy Rieview«gir også førstehåndsprisene i cents pr. pund den 15. desember. Av disse nevner vi prisen på torsk i forskjeige havner på Atanterhavskysten, som var 3% cents eer kr. 0,3855 pr. kg. Hyseprisene oppgis ti 4% ti 5% cents eer kr. 0,496 ti kr. 0,606 pr. kg. En innskyter at de største fiskemengder tas i sommermånedene. I midten av desember var engrosprisen på fersk torskefiet i Haifax (produksjonssted) 20,9 cents pr. pund og i Toronto (forbruksted) 27,4 cents eer i norsk mynt henhodsvis kr. 2,30 og kr. 3,02 pr. kg. Samtidig be det i Haifax for frossen torskefiet, innpakket betat 19,5 cents pr. pund eer kr. 2,15 pr. kg og i Toronto henhodsvis 22,9 cents og kr. 2,52. Engrosprisene noteres f.o.b. I begynnesen av desember var detaj prisene føgende : I Haifax på fersk torskefiet 33 cents pr. pund eer kr. 3,63 pr. kg og for frossen torskefiet innpakket 31,7 cents eer kr. 3,49 pr. kg. Tisvarende priser i Toronto var 37,5 cents og 34,4 cents pr. pund eer kr. 4,13 og kr. 3,79 pr. kg. Med andre ord prisen på frossen fiet er biigere enn på fersk fiet. Ti sutt ska en gjengi de kanadiske behodningsoppgaver for satfisk og kippfisk pr. 31. desember Disse er: Satfisk av torsk (picked or kenchcured) 2766 tonn yr 929 ysing 319 annen (hyse etc.).... S Kippfisk, torsk, fusatet (harddried) (semidried) torsk, ett(sack) satet (harddried) 37 Gaspecure, (harddried) (semidried) yr ysing Andre sorter Satet fiet (benøs) torsk annen Av boaters«eer røykt sid for tropiske markeder hadde en på ager kasser. 122

11 ~ Nr. 10, 4. mars 1948 Ferskfisktransporten med jernbane (A t i tonn) Sendt fra Ti Andre Sve Oso stasj. rige Sveits Danmark Itaia Finn Øster Ti and rike Andre I at and ~Trondheim. Sid... Fisk... I at 1947 Mot i ,8 215,3 80f, , ,1 988,6 19,5 19,0 24, , , , ,0 24, , ,4 601,1 1136,0 0,4 18, ,9 0,4 18, ,9 47, ,2 _Bergen Sid... Fisk... _Andasnes I at 1947 Mot i 19f6 Sid... Fisk... I at 1947 Mot i , ,6 1343,1 60,1 762,3 1129,4 75,9 45,7 2,3 214,1 1491, ,0 1419,0 45,7 62,4 214,1 825, ,4 35,5 19,9 181,1 13,2 25, ,6 985,1 9,9.310, ,5 1166,2 23,1 335, , ,7 30, ,1 60, ,2 60, ,3 85,4 4421,7 239,2 413, ,3 413, ,5 11, ,4.Narvik Sid Fisk.. :.... I at 1947 Mot i ,6 673,2 24,3 3,6 782,8 24,3 3,6 109,6 0,5 701,6 0, ,6 228,6.Mosjøen Sid... Fisk I at 1947 Mot i , ,0 376,1 2, ,0 376,8 2, ,5 1611,9 0, , , ,4.Andre stasj. Sid... Fisk... I at 1947 Mot i ,9 139,5 179,4 1,3 39,9 8,1 147,6 8,1 187,5 36,9 38,2 Hee andet Sid... :Fisk... I at 1947 Mot i ,0 907, ,7 60,1 25, , ,7 1889,3 89,5 24,9 549, , ,4 4197,0 89,5 85,0 574, , ,4 668,5 22,1 1,7 85, ,5 0,4 501, ,9 0,4 501, ,4 300, ,5 123

12 Utførseen av fisk og fiskeri produkter i desember fordet på and.~ Fersk sid i att.... Begia.... Irand.... ItaHa.... Nederand.... Poen.... Sovjetsamvedet:.. Sverige... :. Storbritannia.... Tsjekkosovakia.. Tyskand.. :.... Paestina.... Andre and.... Fersk fisk i at.. Begia.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Portuga.... Sovjetsamvedet.. Storbritannia.... Sveits.... Sverige.... Tyskand.... Herav Br. Am.sone Østerrike.... Paestina.... Andre and.... Tørrfisk ~ at.... Begia.... Finnand.... Itaia.... Nederand.... Sverige.... SørAfrikaSamb.. Br. V. Afrika.... U.S. A.... Argentina.... B:t;a,si.,.... Andre and.... Kippfisk i at... Itaia.... Portuga.... Spania.... Egypt.... Port. Afrika.... Cuba.... Mexico.... Argentina.... Brasi.... Uruguay...,.... Paestina.... Andre and Des..tonn ) Taet er rettet. Jan./des. tonn :: Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver. Sttt std i at... ". Begia.... Danmark.... Finnand.... Ned erand.... Poen.... Sovjetsamvedet.. Storbritannia.... Sverige.... Tsjekkosovakia.. Tyskand.... Herav Br.Am. sone )) Sovj.russ. sone Østerrike.... U.S. A:... Paestina.... Andre and.... Fisk satet i at.. Begia.... Finnand.... Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Sverige.... Tyskand.... U.S.A.... Andre and.... Fiskehermetikk i at Begia.... Frankrike.... Irand.... Poen.... Storbritannia.... Sveits...,... Sverige.... Tsjekkosovakia.. Egypt.... Br. ØstAfrika.... Paestina.... SørAfrikaSamb.. AustraSamb... Andre brit. besidd. i Asia.... U.S.A.... Kana.da.... New Zeaand.... Andre and.... Sideme og fiskeme i at.... Begia.... Danmark.... Des. Jan./ des. tonn tonn ) O ) Frankrike.... Nederand.... Sveits.... Sverige.... Tsjekkosovakia.. Dampmedisintran I at... h Begia.... Bugaria.... Danmark.... Finnand...,.. Frankrike.... Heas.... Itaia Nederand.... Poen.... Sovjetsamvedet.. Spania.... Storbritannia.... Sveits.... Sverige,.... Tsjekkosovakia.. Tyrkia... :.... Ungarn..... Kanada.... U.S.A.... Kuba.... Mexico.... Argentina.... Venezuea.... Kina.... Brasi.... Peru.... Coumbia.... Paestina.... Austrasambandet Andre and.... Annen tran i at h Begia.... Danmark.... Finnand..., Frankrike.... Heas.... Iaia.... Nederand.... Poen.... Sveits.... Sverige.... Tsjekkosovakia.. U.S.A.... Paestina.... AustraSamb.... Andre and.... Des. Jan.Jdes.. tonn tonn ) ' ' )1 922' ) F, : ' ' Sfi2: i' '