Fiskeri oversikt uken som 1

Transkript

1 Utgift dv Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgiroa konto 552/82 og 98/84 eer direkte p Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets [Gang er kr. 20,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 20,oo pr. år. Øvrige utand kr. 26.oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. INNHOD DETTE NR: Fiskerioversikt for uken som endte 25 h.t side 8 2. MARS Vintersidfisket pr. 25. februar )) 84 Rapport nr. 5 om skreifiske.... (( Utandet.... (( 86 Forekomster av egg og ynge av fisk i Vest- og Nord- 47. ÅRGANG] norske: kyst og; bankfarvann våren (( 88 Håbrann.., pigghå.. og makreundersøkeser i Nordsjøen med FjF «Peder Rønnestadn i aprif.. mai (( 94 Norges utførse av sjøprod., uken som endte 4 /2 96 (( 97 Fiskeri oversikt uken som Værforhodene i begynnesen av uken som endte 25. februar var mindre gode, men det bedret seg noe etter hvert. Finnmark synes det å være reativt ite fisk nå. Troms var skreifisket i uken bedre enn i foregående. Vesteråen derimot be det et tibakefa. Lofoten var omtrent fut andigge i to dager, og dette får bære skyden for at både part(:og detagese er mindre enn i fjor på denne tid. Eers' er skreifisket igang også for Trøndeagsværene. Det samete skreikvantum igger fremdees over fjorårets,men siste ukes fangst var mindre enn samme ukes i fjor. På Mrekysten er det heer it7 fiske utenom skreifisket. Sogn og Fjordane hadde br med torsk siste ue, men det er it( hå nå. En merker seg at rekefisket gir betydeig [utbytte. Storsidfisket foregikk i siste uke meom Buagrunnen og Setringen og bedret seg [noe frem gjennom uken. Garnfangstene er at i at forhodsvis bra, men snurperne har vansker fordi siden står dypt. Feit- og småsidfisket er avtakende, men ti gjengjed foregår det et rikt oddefiske.,.. Nordsjøtråingen etter sid og annet ga bra fangster siste uke. Fisk m.v. utenom sid, brising og odde. Finnmark: Av torsk be det i uken tatt 658 tonn og i at er det nå tatt 762 tonn tnot 585 tonn i fjor. Det er hengt 90, satet 2877 og iset 554 tonn. U ten om torsk hadde fyket i siste uke 22, tonn hyse,,7 tonn sei, 4,4 tonn brosme,,2 tonn kveite, tonn fyndre, 6, tonn uer og 0,8 tonn båkveite samt 29,9 tonn reker. Samet ukefangst be 764 tonn mot 802 tonn uken før. Det er Hte fisk ni stede nå. Troms: Ukens skreifiske gikk forhodsvis bra med ukefangst på 68 tonn og totafangst nå på 64 tonn mot 080 tonn i fjor. Det er hengt 69, satet 220 og brukt fersk 594 tonn. Utenom skrei hadde fyket i uken 7 tonn annen fisk og reker mot 04 tonn uken før. Av fangsten kan nevnes 5,4 tonn annen torsk, 4,7 tonn sei, 42, tonn hyse, 24, tonn uer og 44, tonn reker. Vesteråen-Yttersiden: Værforhodene var en de hemmende i siste uke, da det bi fisket 95 tonn skrei m,ot 025 tonn uken før. I at har dette._:8

2 Nr. 9, 2. mars 96 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar febr. 96 Fiskesort Anvendt ti Mengde I. Fi kem sm og Sa ting Henging HGe- og frysmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Lodde torsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre = -- - Uer Steinbit Reker ,- - I at =- «pr.27 / «pr.28/2-s Lever 67 h. 2 Tran 297 h, rogn 255 h, hvorav 678 h satet fersk 577 h. Herav tonn fiet. distrikt 5660 tonn mot 4896 tonn i fjor. Det er hengt 2 O, satet 26, iset etc. 87 tonn. Lofoten: Det var mntrent fustendig andigge for garn og ine de to første ukedager og juksa også tredje ukedag. Ukefangsten be 286 tonn sammeniknet med 042 tonn samme uke.i fjor. Totafangsten er 7809 tonn mot 809 tonn i fjor og 565 tonn i 959. Det er hengt 822, satet 556, iset etc. 24 tonn, prod. 754 h tran og satet 845, samt brukt fersk 4040 h rogn. Fisken veier nå 4,5 ti 4,9 kg pr. stk. Fisken har stort everinnhod, og tranprosent i everen på 52. I fisket detok ved ukens sutt 2225 båter med 726 mann sammeniknet tned 24 båter og 827 mann i fjor. Hegeand: Der er det nå fisket 228 tonn mot 270 tonn i fjor, mens Vikna har 7 tonn, i fjor intet, og SØT-T-røndeag 64 tonn mot 78 tonn i fjor. NIØYe og Romda hoder seg foran fjoråret. Det er fisket 775 tonn mot 445 tonn i fjor. I siste uke var torskefisket på Nordmøre hemmet av drivgarnfisket etter sid. Landets samede skyeijja?"ti utgjør tonn sammeniknet med tonn i fjor og tonn i 959. Det er i år hengt 472, sa,tet 2 056, iset etc. 858 tonn (derav fietert 95), produsert 884 h damptran, satet av Togn 497 h (derav sukkersatet 797, anvendt fersk av rogn 9265 h mot i fjor henhodsvis: O (220) Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar febr. 96 Fiskesort Mengde Ising og Sa- Anvendt ti Henging Herfrysing ting metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje Pigghå Annen Reker I at / «pr. 27/2-60 Is «pr. 28/2-59 J Herav 972 tonn fiet. 2 Tran 2 h, ever 62 h, rogn 66 h, hvorav satet 20h, fersk 426 h. Levendefisk: I Levendefiskagets distrikt er det nå avtakende tigang på evende torsk. I uken be det fra distriktet ført ti Trondheitn 0 tonn ev. torsk, ti Bergen 2 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 2 tonn ev. torsk, og fra Hordaand 26 tonn ev. småsei, 7 tonn torsk og 0,5 tonn fyndre satnt fra Rogaand 4,5 tonn ev. småsei. NI Ø-re og Romsda. U ten om skreifisket hadde Kristiansund fisketigang i uken på 2 tonn, hvorav 8,2 tonn annen torsk,,2 tonn sei, 2,7 tonn hyse, 8, 7 tonn hå og 6, tonn reker. Sunnmøre og Romsda hadde 0 tonn fisk, nemig 62 tonn sei, 5 tonn hyse, 28 tonn hå og 5 tonn diverse fisk. Sogn og Fjonane: Det foregikk en de torskefiske med garn i Seje, Sør-VågsØy og Bremanger. Fykets ukefangst oppgis ti 5,5 tonn fisk, hvorav 56,2 tonn torsk, tonn sei,, tonn ange, 6 tonn brostne, 2 tonn hyse, 65,9 tonn hå, tonn fyndre og itt kveite. H oydaand: Utenom førnevnte evende:eisk be det tiført tonn søyd sei, 4,5 tonn yr, 6,5 tonn torsk, 0,5 tonn ange og brosme, tonn hyse, 0,5 tonn diverse, tonn hå og,5 tonn reker. Samet ukefangst var 54 tonn. - 82

3 Nr. 9, 2. mars 96 Fisk brakt and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar - 8. februar 96. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa- Hen- Her-Fakomo og.fry- ting smg gmg tikk dyrefor nae og tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosnae Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Ska te og rokk Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hunanaer Reker Krabbe Herav: I at Nordmøre Sunnnaøre og Ronasda I at 20/ ««2/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnnaøre og Ronasda Fiskesasag,Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeonasetningen. Onafatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er onaregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten naed 72 / 0 2 Lever 42 h. Rogn 9 h, hvorav satet 2 h, fersk 6 h, tran 255 h. Rogaand: Av fisk be det innbrakt 70 tonn, hvorav 6 tonn evende, 49 tonn søyd og 5 tonn ti for. Skage rahkysten: Det be iandbraz,t 75 tonn fisk. OsofjoTden: Fjordfisk hadde 8,9 tonn fisk i uken. HåbTann: Ukefangsten var tonn. Shadyy: Fjordfisk hadde av kokt sjøkreps O, tonn, av rå sjøkreps,9 tonn. Av reker hadde samme ag 9,8 tonn kokte og 8 tonn rå. Skagerakkysten hadde 80 tonn kokte og 20 tonn rå reker, Rogaand 0 tonn kokte og 5 tonn produksjons- Fisk brakt and i Sogn og Fjordane tiden. januar - 8. februar 96. Fiskesorter I at sating hng-he!nae oppising og Av dette ti fry!ing mg tikk naamg tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosnae Hyse Kveite Rødspette Skate Pigghå Makrestørje Hunamer Reker Krabbe.., = Annen fisk I at j - «pr 20/ ««8/ Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag reker, Hordaand,5 tonn, Kristiansund N 6, tonn, Troms 44, tonn og Finnmark 29,9 tonn. Skagerakkysten hadde dessuten tonn hummer. Sid, brising og odde. StoTsidfisket: Fisket har i uken foregått på strekningen Buagrunnen-Setringen. Dessuten har det vært tatt noen få fangster ved Sua. Fisket har bedret seg noe etter hvert, og har i uken over- veiende gitt bra drivgarnfangster. Snurpefåten har hatt større vansker, da siden har stått dypt. Snurpingen har hovedsakeig foregått på fetet ved Grip. I ukens Øp har det vært iandbrakt h, mens samet fangst pr. 26. februar utgjør h mot h samtidig i fjor. Det er med andre ord et meget misig resutat. Feitsid- og småsidfisket: Nord-Norge hadde ukefangst på h mot 90 h forrige uke. Av fangsten be 900 h fisket på Varanger i Finnmark. Troms hadde O 040 h, hvorav på Kvenangen 200, Ramfjord 500, Saangen 520, Lavangen 200, Gratangen 220 og Astafjord 600 h. Nordand hadde 400 h, som be fisket på Hegeand. FjoTdsid: Herav hadde Skagerakkysten 7 tonn, Osofjorden tonn. 8

4 Nr. 9, 2. mars 96 Anvendese I at Vintersidfisket p. 25. februar og 2/2 22/2 2/2 24/2 25 og 26/2 vi!t :id pr.26/2-6 Moti960 ti 28/2 Moti959 ti 25/2 Iset for eksport Frosset for eksp Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at Fangstredskap: Snurpenot Garn Landnot Brising: Ved Åsgårdsst:rand i Osofjorden be det i uken fisket 000 skj. brising av ansjosvarestørrese. Den be eksportert ti Sverige. Tråfisket ved sørvestkysten: I Egersund be det i uken evert for eksport 4 partråagfangster på tis. 95,9 tonn nordsjøsid, som be pakket for eksport. Dessuten oppyses det at et partråag gikk direkte fra fetet ti Hoand med ca. 900 kasser. I Haugesund be det i uken av tre partråag evert 226 h nordsjøsid ti me og oje. Dessuten everte fire partråag 65,5 tonn nordsjøsid ti bedre anvendese, nemig ti sating 26, tonn, eksport 2 tonn, frysing 4,6 tonn og innandet 2,5 tonn. Tråere everte dessuten i Haugesund 2 h Øyepå ti me samt 2 h skittfisk. I Bergen evevte en tråer 00 h øssid ti frysing, to tråere 655 ks. ti frysing og 96 ks. ti eksport. Loddefisket: Loddefisket har i sis te uke utviket se hurtig. Det finnes gode forekomster fra Kjevik ti Sørøysund og i dette område hadde snurpere samet ukefangst på h, nemig for Kjevik 600, Havøysundmnrådet 9 50 og Sørøysundområdet h. Tidigere er det fisket 9000 h og totafangsten utgjør dermed h sammeniknet med h samtidig i fjor. Summary, The weather was stormy in the first part of the week ending February 25th. The week's andings of spawning cod amou nted to 549 tons compared with 608 tons in the corresponding week of 960. The tota andings of spawning cod amount to tons compared with tons ast year. Of the andings 472 tons have been sod for drying) tons for sating and 858 tons for fresh purposes. A quantity of 884 hectoitres of cod iver oi has been produced) whie 497 tons of roes were sod for curing and 9265 for fresh purposes incuding canning. The tandings of white fish other than spawning cod were smai' as we in North Norway as in the southern districts. The andings of prawn are) how ever) ampe. The winter herring fishing has taken pace aong the coast of Nordmøre from Buagrunnen to Setringen. The drifte?'s took good catches) whie the jntrse seine fishing was ess satisfactory. The shoas we?'e party staying toa deep for successfu purse seine operation. The andings per February 26th amount to hectoitres compared with hectoitres at the same time ast year. North Norway had andings of hectoitres of sma herring ast week compared with 90 hectoitres the foregoing week. The hetring trawing off the south west coast was part y successfu. A baut 225 tons of North Sea herring were anded for export) freezing and curing) whae 226 hectoitres were anded for reduction. A heavy capein fishery is taking pace in Finnmark waters. Sa far hectoitres have been anded for reduction compared with hectoitres ast year at the same date. The andings during the week endingfebruary25th were hectoitres. SIMRAD BAS LODD OG BASDIC for ehbåfer SIMONSEN RADIO A/S OSLO 84

5 Distrikt Finnmark Rapport nr. 5 om rkreifisket pr. 25/2 96. Nr. 9, 2. mars 96 Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn An- Uke- Totafangst 00 stk. tonn søyd fisk H ever Tran- ta Anta fangst Heng- pro- fiske- mann ing sent fark. tonn tonn Sating tonn vinterfiske Troms / /00 47/ Lofotens opps.d / / Lofoten forøvrig ) Vesteråen... f / /0 50/ Hegeand, Saten / Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre og Romsda / /000 50/ Tis j2 056 Damp:- ti Fersk, tran annen Sat- Fersk frysing tran ing mm. tonn h h h h År.!:'innmark Vinterf. Vårf. Troms Lofotens opps.d. 96 ti 25 / / / / / ! / / / i / / smmenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Lofoten Hege- Møre forøvrig and- Nord- SørogVester- Trønde. Trønde. åen og Saten Romsda stk Tis. ing Anvendese torsk Heng- Fersk tonn Sating og tonn frysing tonn ! Anvendese biprodukter :a :B:;:: År bj). s :;:::...e b.o s -< d) b.oq b.oao b.o!=! Q) q = o... o q q o cd cd > q cd ;:!::! O_jj.cd.b... Q)+ co. p:: /2 884\ / / / / / / / / / rn gr,.!4b.o :;:::..!4A... = s = b.oq rn ;:!:!o æ.s cd cd cd+' Lofoten =ao 00 stk. 0.-< ;:!::! Cf) co < q vao søyd A'"' IJ:.<o fisk veier +' rn -< / / / / / / / / / / stk. Kg fisk pr. h Detakese Kjøpo- Fffiko- j j ever fart. fark. Fiskere / ' 5 820/ / / / / / /870 - \ / / Herav ti fiet: Finnmark 774 tonn, Troms tonn, Lofoten for øvrig og Vesteråen 420 tonn, Lofoten 5 tonn. Møre 9 tonn, tisammen 95 tonn. 2 Herav sukkersatet 4 h. Herav ti hermetikk 76 h. 4 Herav 77 garnbåter, 620 inebåter, 82 juksabåter og med snurrevad, hvorav Østofoten henhodsvis , Vestofoten Værøy og Røst Det er fremmøtt 25 andkjøpere og er i drift 6 trandamperier. 5 Herav sukkersatet 48 h. 6 Herav ti hermetikk 274 h. 7 Herav ti hermetikk 78 tonn. 8 Herav ti hermetikk 9 h. 9 Herav ti hermetikk 6 h. 85

6 Nr. 9, 2. mars 96 Utandet. Vest-Tyskands fiskerier ved årsskiftet I den tyske fagpressen kom i januar fere artiker om fiskerienes utviking. Aret 960 bir av enkete betegnet som et vendepunkt i tysk fiskerihistorie, og da av føgende årsaker:. Det bir etter hvert kart at sidefisket i Nordsjøen ikke enger kan være det Økonomiske grunnag fo r den tyske tråerfåten. - Tråing etter fisk vi, sik som det var før 90, gi det fremtidige grunnag. Der søkes gitt to forkaringer på årsakene ti detme utviking. A. Det antas teoretisk at temperaturforhodene i Nordsjøen har endret seg sik at næringsgrunnaget for sidebestanden er bitt mindre. B. De store tråere over 000 tonn ønner det seg ikke å sende på sidefiske. De store tråere tar fiskerne fra de game mindre tråere, sik at disse ikke kan komme i drift som før. 2. De foretatte og forestående utvideser av kyststatenes fiskerigrenser, og mindre fangster på game fiskefet, vi føre tråerfåten - og da den mest moderne de av denne - ti mer fjerntiggende og angiveig hitti ikke særig utnyttede fiskefet (Grønand - New Foundand - Nord-Atanteren).. Kvaiteten - og da særig ferskhetsgraden - må bi bedre ska forbruket Økes vesentig. Fu syssesetting og stigende ønn gir fot'brukerne anedning ti - i større utstrekning enn noensinne før - å kjøpe mat som smaker. En de ta vi beyse fiskerienes stiing ved årsskiftet: Tråerne førte i and sid og fisk: Tonn DM Dette innebærer for 960 en kvantumsreduksjon på 2,9 pst. og en verdi tibakegang på 8,5 pst. Dette dårige resutat skydes tråernes sidtiførser fra Nordsjøen i 960 på tonn mot 274 tonn i 959. En kan si det sik at 959 bød på en tibakegang på 46,9 pst. Verdien av den iandførte sid viste omtrent tisvarende ta. Derimot hadde tråernes fiskeveringer bedre ta å vise. I 960 fisket tråerne tonn - eer 8494 tonn d. v. s. pst. mer enn i 959. Verdien av 960-års fangsten be DM eer 4 pst. mer enn i 959. Den tyske fiskeriadministrasjon såve innen forbundet som innen destatene har tatt konsekvensen av disse forhod ved: a. A sikre en nærmest revousjonerende modernisering av fåten gjennom bygging av fabrikkskip på et Økonomisk tiretteagt grunnag. b. I 960 å skape en produksjons- og markedsreguerende faktor gjennmn tråer-redernes sagsag (S.A.G. -Seefischabsatzgeseschaft). Dette aget kan betraktes som et privat monopo under offentig tisyn for a fiskomsetning. Under disse økonomiske forhod bir så panene fo r en mo- N. ANTHONISEN & CO. ETABL. 868 BERGEN TLF. 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. dernisering av fåten agt. I de første eeve måneder av 960 be ni nybygde tråere over 000 brt. tatt i bruk. Ti utgangen av 96 regner en med å få ferdig ytterigere 2 tråere, av disse vi 8 bi hekktråere. De moderne fartøyer vi bi utstyrt med fietskjæringsmaskiner og store innfrysningsrom og frossenva reager. I desember 960 hadde man føgende produksjons- og forbruks-oversikt: 959: Frosset i and d. v. s. i Bremevhaven-Cuxhaven, Kie og Hamburg Ombord i fartøy 960: Ansagsvis frosset Ombord i fartøy.. 96: Ansagsvis i and Ombord i fartøy and 000 tonn tonn tonn FmbruksmuHghetene innen Fovbundsrepubikken har vært ansått ti: av tysk produksjon tonn av import ansått av tysk produksjon Der vi atså bi et betydeig misforhod meom antatt produksjon og antatt forbruk. Sakkyndige fremhoder imidertid at de moderne nye tråere vi gjøre så store fangster hver dag at det ikke vi være muig å få frosset at. Fartøyene må derfor være innstiet på også å drive satfiskproduksjon og hode fiskemeanegget ombord i arbeid. En annen br.emse på utvikingen tror en der vi oppstå nå,r det kan bi vanskeig å skaffe agringspass ti de store kvanta frossenfisk en må regne med. Det er bant annet oppyst at frossenfiskforhandere hadde gjort den erfaring at hvis de begynte å sege varer som var frosset ombotd, så fat etterspørseen i Bremerha.ven, Cuxhaven, Kie, Hamburg etter iandfrosne varer. En vet på tysk side at den store frossen-fisk-tivirkning vi komme. En vet videre at innandsomsetningen neppe kan tita i sane omfang, og det ti tross for at en regner med at antaet frysedisker steg med ca. O 000 i 960 og at Forbundsrepubikken ved åjrssikå!ftet skue ha cat firyse!di'sker. Varen må derfor ut på verdensmarkedet, og vi være en vare som i ferskhetsgrad bir bedre enn det Vest-Tyskand tidigere har hatt. Det nye vest-tyske fisket i fjerne farvann er satt opp med henbikk på satfisktivirknng ombord i tråerne. Satfisktivirkningen begynte i 95 med i at 88 tonn. I 9.?8 hadde en nådd 525 tonn og i tonn som skue tisvare ca tonn søyd, hodeøs råfisk. Saget av satet torskefiet kan også fremmes. Denne vare tivirkes av råfisik som det ikke har vært muig å få sogt i auksjonene. I 959 antas det at der i at be sogt ca. 000 tonn satfiet ti Itaia. I 960 var eksporten ca 2000 tonn. SIMRAD RADIOTELEFONER SIMONSEN iadio A/S OSLO 86

7 Nr. 9, 2. mars 96 Det britiske forsøksfiske med drivgarn utenfor Nord-Irand misykket. «The Fishing News» meder 7. februa,r, at forsøksfisket med drivgarn utfor Nord-Irand er blitt avsuttet. Fire Lowestoftdrivere som detok i eksperimentet er vendt tilbake ti hjembyen etter seks ukers fravær. Forsøksfisket be finansiert av Herring Industry Baard, som garanterte en sum av :E 52 pr. driver pr. uke + fritt redskapsutstyr. Det vaæ værforhodene med stadig kuing og storm oppti Beaufort 2, som Ødea det hee. Skipper George Draper på «Dauntess Star» uttate: «Det be en stor skuffese. For vårt vedkommende var vi bare i stand ti å fiske netter i Øpet av seks uker og hee tiden satt vi enken på vona. Sev når vi fikk fisk hadde vi ingen registrering med ekkoodd og det var ingen sidesyner - fug eer tegn å se på sjøen heer. Dernest hodt været oss i sjakk. Gang på gang var det ikke annet å gjøre enn å gjøre vendereise.» Det har vært antydet at forsøket be utført på et tidig tidspunkt, men det er en kjent sak, at for 50 år siden be på den siste dagen i januar iandbrakt 4000 crans i Buncrana, hvor d:iverne stasjonerte, og fisket var så ivig, at det var fare for at tivirkerne skue sippe opp for sat. Isands torskefis<erier. I henhod ti underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av Isands torskefiskerier i de første måneder av 960 i at 59 7 tonn søyd fisk med hode mot tonn i samme tidsrom av 959. Fiskens anvendese var føgende: Eksportert iset tonn (959: 0 48 tonn), fietert FRAM /2 h. 2 TONN LETTE SMA EFFEKTIVE NORSKE KU LE LAGE RTALJ ER FULL PRISKONKURRANSE tonn (959: tonn), ti stokkfisk tonn (959: 4 02 tonn), satet 7 09 tonn (959: tonn), ti fabrikker 648 tonn (959: 0 27 tonn), ti andre anvendeser 8074 tonn (959: 6006 tonn). Ny Aberdeen-tråer fisket for [, 766 under prøvingen av redskap og utstyr. Den nye tråeren «Grampian Gen» tihørende George Craig and Sans i Aberdeen, bygget av John Lewis and Sans verkstedet gikk ut fira Aberdeen ved middagstider en av dagene i begynnesen av februar for å foreta de første praktiske prøver med sitt nye utstyr og nye redskaper. På en posisjon 8 ti 0 nautiske mies utfor Aberdeen be tråen satt for å kontroere, at at arbeidet som det skue. Firti fem minutter senere hate mannskapet seksti kurver fisk. Rederiet be anropt over radioteefon og det be besuttet å ta ennå et tråd'ekk. Det tok to timer og ga ytterigere 60 kurver. «Dette vi få grossistene ti å smatte», sa skipperen. «De har ikke sett så meget og så femk torsk, spesiet ikke på denne års-tid på ange tider.» Fisken be evert morgenen etter i Aberdeen og oppnådde som nevnt f 766. «Grampian Gen» har en engde o.a. av 6 fot, bredde i riss 2 fot og dybde 2 fot. Hovedmotoren er en Ruston and Hornsiby 6 VGBXM som utviker 670 hk ved 40 o. pr. m. med reduksjonsgir. Tråvinsjen er hydrauisk evert av Vickers Armstrong. (The Fishing News 7. februar). Isandsk ov om konvertering av kortsiktige ån ti støtte for fiskeriindustrien. Som bekjent er de isandske fiskerier i store vanskeigheter på grunn av dårig fangst og fordi næringen har en stor gjedsbyrde i kortsiktige ån. Før Atinget tjr:ådte sammen igjen etter ju, utstedte presidenten derfor en midertidig ov, som tok sikte på å konvertere de kortsiktige ån ti angsiktige ån på 0, 5 og 20 år med rimeigere rente enn de kortsiktige, De nye ån ska gis mot pant i fiskefartøy, fiskeforedingsfabrikker eer maskiner, og mot garanti fra vedkomende bedrifts fouretningsbank. Rentene ska fastsettes av styret i ånefondet i samråd med regjeringen. Etter Atinget trådte sammen igjen må det bekrefte presidentens provisoriske ov, og Atinget har hatt en utfø)rig diskusjon om oven. Handesministeren hodt en tae, hvori han henriste ti den overo:dentig store investering, som hadde foregått i Øpet av de senere år. Landet var derfor nødt ti å foreta en av to ting, enten redusere sitt fobruk eer fortsette å åne utenands. Det var det siste som be gjort. Derved øket betaingsbyrdene - renter og avdrag - raskt innti 958, da situasjonen var bitt sik at ytterigere ån ikke kunne fås gjennom mdinære kanaer. På grunn herav be en innskrenkning nødvendig for å sette BE OM BROSJYRE AÆ KJÆTTINGFABRIKEN Boks 650 R OSLO N.Ø. NORSK M AR C O N KOM P AN A.S 87

8 Nr. 9, 2. mars 96 andet i stand ti å møte sine betaingsforpikteser. Det er i vikeigheten, sa handesministeren, et godt resutat av den nåværende!iegjerings arbeid, at den har kart å oppfye ae sine forpikteset inkusive 500 mi, kr, for kjøp av fyvemaskiner og skip siste år. Det vi være het naturig for den nasjonae Økonomi å kare en betaingsbyrde på 4-5 pst. av nasjonainntekten, nen denne betaingsforpiktese er for tiden -2 pst., hviket er den høyeste i verden, sa handesmimisteren. Forkaringen er meget enke. I årene fra 956 ti 959 engasjerte staten seg i vedige utbygningsprosjekter, for hvike den fikk kortsiktige ån. Disse ån og utbyggingsprosjektene var så omfattende, sa handesministeren, at ingen hadde tiit ti at Isand kunne oppta og betae fere ån. Landet var nødt ti å bremse for å redusere de vedige betainger og forberede seg på en kamp for å komme ovenpå igjen. Men betaingsby:den, sa han, vi hvie tungt på oss ae i peroden Hvis vi kan komme over denne periode med økonomien intakt og i god forfatning, har vi et nytt fundament å bygge på og kan starte en ny kamp for høyere eve" standard, sa handesministeren. Det er en forutsetning for denne ov, som atså aerede er i kraft, at eventuee titak fira skifterettens side mot fiskeribedrifter, som er i vanskeigheter, ska stoppes for ikke å bringe dem ti faitt. Bak forannevnte garantier fra forretningsbankenes side ståjr seddebanken, som ved en avtae av 0. desember f. å. med de FoTente Stater fikk 6 mi. doars fra U.S.A. for å hjepe Isands Økonomi over den pmkære situasjon som oppsto ved nedgangen i doaninntektene fra Kefavik-basen etter devaueringen. Beøpets motverdi vi bi sperret på en spesie konto i seddebanken. Sveits innførse av fersk satvannsfisk desember 960. Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførse av ferrsk og fmssen satvannsfisk i desember 960 og i tiden januarjdesemher 960: Norge.... Danmark... Vest-Tyskand.. Frankrike.. Itaia.. Nederand.. Beg,iajLuxemboUirg Isand.... Storbritannia Spania.. Heas.... Pakistan.... Irand.. Portuga... Tota 960 Desember Tonn Sv.frs. 2, , , , , , ,8 906, , , Jan u ar; des em bet Tonn Sv.frs. 900, , , , , , , 49"640 4, ,2 90 0, ,0 00, , , , ATL S RC PEILE NE P.B. 70 OSLO R TE.R A Tf Tota , , Dessuten kom det fra Norge i desember kg annen fisk og andre skadyr ti en verdi av sv.frs Shetandsk sasag synes å ha overvunnet krise. Shetand Fish Ltd. - et fiskernes fiskesasag - på Shetand, som vi har berettet om fra tid ti annen i «Fiskets Gang», ska i henhod ti «The Fishing News» fortsette driften og synes i hvert fa devis å ha ovenrunnet krisen som var så markant for et år siden. På årsmøtet, som nyig be. hodt, kunne formannen Aec. Morrison mede om.jimeig tifredsstiende driftsresutater i året som gikk, og om betrakteig reduksjon av gjeden. Sesohgens begynnese vaæ uhedig med dårig vær og is ti est- skan Vi påtar oss hurtige bitransporter fra Hirtshas ti Hamburg, Lubeck, Kie, Bremerhaven, og Cuxhaven, og står som sedvanig gjerne ti tjeneste med ae oppysninger om frakter, omkostninger, transporttider etc. Med vennig hisen NISSEN & PETERSEN Afs Internationae Fisketransporter og Isværk PADBORG Tf. Padborg Teex Padborg 49 - Teegr. NIP Padborg 88

9 Nr. 9, 2. mars 96 andigge for agets båter, men de tok igjen det tapte i mai, juni og jui da fisket be bra, og pigghåen ga Øye priser på fastandsmarkedene. I august måtte aget døye et kraftig tibakesag, idet en konsignasjon av pigghå ti London be kondemnert, hviket brakt et tap på : 600. Men titross for dette hadde pigghåtraden gitt fortjeneste. Laget hadde betat : 8000 for hå ti fiskerne og hadde da tigangen var størst hatt 20 personer beskjeftiget med behandingen av fisken. Men med den ave kommisjon på ferskfisk måtte aget utvide sin virksomhet, og hadde for tiden to nye prospekter for øye. Hu treffer forberedeser ti å ta mot «Lord Neson». «The Fishing News» beretter at en i Hu forbereder seg på å ta imot Storbritannias største tråer «Lord Neson», skjønt fartøyet ikke ventes å dokke der med sin første ast før i mai måned. For tiden hoder en på med å forsterke pattingen i en de av No. Market, hvor motor-gaffetrucks må tas i bruk for å transportere frossen-ast fra kaikant ti ventende astebier som ska kjøre den ti det okae fryseager tihørende Eskimo Foods Ltd. Både Lord Line, som er eiere av «Lord Neson» og Eskimo Foods Ltd. er da-tterseskaper av Associated Fisheries. Den nye tråer vi være i stand ti å føre 2500 kits ferskfisk og 2000 kits frossen fisk under turer som beregnes å vare fra 26 ti 28 døgn. Ferskfisken vi bi osset på No. 2 Quay, og frossenfisken på No Quay. En beregner å få frossenfisken (2000 kits) ut av båten i øpet av seks timer. 8 R D PORT ND US T R BRIDPORT, DORSET ES L Spesiaister syntetisk fiskegarn og notin Dobe og enke knuter TO. Redningsskøytenes stasjoneringer for mars, apri, mai 96 Oppyst av Norsk Seskab ti Skibbrudnes Redning Stasjon: vadø ti j5. Båtsfjord ti j5.... MehamnjKjØefjord fra j5.... Honningsvåg ti 5j5.. Hasvik mf. ti 5.. TromvikjTorsvåg ti 04.. SenjehopeniHusøy ti 0j4.. Gryefjord ti j Andenes fra 4 ti MærvojSØrvågen ti 04.. RØst ti Værøy ti 0/ Bastad ti 5 j Svovær ti TrænaiSkibbåtsvcerjAsvær ti 54 GjæsHnganiNordØyan ti 0j4.. Sua ti 0j4.... VeidhomeniVestsmøa ti 5j4 Ona ti Vevang ti 5/4.... HaugshomenjFosnavåg ti 54.. MåØy ti 0 j KavågjBuandet ti 5j FedjeiBomvåg ti j Haugesund ti Sirevåg Skjernøy ti 5 j Fekkerøy... Langesund ti 5 j Skjærhaden ti Fa:rtøy: «Oav Østensjø jr.» «Haakon VII» «Therese Kaveness» «Skomvær I» «Kar.ine Moe» «Oe O. Lian» «Chr. Bugge» «Storebrand» «Storebrand» «Biskop Hvoseh «Wiie Nihemsen» «Thomas Fearney» «Gustav B. Bu» «Ragnhid Schanche» «Erik Farup» «TØnnes Puntervod» «Oscar Nibe» «Andæas AarØ» «<dun» «OsoskØyta» «Oav Rinda jr.» «J. M. Johansen» «Frithjof Wiese» «Chr. Børs» «Fredrik Langaard» «OsokjØpmannen» «Ambassador Bay» «SØrandsskØyta» «Uabrand» «Torungen» FØrer: Oscar Martinsen Berte Afseth Martin Skipnes Tore Gustad Arne M. Jacobsen Gunnar Dah Oddmund Berntsen Hegge Winje Hegge Winj e Hans Godvik Oe Rist Harry Sosem Jar e Skomsøy Hjamar Winje A. Bix Martinsen Bernhard Furda Jørgen Storda Johs, Bu.Stvik Einar Gjeberg Tor Stenseth Harad Evensen Nis M. Liseth Iver Iversen Ingv. Farstadvo Leonard Larsen Otto Omand Kristian Arntzen Peder Pedersen Oe W. Nisen Ove Osen Bratti 89

10 Nr. 9, 2. mars 96 Forekomst av egg og ynge av fisk i vest- og nordnorske kyst- og bankfarvann våren 960 av Kr. Fr. Wiborg Egg og ynge av fisk be våren 960 samet inn på to tokter med F jf «Peder Rønnestad» i tidsrominet 2. n.ars-9. apri og 2. mai-2. juni. Begge tokt dekket kyst- og bankfarvannene fra Bergen ti Andenes (Eig. og 2). Under det første tokt be det tatt vertikatrekk fra bunnen ti overfaten med N ansenhåv (O /70), samt på de feste stasjoner sepetrekk i de øverste 25 m med Carke-Bumpus panktonsamer. Under det siste toktet be det på ae stasjoner tatt to sepetrekk med Carke-Bum- pus, 25-0 m og m, og på en de stasjoner sepetrekk med kanonhåv (high speed net). Materiaet av fiskeegg og ynge er bhtt su p p ert med panktonmateriae samet inn på de faste oseanografiske stasjoner ved Skrova, Eggum og Skarsvåg. Resutater av undersøkesene Torsk. Ved Skarsvåg ved Nordkapp be det fra midten av apri ti suuten av mai funnet en de torskeegg, meom 25 og 00 pr. m 2. De seneste trekkene innehodt enkete torskearver. Der foreigger også itt materiae fra Eggum. Fra begynnesen av apri ti sutten av mai be det 58' 58' GG / 66' 54' 64' MIS,.PEDER RtiNNESTAD" 2. MARS - 9.APRIL 960. VERTIKAL- OG CLARKETREKK NOROTUR O_"_ " SYOTUR 62' WS.. PEDER RONNESTAD" 2.MAI- 2.JUNI CLARKETREKK NORDTUR O - "- SYOTUR o - " - OG KANONHÅV NORDTUR e-"-.. -n-sydtur Fig.. Stasjonsnett og håvtrekk under toktet med F jf «Peder Rønnestad» 2. mars-9, apri 960. Fig. 2. Stasjonsnett og hå.vtrekk under toktet med F jf «Peder Rønnestad» 2. mai-2. juni

11 Tabe. Anta egg og ynge av torsk pr. m 2 s}ttfate tatt i vertika trekk med Nansenhåv 8j70 ved Skrova i 960. Dato 50-0 m 00-0 m - Egg Ynge Egg Ynge. III III III III III IV IV IV IV IV V. - O V ' tatt 4 håvtrekk med -8 egg pr. m 2. I det seneste trekket var det også 8 torskearver pr. m 2. Ved Skrova begynte torskeeggene å komme i panktontrekkene i begynnesen av mars (tabe ). Fra midten av måneden ti første apri var.der mange egg (makimum 200 egg pr. m 2 ). Kekkingen begynte så smått 26. mars, og arvetaet nådde maksimum i midten av apri med arver pr. m 2. Taet hodt seg høyt het ti sutten av apri. Det syntes som om både gyting og kekking begynte og kuminerte 4 dager a uker tidigere enn i 959. Der var også mer både av egg og ynge i 960. Forhodet meom totaanta ynge og torskeegg gjennom hee gytesesongen for trekkene 00-0 m er ik Det vi si at kekningsprosenten vie vært 6 hvis vannmassene hadde igget i ro. Som nevnt i forrige yngerapport (Wiborg 960) bir en god de egg og ynge ført utover og ut av Vestfjorden med strømmen, og «kekkeprosenten» inkuderer derfor denne transporten. Tabe 2. Anta torskeynge pr. m 2 tatt på forskjeige stasjoner i Vesifjorden med Carke-Bumpus panktonsamer og vertikahåv 0/70.. mars-i. apri ' St. nr. Oj70 håv Carke-Bumpus Nr. 9, 2. mars 96 Det kan være av interesse å sammenikne fangstene av torskeynge tatt i vertikatrekk med O j70 håv og med Carke-Bumpus panktonsamer i de øverste 25 m (tabe 2). For begge redskaper er taene regnet ut pr. m 2 av sjøoverfaten. v;i ser at sev om der kan være store individuee avvik, stemmer taene stort sett bra overens, og niddetaene er så å si ike. Dette skue tyde på at begge redskaper fanger den små torskeyngeen ike godt. De individuee avv.ik kommer ti des at at Carke-Bumpus-samerne sepes horisontat over en engere strekning, mens O j70 håven trekkes vertikat fra bunnen ti overfaten. Under toktet med «Peder Rønnestad» be det i dagene. mars-. apri tatt en serie med stasjoner i Vestfjorden. I den indre de av fjorden var det mye torskeegg, oppti 5000 pr. m 2 nær Skrova (fig. ), og eers ca. 000 egg i midde pr. m2. I den midtre de av fjorden (Bastad-MåØyskarhomen) var der ca. 650 egg pr. m 2, og ytterst 75 egg pr. m 2. Av ynge fant en meom 0 og 60 arver pr. m 2 (midde ) i den indre deen og -7 pr. m 2 i nidtre og ytre de av Vestfjorden. 6 so 4 6' 8' 0' " 400 o midde av ae trekk ca O ca. 0 64' o -0 PER M2 o -00 " " " 22,.-0.. O IV. 6-L--JL LL L---- Fig.. Anta egg av torsk og hyse pr. m2 sjøoverfate tatt i vertikatrekk med 70 cm håv 22. mars-7, apri 960. Negative trekk uteatt. 9

12 ! Nr. 9, 2. mars 96 Under apritoktet be det eers funnet egg av torsk, mu,igens med tibanding av hyseegg, over større områder (fig. ), men sjeden mer enn 00 egg pr. tn2. Tre stasjoner, ved Iviøre, Hatenbanken og Andfjorden, har meom 00 og 00 egg pr. m2. Enkete torskearver forekom på Skinnaog Frøyabankene. Under toktet i mai-juni be det tatt,itt torskeynge utfor T'ræna, Vesteråen, Andenes og utsiden av Lofoten, oppti O ynge pr. m 2. En de større torskeynge be på satntne tid tatt med kanonhåv utfor Vesteråen, meom og 20 pr. trekk. Hyse. Heer ikke i 960 fant en noen vesentige mengder med hyseegg i nordnorske farvann. Langs egga utenfor Lofoten og Vesteråen var der i mars -apri ikke mer enn -40 egg av størrese som hyseegg pr. n2, og en de av disse var sannsynigvis torskeegg. Ynge av hyse forekom i begynnesen av apri på Frøya- og I-Iatenbanken i et anta av -2 pr. m 2. Under toktet i mai-juni be det ikke tatt noen hysearver. Sei og Øyepå. Ved Skrova be det fra begynne- sen av mars ti sutten av apri funnet fra ti 90 egg pr. m 2 som be tatt for egg av sei og Øyepå, fest,i begynnesen av apri. Enkete ynge av de to fiskearter be funnet i hee apr.i. Under toktet i apri be egg i størresesgruppen.0-.2 mm (uten ojekue) tisvarende størresen av sei- og Øyepåegg, funnet over større områder (fig. 4) mest tarike utfor Stad og i området Haten-Skinna, maksimum ve 00 egg pr. m 2. Også i Vestfjorden var der reativt mye av disse eggene. Yngeen som be funnet, var for det at overveiende av sei. I begynnesen av apri var der en dei ynge på Frøya- og Hatenbankene, oppti 0 pr. tn2. Også i Vestfjorden fant en noen få seiarver. I sutten av måneden var der også fra - seiarver pr. m 2 i de samtne områder. Det be. da også funnet noen få arver av øyepå i Vestfjorden, samt fra Trænabanken og sørover ti Frøyabanken ( ,---4i- -,---6:; r--s _.---- :;::o T2= '-r4=-- ---,-_.:;6=-- --r o o -0 PER M2 I o -00 o _j 62 ø o -0 PER M 2 ø o -00 o o I. EGG NET 0/70 e C.B. SAMPLER O.-9.V. " I I. o 0. I.- 7. V. 60 Fig. 4. Anta egg av sei og øyepå pr. m2 sjøoverfate tatt 70 cm håv 22. mars-7. apri 960. Negative brekk uteatt. Fig. 5. Anta sideynge pr, m2 sjøoverfate tatt i vertikatrekk med 70 cm håv samt i sepetrekk med Carke-Bumpus panktonsamer i de øverste 25 m 22. mars-9. apri 960. Negative trekk u te att. 92

13 Nr. 9, 2. mars 96 pr. m2 på en enket stasjon). Under det siste toktet be det bare tatt enkete ynge av øyepå. Sid. På samme måte som i 959 var det sidearvene som dominerte bant fiskeyngeen (fig. 5). I begynnesen av det første toktet var det mest sid på Frøya banken (midde 20 arver pr. m 2 ) deretter kom Haten-, Skinna- og Trænabankområdet med ca. 00 arver pr. m 2, og som nr. tre Stad Møre tned 44 ynge pr. m 2. Der er store variasjoner fra stasjon ti stasjon, med oppti over 600 arver pr. m 2 både på Frøya banken og nord for Skinna. I begynnesen av apri var der mest ynge utfor Møre, med 64 arver i midde pr. m 2, deretter kom Frøya banken med 97, Skinna-Træna bankene med 00, og Hatenbanken med 20 sidearver pr. m 2. Maksimumstaene å oppe i 2400 arver pr. m 2 utfor Ona (4900 pr. m 2 i vertikatrekk), 90 på Frøyabanken, 024 pr. m 2 på Hatenbanken, 945 på Skinnabanken, 40 på Træna banken. Under fisket etter stor- og vårsid i 960 var det forsvinnende kvanta som be tatt sør for Stad. Men vi ska merke oss at det i begynnesen av apri be tatt sideynge angs kysten fra Stad ti sør for Bergen, sev om antaet var ite (se fig. 5). Stasjonene be tatt så koss i and som muig, og dette har sannsynigvis bidratt ti at en fikk tak i sideyngeen. På nordturen i sutten av m.ars be trekkene tatt engere ute, og en brukte da bare vertikahåv og fant ikke noe ynge. Det har vært fremhevet av forskjeige forskere at når det gjeder ynge av sid og annen fisk kan en ikke umiddebart sammenikne håvtrekk tatt om dagen og natten, med mindre en bruker spesiee hurtiggående redskaper. Om dagen vi nemig en de av yngeen sippe unna håven, mens den bir Tabe. Fordeingen (i prosent) av dagtrekk (k ) og nattrekk (k ) med Of70 håv og Carke-Bumpus panktonsamer, gruppert etter anta sideynge pr. m 2, på toktet med «Peder Rønnestad» 25. mars-7. apri960. V ertikatrekk Carke-Bumpus An ta ynge samer pr. m 2 Dag Natt Dag Natt - O o o over 000 o 8 o 6 An ta trekk Middeta av ynge: a) i ae trekk b) unntatt de tre største nattrekk fanget om natten. Dette har også visit seg under den foreiggende undersøkese. I tabe er det foretatt en sammenstiing av fangstene av sideynge fanget i dag- og nattrekk med vertikahåv (O /70) og Carke-Bumpus panktonsamer for de stasjoner hvor en har gjort begge sags trekk: Som dagtrekk har en regnet stasjoner tatt i tiden k , nattrekk k En ser at med begge redskaper får en mest ynge i nai:trekk. Forskjeen meom dag- og nattrekk kmnmer mest frem ved vertikahåven, hvor der i gjennomsnitt er tatt over O ganger så m eget ynge om natten. Hvis vi unntar tre stasjoner utfor Møre, hvor der i apri be fanget henhodsvis 875, 4900 og 25 ynge pr. m 2 i nattrekk, bir middetaet bare 40, atså ca. fem ganger så neget som mn dagen. Ekskuderer vi de samme stasjoner fra Carketrekkene, går middetaet ned fra 408 ti 24. Det viser seg atså at Carke-apparatene er mest effektive, særig om dagen. Kartene over den kvantitative fordeing er derfor tegnet etter Carke-trekk, bare su pper.t med vertikatrekk, hvor der ikke er annet materiae. Andre deen av «Peder Rønnestad»s første tokt i 960 og første deen av «Heand-Hansen))s tokt i 959 faer begge i begynnesen av apri, og dekker området fra Stad ti Trænabanken. Da det i 959 i begynnesen av apri bare be tatt vertikatrekk, kan vi bare sammenikne vertikatrekkene for de to år. På samme måte som ovenfor har en.tatt natt- og dagtrekk hver for seg. Det viser seg at i 959 var der i dagtrekkene gjennomsnittig 20, i nattrekkene 40 sid pr. m 2. Men tar vi bort tre stasjoner utenfor Stad, med henhodsv is 780, 800 og 60 arver pr. m 2, b.ir middetaet for nattrekkene også bare 20. I området Stad-Træna var det atså i 959 mindre ynge i begynnesen av apri enn på samme tid i 960. Under det andre toktet ned «Peder Rønnestad» i mai-juni be det også tatt en de sideynge (fig. 6), men mye mindre enn i apri, maksimum ynge pr. m 2. Yngeen var imidertid jevnere fordet, og reativt tarik het ti Andenes. Der var også ynge angs egga utenfor Lofoten og Vesteråen. Det be tatt. en de trekk med kanonhåv på spredte stasjoner, og en de sideynge be tatt utfor Stad, på Hatenbanken og utfor Vesteråen. Taene varierte mest meom 4 og 28 ynge pr. 20 minutters trekk med 8 mis fart, nen på to stasjoner, utfor Stad og i Vesteråen, be det tatt henhodsvis 62 og 45 sidynge. 9

14 Nr. 9, 2. mars 96 70',----4,_' ,-_,8_' -,----,:-0'_-.---T2'--' ----,--4,_'-,-----'T-6'-----,.., A 8,o._, ',/ -.., / ' / \ /.\ \,._ o 8. IV t' \ \ '. ' \ ' ' o---o IV. ø c 2./. c V. 66' D r-"' //. \,' \ -- -o-- -. IV. It e PER M 2 - C.B. SAMPLER --' O " HAUL- H. S. NET 52' "---'--"'-...:_: -'------'---' '----'------'- _.L.-_-.J.. L : Fig. 6, Anta sideynge pr. m2 sjøoverfate tatt med Carke Bumpus panktonsamer og kanonhåv i de Øverste 50 m 2. mai-2. juni E 6 8 /\ \ 25. I. \ V. \ mm 0 Fig. 7. Lengdefordeinger av sidearver i forskjeige kystområder 22. mars-9. apri 960. A: Såtterøy-Sognefjorden, B: Kråkenes-Møre, C: Egga-FrØyabanken, D: Hatenbanken, E: Skinnabanken-Trænabanken. De opptrukne kurver i B, C og D bygger på materiae tatt i vertikatrekk, de øvrige på ynge tatt med Carke-Bumpus panktonsamer. Lengdefordeingen av sideyngeen. Under første de av det første toktet måte sideyngeen fra 7 ti 2 nn, i gjennomsnitt ca. O mm (fig. 7). Et unntak var Hatenbanken, hvor yngeen av mindre, 7-8 mm, midde 7.6 mnl Det er tydeig at yngeen her var kekket senere enn i de andre områder. Under siste de av toktet var yngeen itt større, 8- mm, midde 0-2 mn. Også nå var yngeen nindre på Ha ten banken. Det samme var tifee ved Træna. Der var ingen vesentig forskje på størresesfordeingen i dag- og natttrekk. Lengdefordeingen av sideyngeen i trekkene fra det andre toktet varierte neom 5 og 27 mm, midde i første deen 9.4 mn. Under siste de av toktet var middeengden steget ti 22. mn. Yngeen fra kanonhåvtrekkene var noe større, oppti 4 mm med en middeengde på ve 22 mm for de sydige områder, og ca. 25 mm for Vesteråen. Svært mye av yngeen var nokså krøete på grunn av for sterk formain, så nåingene er ikke nøyaktige. Lodde. På den oseanografiske stasjon ved Skarsvåg be det funnet oddearver fra midten av apri ti midten av juni, som vist i tabe 4. I midten av apri fan.t en også noen oddeegg i det dypeste trekk. Da odda egger egg på bunnen, måtte disse være revet øs. Som en ser er det mest ynge i de dypeste trekk. Det var mye mer arver enn i 959, da maksimumstaet var 27 5 pr. m 2 i midten av mai. I 960 be det fisket odde engere vest og sør, het ned ti utfor Fug øya i Troms. U er. Under toktet med «Peder Rønnes tad» i mars-apri be det bare funnet enkete uerarver på Frøyabanken. Under det andre toktet i mai-juni var det atskiig ner ynge, som vist på fig. 8. I området fra Stad ti Træna er der mest uerynge nær kysten, men fra Træna ti Andenes også en god de angs egga. Utbredese og anta ynge er i samsvar med observasjoner fra tidigere år. Ukjente fiskeegg. Som nevnt forrige rapport C\,Viborg 960) be det funnet en de ovae fiske- 94

15 Nr. 9, 2. mars 96 Tabe 4. Larver av odde tatt i vertikatrekk med Nansenhåv 8/70 ved Skarsvåg i 960, omregnet ti anta pr. m 2 70' 4 ' Dato 50-0 m m. IV 5 0. IV V V 5. VI 8 25 egg meom Frøyabanken og Stad. I apri 960 be der bare funnet et enket sikt egg i samme område. En er kommet ti at det muigens er egg av snytefisk, Fierasfer dent.atus. Denne fisk er iføge vvoebæk (924) påtruffet enkete ganger utfor vestkysten av Norge, både som arve og smn voksen. Summary. In 960 cod eggs and arvae were more abundant at Skrova in the Lofoten area than in the previous year (Ta be ). Naxima of spa wning and hatching occurred 4 days earier than in 959. On the western side of the Lofoten isands, at Eggum, cod eggs and arvae were scarce in 960. On. Narch and. Apri cod eggs and arvae were nutnerous in the inner part of the Lofoten area (Fig. ). The Nansen net and the Carke-Butnpus pankton samper have proved to be equay effective in catching eggs and ne wy hatched arvae of the cod (Tabe 2). In March-Apri 960 eggs of cod were found in smaer numbers over arger areas of the,,vest coast with moderate concentrations at the VIøre and Haten banks (Fig. ). H addoch eggs were scarce aong the sope from Træna to Andenes. In Apri eggs of saithe and N onuay p out occurred in tnoderate numbers in the Vestfjord, but major concentrations were ony met with farther south, from the Haten bank to Stad (Fig. 4). In VIarch-Apvi 960 herring arvae were found in the coasta area from south of Bergen to Andenes, with major concentrations on the Møre-, Frøya-, Skinna- and Haten-banks, in the order mentioned, mean numbers per m 2 of sea surface (Fig.s 5, 6). The statement by various workers that herring arvae are caught to a greater cxtent by night than by day in traditiona nets, was confirmed. A comparison between the catches in haus with Nansen net and Carke-Bumpus pankton samper (Tabe ) showed that during the night the two gears caught neary the same number of herring arvae, 8- mm in ength, per m 2 of sea surface (Tabe ). 66' PER M2 64' 62' -25 G G >4o Fig. 8. Anta uerynge pr. m2 sjøoverfate tatt med Carke.Bumpus panktonsamer i de øverste 50 m 2. mai-2. juni 960. Negative trekk uteatt. When a haus were incuded, the Nansen net took more than ten times as many, Carke-Bumpus samper neary twice as many herring arvae during the night, as during the day. If three night haus with high numbers of arvae were excuded from the mean, the night to day ratio for the Nansen net was 4.5, for the Carke Bumpus samper.. It is therefore assumed that the Carke-Bumpus samper is more effective than the Nansen net in catching herring arvae of the size mentioned, and may be used with a certain degree of reiabi,ity aso during the day. In the midde of May arvae of capein were abundant near Northcape (Tabe 4). Redfish arvae were numerous aong the coast in May-June (Fig. 7). Litteratur. vviborg, K. F Forekomst av egg og ynge av fisk i vestog nordnorske kyst- og bankfarvann våren 959. Fiskets Gang 7: Woebæk, A Norges Fisker. Kristiania. i 95

16 Nr. 9, 2. mars 96 Håbrand-, pigghå- og makreundersøkeser i Nordsjøen med F/F <<Peder Rønnestad>> i apri-mai 960 Av Oav Aasen og Anz,e Revheim Fig.. Stasjonsnett fra toktet med F jf «Peder Rønnestad» 20. apri-2. mai 960. O - fiskestasjoner. e - Bathystasjon. X - Carketrekk. Toktet be edet av Oav Aasen. De øvrige detakere var Arne Revheim, Leif Askeand og Oddvar Cruickshank. Panen var å drive forsøksfiske med ine etter pigghå og håbrand med henbikk på merking. I tiegg skue en forsøke med asdic- og ekkoodd etter makrestimer for å føge disse under innsiget mot kysten. Det be derfor tatt med drivgarnenke og harpesnører for prøvefiske etter makre. En håpet derved å være iafa devis sevforsynt med agn ti ineforsøkene, hva som også viste seg å så ni. I panene inngikk også et hydrografisk program. Det be for det meste tatt bath)'termografobservasjoner med en de fustendige stasjoner med vannhentere innitneom for kontro. Det be også innsamet en de panktonprøver med Carke Bumpus pantonsamer. På kartsissen (fig. ) er inntegnet observasjonspunktene og fiskestasjonene. I tabeen er gitt en oversikt over resutatet av de forskjeige fiskestasjoner. Som det vi fremgå av tabeen var eksperimentene nærmest misykket for pigghåens vedkommende, og het negative for håbranden. For makreen derimot kan en peke på en rekke verdifue erfaninger. VIed hensyn ti å føge tnakre-innsiget, burde toktet i 960 vært fremskutt ca. uker, da en på dette tidspun<jt vie kunne føge makreen når den etter over bankene. Fisket etter makre kom tidig i gang i 960. Den hydrografiske sci.tuasjon var gunstig. i kystfarvannet, det hodt temperaturer smn iføge dr. Eggvin ti des å over det nonnae for årstiden. En periode med vind fra nord bevirket et kortvarig avbrekk i fisket. En hadde for første gang anedning ti å nytte både asdic og ekkoodd så tidig i makreundersøkesene. Forsøket viste at en under reativt gode værforhod (sjøgang) med utbytte kan okaisere tnakrestimer på asdic (fig. 2), samme Stimer be også registrert på ekkoodd og fiskeprøver godtgjorde at det var makre. Fra norsk side innedes makre-sesongen med drivgarnstiske. Det tør være kjent at andre fiskeninasjoner fanger makre også i vinterhavåret med 96

17 Nr. 9, 2. mars 96 bunntrå, drivgarn og fytetrå, f. eks. i mars. Fra norsk side har en også fått inntrykk av at en de fiskere er interessert i å nytte snurpenot i apri-mai på bankene og «Revet». Det er grunn ti å tro at et sikt fiske kan bi ønnsmnt. Forutsetningen er da at vedkommende fartøyer har asdic og ekkoodd. Oversikt over fiskestasjoner apri-mai-960. F/F «Peder Rønnestad». Nr. Dato Posisjon Redskap I at merket _F_an-,-- g_s_t Merkenummer Annen fisk N 60 48'5 Hå: Brosmer, 2 stk. L= 64,- cm, 2/4 E 04 56' Hå-ine o o - yr= 8 cm, 4 stk. å, L = 44,6 cm 2 24/4 N 60 48'4 E 04 52'4 7 - N 60 52' Makre: 25/4 E 02 50' /4 N 60 52' 5 26/4 N 60 56'5 Hå-ine 2 IH 2609-H 260 brosme, L = 72 cm 8,j Drivgarn o Sid, /2 kasse E 02 50' 20 HB-ine* Ingen fangst. * = Håbrandine E 02 44' Drivgarn 2 Stor sid, 62 stkr. 27/4 N 6 07' HB-ine+ HB-ine, ingen fangst 6 E 02 40'5 Hå-ine o o Hå-ine, 2 hyser, L= 74 cm 27/4 N 6 02' i akre: 7 'E 02 28'7 Drivgarn 62 o Stor sid, 22 stkr. 28/4- N 6 27' Hå-ine+ 8 29/4 E 0 50' 5 8,9 Drivgarn o o r 29/4 N 6 45' HB-ine+ Hå: IH 26-H 262 Hå-ine, ingen fangst Garn, 2 stor sid HB-ine, ingen fangst 9 E 0 8' 75 9,4 Hå-ine 2 2 Hå-ine, skate, steinbit HB-ine, ingen fangst N 62 27'8 J HB-ine+ Hå: IH 26 -H 267 O /5 E 0 48' Hå-ine 5 5 Hå-ine, ingen fangst N 62 27'8 Hå: 4/5 E 0 0' 200 9,0 HB-ine HB-ine, ingen fangst. (Kun en hå) 6/5-, N 58 06' Makre: IH /5 E 05 5' 250 7,2 Drivgarn 80 Forfangstsid, 2 stkr. 9/5- N 59 8'2 Harp + Makre: IM2295- Harp, 2 stk. forfangstsid 0/5 E 0 24' 40 8,9 Drivgarn M2400 Garn, 8 stk. forfangstsid 4 o;s N 59 24' E 0 7' 40 8,9 HB-ine o o 0/5- N 58 58'5 Makre: HB-ine, ingen fangst 5 /5 E 0 56' 250 6,9 Drivgarn 50 o Ingen fangst Fig. 2. Registreringer vest av Utsira 9. mai 960. Ekkoodd ti venstre, asdic ti høyre. Registreringen be identifisert som makre ved fiskeforsøk, 68 makre be tatt med harp fisk merket. 97

18 ... = ' :s!" >) "' -o z Sjøfok stoer på,_ erfaringen har ært dem det Sø vet fra de store banker God fangst er avhengig av god redskap, god båt og en driftssikker motor i toppform. En viktig de av hans beredskap er riktig vag av oje og drivstoff. Fiskeren må være kar ti fu innsats når fisken er der. - --

19 ... oo oo 9 Forø.... I at.... I uken TOLLSTEDER 9 Forø.... I at Frossen Frossen sid eers sid i at Rundfrossen aks 40 = i = Rundfrossen kveite 402 = størje pigghå Stat.nr = 0 ii 0 i; ii Stat.nr Stat.nr., Stat.nr i. 4) Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr OS z :-s!'-' -"..0 ' Fersk Fersk : i - 'Vi. ;s';;,;;j Fersk Fersk sid og sid. og Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Frsk Frossen Frossen storsid vårsid bris. bris. aks kveite rød- hyse torsk yr sei makre makr_e- pigghå håbrann skate og å fe_rsk _fsk storsid vårsid eers i at spette størje rokke fsk at TOLLSTEDER / Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund... 8 Bergen Måøy Åesund Mode Kristiansund 4 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr ' Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. 0 ig 0ig; 0 it ii oigt Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr = = = = = 2 96 _: 2 = = 4 2 = i i = = 7 =. 4 = ]: = = = = = = 95 = = 666 i 27 ( _ i ! MERK.: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for ei at«. Av samme grunn vi summtjn av utførseen av de spesifiseret varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over to:tedet. 0 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund... 8 Bergen Måøy Åesund Mode Kristiansund 4 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I uken ---- Rund- Rundfrossen frossen Rundmakre makre- frossen Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr : 0: 'i - Rund- rund- Rund- e. k øt e.k.øt Fr?ssen r?ssen r?ssen Fr?sse_n Frossen Fr?ssen Annen Fersk Fersk F F Fr?ssen Fr?ssen Satet frossen f frossen fi Jt n t fet fet fiet stembt- uer- sid- fet fet torskehåbrann rfin fisk i at hyes ees hyse torsk sei- fiet fiet fiet eers i at fisk i at X / 5 X X Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr.! Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , = = i = = 2 = = 4 = = = _: = = = = 5 9.=. 4 ) 5; 7 = 7 = i ! 2 0 0[ \ 6?Q[ 57 2 [ 28 [ 40 [ 05-24! [ , i i i

20 - z ;'!'-' ;;; PJ... -.o Satet Satet storsid bankog sid vårsid Stat.nr. Stat.nr , f Bank og br. b. skinn industritran og b.tr.avf. tr.m.v. 205 Stat.nr Tran i at 2 Satet Satet Satet Annen Tørrfisk Kipp- Kipp- Kipp- Veteriisands- sid sid i at tran eers Reker Seje X 9X2 9X 9X4 9x5 9x6 9X7 9X8 20x 20X2 20x 20X Statm.I,Statm Statm. Statm Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 504, ; : O O _240 ' r ---- _r ' 7 84 J 5 r Raff. etc. Herme- Herme- A. sidsjødyr- tisk tisk Kippers hermeog fiske- brising småsid tikk ojer røykt 22 X Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ! Stat.nr Meke 206 Middags- A:=en herme- fisketikk hermetikk Fiskeherme tikk i at 2 Fisk i Spesia- Sukker- Skadyr' hav- be- satet herme- Sidekonserv. handet ro= tikk me sid " 24 X 25 X 25 X 2 25 X 25 X 4 Fiskeever me 25X5 25x6 25x7 Satet rogn ikkesp. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. \ Stat.nr , , O O 7 22 ' O !' x8 Annet fiskeme Tangme Se 25X s2r s 68 r 45 _ o5o i i o ( 2 o6, ) , TOLLSTEDER 0 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand Egersund... Stavanger... 5 Kopervik... 6 Haugesund... 8 Bergen... 9 Forø... 6 Måøy Åesund... 4 Mode Kristiansund. 4 Trondheim... 5 Bodø... 5 Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre... I at... I uken TOLLSTEDER 0 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund... 8 Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 4 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken