Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961"

Transkript

1 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 552/82 og 3938/84) eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 20,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 20,oo pr. år. Øvrige utand kr. 26.oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr. IS AV INNHOLDET DETTE NR: 3. APRIL Rapport pr. 8/4 96 om skrei- og oddetorskfisket side 303 Lov og bestemmeser gitt i medhod av ov.... ~6 Mjtr. «Hekktindn ÅRGANG Den isandske fiskerinæring i En undersøkese av fjordhåen i området Masfjorden (( 304 (( 307 (( 3 Boknfjorden med FjF «Peder Rønnestad i novemberdesember (( 37 Fiskerioversikt for uken som endte 8. apri 96 uken som endte 8. apri var værforhodene forhodsvis bra og det be iandbrakt mere fisk enn uken før i de feste distrikter. Det går bra med vårfisket i Finnmark, og bra med skreifisket i Lofoten, som nå grunnet forhodsvis stor detakese igger over fjoråret i kvantum. de øvrige skreidistrikter er fisket på retur. Møre og Romsda er oppsynet hevet den 0. apri. Det øket også noe på med fangsten av hyse og annen fisk både i Fi nmark og andre steder. Rekefisket er forhodsvis betydeig. bet be fisket itt småsid i Finnmark og Troms, ikesom oddefisket fortsatte i Finnmark, men nå er tydeig avtakende. Eers hadde de sydige distrikter en de fjordsid. Fisk m.v. utenom sid og odde. Finnmark: Under ukens fiske be det iandbrakit 3682 tonn torsk mot 3087 tonn forrige uke og 42 tonn i uken pr. 9. apri,i fjor. I at har vårfisket gitt O 469 tonn torsk mot 9390 tonn i fjor og 9406 tonn i 959 samtidig. Det er hengt 782, satet 033 og iset etc. 65 tonn, produsert 4463 h damptran, satet 52 og iset 7 h rogn. U ten om torsk be det i uken fisket 343,5 tonn hyse, 39 tonn sei, 8,4 tonn kveite, O, tonn fyndre, 2,6 tonn steinbit, 3 tonn uer, 0,5 tonn båkveite og 63, tonn reker, som tiagt torskepartiet gir samet ukefangst på 480 tonn mot 3656 tonn uken før. Av fisk er det nå under vårfisket i at iandbrakt 837 tonn, hvorav tråere har fisket 3938 tonn. I siste uke detok 074 båter med 4665 mann i tisket. Heri inkuderes 4 tråere. Troms: I Troms foregikk det i uken skreifiske i Berg og Torsken, Hiesøy og Karsøy og HegØy med ukefangster på 239, 5 og 39 tonn. Fisket i Hiesøy er sutt for i år.i ah har fyket 5426 tonn torsk mot 5022 tonn i fjor. Det er hengt 00, satet 3275 og iset etc. 05 tonn. U ten om skrei be det i uken i T'roms fisket 7 O tonn fisk og reker, hvorav 3 tonn annen torsk,,9 tonn sei, 8,4 tonn hyse, 7,7 tonn uer, 0,7 tonn steinbit, 20 tonn reker. Vesteråen og Yttersiden: Andøya hadde 3 tonn skrei, Øksnes og Langenes 6 tonn, Gimsøy 26 tonn og Borge 27 tonn. I at har distriktet 845 tonn skrei mot 9575 tonn i fjor. Det er hengt 2529, satet 4242, iset etc. 644 tonn. 299

2 Nr. 5, 3. apri 96 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar - 8. apri 96 - Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising og Fiskeme Sa ting Henging HC~e og frysmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Lodde torsk.. 4 ' Annen torsk - - -; Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit.., Reker I at «pr. 9/ «pr./ Lever h. 2 Tran h, rogn 933 h, hvorav 46 h satet 787 h fersk. 3 Herav tonn fiet. 4 Damptran h, rogn 629 h, hvorav satet 52 h, 7 h fersk. Lofoten: Det var to døgns godt driftsvær, eers så son så. Fisket tok seg noe opp for Vestofoten, men var fortsatt best for Midtofoten. Ukefangsten be 480 tonn mot 3826 tonn forrige uke og 246 tonn i uken ti 9. apri i fjor. Samet fangst utgjør tonn mot ~tonn i fjor og tonn i 959. Det er hengt , satet 0 008, iset etc tonn, produsert h tran, satet O 239 og sukkers. 694 h rogn, ti ferske anvendeser 2 54 h. Detakesen i fisket hodt seg godt oppe og utgjorde 273 båter med 762 mann mot 7 båter og 3504 mann i fjor. I uken opptok ytterigere 46 snurrevadag drift i Lofoten og for 59 ag er det notert ukefangst på 297 tonn. De åtte notbåtene (4 ag) fikk på sin side 9 tonn. Fisken i Lofoten veier nå 3,9 ti 4,5 kg - mest for notfisken. Hege and hadde parti økning på 2 tonn og har nå iat 35 tonn mot 850 tonn i fjor. Viknafisket ga ukefangst på 50 tonn og har i at 486 tonn mot 784 tonn i fjor. Der er hengt 349, satet 23 og iset etc. 4 tonn. I Sør-Trøndeag be det i uken fisket 27 tonn og totafangsten er 2 O tonn mot 7 O tonn i fjor. Fisket på \!JØre er avsuttet etter ukefangst på 674 tonn. Totafangsten utgjør 25 5 tonn mot 4340 tonn i fjor og 7976 tonn i 959. Det er hengt, satet 33 samt iset etc. 283 tonn. Landets samete fangst av skrei og oddetorsk utgjør tonn mot tonn i fjor og tonn i 959. Det er hengt , satet , iset Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar- 8. apri 96 Fiskesort Meng- Anvendt ti tonn tonn de Ising og Sa Henging \ He.rfrysing ting metkk tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre Uer Steinbit... O O Størje Pigghå... Annen... 47~ 8 tonn tonn Reker I at «pr. 9/4-60 Is «pr. /4-59/ / Herav tonn fiet. 2 Tran 869 h, rogn 302 h, hvorav satet 9 h, fersk 9 h. 3 Lever 62 h, etc tonn (derav ti fiet 9928 tonn), produsert h damp tran, satet av rogn h derav sukkers. 6735), iset etc h. Taene i fjor (unntatt fiet) var: (4796) Levendefisk: Tigangen på evendefisk var iten siste uke. Fra Levendefiskagets distrikt be det sendt O tonn ev. torsk ti Trondheim. Bergen mottok 2 tonn fra Sogn og Fjordane og fra Hordaand 2 tonn ev torsk, 8 tonn småsei og 0,5 tonn diverse evende fisk. \!JØre og Romsda: Kristiansund N hadde i uken 30,4 tonn fisk og reker, hvorav 6,8 tonn torsk, 3,5 tonn sei, 3 tonn yr, 2,3 tonn ange og brosme, 2,2 tonn hyse,,3 tonn uer, 0,5 tonn reker og itt annen fisk. Sunnmøre og Romsda hadde bedring i fiskeforhodene og bedring i fiskeutbyttet. Det var ti des bra med sei og økning i hysefisket. Det be innbrakt 324 tonn sei, 2 tonn yr, 7 tonn ange, 30 tonn hyse, 0,4 tonn kveite og 0,8 tonn hå - tisammen 383,2 tonn fisk. Sogn og Fjordane: Ukefangsten be 379 tonn, nemig 24,6 tonn torsk, 7,9 tonn sei,,8 tonn ange, 43,7 tonn brosme, 5 tonn hyse, 0,7 tonn kveite og 20,2 tonn pigghå. 300

3 Nr. 5, 3. apri 96 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar -. apri 96. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar -. apri 96. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa- Hen-~ Her-IF"k m og.fryting. r.ne og smg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk O Sei Lyr Lange Båange Brosr.ne Hyse Kveite 'i Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Ska te og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk H ur.nr.ner Reker Krabbe Herav: I at N ordr.nøre Sunnr.nøre og Ror.nsda I at 2/ ««4/ o96 o2 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnr.nøre og Ror.nsda Fiskesasag,Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeor.nsetningen. Or.nfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er or.nregnet ti søyd hodekape.t vekt ved å øke satfiskvekten r.ned 72 / 0 2 Lever 595 h. 3 Rogn 29 h, hvorav satet 387 h, fersk 832 h, tran 864 h. Hordaand: Ukefangsten be på 30,5 tonn, hvorav omtate 0,5 tonn evende fisk samt 0 tonn søyd yr, 2 tonn torsk, 3 tonn ange og brosme,,5 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 2 tonn hå og tonn reker. Rogaand: Det be i uken tiført 40 tonn fisk, hvorav 5 tonn ev. fisk, 22 tonn søyd konsumfisk og 3 tonn skrapfisk. Skagerakkysten: Ukens tiførse av fisk utgjorde 40 tonn. fisk. Osi'ofjorden: Fjordfisk mottok i uken 0 tonn Fiskesorter I at tonn tonn Av dette ti It' heng-,herr.ne oppising og frysing sa mg ing tikk r.naing tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosr.ne Hyse Kveite Rødspette Skate Pigghå Makrestørje Hur.nr.ner Reker Krabbe = Annen fisk I at «pr 2/ I 383 j 099 ««4/ Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 6 tonn kokte og 6 tonn rå, Skagerakkysten 22 tonn kokte og 40 tonn rå, Rogaand 2 tonn kokte og 2 tonn produksjonsreker, Hordaand tonn, Kristiansund N 0,5 tonn, Troms 20 tonn, Finnmark 63, tonn. Av hummer hadde Skagerakkysten tonn. Fra Rogaand medes det at rekesesongen på Fadengrund åpnes nå. Første båt avgikk 0. apri. Sid og odde. Feitsid- og småsidfisket: Det be i uken fisket bra med småsid på Varangerfjord, nemig h. Eers hadde Troms 7400 h, hvorav på Grøtsund 3950, Sobergfjord 350 og Saangen 300 h. Sønnenfor er det ikke medt om noe sidefiske. Fra Bergen oppyses det imidertid at snurpefartøyet «Radek» har stukket ti havs for å se etter forfangsitsid. Fjordsid: Herav hadde Skagerakkysten 65 tonn og Osofjorden O tonn. Lodde: I uken be det i Finnmark fisket h odde, hvorav i Vardøområdet 9 990, Honningsvågområdet 3300 og Hjemsøyområdet 5400 h. Detakesen i fisket er nå avtakende. 30

4 Nr. 5, 3. apri 96 Tråfisket ved sørvestkysten er ikke kommet i gang igjen, men detakerne samer seg nå for fiske etter tobis og annet. Summary. The weather and the fishing improvec during the week ending Apri th. In Finnmark 480 tons) incuding tons of young cod) 344 tons of haddock) 63 tons of prawn and minor quantities of other fish species were anded. So far O 469 tons of y o ung cod have be en anded compared with a corresponding catch ast year of 9390 tons. V år spesiaitet er transporter av Fisk ti Tyskand Hoand, Be gi en, Frankrike og Itaia. De oppnår en fagmessig behanding og en hurtig og sikker transport gjennom NISSEN & PETERSEN Afs Internationae Fisketransporter PADBORG Tf. Padborg Teex Padborg 3349 Teegramadr. NIP PADBORG Avdeinger i Skagen og Hirtshas. Eget isverk og kjøehus. The Lofoten andings were 480 tons of mature cod (skrei) compared with 3826 tons the foregoing week and 246 tons in the week ending Apri 9th i'ast year. The number of boats taking part in the fishing was 273 against 7 ast year at the same date. The tota andings of mature cod in the Lofoten districts amount to tons comjjared with tons ast year. The aggregate andings of mature cod and young cod amount to tons against corresponding andings in 960 and 959 of tons and tons. Of the andings tons have been sod for drying) tons for sating) tons fo" fresh purposes (incuding 9928 tons for fieting). A quantity of hectoi itres of cod iver oi has been produced) hectoitres of roes have been disposed of for curing and hectoitres for fresh pu poses) cm~ning incuded. The Sunnmøre og Romsda and Sogn og Fjordane districts had improved andings of saithe and cod. Sma-herring fishing is taking pace off Finnmark and T oms counties) where the aggregate andings were hectoitres this week. The fish was so?d for reduction. Catches of capein were taken in Finnmark waters this week aso) but the catches are decining. The andings amounted to hectoitres. E b d N d Teegr.adr t;90;rt As Haf an age gaar Nagegaard BERGEN Produksjon og 'eksport av Tørrfisk Satfisk Sid Rogn K. & J SÆTVEIT A.S BERGEN Teefonsentra 9627 Teegramadr. tkitteb Engrosomsetning og eksport av sid og fisk spesiaitet i sesongen: Laks og ørret RCA NORS BYGGET R D AK9J I!SI!L.IIUCAPI'IET DRIFTSSIKKER RIMELIG - KRAFTIG LEVERT TIL FISKARFAGSKULENE Piestredet 75 c Oso R E 302

5 motor og 4 tråere. 2 Det oppgis at everen er eksportert. 303 Nr. 5, 3. apri 96 Distrikt Rapport nr. om skrei- og oddetorskfisket pr. 8/4 96. Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke- An- Tota- Damp- ti fangst 00 stk. tonn søyd Finnmark _/ fisk H ever Tran- ta Anta fangst Heng- Fersk, tran annen Sat- Fersk pro- fiske- mann ing sent fark. tonn tonn Sating frysing tran ing mm. tonn tonn h h h h J vinterfiske vårfisket O Troms / / Lofotens opps.d / / Lofoten forøvrig { / /200 40/ Vesteråen... Hegeand, Saten Nord-Trøndeag Sør-Trøndeag ~ Møre og Romsda / / B 987 Tis / / / /8 009 / / Sammenikning med tidigere år. År Finnmark Vinterf. Vårf. Troms Lofotens opps.d. 96 h 8 / o / / / / / / / / / Tonn søyd torsk Lofoten forøvrig og Vesteråen Hege- and- Saten Nord- Sør- Trønde. Trønde. Møre og Romsda stk Anvendese torsk Heng- Fersk Sating Tis. ing og tonn tonn frysing tonn Anvendese biprodukter P.A =BI=~ ~!= ::a bo s = År i=b.q.s = -< IJ) cd cd :> q cd 00!= b.ooo o... o = = o Q) = = bo!=... cd.;a ~ ~~ 0~-< jcd.tj ~... )-j / / / / / / / / /4 9 / r:n 2803,9 977, ' gf=... = ~o cd4-> if) ~bo æ ~ g t'.b "H ~ ::a ~~ s = cd cd Sbgf o... ~~ r:n Lofoten 00 stk. -< = søyd!) bo O.!J ~o fisk veier cd -< r:n 7 935,6 433! / / , / / / / , / / / , / stk. Kg fisk pr. h Detakese Kjøpo- F ko- ~ j ever fart. fark. Fiskere ~ ~ 940/ / / / / / / / /070 O I / Herav ti fiet: Finnmark vinterfisket tonn, vårfisket 228 tonn, Troms 57 tonn, Lofoten for øvrig og Vesteråen 645 tonn, Lofoten 3 75 tonn. Vikna 0 tonn. Møre 296 tonn, tisammen tonn. 2 Herav sukkersatet 54 h. 3 Herav ti hermetikk 633 h. 4 Herav 928 garnbåter, 563 inebåter, 65 juksabåter og 59 med snurrevad, samt 8 med not hvorav Østofoten henhodsvis S,Vestofoten Værøy og Røst Det er fremmøtt 243 andkjøpere og er i drift 42 trandamperier. 6 Herav sukkersatet 6 94 h. 6 Herav ti hermetikk h. 7 Herav ti hermetikk 383 tonn. 8 Herav ti hermetikk 273 h. 9 Herav ti hermetikk 24 h. 0 Herav ti hermetikk 47 h. n Innbefatter 04 båter med

6 Nr. 5, _3. apri 96 Svensk }iskerioversi kt. i t ndet. Av «Aktuet om fisket» i «Svenska Våstkustfiskruren»s utgave for 25. mars fremgår det, at sterk interesse i den senere tid har knyttet seg ti tråhsket etter toii'sk i Østersjøen, I dette fiske detok med Simrishamn som basis ca. 70 vestsvenske tråere. Fisket skidres som middes godt, Det har foregått på en rekke passm,, m.en best har det vært i nærheten av Stopebank. På grunn av de mange detakere og betydeige fiskepartier har VFF (Vastkustfiska:rnes Fiskforeding) for å kare mottakingen gått inn for 3-dagers fiske, Skåninger og bekinger har også satset stort på samme fisket, og på visse dager har det ti fiskehavnen i Karskrona vært innført over 4000 kassm. Om sidefisket i Nordsjøen oppyses det at dårig vær og minkende sideforekomster har innskrenket dette. De feste båter arbeider nå med bunntrå, idet dette redskapet har vist seg mer effektivt når det gjeder fangst av makre og annen fisk. Det har ikke vært stor pris på makreen, men det har Ønnet seg å satse på den. De største kvantiteter svenskfanget sid og fisk har i den senere tid vært sogt i Danmark, Mandag 20. mars for eks. be det evert kasser i Hirtshas og Skagen. Prisene å meom 37 og 50 danske øre pr. kg og be betraktet som ave._ Samme dag be det bare evert 2000 ks. sid i Gøteborgs fiskehavn. Ennvidere everte svenske tråere i beretningstiden omtrent 0 fangster pr. uke i Vest-Tyskand og foretok også enkete everinger i Hu og Aberdeen. Seve tråfisket i NmdsjØen foregikk sydost av Vikingbank og sørover med sterkest konsentrasjon i omådet øst av Patch. Det oppyses at to tråere fra Honon har gjort årets første ysingtur ti Tampen. De tok ca. 20 kasser ysing og 50 kasser tunge hver. krets vårsidfiske i svenske farvann kan :i!kke riktig sammen iknes med foregående års, skrives det. I fjor var fisket konsentrert ti et par omåder ved bohuskysten, men i år har siden støtt mot and itt både her og der fra Vinga i sør ti Havsstensund i nord. Stimene har imidertid væt ganske små. Advarse fra Sir Frederick Be mot å ta bort støtten for sid evert ti me og oje i Storbritannia. «Dersom regjeringen akter å føge forsaget fra Feck-komiteen om i Øpet av en femåjrsperiode å oppheve støtten ved evering av sid ti me og oje, er det på tide å begynne å tenke på konsekvensene,» uttate Sir Frederick Be, Herring Industry Boards fo.i.mann, i BBC. «Det er ikke tvi om», sa han, at åpningen av en sagsmuighet for den sid, som bhrt ti overs når de vanige kjøpere ha,r dekket sitt behov, betyr en kraftig spore for fiskerne ti å gjøre sitt beste for å skaffe a den sid som trenges ti bedre anvendese. Og sevsagt ka!j. også tivirkerne, dersom de hver ETABL. 868 BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteer kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. dag får de forsyninger de trenget ti å drive sine anegg med. fu kapasitet, betae bedre priser for siden.» «Uinnskrenket fiske innenfoi' rimeighetens grenser bir eerfor midet hvormed fiskerne kan maksimaisere sine inntekter fra <en ordinære fiskehandes side. De vi dermed forbedre sine nmigheter ti å oppnå den Økonomiske evedyktighet som Feck-komiteen krever. Vi ønsker sett ikke store fangster av dårig sid, som ikke kan brukes ti annet em me og oje, f0~di fiske ti me og oje bortsett fra at annet er Ødeeggende for fo'ekomstene, som bør beskyttes dersom sidenæringen ska kunne bestå.» For så vidt er det sett ikke så gat, at sag bare ti me og oje ikke er i stand ti å gi en fisker et evebrød, hviket hensikten heer adri har v<ert», fortsatte han. «Men fiskeren må for sin overskuddssid få en pris stor nok ti å kompensere fo' margina-kostnaden og risikoen som er forbundet med fangsten. I motsatt fa vi han være fristet ti å tence, at han vi tjene bedre om han går ti drastisk fangstinnskrenkning. De feste fiskere husker godt de dager da knappheten ga hungep.j_ser - da ;t; 0 og 5 og 20 pr. cran be budt, og en de av dem vi nok mene at de kommer ti å tjene mest på å underforsyne markedene». «Men tro meg. Dette er sett ikke at. Den uunngåeige føge av en kontinuerig knapphetstistand er at kjøperne taper interessen og ti sutt tn~ekker seg ut av traden. Vi har sett dette skje bant salterne og hermetikkfabrikantene, og det som kan skje i disse grener kan ikegodt hende i andre,» sa han tisutt. Lover og bestemmeser gitt medhod av ov. «Utand» forts. s. 3 O. Lov om Norges fiskerigrense av 24. mars 96.. ~iskerigrensen utenfor Norge og Jan Mayen ska gå en avstand av 2 nautiske mi ( naut. mi ik 852 meter) utenfor og paraet med de grunninjer Kongen ti enhver tid har fastsatt. 2. I særige tifee kan Kongen for bestemte områder innenfor fiskerigrensen gjøre unntak fra bestemmesene i, første edd, i ov av 2. juni 906 om forbud mot at utendinger driver fiske m. v. innenfor Norges fiskerigrense. Med virkning for område hvor sikt unntak er gjort, kan Kongen treffe bestemmeser om at fiskevirksomhet som tiates etter første edd, het eer devis ikke ska være undergitt norsk ovgivning. 3. Nå det er nødvendig ti gj ennomføling av overenskomst med fremmed stat, kan Kongen treffe bestemmeser om: a. At norsk ~iskerioppsyn ska kunne utøve kontro med at avtate fiskereger bir overhodt, b. at utenandske fiskerioppsyn utenfor fiskerigrensen ska ha adgang ti å kontroere at fisket fra norske fartøyer foregår i samsvar med avtate reger. 304

7 Nr. 5, 3. apri Kongen kan fastsette at edre ovbestemmeser mn fiske, het eer devis ikke ska gjede i området neom 4 og 2 nautiske mi utenfor grunninjene eer i deer av dette området. Bestemmeser gitt i medhod av første edd kan gis gydighet innti to år fra denne ov trer i kraft. 5. Denne ov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemner. Kongen kan for en overgangsperiode fastsette: ) at nærmere bestemte kyststrekninger innti videre ska unntas fra utvidesen, 2) at utvidesen for hee kysten eer nærmere bestemte strekningers vedkommende innti v.idere ska gjøres gjedende for et smaere bete enn ut ti 2 mi. I forbindese med vedtaket etter annet edd kan Kongen gi nærmere bestemmese om opptrekkingen av den midertidige fiskerigrense. Ved Kronprinsregentens resousjon av 24. mars 96 er det i medhod av 5 i ov av 24. mars 96 om Norges fiskerigrense bestemt: I. Lov av 24. mars 96 om Norges fiskerigrense trer i kraft. apri 96. I. ) Kyststrekningen østenfor en inje rettvisende 36 fra Lindenes fyr unntas innti videre fra grenseu tvi des en. 2) Innti. september 96 gjøres grenseutvidesen for den øvrige de av kysten gjedende innti 6 nautiske mi utenfor og paraet med de grunninjer som Kongen ti enhver tid har fastsatt. Fra. september 96 gjøres grenseutvidesen for dette område gjedende innti 2 nautiske mi som bestemt i ovens. 3) Grenseutvidesen gjøres innti videre ikke gjedende for Jan VIayen. I I I. Denne resousjon trer <i kraft. apri 96. Norske tråeres adgang ti å fiske i området meom 4 og 6 n. mi. Ved Kronprinsregentens resousjon av 24. mars 96 er det i medhod av 4 i ov av 24. mars 96 om Norges fiskerigrense bestemt: I. Bestemmesen i, første edd, i ov om fiske med trå av 20. apri 95 om forbud m~t å drive fiske med trå innenfor fiskerigrensen gjeder innti videre ikke for norske fartøyer innti 300 tonn bruttodrektighet i området memn 4 og 6 nautiske ni utenfor grunninjene, og innti. oktober 96 i samme område heer ikke for norske fartøyer som er over 300 tonn bruttodrektighet med de begrensninger som føger av de reguerende bestemmeser mn fiiske med trå som måtte bi utferdiget i medhod av gjedende fiskeriovgivning (jfr. avsnitt I). I. Det nedsettes distriktsvise rådgivende utvag ti å drøfte og eventuet fremme forsag om ytterigere regueringer med hjemme i gjedende fiskeriovgivning ti sikring av at utøvesen av fisket med trå og andre redskaper kan skje mest muig uforstyrret av hverandre, idet hensyn tas ti en rimeig interesseavveining. Fiskeridepartementet bestemmer hvike sike rådgivende utvag som ska opprettes og foretar oppnevnese av utvagets medemner og fastsetter nærmere retningsinjer for deres virksomhet. Det enkete utvag ska bestå av: formann, 2 representanter for tråfiskerne, 2 representanter for fiskere som driver med faststående redskaper. I I I. Denne resousjon trer i kraft. apri 96. Bestemmesene om heigdagsfredning. Ved Kronprinsregentens resousjon av 24. mars 96 er det i medhod av 4 i ov av 24. mars 96 om Norges fiskerigrense bestemt: I. Bestemmesen i 6 i ov om satvannsfiskeriene av 7. juni 955 om forbud innenfor den norske fiske~igrense mot fra midnatt ti midnatt på sønog heigdager å sette og trekke fiskeredskaper og ta opp fisk av not gjeder innti v.idere ikke utenfor 4 nautiske mi utenfor grunninjene. De gjedende forsknifter om heigdagsfredning under størje- og makrefisket samt fisket ved Vest Grønand ska gjede uendret. I. Denne resousjon trer i kraft. apri 96. Seiende oppsyn i Finnmark etter utvidesen av fiskerigrensen. I nedhod av 3 i ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeviene har Fiskeridepartementet 25. mars 96 truffet føgende bestemmeser om opprettese av seiende oppsyn i Finnmark oppsynsområde: I. Under torskefiskeriene i Finnmark opprettes et seiende fiskerioppsyn ti å sikre orden på :biskefetet og ti å påse overhodesen av fiskeriovgivningen. Oppsynets virkeområde bir spesiet i sonen meom 4 og 6 n. mi fra grunninjene. Vei. pris kr , SIMONSEN RADIO A/S OSLO 305

8 Nr. 5, 3. apri 96 IL Oppsynet edes av Fiske~idirektøren i samarbeid med marineoppsynet, det ordinære Finnmarksoppsyn og distriktets poitimestre. Fiskeridirektøren kan anta en stedig representant ti å forestå den dagige administrative edese av oppsynet. I. Fiskeridirektøren bemyndiges ti: ) å eie det nødvendige anta oppsynsfartøyer med mannskap, 2) å bestenme når oppsynet ska settes og heves, 3) å fastsette nærmere,instruks for oppsynet. IV. Ae fartøyer og båter som ska drive fiske i distrikter hvor oppsyn er satt, ska medes ti oppsynet, jfr. satvannsf.iskeriovens 4. Hvis fartøyet ikke ska ha fast stasjon i noe oppsynsdistrikt, ska medingen gis ti nærmeste oppsynsdistrikt når tisket tar ti. Endring av bestemmesene i 20 og 2 i f{ronjjrinsregentens resoi!usjon av 22. desember 955 med senere endringer. Ved kg. resousjon av 23. mars 96 er det i medhod av og 9 i ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeriene bestemt: I. I Kronprinsregentens resousjon av 22. desember 955 ned senere endringer om bestemmeser om satvannsfiskeriene ska føgende bestemmeser yde: 20. Vedkommende departement gis bemyndigese ti å bestemme at ved fiske innenfor 4 nautiske mi regnet fra grunninjene ska utestående redskaper - i tiegg ti den merking som er foreskrevet i ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeriene 30 - også være nerket på en sik måte at det tydeig frengår hvor redskapene står og hviket havområde de omfatter. De nærmere forskrifter for nerkingen bir i tifee å utferdige av vedkommende departement. 2. Faststående garn- og ineredskaper, som på norskekysten het eer devis står enger ute enn 4 nautiske mi regnet fra grunninjene, og faststående garn- og ineredskaper på kystbankene eer i fjerne farvann ska foruten å være merket med vedkomuende fartøys distriktsmerke, om dagen være forsynt ned faggbøyer og om natten med ysbøyer i begge ender av setningen, sik at de angir redskapenes posisjon og utstrekning for de fartøyer som nærmer seg, og sik at de er synig i en avstand av minst 2 nautiske mi. Redskapene ska være merket overensstemmende med føgende reger: ) Største avstand meom et sammenhengende redskaps merkebøyer ska ikke overstige nautisk mi. 2) Den vestige merkebøye (havsirkeen nordvest-syd) ska om dagen være forsynt med 2 sorte fagg. Det nederste fagg ska være minst 50 cm i firkant. Avstanden neom de to fagg ska være minst 25 cm. I stedet for det øverste fagg kan nyttes en rød radarrefektor. Om natten i den mørke årstid ska bøyen være forsynt ned 2 hvite ys. Avstanden meom de to ys ska være minst 50 cn. 3) Den østige merkebøye (havsirkeen nord-østsyd) ska om dagen være forsynt med ett sort fagg minst 50 cm i firkant. I stedet for fagg kan nyttes en gu radarrefektor. Om natten i den mørke årstid ska bøyen være forsynt med ett hvitt ys. 4) Brukes redskaper av en større sammenhengende engde enn nautisk m.i, såedes at det må nyttes en eer fere midtbøyer, ska disse om dagen være forsynt med et rødt fagg minst 50 cm i firkant. I stedet for fagg kan nyttes røde radarrefektorer. Om natten i den mørke årstid må så mange av midtbøyene utstyres med ett hvitt ys, at avstanden fra ys ti ys på sammenhengende redskap ikke overstiger 2 nautiske mi. 5) Når der på grunn av bunnens beskaffenhet og/eer strømnens styrke ikke er muig å nytte 2 endebøyer, må redskapenes engde fra bøyen ikke overstige nautisk mi. Når redskapet står i Øst-retning av merkebøyen, ska denne om dagen være forsynt med 2 sorte fagg, minst 5O cm i firkant og om natten med 2 hvite ys. Står redskapet i vest-retning av merkebøyen, ska denne om dagen være forsynt med ett sort fagg, minst 50 cm i firkant og om natten med ett hvitt ys. Når redskapene står i øst-retning fra bøyen kan det i stedet for det øverste fagg nyttes en rød radarrefektor. Når redskapene står i vest-retning fra bøyen kan i stedet for fagg nyttes en gu radarrefektor. 6) Stangen på merkebøyen ska være minst 3 neter høy over bøyen. Vakere, bøyestenger eer toppmerke bør forsynes med ysrefekterende stoff, sik påsatt at ys kan refekteres i ae retninger. 7) Radarrefektorer som nyttes på faststående redskaper ska være godkjent av Fiskeridirektøren. 8) Overtredese av disse forskrifter kan nedføre tap av kravet på erstatning for skade på redskapene. I. Denne resousjon trer i kraft. apri 96. M AR C O N KOM PAN A.S 306

9 M/tr. «Hekktind» den første større norskbygde hekktråer Nr. 5, 3. apri 96 Landets første større hekktråer, M/tr. «Hekktind», er spesiet konstruert for tråing i nordige havstrøk. Denne nye hekktråer som er bygget ved A/S Bergens \tekaniske Verksteder (BMV) be sjøsatt den 7. januar 96, og etter veykket prøvetur be den overevert ti rederiet, AS Mebutrå, den 5. ap~i 96. M/tr. «Hekktind» er bygget ti Det norske Veritas høyeste kasse +A tråer IS-C, og er utstyrt og innredet i henhod ti Den Norske Skipskontros reger for denne type skip. H oveddimensjoner: Lengde overat ,00 m Lengde p.p ,50» Bredde på spant.... 8,80» Dybde i Liss ti h-dekk 4,80 )) Dybde i riss ti trådekk 6,95» Dypgående midere K VL 4,20» Bruttotonnasje tonn. Kapasitet. Lasterom under hoveddekk, netto m3 Lasterom under trådekk, netto )) T'otat kjøeisoert astetonn, netto.. Tanker for guano, tis... Tanker for tran, tis. Ferskvannstanker, tis. Brenseo jetanker, tis. 305 m3 60,0 }) 3,5 )) 57,0» 76,0» 5,00 fot 29,50 )) 28,90» 5,75» 22,85» 3,75» fot )) fot3 2.30» 480» 2.030» 52 tonn M/tr. «Hekktind» er bygget spesiet med det for øye å evere fersk fisk ti norske fietfabrikker og fryserier, og om nødvendig drive satfisktråing på fjernere farvann. Skroget er hesveist og utstyrt med dyseror. Styrehuset er bygget av sjøvannsbestandig auminium. Skipet har to gjennomgående stådekk. På det øverste dekk (trådekket) foregår arbeidet med skyting og innhiving av tråen, og på dekket under trådekket er det god arbeidspass for bøgging og søying av fisken. Innredningen for mannskapet og maskinrommet er arrangert forut. Tråeren har et karakteristisk utseende, idet overbygningen og tråvinsjen er pasert angt forut på fartøyet for å oppnå stor pass på trådekket. Trådekket er ca. 7 5 fot angt fra tråvinsjen ti opphaingss.ippen akter. Den akterste uken i trådekket (fiskeuken) og sipp-porten bir åpnet og ukket hydrauisk. BMV har patent på hydrauiske uker, og verkstedet har også patentsøkt den hydrauiske anordning for porter~ Tråmnsjen og hjepevinsjen er også hydrauisk drevet, den førstnevnte med ca. 550 HK motor, og 36 tonn trekk-kraft på tomme tromer med hastighet 0-50 m/min. Hver tromme har en kapasitet på 200 favner 3" tråwire. I tiegg ti hovedtromene utstyres tråvinsjen med 2 stk. hjepetromer for innhiving av tråen på dekk. Hver hjepetromme har en kapasitet på 50 favner 2%," wire. Tråbanen og en de av trådekket for øvrig har et ~~~ «Bituastee» armert asfat beegg. I tiegg ti aminneige dekksoer er det montert ysstoffrør over trådekket for å gi best muig arbeidsys. Skipet har 380 V veksestrøm for motorer og større eementer, og 220 V veksestrøm for ys og mindre eektrisk utstyr. N av.igasjonsutstyret består b. a. av radar, gyrokompass med autopiot, radio peieapparat og radioteefon. Dessuten er skipet utstyrt med moderne fiskesøkningsutstyr som: asdic for horisonta søkning med grafisk og akkustisk registrering av fisk, og ekkoodd for vertika søking med bide-registrering (fiskeupe) og grafisk registrering. Hovedmotoren er en Werkspoor 4 takt diesemotor i trunkutførese med turbo-overading og uftkjøing. Norma ytese 200 BHK ved 32 o/min, som vi gi skipet en fart på ca. 2,5 knop. Max. ytese er 320 BHK ved 322 o/min. Hovedmotoren er direkte kobet ti en tre-badet Hjeset vripropeer med boss og bader av rustfritt stå, og arrangert for manøvrering både fra styrehus og maskinrom. Hjepemaskiner,iet består av 2 stk. 4 takt diese- 307

10 Nr. 5, 3. apri 96 ndaet - M/S «HEKKTIND» - andets første, større hekktråer - er bygget ved vårt reparasjonsverksted - og be overevert ti rederiet, AS Mebutrå 5. apri 96 M/S «HEKKTIND» er bygget spesiet for tråing i de nordige havstrøk. Tråeren er utstyrt med moderne fiskesøknings- og navigasjonsutstyr. M/S «HEKKTIND»'s hovedmotor vi gi skipet en fart på 2,5 knop. Manøvreringen kan foretaes både fra styrehus og maskinrom. Fiskeuke, sipp-port, tråvinsj og hjepevinsj er hydrauisk drevet - de 2 første etter BMV's patent. Bruttotonnasje: 630 tonn, engde 46 m. Kontakt oss - vi står med gede ti tjeneste med nærmere oppysninger. A.S BERGENS MEKANISKE VERKSTEDE f REPARASJONSVERKSTEDET Teefon: Teex:

11 tnotorer, som hver har en ytese på 50 BHK. Ti hver notor er kobet stk. 380 V 50 p/sek. 3-fase generator med effekt 00 KVA. I tnotorrommet er det montert en ojefyrt dampkje som everer damp ti oppvarming, varmtvannsberedning, trandamperi og ti 3 uttak på dekk for tining av is etc. Kjøeanegget for kjøerommene under trå- og hoveddekket er beregnet å hode C ved 20 C utetemperatur. Isoasjon i asterommene for fisk er beagt med 3 mm hvitt EPOXY gassf,iberarmert pastbeegg. net ansees som en stor forde at asterommene er pasert midtskips hvor skipssider og skott er så og si rette. Stuing av ast og ossing foregår ved hjep av paer og gaffetrucks. Proviantkjøerommet har en kapasitet på ca. 7 5 fots og er utstyrt med heautomatisk kjøeanegg. Innredningen omfatter 6 enmanns-, 7 tomannsog 2 firemannsugarer, messer for offiserer og mannskap, styrter, vaskerom, tørkerom og toaetter, at arrangert forut. Lugarer og messer får friskuft fra mekanisk ventiasjonsanegg. Det er innmontert sentrae varmtvannsbatterier i anegget for oppvarming av uften ti + 8 C ved utetemperatur. Oppvarming for øvrig i varmtvannsradiatoranegg. Etter oppdrag fra BMV har Skipsmodetanken i Trondheim (SMT) utført omfattende tankprøver med en mode av M/tr. «Hekktind». Disse viktige forsøkene gir ikke bare de vanige oppysninger om den nødvendige maskinkraft for fremdriften, de g,ir også et godt grunnag for vurdering av b. a. skipets sjødyktighet, styreegenskaper under tråing og frifart, og variasjonene,i sepekraft ved forskjeige hastigheter. Forsøkene omfattet: a) Fri propeerprøve (propeer aene, uten Nr. 5, 3. apri 96 Prøvene a), b) og c) representerer i og for seg ikke noe nytt. Sike prøver er utført tidigere, og S MT' s forsøk bekrefter i grunnen bare det man vet fra tidligere forsøk, nemig: Ved montering av en dyse eer et dyseror øker trekkraften ved O hastighet med pst., uten at fu frifart reduseres merkbart. Det er imidereid forsøksseriene d) og e) som er av vesentig interesse for en tråer. Iføge SMT er der ikke tidigere utført tisvarende prøver, men de anser Likeve resutatene som prøvene viser for å være meget tifredstiende. For de praktiske tråerhastigheter vi økningen i trekkraften bi noe mindre enn ovenfor nevnt, men den må ikeve beegnes som vesentig. Ved anvendese av 000 AJHK og dyse får man en trekkkraft på 2,4 tonn, mot bare 0,7 tonn uten dyse ved 3,5 knops fart. For å oppnå 2,4 tonn trekkkraft uten dyse må man iføge prøvene opp i over 200 AHK. ~isvarende forhod gjør seg gjedende ved andre variasjoner i hastighet og maskinkraft. Ved hjep av diagrammer som foreigger som resutat av prøvene, er det nå muig for BMV å sette opp kurver for trekkraften for ae praktiske tråhastigheter meom 3 knop og fu fart for denne tråer. For en tråer er kravene ti styre- og manøveregenskaper naturigvis meget store, og de må ikke reduseres ti forde for de rene sepe-egenskaper. I samarbeid med SMT be det foretatt en forsøksserie som beskrevet, med et dyseror med finne og en modifisert propeerpasering i dysen. Vedrørende disse prøver skriver S~T i sin redegjørese: «Rorprøvene ved 3,5 knop og 6 tons trekkraft gir for ae rorvinker - en ift (rorkraft) som er større enn for et vanig ror med rorarea på 3,8 pst. av L av Lpp d. Styreegenskapene under disse forhod ansees derfor å være tifredsstiende. På grunn av de store krefter som opptrer under skrog). b) Propusjonsprøver (modeen drevet av pro- styreforsøk ved fri fart ( 2 knop) var vi ikke i stand peeren). ti å måe dysekreftene for større vinker enn At tyder dog på at styreegenskapene under skjeige maskinyteser (såkat kaiprøver). Med en mode i skaa : 5 er det foretatt seped) Måing av trekkr~ft~n ved f?rskjeige 0 c) ~åing av trekkraften ved O hastighet og forfr.i fart er høyst tifredsstiende.» naskin- prøver i stie vann og i bøger med 3 forskjeige yte~ser og omdretntngsta fartsomradet fra bøgeengder som tisvarer bøgeengdene i de om- 3 :t. 0 knop... ~råder som tråeren ska fangste. Ae disse prøvene e) Maing av den masktnkraft som er nødvendtg har vist meget gode resutater med hensyn ti tråfor å kunne sepe med 6 tons kraft ved for- erens sjødyktighet. skjeige hastigheter i området fra 3 ti 8 knop.'. AS Bergens Mekaniske Verksteder har også Ae disse prøver be utført både med og uten konstruert to større hekktråere på henhodsvis 86 dyseror. fot og 23 fot, og et fabrikkskip på 23 fot. 309

12 Nr. 5, 3. apri 96 ti fis<arfagskoene t r AUKRA- BODØ- FLORØ- HONNINGSVÅG LAKSEVÅG Under isensavtae med RCA har NE RA nå utviket en ny radar, som fabrikeres i Bergen. Det dreier seg om en virkeig ROBUST BRUKSRADAR SOM ER ENKEL A BETJENE. RADAREN ER KRAFTIG NOK FOR STØRRE SKIP OG PRISEN GJØR DEN INTERESSANT FOR FISKEFLÅTEN. LEVERT TIL <<HEKKTIND» Be om nærmere oppysninger AI<SJESELSI<APET NE~A PILESTREDET 75c- OSLO Teefon Utand fortsatt fra s Heas fiskefåte. Iføge en årig oppteing foretatt av det greske fiskeridirektorat utgjorde andets fiskefåte den 3. desember 960 i at 5574 farkoster. Bant disse fantes fryseritråere for fjerne farvann, 377 tråere for nære- og middefjerne fajrvann, 287 snurpere, 43 kombinerte snujrpere og tråere, 66 små snurpere og iknende farkoster, 970 såkate «trates» (små båter som bruker ringnets), 3447 mindre garn og inebåter samt 73 båter som detar i svampefisket. I årets Øp Økte fåten med 6 fryseritråere, 9 tråere av kategori i, 3 snurpere, 40 ringnetbåter, 5 små snurpere, 428 garn- og inebåter. Svampefiskefåten be redusert med 5 farkoster. (Aieia). Dansk statsstøttet forsøk med enbåtsfytetrå. Med fiskekutteren <<Amroa» på 90 tonn kommer to Esbjergfiskere ti å innede forsøksfiske for å utprøve en ny type enbåtsfytetrå. Forsøkene, som kommer ti å foregå på fetene utfor Egersund, støttes av det danske fikeriministerium, som i henhod ti avisen <<Vestkysten» har beviget en garantisum på kr Nye store grønandske rekefeter. I farvannet utfor Narssaq i Syd-Grønand oppyser «Dansk Fiskeri.tidende» (24. mars) er det funnet nye store rekefeter, og de grønandske fiskere oppever nå ae tiders rekefiske. Kut- ter,e fører i and oppti 900 kg store dypvannsreker dagig, og over Grønands radio er ae de rekekuttere som befinner seg i Nord-Grønand, bitt anmodet om å ta ti Narssaq. Likedan har det vært nødvendig å tikae mannskap ti rekefabrikkene ?;,i.~.-~ Russerne~gjør kar ti uerfiske ved Newfoundand og i det japanske Hav. <<Sovjetskaja Litva» meder 25. februar at den itauiske fiskefotije nå. gjør forbmedeser for uerfiske ved Newfoundand. Ekspedisjonen kommer ti å bestå av 52 middesstore tråere, herav to for fiskeriundersøkeser; moderfamtøyene <<Sovjetskaja Ark tika» og «Sovjetskaja Litva»; fryseriskipene «Privozjk» og «]u Janonis»; tankskipene «Kreking», <<Atuis» og <<Sambor>> samt bergningsbåten <<Rambinas>>. <<Ekonomitsjeskaja Gazeta» for 5. apri meder fra Vadivostok at sovjetiske fiskere har satt i gang et veykket uerfiske i Det japanske hav, angs «Primorkysten». Det var tidigere antatt at i Stiehavsområdet forekom denne fiskeart bare i Beringshavet. «Vozjsk»- nytt 500 tonn fryseskip. <<Vodnyj Transport>> meder 4. mars at Nikoaevskij Skipsverft har evert et diese-eektrisk f!ryseri -og transportfartøy, << Vozjsb, for «Zaprybkhoodfot>>. Skipet har en frysekapasitet på 50 tonn fisk pr. døgn og en asteevne på 500 tonn frossen fisk. Ae arbeidsoperasjoner ved mottagese og frysing av fisken er mekaniserte og båten har <<Ubegrenset>> operasjonsradius», heter det i medingen. 30

13 Den isandske fiskerinæring i 960 Den isandske fiskeridirektør David Oafsson hadde «Morgunbadid» for 27. januar 96 en redegjørese,som omhandet den isandske fiskerinæring i 960. En gjengir nedenfor det at vesentige av n:-edegjøresen som er tatt fra en engesk oversettese av Morgunbadids artikke: Når en ser på fiskerinær.ingen i 960 finner en at der er fere forhod smn må omhandes nærmere før en kommer ti den de av denne oversikt som omhander fangstene og bruken av fangstene. La oss først nevne fiskerigrensetvisten. I den første de av året fortsatte britene å sende sine krigsskip for å beskytte britiske tråeres fiske i dette and. De forente nasjoner hadde kunngjort en ny konferanse i Geneve for å behande en viktig sak som konferansen i 958 ikke hadde vært i stand ti å øse, nemig bredden av sjøterritoriet og fiskerisonen. Mange var av den oppfatning at det skue ykkes for denne konferanse å øse dette probem. Imidertid yktes dette ikke for konferansen som be avsuttet etter nærmere 6 ukers forhandinger uten å treffe noe vedtak. Det forsag som var nærnest ti å bi vedtatt var det som be fremsatt av USA og Canada, og som gikk ut på en 6 mis territoriasone og en 6 mis fiskerisone utenfor de første 6 mi. De nasjoner som hadde fisket i den ytre 6 missone i 5 år eer mer, og som hadde fisket ved kystene ti andre and innti utgangen av 957 skue ha adgang ti å fortsette dette fiske i de neste O år. Dette forsag manget bare en stemme for å oppnå det nødvendige ferta. Isand semte imot dette forsag. Det kan derfor ventes at det i en uoverskueig framtid ikke vi bi nuig å komme ti internasjona enighet om dette. Mens konferansen i Geneve sto på, trakk britene ae sine fiskefartøyer og krigsskip bort fra isandske fiskefet. Etter avsutningen av konferansen besuttet den isandske regjering å frafae videre forføyninger overfor de britiske tråere som hadde krenket 2 mis bestemmesene av. september 958. Omkring midten av mai kunngjorde den bitiske regjering at i de neste 3 måneder vie britiske tråere ikke få beskyttese av britiske krigsskip dersom de fisket innenfor 2 mis grensen. De britiske tråereiere gjorde da kjent at deres fartøyer ~ie hode seg utenfor 2 nis grensen i de neste 3 måneder. En stund var dog dette ikke tifeet og britiske tråere fisket innenfor grensen Av Håvard A ngerman Fiskeridirektoratet Nr. 5, 3. apri 96 med noen få ubehageige episoder som resutat. Britiske krigsskip, som atid tidigere, bandet seg inn i kystvaktens arbeid og forhindret oppbringese av britiske tråere som hadde krenket regueringsbestemmesene for fisket. I første havde av august besuttet den isandske regjering å gå med på en anmodning fra brite ne om for handlinger vedrørende fiskerigrensetvisten. Forhandingene begynte i Reykjavik den. oktober. Ved sutten av året var forhandingene ikke avsuttet. Under forhandingene hodt de brittiske tråere seg utenfor 2 mis grensen..de økonomiske forhod i den siste O års periode har vært meget uhedige for fiskerinæringen. En stadig økende infasjon har vedhodende svekket den finansiee stiing for fiskerinæringen som er het avhengig av utenandske narkeder for ae sine fiskeprodukter. Ti tross for ekspotsubsidier og andre subsidier som produksjonen har nytt godt av i denne periode be faren for økonmnisk krise stadig mer overhengende for hvert år innti gjedsopphopningen nådde det stadium at fiskerinæringen ikke mer kunne håpe på sunn økonomisk drifit. I og med vedtakesen i februar 960 av oven som mnhander de Økonmniske forhod og hvis hovedinnhod er devaueringen av den isandske vauta, be en ny poitikk fugt i den økonomiske sektor. Denne poitikk hadde som føge at ae subsidier be tatt bort fra fiskerinæringen. På grunnag av erfaringene fra det forøpne år kan det med sikkerhet sies at dersom ikke særige uhedige forhod hadde inntruffet, vie fiskerinæringen ha vært i en angt bedre stiing enn før, og det økonomiske grunnag vie ha vævt sunnere enn noensinne tidigere. De vansker som nælingen hadde å kjempe med i den siste de av året hadde tre hovedårsaker: ) dårig resutat av sidefisket siste sommer, 2) usedvanig dårige fangster for tråerne, og 3) det store fa i prisene for me og everoje på de utenandske markeder. De to førstnevnte forhod vi bi behandet senere i denne oversikt, mens det tredje punkt omhandes nå. Prisene for everoje og fiskeme har vært ganske stabie i de siste årene. I noen år har fiskemesprisene steget unntatt prisstagnasjon og mindre prisfa i kortere perioder. I 959 inntraff en putseig og uventet endring. I dette året foregikk det en vodsom økning i fisket utenfor vestkysten av Syd- 3

14 Nr. 5, 3. apri 96 Ame~ika, sær.ig utenfor Peru. En Iieget effektiv fiskeieindustri var bijtt bygget opp der, og dette resuterte i en vodsom økning av meproduksjonen som gikk opp i noen hundre tusen tonn, et faktum som måtte infuere på fiskemeprisen. Prisnedgangen begynte :i midten av 959, og det var først i 960 ajt føgene av dette be avorigere for isenderne. Prisfaet for fiskeme fra perioden før prisnedgangen ti prisbunnen i 960 var 46,4 % JVIesteparten av vår produksjon be sogt ti disse aveste pr;iser. Pr,isfaet på everoje nådde 24 % Dette fa var ikke så vodsomt, men det var finansieit ødeeggende. Inntektstapet for fiskerinæringen som føge av disse prisfa går opp i to hundre miioner kroner, eer nær 0,33 kroner for hvert kio iandbrakt :fisk i året. Prisnedgangen virket hardt på fere sektorer innen fiskerinæringen. Sidefisket og uerfisket med tråere be hardest rammet, hvor en på den ene side har den mengde sid som går ti oje og me og på den annen side avfaet fra ueren som utgjør 75 % av fiskevekten. Herti kommer at sidefangstene ikke var store nok ti å dekke utgiftene ti det store anta fartøyer SOi detok i fisket. Tråerne fanget nesten ikke noe uer siste år. Prisene på andre fiskeprodukter var i aminneighet stabie gjennom året, og i noen få tifeer var der prisoppgang. Såedes var det en svak oppgang for satet fisk som føge av minsket tigang. Imidertid oppveiet ikke de svake prisøkninger prisnedgangen eers. Fiskefåten. nasje av fiskefartøyer over 00 tonn. Denne de av fåten Økte Iied 50 % i anta og 40 % i tonnasje. Utvikingen i de siste år har vært at motorfarkostene har øket i støn'ese, og det er bitt bygget mange fartøyer på tonn. Denne størrese er hensiktsmessig for sidefiske om sommeren og høsten Iied de fiskeiietoder som nå brukes, fordi siden om sonnieren må fiskes angt u te fra kysten, og været er ofte s.ik at mindre farkoster ikke kan drive så angt ute. Derfor er fangstmuighetene i dette fiske bedre for de store enn for de mindre farkoster. Forhodet er forskjeig når det gjeder torskefisket. For tråing Iied mindre redskaper er disse fartøyer for store og for kostbare, da deres muigheter for å fiske godt ikke er større enn for fartøyer på tonns størrese. På den annen side er de mindre fartøyer mer kostbare i drift. De større fartøyer er iiiidertid mer hensiktsmessig for engre,ineturer som varer en uke eer Iier. Derfor burde disse fartøyer brukes mer i sikt fiske, og spesiet i inefiske i fjerne farvann, som for eksempe ved Grønand. Nordmennene og færøyingene har i mange år fisket Iied sike fartøyer ved Grønand, og for det Iieste med utmerket resutat. I 960 øket fåten med fem nye tråere. Dette er den største tivekst ti tråerfåten siden de første år etter n~igen. F:ire av disse nye tråere var på ca. 000 tonn og en itt mindre enn 900 tonn. Skip av denne størrese er sevsagt beregnet på tiske i fjerne farvann på grunn av at de både er større og hurtigere enn edre tråere. Uhedigvis har fangsten for disse tråere sviktet ytterigere hitti i år, og disse tråeres fortrinn har derfor ikke kommet så kart fram SOi de vie ha gjojt dersom fisket hadde Den store økning i fiskefåtens tonnasje fortsatte vært middes godt eer over middes. i 960, sik som føgende tabe over anta fartøyer og tonnasje viser: Fiskefangstene. Utgangen 960 Utgangen 959 Anta Tonn Anta Tonn Tråere Andre fart. over 00 tonn Andre fart. under 00 tonn I at Iføge denne tabe øket fiskefåtens totae tonnasje med 5 %, som også er prosentøkningen for tråerne og for motorfåten hver for seg. Forhodsmessig har økningen vært størst for anta og ton- 32 I 959 be det brakt i and i Isand et større kvantum fisk enn noensinne før. Dette skydtes den økede fiskefangst av motorfåten under vintertorskefisket, og den store økning i sidefangstene på smimerparten. På den annen side minket tråernes fangster meget i forhod ti 958. Der var en iknende utviking i 960 for så vidt gjeder motorfartøyenes fangst, Iien sidefangstene Oi sommeren og tråerfangstene var meget mindre. Taene for mengde fisk iandbrakt i 960 er devis ansått da detaj erte Iiedinger om fangstene i de to siste måneder av året ennå ikke foreigger. Totafangsten kom opp i tonn. Dette er omag 0 % mindre enn i 959 og det samme som fangsten i 958.

15 Nr. 5, 3. apri 96 I denne forbindese må en ta i betraktning hvor sterkt fiskefåten har øket i størrese i denne periode. Fiskefåten i 960 var såedes omkring 5 % større enn i 959, og nesten 25 % større enn den fåte som var i virksomhet i 958. Ti tross for den store vekst i fåtens størrese har fangsten vært betrakteig mindre enn i 959 og bare ike stor som fangsten i 958. De endringer som har funnet sted når det gjeder kvantumet av fisk er forskjeige ettersom en ser på mengden av hver enket fiskesort eer mengde brakt i and av motorbåtfåten eer tråerne. Det mest skuffende er den store nedgangen i tråfangstene. Tråernes fangst var nær tonn, som er en nedgang på 26 % fra fangsten i 959. En må dog være kar over at 959 var et ganske godt år for tråingen, skjønt ikke fut så godt som det usedvanige gode året 958. Undersøker vi dette nænnere og ser at vi må tibake ti 94 7 for å finne et år med mindre tråfangst bir vi kar over i hviken grad tråfisket so fei siste år. Nedgangen i tråfangsten skydes omtrent bare uerfisket. Dette fisket ga bare tonn i 960 mot tonn i 959. På grunn av at fisket so fei i fjerne farvann ved Newfoundand og Grønand, fisket tråerne mer enn vanig i hjemige farvann, hvor imidertid fangstene også viste seg å bi usedvanig dårige. Ti tross for dette Økte tiske på hjemige fet be tråernes fangst av torsk omtrent den samme som i 959, men 37 % mindre enn i 958. På den annen side Økte fangsten av hyse og fere andre fiskesorter sterkt, men.ikke nok ti å rette opp den aminneige nedgang i fangsten. Det be nevnt tidigere at en muig årsak ti nedgang i tråfangsten var utvidesen av fiskerigrensen i 958, da tråerne be avstengt fra viktige fiskefet innenfor fiske~igrensen og såedes tvunget ti å fiske utenfor. Resutatene av tråernes fangster i 960 støtter dette argument. Denne endring i tråfangsten har fått fok ti å tenke på tråfiskets framtid i sin aminneighet og på framtiden for dette ands tråerfåte i særdeeshet. Der er mange mennesker som har den bemerkesesverdige tendens at de avsutter diskusjoner om denne sak med å erkære at det er nyttesøst å fovtstte med tråing utenfor Isand og at det vie være bedre å skie seg av med tråerne og same seg om fiske med motorfarkoster i hjemige farvann. Men saken er ikke så enke. For det første er det bundet en svær kapita i tråerfåten. Det er ikke ett å overføre denne kapita ti annet og mer profitabet produksjonsutstyr. For det annet er fryseindustrien for en stor de basert på fangsten fra tråerfåten. Motorbåtfåten kan simpethen ikke forsyne fryseaneggene med tistrekkeig råstoff ti å sikre disse en økonomisk drift. Driften av vår ftyseindustri er derfor uatskieig knyttet ti en fortsatt tråing. Mået for fiskerinæringen i det siste tiår har vært å utvide grunnaget for produksjonen, som for eksempe ved å øke størresen på fiskefartøyene og på den måten gjøre den skikket for fiske engre ute fra kysten og på fjerne farvann. Forsøk har også væt gjort for å sikre andets fiskeindustr,i mot periodisk nedgang i fangsten i begrensede områder. Tråerne er av stor viktighet i denne forbindese da ingen av de andre fiskefartøyer kan erstatte dem. Dersom tråerne forsvinner fra fåten vie det bi et stort tibakeskritt for vår fiskeindustri, og grunnaget for industrien vie bi vesentig svekket. De probemer som er oppstått i og ned nedgangen i tråfangsten krever øsning. Der er to titak som kan bi satt ut i ivet, og som muigens kan bedre stiingen: ) Vi må sette i gang en meget bedre organisert søking etter fisk og fiskepasser, spesiet søking etter områder i fjerne farvann og tråerne må bi brukt mer i onråder i fjerne farvann. 2) Vi må overveie nøye om det er muig å utnytte på annen nåte de fiskeområder som nå igger innenfor fiskerigrensen. De regueringer som be fastsabt med dette formå i august 958 var ikke basert på erfaringer og vi derfor muigens ikke viise seg effektive. Vi må ennvidere i og med utvidesen av fiskerigrensen bruke de beskyttede fiskefet sik at det bir mest regningssvarende for hee andets fiskerinæring. Motorbætfåtens samede fangst var omag 4 % mindre i 960 enn i 959. Av størst betydning er det faktum at fangsten av sid var tonn mindre i 960 enn i 959. På den annen side øket ikke fangsten av diverse andre fiskesorter nok ti å oppveie nedgangen i sidefangsten. Økningen i fangsten av andre fiskesorter var tonn, eer 5 % I denne forbindese må vi være kar over at taet på motorfiskefarkoster har øket med en iknende prosent som torskefangsten har steget med. VIotorfarkostene, som er mnag 5 % større enn året før, har såedes brakt i and en samet fangst som er 4 % mindre enn fangsten forrige år. Herti kommer at det utstyr son motorbåtfåten brukte siste år var dyrere enn noensinne tidigere. Økningen i motorbåtfåtens torskefangst var omag 8 % To andre ting av interesse er økningen i fangsten av hyse, rødspette og andre fatfisker. H ysefangsten har øket siste år, og dette er sikkert et resutat av beskyvtesen av gytemnrådene for 33

16 Nr. 5, 3. apri 96 hysen etter endringene av grunninjene i 952 og også av den stengning av ae fjorder og bukter for tråerne som denne endring førte med seg. Granskingsarbeid har også vist at forekomstene av rødspette har økt i de siste år og at denne økning har vært meget større enn fangsten. Sik økning har ikke forekomtnet før tråfisket med mindre redskaper etter rødspette be forbudt i 952. Da tråing igjen be :tiatt, ventet vi at rødspettefangsten vie øke betrakteig. Økningen var ikke så stor smn ventet, enda rødspettefangsten var 5 ganger større enn i 959. Bruken av fiskefangstene. Der var en utpreget endring i bruken av torskefangsten sammeniknet med 959. Det be frosset mindre og det be agt større vekt på iset, satet og tørket fisk. På grunn av mangeen på fersk fisk i Storbritannia og Vest-Tyskand, som skydes den store nedgang i tråfangsten av torsk i Nord-Atanterhavet fra disse and, har prisene på iset fisk vært usedvanig høy i det siste på disse to markeder. Konsumentene i de to and betaer fremdees høyere priser for iset fisk fra tråere enn de vie betae for førstekasses ferskfrossen fisk, som atid er meget bedre enn iset fisk. Det,te bemerkesesverdige faktum skydes konsumentvaner, men med en øket tiførse av førstekasses frossen fisk kan vi vente at konsumentvanene vi endre seg i begge and. I den første de av året foretok de isandske tråere hyppige turer ti Storbritannia for å sege sine fangster, men før høsten stoppet ae sike turer opp, mens forhandinger fant sted meom den britiske og isandske regjering om fiskerigrensen. U tover høsten var derfor Vest-Tyskand det eneste narked vi hadde. De begrensede muigheter for iandbringese av fisk i Vest-Tyskand be utnyttet ti det ytterste. Gjennom disse sagsturer greidde tråerne å få kopensasjon for de dårige fangster gjennom de høye priser som de hyppig sogte sin fisk for. Det var vesentig tråerne som utnyttet markedet i Vest-Tyskand, ti tross for at de større motorfartøyer siste år mer enn noensinne gikk ti Vest-Tyskand med fangster som enten var tatt av dem sev eer som devis var kjøpt fra andre og mindre motorfarkoster. Den store endring som har skjedd med hensyn ti tråfangsten, det vi si nedgangen i uerfangsten, hadde sotn resutat at den de av tråernes fangst som be sogt ti fryseriene be sterkt redusert. Denne de var bare 50 % av den de av fangsten som gikk ti frysing året før. På den annen side be meget mer av motorfiskefåtens fangst sogt ti fryseriene, om enn denne økning ikke hodt tritt med stigningen i motorfarkostenes fangst. Av den totae fangst av fisk be noe over 53 % frosset i 960, mens 62 % gikk ti fryseriene i 959. Tørrtiskproduksjonen øket sin de fra 2 ti 5 %, og mengden av fisk tivirket på denne måte øket med nær tonn eer 2 % Etterspørseen etter tørrfisk er økende og det er å håpe at prisene på dette produkt vi bi gunstige. Det samme skjedde her som med frossenfisken. Økningen kom fra motorbåtfangsten, mens nedgangen kom fra tråfangsten. Noe iknende kan sies om fisk som gikk ti sating. Her har prisutvikingen vært gunstig, og mengden av produsert satfisk øket med nær 8 %, eer 5000 tonn. Ti denne tivirkningsmåte var det bare en meget iten økning i everansene fra tråerne. Om enn endringene i tivirkningen av fangsten er store så er dette dog bare hva som ventes å skje fra år ti år, med unntak av de endringer som fant sted på grunn av svikten i tråernes fangst av uer. Markedsforandringer gir seg vanigvis utsag i tivirkningsmåtene, og hvis v.i ser 0 år tibake vi vi sikkert se store endringer, ti og med noen som er for store! Det er derfor av stor betydning for fiskeprodusentene at de så hurtig som muig er oppmerksomme på de endringer som finner sted. Sommersidefisket. Sommersidsesongen 959 var ganske god og ga som resutat at noen av sidemefabrikkene for første gang på mange år fikk et betrakteig kvantum sid ti produksjonen. Fabrikkenes økonomiske resutat burde derfor ha vært gunstig. \ens imidertid sidesesongen var på sitt høyeste begynte det å vise seg betydeige fa i de pt~iser som kunne oppnås for produktene fra sidemefabrikkene, me og sidoje. Dette prisfa hadde store virkninger for fabrikkene, da den vesentige de av produksjonene be sogt ti en pris som å angt under den som var utgangspunktet da sideprisene be fastagt sommeren 959. Dette økonomiske sag fikk sidenæringen med fu styrke før sidesesongen begynte i 960. Dersom at hadde vært normat vie produktene fra sidemefabikkene ha oppnådd høyere pris som føge av devaueringen og som igjen vie hatt det resutat at fiskefarkostene vie ha fått kmnpensasjon for den større økning i utgiftene på grunn av devaueringen. \en resutatet be et het annet som føge av det store prisfa for sideme og -oje. 34

17 Nr. 5, 3. apri 96 Prisene for me og oje sank derfor med 0 kronur pr. cran i forhod ti året før, og be fastsatt ti O kronur pr. cran sid. På denannen side øket prisen på sid ti sating med 20 kronur pr. tønne ti 80 kronur tønnen. Ti tross for denne bekageige prisutviking var der en større detaking i sommersidfisket enn noensinne før. I at detok 258 farkoster i tisket, eer 34 fere enn i 959. Det var ikke bare taet på farkoster som var større, men at utstyret som be brukt under fisket var også meget bedre enn tidigere. I øpet av de siste årene har antaet farkoster med redskaper av nyon øket stort. Denne endring i redskapene fant vesentig sted i øpet av 2 år, og framfor at i 960 da mesteparten av tiske'" fåten var utstyrt med nyonredskaper. Mange av fartøyene begynte også å bruke hydrauiske kraftbokker som er festet ti en davit på båtdekket og som gjør bruken av notbåter overfødige. Disse siste er kostbare og umuig å bruke i dårig vær. Med denne bokk er det muig å hae noten inn i fartøyet, men dette er bare muig med sterke nyonnøter. Mange fartøyeiere anskaffet seg også nytt utstyr for eting etter fisk, asdic og annet ekkoutstyr. At det nye utstyret som er nevnt krevde sevsagt store kapitainvesteringer. Det er het sikkert at fartøyeierne adri har gitt ut så mange penger for å få sine fartøyer tistrekkeig utrustet for sommersidefiske. Dette forkarer sevsagt grunnen ti at fartøyene var så avhengig av gode fangster ti sesongen. Uhedigvis so ikke håpet om god fangst ti. Denne svikt i somtnersesongen var et stort sag for næiingen på grunn av de store utgifter som fartøyeierne hadde påtatt seg. For det meste var siden uskikket for sating, ikke fet nok, og den var også meget bandet med mindre sidestørreser. Dette resuterte i angt mindre satsid enn det skue ha vært og mer ti meog ojeproduksjon. Dette siste var meget uhedig på grunn av de ave priser som kunne oppnås for disse produkter på de utenandske markeder. Føgende tabe viser hvoredes sommersiden be tivirket: Iset sid o tønner Sa tet sid )) Frossen sid )) Me og oje er ans Hvis vi ansår verdien av sidefangsten, det vi si førstehåndsverdien, finner vi at verdien av fang- sten sommeren 960 var gjennomsnittig kronur pr. fiskefartøy. Sommeren 959 var gjennomsnittsverdien pr. fartøy omkring kronur, utregnet etter prisene på sid siste somner. Disse ta gjenspeier både den mindre fangst og den meget reduserte verdi av siden på grunn av det mindre satekvantum i 960 sammenliknet ned 959. Mengden av satet sid utgjorde,ikke ner enn 50 % av de kontrakter som var suttet. Dette ie kvantum satsid var naturigvis hardt for dem som var engasjert i sidesating, og deres økonotniske stiing be truet. Dette hadde ennvidere virkning på syssesettingen i sidebyene. Det samme kan sies om sidemefabrikkene. Enten var det kvantum som de mottok for ite i forhod ti kapasiteten eer råstoffet var av dårig kvaitet for denne produksjonsmåte. For første gang be det siste år gjort forsøk på føning av sid fra fjordene på østkysten ti mefabrikkene i Eyjafjordur på nordkysten. Det er sikkert en bedre metode å føre tistrekkeig råstoff ti fabrikkene utenfor de distrikter hvor fisket foregår, enn å fytte eer stadig bygge nye fabrikker, at ettersom fisket fytter seg angs kysten. Sidefisket utenfor sydvestkysten. I de siste årene har fiskesesongen fyttet seg bakover utenfor sydvestkysten. Sidenisket i 959 foregikk vesentig i desember og bare et par motorfarkoster fortsatte fisket i januar. Det var da ite sidefiske om våren, på ettersommeren og i september, men i begge disse siste perioder var tisket forhodsvis dårig. Det viktigste sidefiske i dette område begynte senere på høsten eer i november, og varte hee desember. Fisket var best :i januar, men dette vi ikke bi behandet nærmere her. Den sid som be fanget om høsten var usedvanig meget bandet med hensyn ti størrese og fettinnhod. Sammeniknet med 959 og tidigere år be meget ite av fangsten satet eer frosset, men det gikk mer ti fabrikkene enn før. Det er sikkert at der var meget mer ung sid i dette område på høstparten, og dette forkarer devis den ujevne størrese av siden og også at siden ikke passet for sating eer frysing. Ennvidere skite 960 seg ut ved at meget av siden be fisket ned snurpenot i stedet for med drivgarn. Bruken av snurpenot er meget mer effektiv og sikrer større sidefangst. Fisket ned drivgarn sviktet nærmest fustendig. Snurpenoten fanger at som er innenfor den når den er snurpet, mens drivgarnene tar bare det som setter seg fast i maskene. På grunn av dette kan siden som er tatt med snurpenot være av bandet størrese. Sid 35

18 Nr. 5, 3. apri 96 fanget i drivgarn vi derimot vanigvis være av standardstørrese i samsvar med tnaskestørresen. I siste år detok noen få motorfartøyer med snurpenot med utmerket resutat ved bruk av de tekniske hjepemider som etter hvert bir vanlig ved denne fiskemetode. Dette var vesentig bruk av hydrauisk kraftbokk som aerede nevnt. Siste høst var det en stor økning i taet på motorfartøyer som brukte snurpenot i sidefisket, og denne høst beviste bedre enn noen gang snurpenotens overegenhet overfor drivgarn. En annen erfaring be oppnådd gjennom bruken av fytetrå. I 959 be det oppnådd betrakteig suksess med fytetrå i sidefisket, og det var ventet at denne fiskemetode hadde kommet over forsøksstadiet. Erfaringen fra siste høst synes imidertid å vise at dette fremdees er en fiskemetode på forsøksstadiet, og at fere probemer trenger å bi øst i denne forbindese før dette fiske bir aminneig. Siste høst utførte sideutvaget eksperimenter for å finne nye metoder for tivirkning av sid, metoder som ikke er brukt tidigere. Disse prøvetitak er meget interessante og vi, dersom de fortsettes og viser gode resutater, øke tnuighetene for å nytte seg av fere tivirkningsmetoder av siden. Sike eksperimenter vi derfor kunne øke stort eksportverdien av siden. Noe av den høstfangede sid be tatt ombord i tråere, iset og brakt ti Vest Tyskand hvor der vanigvis er mange på sid på denne tid av året, eer innti nordmennene begynner sitt sidefiske mot sutten av januar eer i begynnesen av februar. Tidig på høsten og tidig på vinteren er det ofte muig å oppnå god pris på fin kva.itetssid på det vesttyske marked. Hvafangst. Hvafangsten begynte som vanig sent.i mai og varte ti siste uke i september. I at be det fanget 379 hva i 960. I 959 var totaen 37. Mesteparten var spermhva, i at

19 Nr. 5, 3. apri 96 En undersøkese av fjordhåen i området Masfjorden Boknfjorden med F /F <<Peder Rønnes tad>> i november-desember 960 Av Oav Aasen FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Toktet be edet av Oav Aasen, assistert av Arne Revheim, Leif Askeand og Sigmund Agdestein. En tok sikte på å undersøke forekomstene av pigghå i fjordene med henbikk på kommersie utnyttese, samt å merke fisk ti beysning av vandringsmønsteret. Vanig pigghåinebruk be medbrakt, og en reketrå for innsaming av fisk ti Akvariet. Bathytermografobservasjoner be utført på fiskestasjonene. På kartskissen er avmerket fiskeokaitetene og i tabeen er gitt en oversikt over resutatene. Forsøkene viser at det på denne årstid, (månedsski:6tet november-desember), skue være Inuigheter for økononisk inefiske etter fjordhå med småfartøyer i enkete av våre vestandsfjorder. Brukbare resutater be oppnådd ved Vikeda i Ryfyke, (st. 0), i Osterfjordområdet, (st. 3, 4), og i ]\[asfjorden (Ivfatre) (st. 6, 7). Av andre observasjoner kan nevnes at en av håene hadde rennende meke. Dette viser at parringstiden er innedet eer i afa nærmer seg. Nærmest som et kuriosium kan nevnes at en av håene fanget ved Matre måte 23 cm. Iføge itteraturen ska håen kunne oppnå en engde på 20 cm, og denne rekorden er atså sått. so-. 8 Undersøkeser av fjordhå med F jf «Peder Rønnestad» 24. november-9. desember 960. e = Fiskestasjon. 37

20 Nr. 5, 3. apri 96 Ovensikt over fiskestasjoner med FfF «Peder Rønnestad» Novenzber- Desember 960. (Vestandsfjordene) Nr: Dato: 26/ 2 27/ 3 28/ 4 28/ 5 29/ 6 30/ 7 30/ 8 /2 9 2/2 0 3/2 3/2 2 4/2 3 5/2 4 6/2 5 7/2 6 8/2 7 8/2 8 8/2 M Bunn Posisjon: Redskap: N 60 23' I at ~å~erket Fangst: Dyp: t C Merkenummer: Annen Fisk E 05 45' 55 - Håine o o - o N 59 57' E 05 43' 35 -» 2 2 H H skater, L =94,5 cm, 2 hågje. N 60 2' E 06 55' 80 6,9» o o - svarthå N 60 28' byrkjeange, L= 83 cm, E 06 39' 60 7,0» 6 5 H H svarthå. N 59 50' byrkjeange, L= 8 cm, E 05 58' 70 7,0» o o - 3 svarthå. N 59 45' E 06 0' 75 7,» o -~ o - skate, L= 84 cm, 6 svarthå. N 59 42' 2 anger, L = cm. 3 hvit- E 05 39' 85 8,5» 2 2 H H 3609 ting, L= 40, 25 cm. N 59 35' E 05 33' 50 7,» 4 4 H 360- H 363 båange, L= 06 cm. N 59 6' E 05 37' 35 7,0» 8 8 H 364- H 362 båange, L= 27 cm. N 59 29' 2anger, L= 04,50 cm, E 05 52' 65 7,3» H H 3694 brosme, L= 72 cm. N 59 5' E 06 09' 35 7,» 5 5 H H hågje. N 58 54' ange, L = 3 cm, torsk, E 06 02' 200 6,8» 4 3 H H 3702 L= 58 cm. N 60 28' E 05 43' 200 7,2» 20 8 H H 3720 byrkjeange, L= 05 cm. N 60 42' H H skater, L= 29 cm, hyse, E 05 40' 95 8,0» ;- (H H3764) L=25cm. N 60 4' E 05 2' 00 8,0» o o - iten sei, L= 43 cm. N 60 52' H H knurr, L= 36 cm, hyse, E 05 32' 45 0,0» 20 9 H H 3799 L= 37 cm torsk, L= 67 cm. N 60 52' 2 brosmer, L= 64,5 cm, s. E 05 30' 80 7,4» H H 3850 skate, L= 09 cm. 2 brosmer, L= 50,08 cm, 2anger, L= 06, 5 cm, torsk L= 79 cm, hyse, L= 79 cm, N 60 50' hyse, L= 59 cm, skate = E 04 56' 200 -» H cm. 38

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonement kan tegnes ved ae

Detaljer

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. APRIL 9 5 VESTLANDSBANKEN Got/ i vest sterk i vekst skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FISKETS GANG U/gift av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER 969 36 G 4. SEPTEMBER 96955. ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning:................. 599 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119.

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119. Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 957 Nr. 5 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4 Utgit av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 8. apri 1954 Nr. 14 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 0. NOVEMBER 969 t7 0. NOVEMBER 96955. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. november 969... 79 Tiretteegging

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Fiskeri oversikt uken som 1

Fiskeri oversikt uken som 1 Utgift dv Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 958 Nr. O Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692 FISKETS G Ufgitt dv fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang)> tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 6. november 959 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets GangH tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 4. juni 93 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. SEPTEMBER 97 6 fi~k(t~ GANG 9. SEPTEMBER 97 57. ÅRGANG 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Fiskeriovgivning................. 659 Nye fiskefartøyer................. 659

Detaljer

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr.

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. F'iskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra,,fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. 10 A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstafer

Detaljer

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank-

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank- UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN KLIPP TOPPE AV SKATTEN! Nå kan vi tiby skattefri banksparing Kontakt oss for nærmere oppysninger - Kystens Forretningsbank- TROMSØ-TRONDHEIM-BERGEN-SVOLVÆR-HONNINGSVÅG-BÅTS

Detaljer

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen.

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen. Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 28. mai 1953 Nr. 21 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

Vesterålen-Yttersiden:

Vesterålen-Yttersiden: Fiskets Gang Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 26. apri 1951. Nr. 17 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 12 A V N N H O L D E T D E TT E N R. : Side Medinger...................... 169 Fiskerioversikt for uken som endte 16. maas 1975. for øvrig begrenset

Detaljer

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952. U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr.

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr. ETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 3. mai 957 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren FISKETS GANG U/gift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000, Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. år~. Bergen, Torsdag I. jui 957 Nr Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnss ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

hl, hvorav 150 hl på Storfjord, Lyngen og 100 hl på Ersfjord i Hillesøy. I Nordland ble det fisket SOO hl på Helgeland.

hl, hvorav 150 hl på Storfjord, Lyngen og 100 hl på Ersfjord i Hillesøy. I Nordland ble det fisket SOO hl på Helgeland. FISKETS GANG Ufgif{ av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 20. februar 958 Nr. 8 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket: FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1956 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 11. mars.

Fiskerioversikt for uken som endte 11. mars. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 16. mars 1950. Nr. 11 Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198.

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Eergen, Torsdag 2. juni 956 Nr. 25, A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

~)7 6g7-17 769-49 298.

~)7 6g7-17 769-49 298. FISKETS GANG Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 4. mai 956 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fiskets Gang Ufgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag. apri 4 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte 3. desember 1966. 8. DESEMBER 1966-52. ÅRGANG 49 A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. februar 948. Nr. 7 A bonn em en f kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfansfater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide. Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag O. februar 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig. . DESEMBER 9 6 8 50 SUNNMØRE KREDITBANK A/S Åesund Voda Ørsta FosnavågStrandaBrattvågLangevågU ste i nvi kstrynspje kav i k Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker.

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FI Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, R.Å.DSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

Vesterålen: Levenclefisk:

Vesterålen: Levenclefisk: Fiskets Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40, årg. Bergen, Torsdag 7. oktober 54 Nr. 40 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 Fiskerioversikt for uken som endte 27. mars 1971~~ 1. APRIL 197157. ÅRGANG 13 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 241 Nye

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97 fi~k{t~ GANG. JANUAR 97 5. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................. Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 24. juli.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. juli. ng Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 9. jui 1948. Nr. 30 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 5. MARS 97 fi~k{~ GANG 5. MARS 97 59. ÅRGANG A V N N H O L D E T D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning... 5 Medinger fra Fiskeridirektøren.. 5 Seundersøkeser i det nordige

Detaljer

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 7. januar 957 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953 Utgit.f av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 24. desember 1953 Nr. 51 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 968 fi~k

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 6. AUGUST 1971 Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1971. 6. AUGUST 1971 57. ÅRGANG 4 Det har jevnt over vært en roig uke. Sidekvantaene fra Nordsjøen økte en

Detaljer

Melding om fisket uke 27-28/2011

Melding om fisket uke 27-28/2011 Melding om fisket uke 27-28/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1

Fiskerioversikt for uken som endte 9. november 1 Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 4. november 957 Nr. 46 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting ) 11 31. MA 1979 / ~ ~ NR. 11 31. mai 1979 65. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS 315 317 319 321 SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD ffiisrets Postboks 185, 5001 Bergen Tef.:

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

Fisket n. Fiskerioversikt for uken som endte 12. juni 1954

Fisket n. Fiskerioversikt for uken som endte 12. juni 1954 Fisket n Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 7, juni 954 Nr. 4 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

Ufgiff av fiskeridirektøren

Ufgiff av fiskeridirektøren ANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 0 00. Teegr. adr.: Fiskenytt - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957 U!giff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 8. jui 957 Nr. 29 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. ma1 1952. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 9. mai 95 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 8. august 958 Nr. 5 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 24. mars 1962. Nr. l J. Utgitt av fiskeridirektøren

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 24. mars 1962. Nr. l J. Utgitt av fiskeridirektøren FISKETS GANG Utgitt av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiske nytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november.

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag. november 5. Nr. 48 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. SEPTEMBER 1971 38 f 23. SEPTEMBER 1971 57. ÅRGANG A V N N H O D E T D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning................. 691 Forskrifter for fangst, behanding, føring,

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. NOVEMBER 974 ts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 45 A V N N H O L D E T D E T T E N R.: Fiskerioversikt for uken som endte 3. november 974. mere enn to tredjedeer var torsk og hyse, noenunde ikt

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 974 4 4 A V N N H O L D E T D E TT E NR.: Side Fiskerioversikt for uken som endte 3. mars 974. gode driftsforhod fra Vesteråen og sørover. visse distrikter

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. november. Utgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra,. Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 23. november 1950. Nr. 7 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse.

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. september 957 Nr. 7 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. november 955 Nr. 44 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. APRIL 97 5 fi~k{~ GANG. APRIL 97 59. ÅRGANG 5 Fiskerioversikt for uken som endte 7. apri 97. Det medes om bra værforhod og godt fiske i Finnmark. Lofoten var det også

Detaljer

Fi kets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 29. mai 1954

Fi kets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 29. mai 1954 Fi kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 3. juni 1954 Nr. 22 A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før.

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Fredag. mai 956 Nr. 9 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORA ret, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirekrøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag. august 957 Nr. 3 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. MA 97 0 fi~k(j~ GANG 8. MA 97 58. ÅRGANG 0 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Reger for god pra

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 18. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. februar. Utgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 3; februar 950. Nr. 8 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfanstater og på Fiskeridirekiørens

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5

Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 2. mars 9 Nr. 2 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. DESEMBER 197 5 7. DESEMBER 19759. ÅRGANG 5 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 99 Nye fiskefartøyer............... 99 Pub. utgitt

Detaljer