UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. APRIL 97 5

2 fi~k{~ GANG. APRIL ÅRGANG 5 Fiskerioversikt for uken som endte 7. apri 97. Det medes om bra værforhod og godt fiske i Finnmark. Lofoten var det også gode værforhod, men vanskeige driftsforhod på grunn av sterk strøm. For resten av kysten var været hest dårig. Bank og kystfisket for MøreVestandet var smått. Loddefisket foregår nå på KibergTana området. A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 07 Pubikasjoner utgitt av Fiskeridirektøren i mars Stortingstrykksaker i mars Registrering av fiskearver i Nord Norske kyst og bankfarvann våren Fisk m.v. utenom sid, øyepå og odde. Vårfisket i Finnmark: Det be et bra utbytte i Finnmark. Ukefangsten be 87 tonn fisk og 76,8 tonn reke. Uken ti 8. apri i fjor var 65 tonn fisk og 50 tonn reke. Av fangsten denne uke andet tråere 65 tonn, 7 tonn be tatt med garn og not, 8 tonn med ine og tonn med snøre. I fisket detok 578 båter, hvorav tråere, 59 dekkete og 88 åpne båter. Besetningen utgjorde 890 mann. Av torsk be det andet 6 tonn, som bringer vårtorskefisket opp i 5 57 tonn, mot 6 08 tonn i fjor. I uken be det for øvrig andet O tonn hyse, 88 tonn sei, tonn brosme, 7 tonn kveite, 6 tonn steinbit, 6 tonn uer, 70 tonn båkveite og 77 tonn reke. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/ Bergen Teefon: (OS) 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69 8, eer på bankgirokonto 80/08/07 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Skreifisket: I Troms be ukefangsten bare O tonn, nemig for Tromsø tonn, Øyfjord, Hiesøy og Tromsøysund 8 tonn og Berg og Torsken 98 tonn. Sesongutbyttet for Troms er dermed kommet opp i 6 60 tonn mot 907 tonn i fjor. VesteråenYttersiden: Her hadde Andøy i uken 8 tonn, Bø tonn Gimsøy tonn og Borge 5 tonn, i at i uken 88 tonn som bringer totaen opp i 5 07 tonn mot tonn i fjor. Lofotfisket: Det medes om gode værforhod, men vanskeige driftsforhod på grunn av sterkt strøm. Garnfåten er sterkest rammet av redskapssitasje og tap. Videre medes det at Lofotsesongen nå er gått inn i suttfasen og at fisket er ujevnt. Ve 000 fiskere og 6 båter har tatt utmeding og har avsuttet fisket. Ukefangsten be 6 6 tonn, mot 0 9 tonn i fjor. I at er det andet tonn, mot 8 88 tonn i 97, 68 0 tonn i 97 og 9 tonn i 970. På Hegeand var det bare Træna som hadde skrei denne uken, nemig tonn som bringer totaen for Hegeand/ Saten opp i 557 tonn. Vikna hadde 7 tonn i ukefangst, SørTrøndeag 8 tonn og Møre 558 tonn. På Møre er totakvantumet nå 9 tonn mot 5 98 tonn i fjor. Totautbyttet av skrei og Finnmarkstorsk utgjør nå O 6 tonn mot tonn i fjor, tonn i 97 0 F. G. nr. 5,. apri 97

3 Fisk brakt i hind Finnmark i tiden. januar 7. apri 97. Fiskesort Meng Ising og de frysing Rund\ Fiet Anvendt ti. tonn tonn tonn tonn tonn Skre Loddetorsk Annen torsk. Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre... O O Uer Steinbit Reke Annen fisk..! Sa Henting ging Her tonn I at 0! 959, ,89 <<pr. 8/7\ I 08 <<pr. 0/7\ Lever 5 95 h. Rogn 000 h, hvorav h satet og 786 h fersk. Damptran 59 h. me tikk Opp ma ing tonn og 0 77 tonn i 970. Anvendesen (i fjor i parentes) er hengt 0 tonn (5 906), satet (08 007), fersk 0 0 tonn (6 87) fietert for frysing 6 tonn ( 59), produsert av damptran 7 7 h (8 05), satet av rogn 9 h (9 0), hvorav sukkersatet 98 h ( 065). Det øvrige fisket i Troms: Fiskekvantumet utenom skrei be i uken 5 tonn mot 88 tonn uken før. Herav var det av annen torsk 50 tonn, sei tonn, brosme 7 tonn, hyse 8 tonn, kveite tonn, båkveite tonn, uer tonn, steinbit tonn og reke tonn. Andenes. Det medes om smått fiske okat. De feste båter går nå over ti sei og uerfiske. To tråfangster fra Finnmarksfetet andet fra 065 tonn. SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte. mars be det andet 56 tonn, hvorav av torsk 5,6 tonn, sei 76, tonn, yr,7 tonn, ange,7 tonn, båange,9 tonn, hyse 7,6 tonn, kveite, tonn, rødspette 0, tonn, uer,9 tonn, steinbit,6 tonn, annen fisk, tonn og reke 6,6 tonn. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 7. apri 97. Fiskesort Meng Ising og Anvendt ti Rund Fiet tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit... i Annen... Reke I at \ 7\ «pr. 8/7 66j !9 «pr. /79 660\7 8\576; de fryo;ing Sa Hen Her meting ging tikk Dyrefor tonn Tran 8 78 h. Rogn 8 h, hvorav sukkersatet 5 0 h, fersk 6 h og dyrefor 695 h. Levendefisk: Fra Råfiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim bare,6 tonn evende torsk, og ti Bergen tonn torsk. Innen Hordaand be det andet tonn evende småsei. Rogaand meder om 0 tonn evende fisk. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken ti. mars andet 5, tonn fisk. Herav var 5,9 tonn torsk, 9, tonn sei,, tonn yr,, tonn ange,,9 tonn båange,, tonn brosme, 5, tonn hyse, 0, tonn kveite, O, tonn rødspette, tonn uer, 0, tonn steinbit, 0, tonn skate,, 7 tonn annen fisk og 0, tonn reke. Det be i beretningsuken andet en notfangst på 7 tonn småsei, som gikk ti henging, samt tråfangst på tonn storsei. Ennvidere be det fra bankbåt andet 60 tonn brosme og ange og fra garnbåt fra Finnmark andet 5 tonn satfisk. Sunnmøre og Romsda: Utenom skrei be det andet 5 tonn annen fisk i uken, hvorav sei 7 tonn, ange tonn, hyse 60 tonn og diverse annen fisk tonn. Det medes om dårig vær. Sogn og Fjordane: Været hindret fiske også denne uke og det be bare andet,5 tonn. Herav torsk F. G. nr. 5,. åpri97 0

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar. mars 97.. januar. mars 97. tiden Fisk brakt i and i SørHegeand SørTrøndeag Uken / I at pr. 7/ I at pr. i I at pr. 5/ 97 Mengde Sa Fersk Fryst Anvendt ti Heng Herting ing me tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn ) ' I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Desuten av sjøtivirket fisk: Opp ma ing tonn pr. 7/ tonn satfisk, 5 tonn tørrfisk. pr. / 6 tonn ~atfisk, 5 tonn tørrfisk. pr. / 67 tonn reke. 8 tonn, sei tonn, ange tonn, brosme tonn, yr tonn, hyse 0,5 tonn, pigghå tonn og diverse annen fisk tonn som gikk ti for. Hordaand: Det be andet 77 tonn, ink. de før omtate 5 tonn evende fisk, 7 tonn søyet fisk og 65 tonn pigghå. Rogaand: Det medes også her om dårig vær og andigge. Det be i uken andet bare 0 tonn søyd fisk og 0 tonn evende. Fi'kesort Ton,k... Sei... Lyr... Lange... Båange Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... Uer... Steinbit... kate og rokke. s H p R åbrann... igghå... eke... A nnen fisk... I at... j «/ 97 «/ 97 Anvendt ti Mengde Ising Her og.fry smg Sa Henting ging me tikk tonn tonn tonn tonn tonn t It ts It o8 oo6 66s I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 78 h. rogn 9 h. Fiskeme og dyrefor tonn ØyejJå: I distriktene sør for Stad be det andet 8 h øyepå og 5 h tobis. Ti dyrefor be det herav evert 65 h øyepå, resten gikk ti me og oje. Nord for Stad be det andet 8 h øyepå ti me og oje. Skagerrakkysten: Av fisk be det andet 50 tonn. Osofjorden: Fjordfisk mottok 5 tonn fisk ti konsum og 60 kasser, a 0 kg, forfisk. Skadyr: Fjordfisk meder om,5 tonn kokte og tonn rå reke, Skagerrakfisk om O tonn kokte og tonn rå Rogaand Fiskesasag hadde ikke mottak av reke i uken, Finnmark hadde' 77 tonn reke i uken og Troms tonn. Sid, øyepå og odde. Fjordsid: I Fjordfisks distrikt be ukeutbyttet 8 tonn som gikk ti innenands forbruk, og i Skagerak.. fisks distrikt tonn ti samme. Loddefisket: Fisket foregår på strekningen Kiberg Tana. Innmedt ukefangst be h. Totat utgjør andingene av odde h mot h i fjor. Summary. The weather and the fisking was good in Finnmark during the week ending AjJri 7. Lofoten aso had good weather, but the fisking was somewhat hampered by strong current. Further aong the coast the weather and fisking was poor. In Finnmark 87 tons were anded of which 6 tons were cod. The Lofoten fishery gave 6 6 tons of spawning cod 0 F. G. nr. 5,. apri 97

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar. mars 97. Fiskesort Skrei.... Annen torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Båkveite.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe... I at.... Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda... I at,/ 97 «/ 97 Mengde Anvendt ti Sa Henting ging Ising og fry sing Her tonn tonn tonn tonn tonn ' o98 87o o me tikk Fiskeme og dyrefor tonn Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskcsasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 0%. Lever 8 h. Herav tonn satfisk :>: tonn råfisk. Herav 0 tonn satfisk :>: 5 tonn råfisk. 5 Tran 50 h. Rogn 0 h, herav ti hermetikk 98 h. 6 Herav tivirket tonn som ryggsei på Nordmøre. this week. The tota andings of Finnmark cod and spawning c od amounts to O 6 tons comjjared with tons ast year. Of this years tota 0 tons are used for drying, tons for sating, JO 0 tons used fresk and 6 tons fieted for freezing. The capein fishery took part in the KibergTana Pisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar7. apri 97. Fiskesort Meng, Ising og de frysing Rund Fiet Anvendt ti Sa Heng Her Fiske ting ing metikk me tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer Å... Kveite 8 8 Fyndre... B åkveite... Skate... Pigghå Lysing... Komue... Steinbit. Makrestørje Hummer... Reke Krabbe Annen fisk I at «p:. 8/ o9 95o so 56 «pr. 0/ I 7 5 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesassag. BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPARASJONER VRIPROPELLERE FRA HK Lfh A./t\~LIAAEN f' ;~. ::~ ;' AALUU~D \ : '.r:::._ ".:,_,"'::!:. : ~" ft> ' ~"' ' ~~_~ ~~ '~~ area. The weeks quantity were hectoitres. The tota pr. Apri 7th are hectoitres, compared with ast years O hectoitres... F. G. nr. 5,. apri 97 05

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken /7/ og pr. 7/ 97 I uken I at Brukt ti Fersk, ising Frysing Innen. Konsum Agn Eksport Sating Herme Dyre og Me og tikk fiskefor oje Feitsidfiskernes Sagsag, H H Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid... t ;småsid...!lodde "!Øyepå... L ~Poartorsk... I at Feitsidfiskernes Sagsag, TrondheimskontoreJ. (BuhomsråsaStad), Nordsjøsid... ~Feitsid... Småsid... føyepå... r Tobis... F' Komue... I at... Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Øyepå.... Lodde.... Tobis.... I at... "... Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Vintersid... Isandssid... Fjordsid... Sid i at...,»» pr. 8/7 Lodde... Øyepå... Tobis... Poartorsk... Komue j 5, O i , I at ,6 998» pr. 8/ Makre (tonn) Norges Makreag SfL, = Feitsidfiskernes Sagsag, Makre at..., «««pr. 8/7 = = Brising (skjepper) Sør for Stad... Nord for Stad... Brising i at... J ««pr. 8/7: = ='00 ~~ H! 5 589; = = = sm H H O Oj O , ~ = = = = = =i = Herav skjepper havbrising, 7 ~kj. kystbrising. Fryst ti eksport. H = = = H ~ i = = ~~ H H H : 600j = = B0d = = _, = = 6:? F. G. nr. 5,. apri 97

7 Distrikt Finnmark, vinterf. Finnmark, vårfiske Rapport nr. om skreifisket pr. 7. apri 97. Uke Anta Tota fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst _, Anvendese Lever Rogn Damp ti h ever prosent farkos mann Heng ~a Fersk Fi~ete tran annen Sa Fersk ter mg tmg rmg anv. ting m.m. tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h 6 _ o Troms Lofoten opps.d Lofoten for øvrig. } Vesteråen Hegeand, Saten NordTrøndeag SørTrøndeag Møre og Romsda / 9 _, , !060! ~ Sammenikning med tidigere år Tonn søyd torsk Finnmark Lofoten IH N d S Møre År. Vin Lofotens for øvrig :n~e TrC:n T::~ og yar ter Troms! opps.d. ogyester Saten dea dea Roms Tis. fiske fiske aen J g g da 97 ti 7 h , / ' / / f / f / 9, 5 8j , f Henging tonn Anvendese torsk Sating tonn Fersk tonn Fi etering tonn Herav ti satfiet 5 tonn. Herav rundfrosset 97 tonn, hvorav Finnmark tonn, Lofoten 90 tonn og Møre 05 tonn. Ennvider<; ti hermetikk 885 tonn, hvorav Lofoten 90 tonn, SørTrøndeag 5 tonn I\øre 690 tonn. Herav sukkersatet 98 h, hvorav Troms 5 0, Lofoten 7 6 h, og VesteråenYttersiden 9 h. Herav ti hermetikk 8 9 h, hvorav Lofoten 0 h, VesteråenYttersiden 7 h, NordTrøndeag 7 h, SørTrøndeag h og Møre 9 h. Statens Kjøemaskinistskoe Skoens ordinære 0 mndrs. kurs begynner Det gir teoretisk og praktisk oppæring for maskinister ved større kjøe og fryseanegg. De viktigste fag er: Kjøeteknikk, matematikk og fysikk, maskinære med tegning, eektroteknikk og norsk. Kurset gir også et godt teorigrunnag for montører. Undervisningen er gratis, men eevene må skaffe seg husrom og betae opphodet sev. Lån gjennom Statens ånekasse for studerende ungdom og stipend. Minsteader 9 år. Det foranges minst års verkstedspraksis. Pan og nærmere oppysninger gratis fra skoen. Søknad med oppysninger om utdannes~. og praksis sendes innen. 7. d.å. ti Statens Kjøemaskinistskoe, Ladehammerveien 6, 7000 Trondheim. Utsendt i mars 97 'r) Årsberetning vedkommende Norges fiskerier, 97, nr. 7. Fiskefåten 97. Bergen 97. 'r) Fisken og Havet, 97, nr. Gudmund Vestnes og Odd Nakken: Ekkooddsvinger i pendeoppheng. [A pendeum stabized echo sounder transducer]. Fiskets Gang, 58: nr. Kristian Fredrik Wiborg: Undersøkeser av akkar, T odarodes sagitattus (Lamarck) i norske og nordatantiske farvann i [T odarodes sagitattus (Lamarck). nvestigations in Norwegian and North Atantic waters in 9707]. Fiskets Gang, 58: 950. nr. Johan Bindheim og Terje Monstad: Loddeinnsiget i 97. [The spawning migration of capein in 97]. Fiskets Gang, 58: 595. F. G. nr.~5,. apri_97 07

8 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangstog hvafangstprodukter januarfebruar 97 Fisk og fiskeprodukter Fisk, krepsdyr og bøtdyr.... Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert Sidoje og annen fiskeoje.... Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran Jan.febr. 000 kr O 898 og oje) Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) Me og puver av fisk, krepsdyr og bøtdyr Tang og taremjø Andre fiskeprodukter I at 59 Mot i at jan.febr Hvafangstprodukter : Hvakjøtt.... Hvaoje.... Sperm og bottenoseoje.... Hvakjøttekstrakt.... Kjøttmjø.... Andre hvafangstprodukter.... Mot i at jan.febr. 97 I at Sefangstprodukter: Seoje Rå og beredte pesskinn av se, kobbe og kappmyss 0 05 I at Mot i at jan.febr : ) Fisken og havet, 97, :: ) species in purse seine catches obtained by use of artificia ight in fjords of western Norway]. Fiskets Gang, 58: 909. nr. Tore Jakobsen: Storseiundersøkeser på kystbankene fra Møre ti Lofoten i tiden.. mars 97. [Spawning saithe investigations on the coasta banks from Møre to Lofoten during the period March 97]. Fiskets Gang, 58: nr. Ivar Christensen: Vågehvaundersøkeser ved Spitsbergen og i Barentshavet i mai og juni 97. [Minke whae investigations in the area SpitsbergenBarents Sea in MayJune 97]. Fiskets Gang, 58: nr. J. Gjøsæter, L. Midttun, T. Monstad, O. Nakken, O. M. Smestad, R. Sætre og Ø. Utang: Undersøkeser av fiskeforekomster i Barentshavet og ved Spitsbergen i augustseptember 97. [Investigations on fish distribution and abundance in the Barents Sea and off Spitsbergen in AugustSeptember 97]. Fiskets Gang, 58: 000. Fiskeridirektoratets skrifter, serie Teknoogiske undersøkeser, Vo. 5, no.. Lunde, Gubrand. The absorption and metaboism of arsenic in fish. Bergen 97. : Utsendes av: Fiskeridirektoratet, Bibioteket, Nordnesparken, 5000 BERGEN. ::) Utsendes av: Fiskeridirektoratets kjemisktekniske forskningsinstitutt, Bibioteket, Lars Hiesgate 6, 5000 BERGEN. : ) Fisken og Havet, 97, nr. Johannes Hamre, Stein Hjati Jakupsstovu og Odd Nakken: Rapport om forsøksfiske etter komue i aprimai 97. [Report on bue whiting fishing experiments in ApriMay 97]. Fiskets Gang, 58: nr. Herman Bjørke, Jakob Gjøsæter og Road Sætre: Undersøkeser på oddas gytefet i 97. [Investigations at the spawning grounds of capein in 97]. Fiskets Gang, 58: nr. Oav Drangesund, Oe Bjerke og Gunneiv Sangot: Vintersidundersøkeser i 97. [Winter herring investigations in 97]. Fiskets Gang, 58: 77. nr. Tore Jakobsen og Odd M. Smestad: Skreiteing med ekkointegrator i Lofoten i 97. [Counting of Arctic cod with echo integrator in Lofoten in 97]. Fiskets Gang, 58: nr. Per Øynes: Fangstsammensetning i snurpenotsteng gjort ved hjep av kunstig ys i Hordaand, Sogn og Fjordane. [Composition of fish Mottatt i mars. St. med. nr.. (977). Reassuranseinstituttet for Fiskefarkosters virksomhet 970 og 97. årene St. med. nr.. (977). Reassuranseinstituttet for Fiskeredskapers virksomhet i årene 970 og 97. St. med. nr. 7. (9778). I. Retningsinjer for prismyndighetenes virksomhet i 97. I. Beretning om prismyndighetenes virksomhet i F. G. nr. 5,. apri 97

9 St. med. nr. 8. (977). Regnskap for regueringsfondene etter prisoven. januar. desember 97. St. med. nr. 5. (977). Om råfiskovens gjennomføring 97. St. med. nr. 5. (977). Om råfiskovens gjennomføring i 97. St. prp. nr. 7. (977). Om samtykke ti ratifikasjon av en konvensjon om bevaring om antarktiske searter. ';t. prp. nr. 90. (977). Om eie av nye kontorokaer for Fiskeridirektoratet i Møendasveien, Bergen, samt tieggsbevigning for 97 under kap. 00, Fiskeridirektoratets aminneige avdeing. Innst. S. nr. 57. (977). Innstiing fra utenriks og konstitusjonskomiteen om ratifikasjon av en avtae meom Norge og India om fagig samarbeid. (St. prp. nr. 6.) Innst. S. nr. 85. (977). Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om samordning av maritime organer. (St. med. nr. 66 for 977.) Innst. S. nr. 86. (977). Innstiing fra utenriks og konstitusjonskomiteen om ratifikasjon av en konvensjon om bevaring av antarktiske searter. (St. prp. nr. 7.) Forhandinger i Stortinget nr. 7. Spm. 8 fra repr. M. Andersen ti fiskeriministeren: «Fiskere fra Vesteråen har reist kritikk mot de gjedende reger for forskottser ~tatning ved tap av fiskeredskaper, foranediget av utenandske tråere. Vi Fiskeridep. ta opp spørsmået om å endre de gjedende reger?» Sak nr.. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om Statens Fiskeredskapsimports virksomhet i 97 (innst. S. nr. 7, jfr. St. med. nr. 9). Sak nr.. Tiråding frå sjøfarts og fiskerinemnda om årsmeding for 97 frå A/S FiNoTro (innst. S. nr. 8, jfr. St. med. nr. ). Forhandinger i Stortinget nr. 9. Spm. I fra repr. A. Sjøthun ti fiskeriministeren: «Vår meget store oddefåte drifter ti des angt ti havs og ofte under vanskeige forhod uten organisert hjepetjeneste. Vi Fiskeridep. ta initiativ for snarig å få ti en ordning med hjepeskip som kan føge fåten under fisket?» Forhandinger i Stortinget nr.. Spm. fra repr. A. Lorentzen ti statsministeren: «Fiskeridep. har den 0. jan. i år avsått søknad fra A/S Hammerfest Industrifiske om tråkonsesjon for m/tr. «Raipas». Dept. avsag kan sette 50 arbeidspasser i Hammerfest i fare. Det foreigger nå anke over dept. avgjørese. Vi statsministeren medvirke ti at anken bir imøtekommet, sik at arbeidspassen i Hammerfest kan oppretthodes?» Spm. fra repr. W. Wod ti kommunaministeren: «Kostnadsøkningen har ført ti store vansker med å finansiere så ve bygg som ombygging og reparasjoner av fiskebåter. Vi regjeringen overveie å endre regeverket for ordningen med investeringstiskott, sik at også fiskefartøy kommer med under denne tiskottsordning?» Spm. 8 fra repr. W. Wod ti samferdsesministeren: «Ferskfiskforsendesen meom NordNorge og Østandsområdet tar opp ti 56 døgn etter at Linjegods A/S overtok transporten, mot tidigere vanigvis døgn. Vi dept. omgående ta initiativ for å rette på dette forhod, som medfører store kompikasjoner og skadevirkninger?» Forhandinger i Stortinget nr.. Sak nr. 9. Grunngitt spm. fra repr. O. Vigestad ti finansministeren: «Kan Finansministeren gå inn for at inefiskarane får godkjent at bøtingsrigg og eventuet iner o.. for bankfiskefåten bir rekna som vanege driftsutgifter og dermed fritekne for investeringsavgift?» Forhandinger i Stortinget nr. 5. Spm. fra repr. K. Hase ti statsråd Skibenes: «< samband med tisegn om ån frå Statens Fiskarbank har sein ekspedisjon av tingysingar av skipsskøte og pantebrev gitt registreringssøkjarar uemper med ekstra renteutegg og binding av kapita. Kva kan dept. gjere for å rette på dette?» Forhandinger i Stortinget nr. 5. Spm. 6 fra repr. G. Ihe ti fiskeriministeren: «Vi dept. på bakgrunn av den tragiske uykken med snurperen «Haakon Hatøy» 8. febr. i år snarest muig sørge for at det bir utarbeidet forskrifter for anvendese og oppbevaring av karbid e.l stoffer om bord i fiskefartøyer, sik at en kan unngå iknende uykker i fremtiden?» Sak nr.. Grunngitt spm. fra repr. M. Andersen ti fiskeriministeren: «Det er kjent at Fiskeridirektøren har sagt opp sin stiing og ønsker å sutte i øpet av sommeren. Utvikingen, særig de siste år, har aktuaisert spørsmået om en endring av den organisasjonsmessige struktur (oppbygging) i Fiskeridirektoratet. Vi dept. ta dette spørsmå opp ti vurdering og egge eventuee forsag om endring av Fiskeridirektoratets virksom F.~G. nr: 5,. apri 97 09

10 het og organisasjonsmessige oppbygging fram for Stortinget før det bir ansatt ny fiskeridirektør?» Ot. prp. nr.. (977). Lov om endringer i ov av 8. juni 957 nr. om pensjonstrygd for fiskere. Forhandinger i Odestinget nr.. Sak nr.. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om endring i ov om avgift på tørrfisk ti forde for feesrekame og propaganda for tørrfisknæringen (innst. O. nr., jfr. Ot. prp. nr. ). Forhandinger i Lagtinget nr. 6. Sak nr.. Odestingets vedtak ti ov om endring i ov av. mars 958 nr. om avgift på tørrfisk ti forde for feesredame og propaganda for tørrfisknæringen (Bes. O. nr. 7, jfr. innst. O. nr. og Ot. prp. nr. ). Pubikasjonsiste fra Storting og Regjering nr. 0 og nr Færøyanes fiskeeksport i 97. Hagdeidin, Thorshavn, har avgitt oppgaver over Færøyanes eksport i 97. Av disse fremgår det at eksporten av fiskeprodukter utgjorde 0 90 tonn ti samet verdi av 07,9 mi. kroner. I 97 var mengden 6 55 tonn og verdien 70,5 mi. kroner og i 969 henhodsvis 5 7 tonn og 8, mi. kroner. De viktigste eksportprodukters andeer fremgår av etterføgende oppstiing: Mengde i tonn Verdi 000 d.kr Iset fisk Fros. kveite Iset kveite Fros. båkveite Laks Fros. håbrann Fros. fiskefiet Fros. fiskeavfa Industrisid Konsumsid Satsid Krydret sid Fros. sidefiet.... Satet sidefiet Eddikbeh. sidefiet Makre Frossen rogn Satfisk Kippfisk.... Satet fiskefiet Fiskeme Sideme Medisintran 0 Sidoje Markedee for noen av de viktigste Fros. fiskefiet. eksportpostene i 97 fremgår av etter U.K føgende: USA Iset fisk. Danmark 66 U.K Grønand Frankrike Mengde Verdi Sverige tonn 000 d.kr. Tsjekkosovakia Konsumsid. Storbritannia Danmark Satsid. Fros. båkveite. Danmark 7 Danmark 67 5 Tsjekkosovakia F. G. nr. 5,. apri 97 Poen Sverige Satfisk. Danmark 6 6 Norge.. ~ Itaia Spania Portuga Heas I 8 Begia Storbritannia 860 Frankrike.. 99 ØstTyskand 6 7 Fiskerisamarbeid Marokko Spania. I forbindese med tibakeføringen av enkaven Ifni ti Marokko i 969 fikk spanske fiskefartøyer fortsatt tiatese ti å fiske innenfor den marokkanske fiskerigrense. Fra de marokkanske opposisjonspartiers side be denne avtae stadig kritisert, idet man mente andet hadde betat en atfor høy pris for et område Marokko hadde et rettmessig krav på. Samtidig som man kritiserte fiskeriavtaen, be Kongen også utsatt for sterk kritikk for mangende initiativ i spørsmået om Spansk Sahara. Sannsynigvis som et resutat av den «kongeige sevransakese» etter kuppforsøket 97, be det i januar 97 meddet at fiskeriavtaen med Spania var oppsagt med virkning fra..97. Samtidig som avtaen be sagt opp, be det innedet en meget hektisk møtevirksomhet meom Agerie, Mauritania og Marokko om Spansk Sahara. Aerede før Marokko sa opp avtaen med Spania, be det innedet forhandinger om et ganske stort oppegg innen fiskerisektoren. Det var meningen å danne et seskap på 5050 basis med en kapita på 7 mi. dir ham (ca. 5 mi. kroner) og statig detakese fra begge ands side. Dette seskap har det bitt ført forhandinger om i over Ii/ år uten at det fore

11 FINNMARKFISK A/L Teegramadresse FNNMARKFISK øpig er kommet ti noe resutat. Derimot har Marokko nå etabert bandede seskaper med Japan og i disse dager med Frankrike. Etter at det i engre tid hadde vært taust fra Spania i forbindese med utvidesen av fiskerigrensen, ankom det en spansk deegasjon ti Rabat ike før ju 97, men disse forhandinger førte ikke ti noe resutat. Samtidig med den spanske deegasjons opphod i Rabat, gide det sterke rykter om at Marokko vie utvide sin territoriagrense og fiskerigrense, men den endeige offentiggjørese kom først i begynnesen av mars. Etter at fiskeriavtaen opphørte den.. 7 og etter at den nye fiskerigrense be innført, har fere spanske fiskebåter bitt oppbrakt og bøteagt samtidig som asten er bitt konfiskert. Spania har protestert, men Marokko henviser ti at Spanias utenriksminister etter et besøk i Brasi i 97 uttate at Spania støttet Brasis syn om at det var den enkete stats sosiae, økonomiske og geografiske situasjon som var avgjørende for fastsettese av sjøgrenser. Marokko er et underutviket and som ikke kan kare seg i konkurransen med en utviket sjøfartsnasjon som Spania. Derfor må andet beskytte disse interesser, heter det. I begynnese~ av mars be det igjen ført forhandinger med Spania på offisiet pan og meom fiskebåtrederne. Disse forhandinger førte ikke nettopp ti noen tinærming meom partene, men man be dog enige om at forhandinger om samarbeide skue fortsette meom fiskebåtrederne. Av det ambassaden har fått oppyst av en av detakerne bant rederne, er det ikke noe som tyder på at et samarbeid vi komme på tae i den nærmeste fremtid på dette pan. Etter at de offisie forhandinger brøt sammen, ava så Spanias utenriksminister Bravo et timers besøk i Rabat den 6.7. mars. I henhod ti et meget kort suttkomunike heter det at utenriksminister Bravo hadde en timers samtae med sin marokkanske koega samt en samtae med 9 6 O H A M M E R F E S Tj Teefon nr. 08/ 8 Teex nr. 659 ff f n Kong Hassan på en time. De to ministre er enige om å møtes igjen snarest for å trekke opp injene for et fremtidig samarbeid. På grunn av utenriksminister Benhimas tette reiseprogram, er det foreøpig ikke fastagt noe tidspunkt, heter det. Muighet for at British United Trawers overtar Ranger Fishing Co.'s fåte. Herom skriver Eric Shecke i sine Grimsbykommentarer i «Fish Trades Gazette» (. mars) føgende: Det mest interessante stykke nytt fra fiskerinæringen på ange tider, som ti og med overskygger Isandsprobemet, er bekjentgjøresen om at forhandingene meom British United Trawers og Ranger Fishing Company Ltd., North Shieds, som går ut på at førstnevnte erverever sistnevnte, har nådd et sikt stadium at kjøpet kan fremstå som fubrakt faktum i øpet av de tre neste måneder. Rangerfåten består av åtte hekktrående fabrikkskip. Den er den største fåten i sitt sag i andet og 90 prosent av den er i shippinggruppen P. and O.'s eie. Denne har medgitt at dens tap be fere hundre tusen pund om året. P. and O. har innrømmet sin viighet ti å sege Rangerskipene og at den er forberedt på å tape ;, på handeen. P. and O. ater ti å ha gått i den samme fee som andre har gjort tidigere. Man har trodd at fok som ikke har mengder av praktisk kjennskap ti tråing, kan drive tråere med veykket resutat. Og tråerdisponeringen har dessuten sine spesiaiserte grener. For en de år siden sa en stortråreder ti meg at han sett ikke hadde ti hensikt å drive tråere for nære og middesfjerne farvann. Det var tae om to vidt forskjeige områder, sa han, og tiføyet at han ikke hadde noen kjennskap ti near og midde water tråing. Investering i fryseritråere har øyensynig vist seg å være et dårig kjøp for P. and 0., og gruppen er viig ti å tape en mengde penger på å komme kar. B.U.T. mener øyensynig å ha den nødvendige ekspertise og erfaring ti å få skipene ti å betae seg. I motsatt fa vie rederiet ikke være viig ti å bruke de miionene som er nødvendige for å få skipene. At B.U.T. akter å føre Rangerfåten over ti Humber med baser i Grimsby og Hu, er gode nyheter, ikke minst fo:r Grimsby, hvor fåten har skrumpet inn. Rangerskipenes mannskaper er for øvrig for det meste fra Humberdistriktet, og for dem bir det ikke noe probem. Det er derimot dårige nyheter for North Shieds, hvor staben på and på 60 personer mister sitt arbeide. Britisk fryseritråer hatende hjem fra argentinske farvann. Rikeig med fisk, men skipet.passer ikke for oppgaven. Et forsøksfiske i argentinske farvann for frysetråeren «Boston Lincon», under charter ti IFOS Trawers som startet med avgang fra Hu. september i fjor og skue ha vart seks måneder, endte med en hatende tibakekomst ti Hu i begynnesen av mars. Avorig maskintrube gjorde sutt på forsøksfisket som kunne ha bitt permanent, da chartrerne hadde betinget seg å kunne kjøpe skipet, som i tifee vie ha inngått i en argentinsk registrert fåte på antydningsvis 5 skip. Ved hjemkomsten uttate skipets kaptein, Staney Tayor, at ysingfisket i argentinske farvann hadde vært umaken verdt, men at skipet ikke var passende for denne type fiske. Videre sa han at der var uhyre mengder fisk, men de kunne ikke rå med de store kvantaene som be tatt på en og samme tid de kunne ha gjort det med meget større mannskap og større astekapasitet. «Store fabrikkskip», sa skipper Tayor, «trenges der ute, med et stort mannskap som er i stand ti å ta seg av 500 tonn. Vi trenger avgjort en fabrikktråer med en mengde fok om bord. Den fiskerimessige side av turen be at vi ventet oss av den, men vi hadde probemer på ae områder innbefattet avorig maskintroube. Det hee virket kort sagt ikke som det skue. Bedre fisk enn den vi fanget finnes ikke. Det er ysing av utmerket kvaitet, fast og vesmakende, og ike god som F. G. nr; 5,. apri 97

12 ysing fra farvann nord av Skottand. Vi har 60/65 tonn med hjem sik at fok kan få se hvordan den er». Skipper Tayor sa at han og andre av besetningsmedemmene kom ti å vende tibake ti Argentina. De var bitt bedt om det. (Fishing News, 9. mars). «Margaret Ln, 6 fots tunasnurper. Dette fartøy er tegnet av Rados Western Corp., San Pedro, Caif. og bygget av Peterson Buiders Inc., Sturgeon Bay, Wisconsin. Det har toktrekkevidde på 000 natuiske mi og astekapasitet på 000 tonn frossen tunfisk. Det eies av Marge L. Corporation, er registrert i Puerto Rico og ska fiske med San Juan som base for Stokey Van Camp. «Margaret L» har auminium overbygning, ståskrog med seks strukturee vanntette skott under hoveddekk. Lengden er 6 fot, engden i vanninjen 0 fot, bredde 5 fot, dybde midtskips fot 6 t. og dypgang 9 fot 6 t. på fu ast. Depassement astet er 0 ong tons. Skipets to syindrete maskiner utviker hver 000 HK ved 7 50 omdr./min. og er kopet ti dobbetpropeere av rust fritt stå via reduksjonsgear. Farten på ast er 7 knop. Maskinhastighet og retning kontroeres fra tre stasjoner: Mastetønnen, maskinrommet og broen. Eektrisk kraft everes fra to 00 kw hovedgeneratorsett og et 50 kw standby sett, tis. 050 kw. Skipet har mannskap på 8, brenseojekapasitet på gaons, smøreoje 900 gaons og ferskvann 6 50 gaons. Dekksmaskineriet er eektrohydrauisk drevet fra tre 5 HK eektr. motorer, hvorav to skaffer fu kraft ti det hydrauiske system. «Margaret L» har kostet $ mi. og er utstyrt med det nyeste i radar og andre navigasjonshjepemider, og fører et heikopter på hoveddekket forut. Noten på 880 favner er av nyon og er fot (,7 m) dyp. Om bord er det også en fots diesedrevet snurpebåt og fem andre båter med 80 HK utenbordsmotorer. Baugen er «bubous» (pæreformet). Denne og et stabiiseringssystem ska hjepe ti med å forhindre vodsomme fuktuasjoner i veskenivået i frysesystemet. Frysingen foregår ved to Viter ammoniak kjøesystemer med kapasitet k/ca. pr. time for skipets kubikkfot (00 m ) fiskerom m.m. Det mekaniske hovedkjøesystem bir brukt i frysingen og agringen av fangsten. For å gi pass ti fangst oppti bs ( 97) tonn) har storsnurperen 0 akebrønner. Disse er kedd med gavaniserte amoniakkrørspiraer. Hver brønn er isoert på ae sider med 6 tommer «foamedinpace poyurethan». Fordampningscoiene bir forsynt fra fem Viter Mode 0 VMC resiprokerende amoniakkompressorer med horisontae ojeseparatorer og automatisk ojeretur. Snarest etter at fisken er kommet om bord passeres den i tanker innhodende sjøvann, som er nedkjøt ti 0 F (+, C). Fisken oppbevares her ved denne temperatur ti tanken er fyt og a fisken kjøet. Koksat tiføres vannet i brønnen og fisken fryses ned ti aketemperaturen på 5 F. Når fangsten er frosset pumpes aken over bord, eer over i en edig brønn ti senere bruk. Tunfisken tørragres dernest ved 0 F, fordampercoiene aene oppretthoder denne temperatur. Lossing foregår ved fotasjon. Satake med øket strømning og trykk innføres i tanken og skier sammenfrosset fisk fra hinannen. F.G. nr;:5,. apri97

13 REGISTRERING AV FISKELARVER I NORDNORSKE KYST OG BANKFARVANN VÅREN 97 [Records of fish arvae in northern Norwegian coasta waters in spring 97] Av PER T. HoGNESTAD Marinbioogisk Stasjon, Tromsø ABSTRACT HoGNESTAD, P. T. 97. Registrering av fiskearver i nordnorske kyst og bankfarvann våren 97. [Records of fish arvae in northern Norwegian coasta waters in spring 97]. Fiskets Gang, 59: 7. During May and June 97 severa surveys for fish arvae were carried out in northern Norwegian co as ta waters. No arvae of herring was found. In May and June cod arvae were observed in a greater abundance than in the two previous years aong the coast from Troms to North Cape. Redfish arvae were found in May and June in an abundance comparabe to that in 97. Capein arvae were abundant in May and June from Torsvåg to the North Cape area with the highest concentrations in the northernmost part of the area surveyed. The vertica di stribution and the ength distribution of the capein arvae indicate a spawning time as in 97. The spawning grounds were not situated a~ far south as in previous years. INNLEDNING I samarbeide med Havforskningsinstituttets arveundersøkeser våren 97, særig i forbindese med oddeundersøkesene, foregikk registreringer av fiskearver angs kysten av NordNorge fra Senja (Hekkingen) ti Nordkyn og Porsangerfjorden med F/F Tabe. Lengdefordeing av torskearver tatt med Bongo panktonsamere i NordNorge i mai og juni 97. [Length distribution of cod arvae caught with Bongo pankton sampers in northern Norway in May and June 97]. Leng TromsVestFinnmark de i St. 68 St. 698 St. 990 St. 9 mm.. mai.0. mai 5.0. juni 8.. juni I ,6 6,8 8, 0,0 «Asterias» i tiden. mai. juni 97. Kurser og stasjonsnett er vist på Fig.. METODIKK På stasjoner be tre dobe Bongonett panktonsamere med innvendig diameter på 0 cm i åpningen sept i de øverste 7 5 meter i 5 meters trinn i tisammen 0 minutter på hver stasjon. Dessuten be det tatt vannprøver fra overfaten for sathodighetsanayser. RESULTATER SILD Det be ikke funnet sidearver i nordnorske farvann i 97. TORSK I mai og juni be det registrert en de torskearver noenunde jevnt fordet på strekningen Troms Nordkapp, men med de største konsentrasjoner i områdene TromsSørøy og NordkappPorsanger. Totat sett var det noe mere torskearver i 97 enn i de foregående år (HoGNESTAD 97, 97). Tabe viser engdefordeingen av torskearvene. UER Det er ingen observasjoner fra apri. I begynnesen av mai be det bare funnet et ite anta uerarver Tabe. Lengdefordeing av uerarver tatt med Bongo panktonsamere i NordNorge i mai og juni 97. [Length distribution of redfish arvae caught with Bongo panktonsampers in northern Norway in May and June 97]. Leng ~~T ro_m s~n o_r_dk_a_p_p ~ mm St. 68 St. 698 St. 990 ~ St. 9 de i.. mai.0. mai 5.0. juni 8.. juni I Sui~ ' , , , , F. G. nr. 5,. apri 97

14 NORDKAPP o Fig.. Stasjonsnett for F/F «Asterias». ) 5.. mai, ).0. mai, ) 5.0. juni, ) 8.. juni. Piene på kartutsnittet omkring IngøyHjemsøy viser stasjonene på okaiserte gytefet for odde. [Net of stations, R.V. «Asterias». ) 5 May, ) 0 May, ) 50 June, ) 8 June. The enarged area at IngøyHjemsøy shows net of stations at ocated spawning grounds for capein]. F. G. nr. 5.. apri 97

15 .. 7~ J Fig.. Anta arver av uer pr. m sjøoverfate tatt i sepetrekk med Bongo panktonsamere i de øverste 75 m.0. mai. ) Ingen arver; ) 0 arver, ) 00 arver. [Number of redfish arvae per square meter surface taken with Bongo pankton sampers in the upper 75 m 0 May. ) No arvae, ) 0 arvae, ) 00 arvae] Fig.. Anta arver av uer pr. m sjøoverfate tatt i sepetrekk med Bongo panktonsamere i de øverste 7 5 m 5.o.O. juni. Symboer som i Fig.. [Number of redfish arva per sqare meter surface taken with Bongo pankton sampers in the upper 7 5 m 50 June. Legend as in Fig. ].

16 Tabe. Lengdefordeing av oddearver tatt med Bongo panktonsamere i NordNorge i mai og juni 97. [Length disttibution of capein arvae caught with Bongo pankton sampers in northern Norway in May and June 97]. L engde i i mm TromsNordkapp St. 68 St. 698 St mai.0. mai 5.0. juni , , , St juni , på strekningen TorsvågSørøy. I sutten av mai og i juni be det registrert uerarver på strekningen HekkingenNordkapp i et omfang som er sammenignbart med forekomster i 97 (HoGNESTAD 97). Fig., og viser utbredese og mengde i mai og juni, og Fig. 5 viser vertikafordeingen. Som i tidigere år var mesteparten av uerarvene å finne i de øverste 5 meter, fra 9 /o i begynnesen av mai ti 68 /o og 79 /o i juni. Tabe viser engdefordeingen av uerarver. Gjennomsnittsstørresene er mindre enn i tidigere år, og dette samen med vertikafordeingen kan tyde på sen gyting i ikhet med i 97 (HOGNESTAD 97). LODDE Det var ingen observasjoner i apri. I mai (Fig. 6 og 7) be det registrert oddearver på strekningen HekkingenPorsanger med de største konsentrasjoner i Loppa og N ordkappområdet. I begynnesen av juni var det konsentrasjoner av oddearver i Loppaområdet og Nordkappområdet (Fig. 8) og i sutten n ' 6' Fig.. Anta arver av uer pr. m sjøoverfate tatt i sepe trekk med Bongo panktonsamere i de øverste 75 m 8.. Juni. Symboer som i Fig.. [Number of redfish arvae per square meter surface taken with Bongo pankton sampers in the upper 7 5 m 8 June. Legend as in Fig. ]..,. UER I III IV D Wj 55 M 050M Fig. 5. Vertika fordeing av uerarver tatt med Bongo panktonsamere i de øverste 75 m på strekningen TromsNordkapp. I).. mai, I).0. mai, I) 5.0. juni, IV) 8.. juni. [Vertica distribution of redfish arvae taken with Bongo pankton sampers in the area Tromswestern Finnmark. I) May, I) 0 May, I) 50 June, ~V) 8 June]. av juni vesentig i Nordkappområdet (Fig. 9). Fordeingen tyder på at gyting først tok ti i Torsvågområdet og at gyting ikke har funnet sted i særig grad sør for Torsvåg. Det vi si at det ikke har forekommet gyting så angt sør som i 97 (HoGNESTAD 97). I undersøkesesområdet tyder fordeingen på at gyting fant sted både i Troms og ved Nordkapp, men med de største konsentrasjoner i IngøyNordkappområdet. Tabe viser engdefordeingen av oddearver i de for'skj eige tidsperioder i undersøkesesområd,et. Sammenignes størresesfordeingen med fjor 6 F. G. nr. 5,. apri 97

17 7 7. 7rJ>. 5 ' 6 rj' :ZO 6" Fig. 6. Anta arver av odde pr. m sjøoverfate tatt i sepetrekk med Bongo panktonsamere i de øverste 75 m.. mai. ) Ingen arver, ) 0 arver, ) 00 arver, ) arver, 5) arver, 6) fere enn 000 arver. [Number of capein arvae per square meter surface taken with Bongo pankton sampers in the upper 75 m May. ) No arvae, ) 0 arvae, ) 00 arvae, ) 0500 arvae, 5) arvae, 6) more than 000 arvae]. 7rJ' r' " 6 Fig. 8. Anta arver av odde pr. m sjøoverfate tatt i sepetrekk med Bongo panktonsamere i de øverste 75 m 5.0. juni. Symboer som i Fig. 6. [Number of capein arvae per square meter surface taken with Bongo pankton sampers in the upper 75 m 50 June. Legend as in Fig. 6]. 7 7 Fig. 7. Anta arver av odde pr. m sjøoverfate tatt i sepetrekk med Bongo panktonsamere i de øverste 7 5 m.0. mai. Symboer som i Fig. 6. [Number of capein arvae per square meter surface taken with Bongo pankton sampers in 5 6 the upper 7 5 m 0 May. Legend as in Fig. 6] J 5 6 " 60 Fig. 9. Anta arver av odde pr. m sjøoverfate tatt i sepetrekk med Bongo panktonsamere i de øverste 75 m 8.. juni. Symboer som i Fig. 6. [Number of capein arvae per square meter surface taken with Bongo pankton sampers in the upper 75 m 8 June. Legend as in Fig. 6]. LODDE I III IV årets i same tidsrom (HoGNESTAD 97), tyder det på at gyting vest for Nordkapp ihvertfa ikke fant sted senere enn i 97, d.v.s. midten av mars. For øvrig var gjennomsnittsengdene i tisvarende tidsrom større i 97 enn året før. Vertikafordeingen av oddearver i 97 (Fig. 0) viser at de fantes dypere enn i samme tidsperioder i 97 (HoGNESTAD 97). Dette kan tyde på at gyting i 97 begynte noe tidigere enn i 97 i enkete områder. LITTERATUR HoGNESTAD, P. T. 97. Registrering av egg og arver av fisk i nordnorske kyst og bankfarvann med F/F «Asterias» våren 970. Fiskets Gang, 57: Registrering av fiskearver i nordnorske kyst og bankfarvann med F/F «Asterias» våren 97. Fiskets Gang, 58: D 5~5 M 0SOM ~ 5575M Fig. O. Vertika fordeing av oddearver tatt med Bongo panktonsamere i de øverste 7 5 m på strekningen Hekkingen Porsanger. I).. mai, II).0.' mai, III) 5.0. juni, IV) 8.. juni. [Vertika distribution of,capein arvae in the upper 75 m in the area HekkingenPorsanger. I) May, I) 0 May, III) 50 June, IV) 8 June]. F. G. nr. 5,. apri 97 7

18 w :n G), :: :t...,y... ~ > "C :::! ~ w 06 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest... :.. 57 Vadsø Vardø Måøy Andre.... TOLLSTEDER Frossen Stat. =r ' O : 85 storsid varsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre makre pggha habrann rokke å fisk i at storsid Norges utførse av sjøprodukter fra. januar 7. mars og uken som endte 7. mars 97. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk, Fersk Annen Fersk Fe~k :r:e~k sid og sid og Fersk Fe~k rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk frossen ~ersk.!!ersk skate og F~rsk fersk fisk Fro~n ~ iii ~ TOLLSTEDER Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , Stavanger Kopervik Haugesund Bergen O x 5x I at... I uken MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke stemme atid med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tostedet, Frossen Frossen Rund Rund R=d~ Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk, Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen sid sid frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske ei steinbit uer sid fiet vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann frossen fisk iat fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers.. = brising fisk hyse eers Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , ,59, , 85, , Oso... =i 8 7 Kristiansand Egersund Forø Åesund Mode... Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre I at IS ! o8o I uken CC)

19 67 TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen... 9 Forø Åesund Mode... Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre Frossen Satet Satet Satet Satet ' Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp [ Veterifiet torske storsid bank isands sid sid satet Tørrfi~k! Tørrfisk Tørfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Medisin nari at fisk i at og sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer tran tran vårsid i at 6 7x x 9x 9x 9x 9x5 9x6 9x7 9x8 0x 0x 0 0 Stat. nr.,stat. nr.'istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ' , , ,509 ' I at I uken = s 8 ~ i i 9 6 \ ~ ;:n 0 ::J :s ".V "!V p ""' ::::. " "' w ""' w.o Industri Sid Herme Herme Annen J,::;:; S Annen Fiske Andre Spesia / Sukker~ Skadyr Side Tang ~og~ tran, b. Annen Tran og fiske tisk tisk Kippers sid Meke ~p::: [!: fiske herme fiske be satet og herme og og ~tenhg Rå seog avf. tran i at oje brising småsid herme o S ~ ~ herme tikk produk handet annen tikk fiskeme tareme ti men skinn tran, oje tikk :s..., :;;i..., tikk i at ter sid sat rogn neske TOLLSTEDER ~~ ~~~~~~ :gf * 7 ~ ~~ 5x ~~ 5x7 ~~:~ ~x~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. St t Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ~6 0nr., L ,509, ' 60, , Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen !6 \~~~~d : : ::::: : : : n n9 9 = = os = M6 98 = = o ~~~; = = Mode Kristiansund Trondheim ~~ Bodø Svovær Tromsø i Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre I at I uken , i !

20 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen