ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr.

Transkript

1 ETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 3. mai 957 Nr. A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 8. ma 957 Det var gjennomgående bra værforhod på ae fetene unntatt i Trøndeag og Nordand hvor fisket var ende værhindret. Finnmark be det tatt gode inefangster for Vardø og Båtsfjord og ukefangsten viste oppgang. Bankfisket for Møre og Romsda var godt med særig store fangster på Hebridene og Shetand og ti des også på Tampen. Pigghåfåten kom ikeedes inn med gode fangster. Også utbyttet av kystfisket var godt. Makrefisket har hitti gitt om ag dobbet så stort utbytte som ti samme tid i fjor. Det be brakt i and store rekefangster særig i Rogaand og på Skagerakkysten. På Nordmøre foregikk et godt forfangstsid- og småsidfiske. Også i Nord-Norge be det tatt bra fangster av sid, men forekomstene sto her dypt. Brisingfisket var innstiet i uken. Fishet i Finnmark: Loddetorskfisket ga i uken et utbytte på 578 torsk samneniknet ned 459 i foregående uke og 730 i uken smn endte 9. nai 956. Hovedtyngden av fisket foregikk i Øst-Finnnark (Vardø og Båtsfjord) og det be her tatt gode inefangster. Juksafisket var også bra. Vårtorskehsket har i at gitt et utbytte på torsk. Ti samme tid i foregående år var totautbyttet og i I fisket detok 5 båter ned 7 8 mann, og detakingen var noe nindre enn ti sanne tid i fjor. Av vårtorskefangsten er 807 evert ti henging, 837 ti sating og 76 ti fersk anvendese. Tranpartiet utgjorde 579 h. Av rogn er 586 h sogt ti sating og 4 h ti fersk bruk. Fisken har en gjennmnsnittsvekt på,5 kg, 00 kg fisk gir gjennomsnittig h. ever og tranprosenten er 47 pst. Det be av annen fisk brakt i and i uken 03 hyse, 43 sei, 38 brosne, 9 kveite, 3 båkveite, 44 uer og 86 steinbit. Den sanede ukefangsten var 7984 inkusive torsk not 5947 i foregående uke. Av skrei og oddetorsk tisamnen var det pr. 8. nai brakt i and i at hvorav ti henging, ti sating og 0 39 ti fersk bruk. Tranpartiet var h danptran. Ti sanme tid i foregående år utgjorde totafangsten av skrei og oddetorsk hvorav GO 838 var evert ti henging, ti sating og ti fersk bruk. Av danptran var produsert h. 75

2 Nr.. 3, mai 957 Troms: Ukefangsten var på 4 og om ag son i foregående uke, da det be brakt i and 0. Torske~isket ga et utbytte på 70. Det be tatt 4 brostne, hyse, sei, 4 kveite og steinbit. I at var det i Trmns fyke pr. 8. nai brakt i and 360 fisk. v. Andenes: Fisket (har vært avtakende des på grunn av nordavincskuing og for en de på grunn av iten detaking. Seigarnsfangstene har vært på opp ti 000 kg, på uergarn har vært tatt fangster på opp ti 500 kg og på juksa opp ti 300 kg. Ukekvantmnet utgjorde on ag 70. Av dette var 8 sei, 5 uer og resten torsk, hyse og brosme. Fra Bø i Veste uen nedes on en notfangst på ca. 7 sei. I den siste de av uken var fisket hindret av dårig vær. viøre og Romsda: Det foregikk et godt fiske for -Iebridene og Shetand ned fangster på opp t 30-L0. Fisket var også bra på Tanpen hvor det be tatt opp ti 7-8 og dessuten en de kveite. SunntnØre og Romsda be det i uken brakt i and i at 644 fise.av dette var 44 torsk.. sei, 436 ange, 6 båange, 68 brosne, 47 hyse, 0 kveite, 4,8 skate og O, 7 hunner. Dessuten medes on en ukefangst for Norchnr)re på 55 hvorav :3 torsk, 4 sei, 4,8 brosne og,6 hyse. Sogn og Fjordane: Det be brakt i and gode fangster av pigghå r uken, i at 86. Videre be brakt i and 6 torsk, 40,9 ange, 3,4 brostne,, 7 sei, 0,0 hyse og, kveite. Det sanede ukekvanttun utgjorde 74,9. Hordaand: Ukefangsten var på i at 00 fisk. v. tnedregnet 3 evende fise Av død fisk be iandbrakt torsk, 3 sei og yr, O ange og; brosne, hyse og 60 hå. Rogaand: Fisket var godt tned en satnet fangst i uken på 00 fisk) 50 rå reker, O kokte reker og 5 hunner. På.)'kagcrah!?ysten be det brakt and sid og 80 annen fisk. I Osofjorde n var ukekvan.tutnet,:,5 fisk. J}fakrefisket: Ukefangsten av nakre var på L50 og fi'3ket er nå kmntnet godt i gang. Den satnede tnakrefangst ved utgangen av uken var 9 santneniknet ned 560 ti sanne tid i fjor. Av fangsten i uken be det neste brukt fersk innenands og en de eksportert fersk. Skadyr: Det be tatt gode fangster av reker. Fjordtisk hadde 5 kokte reker og 3 rå reker, Skagerakfisk hadde 8 kokte reker og 40 rå reker, Rogaand O kokte reker og 50 rå reker, Hordaand reker, og Trmns toin reker hvorav 6 be evert ti frysing og 6 ti hermetikk. Av hutntner be det i uken brakt i and 5 i Rogaand og 0,7 i J\!Iy>re og Rcnnsda. Håbrann: Ukefangsten av håbrann utgjorde ~)O. Levendefish: Fra Levencefiskagets distrikt be eet ført O evende sei ti Trondhein og O ti Bergen. Ti Bergen be eet dessuten ført 5 pae fra Sogn og Fjordane, fra Rogaand og fra -:Iorcaanc torsk, 9 pae og annen evende fisz.. Sicefishet: Nord-Norge var det en uke fangst av sid på 430 h not 8 S O h i uken før. Været er kat, og sida står dypt. I Finntnark be eet på Porsanger tatt 8900 h. I Trons be eet tatt i at 940 h hvorav 500 h i Saangen, 4740 h i Lavangen og 4000 h i Gratangen. I Nordand be det på Hegeands-kysten tatt 490 h i uken. På strekningen Stad-Buhomsråsa foregikk eet et godt forfangstsid- og snåsidfiske. Fangsten av forfangstsic utgjorde i at h og småsidfangsten 7 4 h. Fangstene fordeer seg Ined h på Nordnøre, 6000 h på Trøndeag, 000 h på Romsda og 8000 h på Sunnnøre. På strekningen Stad-Rogaand be det nord for Bergen tatt 785 skjepper snåsid og sør for Bergen 670 skjepper. 76

3 Nr.. 3, mai 957 Brisingfisket: Brising fisket på Vestandet har vært innstiet i uken og vi fyjrst bi åpnet 9. nai. Av brising smn har vært stengt i foregående uke be det i uken tatt opp 50 skjepper. Summary This week good catches were ancec of neary a sjjecies. The weehy andings of young cod in Finmarh am.ounted to 578 tons cornjhtred with 459 tons ast weeh and 730 to's the corresjjoncing weeh ast year. The tota ancings of young cod now amount to tons Lo mjjared with ans at the same time ast year and tons irz 955. The anc:ng s of other sjjecies during the weeh!otaec 5 6 tons. The tota ancings of young coc and sfhtwninp; cod amount to tons of which tons have been dn:ed) tons satec and 0 39 ans sod for fresh jnt:rjjoses etc. At the same tine ast year the andings of sjjawning cod and Finnw.rh cod were tons. Good catche.s are rejjorted anded from the Shet- ands and Hebrides. The fishing on TamjJen was aso jjary good. In J\Øre og Romsda a tota of 699 tons fi.sh etc. were anded during the weeh. The cogfish fed anced hecruy catches of cogfish. T!ze sujjjjies of ceejj watr-'r jjntwns were aso amjje. Landings of machere thi.s weeh amounted to 450 ton.s. The fishiug for fat he ring and sma herring was good esjjeciay in Nordmøre and jhtrty aso in JVorthern JVorzuay. Fisk brakt i and Finnmark i tiden. januar - 8. mai Fiskesort Mengde Ising og frysing Skrei.... \ Lodde torsk Annen torsk Hyse Sei Brosme.... Kveite Båkveite Fyndre 37 Uer 474 Steinbit. I at I at pr Herme tikk J ) 94-3 ) ~~---'---/ / Lever h Utvunnet damptran: 4760 h. Rogn 405 h hvorav 348 iset, 3667 satet. )H.otskjær )Rotskjær 405, Anvendt ti Sating :a: engmg Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar -. mai 957 Anvendt ti Fiskesort Mengde Sa- Henogfry- t'. me- og sing J mg gmg tikk dyrefor Skrei Annen torsk,.. Sei.... Lyr.... Lange.... Båange Brosrw::~.... Hyse.... Kveite... Rødspette... j Marefyndre.. Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer Reker _K_r_ab_b_e t_-_ I at Ising Her-~Fi,k m ~ _-_ ! Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Leverkvantum 980 h. Makrefisket. ) An vendeise ' I tide~--]. -I-;;u- i I at 6/5-/5 pr. /5 pr. /5 Fersk innen Fersk eksport Frysing... 8 Sating... Hermetikk Fietering... Agn Forme... Røyking... Diverse... I at ) Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. 77

4 - Nr., 3. mai 957 Rapport nr. 6 om skrei- og oddetorskfisket pr. 8/ Kg fisk pr. Anvendese Rogn Uke- Tran fisk h ever sent An- søyd fark. Lever An- Tota- Damp- ti ta fangst Hengt Satet fr oss. Distrikt fangst 00 stk. prota fiskemann fersk tran annen Satet tran fersk m.m. h. h. h. h. finnmarkvinterfiske ) Finnmark vårfiske ) Troms ) Lofotens opps.d ) )49 6 )3353 Lofoten for øvrig. { )83 6 )83 Vesteråen... Hegeand-Saten ) Nord-Trøndeag ) Sør Trøndeag ) )47 Møre og Romsda _, )789 9~ ) Tis. 578! ti 'fo \ Mot i f i /5' / / '7! / , ~ / /5' /5' Vårfisket Finnmark. 957 tijbj 5,, 578' /b 5030: / Mot i f o /5' / , / f / Herav sukkersatet 887 h. Herav 95 rotskjær. 3 Herav 388 motorbåter. I værene er tistede 5 andkjøpere, og i drift 49 damperier. 4 Herav tungsatet 680, sukkersatet 738 h. 5 Herav ti hermetikk 73 h. 6 Herav ti hermetikk 896 h. 7 Herav 300 h ever sogt fersk. 8 Herav ti hermetikk 35 h. 9 Herav 7 rotskjær. 0 Herav sukkersatet 90 h, Herav ti hermetikk 4 h. Herav ti hermetikk Anvendese ikke oppgitt. 4 ) Herav 50 rotskjær. 5 Dessuten er det produsert 40 h, presstran, \ Fetsid- og småsidfisket /-8/ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk... ' Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 9/ Lodde ti fabrikk h. Lodde ti agn 05 h. 78

5 Nr.. 3, ma 957 be imidertid sendt ut meddeese over radioen og en annen kutter «Lacerta» E 74 hørte nøcmeding en og kom noen timer senere opp på siden av «}onna Spangsberg» og overførte '00 iter oje. Ved hjemkomsten be tyveriet anmedt ti kriminapoitiet. Dansk forvarse for årets makrefiske i Skagerak.!<'ra «Dansk Fiskeritidende» for 0. mai gjengir vi føgende: «Mengden av makre som vandrer inn ti Skagerak fra Nordsjøen i apri-mai er større jo sterkere strømmen fra Nordsjøen har gått i denne tid. Hvis Østige vindretninger er særig hyppige omkring februar-mars presses det meget vann ut gjennom våre farvann, og som føge herav kommer deretter en særig kraftig innstrømning gjennom Skagerak i apri-mai. I <Lr har det over Skagerak vært Østig vind (fra SO, O og NO) i en fjerdede av januar og februar, mens den gjennom_ snittige hyppighet av disse vinretninger er en tredjede av tiden. I mars var hyppigheten ubetydeig over det normae - ca. 'H pst. mot normat 37 pst., men i apri hadde vi disse vindretninger kun itt over havpart<:'n så hyppig s::nn normat. Den mide vinter i Østersjøene har imidertid bevirket, at der vinteren gjennom ikke er bitt så meget nedbør i fonn av sne og is som normat, og derfor er der tross vindforhodene i vintermånedene strømmet forhodsvis mege vann ut fra Østersjøen. Dette fremgår av at overfatesathodigheten i Kaegat i januar-apri gjennomgående har vært itt under normat. Innstrømningen gjennom Skagerak av mer sathodig vann har derfor i mars-apri vært betydeig sterkere enn normat, hviket fremgår av at bunnsathodigheten ved Skagens Rev fyrskib i disse måneder var gjennomsnittig O, promie over normat. - Innstrømningen i år er atså devis gunstig for ntsiktene ti fiskeutbytte. Imidertid er vannets forhodsvis høye overfatetemperatur ti ugunst for utsiktene. I mars var temperaturen ca. 3 C og i apri ca. 3,5, wiket er itt over y o over normat. Hvis vannet i disse måneder er over eer under normat, er det mest sjanse for en avvikese i samme retning i mai--juni. Ut fra disse meteoroogiske og hycrografiske forhod, som i år viser i nvjtsatt retning, må man vente at utbyttet av makrefisket med drivgarn og dorg i Skagerak og det nordige Kattegat i år bir omtrent normat. Dansk fiskekutter i Nordsjøen med vann på tanken istedenfor oje. «Vestjysk Fiskeritidende» (0. mai) beretter om et grovt, og håper vi, sjedent tyveri som kunne fått meget uhedige føger. Den. apri gikk kutteren «}onna Spangsberg» E 606 ti havs etter rødspette. At gikk panmessig innti kutteren den 6. apri befant seg i nærheten av Doggerbank. Den ene ojetanken var etter hvert bitt tømt, og da eet skue skiftes over ti den annen og siste tank, be det putseig stans i motoren. Kutterens skipper var ikke straks kar over hva det var i veien, men da man oppdaget at dekset ti ojetanken satt Øst, fattet han mistanke. En hurtig undersøkese viste at tanken istedenfor 700 iter oje rommet 700 iter vain, Situasjonen var ubehageig og kritisk. Der fantes ikke en iter oje ombord og andre fartøyer var ikke innenfor synsvidde. Det Norske spesiaister spissen for_ hvafangsten fra British Coumbia i år. IfØge «Pacific Fisherman>>S apriutgave, vi erfarne, førstekasses norske hvafangere, som har tibrakt hee sitt arbeidsiv denne høyst spesiaiserte og harde næring, dirigere hvafangsten i år for British Coumbia Packers, Ltd. Denne forandring markerer en betydningsfu omegging av Canadas eneste hyabedrift på vestkysten. Den knesetter som prinsipp, at de fok som er best skikket ti å jage hvaen er de som er bitt spesiet oppært med den hensikt for øye. Siden B. C. Packer gikk inn for hvafangstnæringen har det vært megen improvisasjon i seskapets vag av nøkkemennene i fangsten - skippere og skyttere. Siceskippere og andre har vært beskjeftiget ombord i seskapets fåte, og har i mange høve nådd respektabe resutater, men herrene som dirigerer eet hee administrativt er bitt overbeviste om at effektiviteten kan bedres ved å hyre menn med virkeig kjennskap ti fangsten fra verdens hvasentra. Førstemann i B. C. Packers henorske hvadrift er kaptein Arne Borgen. Han ska dirigere eet hee. Han er norskfødt, men har fanget i Nyfundandsområcet en de år, hviket også de fem andre nordmenn som er engasjert ti å kommandere hvabåtene, har. Kaptein Borgen har arbeidet for fere av verdens større hvafangstseskaper inkusiv Savesen & Co., og han tok nyig de i «Oympic Chaenger>>-ekspedisjonen utfor Peru og i Antarktik. Det kanadiske seiskapet ska fange med seks h\'abåter denne sommer. Økt ønn ti britiske tråerfok. Mannskaper ombord i britiske tn\ere, ska i henhod ti en meding i «The Fishing News» for JO. mai, fra. juni få Økt sin grunn Ønn med sh. 6 d. pr. dag. Joint Industria Counci for the Trawing Industry vedtok besutning herom på sitt fjerde årsm!i)te i London, hvor en tasmann dessuten uttate at overveieser i de enkete havner også vie komme inn på skippere og styrmenns Ønnsmessige stiing. Seksti timer meom hver tråtur for Grimsbyfiskere. «The Fishing News» (0. mai) oppyser at det er opprettet avtae meom Grimsby Vesse Owners' Association og sjøfokenes organisasjoner om, at sortråerfiskere ska få minst 60 timer i and meom turene og «midce-water men>> minst 48 timer. Mannskapene var representert ved Grimsby Trawers Officers' Guid, Transport and Genera workers union og Grimsby Steam Fishing Vesscs Engineers and Firemens' Union. Gjennom avtae meom skipper og mannskap kan imidertid N. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. eorteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 79

6 Nr., 3. mai 9.57 Fa:-røy-, Vestige- samt Nordsjøturer påbegynnes tidigere enn stipuert. I aminneighet ska det ikke foregå utseiing på søndager, angfredager eer juedag. Bra sørafrikansk fiske. et at for høyt gjennomsnittsvanninnhod. Er fisken jevnt gjennomtørret vi den meget ettere motstå fuktighet. Det er stadig enk.ete produsenter som ikke er kar over itvor viktig det er ikke bare å få gjennomsnittsvanninnhodet ned, men også å få fisken jevnt tørrere. Fere rekamasjoner fra utenandske kjøpere skydes nettopp dette forhod. I «The Fishing News» for 0. mai oppyses det i henhod ti South African Fish Canners' Association at fisket i sørafrikanske farvann i de to siste måneder har oversteget forventningene ganske betrakteig. Det be fisket mer enn i samme tidsrom de to foregående år. Som føge herav var produksjonen av fiskeme og oje tifredsstiende, og en de ordres fra innandsmarkedet som ikke var bitt oppfyt mot sutten av året kunne nå oppfyes. Industrien kunne også eksportere noen mindre kvantiteter fra Cape Town. EtterspØrseen på fiskeme fra oversjøiske markeder var stødig og betrakteige ordres for senere evering be suttet ti priser omkring fjorårets nivå. Skuffende produksjon i Norge ventes å forårsake at prisene strammes i øpet av de to tre neste måneder. Som vanig i den første de av året var fiskens tistand ikke sik at den tiot hermetisering i større måestokk. Produsentene er imidertid i ferd med å sutte kontrakter for senere evering særig da ti United Kingdom, hvor etterspørseen hoder seg god. Produksjonen av «rock obster» var bra, idet værforhodene var gode. Etterspørseen på det hermetiserte og frosne produkt Yar stabit og prisene har bedret seg. 'isheries Deveopment Corporation pekte på, at sev om produsentene av hermetisk og frossen <<rock obster>> nøt godt av gunstig oversjøisk etterspørse, måtte de ogsft fite et stigende kostnadsnivå for produksjonen. Dansk kippfiskeksport. Fra <<Dansk Fiskeritidende>> for O. mai gjengis fra «Beretning om fiskeriministeriets industritisyns virke i i\ret 9!)(),, et avsnitt om ki p p fisk: Tross store vansker med ~'t fremskaffe de nødvendige rftvarer ti produksjon av dansk-tivirket kippfisk, vis~r utf9jrseen av denne vare en fremgang på ca. 0 pst. i forhod ti i'tret ffir. are i 954 har den eksp::nterte mengde v<crt større. I fere tifeer har det i årets Øp va~rt nødvendig å tinkehode kippfisk fra eksport ti Syd-Amerika som f9ge av a fisken ikke har vært tistrekkeig tørr. IfØge de gjedende bestemmeser må vanninnhodet i kippfisk ti nevnte marked ikke overstige 35 pst., for kippfisk av nyrundandstypen (terra novatypen) dog 36 pst. I denne forbindese er eet imidertid anedning ti å fremheve, at sevom kippfisk har et tistrekkeig avt gjennomsnittsvauninnhod er det en stor mange ved varen at fisken ikke er jevnt gjennomtørket, men som føge av for hurtig eer for kraftig tørking har fått en hård sterk skorpe og et bøtt og meget fuktig indre. Såfremt en sådan fisk under forsendese utsettes for fuktighet vi denne fuktighet oppsuges i og brjtgj(,jre den tørre skorpe, og fisken vi nå frem ti bestemmesesst~det med 80 g :Jqo - Haugesund Ti tjeneste! Dansk fiskefartøy rammet av uhe på vei ti Grønand. «Dansk Fiskeritidende>> beretter 0. mai at motorskonnert <<Hertha» av Esbjerg be rammet av et kjedeig uhe, da den, ar underveis ti nord-grønandske farvann for ft begynne sommerens fiske. Under en storm ved Kapp Farve gikk maskinen istykker, idet krumtappen brekket. Esbjergskippernes inntekter. I en notis i <<Dansk Fiskeritidende>> bemerkes eet, at et oppgjør som skattekontoret i Esbjerg har foretatt, viser at Esbjergs 400 fiskeskippere i år ikke har økt sine inntekter vesentig. Taene er imidertid imponerende nok, idet 400 skippere tisammen har en skattepiktig inntekt på ca. 9 mi. kroner. Den gjennomsnittige inntekt er 500 kroner, men enkete har tjent het opp ti kroner. Danske fiskeriundersøkeser. Det danske havundersøkesesfartøy «Dana»innedet i begyunesen av apri en rekke undersøkeser av sideforekomstene i Nordsjøen. Deretter ska <<Dana» på to,t ti Grønand og ut pft sommeren ska den i Atanterhavet deta i en rekke undersøkeser YedryJrence atomavfas radioaktive \'irkning pft fiskebestanden. Vest-Tyskands import av matsid. 'Verdien av Vest-Tyskands fiskeeksport steg fra 4-U mi. DJ\- i 955 ti 56,9 mi. D?' i 95G. Hemv fat 8,7 mi. D:.\I pi 8848 hekonserves, marinader og. tysk kaviar mot 777 og -Ui mi. Dvi i 955. På grunn av det meget dårige vesttyske sidefiske i NordsjØen i fjor har forbundsrepubikken siste år måttet importere spisesid eer en iknende mengde som i 954 og 955 tisammen. StØrste everandør var Norge med ca dernest Nederand 700 og Danmark 600. Av fersk, iset tråsid førte de tyske ~tort åere i fjor i and bare 3 860, som utgjorde 7,7 pst. a, fangsten året før. («Dansk Fiskeritidende>>). Skottene går inn for utvidet snurrevadfiske. Snurrevadfiskets økende betydning for skotsk fiske fremgår av den nyig av Scotish Home Department utgitte <<Report on the Fisheries of Scotand, 95(h. Den oppyser at snurrevadfartøyer skaffet 44 pst. av den samede mengde ferskfisk, som be evert av britiske fartøyer i Skottand i fjor. Et stort anta motorfartøyer - de feste under 70 fot - er beskjeftiget i denne sags fiske fra ae havner rundt hee Skottand. De feste av dem er beregnet for veksedrift, og fisker i visse sesonger etter sid.

7 Nr., 3. mai 957 Det samete anta fartøyer som fisket med baser i Skottand Yar 3304 sammenignet med 3458 i 955. Nettoavgangen på 54 skip innbefattet 30 damptråere og inedampere, en dampdriver, 97 motorfartøyer og 3 seiere. Der var en økning på 6 motortråere. En bemerkesesverdig strukturendring innen den skotske tråerfåte fant sted i fjor. Trettito game damptråeye og inefartøyer be opphugget, mens seks nye motortråere tok opp fiske. Januar :Me, puver og avfa av kjøtt, fisk, skje, ikke eg net ti menneskeføde kg 000 L. 00 kg Tota 'r70J GI Herav fra: Norge Itaias innførse av fiskevarer :i januar 957. Med den offisiee statistikk som kide gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av de viktigste fiskevarer i januai 957. Ti sammenikning anføres også innførseen i mengde i det samme tidsrom 956. Oppgaven omfatter bare innførseen fra de viktigste and:.januar Sa! tvannsfisk, fersk eer kons. fersk % 00 kg 000 L. 00 ky- Tota Herav fra: Danmark Norge Nederand Tyrkia Japan G 93 Eget fiske Sid, røket, satet, tørket. Tota Herav fra: Nederand...47:) Storbritannia I Satfisk (baccaa o. ign.). Tota ! !>4 7 ;)3 Herav fra: Frankrike Vest-Tyskand Isand Norge Storbritannia 34 Canada...30 Eget fiske Tørrfisk. Tota [erav fra: Isand Norge Itaias innførse av fiskeme i januar 957. :Med den offisiee statistikk som kide gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av eggehvitehodige forstoffer i januar 957. Ti sammenikning anføres pgså innførseen i mengde i eet samme tidsrom 956. Oppgaven omfatter bare innførseen fra de viktigste and: Itaias innførse av hermetisk størje i januar 957. Med den offisiee statistikk som kide gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av hermetisk nedagt makrestørje i januar måned 957. Ti sammenikning anføres også innførseen i mengde i eet samme tidsrom 956. Oppgaven omfatter hare innføresen fra de viktigste and: Januar Makrestørje, herm. nedagt i oje kg 000 L. 00 kg Tota Herav fra: Portuga Spania G 55 Japan Libya t) 95 Marokko Somaianc Port. Vest-Afrika G 309 Sveits' innførse av fersk og frossen satvannfisk mars 957. Nedenfor gis en oppgave over Sveits's import av fersk o o frossen satvannsfisk mars 957 o o t:> i tiden januarjmars 957. dars Januarjmars Tonn sv.frs. Tonn sv.frs. Norge , , Danmark.. 3, , Vest-Tyskand 47, ,3 53,4 Frankrike.. 3, , Itaia , , BegiajLuxemb. 3, , Nederand 45, , Tota ,4 OGO , Tota ,0 GO , Dessuten kom fra Norge 0,9 annen fisk ti en verdi av sv.frs CHR. IRGENS SØNNER - BERGEN Teegramadresse: IRGENSES TAUVERK SNØRER TRÅD LINER t:> 8

8 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 4. mai 957 eg i uken som endte 4. mai. Tonn. Fersk..., = N TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... F~I~k Fersk Fersk Fersk ~~r:-k Fersk Fr~~~en Frossen Frossen Frf~:-en Frossen Frossen ~~~k Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk,:-sk ~ at småsid storsid vårsid fangst- brising ~ at storsid vårsid fangst- småsid brising. as t torsk sei hyse yr kveite fyndre makre og sid sid aure ~- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Egersund i Stavanger Kopervik ~ 3~ Haugesund Bergen Forø Måøy [ Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø.... Andre = = = = 6 6 = = = = ~~~ - j ~~ = = - I at... ~ 559~ j j----::- I uken*) *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for ti at«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordig>te poststeder på grunn av den sene postgang ikb være k:>mm~t inn ved ukeoppgjørets sutt. Utførse en bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. z :c IV IV w 3 ~. "" "'... TOLLSTEDER F k Fersk F k F k Annen! Fersk Rund-~ Rund-~ Rund-~ Rund-~ J;und-~ Ann~n Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Annen Tørr- Kipp- ~? skate og. ersh. h -~rs makre- fersk fiet frossen frossen frossen frossen ~e~- run - fiet torske- sei- hyse- steinbit- frossen fisk fisk a rokke pigg a a rann størje fisk i at fisk i at makre aks pigghå ~tørje r~:n i at fiet fiet fiet fiet fiet i at i at Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. o~~i5 o~~i6 o~~i7 o~~i8 o~~;9 ( 0.~~:55 0~ 3 7:37 o~~~4 o~~~8 o~~~3 o~:~5 ( 0~8 3 8:99 o~:~8 o~~~9 o~f~ o~:~6 ( 3 0~ 3 :8 o~f:5 Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*) _6 -~ -j u u ~! = o9 :_3 4o4 = _ = = _n _36 _:3! _ 7[ z4 sj ~; 6~~ 3 _:so = :_7o _: ! i ! , ( ~ i 63 6i - 4 8! -, - - 9j [ 66[ 39

9 Krydder- Sukker- ' Røykt Satet Satet Satet Satet Satet Fiske- Herme Herme- Satet Satet satet Satet satet sid Hum- herme- Herm. tisk Side- Fiske- Fiskesid Tang- vårsid feitsid skjære- nordsjø- sandssid og fisk toske- og fisk storsid Reker tisk everi at småsid sid sid sid mer tikk småsid brising vår- og mjø mjø mjø brising mjø --- rogn i at i at storsid TOLLSTEDER Stat.nr Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso O Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund O Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at ~ --w--5-~ s ~ I uken*) s4 --s.7 --: w ros s:t TOLLSTEDER Se-, Andre Sperm- Høyvit.- Håkjerr. Andre Skarp Rå Damp- Veteri- Brun- Ban- Avfas- Oksyd., Raff. Herdet Herdet Oein, kobbe- satet sid medisin- nærfiske- og bott- Rå hod. tran, a. for- Bank bank Brun dings- tran sjøbåst spisefett tekn. fett fettsyre og kapp- pro- en ose- seoje fiske- haitran, tran tran stoffer rogn sidoje eer av sjø- av sjø- av c;jø- m.skinn dukter oje, rå oje haioje tran tran tran tran og-oje dyroje kokt sjø- dyroje dyroje dyroje dyroje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ~ w Fredrikstad..... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen ;a - s O Forø Måøy.... Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.... X~~~:::::::::::::: 339 = = 74 = = = = 38. = = 35 3 = = 36 = - ns[ = 699 I at I uken*) r , z :' N N ~ 3 ~-.o "'"...

10 Nr., 3. mai 957 Den Norske Los. Norges Sjøkartverk har nettopp sendt ut fjerde bind av den nye utgave av «Den Norske Los» omfattende strekningen Stad ti Foa. Dette bind omfatter deer av tidigere bind VI, hee bind VII og deer av bind VIII. Det omfatter et kapite innehodende aminneige oppysninger gjedende for hee strekningen og kapiter med oppysninger vedkommende de forskjeige kystavsnitt. Som biag finnes en oppgave over dokker og sipper på kyststrekningen og oppgaver over vannforsyningsaneggene som finnes. I omme på innsiden av bakre penn finnes 39 pansjer med andtoninger for innseiinger på strekningen Vanyvsgapet ti Rødøy eia. Hee verket vi når det foreigger kompett omfatte 6 bind hvorav det første innehoder aminneige oppysninger vedkommende hee kysten. De Øvrige 5 bind innehoder så den nærmere beskrivese av de forskjeige kystavsnitt. Verket er et suppement ti sjøcartene, fyristen og merkeisten og har derfor søkt å skaffe de oppysninger som ikke finnes i disse. Etter å ha gått gjennom bind VI kan jeg uttae at det i ikhet med de forrige må ansees som en meget verdifu håndbok for ae som trafikerer vedkommende kystavsnitt. Boken har et hendig format, iustrasjonene er god.e og oppysningene greie og oversiktige. Da dette kystavsnittet omfatter noen av våre viktigste fiskefeter skue det være av stor verdi for fiskere som ikkke er okakjent i området og som ønsker å arbeide her. Bergen den 6. mai 957. Kåre Hamø. andbrakt fisk i Troms i tiden. januar- 8. mai 957. Fiskesort Skrei Annen torsk 309 Sei Brosme..., 493 Hyse Kveite Båkveite 7 Fyndre Uer 348 Steinbit 0 Lange... Annen 4 Reker 86 I at 0347/ Ising og frysing Anvendt ti Henging Mengde Sating Hermetikk ' Tran57h.Rogn iat 365 h,hvoraviset 533 h, satet 63 h Verdien av fisk- og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i mars 957, og jan.jmars 957. Fisk og fiskeprodukter: Verdi kr. 000 Verdi kr. 000 Mars I at 957 Sid og fisk Hermetikk Dyriske forstoffer, unntatt hvakjøttme Sjødyrever, unntatt hva Rå sidoje Tran i at Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se) Sjødyroje, annen Maeroje av sjødyroje Sufonert sjødyroje Fiskeim Rogn, satet Meke, siderisp o. a. prod Hvafangst: I at Hva- og kobbekjøtt H vakj øttme Hvaever... - Hva, sperm. og bottenoseoje, rå Produkter av sperm- og botenoseo j e Herdet fett De gras Hva barder Andre pr od. av fangst: I at Seoje, rå Skinn av se, kobbe og kappmyss Huder av hvaross og hvitfisk - - H varosstenner... - I at EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE 0ESTILLATION'SVERK A. S BERGEN 84