Fiskerioversikt for uken som endte.24. november.

Transkript

1 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag. november 5. Nr. 48 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. å. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s teefoner 6, Postgiro nr Teegramadresse: "Fiske nytt". Fiskerioversikt for uken som endte.4. november. Vær og fiskeforhodene i uken som endte 4. november var forhodsvis bra. Fetsid og småsidfisket i NordNorge og Trøndeag er fremdees omfattende i siste uke størst på Hegeand. I Indre Osofjord var det bra brisingfiske også i siste uke. Fisket i Finnmark ga bra fangster både på banken og i bakken. Det foregår tides bra sei garnfiske i Vesteråen. Rusefisket etter torsk synes å være øket noe. Fisket fra Møre og Romsda samt fra det nordige Sogn og Fjordane var bra. Det var mindre skadyrfangster enn uken før. F etsid og småsidfisket: Det er neget sik angs hee den norcnos:ke kyst og i fjordene, men fere sbecer står den for dypt. I siste uke be det,i Fimma,rk Esket h, hvorav på La{jsefjord 800, Repparfjord 850, Kobbefjord 00 h. I Troms be det fisket h, hvorav på J.(åf}orc 450, Stor.fj ord 400, Kafjorc 400, Kvasundet 000, \!Iaangen 880, SØrreisa 000, DyrØysundet 850, Gratangen 00, Kasfjord, Trondenes 000, Kvefjord 4r0, BjarkØy 400, Nordand hadde en ukefa:ngst på 40 h, hvora'v fisket på Ofoten 00, Eirds'fjord 50 og på H dgea.nd h. På Hregeand,foregikk f,ijs,(et først og fremst rpå Åsværfdtet, hvor fangstene består i hancingsvarre, som everre.s ti sido j e og agn. Sa met ukefangst i de tre nordrige fyker var 0 56hmot 64 50!h uken føl I Tr.Øndea,g be det i uken f isk et 4 55 h f etsic og h.smås;id, hvorav ti fersk e\.isport henhodsv is 6 58, satet , hermetikk O 555, sidoje 5 606, agn 85 84, fersk innenands Fisket foregikk på StjØr dasifjord, Orkangerfjord, på StjØrna, LysØysunc og SkjØ,r.a. Leng er sør be det tatt 00 <Skj. sik i MåØy og Sunnfj orcldistr.ikt ene, 00.skj. i Sogn samt av mussa i Sunnfjord 5.sk'j., Sogn 50 og i BØmnrefjorde:n med trå ( bruk) 00.skj. Brisingfiscet: Også i siste UJke foregikk det et.ti des bra brisingfiske i :indre Osofjord meon Nesodden 0g As:{ie,rancet. Ukefangrst,en utrgj orde 5000 skjepper, SO! b e solgt ti hernreti{jk. V a ren er nreget fin, ri eet fettprøv er har vist,både oppti 6 og 8,5 pst. Ca. 040 ps:t. av brishng,en er over,5 sentineter, resten under,.sek: at det.pakkes både ettags og toag<s. F'isket i Finnmanc. Det nekes at fisket i bakken på strekningen IIonningsvågBåtsfjord ska ha tatt seg opp. DesJS:uten fiskes det.på bankene. Ukefangsten i fyket be på 6,mot uken før. Av fangstennev 545

2 Nr. 48,. november 5 Des 885 to.sk (iset 8, :sat et 448, hengt 8 ), 4 hy;se, 4 :sei, hrosim e, 8 : kveite, 4,6 fyndre, 6,.steinbit,, uer,, båkveite. I fisket detar det for tiden 5 fartøyer og båter nte'c mann. Tromsø: D et foregår et t ices hra snørehske i kyststrøkene, en de fiske med kveit egrn på fjordene og :i de siste da,ger er en hegyt med s,eigarndrift. Det har for S0marØy væ rt tatt S eigarnfangster på 600 kg. Andenes: Seifisket med 'garn va r devis bra med fangster på 500 ti 000 kg. I,ukens Øp var det en hndiggedag. Det be 'brakt iand 8.sei,,8 tors k,,5 ange o:g bro;sm.e, kvei:te og 0,5 håbranc. Leverutbyttet utgjorde 66 h og.rognutbyttet '.h. I BØ i Ves:terå:en detar 6 båter i.s eigarnfiisket på Yt:teregga. De ihadde fangister på 000 ti 500 kg pr. tr ekning. Levendefisk: Av evende r.usetor,sk ihe det i siste,uke fra fis kefdtene på strekningen Hdge,ancNordmØre tiført T,roncheim k:g, Oso ( 6. nov.) kg og Berg en kg. viøre og R0nsda: En de båter var ute og tok ti des bra fangster. I uken be eet iandbrakt 45 onn fisk og skadyr, hvorav t onn tors<:, 50.sei, 5 ange, 6 bros.me, hyse, 6,6 kveit e, 8 ska;te og 8 pigghå. Skagerakicjsten: Ukens fiske var forhodsvis.bra ec en tigang på ca kg sei og yr og {ig tor.s.k. Jfakrefis!?et: I Hordaand be eet uken opptatt kg pir..jf åbrandfisk:et: Ukefangsten u:bgjorde 000 kg. To båter hadde kg hver, ;s,om be tatt på mere nordi:ge rfet. Skadjw: På grunn av ruskevær ti havs be det småt!t med rekefisket i s:iiste uke. På SkageraJk,kysten be eet iandbrakt ca. 000 kg mkte og 000 kg rå reket. Roga,and hadde praktisk ta,t intet. MåØy neker om 500 kg reker og \Ø,r.e og Romsda om 400 kg. Jhmzmerfiskct.sØrpå er nå ite og itt.sad<:ere på J\ØreTrØndeag også. I uken be det på Mszh e fisket 00 kg, på \åøy 600 kg 0g Skagerakkysten ca. 000 kg. Krabbefisket ebber_ ut nå. Ukefangrsten for \Ø're og Romsda var på kg, MåØy 000 kg. Engesk må og vekt omgjort ti norsk: pund 0,454 kg cwt 50,8» stone 6,5» kit 0 stones c ran 0,4 iter ga on 4,54» 06'kg barre sid =, iter Sogn og Fjordane: I den norcuige dden av fyket,be det i uken iand )ra.jkt on fi:sk og s,kahcyr, hv,ora v nevnes tonsk, 5,6 ange, 4 :brosme, 0, kveite, 08 pigghå. Hordaand: Det be fisket og.omsatt,5 ev ence fisk, hvorav tor.sk.og pae, derti ca. 8 : dødfisk derav mest rbr,osme,sei og ange. Rogaand: Fisket var mindre omfattende og uefangsten bare ca kg sei og yr. Motorkurs for Ved Statens Fiskarfagskoe, Aukra, begynner. januar 5 nytt 5 måneders Motorkurs. Kurset tar sikte på utdanning av motorpassere ti fiskefåten. For å bi opptatt kreves attest for minst års fartstid på dekket fartøy med øvese i behanding av motorer. Eevene får fritt opphod i internat og fri undervisning, og de får dekket sine reiseutgifter ti og fra skoen. Lærebøkene må de betae sev. Nærmere oppysninger får en ved å vende seg ti statens Fiskarfagskoe, Aukra. Ved innsendese av søknad om opptakese må vedegges dåps eer fødsesattest, vitnesbyrd fra fokeskoe, vandesattest fra ensmann eer annen offentig myndighet og vanig heseattest. Søknad sendes ti Statens Fiskarfagskoe, Aukra, innen. desember

3 Nr. 4,. november 5 o Statens Fryseri Åesund Etabert 0 Isfabrikk. Kjøeager. Spesiee kjøeagre for kippfisk. Sid og fiskfryseri. Eksport av frossen sid, fisk og kvabiff. Teegramadr.: Frostprodukt Teefon 44 Betjening døgnet rundt Utandet. Dårig vær hemmer sidefisket for East Angia, men prisene er høye. Etter godt fiske i uken som endte. november be det på ny et tibakesag i de nærmeste dagene etterpå. I Lo,vestoft be det i nevnte uke iandbrakt 8 45 crans, som oppnådde en gjennomsnittspris av 6 sh., e. pr. cran og dermed utbrakte :E I samme uke i fjor be eet fisket 5 6 crans som be sogt for tis. :E 5 0. I samme uke be det i Yarmouth iancbrakt 4 8 crans eer crans mer enn i uken før. Gjennomsnittsprisen for a sid iand brakt i Y armouth i sesongen er 6 sh. sammenignet med 56 sh. i fjor. Det er pr.. november i at iancbrakt 6 50 crans ti Lowestoft og 64 crans ti Yarmouth tis. 6 crans ti verdi :E 5 45 mot 08 crans ti verdi :E 6 44 samtidig i fjor. Anvendesen av siden er føgende: crans, satet 0 crans, røykt (recded) crans, kippersbehandet 850 crans, marinert 480 crans, hermetisert 8 4 crans, frossen 6485 crans, me.og oje 6 84 crans. I tønner utgjør satingen for Gr eat Y armouth 5.5 tønner, for Lowestoft 0 05 tnr. tis. 5 0 tnr. mot S 80 tnr. samtidig i fjor. En har nå nådd haveis ti eet må for høstens sating.. som er bitt satt. Noen ising av sid for eksport foregår fremdees ikke, idet det tyske marked fortsatt er godt forsynt med tråsic av egen fangst. (The Fishing N evs og Fish Trades Gazette 0. november 5). Bir det britiske fabrikkskip "African Queen" sogt ti Sydamerika? Vi har henedet oppmerksomheten på det britiske fabrikkskipet»african Queen«ved to tidigere anedninger, nemig i nr. og nr. av»fiskets Gang«i :år. Nå har et britisk mekerfirma gjort kjent at skipet, hvis eiere er Coonia Deveopment Corporation, og hvis størrese er 66 tons ska seges. Det igger for tiden oppankret i Abert Edward Dock, North Shieds. Skipet be i sin tid innkjøpt og utstyrt med samede utteinger på nærmere :E for å fiske og drive fiskefremstiing utfor VestAfrika.. Det ska ikke være noe forbehod med hensyn ti pris. Dersom det ikke kan seges kompett, vi Coonia Deveoprnent Corporation o'verveie å sege skip og maskineri, som omfatter eskeformings og vakumforsegingsmaskin, haitrc\nanegg og fiskemeanegg hver for seg. Det ryktes at et firma som har fiskeriinteresser i Sentra og SydAmerika er interessert i å kjøpe»african Queen<<, men firmaets Londonagent kunne foreøpig ikke oppyse hviken pris han syntes passende. En fremrakende skipsarkitekt med spesiaitet i tegning av fabrikkskip og fytende ojeraffinerier oppyser»at fartøyet vi være en gave ti pris :E , et godt kjøp ti t og gi fu dekning og mer ti for :E ti den rette kjøper, som vet å bruke fartøyet. Videre fremhodt han at ombyggingsarbeidet var bitt utført på fremrakende måte av Messrs. Doig's verksted i Gr.imsby, og dessuten at fartøyet adri hadde vært gitt en ærig sjanse ti.å vise hva det cuget til<< (The Fishing News 0. november 5). Arets vesttyske fiskemeproduksjon. De vesttyske fiskemefabrikker venter i år å nå opp i en produksjon på meom og mot i 50. Hitti i år har eet dessuten vært importert omtrent 0 00 fiskeme (sideme). Det har også vært besuttet å frigi fra ager 000 torskeme og fiskeme (sideme) som er oppagret i sommerens Øp, ea forsyningene især av torskeme er bitt betydeig knappere i eet siste. (The Fishing News 0. november 5). Ny 8 fots tråer sjøsatt i Bevery. Den. november be damptråeren»kingston J acinth«sjøsatt fra verkstedet ti Messrs. Cook, Weton and Gemme, Ltd., Beverey. Den nye.tråers rederi er firmaets Kingston Steam Trawing Co., Ltd., Hu, og bygningskontrakten er firmaets åttende etter krigen og femtifj erde i det store hee. FartØyets dimensjoner er: Kjenningsengde 8 fot kj eningsbredce fot, dybde i riss 6 fot tommer, bruttoasje ca. 50. FartØyet er konstruert med de karakteristiske trekk som gir Øket sjødyktighet både under fiske og seias samtidig med at eet også i sitt ytre innbefatter Bevereyverkstedets hee moderne byggemåte, som inkuderer en tretrins midtskips overbygning og innkvartering av at persone midtskips og akter. En høy casing gir godt beskyttet intern adkomst meom bekvemmeighetene akter og på broen. Den ytre skors.ten og tredje overbygningshøyde er av auminium. P.å grunn av rorhusets høye pasering vi en ha særdees godt kommandooverbikk over fartøyet under ae asteforhod. Bestikkugaren med radar og en radiostasjon fpger i fukt med rorhuset. Overbygningens meomste trin innehoder skipperens ugar og bad tiikemed teegrafistens ugar og agerrom for avgiftspiktige varer (bond store). I dekkshuset på hoveddekket midtskips finnes ugarer for styrmann, båtsmann, offisersmesse, bad for offiserene og pantry. Et tørkerom er innrettet ved foten av skorstenen. Akter på hoveddekket finnes to firemannsugarer, proviantrom, bad samt toaettrom for offiserer og mannskap, bysse samt mannskapsmesse. Godt oppdete bekvemmeigeter for resten av manskapet, som tisammen teer mann, er innrettet i en særskit ugaravdeing. Samtidig som dette arrangement av ugar bekvemmeig 54

4 Nr. 48,. november 5 Fetsid ) og småsidfisket /4/ 5. FinnmarkBuhområsa ) BuhområsaStad StadRogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h eksport Satet '46 Hermetikk... ' Fabrikksid Agn innenands I at ) Inkuderer forfangstsid. ) I dette distrikt er det dessuten oppfisket 86 h odde, hvorav evert ti mefabrikker 6 64 h og ti agn h. hetene gir større trygghet og komfort, har eet også andre praktiske fordeer og frigir pass forut ti fabrikkmessig virksomhet,.som kan instaeres senerehen, iksom eer bir rommeig pass forut ti fiskeredskapene og stuing av cekksbingbordene. Fiskerommet er i to avdeinger med et samet kubikkinnhod på 5 50 fot og godt indre oppdet med binger smntidig med at eet er truffet arrangeme;nt for innsetting av hyer med kort avstand meom de enkete. Fiskerom met er fustendig isoert med»onozote«. Der er to ange ukeåpninger utstyrt med patenterte MacGregor ståuker samt en mindre isuke. Tversgåence bunkerstanker for oje med kapasitet 05 er atskit fra asterommet med en koffercam. Dessuten finnes tanker for 44 føcevann ti kjeene, 8 vann ti annet bruk ombord, 400 gaons tran og 000 gaons grakse at i skipets cobbetbunn under fiskerommet. Dessuten er eet ordnet med tankpass i koffercammen ti småfisk og forenom fiskerommet ti avfa av fisk. Trancamperi med en serie kjeer er instaert i cekkshus.=t akter og utstyret med et rørtransmisjonssystem som drives ved innbesing av damp. Hovedmaskineriet består av et sett Chares D. Homes and Co. Ltc.'s tripeekspansjonsmaskin med syincerciametre på 6",.Y:i" og 45.Y:i" med sagengce, samt en mutitubuarkje med dimensjonen 6 fot 6 tommer gange fot 6 tommer for ojefyring med Hov.rcen\i\f asencsystem for kunstig trekk og overheting med arbeidstrykk på 5 bs. pr. kvadrattomme. Propeen er av»nickaium«evert av Manganeze Bronze Co. med reserveprope av støpejern. Dessuten har fartøyet et stort og moderne radioutstyr, radar, forskjeige ekkoodd, peieapparat, husteefonianegg og karsynskjermer på r.orhusvincuene. (Fra The Fishing N e"\vs 0. november 5 ). Færøyiske ferskfisksag i Engand. I oktober måned i år har færøyiske fiskefartøyer evert tisammen 800 cwts. eer 4. ferskfisk i Storbritannia. Sagssummen var :E 0 84 eer e. kr. 56. I fjor i samme måned be det sogt ti verdi kr og i oktober 4 54 ti verdi kr (»4. September«. november). Arets færøyiske grønandsfiske. Den færøyiske avisen»4. September«oppyser i sin utgave for. oktober at eet i år har vært hjemtransportert /'400 satet torsk fra GrØnand av færøyisk fangst. Herti kommer eet som fartøyene har ført hjem på egen kjø, sik at totautbytet kommer ti å igge meom og 000 t. mot i fjor meom og 000. Det har detatt 0 farty5yer, hvorav 5 tråere. Driftsutgiftene har vært noe størr8 enn i de nærmest foregående år. FartØyene kom tidigere over og satte mer ine enn vanig. Dansk fiske i oktober måned. IfØge»Fiskeribacet«utgjorde eet samede i Danmark iancbrakte kvantum fisk og skadyr i oktober måned 000, hvorav ca. 00 be iancbrakt av svenske fiskefartøyer. I forhod ti forrige måned og ti eet gjennomsnittige utbytte for oktober 4/50 er der en stigning på henhodsvis 00 og 5 500, som for eet sistnevnte ta skydes de store tiførser av incustrifisk. Av musinger be eet tatt 000 mot ca i samme måned i fjor. Av fersk iset fisk be eet eksportert 000 og av musinger 00 mot 4400 og 500 i oktober i fjor. Av fatfisk be eet i at tatt 400, hvorav 500 rødspette. Fangsten av rødspette igger 500 over utbyttet i september måned, mens eet ikke er nevneverdig forskje i forhod ti oktoberfangsten 4/50. De største fangster av rødspette be innbrakt fra N or csj Øen. Fangstene av sid av. og. sortering utgj0:ce 800, som ikke avviker vesentig fra fangsten i september. I Esbjerg, Hirtshas og Skagen be eet ti konsum iandbrakt ca Dessuten be Esbjerg tiført betydeige partier sid tis. ca som be avhendet som incustrifisk. Sidefisket ved Bornhom var tifredsstiende med fangstutbytte på 000 eer omtrent dobbet så meget som i september. Torskefisket ga 00 mot 00 måneden før. Av å be eet fisket 800, som var itt mindre både enn i september og gjennomsnittig i oktober i årene 4/50. Fangsten av håbranc og størje i N orcsj Øen og Skagerak utgjorde henhodsvis 5 og 50 mot 5 og 5 i oktober

5 Nr. 48,. november 5 Laksefisket med drivgarn og drivine i ØstersjØen er begynt og ga i månedens Øp en samet fangst på kg. Tredjeparten av fangsten be iandbrakt direkte fra fetet i KjØbenhavn. Den samede tigang på industrifisk i månedens Øp be eer et omtrent make utbytte som i september, men mer enn oktoberfangsten gjennomsnittig for årene 4/50. Frysing av reker. Det danske fiskeriministeriums forsøksaboratorium har uteksperimentert en fremgangsmåte, som gir frosne reker som ikke står nevneverdig tibake for ferske kvaitetsmessig. Det brukes meget ferske, hest evende reker, som fryses rå og urensete og pakkes i embaasje som er tett for vanndamp eer som gaseres. De frosne reker bør oppbevares ved en temperatur av + 0 grader eer avere. De opptinte og kokte reker er noe vanskeigere å rense enn vanige ferskkokte reker. Det er derfor fordeaktig å bruke så ite vann som muig ti kokningen samt å tisette vannet pst. sukker eer 5 pst. eddik. V ed forsøkene fantes det ingen het tifredsstiende metode ti frysning av kokte og rense te reker. ForsØk med forskjeige kokemåter for frosne og opptinte reker ga best resutat ved kokning i minutter i 0 pst. satake. Kokning i engre tid fremkate skrumpning og for sterk satsmak. For kort kokning og avere satinnhod i kokevannet ga en fau smak. (Fiskeribacet november 5). Det Grønandske Fiskerikompagnis generaforsaming. I forbindese med den nyig avhodte generaforsaming i eet danske seskap Det GrØnandske Fiskerikompagni, skriver»fiskeribacet«, at det gjennomgående har vært hjyspente forventninger ti resutatet av dette seskaps vircsomhet. Ikke minst har sensasjonee pressemedinger næret dette inntryk(. Av den på generaforsamingen fremagte årsberetning viser eet seg imidertid at 50 var et skuffesenes år, og især synes bestrebesene på å komme inn på eet amerikanske marked med seskapets produkter å være sått het fei. Dette gjeder særig med hensyn ti grønandske reker, hvorav et stort parti be avskipet ti USA, hvor de imidertid viser seg usegeige, sik at de feste senere måtte tas hjem ti Danmark. Rekenes videre skjebne fremgikk ikke av beretningen, men eet aminneige inntrykk er, at de heer ikke var segeige i Danmark tross meget omtae i pressen. Det synes atså å være noe av et probem hvordan de store rekeforekomster ved GrØnand kan finne utnyttese. Det oppystes i beretningen, at Det GrØnandske Fiskerikompagni i samarbeidet med Den kg. GrØnandske Hande vi fremstie rensete, kokte og hurtigfrosne reker i et anegg i Christianshåp. Også forsøket med å avsette frosne torskefieter på eet amerikanske marked be en skuffese, ea varen ikke ga den fortjeneste en hadde regnet med. Det fremheves i beretningen at det forsøk en har gjort med fiske fra små båter ( b.) fra stasjonen i To vcussak ikke frister ti utvidese. Ved fremtidig utvidese av materieet må man gjøre bruk av større fartøyer. Istedenfor å bemanne de mindre fartøyer uteukkende med fiskere fra FærØyane og Danmark har en gått over ti bemanning Fisk brakt i and i Møre og R o ms d a fyke i tiden. januar. nov. 5. Fiskesort Mengde Anvendese Satet H:r:e!Hengt Iset Fiskeme. Torsk ) Sei...,... ) Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Guf., rødsp Smørfyndre... Uer... Skate og rokke 5 5 Annen fisk Håbrand Pigghå... 4 Makrestørje Hummer... Reker Krabbe Herav ti: I at Åesund, Kristiansund N Smøa BudHustad OnaBj ørnsund Bremsnes, Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad evende. ) Åesund utenom oppsynstiden. ) Herav Leverkvantum 6 6 h. Rogn 4 h. med grønendere i inneværende sesong. Disse everer fangsten ti faste priser. Seskapets inntekter har i 50 vært kr og utgiftene kr. 50, såedes at regnskapet viser et underskudd på kr Det frenheves i årsberetningen at en vesentig grunn ti at Fiskerikompagniet ikke har kunnet oppnå et overskudd av virksomheten er, at det ikke med de. forhåndenværende mider og produksjonsanegg har vært muig å opparbeide en tistrekkeig stor produksjon. Omsetningen har vært for iten i forhod ti generaomkostningene. Nå har imidertid den danske stat innskutt mi. kr., såedes a. aksjekapitaen forhøyes fra ti 4 mi. kr., hvorved en tisvarende procuksjonsutvicese skue være muig. Det oppystes på generaforsamingen at omsetningen i 5 har vært eet dobbete av foregående års, men omkostningene er store bant annet er fraktene fordobet, og samtidig har fiskeprisene vært nedadgående. '54

6 Nr. 48,. november 5 Iandbrakt fisk ti T r o m s ø tiden. januar hvorav 5 5 tnr. tråsid mot i fjor i samme tidsrom. nov. 5. Fiskesort Mengde Iset Anvendese / Fiet j Satet Hengt F!r Torsk Sei...,, Brosme... 4 Hyse Kveite Gufyndre. Smør fyndre 4 4 Uer Steinbit Makr.størje Annen.,... 8 Reker I at h ever, h rogn, hvorav 6 h iset. Loddefisket 45. I at Herav ti Agn Fabrikk h kr. h h Mars..., Apri..., \ai..., I at h h h Finnmark Troms...,.4 Nordand... 5 I at j.4.86 Ska Østerrike begynne havfiske? Et forydende,.som er kommet ti»fiskeribadet«s kunnskap, går ut p:å at Østerrike vi opprette et eget havfiske. Det yder merkeig, skriver badet, fordi Østerrike ikke har noen kystinje, men eet viser seg at eet nye havfiske ska drives med Bremerhaven som basis. Den størst muige utviking av eget havfiske, synes å være bitt et.sagord i ae and, og når nå dette også ska gjede for and som igger midt ii.ne i Europa, kan eet unekteig oppstå probemer for et and som Danmark, hvis fiske er basert på og har ae naturige betingeser for å forsyne andre and med fisk av god kvaitet ti rimeig pris. Det hoandske sidefiske. I uken ti O. november i år be det i hoandske havner iancbrakt tnr. fiskepakket satsid. Årets samede produksjon utgjør tønner fiskepakket vare, tnr. Av årets produksjon består 8 6 tnr. i matjessid, 5 80 tnr. i fusic, tnr. i steurharing og S0 tnr. i ije haring. Det oppyses at eet i årets Øp er bitt eksportert 8 54 tnr. mot i fjor 6 tnr. De nederandske fiskerier. I de første måneder av inneværende år be det i Nederand i at iandbrakt 4 mi. kg fisk og sid ti verdi 5, mi. gyden mot mi. kg ti verdi 44,6 mi. gyden i samme tidsrom året før, en Økning på ca. prosent i mengde og ca. 5 prosent i verdiutbytte. Av de enkete kategorier be det i nevnte tidsrom iandbrakt 4,5 mi. kg såkat»rndfisk«(torsk, koje, sei, hvitting etc.) ti verdi 6, mi. gyden mot,8 mi. kg ti verdi 5,6 mi. gyden året før, 6,6 mi. kg»fatfisk«(fyndre, kveite etc.) ti verdi,5 mi. gyden mot 6,8 mi. kg ti verdi, mi. gyden året før,, mi. kg fersk sz:zd ti verdi 4, mi. gyden mot 6, mm. kg ti verdi, mi. gyden året før,,5 mi. kg sat sid ti verdi,0 mi. gyden mot 0, mi. kg ti verdi, mi. gyden året før og 8, mi. kg makre ti verdi, mi. gyden mot,5 mi. kg ti verdi 0, mi. gyden året før. Verciutbyttet av skje og krepsdyr iandbrakt innti 0. september 5 androg ti 5,6 mi. gyden mot 4, mi. gyden året før, for ferskvannsfisk,4 mi. gyden mot, mi. gyden året før og for fisk ikke bestemt for menneskeføde, mi. gyden mot,0 mi. gyden året før. Både hva»rundfisk<< og»fatfisk«angår er de iandbrakte kvanta stort sett uforandret fra året før, mens \erdiutbyttet er Øket med ca. prosent. TifØrsene av fersk sid har Øket i mengde med ca. 0 prosent med omtrent tisvarende stigning i verdiutbyttet, mens det iandbrakte kvantum sat sid bare Øket med knapt 6 prosent og med praktisk tat uforandret verdiutbytte. På bransjehod er man stort sett fornøyet med verdiutbytte ior fisken, men derimot ikke for siden, særig da satsicen. Den nye importprosedyre i VestTyskand. I motsetning ti hva eet i sin tid be antatt gikk det raskere med gjennomføringen av nyordningen for eksporten' enn for importen. Den nye eksportprosecyre som for Øvrig ikke er så.svært forskjeig fra den tidigere gjeeende trådte i kraft. okt. Importprosedyren er ennå ikke endeig vedtatt, men det er etter hvert bitt kart hvorean den i hovedtrekkene antageig vi komme ti å ta seg ut. Om dette skriver»hancesbatt«, Di.issecorf, for. okt. føgende : ;>Det nåværende utkast ti den nye importprosecyre forutsetter i eet vesentige tre forskjeige importmåter hvorav eet såkate Bnudessteenverfahren (tidigere Fachsteenverfharen) er eet dominerende. søknadsberettigede importører, e. v. s. sike som har sitt hovedkontor i Forbundsrepubikken, som står oppført i handesregisteret eer i det for de kooperative foreninger og som dessuten på grunnag av aerede foretatte importer for egen regning kan fremegge bevis for at de er skikket ti å gjennomføre imporhorretninger sik de er foreskrevet, sender etter utskrivningene sine.søknader direkte ti de kompetente Buncerssteen, e. V. s. for industrivarer ti Buncesstee fiir den vvarenverkehr og for evnetsmider ti de respektive Aussenhancessteen, hvor søknadene bir granske etter ovennevnte ret

7 450 Nr. 48,. november 5 ningsinj er. En i tifee utstedt importtiatese (Einfuhrermachtigung /EE/) vi prisipiet være gydig i 0 dager uten forengesesmuighet og vi yde på et bindende beøp, som i gunstigste fa tisvarer søknacsbeøpet og som kan utgjøre høyst 0 ps,t. av den opprinneige utskrivning. I det såkate B ankenverfahren (eet tidigere Reihenfogenverfahren) bir disse importtiateser utstedt av Lanceszentrabankene. I det såkate 0S)IStem (off enes Verfahren), som imidertid kun vi gjede for import av ett bederveige evnetsmider; er vedkommende Aussenhancesstee i FrankfurtGriesheim, i ikhet med ved eet tidigere OILsystem, rette instans. Importtiatesene kan ikke overdras, men det kan gis fumakt ti tredjemann ti å avvike importforretningen såfremt denne ikke uttrykkeig er uteukket i tiatesen. En forpiktese med hensyn ti forskuddsbetaing kan kun inngåes når en sik spesiet er godkjent i tiatesen. Importtiatesen er eet såkate første importpapir og ska være jevngod med et bindende vautatisagn ti eet nevnte DMbeØp. Den derpå suttede importkontrakt nj:å hodes innenfor disse grenser. Straks etter at kontrak,t er suttet, må eet søkes om eet såkate annet importpapir, nemig import og betaingsbevigningen (Einfuhr unc Zahungsbe \\ iigung /EZB/). Ved Bundessteenverfahren sendes søk nac ti vedkommende Buncesstee og ved Bankenverfahren ti vedkommende Aussenhandesbank. Mens sammen igningen av kontrakten med importtiatesen i hvert fa for industrisektorens vedkommende før skue foretas i Lanceszentrabankene og mens bare i unntagesestifee begge dokumenter nåtte tisties Buncesstee fiir den vv at enverkehr, ska dette åpenbart nå gjøres ti en rege, sik eet også er tifee for ernæringssektorens vedkommende. En viss usikkerhet kommer inn i systemet ved at Buncesstee's overvåkningsoppgave i enkete vesentige punkter kobes sammen med eksekutivfumakter som baserer seg på skjønn. Fremfor at mister importtiatesen karakteren av et bindende vautatisagn ved at den kan trekkes tibake ikke bare når den er gitt under faske forutsetninger, men også når en eventue utnyttese på grunn av meomiggende hendinger vie være en.avorig fare for vautasituasjonen. Det er enda et åpent spørsmå hvorvidt en iberaisert import vi være muig i Bundessteenverfahren, e. v. s. med en muigens noe midere forhåndskontro, eer om uteukket etterkontroen vi være å foretrekke. Denne måtte ea overates ti destatenes Økonomiministerier, som hitti ikke i eet hee tatt er bitt trud<:et inn i importsystemet. Videre må oppkrevningen av gebyrer underkastes en nyordning. Det er dog ikke sannsynig at dette vi skje i seve importprosecyren, men ved en adskit gebyrordning.«hovedhensikten med revisjonen synes des å være å skaffe bedre oversikt enn hitti over de ti enhver tid bestående vautaforpikteser des cerigj enn om å skaffe en adgang ti ti. en hver tid å hode et forsvarig forhod meom forpikteser og tigocehavencer og des i større utstrekning enn hitti å gi myndigheten adgang ti både å kontroere priser, kvaiteter, everings og betaingsbetingeser og i en viss grad å bestemme at importen av vis.:;e varer ska ha forrang fremfor importen av andre. Investeringsavgift hemmer de svenske fiskerier. Sik som eet i mange henseender uhedige forsaget ti investeringsavgift er bitt utformet, rammes våre yrkesfiskere både uforskydt og unødig hårdt, skriver»svensk Iandbrakt fisk ti Andenes i tiden. januar0. november 5. Fiskesort Torsk",., # j OI. 40 Sei j Lange.. "... :} Båange... Mengde Anvendese Iset Satet Hengt Brosme '' Hyse. Kveite Svartkveite Uer Steinbit..., Pigghå... Annen fisk.. '... 0 I at Leverkvantum 66 h, hvorav damptran 8 h, rognkvantum 60 h, hvorav 0 h iset. Fiskhance<< i. sin novemberutgave. En tiprosentig»avgift«på investeringer over kr betyr for et båtag, som akter å skaffe seg nytt fartøy ti et kostende av kr en ytterigere utgift på toppen av ae de andre på kr Det er ikke å undres over at yrkesfiskerne er moijøse og ser fremtiden i møte med mørk frykt. Visseig har fiskebåtbestiingene vært færre den senere tid konjunkturen i fiskeriene er jo ikke så fremtredende enger men eet er uhedig gjennom en urimeig streng investeringsavgift ytterigere å fordyre og vanskeiggj Jre den uunngåeige og nødvendige nyanskaffing av fiskebåtasj e, som også foregår i nedgangstider. Dersom vårt havfiske ska bevare sin Øye standard teknisk sett, må båtmaterieet være eet beste og aer minst bør staten sparke ben under en sunn utviking. Et rimeig krav er at investeringsavgiften for fiskerne begrenses ti å beregnes etter forskjeen meom prisen f0: en nybygning og den edre båt, som eventuet seges. I motsatt fa strekker virkningene av investeringsavgiften seg engre enn begrepet i og for seg innebærer. Den bir da en avgift på kapita, som aerede er investert i edre åter. Situasjonen bir ti og med grotesk om en tenh:r seg at også den nye eieren ti den edre båten må betae investeringsavgift. På denne måte bir eet en dobbatbeskatning av den kapita, som denne båt representerer. Rekordmessige fangster under East Angiasidefisket. Den 5 år game i Hoand byggete campcriver» Thrifty ;< av Lmvestoft eder nå i konkurransen om» Pruniertrofeen<< om sesongens største enkete drivgarnfangst, idet den mandag. november kom inn med en fangst på 0 crans ( 4 4,4 h). En tror ikke at noen vi få større fangst i år.»thrifty<<s fangst er ved siden av å være årets største, dessuten den største fangst siden Pruniertrofeen be oppsatt i 6. Den tidigere største fangst be tatt i og var på crans.

8 Nr. 48,. november 5' Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 0. nov. 5. Fiskesort Mengde /Satet/ Anvendese Iset Herme /Hengt/ FiFke.. tikk me Torsk Sei... ) Lange Brosme Hyse... Kveite Gufyndre Skate Annen fisk. Størje Håbrand Pigghå Hummer R.eker... Krabbe I at ) Herav 5 evende. Uken som endte 0. november be en forhodsvis bra uke ti tross for stormhindring ukens første dager. I Lowestoft be det iandbrakt crans ti verdi : 4 0 og i Y armouth 66 crans. Den samede fangst under fisket utgjør 0.8 crans ti verdi : 80 mot 6 80 crans ti Yerdi : i fjor. Det egentige storfiske foregikk med ;:mdre ord de nærmest påføgende dager, nemig. og. november. Den samede sating pr. 0. november under East Angiafisket utgjorde 6 56 tønner mot på samme tid i fjor tnr.. I Great Yarmouth er det i år.satet tnr., i Lowestoft 06 tnr. For Øvrig foreigger eet ikke detajerte oppgaver over den samede anvendese for omtate uke. Det oppyses imidertid at isingen av sid er kommet i gang. I Y armouth be det såedes i nevnte uke iset 5 crans for eksport. (Fra The F ishing N evvs. november). Norsk tørrfisk er snart uksuskost, mener svensk bad.»svensk Fiskhance<<s novemberutgave innehoder 'fø gence artikke :»Den norske tørrfisken.stier seg i år betydeig dyrere. Råfiskprisen i Norge, som før siste verdenskrig var meget rimeig og muiggjorde, at en kunne kjøpe tørrfisk i Sverige for 60 a 5 øre pr. kio, har steget betydeig, og eet norske priscirektorats eksportavgifter, som også forhøyes med påpasseighet bidrar på sin vis i å drive prisen ytterigere i høyden. I årene 464 hadde Norge minimumseksportpriser for tørrfisk, som hadde sitt direkte motstykke i svenske maksimumsimportpriser. Prima sei kostet da for eks. kr.,40 og ange kr.,60 i norsk vauta pr. kg, hviket visseig var dyrt, men dog akseptabet. I fjor be importprisene su p pet fri, og prisene steg straks. Ti ganske nyig var man nådd så angt at sei kostet kr.,0 og ange kr. 4,50 pr. kg. En stor de av denne prisforhøyese kasserte den norske stat inn i sine rommeige ommer i form av eksportavgifter. Produksjonen av hermetisk størje i USA omtrent som i 50. Den. september hadde SydKaifornias størjefåte sammen med en ite vekommen import evert tis.trekkeig størje ti en pakning av kasser hermetikk mot i fjor på samme tid kasser. For tiden er utseiingen skarpt registrert gjennom et rotasjonssystem. (Fra»Pacific Fisherman<< oktober 50). Store akseinnsig i British Coumbia med ae tiders fangstverdi. British Coumbia aksefiskerier har gitt den største pak Hing på årrekker og ae tiders pengeutbytte. Den. september var eet i British Coumbia pakket 5 48 kasser og man ventet at suttpakningen for sesongen skue bi noe meom og kasser. Sockeyaks representerte på nevnte dato kasser eer ca. terdjeparten sammenignet med kasser i fjor. Også pinkaks be produsert i store kvanta, såedes pr.. september i kasser. Av Chumaks var produksjonen 000 kasser samtige igger betydeig over eet vanige. Samtidig med det store fiske be eet tatt vidtgående forhåndsreger for å sikre tistrekkeig oppgang i evene av gytefisk. Det kanadiske fiskeridepartement skapte historie ea det beordret stans i eet kommersiee fiske i et dusin viktige områder omfattende mer enn tredjeparten av British.Coumbia. Dette skj ecce den 6. september og be begrunnet med den ave vannstand, som i en de tifeer bevirket at bare en iten de av fisken vie ha muigheter for å trenge gj emiom og nå frem ti gytepassene. En de av de angjedende distrikter var adri før bitt påagt sike bestemmeser. Samtige garnfiskere fikk ordre om å nytte 6Y: tommes masker eer større. I de nedre kystdistrikter i British Coumbia hadde eet i over måneder ikke vrt annen nedbør enn spredte byger. Det var innysende for fiskeriekspertene at det vie trenges mange dages regn for å bøte p.å situasjonen sik at fisket på ny kunne gjen opptas i fu måestokk.»pacific Fisherman«, hvis oktobernummer er kiden ti ovenstående skriver dessuten føgende bitre betraktning over forhodene i Aaska kontra forhodene i British Coumbia:» Dypereseence fok vi finne et tema for s,tudium i beretningene om akseinnsigene i 5 i Aaska og British Coumbia. Samtidig.som Aaska erfarte ubetydeige, nesten uttømte forekomster og de uykker som føger derav, fikk Kanada et bomstrende fiske det beste på årrekker. 5 kan heer ikke betegnes som et isoert tifee. Årets erfaringer med dets skarpe kontraster, har bare tjent ti å bringe nøyere i fokus en tistand som kartseende personer har hatt for Øye i årevis. I Aaska har aksebestanden fugt en nedgadgåence utvikingsinje, mens den i British Coumbia har fugt gjenoppbyggingens inje med en stadig stigende kurve for overfod og fremgang. Resutatet av den administrative forvatning og edese 55

9 Nr. 48,. november 5 Utførseen av fisk og fiskeriprodukter i september 5 fordet på and. Etter Statistisk Sentrabyrås månedsoppgaver. Sept. Jan.fsept. Sept. Jan.fsept. Vare og and Vare og and Vare og and Mengde Mengde Verdi Mengde Mengde Verdi Sept. Mengde Jan.fsept. Mengde Verdi og iset sid Tonn Tonn 000 kr. Tonn T<nn 000 kr. i at Tørrfisk i at Canada Begia og Luxemb AustraSam Frankrike... 8 Begia ogluxemb bandet... Nederand 4 8 Finnand New Zeaand... Storbritannia og Itaia Andre and... N. Irand Nederand... 8 Sverige Sverige Side og fiskeme Tsjekkosovakia. 6 Andre and i Eur heru. tørr f.me i at VestTyskand.. 6 Brit. VestAfrika. 6 oo 0 86 Østtyskand Brit. ØstAfrika. 5 0 Fransk V estafrika 8 4 Begia og Luxemb. Danmark Østerrike... 6 Eire... Andre and i Eur. Sambandsstatene. 64 Frossen sid i at.. 60 O Begia og Luxemb. Andre and Kippfisk i au Sverige Nederand... Storbr. og N. Ir. Sveits... Finnand VestTyskand... Frankrike Portuga Nederand Spania Poen Andre and i Eur Portuga... Egypt Sverige.., Portugis. Afrika Andre and i Eur. Sambandsstatene. Israe... Tsjekkosovakia. 5 6 Cuba Dampmedisintran VestTyskand Mexico i at ØstTyskand Argentina Danmark... Andre and i Eur. 656 Brasi Eire... Andre and... 6 ' Uruguay Finnand... Venezuea Frankrike... og iset fisk Andre and Itaia i at Jugosavia... Begia og Luxemb Satet sid i at Nederand '... Danmark Storbr, og N. Ir.. Frankrike Danmark Sveits... Itaia Finnand Sverige... Nederand Frankrike. 405 VestTvskand.. Storbritannia og Sovj etsamved Østerrfke... N. Irand Sverige q Andre and i Eur.. Sverige Tsjekkosovakia Sam bandssta te ne. VestTyskand VestTyskand Canada... Andre and i Eur ØstTyskand Cuba... Andre and Andre and i Eur. 6 Brasi... Sambandsstatene Coumbia... Frossen fiet i at Andre and China... Frankrike Indonesias Foren. Nederand 0 40 Satet fisk i at Stater o. o Storbritannia og.. Tyrkia... N. Irand.,... 4 Itaia Hong Kong... Sveits Sverige AustraSam Sverige Andre and i Eur. 5 8 bandet... Tsjekkosovakia Jamaica Andre and... VestTyskand Andre brit. besit. ØstTyskand 580 teser i V.India. 5 Østerrike Andre and Annen tran i at.. Andre and i Eur. 6 4 Begia og Luxemb. Sambandsstatene Fiskehermetikk i at Danmark... Andre and..... Finnand... Begia og Luxem b Frankrike... Rundfrossen fisk Eire ; 6 5 Heas.... i at Itaia... 8 Itaia.... Frankrike Storbritannia og J ugosa. via... Itaia N. Irand..., Nederand... Storbritannia og Sverige Storbr. og N Ir. N. Irand VestTyskand Sveits... ØstTyskanr ØstTyskand Sverige.,... Østerrike., Østerike Tsjekkosovakia. Andre and i Eur Andre and i Eur VestTyskand.. Sambandsstatene. 5 Britisk Vest Østerrike... Canada Afrika Andre and i Eur. Andre and... 6 Sambandsstatene Andre and... Tonn Tonn kr o

10 ... z A _oo 0 : o < ø O"'... C TOLLSTEDER av sid i at vårsid storsid fetsid \brising forangst og småsid sid november Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen ffossent brising sid i a.t vårsid J storsid J fetsid J osiadngs og smås'jd og fisk i at torsk som ange sei november. hyse makre kveite,,,,,,,,,,, [ Stat. nr. J Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr., Stat. m., Stat. m., Stat. nr J Stat. nr., Stat. nr., Stat.nr., Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr. 'Stat. nr.,stat. nr., Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr., Stat.m s ! s ! t fyndre Stat. nr. 406 Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*) O toon 6 04 toon 8 ton:i:, w ====z4==== = s = 6 4 ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for»i ate. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med taene hitti i år. Annen fersk Frossen Frossen Rund Frossen Rund Frossen Rund Frossen Frossen Tørrfisk Kippå uer brosme pigghå håbrand aks Stebbit rogn fisk fisk i at torske frossen seifiet frossen hyse frossen makre annen fisk i at,fisk i at TOLLSTEDER Stat. nr. fiet torsk se fiet 44.;;8. 40: s s.6s , ISiaCm Stat. nr. 48 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr., tom tom tom Fredrikstad. :... 5 Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø... Måøy O Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at... 0 I uken*) n , g;]

11 z...,. _oo \) : o < CD O"... CD. '.,. sid Sideme vårsid storsid fetsid skjær sid Nord sjø isands br'sing sid satet fisk rogn sid skadyr tikk (Hernnd. Tang me i at sid sid brising i at i at tørrfiskme) Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St::t. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St. nr. Fiskeme Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 44n 444:t , 444, , , 456: of of6.468 tqi! toi!h I O Q sg Da Høyvita Botte Sid Avfas '<' t s.";_., e :r:m og Herdet Stear.:.n ;y;e; Fiske G kobbe Annet fcrsto:ff::r tr sint:;:an tran an tran " ran Kveite rå sperma 0!e tran fett m. v.. im uano skinn og = Andre roe Råroed.i Bank :'IDk Brun H" t roinhod. Seoje nese og an tran oje ro. v. settoje ra grakse og o em kappm. Stat. n rå Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.,Stat.nr. St<'t.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr t a a 5:t5ta 54 5 Stat. ru a , t.448:44,,,,,,, r, 58 kg , O ' _ Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Hummer Reker Andre Herme 0" TOLLSTEDER Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest... Vardø... Andre... I at... I uken*).. TOLLSTEDER Fredrikstad.... oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*).. 0 U 0

12 Nr. 48,. november 5 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar Med hjemme i samme ovs gir departementet innti 4. nov. 5. ti videre påbud om vaksinasjon mot tuberkuose av de per Fiskesort Mengde Anvendese og Fiet Satet/Hengt/ Fisked frosset ne Torsk ) >855 Hyse ) 0 ) Sei Brosne Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Utvunnet damptran 4 46 h. Rogn 44 h. ) Herav 4 frosset. ) Herav 4 ti rotskjær. ) Herav 8 ti hernetikk. 4 ) Herav 5 ti hernetikk. av fisket i de to områder står skrevet i beretningene om Jakseinsigene.«Utbyttet av aksefisket i Aaska i 5 var. september 8 kasser, som var itt mer enn i fjor, men angt mindre enn de Øvrige år siden 45. Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Sosiadepartementet har 5. mai 5 utferdiget føgende jåbud om tuberwinprø'uing og BCG'uaksinasfon av manintasførte fiskere: Med hjemme i ov nr. 6 av. desember 4 gir departementet innti videre påbud om årig tuberkuinprøving av personer som er innført i fiskermanntaet og av personer som heretter innføres i fiskermanntaet. VIed hjemme i samme ovs 4 bestemmer departementet at heserådets ordfører kan frita fra påbudet om tuberkuinprøving: a) Personer som står i heserådenes tuberkuoseprotokoer (registre). b) Personer som kan dokumentere at de tidigere har væt:t tuberminpositive. c) Personer over 50 år som ved gjen tatt tuberkuinprøving viser negativ tuberkuinreaksjon. soner som ved den ovenfor påbudte tuberkuinprøving viser negativ tuberkuinreaksjon. Departementet bestemmer videre med hjemme i samme ovs 4 at heserådets ordfører kan frita for påbudet om vaksinasjon mot tuberkuose: a) Personer som er over 50 år. b) Personer som antas å være i en anergisk fase. c) Personer som tidigere er vaksinert fere ganger mot tuberkuose og som fremdees viser negativ tuberkuinreaksjon. Littera tur. Kmvakami, T. : Study on the veocity of fishcrying.. Drying of. spitted and round fish.. Rapid drying of the surface of fish. /Eng. summ./ (Bu. Jap. soc. sei fish. (4), 8, 4). On the spoiage of dried fish. /Eng. summary/ (Bu. Jap. soc. sei. fish. 0 (4), 566). Kimata, :M.: Microbioogica studies on the spoiage of»semidried fishes«. (Bu. Jap. soc. sei. fish. 0 (4), 5). Masuda, S. : On the infuence of a few drugs in sating fish. /Eng. summary/ Bu. Jap. soc. sei. fish. 6 5), 560). Okada, JVI. : Vveightoss of the codstored fishes in reation to their size. /Eng. summary/ (Bu. Jap. soc. sc fish. 0 (4), 58). Tohyama, Y. /m. f./: Studies on fish in Japan as a source of insuin. (Bu. J ap. soc. sei. fish. O (4), 5 55). Toppproduktet for tivirkingen Leveres i skipsaster over hee Norge JOHANNES ØSTENSJØ & CO. Afs HAUGESUND Fiskets Gang Hee andets fiskeritidsskrift Def er et bad i vekst STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 556