son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske.

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 30. august 956 Nr. 35 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på F;skeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskeri oversikt for uken -som endte 5. august 956 Det var forhodsvis bra værforhod og bra fiske i uken som endte 5. august. Finnmark so fisket at i at meget godt ti -- spesiet hysefisket med ine. Troms var fisket det vanige. Rusefisket etter torsk øker på for Smøa - Frøya. Ti Møre og Romsda be det brakt inn bra bankfangster. Sogn og Fjordane hadde rikt pigghåfiske, mens de vanige kystfiskerier sørover ga godt utbytte de og. Makrefisket so godt ti, og Størjefisket viste bedring. Det tas meget reker. Fet- og småsidfisket gir et heer ite utbytte for tiden. Brisingfisket var forhodsvis bra i Indre Osofjord. Ved Isand var garnfisket ujevnt. Fisket i Finnmark: Det be tatt gode ine- og juksefangster nest av hyse, nen også av torsk. Seifisket ga spredte, ti des gode fangster. Fykets smnede ukefangst be 3375 tonn not 098 tonn uken før. Av fangsten nevnes 683 tonn torsk, 455 tonn hyse, 4 tonn sei,,5 tonn brosme, 3,4 tonn kveite, 3, tonn fyndre, 4,8 tonn steinbit, 59,9 tonn uer og 0)) tonn båkveite. Tronzs: Det be ukefangst på :9 tonn, hvorav 5 tunn torsk, 65 tonn sei, 5 tonn hyse, tonn uer og nindre kvanta andre sorter fisk sant en de reker. Uken før be det iancbrakt 5 tonn. Vesteden: _A.. ndenes neder 0 ukefangst på 76 tonn, hvorav 67 tonn sei, 6 tonn uer og tonn kveite. Av seien, son er pen, be on ag tredjeparten tatt på garn, nesteparten eers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske. Le uencefisk: Rusefisket i Norges Levendefiskags distrikt for SnØa, Hitra og Frøya øker på. I uken be det tiført Trondhein 5 tonn ev. snåsei og 8 tonn ]ev. torsk, Bergen 39,5 tonn ev. stnåsei og 4 tonn ev. torsk. Derti nottok Bergen fra Sogn og Fjordane 6 tonn ev. stnåsei og ha Hordaand 0,5 tonn ev. yr. Banhfishet) hystfishet: Nøre og Ronsda neder mn ukefangst på 850 tonn, hvorav tonn torsk, 84 tonn sei, 5 tonn ange, tonn båange, 48 tonn btosne, 79 tonn hyse, 54 tonn kveite, 7 tonn skate, G tonn hå og 5 tonn å. 465

2 Nr. 35, 30; august 956 Sogn og Fjonane: Fyket hadde 735 tonn pigghå i uken, son be innbrakt ti Våøy og mnegn, son dessuten hadde 4 tonn torsk, tonn sei, 3 tonn ange, 7 tonn brosme, tonn hyse, 0,6 tonn fyndre, tonn å og itt reker. Hordaand. Her be eet innbrakt 4 tonn fisk, hvorav ontate 0,5 tonn ev. yr, 34 tonn søyd yr og sei, tonn ange og brostne, 0,5 tonn hyse og 5 tonn hå. Rogaand: Ukefangsten oppgis ti 5 tonn fisk og tonn å. Skagerakkysten hadde 60 tonn fjordfisk_. tonn fjordsid og 30 tonn piketonk fra Revet. Fra Revet kom. bant annet to båter tned 6 tonn hyer. Osofjorden hadde 3 tonn fisk siste uke. Fjerne farvann: Åesund tneder at to kuttere er innkmntnet fra Isandsfetene tned fue satfiskaster på 48 og 54 tonn..niakrefisket ga ukefangst på ca. 550 tonn. Det gode vær gir gode driftsforhod og bra fangster, son mest består av fisk i størrese ~.. pr. kio. I Langesundsdistriktet og på Vestandet er det itnicertid også tigang på en de pir. Størjefisket: Det be en bedring i størjefisket i Hordaand i siste uke. Ukefangsten synes å vie konne opp i vd 400 tonn) tnen var 800 tonn satnme uke i fjor. Omtrent hee ukefangsten be iandbrakt i Hordaand. HåbFmnfiske! ga ukefangst på 50 tonn fordet på 5-6 kuttere ned fangster på oppti 0 tonn. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 5,5 tonn kokte og 5 tonn rå, Skagerakkysten 0 tonn kokte og 5 tonn rå, Rogaand 40 tonn av hvert sag, VIåøy 0,5 tonn, Møre og Romsda 4, tonn og Trons 4,8 tonn. Fet- og sjnåsidfisket: Sid- og Brisingsasaget neder at det i uken syd for Bergen ti Sebjørnsfjorden be fisket 50 skj. småsid, mens eet nord for Bergen ti Stad be fisket 00 skj. av sannne vare. Distriktet Stad-Buhobnsråsa hadde for Rmnsda ukefangst på ca. 400 h, N ordtnøre 4000 h og Trøndeag 500 h. Det be fisket 4545 h fetsid og t80 h stnåsid, hvorav henhodsvis satet 8-0, hermetisert 58-50, ti ne og oje , agn og fersk innenands 0-6. I Nord-Norge be ukefangsten 7 05 h not 695 h uken før. Av fangsten be 565 h fisket i N ordanc, netnig på Hegeand 450 og i Ofoten 5 h. rrrmns hadde intet fiske, ncns Finnmark hadde I 760 h, nemig på Porsanger 700 og i Ata 60 h. Brisingfishet: Indre Osofjord, hvor det nå har vært fisket i 4 dager er det i at stengt skj. brising, hvorav i siste uke 7000 skj. Det er praktisk tat 00 pst. vare det dreier seg on. På Vestandet var fisket stnått. I Hardanger Sunnhordand be det tatt 675 skj. ren brising og i distriktene nord for Bergen 50 skj. Sidefisket ved Isand: Det har gjennmn hee uken vært bra værforhod nec fangster på fra 0 ti 0 tønner, unntakesesvis oppti 50 tønner pi. båt pr. natt. I teegratn Inene fra vaktskipet «Draug» har eet gjennmn hee uken vært understreket at fangstene var ujevn. Underhånden oppyses det at 3 drivere er hjctnkmnne nec fue aster, og at fere av driverne på fetet nå nænner seg dagen for hjetnseiing. Summary. The weather conditions in the wee-i ending August 5th were mosty favourabe. Finnmarh had heavy fish ancings amounting to a tota of.3375 tons against 098 tons in the wtek ending A u gust 8th. The andings incuded 683 tons of coc) 455 tons of hadcock) 4 tons of saithe).3 tons of haz~bu) 3 tons of jjaice) 5 tons of catfi.~jh and 60 tons of ocean jjetch. Landings jr0n Troms and the V csteden wete on a usu a eve. At J\!Iø re og Romsda onginen and coasta fishi ng vesses anded good catches of cod, ing) tusz) haibut) saithe and a itte dogfish and skate. The tota andings by these vesses were 850 tons. The \!Iåøy district had rather heavy andings of dogjish amounting to 735 tons. Besides 30 tons of different zinds of groundfish were anded. The mackere jishing gave favourabe catches ~mwunting to a tota of 550 tons. The tuna fishing zmjn oved and gave a tota catch of 400 tons) mosty ahen in waters off Horda and. Of jjorbeage 50 tons were anded fro m 5 onginers. Two fishing oesses arrived at Aaesund.uith fu 466

3 Nr. 35, 30. august 956 cargoes. of 48 and?4 tons of sat bu{ fished and pr od uced zn Iceandzc waten. The jjrawn fishing was abundant. The jat and sma hen ing fisheries m e sti in a du jjen:od. South of Stad the jishing was insignificant) whereas the Stad-Buhomsråsa district had 7000 hectoitres and Northern Norway 7 05 hectoit? es. The sjjrat (brising) fishing has through.the ast 4 days given a tota catch of 3600 hectoitres fyom The Inner Osofjorc waten. Through the week 400 hectoitres were caught. In J;J! estern Norway the fishing remained smal. The driftnet vesses on the Iceandic grounds hac most varying eat c hes of O to 0 barres) exejjtionay ujj ti 50 barres) jjer night th ough the ast week. S0ne few driftnet vesses have retur-ned to their h0nejjorts with fu cargoes. Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov. Forskrifter fastsatt av FiskeridejJa tementet 8. jui 956 i medhod av meombes ov av 9. juni 956 om cigedomsretten ti fiske- og fangstfarkostar.. Den myndighet som i meombes ov av 9. juni 956 om eigedomsretten ti fiske- og fangstfarkostar er tiagt vedkommende departement ska utøves av FiskeridirektØren.. I medhod av ovens 4 gis genere dispensasjon for fartøyer under 50 fot (5.68 h). 3. Søknad om eiendomsrett ti fartøyet som nevnt i ovens må innsendes på fastsatt skjema ti FiskeridirektØren gjennom formannen i vedkommende kommunae fiskenemnd. Det samme gjeder søknader om registrering av tidigere umerkede fartøyer herunder nybygg, jfr. ovens 3. Søkeren pikter å gi de oppysninger som etter Fiskeridirektørens skjønn er nødvendig for å avgjøre om søknaden ska imøtekommes eer avsåes, eer for å avgjøre hvike vikår som det i tifee ska settes for tiatesen. 4. Hvis et fartøy som kommer inn under nevnte ov bir sogt på auksjon må auksjonsbudet ikke antas eer stadfestes før det foreigger sik tiatese som r.evnt i ovens. Dette gjeder ikke auksjonsbud avgitt av banker eer andre kredittinstitusjoner med vedtekter godkjent av Kongen når ervervese skjer gjennom tvangsauksjon for å redde en fordring som tihører erververen og som denne har panterett for i fartøyet. I sike tifee kan budet antas eer stadfestes uten tifatese fra :Fiskeridirektøren, under forutsetning av: a) at det samtidig med budets antakese eer stadfestese sendes meding herom ti Fiskeridirektøren. b) at fartøyet innen 3 måneder fra overtakesen seges ti personer eer seskaper som er meddet tiatese av Fiskeridirektøren ti ervervesen. Hvis forhodene gjør det nødvendig kan Fiskeridirektøren på søknad forenge denne frist. 5. Bestemmesene i gjeder også for avtaer om betingete eiendomsoverdrageser (f. eks. kjøp på avbetaing). G. I<or behanding av søknader betaer søkeren gebyr kr. 0. som må sendes inn ti FiskeridirektØren sammen med søk naden. N)'e pubikasjoner i Fiskeridirektoratets bibiotek. Borg, Frode: Maskinfietering av torsk. (Norsk fryserinæring 956, nr., -5). Bowing, Chares B.: Maintenance of quaity of sea food pro ducts during transportation. (Proc. Guf & Caribbean fish. inst. vo. 7, 53-56). Brandt, A. v. & G. Kust: Neue Faserstoffe fiir die Fischerei. (Protokoe Fischereitechn. Heft 5 (955), ). Brandt, A v.: Tabeen zur Preisentwickung bei Netzrohstoffen. (Protokoe Fischereitechnik Heft (954), 89-08). ~ratberg, Ering: Ueren og uerfisket. (Naturen 956, 67-73). ryteruer og ineskiver for fiskefartøyer. (Fangst og fiske 956, nr., s. 4-5). BØe, Einar: Frossen sidefiet. (Fangst og fiske 956, nr., -3). Caste, C. H. & G. K. Gunnarsson: Spoiage of fish in the vesse at sea. 3. The vaue of nitrite ice and nitrite dips for the preservation of gutted fish in the hod of the vesse. (Journa Fish. research board, Canada vo. 3 (956), 07-8). Eidsvik, Oe: [Et resyme over Åesunds Handesforening, Fersk fiskgruppen, dens virksomhet i 50 år]. (Åesund handesforenings medemsbad 956, -7). Einarsson, Hermann: Um adursfokka i sunnansid årin (Ægir 955, 6-9). FjØrtoft, Hans J.: Årsaker som medfører kvaitetsvariasjon på ferdigpakka fisk. (Fiskehanderen 956, nr., s. 8. 0). Good, C. M.: Asdic in the fishing industry. (v\tord fishing vo. 5 (956), no. 3, 6-8). Hass, G.: Abhangigkeit der Fangeistungen deutscher Fischdampfer von Grosse, Maschinenstarke und Ater. (Protokoe Fischereitechnik Heft 6 (955, -3). Ingstad, Hege: Fisket ved Vest-Grønand. Nordisk samarbeid. (Poarboken 954, 36-~50). Kust, G.: Untersuchung, i.iber die Scheuerfestigkeit von Fischnetz-Schniren. (Protokoe Fischereitechnik Heft (954), 64-88). Heseck, G.: Kominierte Fang- und Fabrikschiffe. (Fischwirtschaft 956, 47-48). Reger for tiståese av. prioritetsån ved oppføring av rorbuer og egnebuer. (Fastsatt av Fiskeridepartementet 3. februar 956). (Me'a 956, nr. 3, s. 6). Schmidt, Heinz: Hozkisten fiir die Fischwirtschaft. (Fischwirt schaft 956, 36). Seæg, Johs.: Fangst og fiske i fjerne farvann. (Poarboken 954, 56-6). - Le stockfish - artice secuaire d'exportation pour a Norvege. (Fransk-norsk hande 956, 43-47). Smoked ees. (Conun.. fisheries abstracts 956, no., s. ). Ba, H.: Fischerei Kochosen und Fischerei-:Motorfahrzeugstationen in der UdSSR. (Deutsche Fischerei Zeitung 956, 3-34). - Von der keingewerbichen Fisherei im vorrevoutionaren Russand zum industrieen Grossfischfang in der UdSSR. (Deutsche Fischerei Zeitung 956, 65-66). Brandt, A. v.: Agenverwertung an der bretonischen KUste. (Fischwirtschaft 956, 68-70). Arata, George F.: The use of a portabe depth recorder for ocating fish. Cora Gabes 955. Fadensi som vannratt. [Recept utg. av] :Foreningen for fiskpropaganda. Goteborg

4 Nr. 35, 30. august Fetsid- og småsidfisket / - 5/8 9S6. Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 7/ Lodde ti fabrikk h. ti agn 933 h. Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h ~ Utandet. Fiskeriene i Sambandstatene og Aaska i 955. Fishery Leafet 393 utgitt av Fish and widife Service bh det gitt en foreøpig beretning om fisket i Sambandsstatene og Aaska i 955. Det samede utbytte av fisk, krepsdyr og skje kom i 955 opp i tonn ti en verdi av om ag 35 mi. doar. Fere av de viktigste fiskeriene viser markert tibakegang i 955. Dette gjeder b. a. fisket etter aks, størje, reker, 'viaine sid, uer, hyse, kveite, torsk og Stiehavs-makre. Fiske etter menhaden i Atanterhavet og på Gof-kysten ga igjen stort utbytte med en rekordfangst på tonn. Praktisk tat hee fangsten gikk ti framstiing av mjø og oje. Fangsten av menhaden utgjorde om ag 40 pst. av det samede mengdeutbyttet. FØgende tabe gir en oversikt oyer utvikingen i de amerikanske fiskeriene siden 950: Ar Mengde Verdi Tonn 000 $ Det hitti største fangstutbytte be oppnådd i 94 med 570 tonn. Oppgavene for 954 og 955 er foreøpige og fangstutbyttet etter de endeig e oppgavene vi muigens være noe større. Utbyttet av de enkete sortene i de to siste årene går fram av føgende oppstiing: C H R. R G E N S S Ø N N E R 8 E R G E N Teegramadresse: ROENS ES Taugverk - Snører - Tråd Liner Tonn Tonn Menhaden Laks StØrje Reker Sid Uer, Atanterhavet Sardiner, Stiehavet Hyse Hvitting Fyndre Kveite, Stiehavet Ansjos Torsk, Atanterhavet Hes tmakre Lyr O Hummer, M aine.. O :rviakre, Stiehavet Kamskje Bekksprut, Caifornia Lysing Andre sorter I at Utbyttet av størjefisket i Stiehavet var om ag 8 pst. mindre enn utbyttet i 95' og utgjorde tonn. Økt innførse av hermetisk og frossen størje, ønnskonfikter og store agre av størjehennetikk var noen av de viktig ste trekk ved størjeindustrien på Vestkysten i 955. StØrjepakningen i 955 utgjorde 9,8 mi. kasser, om. ag mi. kasser mindre enn rekordproduksjonen i foregående år. Fangsten av sardiner i Stiehavet viser en mindre oppgang, men fangsten av dette fiskesaget utgjorde imidertid bare 5 pst. av rekordfangsten i 936. Økningen i 955 var ikeve beroiggende da sardinfangsten to år tidigere hadde vært så av som 4000 tonn. Fangsten i 955 vie antakeig ha vært betydeig større dersom det ikke hadde vært streik bant arbeiderne ved hermetikkfabrikkene i begynnesen av sesongen. Tibakegangen når det gjeder det en gang så store aksefiske ISAK ISAKSEN AS... Bergen TELEFON 47 - TELEGR. SAK SILOEKSPORT- FRYSERI IS 468

5 Nr. 35, 30. august 956 var foruroigende både for bioogene og hermetikkindustrien. Utbyttet på 3,3 mi. kasser var det aveste siden 906, da denne industrien ennå var i sin begynnese. Produksjonen i 955 representerte bare 37 pst. av rekordfangsten i 936 da det be pakket 8,7 mi. kasser. Produksjonen av aksehennetikk i 955 var om ag kasser mindre enn produksjonen i det foregående år mens verdien var om ag mi. doar mindre enn i 954. Fangsten av hestmakre i Caifornia var dobbe så stor som i 954 mens den gikk tibake i Stiehavet. I 95 kom fangsten av hestmakre opp i hee tonn men fat i 954 ti 7900 tonn. Utbyttet av sardinfisket i Maine var betydeig mindre enn i foregående år med en produksjon på,3 mi. kasser sammeniknet med,9 mi. kasser i 954. I rekordåret 950 be det pakket 3,8 mi. kasser. Det bir oppyst at forekomstene av sardiner var mindre enn i noe tidigere år. Fangsten av Aaska-sid på tonn var ikke fut dobbet så stor som i 954. I 946 utgjorde imidertid fangsten av dette fiskesaget om ag tonn. Når det gjeder fangsten av uer og de viktigste bunnfisksorter som danner grunnaget for fietindustrien i Ny-Engand, var denne betydeig mindre enn i 954. Ukefangsten gikk tiandbra<t fis< i Troms i tiden. januar- 5. august 956 Fiskesort Meng- Anvendese de Ising og Sa Henging Herfrysing ting metikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite.. '. Båkveite 4 4 Fyndre 5 5 Uer Steinbit Lange... Annen 6 6 Reker I at j7 773/ pr. 7/ j Tran 370 h, Rogn 356 h, hvorav 53 h satet, 363 iset. bake fra 8 00 tonn i 954 ti 7 00 tonn 955. Av hyse be det tatt tonn mot tonn i foregående åt. Fangsten av torsk hodt seg på omtrent samme nivå som i det foregående år. Innførseen av bunnfiskfiet utgjorde ca tonn mot 6 40 tonn i 954. Canada everte 75 pst. av den samede bunnfiskinnførse i 955. Etter de foreøpige medinger over krabbefisket som hovedsakeig bir drevet i den sydige de av Atanterhavet og fra Gof-statene utgjorde fangsten ca tonn. Dette var en tibakegang på ca tonn sammeniknet med foregående år. Produksjonen av fish sticks viste i 955 atter oppgang og utgjorde over tonn. Dette var en stigning på ca. 3 pst. sammeniknet med foregående år. Da produksjonen av fish sticks tok ti i 953 be det produsert bare 3"00 tonn. En antar nå at denne industrien har stabiisert seg og at produksjonen vi hode seg på dette nivå. Produksjonen av frossenfisk utgjorde ca tonn i 955 og var dermed ca tonn større enn i foregående år. Av den samede mengden besto 66 pst. av sjøfisk, 0 pst. av skadyr, 3 pst. av sjø- og ferskvannsfisk ti agn og for og pst. av ferskvannsfisk. Prodnksjonen av frossen sjøfiskfiet gikk sterkt tibake fra tonn i 954 ti tonn i 955. Ansagsvis gikk det med ca tonn fisk og skadyr ti å fremstie tonn frossenfisk StØrje og iknende.. D Laks Sardiner, Stiehavet Sardiner, Maine Jvakre og hestmakre Ansjos Lf Østers Krabbe [) "7 Dyrefor Disse taene omfatter ikke størjehennetikk produsert i Hawai, Puerto Rico og amerikansk Samoa. Vekten av fiskehermetikkproduksjonen de senere årene har utgjort: Ar Tonn 000 $ () 874 9M '78 Afs SILDEFISKERNES FABRIKKLAG Produksjon av RÅDSTUPLASS 3, BERGEN SILDEMEL, SILDOLJE og LIMVANNSKONSENTRAT FABRIKK.ER: EGERSUND- HORSØY- FLORØ- MOLTUSTRANDA 469

6 Nr. 35, 30. august 956 }'or 955 foreigger det ikke oppgaver over den samede verdien av hermetikkproduksjonen. Av den samede fangsten be tonn anvendt ti mat og tonn ti industriee formå (me- og ojeproduksjon, homogeniserte produkter, agn etc.). Når det gjeder den samede mengde av bunnfiskfiet (inkusive uerfiet) som be markedsført i de senere år kan en gi føgende ta: Å' Egen produksj. Innførse Tisammen Tonn Tonn Tonn utgjorde andets egen produksjon 9 pst. av de samede tiførsene ti markedet mens bare 9 pst. be innf!6rt. Etter krigen forandret dette bide seg fustendig. I 95 skrev enda 63 pst. seg fra egen produksjon og 37 pst. fra innførseen, men i 955 utgjorde innførseen hee 54 pst. av de samede tiførsene på markedet. I at be det i 955 markedsført tonn bunnfiskfiet. I tiegg kommer fiet av andre fiskesag som fatfisk og iknende. Av sike sorter be det markedsført i at 4400 tonn i 954. Av dette kvantumet besto 370 tonn av egen produksjon mens 730 tonn var innført. Innførseen i 955 utgjorde tonn. Det foreigger ikke ta for andets egen produksjon av fiskefiet av disse sortene i 955. Laksehermetikk spier en stor roe på det amerikanske markedet. I 955 utgjorde den amerikanske produksjonen 7 65 tonn. Av dette be 4580 tonn utført mens innførseen utgjorde 590. De samede tiførsene på det amerikanske markedet <om derved opp i tonn sammeniknet med 9 53 tonn i 954 og tonn i 953. Den markerte tibakegangen i de senere årene er en føge av redusert fangst av aks, og denne har ikke kunnet a seg oppveie av større innførse. Størjehermetikk spier en viktigere roe nå enn før krigen. Såedes be i 955 markedsført tonn hvorav tonn besto av produksjon av egen fangst, tonn av størjehennetikk produsert i Sambandsstatene av innført størje og 450 tonn av importert størjehermetikk. Sin største høyde hitti nådde både egenproduksjonen og totaforbruket i 954. I 955 gikk totaforbruket tibake på grunn av et fa i egenproduksjonen. I dette året måtte størjeindustrien i større utstrekning gjøre bruk av innført fersk og frossen størje. InnfØrseen av fersk og frossen størje var såedes tonn i 955 sammeniknet med 56 tonn i 954 og tonn i 953. Tiførsene av sardinhermetikk er gåt sterkt tibake. I 939 be det amerikanske markedet tiført om ag tonn. I 950 utgjorde tiførsene tonn og fat i 95 ti tonn. Tiførsene steg siden ganske betydeig, men utgjorde i 955 igjen bare 3'0 tonn. Årsakene ti disse svingningene er det varierende utbyttet av sardinfisket i Caifornia og det avtakende utbyttet av Maine-sardiner. Tiførsene av fersk og frossen hummer utgjorde i tonn hviket er rekord. Det er stadig stigende etterspørse etter reker og de samede tiførsene utgjorde i tonn. Av dette kvantumet var 4 57 tonn innført mens tonn besto av egen pxoduksjon Forbruket av krabbehermetikk utgjorde bare 34 tonn i Fiskemeproduksjonen i De Forente Stater og Aaska inkusive Puerto Rico utgjorde i tonn og var 67 tonn mer enn produksjonen i foregående år. Dette er den største mengde som hitti er produsert i Sambandsstatene, og utgjør ca. 3 pst. mer enn det tidigere rekordutbytte på 33 0 tonn i 954. Produksjonen av menhademne utgjorde tonn som ikeedes er rekord. Sardinmeproduksjonen som baserer seg hovedsakeig på avfa fra hermetikkfabrikkene utgjorde 638 tonn. I tidigere år baserte sardinmeproduksjonen seg hovedsakeig på he fise Av Aaskasid be det produsert 4053 tonn mjø. Fiskeojeproduksjonen nådde opp i h, hviket betyr en stigning på pst. sammeniknet med produksjonen i foregående år. Økningen skydtes vesentig større fangster av menhaden og sid. Produksjonen av homogeniserte fiskekonsentrater av fiskavfa utgjorde 8 50 tonn sammeniknet med G 050 Reassuranseinstituttet for Fiskefarkoster Opprettet ved stortingsbesutning av 7. jui 933 og trådte i virksomhet. januar 934. Reassuranseinstituttet har ti formå å fremme en betryggende forsikring av fiskefadzoster ved å yte de gjensidige assuranseforeninger som står tisuttet instituttet dekning av tap over visse maksimaer. Reassuranseinstituttet overtar nå også ved innmedese ti foreningene ansvar overfor tredjemann. Instituttets sete er i Bergen, Sottsgt., postboks 00. Teegr.adr.: «Havari», teef Formann i styret er Henrik Amen jr. NORSK FROSSENFISK A/L NORWEGIAN FROZEN FISH LTD. OSLO NORWAY EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE 0ESTILLATIONSVERK AJS BERGEN DYPFROSSEN FISKEFILET 470

7 Nr. 35, 30. august 956 tonn i 954. Produk&jonen av soubes utgjorde tonn sammeniknet med tonn i foregående år. Føgende tabe gir en oversikt over innførseen av de viktigste fiskeprodukter i årene 955 og 954: Fersk eer frossen: Tonn Tonn Bunnfisk (ekskusive fiet) Kveite (ekskusive fiet) Laks (ekskusive fiet) <94 Sid Nors Sverdfisk (ekskusive fiet) Størje B unnfiskfiet Annen fiet Hummer m. v Krabber og reker :3 Hennetihh: Ansjos i oje Laks t)8 Sardiner i oje L.: 0 ~ Sardiner og sid, ikke i oje StØrje i oje ': Bo nito og Yeowta i oje StØrje i ake Krabbe Hummer, V Satet eer marinert: Torsk o Sid Ikke sjjiseige jjj'oduhter: Me og avfa Når det gjeder utføresen av de viktigste fiskeriprodukter tuene 955 og 954 kan en gi føgende ta: Hermetikk: Tonn Tonn Laks Makre Sardiner i oje Sardiner ikke i oje Fiskeoje ti ~ndustriet bruk Verdien av den samede innførse av fiskeproducter i 954 utgjorde doar mens verdien av utførseen bare var 3 57 doar. For 955 foreigger det ennå ikke tisvarende oppgaver. Den am.erikanske fiskefåten besto i 955 av 000 fartøyer over 5 nettotonn, motorbåter og andre båter. Det var videre 000 transportfartøyer av hvike 00 var over 5 brutto tonn. Taet på fiskere var I de kystbedriftene var det syssesatt personer, derti kom 4000 transportarbeidere. I at er det 3885 kystbedrifter i Sambandsstatene av hvike 800 befinner seg på Atanterhavskysten og i Gof-statene. På Stiehavskysten befinner det seg 45 bedrifter mens 80 bedrifter igger i Aaska. Dessuten er det 480 bedrifter ved de store innsjøer og ved Missisippi. Det samede anta på disse bedriftene var om ag som i foregående år, mens det sammeniknet med 950 var en oppgang på 800 bedrifter og sammeniknet med 930 en oppgang på 900 bedrifter. Utsikten på det amerikanske fiskemarkedet for jui-september 956. I «Commercia Fisheries Outook» utarbeidet av Fish and widife Service bir det gitt en oversikt over forretningsmuighetene på det am.erikanske fiskemarkedet i perioden jui-september 956. I et sammendrag over situasjonen i korte trekk går det fram at fonetningsvirksomheten antas å bi nesten rekordmessig høy. Tiførsene av matvarer vi bi rikeige, etterspørseen stor og markedet fast. I de feste viktige fiskerier vi produksjonen nå et rekordmessig høydepunkt. Lagerbehodningene av frossen fisk vi bi mindre enn for et år siden. Fiskemarkedet vi hode seg fast, men noe ustabit enkete steder som føge av oka overproduksjon. For biprodukter vi markedet for fiskemjø være ustabit, for fiskeojer fast og for soubes svakt. Importen av bunnfiskfiet og bokker antas å bi stor og det samme gjeder innførseen av sverdfisk, størje, ferskvannsfisk, reker og sjøkreps. Det bir stor utførse av fiskeojer, men iten utførse av andre fiskeprodukter. Utbyttet av kveite-, aks- og rekefiskeriene vi nå et høydepunkt i tredje kvarta. Pakkerne av \aine-sardiner vi prøve å oppveie det ave pakningskvantum i foregående kvarta. Det er gode utsikter for størjefisket. For tiden er det pakket om ag 44 prosent mer enn i samme periode foregående år. Det er agt opp et stort program for fremme av saget. Produksjonen av hermetiske reker vi forbedre seg angsomt. De samede anstrengeser som produsentene av fish sticks har hatt med å utarbeide kvaitetsnonner og fremme saget, ventes å vie øke avsetningen betydeig. Det ventes stort utbytte av menhaden-fisket hvor everansene for det meste skjer ti oje- og mjøfabrikkene. Det skotske sidefiske. Uken som endte. august be en bra uke for de skotske sidefiskerne, som opererte fra Buchan-havnene, oppyses det i <<The Fishing News» for 9. august. Dette gjadt spesiet driften fra Fraserburgh og Peterhead, men sev om det var betydeig bedring i fisket å det ikeve tibake for motsvarende uke i fjor. De engeske driverne som fisket fra Aberdeen hadde også en veykket uke, mens fisket for Lerwick på ny var smått. Dersom resutatene for Lerwick i uken pr. 8. august ikke bedrer seg regner man med at årets Shetandssesong er forbi. På vestkysten var resutatene også små og både Uapoo og Stornoway hadde små fangster. Kvaiteten siste uke var forhodsvis bra. I en de fangster var siden bøt mens andre fangster innehodt en de utgytt sid. Dette oppfatter man som et aminneig tegn på at fisket nænner seg sutten. I<raserburgh hadde ukefangst på 070 crans og har i at i år crans mot 50 0 crans i fjor. Verdien i år var J: og i fjor :E , Peterhead hadde ukefangst på 740 crans, har i at crans ti verdi J: mot crans ti verdi :E 09 0 samme periode i fjor. Lerwick hadde ukefangst på 360 crans og har i år i at crans, verdi J: 089 mot ':!0 300 crans, verdi ;t 0 00 i fjor. I Skottand er det pr. 3. august satet tønner sommersid mot tønner i fjor på samme tid. N.. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 47

8 Nr. 35, 30. august 956 Kubanere ivrige etter å fremstie kippfisk på Cuba. <<Canadian Fisherman»s redaktør VIr. Aan T. Muir har besøkt Cuba og benyttet anedningen ti et intervju med opphavsmannen ti de rykter om en kubansk kippfiskbedrift som verserte tidigere i år. Mr. Muir mener at den kanadiske kippfiskeindustri i et tifee som dette ikke bør gripe ti strudseoppførse, men at det i det ange Øp vi ønne seg å innta en samarbeidsmessig veviig hodning. Det skrives bant annet: Etter å ha det sin tid meom pakning av 70 pst. av Cubas tunaproduksjon og \Vord Tuna Championship i wedgcport, N. S. drømmer en vakker kubaner Senor Carmeniro Teaeche om å etabere et kippfiskproduksjonsanegg på Cuba. Hans pan er å kjøpe satfisk fra de nordige produksjonsand for evering i Havana og fremstie kippfisken der for direkte omsetning på det kubanske marked. Han mener dermed å kunne skjære omkostningene kraftig ned og skape en boom i bacaao på markedet. Han fremhoder også at han har den kubanske regjerings vesignese, da hans forsag vi skaffe en meget påkrevd beskjeftigese for arbeidere som sesongen har satt utenfor i andre næringsgrener - for eks. i Cubas enorme sukkerindustri. «VIin i <e vi materiaisere seg med tiden», sier Senor Teaeche, og den er økonomisk påkrevd for Cuba. Jeg stier ikke orsag om noe som de feste andre and aerede foretar seg. Cuba må industriaisere. Hee vårt økonomsike iv er bygget opp omkring en næring - sukkerindustrien. Vi må spre oss.» <<Bacaao er en av stabevarene i kubansk hushodning. Vi mener vi har rett ti å bi mer enn bare konsumenter. Da USA insisterte på sev å fremstie sine fish sticks av kanadisk fisk var deres kanadiske fiskerifinnaer fornøyd med å skaffe fisken ti formået. Vi kan ikke finne noen forskje om saken gjeder >acaao. Vi forsøker ikke å undra noen fra forretningene. Vi har tibudt de vanige everandører av ferdigvirket fisk aksjer i vårt seskap, dersom de istedenfor vi evere oss <<green fish» sik at vi kan tivirke den sev.» Teaeches firma - Compania Cubana Bacaadera - er bitt opprettet med en mindre initierende kapita. Han har den kubanske regjerings moraske om ikke finansiee støtte. Han har prøvet å interessere Roya Bank of Canada i investering i seskapet, men banken antas etter uttømnende forespørser på Cuba og Canada angående foretakendets sunnhet å ha gitt avsag. Han ska imidertid ha mottatt tibud om $ fra et norsk fiskeriseskap og om $ fra et fransk. Den greske skipsrederen Aristoe Onassis ska gjennom en representant ha tibudt Teaeche en investering, som vi gi Onassis 5 pst. kontro med det nye seskap. Teaeche påstår at han avviste dette, men tibød Onassis oppti 30 pst. istedenfor. Onassis sies å overveie dette fremdees. «Jeg vi gjerne gjøre forretninger med kanadierne», sier Teaeche. «Det er ogisk. De har muigens den beste fisken og har aerede betydeige interesser på det kubanske marked. De igger også nærmest oss.» Under et besøk i Nova Scotia inviterte han fere kanadiske firmaer ti å bi partnere i hans foretakende. De ska ha avsfttt tibudet, men et Haifax-firma tibød ham fisk med evering i Haifax, ikke Havana, men kunne ikke garantere fremtidige forsyninger. Teaeche er fornærmet over mottakesen han fikk i Canada. «Om nødvendig», sa han og truet med fingeren, «drar vi sev dit opp for å fange fisken. Akkurat nå har vi ikke erfaringene og kan derfor ikke gå i gang straks. Men muigens kjøper vi i r,pet av et år eer to et par båter, hyrer utenandske fiskere og fisker på Newfoundandsbankene og kanskje i St. Lawrencegufen. Sev om det ska ta 0 år ska vi få denne næring på fote.>> :Misnøgd med mottakesen i Canada pakket Senor Teaeche og hans partner s~nor Igna cio Paomera sine kufferter og a ut på visitter ti europeiske satfiskkompanier. De besøkte Frankrike, Norge, Danmark, Portuga og Spania og be iføge Senor Tcaeche mottatt med oppriktig interesse. 'rankrike og Danmark medes å ha tibudt det nye kubanske seskap satfisk både i stor;: og små størreser ti <<titaende» priser. Fisken vi bi evert i Havana. Ti eksperter som peker på at fisken vi bi spoert på turen mot syd medmindre den oppbevares i kjøerom, svarer franskmennene og danskene at skipsrommene atid er kjøige fordi de igger avere enn sjøens nivå n tfor skutesiden. Norge på den annen side tibød å skaffe fisken, men insisterte p~t kjøeromstransport. Dette antas tt sette deres pris ut av betraktning sammenignet med noteringene fra Frankrike og Danmark. Det nye aneggs nøyaktige beiggenhet er ennå ikke bitt bestemt, men det er meningen at det ska igge innen 90 mies radius fra Havana. Det er fremdees bare på båkopistadiet, men vi bestå av et kombinert kjøeager-varehus i tisutning ti et tørkerianegg. Det oppyses at tørkeutstyret muigens kjøpes fra.atas, Damnark. Teaeche bemerket at han var meget imponert over mange av de europeiske satfiskanegg, som etter hans sigende å angt fremfor de kanadiske både med hensyn ti utformning og rensighet. Ledesen av det nye anegg, sa Senor Teaeche, vi sannsynigvis bi overtatt av en spansk ekspert fra Opepo i Vigo, Sp;mia. Kjøeagervarehusets konstruksjon og utformning vi bi besørget av Teaeche sev. Han er kjøe-ingeniør. Teaeche avfeier ae innvendinger mot foretakendet, også muigheten av veykket ferskfisktransport fra Canda. Han vi svært gjerne ha kanadisk detakese i foretakendet. Får han ikke det, finner han at han ikevd sitter med et ess på hånden på grunn av den iver visse europeiske and spesiet Frankrike viser seg å ha for å få en økt ande i det kubanske marked for sin fiskeproduksjon. Arets portugisiske satfiskproduksjon. IfØge de eneste meddeeser fra Pmtuga, skrives det i augustutgaven av <<Fiskeribadet» er omtrent havdeen av tråerne nå på hjemvei med fue asterom, mens de resterende fartøyer fisker i grønnandske farvann med så fine resutater, at man aerede nå regner med å kunne innregistrere en rekordsesong, hviket vi si en portugisisk produksjon på over tonn kippfisk, d. v. s. i ferdigtørket tistand. Rekordartet vesttysk fiske i første havår. I første havår i år har vesttyske hav- og kystfiskere iandbrakt i at tonn fisk og skadyr ti førstehåndsverdi av 05 mi. DM mot tonn ti verdi 89 mi. DM i første havår i fjor. Den nye etterkrigsrekord skydes hovedsakeig fangstfåtens stadige modernisering og større fangstkapasitet. Utover de hjemførte kvantiteter brakte vesttyske fiskefartøyer tonn satvannsfisk direkte i and i utenandske havner, hvor det samede sagsutbytte be 6,3 mi. DM. (Dansk Fiskeritidende 7. august). a s ~~ - Haugesund Ti tjeneste! 47

9 Nr. 35, 30. august 956 Fsk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar - 8. august 956. Fiskesort Anvendese tonn Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite... 6 Rødspette Marefyndre.. Uer Skate og rokke 4 Annen fisk.. 54 Håbrann... 0 Pigghå Mengde Ising Sa- Hen- Her=-- Fiske 0 ~i~~- ting ging ~:k me tonn tonn tonn tonn tonn Makrestørje Hummer ~:~~~~. : : : : : : ---_6 Herav ti: _3_ I at Åesund Kristiansund N. Smøa.... Bud-Hustad.. Ona-Bjørnsund Bremsnes.... Haram.... Søre Sunnmøre Grip.... Kornstad J ~66 --; Iatpr. 0/ Taene i denne tabe omfatter ikke skrei og heer ikke torsk, kveite og annen fisk fra fjerne farvann. Leverkvantum 6 63 h. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar - 5. august 956. Fiskesort Mengde... \ Anvendese Ising og Sa Heng-!Herme frysing ting ing tikk tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Pr. 7/ Lever 75 5 hl Utvunnet damptran: 3 4 h. Rogn 8334 h, hvorav 488 iset, 3345 satet. )Rotskjær 686 tonn. iandbrakt fisk Måøy og omegn S tiden. januar -. august 956. Fiskesort Mengde Anvendese Ising og Sating HengingiFiskeme Hermefrysing tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk [- Sei Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette - Skate Annen fisk Størje Håbrann Pigghå Hummer Reker Krabbe =--- - I at 3 00 J Makrefisket. ) deise I uken I uken I at I at ti ti 8/8 pr. 8/8 pr. 0/8 Fersk An ven kg kg kg kg. innen Fersk eksport - Frysing Sating Hermetikk Fietering Agn Forme RØyking Diverse I at \ ) Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. God dansk bok ti godtkjøpspris! HAVET OG FISKERIENE Haandbog i Havbrug. I. Et stort verk av interesse for Norge så ve som Danmark. Bant medarbeiderne er Aage]. C. Jensen, Abert Larsen og]. A. S. v. Deurs. b. Før kr. 35,0, nu kr. 9,35. CAMMERMEYERS BOGHANDEL A/s KA R L J O H A N S G T. 4 - T E L E F O N

10 z :' w,!j'i' w? Ø) c c... OQ: "' ~ o-. Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. august 956 og uken som endte. august. Fersk sid i at Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk foc- feit- og Fersk småsid storsid vårsid fangst- nord- brising Frossen sid i at Frossen Frossen Frossen Frossen for- feit- og Frossen Frossen storsid vårsid fan.,ast nord- småsid brising TOLLSTEDER sid sjøsid sid sjøsid Fersk fisk i at Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk torsk sei hyse kveite fyndre makre aks Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr {) tonn tonn tam tonn tonn toon tæn. toon tonn tonn tonn tonn tonn tam tonn tonn tann toon tonn tonn tona toon Fredrikstad Oso KristiansandS O Egersund Stavanger O - 5 Kopervik Haugesund Bergen O Forø Måøy O Åesund Mode O Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I a~ =~5 4 96, ~ s9 I uken*) --7 -:r g{ -r5 ~ -=- *) På grunn av korreksjcmer og avrunding av taeoe ti :oæs:meste hee tonn vi SiiiieQ av poststeder på grunn av den!!e postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføre!ten uketaene ikke atid stemme med taene for ti ate. Dessuten vi oppgavene fra :ooe av de nordigste bir i sike tifede ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Rund- Annen F=k Fersk Fersk Feæk Frossen Frossen frossen rund- Tøn:fisk Tørket å skate pigghå håbrann makre- fersk fiet fiet torske- seifiet hysefiet og rokke størje rogn frossen frossen frossen frossen makre- frossen i at fisk i at i at fiet fiet fisk i at makre aks i at tollsteder størje fisk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr O. U Fersk F=k Annen Fersk Frossen Frossen Annen Rund- Rund- Rund- Kipp- fisk sid tonn toon toon toon tonn tonn om toon tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tann tonn tann toon tonn Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode O O Kristiansund Trondheim Bodø Svovær O Tromsø Hammerfest Vardø Andre I a~ -ss r~~~~~ I ~ I uken*) ~ ~ A ~

11 A z ;:,; w ~ w ~ I c O'Q ~... ~ VI Ø' TOLLSTEDER Satet Røykt S<:~tet Satet Satet feitsid S~tet Satet _Satet Satet Krydder. Krydder. S<:Itet Sukker- Satet sid Andre H~rme-.., Fisk.-- Tang- _sd vår,id storsid og sk]~re- ~?'or? Is~ds- brising ~tet s~t.et. fisk satet ~ogn r k Hummer Reker Skadyr ~kk Sdm]ø mjø mjø at småsid sid SJøsid sid sid bnsing at torsk at 0f aft ' at Stat.nr. ~tat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. St~j f Stat.nr. Stat.nr. Stat.ar. St;ft:~~ ! o9.7 ~ ~ ~~~ ~ ~,~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ Fredrikstad Oso ~ KristiansandS Egersund Stavanger Kopervik , Haugesund ; Bergen F?rø Maøy , Åesund Mode Kristiansund N ! - - j Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre i I at !3 57_ 63 84Si 359-j ~ _ _ ~~3 86 I uken*) , ' TOLLSTEDER Se-, kobbe- Rå Bank Brun oje, raff noseoje, oje haioje ran ran og 0 Je eer kokt dyroje sjødyr- dyroje skinn 08 rå o Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 08 Stat.nr Stat.nr oje tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. tonn tonn tonn Fredrikstad tonn tonn tonn tonn tonn tonn Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre J 8 998i J - 79 I at _:;_ 47-6~= = ~ j36 46\ j 477 J64 uken*) O J 4', ) Stat.nr. 09., , 7 0.., , , ~., , Annet tonn '- U

12 Nr. 35, 30. august 956 Ferskfisktransporten med jernbane pr. 30. juni 956. (Vekten angitt i brutto fonn.) Sendt fra TI' Q) Ti Andre ~ Oso stas]. :;:: ~ E-Hf) I at Narvik: Sid.... Fisk.... Iat ii =--=-i-=--=- 3.3 ~-=- - Herav i kvarta [ O \.fosjøen: _ Sid Fisk Iat ,8-50, ,3 0.3\ - --=-~ L:- -=--= ~ ~ =--=- ----=-- Herav i. kvarta 04.6[ 60.5i T rondheim: Sid ' Fisk ~ _o ~-=- Iat [ Herav i. kvarta[ Andasnes: Sid Fisk ~-= Iat [ =-~i----o D.i_O~S Herav i. kvarta 6.6! [ [ Ber gen:. Si.d : : Fsk \ 7.3 7o [ Iat ~--=-~ }7.3 ~ ~ 6.--=-f~--=- --=-----o. --=- ~4.4 Herav i. kvarta[ [. 7.9[ [ Stavanger:! !- -- Sid Fisk ~~~ Iat O Herav i. kvarta 06.4[ [ Kr.sand 5.: - Sid... - O. - = = Fisk ~ ~ ~ =- ---sj.sf~--=--u) Iat Herav i. kvarta i [ - -.0! Andre stasf: Sid... i Fisk ~- -=---= Iat Herav i. kvarta[ [ 87.6[ [ [ 5.[ [ -- i, ' ', - - Hee andet: Sid ! i 8.! "---; ~ ; - C.! Fisk ! ~~~~~~ oo7.6,~ 635.3~~~~~-=--~~~~~~-~[-o_.~j Iat !449.8[ Herav i. kvartais6.!4g9.0i 34.[ 67.3[ i [ 3s.o: i.8.5.9, _ o.s[ O ~