FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 25. ma Ufgiff av Fiskeridirektøren

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, 'Torsdag 0. mai 957 Nr A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Ann on se pris : Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 5.. ma 957 Det var forhodsvis bra værforhod i uken, dog med et par dages andigge i Finnmark, og Nord-Troms. Vårfisket gir fremdees bra utbytte for iner, mens garnbåtene reiser fra i stor utstrekning. Det var forhodsvis bra fiske også for Troms. Bankfisket fra Sunnmøre og Romsda samt Sogn og Fjordane gir godt utbytte. Likedan har det foregått godt fiske fra Hordaand ti og med Skagerakkysten, og heri er ved siden av vanig fisk også inkudert makre og skadyr. Sidefisket gir ende fangster i Porsanger i Finnmark, Kvenangen i Troms samt andre steder i Nord-Norge, ikesom det fiskes adskiig mussa og noe forfangstsid i distriktet Stad -Buhomsråsa. Sør for Stad fås mussa. Vårfisket i Finnmark ga ukefangst på 64 tonn mot 578 tonn uken før og 670 tonn i uken pr. 6. mai i fjor. I at er det fisket 6 04 tonn not 9 65 tonn i fjor og 5 64 tonn i 955 samtidig. Av fangsten be det hengt 6 tonn, satet 864 tonn og iset 558 tonn. Det er produsert 978 h damptran. I fisket detok ved ukens sutt 5 båter (nedgang 69) ned 5809 mann mot 495 båter og 688 mann i fjor. Torsken veier gjennomsnittig,5 kg pr. stk., det fåes h ever av 00 kg fisk og 45 pst. tran av everen. Av annen fisk hadde Finnmark i uken 889 tonn hyse, 5, tonn sei, 4,7 tonn brosme~ 4,5 tonn kveite, 0,4 tonn fyndre, 57.. tonn steinbit, 49, tonn uer og 8,4 tonn båkveite, som sammen med torskepartiet gir et samet ukeparti på 580,5 tonn fisk mot 7984 tonn uken før. Landets samete torskefiske viser et parti på 94 0 wnn mot tonn i fjor og 4 tonn i 955. Det er hengt 48 07, satet 5 75 og iset etc tonn samt produsert 7 70 h damptran. Taene i fjor var: Fisket i Troms ga ukefangst på 6 tonn mot 4 tonn uken før. Av partiet nevnes 44 tonn torsk,,4 tonn sei,,8 tonn brosme,,8 tonn hyse, 7,7 tonn kveite, 0, tonn båkveite,,4 tonn uer 5 tonn steinbit~ 0, tonn skate og 7,9 tonn reker. Levendefisk: Det har vært smått med tigangen på evende småsei i Levendefisagets distrikt. Derfra be det i uken ført ti Trondheim 5 tonn ev. småsei, ti 85

2 Nr., 0. mai 957 Bergen 7 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 5 tonn ev. småsei, fra Hordaand tonn ev. torsk, 0 tonn småsei og tonn diverse evende fisk samt fra Skagerakfisk 47 tonn ev. snåsei. Bankfisket og kystfisket: Fra Sunn:JnØre og Romsda medes det om gode bankfangster på oppti 5 tonn rund fise Det fiske.) ved Hebridene, Shetand, på Tampen og ved Fær Øyane. Fra sistnevnte sted er det innkmnmet en kveiteinebåt med 8000 kg. Samet ukefangst utgjorde 767 tonn, hvorav 65 tonn torsk, 5 tonn sei, 440 tonn ange, 5 tonn båange, 6 tonn hrosme. J tonn hyse og 8 tonn kveite. Sogn og Fjordane: Det var bra fiske med ukefangst på 5 tonn, hvorav 9 tonn torsk,,6 tonn sei, 5,5 tonn ange, 5,4 tonn brosme, 4 tonn hyse, 0,9 tonn kveij e og 0 tonn hå. HoTdaand: Ukefangsten be tonn, hvorav omtate 4 tonn evende fisk, samt,5 tonn søyd torsk, ;5 tonn sei og yr, tonn ange og brosme, 0,5 tonn hyse, 50 tonn hå. Rogaand hadde ukefangst på 40 tonn fisk. Skagerakkysten (Skagerakfisk ): De-r var godt fiske med ukefangst på 00 tonn fisk, derunder atskiig pen, stor notfanget pae tatt ved Fekkefjord og Manda. Av sid hadde distriktet 5 tonn. fise Fjordfisk (Osofjorden) hadde uken 5000 kg \!fakre: Det fiskes godt. Ukefangst be 85 tonn og i at er det fisket ve 000 tonn. Det omsettes makre ti ae anvendeser, nå også itt ti me. I-iåbrann: Det be i uken innbrakt 8 tonn håbrann. Skadyr: Det er godt med reker. I uken hadde Osofjorden,5 tonn kokte og,5 tonn rå reker, Skagerakkysten 86 8 tonn kokte og 50 tonn rå, Rogaand 5 tonn kokte og 50 tonn rå, Troms 7,9 tonn. Rogaand hadde av hummer 8 tonn. Sidefisket: Nord-Norge hadde ukefangst på.40 h sid, vesentig fabrikkvare, uken før var fangsten 40 h. Det fremhodes å være bra med sid på Porsanger i Finnmark, hvor ukefangsten be h. Yien både der og i K venangen i."rmns var det en de ruskevær. 'Troms hadde 9890 h, hvorav på Kvenangen 6000, Ramfjord 50, aangen 400, Lavangen 500, Gratangen 400 og Kvefjord 80 h. I Nordand be det fisket på I-I eige and, hvor ukefangsten be 550 h. Distriktet BuhomsTåsa-Stad hadde på grunn av været ite fiske på havet og dermed ite forfangstsidfiske, men det fåes meget nussa, spesiet i Nord InØrsfjordene. Ukefangsten be O 8 h forfangstsid og 6 69 h småsid, hvorav henhodsvis ti fersk eksport 8 og 5 h, hennetikk 98 og 087 h, sidoje 778 og 69 h, agn 884 og O h, fersk innenands 76 og O h. Det be tatt ve 6000 h i Trøndeag, ve h på Nordmøre, 000 h i Romsda og 8500 h på Sunnmøre. Sør for Stad be det tatt 7748 h mussa, hvorav i distriktene nordenfor Bergen 556 h og sør for Bergen 49 h. At be evert ti hermetikk. Sefangsten: Det rapporteres at føgende sefangere er kom Inet ti Åesund fra N yfundand: «Poar hav» dyr 0 tonn spekk, «Poarbjørn» 9000 dyr 70 tonn spekk, «Poaris» I 800 dyr 60 tonn spekk, «Sebarden» 700 dyr 90 tonn spekk. Sistnevnte skip hadde igget fast i isen svært enge. Summary Aso this week the fishing remained favourabe. At FinnmaTk 64 tons of young c od were anded. This is ess than ast week and ess than in the cor-resjjonding week ast year_, but sti a favourabe resut. A tota catch of 6 04 tons of young cod has been anded comjjared with 9 6 tons ast year and 5 64 tons in 955 corresjjondingy. Besides cod andings) Finmark had this week andings of 889 tons of haddock) 5 tons of saithej 4 tons of tusk, 4_,5 tons of ha:but_, 57 tons of catfish_, 49 tons of ocean jjerch and 8 tons og Greenand haibut. The tota andings this week amounted to 580 tons against 7984 tons ast week.

3 !... Nr., 0. mai 957 /i Troms Jo uns Wr'J'e rmdcr. Thc.\r~ inc!hder -f. on. of cod, ans of ush, 8 ans of hoint, 5 ans of catfish and 8 ans of jn awns. The Sunnm.(t5re and Romsda feet of onginers enjoys fair fishing :n waters off the Hebrides) the Shetands) on TamjJen Ground and off the Faroc Ises. This week 767 tons were anced. These incuced 65 fans of coc) 440 tons of ing) 6 tons of tusk) 8 tons of haibut and tons of hacdoch. The Sogn og Fjorcan,e cistrict hac andings arnounting to 5 tons) which incudec 0 tons of dogfish. The fishing aong the coast from Bergen to the wate-rs east of Kristiansand was good. The ancings incuded hea uy ots of saithe and jjoack and 85 ans of mackere. At the same time the jjra-am fishing gave very favourabe resuts. The herring fisheries was party hmnjjered by stormy tueather. Vorthern, Vorway had) however) ancings amounting to 40 hectoitres against 40 hectoitres ast week. The Buhomsråsa Stad cistrict had considerabe andings of sma herrings taken in inshore waters) whie the «forfangstsid» fishing off the coast was jjarty hamjjered. The ancings mnounted to 08 hectoittes of forfangstsid and 6 69 hectoitres of sma herrings. South of Stad 7748 hectoitres of sma herrings («mussa») were anded for canning. Xy itfcm/ur i Fishcririrektnrncts hihinch. [Årsberetning] Om J\jS Finnmark og Norc~Troms fiskeintus!ri's virksomhet i 955. (St.mcd. nl 7'. (956).!ArsberetningJ Rea~suranseinstitutet for fiskeredskapers virksomhet i 954. (St.med. nr. 45 (956). Årsmeding og regnskap for Fondet for hjep ti underutvikede and for budsjettåret 955j56. (St.med. nr. (957). Arsmeding for Norges Makreag S. L [Ferskfiskforskrifter] Endring i ferskfiskforskriftenes og 46. Bergen i mai 956. Fiskeren. TromsØysund gjensidige båtforsikring Tromsø 956. Garner, John: Deep sea trawing. Port Gasgow 956. I;Iame, E. & V. SjØbom: On the fish business, curing houses and whoesae and retai distribution of fish by road in Finand 95. [Finish text, Eng.summ.] (Fennia 80, no, 4). Hoffmann, C. H.: Effects of feeding DDT-sprayed insects to fresh--.;vater fish. wash (Spec.sci.report). Indian fishermen's success with nyon nets. [Pub.by]. Fisheries division, FAO, Rome Nord-Norges ferskfiskomsetning AjL Trondh Norges fiskerier 954. (Norges off. statistikk XI. 56). Bergen Reger for nedskrivningsbidrag ved bygging av rorbuer og egne buer. Nybygg. Fastsatt av Fiskeridepartementet 0. februar 957. Reinkemeyer, Hans Abert: Die sowjetische Zwofmeienzone in der Ostsee und die Freiheit des Neeres. Kon-Berin 955. ~~RHODIA~~~ NYLON~ GUT~ Torsken OfS. seien~ går sanne veien. Med ''RHODIA''-gut fis(er De bedre. STERK- MYK- ELASTISK ~~------,- Atid gut... 87

4 Nr., 0. ma 957 Distrikt fangst 00 stk. finnmar<vinterfiske Finnmark vårfiske 64 Troms,.. Lofotens opps.d... Rapport nr. 7 om skrei- og oddetorskfisket pr. 5/ Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn fisk h ever Uke Tran mann Damp- ti :-=-- pro sent Anta fiskefark. Anta Totafangst H t S It t fersk tran Satet fersk eng a e fross. annen tran m.m. tonn søyd tonn tonn tonn tonn h. h. h. h ) ) )65 Lofoten for øvrig. { Vesteråen.... Hegeand-Saten.. - Nord-Trøndeag ) )49 5 ) )8 6 ) ) ) Sør Trøndeag.... -~ ) 7 40 )47 Møre og Romsda _0_9_5 9~ ) =- 09 Tis. 64! ~ ~----~ 957 ti 5 / i Mot i / ' / , !' / g~~ = ::~::: ~i~~~ =- = = 8 ) ~ 5 6 ~ 4 ~~i!~!~~;g ;~~~ ~~~~ :~~~~ ;~~~ ~~~i~ ~~~~~ i~~~ = :~~::: ~~~ = = = - = ig~~g~ ~~g~; ~~~i~ i~;~i ~~6~~ ~~~: ig~:~ i;;~~ 99-7 / Vårfisket Finnmark. 957 ti 5 / Mot i / / / / / /5 /5'. 99-7f i :~ :: "= ! 9~! 4.:JI Herav sukkersatet 887 h. Herav 95 tonn rotskjær. Herav 5 motorbåter. I værene er tistede 5 andkjøpere, og i drift 49 damperier. 4 Herav tungsatet 680, sukkersatet 78 h. 5 Herav ti hermetikk 7 h. 6 Herav ti hermetikk896 h. 7 Herav 00 h ever sogt fersk. 8 Herav ti hermetikk 5 h. 9 Herav 7 tonn rotskjær. 0 Herav sukkersatet 90 h, Herav ti hermetikk 4 h. Herav ti hermetikk 47 tonn. Anvendese ikke oppgitt. 4 ) Herav 580 tonn rotskjær. 5 Dessuten er det produsert 40 h, presstran, Obs! Forrige uke skue det hengte parti under vårfisket være, tonn + rotskjær 405 tonn = tis. 67 tonn eet satete parti 7497 tonn. Fetsid- og småsidfisket /-5/ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet... ' Hermetikk ~i 6B9 Fabrikksid ', Agn ! Fersk innenands I at I at pr. 6/ Lodde ti fabrikk 7757 h. Lodde ti agn 05 h. 88

5 Nr., 0, mai 957 Godt med tobis og rødspette i Nordsjøen. I «Dansk Fiskeritidende>>S utgav~ for 7. mai berettes det at en Esbjergknter nyig evute en fangst rødspette i wrdi a\ kr i Grimsby. Det er årets hitti største fangst e\ert av danske fiskere Grimsby. Man regner med at!jo kuere fra Esbjerg vi deta i dette fiske i de kommende uker. I øyebikket er eet god avsetning på rradspetter. Et stort tobis-fiske er bit innedet på Siver Pit, hvor Esbjergkuttere i!rapet av få cragn har fisket godt. Tobisen står så tett i farvannet, oppyser fiskerne, at man har de St?5rste vansker med å ta så små fangster, at tråen hoder presset. Det foryder zt t det norske skip,, HaYkvern>>, som også fisker. Yed Si Iver Pit, har tatt kg tobis i et eneste trekk. Vest-Tyskands frossenfiskprodusjon. «Dansk Fiskeriticende>> beretter 7. mai, at cen vest-yske produksjon av ynfryst fisk i 956 viste stigning. Produksjonen utgjorde sammen 8600 tonn. Herav utgjorde innancsforbruket 800 tonn, mens resten be eksportert. I Europa var hovedsakeig Østerrike, Frankrig og Begia avtakere, mens USA var bant de største avtakere på oversjøiske markeder. "Dverg-poa~-re<er". Gr9)nandske reker ska i henhod ti «Dansk Fiskeritidende,, (7. mai) ha hodt sitt inntog i Durban i Sør-Afrika. De be servert for første gang hos Stuttafords - en restaurant, som nyig er het ominnredet i «skandinavisk» sti med dekorasjoner, veggmaerier, fokedrakter - «ea.cotic made>>, som det står i annonser og reportasje. Den eksotiske mat er ikke biff med Jr,Hz, men iføge pressen sidesaat, fiskepudding, spekesid i sennepssaus, kaviar, mysost og røkeaks. Og så er der grønandske reker. «Dverg-poar-reker>> kaer byens engcskspdtkete bad dem. De be en stor suksess. ATLAS EKKOLODD RCA RADAR Svensk fiskerioversi<t. I «Svenska Vastkustfiskaren>> for 0. mai oppyses det fiskeriover~iken at årets svenske garnmakrefiske tok sin begynnese den 6. apri, da mjs «SjØfågen>> 5 distanseminutter Yest for HåØ ok fangst på 000 kg. Dette bevirket at mange båter rustet ut så hurtig som muig, men fortsettesen hodt ikke hva den gode innedning ovet. Det be små fangster, hviket devis m~t skydes den hårde nordenvinc. Vest for Hornet fikk man noe senere bedre fangster - oppti 0-40 kasser pr. bft. Gode makreforekomser be iakttatt farvannet angs nordre Bohusen og de mest optimistiske regner med et godt fiske denne sesong. Makrefangstene i trå, som var gode fra påske og utover, synes nå å avta itt etter itt. Trå- og snurrevadfisket i Nordsjøen ga smft fangster før og eer påsk~. Is<n er tigangen på hyse iten. Sev om eet ikke kan sies at tigangen på ysing er goc er det denne fiskesort som for tiden er gjenstand for størst interesse. Fra nordvest av itsira ut mot ostkanten av Vikingbanken har man funnet forekomster og et stort anta båter har vært samet der. Fangstene har variert fra ti O it kasser pr. trekk og de hedigste fiskeagene bar kunnet komme opp i samet fangst på 00 kasser eer mer. Prisene har imidertid sunket en de. Man har ogsft tatt en de fangster av ange - des i <ypet vest ay Utsira og des enger sør i Nordsjøen. Det ater ti at interessen for angefisket ved Shetand med ine er noe større enn i fjor. I hvert fa detar 7 båter - to mer enn i fjor. Båtene har vært innom Haugesund for kjøp av agn. Rekefisket utfor nordre Bohusen har gitt fangster oppti 00 kg pr. båt i dags fangst. Fisket eter å er kommet i gang, men forer'.pig har tigangen vatt iten. (urs fisketivirkning hodes ved Statens Lærebruk, varcø i tiden. september- 5. desember 957. Det gis først og fremst praktisk oppa:-ring- under kyndig instruksjon (skj:ering av fiet, i~ing, tivirking av satfisk, tørrfisk, røykt fisk m. v.). Dessuten undervises i naturfag og tivirkingsære, regning, egnskapsføriug. Uncervisniug og opphod er gratis, de:,suten dekkes biett ti og fra VardØ. Lærebøker og arbeidskær betaer 'cvene sev. Skoepan sendes Yec henvendese ti Lærebruket, Vard~J. Søknad biagt hese- og vandesattest og avskrift av skoevitnem; sendes Lærebruket innen. jui e. å. AKSJESELSKAPET NERA P.B OS LO Tf Etabert 909 A/s Hafdan Nagegaard BERGEN Teegr.adr. Nagega.ard Kjøper Tørri'isk.. Sat:i'isk - Sid - Rogn 89

6 Nr., 0, ma 957 Det skotske sidefisket. I «Fishing News» utgave for 7. mai skrives det: SkjØnt det skotske sommersidfiske ennå ikke ventes å a sin begynnese på noen uker er ikeve et anta båter i drift fra fere av de viktigste havnene på nordøstkysten. Det største fisket drives fortsatt fra Aberdeen, hvor Østengeske drivere stasjont:rcr. Croft Baker trer tibake som formann for British Trawers Federation. I «The Fishing News>> for 4. mai oppyses det, at Mr. J. Croft Baker er trådt tibake som formann for BTF etter : års virke i vervet. At han trer tibake vi bety et stort tap for fiskerinæringen - den næring som har igget ham så sterkt pft hjertet. Hans hebred har imidertid gitt grunn ti engstese mer enn en gang de senere årene. Han har adri tiatt seg å hvie i sitt verv og har gjennom sin ange forbindese med fiskerinæringen vunnet ry for arbeidssomhet og stor takt. Han trådte inn i fiskerinæringen i 90, da han forot skoen. Etter ~5 års virke i næringen be ian viseformaun i tråerforbnncct i midten av tredveårene og be i dette verv ti 944, ea han overtok formannsstiingen. I 9!9 be han tidet CBE-ordcnen. N. ANTHONISEN & CO~~ BERGEN TLF. 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Bortei.er kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. RADIOTELEFONER- 5 watt kr..00, " ".000,- " ".500,- " " 4.700,- " " 6.000,- " " 8.700,- Dessuten RETNINGSFINNERE FORSTERKERANLEGG INGENIØRFORRETNINGEN ATLAS 'is TLF OSLO Ø. VOLLGT. 7 Statens I<jøeindustriskoe, Trondheim 7. september 957 vi det bi satt i gang et O måneders kurs som ved teoretisk og praktisk opphering ska utdanne kjøemaskinister for større kjøe- og fryseanegg. Undervisningen omfatter føgende fag: kjøeteknikk, egning og fysikk, maskinhcre med maskintegning, grunnagfor eektroteknikk, nor~k, eementær kjemi, varebehanding, driftsteknikk og førstehjep. Undervisningen er gratis, men eevene må regne mec å hode <crebøker sev. Skoen vi sannsynigvis disponere en de mider ti stipendier. Eevene må sev skaffe seg boig. Minsteader for opptakese er 9 år. Pan og na'rmerc oppysninger får en vec henvendese ti skoen. Søknad med oppysninger om utdannese og praksis sendes ti Statens Kjøemaskinistskoe, Nidars;>, Trondheim, innen. jui e. å. a s - Haugesund Ti tjeneste! EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig og setter den rette farge på)øter og garn VESTLANDSKE 0ESTILLATIONSVERK A S BERGEN CHR. IRGEN$ SØNNER BERGEN Teegramadresse: R GEN SES TAUVERK - SNØRER - TRÅD - LINER Eksport av ae sorter SILD - FISK Xjøeagere A 5 Teefoner: 9, 99 Teegr. Hausviko BERGEN 90

7 Nr., 0. ma 957 Rapport om tokt Barentshavet med G. O. 5. februar Sars ti ti 5. Nord-Norge og apri 957 Sh. rciunder.søheser jjå hy.sten. Etter avgang fra Bergen 5. februar arbeidet vi først et par dager på bankene utfor Iviøre ned hydrografi og tråing i forbindese ned en undersøkese av gytingen ti seien i dette mnrådet. Vår neste oppgave var å undersøke forhodene i Lofoten og Vestfjorden. Den 8. februar var vi ved Skmnvær og begynte kryssingen innover Lofotbankene. On natten Økte det imidertid på ti S\\T sterk kuing ti iten storn son vanskeiggjorde både ekkoodding og hydrografi. De observasjonene vi fikk, tydet dog på at forekmnstene av skrei på Lofotbankene var unormat tynne og spredte. Etter fortsatt ugunstige værvarser for. nars, be eet bestent å nytte tiden ti en reparasjon av et defekt instntnent i vårt okkeoddutstyr. Vi var tibake i Lofoten den 4. nars. Under gunstige værforhod be det så foretatt en detajert kryssing over Lofotbankene og Vestfjorden eers ned ekkooddundersøkeser og hydrografi fren ti 7. mars. Fig. viser kursene i dette området, og satntidig er det gjort et forsøk på å angi tyngden av forekmnstene som be registrert med ekkoodd. På ce feste steder sto fisken så vidt spredt at det ned våre instrunenter var nnig å skjedne ekkoene fra enketfisk i ekkogranunene. Taene angs kursinjene angir tierne i det gjennomsnittige anta enketekko pr. nautisk ni innenfor det ca. 50 brede betet son dekkes av ekkooddstråen. Noen steder smn i Austnesfjorden og ved Skmnvær sto skreien i stiner smn stort sett var for tette ti at en kunne få påiteige teinger (det så eers ut ti at denne stimdannesen var ner utpreget on dagen enn on natten). Resutatene i fig. nå derfor tas ned reservasjoner hva angår de absoutte konsentrasjoner på noen feter. Ivien det er ikeve vår oppfatning at denne ekkooddoversikten gir et ganske påiteig bide av fordeingen av skreiforekmnstene i dette tidsromnet. For å ~tte anskueigheten av fig. er der trukket (stipete) injer som avgrenser forskjeige verdier av «fisketetthet». Etter at denne undersøkesen var avsuttet be Ekkooddundersdketse "G.O. Sars" Lofoten 4-7 JI 957 FishetetthetM ang!t sik: O-"' -0 fsk pr nmt,.. -0 _"_ JO - - " - - osv Innenfor et ca SOm bredt bco{t'! " IS" 6" Fig~. Fordeing av skreiforekomstene Lofoten. Forkaring se tekst. 9

8 Nr.. 0, mai 957 det sendt føgende rapport ti Havforskningsinsticuttet, Bergen: G. O. Sars har 4. ti 7. nars undersøkt Lofoten og "Vestfjorden. Det be ingen steder funnet gode fiskeforekmnster. I den indre deen av Vestfjorden innenfor en inje Bastad ti i\!iåc>y Skarhohnen sto fisken for det neste spredt over djupfjorden i dyp ned størst konsentrasjon opp not bakken av Lofotbankene. \ [est fisk be det her registrert over dypet straks innenfor Egga fra Skråva ti \!Iefjordbåen. Forekomstene i VIidt- og 'Vest-Lofoten var neget tynne. Langs innersiden fra Værøy ti Skonvær be eet registrert en de fisk nær bunnen ned størst konsentrasjon ved Skmnvær. I indre Vestfjorden igger sprangsjiktet, 4 ti 6 grader, meon kadt overfatevann og varnt bunnvann i!) ti 50 n dyp. Ved Værøy og Røst er bankene dekket av vannt vann c:. 5 grader. I tiden 8. ti. nars arbeidet «G. O. Sars» i Barentshavet (se nedenfor). Den siste uken av nars be igjen viet ti skreiundersøkeser, denne gang i mnrådet Hegeandskysten-Lofoten. På Hegeandskysten be det registrert nest fisk for Viknaværene. Skreien sto her i et snat onuåde innenfor 00 -koten i ti des bra okae forekonster. Eers be eet funnet spredte forekmnster for Hegeaudsværene oppover ti Træna. Vårt aninneige inntrykk var inicertic at det heer ikke i dette sørige mnråde var ti stede noen betydeige forekmnster av skrei. I dagene 8. ti 0. nars gjentok vi kryssingene av Lofotbankene og Vestfjorden. Den okae fordeingen av fisken var stort sett den sanne sou under forrige undersøkese. \~ens konsentrasjonene for Skmnvær og Rrost var omtrent sou sist, syntes forekmnstene på Lofotbankene og i indre Vestfjorden å være enda tynnere. Noe nytt innsig ti disse siste mnrådene har såedes neppe funnet sted i nemntida. Stort sett sto fisken denne gangen noe grunnere og nænnere and enn sist. ' / 7~ ~,~... ~,--,_--~,~----~~~~-++-~-T~~~~~~~~~~~~~~~~~-4~~ 7 "~~t t----7\ +-\ ' t :.:~} \ ', / -+--/- _<_.::._\c..:., ::... -_ _./-4~~~ -. ~. 70t-----t---~'--~~~~ TEMPERATUR OM "G. O. SARS'' MARS Fig.. Overfatetemperatur Barentshan.

9 Nr., 0. mai 957 U e e rs~o /w Lsc r i Brt re y/uroe. Hydrografi. Det hych ogratiske progran son be gjennomført i tida 0. ti. ars tisvarer noenunde de siste års unders~;)keser. Tenperaturforhodene er iustrert ved to kart son viser ten- pcraturen i overfaten (fig. ), og i 50 dyp (fig. ). - Fory5pet av isotenene er i hovedtrekkene sik vi tidigere har funnet det ned fronten ne0n det varne vestvannet og det kade nordaustvannet beiggende over Sentraryggen ned ti Skopenbanken og y)stover not Prestnesset. Tenperaturen i det vestige vannvannsonwåcet er ca. en grad hy>yere enn i fjor på sanne tid. Våren 955 var tenperaturen i dette onwådet on- trcn t s0 i år, cns den i 954 var havannen ti to grader h y>yere. Ekkoocdu.ndersøheser. Fig. 4 viser kursene for de kmnbinerte hydrografi- og ekkooddsnitt i tiden 0.-. nars. Onuådene i det vestige Barcntshav og BjrMny>yfarvannenc be samtidig dekket av engeske undersøkeser nec forskningsfartøyet «Ernest Hot». Sanneniknet ned forhodene under vårtoktet i fjor (jfr. rapport i Fiskets Gang nr. 9,. nai :)56) var forekonstene av torsohyse son be registrert i år atskiig tynnere, en spredt over et noe sty>rre mnråde. I fig.!] viser det skraverte fetet området hvor det be registrert nevneverdige fore- komster av torsk/hyse i nidten av nars i år. I esteparten av dette mnrådet sto fisken peagisk og var troig på vandring inn not Finmnarkskysten. Det synes å ha vært en ner vestig fordeing av fisken i år enn i tjor. Ser en på de satidige tenperaturforhoc så er dette i dårig overensstennese nec den oppfatning en har 0 fiskens avhengighet av sjøtenperaturen. \Ien i dette forhodet kan det ve tenkes å være en sags tids forsinkese ~d : / -----j,-, / -! -.. o.-..i""'"'~... _..., / <' ',:~~.. ~ ~ 7~----~--~ ~(~---+~,'~~~-~-~-~-~(~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~,/'.... ' \...,, :! ', 7"w-----~--~\~~~/--/~ ~_;_~~- ~~.: _-_ _ /~~~~~-t~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~--~----~~ '':.. ~ ~...,rr - TEMPERATUR 50 M. "G. O. SARS" MARS 957 Fig-.. Temperaturen 50 m uyp, Barentshavet. 9

10 Nr.. 0, ma 957 sik at f. eks. tenperaturforhocene i det forøpne år har vært ned ti å bestemme fiskens nåværende u tbredejse. \!Ied ekkooddet registrerte vi også betydeige tnengder av odde i Barentshavet. På kurskai tet (fig. 4), antyder skraveringen onnådene for odderegistreringer i undersøkesen 0.-. mars e. v. s. tnniddebart før odcefi~ket tok ti for Østfinntnark (i 'Tanafjord. nars og i Varangerfjord 6. tnars ifg. Fiskets Gang). - Ti neste sesong vi vi for- sy>ke å tipasse ASDIC-søking ti okaiseringen av oddestimene under deres vandring tnot Finntnarkskysten. Det ASDIC-utstyret vi hitti har hatt ti rådighet har vært ite anvendeig ti dette formået p. g. a. bunnforhodene i Barentshavet. Det eksperinentee arbeidet tnec f:orbecring av ekkooddenes evne ti å registrere bunnfiskarter (torsk, hyse og uer) er bitt fortsatt i sanarbeic ned Sinonsen Radio A/S, Oso. På de to siste toktene er der bitt gjort forsøk ined forskjeige pusengder og stråebredder, og det er herigjennon oppnådd en viss forbedring av oppøsningsevnen i tette forekomster. - Det er videte bitt gjort san- nenikninger meom oscioscopavbiding og pa pirregistrering. Resutatene viser at vi kunne oppnå ike gode registreringet på papir son i et osci- 70" KURSER.,G. o: Sars" 0.-. it 957 <t. Skravering angir Lodceregistrenger Fig. 4. Kurser hydrografi- og ekkooddsnitt, Barentshavet

11 Nr.. 0, mai 957 oscop, og de praktiske fordeene ved papirregistreringer er eers tnange og åpenbare. - I probemet med å registrere fisk som står meget nær bunnen er vi komrnet et skritt videre, idet vi har oppnådd fi kunne få seve bunnekkoet registrert son en tynn inje, mens fisk over bunnen registreres smn vanig. Fig. 6 viser en bunnregistrering av fisk tatt opp under tråing på Østfinnmark med to forskjeige odd, nederst ekkogrammet fra spesiaoddet hvor fiskeekkoet atskies fra bunnen, øverst det satntidige ekkogrammet fra et normat odd. - Fremdees er der dog ikke atid god overensstemtnese meom registreringene under tauingen og fangsten i tråen, dette synes særig å gjede under fiske etter hyse. Seekivitetsforsøk. Tiden. apri ti O. apri be brukt ti maskevidceforsøk med trå i samarbeid med småtråerne <(Thor Iversen» og «Peder Rønnes tad» på Østfinnmarksfetene. I mai 954 utførte disse snåtråerne en serie veykte maskeviddeforsøk i Bjørnøyfarvannene (jfr. Fiskets Gang nr.,. mars 955). Forskene i år var ment som en utvidese av de fra 954, særig med henbikk på å få sammeniknet de to metodene sotn hen ytt. es ved maskeviddeforsøk nemig paraee trekk og dekknett-metoden. En forsøkte derfor å finne et gunstig arbeidsfet hvor de to småtråerne kunne gjøre samtidige ha med tråer med forskjeig maskevidde, mens G. O. Sars fisket i samne onrådet med et finnasket dekknett montert over den akterste deen av tråen. Dessverre var både værforhodene og fiskeforhodene ugunstige i denne perioden, så utbyttet av forsøkene var forhodsvis rnagert. En fikk itnidertid bekreftet en tidigere antakese om at metoden paraee trekk gir noe høyere seeksjonsverdier enn dekknett-metoden. Arsaken ti dette er ennå ukar. En fikk videre en de gode observasjoner over seeksjonen av torsk, hyse og uer i den stormaskete tråen (gjennomsnittig maskevidde 4,4 cm) som be benyttet av «G. O. Sars». Detagese. Fra Havforskningsinstituttet detok instrumentsjef Vestnes, ASDIC-operatørene Bjerke og Brynidsen, teknisk assistent Bratand og konsuentene :rviidttun og Sætersda. Denne toktrapporten er utarbeidet av: ' L. Midttun, G. Sætersda og G. Vestnes.. ') > ',,, : ',, ', i ' ' ' : ' j ' J i 7' 70' 59 :::=OMRÅDE MED TORSK/HYSE-FOhEKOMSTER ~ 0- m 957 '68' ~=:..-=o.c-==-:=-=:-=--=c:-=:-=~-=-c-::.~:::iji:=:-==-=-=:.~-=-~~ ' 0 ' 5 ' 4 s Fig. 6. Registrering av fisk ved bunnen und~r tråing, Østfinn- Fig. 5. Utbredesen av torskjhyse i Barentshavet, jfr. tekst. mark, apri 957 med spesiaodd nederst og vanig Jodd øverst. 95

12 N f::~-~ z :-s tv!'. w? ~- "' V -...) TOLLSTEDER Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. mai 957 ag i uken som endte. mai. Tonn F k Fersk F os e Frossen Fe k Fecsk ~rs Fersk Fersk Fersk for- Fersk ri~ n Frossen Frossen for- Frossen Frossen f" ~ Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk aks 0 ~~~ småsid storsid vårsid fa:r:gst- brising ~at storsid vårsid fa~gst- småsid brising. ~t torsk sei hyse yr kveite fyndre makre aure g Sd Sd Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger..... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*) = _ = = = = ~9 = = = ~~ _4-7 _0 ~~; ~ = ; i i , 8 5i - : ~ i = ' 0-4 *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for oiat«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*)... Fersk å Fersk skate og rokke Fersk Fersk Fersk pigghå håbrann makrestørje Ann~n Frossen Frossen Annen Rund- Rund- fersk frossen frossen mrakren- frun fiet torske- f. k ks. h' rossen. a f" s a pgg a størje fisk t et Frossen seifiet Frossen Frossen Annen hyse- steinbit-j' frossen fiet fiet fiet Tørr- Kipp-. fisk. fisk iat iat Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ( ( ( : = _,_ -.= = _7 _6 ~ ' ~ _ = = -7 ~~~ = = -s = ~ = - ~ = - ~g -; ~ ' ~ ~~~ ~ ! , o o-

13 z :" N!" w? ~- ~ U' -...! Satet Satet Satet Satet Satet Krydder- Sukker-' Røykt Fiske- Herme- Herme- F" k sid S_at;t Sat~t feitsid skjære- nordsjø- sands- ~atet sp~t satet si~ Hum- Reker he:me- tisk H_ez:n. ~isk Si~c- Fis~e- :~e~= T~g-. at varsd storsd. "d id id "d sd og S toske- og fsk mer tikk småsid bnsing var- og mjø mjø. mjø smas s s S brising rogn i at i at storsid mjø TOLLSTEDER Stat.nr Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 0 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 0 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso Kri.stiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at O s6 465 ~ ---gyg\ ~ n7 6 I_u_ke_n_*)... ]'_ rgo --u)--=---;:;9 --6-~ n ~- 5 _ _ ~~ TOLLSTEDER Fredrikstad..... Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik Haugesund.... Andre Se-, Skarp- ~dre Sperm- Rå. Høyvit.- Håkjerr. Damp- Veteri- Brun- Ban- Avfas- Raff. Oksyd., H_erdet Herdet Oein, for- kobbe- satet fske- og bott- sid Ra_ J:od. tr::n, a. medisin- nær- Bank bank Brun dings- tran sjø- bast spse~ett tekn. ~ett fetts:rre t ff ogkapp- pro- enose- 'd ' seo]e fiske- hrutran, t t tran t tran t S 0 er m.skinn rogn dukter oje, rå S 0 Je oje haioje ran ran ran ran og-o Je yro Je kokt sjø- dyroje dyroje dyroje. d ' eer av SJØ- av SJØ- av SJØ dyroje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.... I uk e-n---=-*-:-) :: 67 J O : ' ~ ~ -.o...

14 Nr., 0. mai 957 Fisk brakt i and Møre og Romsda fyke tiden. januar - 8. mai 957 Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Her-~Fi Jrem Sa- Henogofry- to o me- og smg mg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk... () Sei Lyr Lange CJ9 - Båanf!e Brosr\~ Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å Uer... " Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe I at Herav: Nordmøre... o Sunnmøre og - Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 prosent. Leverkvantum 696 h. Makrefisket.!) An vendeise Fersk innen I tiden I at I at j5-8/5 pr. 8/5 pr. 9/5 tonn tonn tonn Fersk eksport Frysing Sating Hermetikk Fietering... Agn Forme Røyking... - Diverse Fisk brakt i and Finnmark tiden. januar - 5. mai 957. Fiskesort Mengde Steinbit. ' 4_7_4_ I at I at pr. 6/ Ising og frysing tonn Anvendt ti tonn \u ~ ~engmg ~Herme tikk tonn tonn ) 94 - ) Lever 8656 h. Utvunnet damptran: 659 h. Rogn 405 h hvorav 48 iset, 667 satet. )Rotskjær 94 tonn. )Rotskjær 580 tonn. andbrakt fisk i Troms i tiden. januar- 5. mai 957. Fiskesort Skrei Annen torsk 55 Sei Brosme..., Hyse.... Kveite.... Båkveite.. Fyndre Uer Steinbit Lange.... Annen.... Reker tonn Skrei...\ Lodde torsk 6 04 Annen torsk Hyse Sei Brosme.... G4- Kveite.... 8CJ Båkveite.. 0 Fyndre 7 Uer 5 Sating Anvendt ti Meng-----~---~---~----- de Ising og Sa- Henging Hermetikk frysing ting tonn tonn tonn tonn tonn 9 I at 0708/ Tran 57 h. Rogn iat 65 h,hvorav iset 5 h, satet 6 h Radioteefon Ekkoodd Asdic I at ) Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. 98