UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. FEBRUAR 968 7

2 fi~k(~ GANG. FEBRUAR 968. AR GANG 7 AV INN HOLDET DETTE NR.: Side Kr. Bratand Stort i ngstryk<saker i januar Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 8. januar Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodu<ter og produkter av sefangst Fiskeriinspektørenes kvartasberetning, Møre og Trøndeag. kvarta Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 0 Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Fiskerioversikt for uken som endte O. februar 968. uken som endte 0. februar var driftsforhodene mindre gode i Finnmark og tides i Troms, bra for Vesteråen, Lofoten og videre sørover ti Sogn og Fjordane, mindre bra enger sør. Det går bra med skreifisket. Lofoten synes muighetene å være gode, men det medes om devis kjøpestopp. Imidertid er det andet over dobbet så meget skrei i Lofoten i år som i fjor. Møre og Sogn og Fjordane hadde bra fiske siste uke med sei og hå samt torsk, som de mest utbringende sorter. Med hensyn ti sid er det svært ite å mede bortsett fra at snurpefåten har fått en de mindre fangster på havet 00 a 0 n.m. av and. Fangstene er bitt andet på Møre og i Måøy. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Været var heer dårig og det be andet bare 07, tonn fisk mot 9 tonn uken før. Detakesen be bare på båter, hvorav 07 motorfarkoster og 7 tråere. Mesteparten av fisken, nemig 7, tonn, fat på sistnevnte redskapsgruppe. Med garn og not be det tatt 80, tonn, med iner 09,6 tonn og snøre,6 tonn. I fiskepartiet inngår 6 tonn torsk, hvorav det i at er fisket tonn mot 708 tonn i fjor. Det er hengt 8 tonn torsk, satet 9 tonn, iset m. m. 9 tonn og fietert 6 tonn. I uken be det dessuten andet 6 tonn hyse, 78,6 tonn sei, 8, tonn brosme, 8,7 tonn kveite,, tonn steinbit, 8, tonn uer og,9 tonn båkveite. Leverutbyttet be 8 h, tranutbyttet 6 h. Det be satet h og iset h rogn. Skreifisket og annet fiske: Troms: Forhodene under ukens skreifiske var mindre gode i den nordige de av fyket, for øvrig variabe. Ukefangsten be 66 tonn skrei og fykestotaen utgjør 6 tonn mot 09 tonn i fjor. Det er hengt 6 tonn, satet 79 tonn, iset m. m. 6 tonn og fietert 8 tonn. Uken før hadde en skreiutbytte i Troms på tonn. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto /8 og 98/8 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr.,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr.,oo pr. år. Øvrige utand kr.,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE 0 Av annen fisk be det i Troms i henhod ti oppgave fra Fiskeriinspektøren andet 60, tonn mot 0 tonn uken før. Partiet besto av 0, tonn annen torsk, tonn sei, 6,6 tonn brosme, 79, tonn hyse,,6 tonn kveite,, tonn uer,,9 tonn ange og, tonn reke. VesteråenYttersiden: Her be fisket gjennomgående godt med samet ukeutbytte på 9 tonn, hvorav bant annet for Andøya tonn, Øksnes 0 tonn. I at har distriktet hitti 6 tonn skrei mot 9 tonn i fjor. Det F. G, nr. 7,. februar 96e

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 0. februar 968. Fiskesort Meng Ising og frysing Sa Hende Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk.. 68 Annen torsk. Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite... Fyndre... Uer Steinbit Reke Annen fisk.. Her Oppme rnatikk ing tonn tonn I at s 9/ 0 IS 96 «pr. /67 98 «pr. / Lever 886 h. Tran 78 h, rogn 08 hvorav satet h og fersk 76 h. er bitt hengt 9 tonn, satet 9 tonn, iset m. m. 0 tonn, fietert tonn, produsert damptran 966 h, satet 09 h og brukt anneredes 07 h rogn. Lofoten: Her var det gode driftsforhod med økende fangster for ae redskapskasser. Registreringer viser spredte, men ti des gode forekomster angs hee Lofoten med størst konsentrasjon meom Henningsvær og Stamsund, hvor fisken står fra Eggakanten opp mot and på 0 ti 70 fv. dyp. I Østofoten er avsetningsforhodene meget vanskeige grunnet kjøpestopp. Ukefangsten be på 79 tonn mot 9 tonn samme uke i fjor, som var en uværsuke. I at er det tatt 700 tonn mot tonn i fjor og tonn i 966 samtidig. Det er hengt 8 tonn, satet tonn, iset m. m. 6 tonn, fietert 8 tonn, produsert 98 h damptran, satet av rogn 0 h, sukkersatet 6 h samt iset og hermetisert h. I fisket detok det 9 farkoster med 09 mann mot 779 båter og 8 mann i fjor. Hegeand: Ukeøkningen be tonn og i at er det tatt 7 tonn. Møre: Her be ukefangsten 7 tonn og i at er det tatt tonn mot tonn i fjor. Det er satet 80 tonn og brukt 7 tonn ti forskjeige ferske formå. Fortsettes neste side t Kristian Bratand er død Det triste budskap er innøpet ti Fiskeridirektoratet at kontorsjef Kr. Bratand er død. Kr. Bratand be ve 6 år gamme. Han har idd av en avorig sykdom en de år og fikk ved juetider i fjor et sterkt tibakefa, og ivet sto atså ikke ti å redde. Med Kr. Bratands bortgang er en dyktig medarbeider og et fint menneske gått bort. Kr. Bratand har arbeidet i Fiskeridirektoratet i ca. år. Han har trådt gradene oppover fra han i 96 be ansatt som kontorassistent. Han be sekretær i 96 og kontorsjef fra 90. Kr. Bratand interesserte seg i særig grad for fiskernes sosiae utviking og ikeedes deres yrkesmessige utdannese. Fra og med Fiskeridirektoratets omorganisering i 9 7 var han også eder av Kontoret for sosiae titak, fiskersamvirke og undervisning. Kontorsjef Bratand har fugt direktoratet fra den gang det bare var ansatt et fåta tjenestemenn ti i dag, da institusjonen omfatter ca. 600 tjenestemenn. Han fikk være med i rike utvikingsår og fikk også være med å ta viktige avgjøreser i fiskernes og næringens interesser. Utaige er de fiskeragsmøter og fiskerikonferanser Kr. Bratand har detatt på i de år han var knyttet ti Fiskeridirektoratet. Kr. Bratand var i a sin ferd et fint og nobet menneske som bare etterater seg venner. Fiskeridirektøren, medarbeidere og koeger i Fiskeridirektoratet yser fred over Kr. Bratands minne. F. G. nr. 7,. februar 968 0

4 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 0. februar 968. Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite... Båkveite... Fyndre... _ Uer Steinbit... Annen... = Reke... 7 Her tonn I at tonn «pr. / «pr. / o 9 Tran 89 h. ever 6 h, rogn h, hvorav satet 98 h, fersk h. Det samete parti av skrei og Finnmarkstorsk har nådd 6 tonn mot 76 tonn i fjor og 7 tonn i 966. Det er bitt hengt 7 tonn, satet 66 tonn, iset m. m. 96 tonn, fietert 89 tonn, produsert av damptran 8 68 h, satet av rogn 7 h, sukkersatet 66 h, iset m.m. 7 h mot i fjor henhodsvis: J SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte. februar be det i dette distrikt andet tonn fisk, hvorav 9 tonn torsk, tonn sei, tonn yr, tonn ange, tonn brosme, O tonn hyse, tonn kveite, tonn rødspette samt itt uer og annen fisk. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim ca. 0 tonn evende torsk, ti Bergen/Hordaand tonn og ti Østandet/Oso ca. tonn. Fartøyet med sistnevnte fisk osset i Oso. februar. Bergen/Hordaand be fra Sogn og Fjordane tiført 7 tonn evende torsk. I Hordaand be ukens evendefiskutbytte tonn torsk. Rogaand meder om tonn diverse evende fisk i siste uke. Møre og Romsda: Nordmøre hadde i uken ti. februar fisketigang på 77 tonn, hvorav 6 tonn torsk, tonn sei, 7 tonn yr, tonn ange, tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn hå og tonn annen fisk. I siste uke be det på Nordmøre tatt notfangster på, 8 og tonn småsei samt tatt 0 tråfangster på 8 tonn, i at på 0 tonn Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar 7. januar 968. Uken ti 7/ 968 I at pr. 0/ 968 I at pr. 7/ 968 me tikk Dyrefor IMengde Fersk Fryst nven A dt t' Sat Heng ing ing tonn tonn tonn tonn tonn ' Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Her Oppme matikk ing tonn tonn Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 0 / tonn tørrfisk. pr. 0 f tonn tørrfisk. småsei. Enn videre kom det inn bankbåter med fangster på, 6 og tonn, hovedsakeig ange og brosme. Sunnmøre og Romsda hadde i uken utenom skrei tigang på 6, tonn annen fisk. Mesteparten, nemig 7 tonn, var storsei tatt med garn på bankene. For øvrig be det andet tonn yr, 7, tonn ange, tonn brosme, 9 tonn hyse, 0, tonn kveite, 0, tonn gufyndre, 9, tonn hå, 0,6 tonn skate, tonn diverse fisk. Sogn og Fjordane: Det be tatt bra fangster av sei på garn, og pigghå, samt noe torsk etc. Ukefangsten be på 997 tonn, hvorav, tonn torsk, 0,7 tonn hyse, 6,7 tonn sei,, tonn yr, 7, tonn ange,, tonn brosme, 0,6 tonn kveite, 0, tonn fyndre, 0, tonn havå, 0,9 tonn skate, 66 tonn pigghå og tonn diverse fisk. Hordaand: Ukefangsten innbefattet tonn evende torsk og tonn evende fyndre be i at 8 tonn. Av død fisk hadde en tonn sei, 7 tonn yr, tonn torsk, tonn ange og brosme, tonn hyse, tonn diverse og tonn hå. Rogaand: Det var mindre gode fiskeforhod og ukefangsten forhodsvis iten, nemig 80 tonn død og tonn evende fisk. Skagerakkysten hadde også mindre gode fiskeforhod og her be det andet bare tonn fisk. Osofjorden: Forhodene var veksende. Fjordfisk hadde mottak i uken på O, 7 tonn fisk. Makre: Det forekom ikke noe makrefiske i beretningsuken. Shadyr: Av reke hadde Fjordfisk,7 tonn kokte og,7 tonn rå, Skagerakfisk tonn av hvert sag, 6 0 F. G. nr. 7,. februar 968

5 Fisk brakt i and i området SørHegeand... SørTrøndeag Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januari tiden. januar. februar februar 968. Fiskesort M d Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Kødspette.... Marefyndre... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje. '/ Annen fisk... I at... «/ 967 «/ 966 eng e Sa Ising og fry sing ting Anvendt ti Hen Her~ Fiskeme me og ging tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn ! I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever h. Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar. februar 968. Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... Fiskesort Skrei... Annen torsk... Sei... Lyr... Lange... Båange... Brosme... Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... A... Uer... Steinbit... Ska te og rokke. Håbrann... Pigghå... Makrestørje... Annen fisk... Hummer... Krabbe... I at... Herav: Nordmøre... Sunnmøre og Romsda... Anvendt ti H:n Her Fiske Mengde Sa me og Ising og frysing gmg ting me dyre tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn O frysmg g mg metikk mam g I at / tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei.. o.. t. 86 Lyr... Lange Brosme Hyse 7 7 Uer... Kveite... Rødspette.. Skate... Pigghå Makrestørje Å o Havå.... Hummer... Krabbe o. Annenfisk I at «pr. / «pr. / Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever h. tonn «/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti sød hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 9 h. Tran 0 h. Rogn 7 h. Herav 0,7 tonn satfisk :: tonn råfisk. Herav 8 tonn satfisk, c: 0 tonn råfisk. Rogaand Fiskesasag 0 og tonn. Enn videre meder Troms om, tonn reke. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: Det foreigger ingen medinger om sidefangster på strekningen FinnmarkNordTrøndeag. BuhomsråsaStad: I dette distrikt be det i Romsda og på Sunnmøre fisket 68 h feitsid og 699 h småsid (mussa). Sistnevnte be evert ti hermetikk, mens feitsiden be evert med 6 h ti me og oje samt 0 h ti innenandsbruk. Sør for Stad hadde en 00 h mussa ti hermetikk. Den be tatt i Osofjorden under brisingfisket. F. G. nr. 7,. februar 968 0

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken /0/ og pr. 0/ 968. I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti S Jf Henne~ Dyre og Me og Eksport Innen!. Konsum Agn a mg tikk fiskef6r oje Feitsid fiskernes Sagsag, H H H H H H H H H H arstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid... Småsid Lodde... Øyepå = 'fobis... = I at u 7 99 Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid Sz Småsid Øyepå... ~ To bis... I at... / 90 Noregs Sidesasag (Sør for Stad) 7 96!9 Nordsjøsid 9 ~ Feitsid... 9 Småsid ' Øyepå... 8 To bis = = = ~ I at I at: 9 0 Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid... Isandssid... = = ~, 89 88/ 9 67 = = Fjordsid Sid i at...., = 0 98»» pr. / Lodde... ~i Øyepå Tobis... I >~tp;.. i i ;': = = = = = = 8~ = = = = = = Brising, skjepper ! 000 0» pr. /67 0 ~ 0 Makre, tonn a » pr. / Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. Pr. /. Fjordsid: Det be tatt tonn i Fjordfisks og 8 tonn i Skagerakfisks distrikt, som at gikk ti konsum. Storsidfisket: Den første storsidfangsten be tatt om formiddagen 8. februar i posisjon ca. 6 ' N og meom 0 og 0 0' og var på 0 h. Senere er det bitt tatt fere små fangster på oppti ca. 00 h, men ute i dyphavet står siden dypt, og det bir bare toppene snurpenøtene når ned ti. Den. februar, da det var dårig vær, befant stimene seg angs 6 N og meom O og O. Brising: Fra Osofjordsområdet be det i uken evert hermetikkindustrien skjepper brising. Øyepå: Nord for Stad be det fisket og evert 7 h øyepå ti f6r og sør for Stad evert 8 h ti f6r og 0 h ti me. Summary. The fisking for spawning cod gave good resuts aso in the week ending February 0th. Off Møre and off Sogn og Fjordane party good catches of saithe and dogfish are taken. The herring fisheries i 8 06 F. G. nr. 7,. februar 968

7 Rapport nr.. om skreifisket pr. 0. februar 968. Anta Anvendese Lever Rogn Uke Tota Damp ti Distrikt fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst Heng Sa Fersk Fi ete tran Sa Fersk mann h ever prosent far kos ing ting ring ter annen tran ting m.m. tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h Finnmark, vinterf Troms Lofoten opps.d Lofoten for øvrig. } Vesteråen Hegeand, Saten NordTrøndeag... SørTrøndeag... = Møre og Romsda År 9 Sammenikning med tidigere år 7 Tonn søyd torsk Anvendese torsk Finnmark Lofoten Hege Nord Sør Lofotens for øvrig Møre Vin Vår Troms and Trøn Trøn og opps. d. og Vester Romster. Saten deag deag = Henging Sating Fersk Fiet Tis. ering fiske fiske åen da tonn tonn tonn tonn 967 / i ti 0/ / / 060 6! / s; 0 96 / / 67, / ! Det oppgis at everen er sogt fersk eer ti hermetikk. Herav sukkersatet 66h, hvorav i Lofoten 6 h og i Vesteråen 90 h. Herav ti hermetikk 68 h, hvorav Lofoten h, Vesteråen 87 h og Møre 0 h. Herav ti hermetikk tonn. 9 are on a sma eve. Same few catches of winter herring have been taken at sea off Stad. So far the andings of spawning cod and Finnmark cod has reached 6 tons of which 7 tons have been sod for drying, 66 tons for sating, 96 tons for fresh purposes and 89 tons for fieting. The corresponding figures of ast year were: Mottatt i januar 968. Bes. O. nr. 6. (Jfr. innst. O. nr. 7). Vedtak ti ov om endring i Lov av. juni 96 om tiegg ti ov om pensjonstrygd for fiskere av 8. juni 97. Innst. O. nr. 7. Innstiing fra sosiakomiteen om ov om endring i ov av. juni 96 om tiegg ti ov om pensjonstrygd for fiskere av 8. juni 967. (Ot.prp. nr. 66 for 96667). F. G. nr. 7,. februar 968 Forhandinger i Odestinget nr.. Sak nr.. Innstiing fra sosiakomiteen om ov om endring i ov av. juni 96 om tiegg ti ov om pensjonstrygd for fiskere av 8. juni 97 (innst. O. nr. 7, jfr. Ot.prp. nr. 66 for 96667). Forhandinger i Stortinget nr. 0. Sak nr. 8. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om tieggsbevigning ti Redningsseskapet og om fumakt for departementet ti å inngå avtae om støtte ti Redningsseskapet (innst. S. nr., jfr. St.prp. nr. 6). Forhandinger i Stortinget nr. 0). Innstiing fra finanskomiteen om ån ti statsbankene. (Budsjettinnst. S. nr. ). Innst. S. nr. 69. (96768). Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om bevigning av 0 miioner kroner ti ekstraordinær kreditt ti tørrfisknæringen. (St.prp. nr. ). Forhandinger i Stortinget nr.. Sak nr. 8. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om bevigning av 0 maiioner kroner ti ekstraordinær kreditt ti tørrfisknæringen (innst. S. nr. 69, jfr. St.prp. nr. ). 07

8 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 8. januar 968. Distrikter (prissoner) Råfisk pr. 8/ 968 Råfisk Fersk Frys H.eng ~at Op~~ I at pr. Sjøtivirket fisk pr. 8/968 Små kva 9/ Tørr Sat kjøtt mg mg mg mamg 967 fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone ) Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner ) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 6) Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 7 8) Nordmøre (prissone 9) I at pr. 8/ I at pr. 9/ J J 6 7J X J 6 968j Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt innti aget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav tonn dyrefor. 07 IJ 6 Makrefisket. Anvendese i tiden i at i at 7// / pr. / tonn tonn tonn Fersk innenands... 7 Fersk eksport... 7 Frysing, rund... 6 Frysing, fietert... Frysing, søyd Sating Hermetikk... 8 Agn Dyre og fiskef6r... Røking... Me og oje Diverse... I at Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L..Levert ti sidemeindustrien. Forhandinger i Stortinget nr. 6. Sak nr.. Grunngitt spørsmå fra repr. Ering Norvik ti Fiskeriministeren ang. avsag fra Statens Fiskarbank på ånesøknad fra A/S Samtrå, Vardø. Sak nr.. Grunngitt spm. fra repr. V. Gabriesen ti fiskeriministeren ang. ny vurdering av fredningstiden for småhvafangst i Barentshavet. St.med. m.. (96768). 08 Om virksomheten ti Distriktenes utbyggingsfond i 966. Forhandinger i Stortinget m Sak m.. (S ). Innst. fra sjøfarts og fiskerikomiteen om AS FNOTRO, Finnmark og NordTroms Fiskeindustris virksomhet i 966 (innst. S. nr., jfr. St.med. nr. 9 for 96667). Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter og produkter av sefangst Des. Jan.des. Jan.des. Fisk og fiskeprodukter: 000 kr. 000 kr. 000 kr. Fersk, frossen, tørket, satet eer røykt fisk, krepsdyr og bøtdyr Rå sidoje Tran Raffinert og anneredes bearbeidd sjødyroje Hermetikk og havkonserver av fisk, krepsdyr og bøtdyr Sideme Annet me av fisk, krepsdyr og bøtdyr Tangme Andre fiskeprodukter Hvafangstprodukter: I at Hva og kobbekjøtt Rå hvaoje... Rå sperm og bottenoseoje Degras Herdet fett Kjøttme Andre hvafangstprodukter... 7 B 9 90 Sefangstprodukter: I at Rå seoje Rå og tiberedte pesskinn av se, kobbe, kappmyss, isbjørn Andre sefangstprodukter I at F. G. nr. 7,. februar 968

9 Beretning for. kvarta 967. Fra Fiskeriinspektøren i Møre og Trøndeag, Reidar Dybos. Det var særdees vanskeige værforhod på de feste fiskefetene ved norskekysten, men de som trosset vanskeighetene fikk bra fangster. Bortsett fra noen dagers fangststopp for snurpenotfisket ti industriråstoff i Nordsjøen og Skagerak, og kjøperstopp for reke ti frysing, har omsetningsvansker ikke hindret fiske i vesentig grad, men prisene på satfisk fra Grønandsfetene var dårigere enn forrige år. Småfaen sei hindret i noen utstrekning fietproduksjonen en tid, og tørrfiskproduksjonen av sei var ubetydeig. Sidefisket i Nordsjøen be i stor utstrekning værhindret. Sida utgjør for øvrig etter hvert en mindre de av det snurpenotfiske som foregår i disse farvann, da makre bir mer og mer dominerende i disse fangster. Sidefisket var dårig for Møre og Trøndeagskysten, men noen av sidefiskerne herfra gjorde ti des bra fangster av feitsid og småsid på Nordandskysten. Bankfisket var også betydeig værhindret, men det be tatt bra fangster den tid det var driftsmuigheter. Fere bandinebåter fra Troms, som har fisket på Trænabanken, har også evert sine fangster i dette distrikt. Det har vært bra omsetning av brosme og ange. Bortsett fra satfisdaster fra fjerne farvann, var det forhodsvis beskjedne kvanta som be andet i Romsda og Sunnmøre i dette kvarta. Grønandsfetene og fiskefetene ved Newfoundand er etter hvert bitt av vesentig betydning også for norske fiskere. Det detok siste år 7 inebåter, fabrikktråere, andre tråere, båter på aksefiske og norsk småbåt som fisket torsk med juksa. V ed VestGrønand var torskefisket i september/ oktober nokså abert, men etter hvert tok fisket seg opp, og i november/desember var det gode fangster. 6 av de norske inebåtene, som kom sent ut på siste tur, og tråere be iggende på fiske ved Vest Grønand over årsskiftet. Fisket i høst vas best ved Hosteinborg og på Store og Lie Heefiskbank, og det be i siste havår iandført i Norge tisammen 6 00 tonn satfisk og 900 tonn frosset torskefiet fra disse fiskefetene. F. G. nr. 7,. februar 968 Men prisene på sik satfisk var 00 øre avere enn forrige år. Det bir hevdet at import av satfisk fra andre and presser prisene på norsk satfisk. Seifis!?et. Det be iandført betydeige kvanta med småsei som var fisket med not og trå, men bortsett fra satfiskprodusentene som tok en de tråsei, var det vesentig notsei som kunne everes evende ti fietaneggene, som det var omsetning for. En de notsei be også satet, men bare en ubetydeig de be produsert som tørrfisk Omsetningen av småsei som tørrfisk har den siste tid vært het ubetydeig på grunn av uroigheter i Afrika, og produsentene har derfor i iten utstrekning tatt sjanse på å produsere tørrfisk av sei. Det iandførte kvantum av sei er derfor i år bare 68 tonn i Trøndeag, mens det i 966 var tonn. Derimot er det iandført nærmere dobbet så stort kvantum torsk i Trøndeag som forrige år, og det samme er tinærmesesvis tifee også for ange og brosme. Krabbefisket var i år nærmest som foregående år, og det var god etterspørse både for eksport som evende krabbe, vacuumpakket og ti hennetikkproduksjon. Rehefisket var som vanig i Møre og Trøndeag. Dårige markedsforhod og devauering av engesk vauta har medført betydeig prisfa på reke, og det var ved utgangen av kvartaet vanskeige omsetningsforhod for reke. Rusefisket, snørefisket m. v. etter torsk for omsetning som evendefisk har igget fut på høyde med foregående år. Derimot var ikke omsetningsforhodene for evendetorsk gode, og det be en tid i november overveiet å stoppe fisket for sik anvendese. Situasjonen be ordnet ved ekstraordinære titak ved sag av fere aster som be evert i distriktet ti annen anvendese. Hummerfisket. Det var dårig utbytte av dette fiske, men stor etterspørse og gode priser. Fytting fra utvær. Det er under behanding søknader om statsstøtte ti fytting fra utvær, derav fra NordTrøndeag og fra SørTrøndeag. Det er konferert med fere famiier som er fyttet fra Hortavær ti Brønnøysund om statsstøtte ti fytting, men søknad er enda ikke mottatt fra disse. Et utvag som er oppnevnt av fykesmannen i Møre og Romsda har konferert med befokningen i 09

10 Bjørnsund om muighetene for ved investeringer i vassanegg og bedring av havneforhodene å hindre avfokning av stedet. Utvaget har ikke fuført sine undersøkeser. Merkeregisteret. Det kom inn 00 innberetninger, derav 8 innregistreringer av nybygde farkoster og 70 andre nyregistreringer. Sammensåing av merkeregisteret for Borgund og Åesund har medført et stort anta medinger om overføring. Det foregår dessuten en utrenskning av merkeregisteret etter anvisning fra de kommunae fiskenemnder, og et betydeig anta medinger om setteser av registeret er en føge av denne aksjon. Det var for øvrig en de andre utmedinger, motorskifte og eierskifte. Som ny tisynsmann for Fræna er tisatt Einar Stranden, Bud. Søknad om tråkonstruksjon. Det er behandet søknader om konsesjon for småtråere. En søknad om konsesjon for fabrikktråer på 600 tonn er oversendt vedkommende distriktsfiskarag ti uttaese. Lån i Statens Fiskarbank. Det foreå en søknad om tieggsån ti nybygget fiskefartøy for anskaffese av kraftbokk ti seifisket, og en tidigere avvist søknad om stønadsån ti nybygget bankfiskebåt be tatt opp ti ny behanding. En fisker har søkt ån ti oppføring av sjøpakkhus for seiproduksj on. Lokae regueringer av fisket. Det be avhodt utvagsmøte for Romsda og for Sunnmøre, der det be behandet forskjeige krav om forbud mot ysing etter sid og fisk i Romsdasfjordene og i enkete av Sunnmørsfjordene. Utvagene fant at de foreiggende krav vie medføre større uemper for yrkesfiskerne, enn de fordeer som kunne ventes for de som driver fiske på disse fjordene. Disse krav må derfor sties i bero og behandes sammen med spørsmået om fornyese av tisvarende bestemmeser som utgår. mai 969. Andre saker. Det er foretatt befaring i Beitstadsundet etter anmodning fra NordTrøndeag fiskarag i forbindese med utfying med gråfje og sam i sundet fra Fosdaen Bergverks anegg på Mam. En meding fra en havnebetjent om dumping av jernfat på Trondheimsfjorden er foreagt vedkommende firma som ovet å påse at sik dumping ikke fortsetter. Fiskeriinspektøren detok etter innkaing i møte ti Beredskapsrådet for Møre og Romsda, i Romsda fiskarags årsmøte i Mode, i Sunnmøre fiskarags årsmøte og Sunnmøre og Romsda Fiskesasags årsmøte i Åesund. Den tisatte fiskerikonsuent for Trøndeagsfykene titrådte i september. Han panegger kartegging av behovet for utbygging i fiskerisektoren for Trøndeag. Han har i første omgang konsentrert seg om utviking av panmessig omsetning av fisk i Osenområdet, der det er engasjert en bedriftseder som ska foreta forskjeige forsøk med nye pakninger, transportordninger og sagsoppegg. Konsuenten har også engasjert Statens Teknoogiske Institutt for panegging av rasjonee transportsystemer på tivirkningsanegg i fiskeridistriktene, og for bedriftsederkurs for orientering om regnskapsoppegg for fiskeribedrifter b. a. etter dekningsbidragsmetoden, kostnadskontro, prisdannese og kakuasjon. Fiskersamvirket. Et av fiskersamvirkeagene som driver krabbehermetikkproduksjon på eget anegg, har hatt stor aktivitet i oktober/november, og denne produksjon synes å være tisvarende tidigere års. Det meste av hermetikken kunne seges så å si etter hvert, og den deen av råstoffet som ikke be nyttet nature i hermetikkproduksj on en, be sogt etter hvert i frosset tistand ti brukbare priser. Et annet av fiskesamvirkeagene har sin hermetikkfabrikk borteid, og også der var det stor aktivitet i krabbesesongen. Det er dessuten produsert en de bankfisk som tørrfisk og satfisk, men fees for ae fiskersamvirkeagene, som for de andre fisketivirkere i distriktet, er at tørrfiskproduksjonen av sei be begrenset mest muig. Dette forhod har nedsatt produksjonsaktiviteten betydeig, først og fremst hos de ag som ikke er engasjert i krabbehermetikkproduksjonen på denne årstid. Litt omsetning av ferskfisk og satfiskproduksjon er ikke tistrekkeig ti effektivt å utnytte produksjonskapasiteten, som i stor utstrekning er basert på tørrfiskproduks j on. To av fiskersamvirkeagene arbeider med paner om utbygging og modernisering av sine pro duks j ansanegg. 0 F. G. nr. 7,. februar 968

11 Det er tisatt ny bestyrer for ett av fiskersamvirkeagene. Et arbeidsutvag fra SørFrøya har vært ti konferanse angående paner om etabering av et fiskersamvirkeag på ytre SørFrøya, der Nordskag Samvirkeag hitti har hatt fiskeomsetningen. Hvorvidt der er driftsgrunnag for et sevstendig fiskersamvirkeag er enda ikke karagt, men det viser seg å være god interesse bant fiskerne for etabering av fiskersamvirkeag. EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER Sveits' innførse av fersk og frossen satvannfisk i desember 967. Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i desember 967 og i tiden januar/ desember 967: Norge ,8 Danmark ,8 VestTyskand ,7 Frankrike.... 0, Itaia , Nederand , Beg./Lux... 0, Portuga..,0 Isand..,8 Spania , Heas , Tunisia.... Kenya.... Canada.... Brit. Ocean.. Storbritannia.. Sverige... Tyrkia.. Marokko Senega Ceyon.. Thaiand.. Singapore.. USA... Rep. SørAfrika.. Agerie.... ØstArabia Libanon Taiwan.. Japan.. Etiopia... Østerrike.. Argentina.. Maaysia.. tonn sv.frs. Desember , 0,06, 0, Tota ,7 6 7 Tota , 89 tonn sv.frs. Jan u ar/ desember 86, , , 9 68,0 66 9, , ,7 6 69, 700, 6 7,0 6 7, 0 78, 66 0, 6 7, 0 0 0,0 8, 0 0, 800 0, 68, 07, 0, ,0 00 0,0 98,6 06 0,6 80 0, 0 0,0 07 0,0 9 0, ,0 0 0,0 70 0, 90 0,0 0 0, , , Dessuten kom der fra Norge i desember kg annen fisk og andre skadyr ti en verdi av sv.frs F. G. nr. 7,. februar 968 Norsk Bjergningskompagni As BERGEN OSLO TRONDHEIM TELEGRAMADRESSE: "SALVATOR" Utfører bjergnings og dykkerarbeider av enhver art Stasjoner angs hee kysten Norges Makreag k Kristiansand S Makrefiskernes sagsorganisasjon Sentrabord 60 Teegramadresse: Norges mak re Teex 6 Eksport av fersk, frossen og satet makre Dypfrossen makrefiet i protangee Forme og ojefabrikk Fisket i Engand og Waes november 967. Iandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sid, makre og skadyr). November Januarnovember I at Av dette tatt i: Baretnshavet Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten Isandske farvann Torsk i at i disse farvann

12 Grønandske fiskere kan i fremtiden evere ti Nordafar. «Dansk Fiskeritidende» oppyser at det i nær fremtid bir undertegnet ny kontrakt meom den danske stat og Nordafar om anegget i Færingehavn. Overenskomsten vi være ti grønandske fiskeres forde. Det eksisterende forbud mot at Nordafar kjøper fisk av grønandske fiskere vi bi opphevet. Den game overenskomst trådte i kraft i mai 9 og be gjort gjedende ti. januar 969. Det danske tidsskrift skriver føgende: Bortsett fra den nevnte endring bygger den nye overenskomst i høy grad på den game. N ordafar må fortsatt ikke drive hande med spiritus, men får for øvrig rett ti å opprette friager under iakttakese av de bestemmeser som er gjedende i Grønand for friagerhande. Seskapet forpikter seg ti å respektere den ti enhver tid gjedende ovgivning om eksport ti Grønand. Nordafars produksjonsvirksomhet ska som hitti i prinsippet kun drives som sommerstasjon. Bakgrunnen for dette er bant annet å unngå at det i Færingehavn utviker seg en utisiktet bydannese. Den danske stat får rett ti å oppsi overenskomsten, men forpikter seg ti, hvis oppsigese finner sted før år er gått, og hvis oppsigesen ikke skydes misighodese, å overta seskapets anegg i Færingehavn (under forutsetning av bevigende myndigheters titredese). Etter års forøp kan staten oppsi overenskomsten uten å overta aneggene. Danmarks fiskerier desember 967. Av den offisiee danske fiskeriberetning for desember fremgår det at andingene i månedens øp utgjorde tonn, hviket er 000 tonn mer enn i desember 966. Av de samete tiførser be tonn avsatt ti konsum mot 000 tonn samme måned året før. I månedsutbyttet inngår av fatfisk 000 tonn eer som i sammenimingsmåneden. I partiet innbefattes 00 tonn rødspette, hvorav 00 tonn be fisket i Kattegat. Torskeutbyttet be på tonn, som er /o mer enn i desember 966. Omtrent havparten av månedsfangsten be fisket utfor Skagen, i Østersjøen en fjerdepart. Av sid be det andet 000 tonn, som er tonn mer enn i desember 966. Av fangsten be 0 Ofo anvendt ti konsum, året før Ofo. Konsumsiden be fisket i Skagerak og Nordsjøen og evert i Skagen og Hirtshas, henhodsvis med 000 og 000 tonn. Det be fisket 00 tonn makre, hvorav 90 Ofo i Skagerak Disse 90 Ofo be sogt ti mefabrikasjon. Utbyttet av industrifisk be 000 tonn og dobbet så stort som i sammenikningsmåneden. Partiet besto hovedsakeig av øyepå, dessuten en mindre mengde hvitting. Av å be det tatt tonn. I Østersjøen ga aksefisket 00 tonn, som i 966. Fangsten av krepsdyr var også som året før, nemig 97 tonn. I desember de to år be det betat føgende førstehåndspriser (danske øre pr. kg): Torsk (rund) 07 (9) øre, hyse 86 (6) øre, sei 8 () øre, rødspette, evende 0 () øre, søyet 0 () øre, konsumsid (9) øre, industrifisk 9 () øre. Jugosavisk bistand ti utbygging av fiskeforedingsindustri i utvikingsand. Det be nyig bekjentgjort gjennom pressen at en gruppe jugosaviske foretakender som samarbeider med utenrikshandesorganisasjonen Ingra i Zagreb har begynt å bygge en fabrikk for fremstiing av fiskeme i havnebyen Pointe No ire i Congo (Brazzavie), med en årskapasitet på tonn fisk. I tiegg ti fabrikkinstaasjonene som everes fra forskjeige jugosaviske vesentig kroatiske bedrifter, vi det iføge kontrakten også bi evert seks moderne fiskebåter. Disse vi sannsynigvis bi bygd ved skipsverftet Sava i byen Macvanska Mitrovica (i innandet ved even Sava). Jugosaviske eksperter har i den senere tid i det hee tatt vært sterkt beskjeftiget med assistanse ti utvikingsand som ønsker å bygge opp en fiskefordeingsindustri. Såedes har instituttet for fiskeriteknoogi i Zadar på Damatiakysten, som tidigere hovedsakeig betjente den innenandske fiskerinæring og f. eks. har medvirket i studiene av de tekniske probemer i forbindese med jugosaviske skips detakese i Atanterhavsfiskeriene, nyig utarbeidet paner for en hermetikkfabrikk i Mai og for fiskerisentra i Mape i India og i Yemen. Instituttet er også i ferd med å innsame data for paneggese av et stort fiskerisentrum i den uruguanske hovedstad Montevideo. For øvrig mottar det stadig yngre fiskerifok fra en rekke utvikingsand for å gi gi dem videreutdannese ved instituttet. Isands torskefiskerier. Iføge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av Isands torskefiskerier ved utgangen av november 967 i at 0 tonn (rund vekt) sammeniknet med.9 6 tonn samtidig i 966. Fisken be anvendt på føgende måte (taene for 966 i parentes): iset for eksport 79 ( 7) tonn, ti frysing 6 07 (8 ) tonn, ti hengning 8 68 ( 87) tonn, ti sating 67 7 (8 87) tonn, ti hermetikk 7 (7) tonn, ti fabrikker 6 ( 07) tonn, andre anvendeser 7 90 (9 96) tonn. Itaias innførse av enkete fiskevarer i tiden jan.okt Som utdrag av den offisiee utenrikshandesstatistidc gis nedenfor en oppgave ove Itaias innførse av tørrfisk og baccaa (kippfisk og satfisk) i tiden januaroktober 967: Tørrfisk tota Herav: Isand Norge Baccaa (kippfisk og satfisk) Herav: Frankrike.. VestTyskand.. Isand.. Norge.... Danmark.... og Fieter av torsk, satet, Januaroktober 00 kg 000 Lire røket, tørket tota LEIRVIK SKIBSBYGGERI SVEIS ODD P. BJELLAND & CO. TELEFON: 6 STORD F. G. nr. 7,. februar 968

13 utførse av sjøprodukter fra. januar ti 0. januar og uken som endte 0. januar 968. Tonn. ;n 0 : ~ ;... ~ ii)', CT c, PJ....o 00 "' w Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsid eers i at TOLLSTEDER I Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Fredrikstad 06 Oso... 7 Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik... 6 Haugesund Bergen Forø 0 Åesund: : : : : : : : : : 0 70 Mode Kristiansund... 8 Trondheim 9 Bodø... Svovær... O Tromsø Hammerfest Vardø... 6 Måøy Andre... I at i 9 70 I uken MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen ove«" de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet Frossen Frossen Rundsid sid frossen eers og i at aks brising TOLLSTEDER 0 0 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Fredrikstad Oso... 7 Kristiansand Egersund... Stavanger... Kopervik... 6 Haugesund... 8 Bergen Forø 0 Åesund: : : : : : : : : : 0 Mode... Kristiansund... 8 Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... 6 Hammerfest... 8 Vardø... 6 Måøy... 6 Andre... I at I uken Rundfrossen kveite 0 Stat. nr Rund Rund Rundfrossen frossen frossen makre makre pigghå størje Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr O Rundfrossen Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen F:ossen Frossen Frossen Satet rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torske håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at fisk hyse eers X x X Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ,9, O = I I

14 ......bo J:;. :n 0 : ;",:...>.. ~....,., () c c: I...>.. "' O' (X) TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø Hammerfest Vardø Måøy.... Satet storsid og vårsid 80 Satet 80 Satet banksid isandssid 80 tat. nr. tat. nr. tat. nr. 0, Satet sid eers 80 Satet sid i at 8 Annen satet fisk i at 9 X Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk torsk sei eers torsk 9x 9x 9x 9x I at I uken i7 6 9 TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø O ange 9x6 i Kipp Kippfisk Kippfisk eiers 9 x sid mer ' 68 9 '7 8 '90 Haitran Veteri tran, oje Industri Raff. etc. Herme Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spesia t ~ ': Skadyr Fiske Annet Tang R:o~. 9 tran, b. ~ran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke dags fiske herme i hav be ~ ~. herme Side ever fiske og ':tjenig Ra. seog avf. at og fi~ke brising småsid herme herme herme tikk konserv. handet ~ ~ ~ tikk me me me tareme t men skmn tran, oje ojer røykt tikk tikk tikk i at sid J,; ~ g>:;:; neske tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr O O O O t S 6 Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. Medisin nærrå oje, hod. tran tran 9x8 0x 0x 0x 0x tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. at. nr. at. nr a. nr. a t. nr. Is tat. nr. Is tat. nr. IS tat. nr i s ~S ~s Stat. nr. Stat. nr. Stat~~S ~S ~S ~S ~S Stat. nr.~st ~St!Stat. nr.~st t ~St 08 ; ' ,0, ; ; 0 = o7 = , Andre ! 0 x x x ~ ~.!: x x x x6 x7 føde x9 ~ oo o.s,.. x8 tat. nr. tat. nr. tat. nr. St t tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. S S S S S S S S S Stat. nr. S S S X Stat. nr. S S S S S S ~ 7~~ : i 89. ~ tat. nr. tat. nr. ~ I at I uken O Svovær.... Tromsø Hammerfest Vardø Måøy Andre....

15

16 Afs Høvik & Øien Trondheim Omsetning av ae typer satet sid, satsidfiet, aks, hundetørrfisk og utfisk Satimport Veg fra F N DUS store utvag Tef.: 07/86780 Teegr.adr. «Arne» A/sMøre Mek. Verksted Notenesgate. A Iesund Rogaand Fiskesagsag 8 /L HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord 9 09 Teegramadr. Rogaandsfisk Teex 09 Avd. Haugesund, tf. 9 7 }» Egersund» 9 96 Teegramadr. Rogaandsfisk ~Ais a w s ~ ~ snørenot& garnfabrik ~ Teefonsentra ÅLESUND Teegr.adr.: «MITTET GARN» diesemotorer aggregater Luftkjøte motorer 90 HK Vannkjøte motorer 9000 HK Aggregater / 00 kw Listerkonsernets verdensomspennende organisasjon, nær 70 års erfaring i bygning av diesemotorer, og et uovertruffet produksjons og forskningsapparat garanterer for: KVALITET ØKONOMI SERVICE Norges edste spesiaforretning i motorbransjen ~Jf 0j!f[}{}iiJ!JiJ!/'Æ [f}@ OJX!fJ@ [ffj ~ Teefoner: Teegramadresse: «Sidøy», Bergen Teex: Kontor Lager Privat: Havard Lerøy Eias Fjedstad ~~=>:> SILD OG FISKEKSPORT BERGEN, Norw. Bank: A.s Bergens Skiingsbank, Bergen A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen