UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. J U N

2 fi~k(t~ GANG. J U N ARG A N G 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Pubikasjoner utgitt av fiskeridirektøren Stortingstrykksaker Rapport om tokt med f/f «Johan Hjort» ti VestGrønand i aprimai Innhodsfortegnese. og. kvarta Fiskerioversikt for uken som endte. juni 968. Det var forhodsvis bra værforhod i uken som endte. juni. Finnmark be det andet bra med fisk av de vanige sorter, ti des også i Troms. Andenes i Vesteråen meder om ubetydeig drift. På Nordmøre hadde seisnurperne en de! fangster, som be åssatt, og ikedan noen som be tatt opp straks. Sunnmøre hadde meget bankfisk fra nære og adskiig også fra fjerne farvann. Sørover var fiskeutbyttene av vanig omfang. Feitsid be det tatt forhodsvis meget av for VarangerKidinbanken, og for øvrig i Nordsjøen ost av Shetand mot Tampen. Brisingfisket beskrives som smått. Fisk m.v. utenom._sid, brising, øyepå og tobis. Finnmark: I første uke etter vårfiskets opphør be det andet 39, t. fisk og 5,3 t. reker. Det detok 693 båter, hvorav 66 motorfarkoster og 3 tråere. Samet besetning var 08 mann. Fiskepartiet fordeer seg som føger på bruksartene: Trå.0,5 t., garn og not,3 t., ine.35,6 t. og snøre, t. Det be av de enkete fiskesorter andet.63,5 t. torsk,.5, t. hyse, 50 t. sei, 3,5 t. brosme, t. kveite,, t. steinbit, 5, t. uer og 0, t. båkveite. Leverutbyttet var 563 h og det be dampet 0 h tran. Det er store vansker med avsetningen især av torsk og sei. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Troms: Ukefangsten be på 986 t. fisk og reker mot 0 t. uken før, oppyser Fiskeriinspektøren. I partiet inngår t. torsk, t. sei, 5 t. brosme, 8 t. hyse, t. kveite, 608 t. båkveite, 6 t. uer, t. steinbit og 3 t. reker. Andenes meder om iten drift for tiden. Ukepartiet be på 6 t. som inkuderer en tråfangst på 6 tonn. Det be andet 5 t. torsk, 5 t. uer, t. sei, t. ange, t. hyse og t. diverse fisk. AbonnEJment kan tegnes ved ae poststeder ved Innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 55/8 og 3 938j8 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 66 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte 6. juni andet 9 t. ferskfisk, hvorav 88 t. torsk, 33 t. sei, 3 t. yr, 5 t. ange,,5 t. båange, 3 t. brosme, t. hyse, t. kveite, 3 t. uer, t. skate og t. hå. Levendefisk: Fra distriktene utenfor be det i Trondheim i siste uke andet 6 t. ev. småsei. Bergen/Hordaand mottok fra Sogn og Fjordane 3 t. ev. småsei og i Hordaand hadde en av ev. fisk t. torsk og 3 t. småsei. Rogaand hadde 6 t. ev. fisk. F. G. nr. 6,. Juni 968

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar. juni 968. Fiskesort Meng Ising og frysing Skrei... Rund! Fiet Anvendt ti tonn tonn tonn j tonn tonn tonn Loddetorsk : Annen torsk. 635: Hyse : 8 "" Sei... 36' Brosme Kveite Båkveite... _60! Sa Hen ting ging de Her netikk Opp rna ing tonn 605 Fyndre... Uer Steinbit... 3! 3 Reke Annen fisk.. I at 59 9j «pr. / j' j 3 3 «pr. 5/ Lever 80 h. Tran 065 h, rogn 50 h hvorav satet 0 h og fersk 80 h. 3 Tran 668 h. Rogn 9 h, herav 86 h satet, h fersk. Herav 689 tonn rotskjær.. juni 968. Fiskesort Meng Ising og de frysing Rund Fiet Anvendt ti Fisk brakt tand i Troms tden. jauat Sating Henging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit... :. 6 p5 [ Annen....., = Reke j ~ [ HerD me yretikk for tonn tonn I at «pr. /66 3 j «pr. 5/ j Tran 3 59 h, ever 30 h, rogn 3 66 h, hvorav satet 9 h, fersk 39 h. 9 Møre og Rmnsda: I uken som endte 6. juni hadde en på Nordmøre 5 O t. fisk, hvorav 5 t. torsk, 0L t. sei, t. yr, t. ange, 8 t. båange, 35 t. brosme, t. hyse, t. kveite, t. fyndre, t. uer, t. skate, t. hå og t. diverse. I forøpne uke kom det inn 5 bankbåter ti Møre med 8 tis. 90 t. fisk, mest brosme. Seisnurperne åssatte 3 fangster på L!5 iat 00 tonn småsei, og to notog tråfangster på tis. 90 t. småsei be evert ti hengning og sating. Betydeige bankfangster fra nære fet everes i Sunnmøre og Romsda. Ukepartiet på 9,5 tonn fordeer seg såedes: Torsk 30 t., sei 5 t., yr t., ange 5 t., båange 5 t., brosme 86 t., hyse t., kveite 30 t., fyndre t., hå 0,5 t., skate t. og diverse fisk 50 t. Fjerne farvann: Ti Åesund kom' i uken to inefartøyer fra ØstGrønand det ene med 360 t. satfisk, t. frossen uer og 6 t. fr. kveite, det annet med 00 t. satfisk og t. fr. kveite. Et skip kom fra NyfundandVestgrønand med 30 t. satfisk og 5 t. fr. torsk og ennvidere et skip fra Vest.:.Isand og Stredet med 55 t. frossen kveite. Fra fjerne farvann kom det dermed i at 900 t. satfisk, t. frossen fisk og 65 t. frossen kveite. F. G. nr. 6,. juni 968 Sogn og Fjordane: Det er iten detakese i fisket nå. I uken be det andet 3,6 t., hvorav 8,8 t. torsk, t. hyse, 38,8 t. sei, 5,5 t. yr, 5,6 t. ange, 6, t. brosme, 3,3 t. kveite, ',6 t. fyndre, 0,6 :t.' havå, 9, t. skate, 5 t. hå og,8 t. diverse fise i ordaand: Ukefangst ink. ev. fisk be tonn. Av død fisk hadde en 3 t. torsk, 5 t. sei og yr, t: ange og brosme, 3 t. ysing, 6 t. hå, t. diverse fisk samt t. reker.. Rogaand: Det medes om samete andinger på 6 tonn evende og 00 tonn død fisk. Skagerakkysten på sm side hadde fiskeandinger på 85 tonn. Osofjorden: Her tok Fjordfisk mot 5 t. fisk og everte fra oppsamet behodning 9 tonn å. Makre: Med drivgarn og dorg be det j uken tatt 3 tonn makre, som be evert ti bedre anvendeser. Såvidt vites be det av snurpefisk bare andet 596 h, som stammet ha Shetandsområdet og som be evert ti me nord for Stad. 6

4 ~ Fisk brakt i and, i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar. juui 968. A dt t' Uken ti Her Oppde Fryst Fersk M engnven Sat Heng ing ing ma metikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn j 0 8s 3 so 6 /6 968' I at pr. '68993 si o / I at pr. /6 968 I at pr. :/ /6 96 Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av; sjøtivirket fisk: pr. 5/5 3 tonn tørrfisk, 5 tpnn satfish_ Pr~ /6 5 tonn tørrfisk, 6 tonn satfisk. Skadyr: Av reker hadde Fjordfisk t. kokte og,5 t. rå, Skagerakfisk 5 og 6 t., Rogaa~d ~isd:~sasag O og 0 t. samt Hordafisk t. kokte. Ennvidere hadde Troms 3,3 t. og Finnmark 5,3 t. reker. Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar 5. juni 968. Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising Herog fry Sa Hen me og sing tikk ting ging Fiskerne dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei ~ 6 Lyr Lange o Båange o Brosme Hyse O Kveite Rødspette... Marefyndre... Uer Steinbit Skate og rokke. Håbrann o Pigghå... Makrestørje.., Annen fisk... I at... 0 j «,' j (( 8,' I 'føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 638 h. Rogn 9 h. Sid, brising, øyepå og tobis. Feitsid og småsidfisket: I Finnmark, hvor snurperne denne uke var samet i området Varangerfj. Kidinbanken be ukefangsten h sid av gruppe. Forøvrig i NordNorge be det tatt 33 h for ØksfjordLødingen, 0 h på Kanstadbotn og 03 h på Hegeandsfjordene. Også disse fangster var av størresesgruppe. Rørvikdistriktet har itt notfiske. I uken be det fisket og evert ti frysing og sating h og ti me 6 h. BuhomsråsaStad: Det be tatt 303 h feitsid og 6 h småsid, hvorav evert ti fabrikk 33 og 390, ti agn 39 og 3 h. Det be ennvidere evert 5 h feitsid ti innandsbruk og 33 h småsid ti hermetikk samt 5 h ti fiskefor. Mesteparten 800 h be tatt r SørTrøndeag. Sør for. Stad medes om andinger av 853 h feitsid og 5 h småsid. 8 Fjordsid: Herav be det tatt 9 tonn i Fjordfisks distrikt. Nordsjøen: Fiske foregikk i området Tampen Haibut Bank, Boby Bank og Bressay. Det be sør for Stad andet h og nord for Stad andet h, at ti me og oje. Brisingfisket beskrives som smått. Sør for Stad be det tatt opp skj., hvorav det meste fra tidigere åssatte fangster. Nord for Stad be det tatt opp 0 skj., at ti hermetikk. T obis og Øyepå: Det medes om andinger sør for Stad av 683 h tobis og 9.88 h øyepå. Av sistnevnte be 9 h evert ti dyrefor, at det øvrige ti me. Nord for Stad be det evert h ti for og 8 h ti me og oje. F. G. nr. 6,. juni 968

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 5. juni 968. Anvendt ti M d Ising Her Fiske Fiskesort eng e Sa H.en me og og.fry ting me dyresmg J gmg tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr O Lange Båange Brosme Hyse Kveite... ;... Rødspette... Marefyndre... Å... Uer Steinbit ~ Ska te og rokke. 5 5 Håbrann... Pigghå Makrestørje... Annen fisk Hummer Krabbe I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at / (( 8/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskcsasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med %. Lever 35 h. 3 Rogn h. Herav 6 h satet 980 fersk. Tran 839 h. Herav 9 tonn satfisk ::>: 3 tonn råfisk. 5 Herav 3980 tonn satfisk,:>: 686 tonn råfisk. Summary. The weather conditions were mainy good during the week ending ]une nd. Finnmark and Troms report of white fish andings amounting.to 330 tons and 986 tons resjjectivey. The nwin jjart of the Finnmark quantity consisted of cod, haddock and saithe and nwst of the Troms quantity in Greenand haibut. The Sunnmøre and R0nsda district rejjorts of andings anwunting to 98 tons of white fish, nwiny ong ine fish.from North Sea grounds. In F. G. nr. 6,. juni 968 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 5. juni 968. Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng her opp. satm... frysmg g mg metikk mamg tonn tonn tonn tonn tonn Torsk o o o o Sei Lyr o Lange Brosme... j Hyse 6 6 Uer... Kveite... Rødspette.. Skate Pigghå... Makrestørje Å Havå Hummer... Krabbe... Annen fisk.. Iat «pr. / «pr. 8/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 8 h, 365 h rogn. tonn addition vesses arrived fr0n Western I ceand' and Greenand grounds with 900 tons of satfisk, tons of frozen c od and N orwayhaddock and 65 tons of frozen haibut. Purse seiners took good catches in the. area VarangerfjordKidin Bank and anded hectoitres of fat herring. In the North Sea pur se seine fisking took pace in the TampenShetand area and hectoitres were anded. A these catches were made into mea and oi. Unngå ergreserreduser kostnadene Bruk tette, kontroerte SILDETØNNER O. O. AXELSENS FABRIKKER /s FLEKKEFJORD. 69

6 ' ' Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre! i uken 6/6/6 og pr. / I uken I at. Brukt ti ~ersk, ising!rysing S It' Herme~ Dyre og Me og ~ ~ Ekspm t Innen. Konsum ' Agn a mg j tikk fiskef6r oje Feitsidfiskernes Sagsag, Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid.... Småsid.... Lodde.... Øyepå.... 'fobis.... I at... F, eitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øycpå... Tobis... H H H = 58 9~ ~3 09! 36 60! 3 03: ! I at Ii Noregs Sidesasag 5., 5~ (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid , Småsid... 5: 6 8 Øyepå... : Tobis ! 0 '~ I at. ; :.. ';... / I at: Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid Isandssid.,... Fjordsid Sid i at..... J» >> pr Lodde Øycpå Tob~ :Itp;. ';6 :_ 6.. j 599/5 z9 058, 68~ ~ 5 5 Brising, skjepper Makre, tonn ' 5 )) pr. /66» pr. ;66 38d 09 5 ' H H H 6 I 363 ~ ~ 33gi = 86i o 50 56' 8 60, 383 3~ : 8 3 8, 3 3~ , ~ ~ = = = 3 = = = H = H , 0 33! = 00 5~ ' 5 '3 3~ , = = = = 9 39 '30~ H H _ = 8~, '~ j , :~ Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. 3 Pr. 5/6. Herav 0 h røket. 0 F. G. nr. 6,. juni 968

7 OM TRANSPORT Transport er et edd i den totae distribusjon. Når De ska vege den gunstigste transportmåte ti et gitt distribusjonsoppdrag, har De derfor rett ti å forange at Deres forespørse bir behandet på den bakgrunn. Det gjør vi. Bergenske. Når De spør oss hva transport koster, kan vi ikke bare fortee Dem hva vår de' av transporten koster, vi kan også ved hjep av for og etterfrakter fortee Dem hva transporten av Deres varer koster het frem ti bestemmesesstedet. Ma<refis<et. Anvendese i tiden i at i at 85/6 5/6 pr. /6 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Dyre og fiskef6r Røking... Me og oje Diverse... I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. Levert ti sidemeindustrien. Sendt ut i juni 968: Åt>sberetning vedkommende Norges fiskerier. 966, nr.. Årsmeding 966 fra Fiskeridirektortatets Havforskningsinstitutt. Be~gen , nr. 0. Sefangsten 96. Bergen 968. I ENGLAND NEWCASTLE ti og fra Bergen fere ganger for uken. Ti og fra Stavanger og Haugesund ukentig. Fryse og kjøerom. NEWCASTE og FELIXSTOWE ti og fra. steder nordenfor Bergen t.o.m. Trondheim dagig direkte, og Newcaste via Bergen g. i uken. LONDON ti og. fra vestnorske havner meom Stavanger og Bergen dagig. WESTON POINT og SWANSEA, og andre vestengeske, skotske og irske havner etter avtae ISdagig. Ae rutene tar ast 'fra og ti samtige steder nord for Bergen.. MED BERGENSKE F. G. nr. 6,. juni 968 Mottat i juni. St. jjrjj. 39 (9668) Om bevigning ti ekstraordinær åneordning for fartøyeiere som er kommet i vansker på gr. av feisått vintersidfiske 968. Tir. fra Fiskeridept. av 3. mai 968, godkj. ved kg. res. samme dag. St. prp. nr. 5 (9668) Avtae meom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarag om støttetitak for fiskerinæringen i tiden. juni mai 969 og forhøyese av bevigningen på statsbudsjettet for 968, k<lp. 06, post 0, Tiskott ti støtte av torske og sidefisket og ti fiskeredskaper, agn m.m. Innst. S. nr. 6 (9668) Innstiing fra SjØfarts og,fiskerikomiteen om vefetdsvirksomheten for sjøfok i 96 (St.med. nr. 5). Innst. S. nr. 3 (9668) Innstiing fra sjøearts og fiskerikomiteen om bruken av Sefondets Mider (St.med. nr. 65). Innst. S. nr. 33 (9668) Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om velferdsarbeidet

8 bant fiskere og om tieggsbevigning ti sosiae titak for fiskere. (St. prp. nr. ). Innst. S. nr. 5. (9668). Innstiing fra den forsterkede andbrukskomite om utbygging av en næringsmiddeteknisk skoe på Tunga i Trondheim. (St. prp. nr. 0). Innst. nr. 8 (9668) Tiråding frå kommunakomiteen om: Verksemda ti Distriktenes utbyggingsfond i 966. Verksemda ti Distriktenes utbyggingsfond i 96 og om visse administrative spørsmå. (St.med. nr. 5 og nr. 50) Kapitte IV, Fiskerinæringa. Innst. S. nr. 6 (9668) Tirådning frå sjøfarts og.fiskerinemnda om ekstraordinær åneordning for fartyeiga.rar som er komne i vanskar på grunn av det misukka vintersidfisket 968. (St. prp. nr. 39). Innst. S. nr. 8 (9668) Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om avtae meom Fiskeridepartementet og Norges Fiskarag om støttetitak for fiskerinæringen og om tieggsbevigning under kap. 06. (St. prp. nr. 5). Forhandinger i Stortinget m mai. Statens overtagese av 000 tonn tørrfisk og om avsetningsgaranti for tørrfisk av torsk og sei prod. i 968. (innst. S. nr., jfr. St. prp. nr. (Innsti. I) og tieggsinns,tiing (innst, S. nr. 60). Forhandinger i Stortinget nr. 35. Sak nr. 3. Spm. fra repr. Brommeand om støtte ti utvidet forskning innen fiskehermetikkind. Forhandinger i Stortinget nr. 9. SjJØrretime sp. 6. P. Næsheim ti andbruksministeren om statsr. vi oppnevne sikt u tv. som foresått av fiskeridirektøæn. ti å utrede skadevirkn. av aksefisket utenfor kysten, sik at myndighetene kan vurd. dette. fisket på gr.ag av et u~mtvisteig vitenskapeig materiae? Sak nr.. Spm. fra rep'. Gabriesen om kravet om å få sjøajcsfisket underagt Fisker~derpar.temente. Innst. O. XIII (9668) Tirådning frå sjøfarts og fiskerinemnda om ov om brigde i meombes ov av 9. juni 956 om eigedomsretten ti fiskeog fangstfarkoster (Ot. prp. nr. 39). Innst. O. nr. 8. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om ov om endring i ov av. juni 955 om satvannsfiskeriene og ov av 5. juni 93 om sid og bri.singfiskeriene. (Ot. prp. nr. 8). Innst. O. nr. 9. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om ov om endring i ov av 5. des. 9 om registrering og merking av fiskefartøyer m.v. (Ot. prp. nr. 9). Bes. O. nr.. (jfr. innst. O. nr. 8). Bes. O, nr. 3. Vedtak ti ov om endring ov av 5. des. 9 om reg. og merk. av fiskefartøyer m.v. Bes. O. nr. 9. (Jfr. innst. O. XIII.). Isands produksjon og sag av kippfisk, satfisk og tørrfisk hitti i år. Det har vært forsøkt tiveiebragt en de oppysninger om situasjonen vedrøænde kippfisk, satfisk og tørrfisk. i. Isand på inneværende tidspunkt. I tabe I er gjengitt taene fnr oppfisket kvantum av torskefisker i de tre første måneder av 968, sammeniknet med samme periode i fjor, samt anvendesen av fiskene i de to perioder. Som det fremgår av taene var totafang,<;ten ved utgangen av mars måned noe mindre i år enn i fj.or. Fm torsk var fangstene i år bare ca. 3/ av fangstene i samme periode i fjor. Dette fohod har imidertid endret seg Tabe. Isandske fangster av torskifisker. januar3. mars 96 og 968 og fangstenes anvendese ( Fiskifeag Isands kan ikke skaffe Torskefisk.. herav torsk.. ta for anvendesen engre enn ti 3. mars 968.) hyse.. sei Viktigste anvendeser: Fryseriindustrien Satet Hengt Landet i utandet Div. brukte maskiner og deer for sag Kjøttkværner m. kapasiteter opp ti 5 tonn/time. Niagara Fiter Mode 5. PIVVariator for Myren Koker BIK 30, og for Myren Presse SP 00. Div. ubrukte ventier og KIKkraner, spesifikasjon oversendes på anmodning. A.s Thor Dah, 00 Sandefjord Tef. 8' F. G. nr. 6,. juni 968

9 Tabe. Isands eksport av kippfisk, satfisk og tønfisk i perioden Kippfisk : januarapri 96 og 968. januarapri96 januarapri968 Importand: Tonn 000 kr. Tonn 000 kr. Storbritannia... 0, 33 (is.) (is.) Begia... 30,0 8 Brasi... 59,.65 60, Panama... 5,0 I at... 8, ,.03 Satfisk ubearbeidet: Danmark..., 60 68,8. Norge... 5,.33 Begia..., 369 Storbritannia... 6,9 8 5,5 5 Heas... 3, , Itaia... 6, ,8.9 Portuga , , Spania , , 5.66 VestTyskand... 69,.36 36, USA... 5,0 5 3, 0 Brasi... 6,9 3.3 I at , , Satfiskfieter: VestTyskand... 98,5 6.33, 3 USA... 3, 36,0 6 I at , , 69 Tørrfisk m. m. : Færøyene... 0,5 99,3 Sverige , Begia , Storbritannia...,3 Itaia , ,6.300 Nigeria....93, , Kamerun ,5. Singapore... 0, 8 I at....58, , med det rike torskefisket som fant sted i apri. Taene for apri er imidertid ikke endeig utarbeidet ennå. Når det gjeder anvendesen, fremgår det at det er satet et betydeig større kvantum i år enn i fjor, ca. 8 tusen tonn mot ca. tusen tonn. Derimot er det ti tørrfiskeproduksjon bare gått ca..500 tonn, mot over tonn i fjor. Dette gjenspeier de utsikter som gjør seg gjedende på eksportmarkedene. For satfisk og kippfisk oppyses det at man i Isand ikke regner med noen større avsetningsvanskeigheter, ihvertfa ikke for den store fisk som hitti er fanget. Utsiktene for den mindre fisk som fanges senere på sommeren, er det vanskeig å få noen bestemte uttaeser om. Etter det Ambassaden får oppyst, ska det for tiden ikke være noen agre av betydning av usogt satfisk og kippfisk i Isand. Når det gjeder tørrfisken, er utsiktene ike deprimerende som før. Det oppyses at de isandske agre av tørrfisk nå utgjør ca tonn. Det ventes at Staten vi yte et beøp på oppti 9 mi. kr. (ca., mi. n. kr.) i rente og agerg.odtgjørese ti tørrfisk,produsentene i inneværende år. Avsetningsmuighetene er F. G. nr. 6,. juni 968 i at vesentig avhengig av utvikingen i Nigeria. Om det kvantum som hitti er hengt i år, oppyses at man. håper kvaiteten vi bi god nok ti det itaienske ma rked. I tabe er gjengitt taene for eksport av kippfisk, satfisk og tørrfisk i de første måneder av 96 og 968. Ved sammenikninger av beøpskoonnene for de to år må iakttas at norsk krone var ik ca. 6 is. kr. i 96, men ca. 8 is. kr. i år. Som det fremgåj: av taene, er eksporten av kippfisk mer enn tre ganger større hitti i år enn i fjor. Satfiskeksporten er nær fordobet, mens tørrfiskeksporten bare utgjør ca. /5 av fjoråjrets eksport. Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i apri 968. Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i apri 968 og i tiden januarjarpi 968: Norge.... Danmark.... VestTyskand... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbritannia.... Portuga.... Isand.... Spania.... Tunisia.... Marokko.... Senega.... Kenya.... Ceyon.... Etiopia.... Singapore.... Kanada.... Austraia.... U.S.A.... Beg./Lux.... apri januar/apri tonn sv.frs. tonn sv.frs. 8,9 50,0 9,,9,5 86,,0,,5 0,3 0,3 0,9,3 0,0 0, Diverse Land:... 0,0 86 Tota ,.685. Tota , , , , , , , , , , 0.03,0 5.6, 6.530, 5.86 ) , , ,0.3 0,0 L3 3, 0.5 0,0.6 0, 3.856, < , , Dessuten kom det fra Norge i apri kg annen fisk og andre skadyr ti en verdi av sv. frs..50,. EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER 3

10 Ingen fremgang i det grønandske fisket i 96T i forhod ti det foregående år. Sev om grønandske fiskere har fått fere nye båter med tisvarende moderne utstyr, beøper den totae fangst seg ti bare ca. mi. kr. i 96 eer omtænt det samme som i 966, oppyser «Grønandsposten» (5. apri). Torskefisket hrur hatt en nedgang på 6 pro~s.ent. Det be fisket 3. tonn i 96 mot.566 tonn året før. Kveitefisket gikk også sterkt tibake, fra 500 tonn ti ca. 00 tonn. Fangsten av steinbit er steget med 9 prosent ti ca. 00 tonn og aks med prosent ti 5 tonn. Utbyttet av reker er steget med 5 prosent ti 5.63 tonn trass i at fisket var meget dårig i SydgrØnand siste sesong. Rekene utgjør puosent av den samede fortjeneste, mens torsken fremdees er nr. med prosent. Derimot er aksen rykket ned på en 3. pass med 3 prosent. 96 var et dårig år for statens inebåter, samet fangst var.500 tonn mot tonn året før. Den første av en serie hekktråere er under bygging. En regner med at årsfangsten vi bi tonn pr. tråer, og hvis det ykkes vi fietfabikkenes kapasitet bi bedre utnyttet. Den første tråer everes i begynnesen av 969. Dårige vekstbetingeser for den grønandske torsk. «Grønandsposten» (5. apri) skriver bant annet: På det ådige fiskerimøtet på Cuistianborg be det oppyst, at en nyig undersøkese fra Godthåp viste minustemperaturer ned ti 50 meters dybde. I Davisstredet fører endrete vindforhold ti at oppbandingen av den kade poarstrøm fra Østkysten n.ed den vanne imingerstrømmen ikke foregår i det samme forhod som tidigere. I inneværende års første måneder konstaterte man de aveste havoverfatetemperaturer som noen gang ha r vært måt. Årgangen av torsk fra og 965 kan være av praktisk betydning. Årgang og der tas fangster både ved Lofoten i NordNomge såve som ved Skodand, Færøyane og Grønand. Det kan føre ti begrensninger, restriksjoner og fredning. Men et forsag om fredning må bi på internasjona basis, før det f.eks. vi bi aktuet å innføres ved Grønand. Tiførsene av makre i Skagen og Hirtshas rasjoneres fra. juni. Dansk Fiskeritidende (8. juni) oppyser: Prisene på makre er fat betrakteig og man har i denne forbindese vært utsatt fo' at stor, fin garnmakre ikke har kostet mer enn 60 øre pr. kg på auksjonene i Skagen og Hirtshas. Store svenske n~tkuttere med kjøetank har evert store aster av makre. Hirtshas og Skagen sideutvag har drøftet probemet, og utvaget vedtok derfo,r å rasjonere andingene fra. juni. Av. og. sorterings makre ska det kun andes 500 kasser a 0 kg pr. båt i uken. Rasjoneringen er tenkt som en midertidig foranstatning, den gjeder ikke for bunngarnsfisket. IndiskJapansk fiskerisamarbeide. Fisk,eriministeren i destaten Maharashtrais regjering i Bombay uttate ti pressen for et par dager siden at regjeringen i Øpet av de kommende to måneder ventet en godkjennese fra New Dehi på en vidtgående samarbeidsavtae meom et av de største japanske fiskeriforetagender, Nichiro Gyogyo Kaisha, og destatregjeringens Fisheries Corporation. Det japanske seskap ska ha erkært seg rede ti å gå med i et prosjekt med en kapita på 0 miionm' rupies. Det forutsettes en nødvendig import av tråere fiskefartøy fra Japan for kyst såve som havfiske. FartØyene ska bemannes med japanske og indiske teknikere og fiskere, Prosjektet ventes å bi kart ti fisket som tar ti i september. Dansk fiske i apri måned. Av den o.ffesiee danske fiskeriberetning 96 var ikke gunstig og 968 er ennå fremgår det at tota utbyttet for apri ikke riktig undersøkt. måned 968 utgjorde ca tonn, en Det be foresått en innførse av minste økning på ca. 000 tonn sammenignet må for torsk på cm. Dette må betrak med apri måned i fjor. Av fangstene be tes som et tibud ti fiskerne og ikke som ca tonn benyttet ti konsum mot restriksjoner. For tråernes vedkommende _ ca tonn i apri 96. vie dette ikke bi muig. :Maskevidden i Fangstene av fatfisk be ca. 500 tonn trå kunne imidertid utvides. som tisvarer aprifangsten i 96. RØd Der er nå aks over hee Nordatanteren spetteutbyttet var knapt 000 tonn, det resteænde utgjorde 3 skrubbe og 3 sandfyndre. Fisket foregikk hoveds,akeig i Nordsjøen og Kattegat. Det be andet ca tonn torsk, hviket er uforandret i forhod ti samme måned i fjor. Ca. 5 prosent av den samete torskefangst be fisket i Østersjøen og Nordsjøen. Fra førstnevnte farvann be ca. 50 prosent tatt med trå, snurrevad og garn. Utbyttet av konstunsid var ca tonn eer.000 tonn mindre enn i apri pmsent av fangsten be tatt i Nordsjøen og andet fortrinsvis i Skagen og Hirtshas. Av forsid be det andet i at ca tonn, hviket tisvarer samme måned i fjor. Den totae fangst av forfisk, ca tonn, VaJ' ca. 50 prosent større en fangsten i tisvarende måned i fjor. Foruten sid bestod fangsten av Øyepå og tobis samt mindre mengder hvitting. Fisket etter Øyepå og tobis foregikk hovedsakeig i Nordsjøen og innbrakte i at ca tonn. Det be andet ca..00 tonn konsummakre. Laksefisket utgjorde ca. 8 tonn, noe under månedsfangsten i apri forrige år. Av krepsdyr be det i at andet ca. 560 tonn, som er 50 tonn mindre enn i apri 96. Tibakegangen skydes en havering av utbyttet av dypvannsreker ti ca. 500 tonn. De resterende 60 tonn var sjøkoeps og aminneig hummer. 90 prosent av dypvannsrekene be andet fra Nordsjøen, mens dypvannshummeren hovedsakeig be fisket i Skagerak. Gjenn.omsnjttsprisene på første hånd be føgende, regnet i danske øæ pr. kg (apriprisen i fjor i parentes): Rødspette, evende 80 (56) øre, søyet 5 (93) øre, torsk (rund) 85 (86) Øæ, sei 65 (6) øre, hyse 06 (60) Øre, ysing 3 (398) Øre, makre 8 (9) øre, aks 000 (0) øre, å (9) øre, dypvannsreke 353 (99) Øe, konsumsid (dansk.) 68 (6) øre, utenandsk 80 (3) Øre, f0 fisk 8 () øre. Sverige får mange tibud på satsid og spiangeproduksjonen er i fu gang. Isand er åpenbart i ferd med å miste sin monopostiing som everandør av sat og kons.ervessid, skriver «Svensk Fiskhandeh nr. 5. Konkurransen fra fremfo at N oge og Færøyane vinner nytt terreng og i de senere år har ti og med Sovjet bandet seg i eken. Hvorvidt Sovjet kommer inn på det svenske marked også i år vet en foreøpig F. G. nr. 6,. juni 968

11 ikke, men de nå fra svensk side avsuttede prisforhandinger for konserv og satsid gir som resutat at både N0ge og Fær Øyane bir store everandører ti srven~tke kjøpere dersom eet ea bir noe sid. Etter&pØrseen i Sverige på begge sags sid hoder seg omtrent konstant, og forhånc&bestiing,ene bir derfor av omtrent samme størrese som ifjor. Visse prisjusteringer oppover har vært unngåeige, og eet gjeder også forhåncskjøp fra Isand. Den første ast av svensk ange be andet i midten av mai av Skarhamnsbåten «Svanesunc». Ytterigere tjue båter detok i første tur. Detakesen har forøvrig geceigvis Økt fra båter i fjor. Før de første svanskfangete tiførser ankom hadde en tatt hjem en de partier norsk ferskange ti spining, og tivi:ridng be satt i gang både i Moøsund og Kaceshomen på et tidig tidspunkt. Nå er spiningen og tørkingen i fu gang over hee injen, og bonusbåtene kommer hjem på Øpende bånd med ferskange. For satange finnes eet dessverre ikke markedsinteresse. Den svenske StorsjØfiskarefMening har arbeidet iherdig, men foeøpig forgjeves, for å få et støttefartøy sendt ut med inefåten sik tråfåten i NordsjØen har eet. Ønksemået har muigheter for å vinne gehør, dersom inefisket fortsatt ekspanderer. Omgående innsats nødvendig hvis dansk fis<e ska bevares. Det ater ti at krisen i dansk fiskeri tispisser seg. «Gustent ysesukkeri, motstand fra poitisk hod og andre administrative besværigheter, vi formentig være skyd i at den minsteprisordning som fiskerne hadde satt sin it ti ennå engang vi trekke i angdrag. Utvikingen har i den siste ukes tid tatt en så avorig vending at det neppe vi være noen overdrivese å si at situasj anen for store deer av fiskerivervet er katastrofa.» Det er «Dansk Fiskeritidende» som inneder med dette i tidsskriftets utgave for 8. juni, og fortsetter såedes: Bunnpriser på konsumfisk og kredittstansen på en rekke av de større steder er de mest iøynefaende trekk i krisen, som i dagene umiddebart før pinse utøste en feesaksjon fra de to fiskerorganisasjon er. I en erkæring utsendt ti pressen heter det: Dansk Fiskeriforenings formam, fiskeskipper Henry Sørensen, har fredag den 3. mai på Dansk Havfiskeriforenings og Dansk Fiskeriforenings vegne orientert statsministeren om den ytterigere prismessige forverring som i den senere tid har gjort seg gjedende for iandbringesen av konsumfisk. I forbindese med de oppbrukte kredittmuigheter på everanser ti fiskerne, er fiskerikrisen skjerpet i en sik grad at oppegging av kuttere og mannskapsavvandring har skutt stor fart. Beskjeftigesen i fiskeindustrien og våre eksportinntekter er som føge herav brakt i den avorigste fare. Fiskerorganisasjonens forsag ti ikviditetsordning og ti en av staten ikviditetssikret minsteprisordning, foreøpig for rødspette, synes å ha støtt på så store administrative og poitiske vansker at disse saker ikke, som ventet av fiskerne, kan føres frem ti en hurtig øsning. Sev om statsministeren har gitt tisagn om i pinsen å underkaste forsaget om en minsteprisordning for rødspette en fornyet gjennomgåese og overveiese, ser organisasjonene med aer største pessimisme på situasjonen og ser i øynene at deres bestrepese for å tiveiebringe rentabiitet i øyebikket er strandet. Det konsumfiske som fortsatt må drives, vi derfor foregå med tap innti der om nødvendig gjennom statssubsidier som i andre fiskeproduserende and er truffet de nødvendige foranstatninger ti sikring av rentabiiteten, sutter erkæringen fra organisasjonene. En rundspørring ti forskjeige steder bekrefter at situasjonen er avorig, men også at det især er på de større steder krise rammer hardt. I de indre farvann har smårødspettene de feste steder hodt krone på auksjonene. Og sev om det er et stykke igjen ti den i minsteprisordningen foresåtte pris på kr.,30 pr. kio, så er det bedre enn for eksempe på noen av vestkystauksjonene hvor de sortering har nærmet seg industrifiskets priser, og hvor famiieforsørgere for en tre ukers tur har fått en avregning som igger på inje med den understøttese en arbeidsøs får for en uke. Det må være et inntrengende håp, at statsministerens overveieser fører ti resutat som uten ytterigere forsinkese kan føre fiskeriervervet ti nærheten av det nivå som de øvrige danske næringsgrener befinner seg på. Isand forbereder sidesating på fetene. I en midertidig ov som be vedtatt 0. mai e, å. er den isandske regjering gitt hjemme ti å oppta ån eer gi garanti for innti 5 mi. is. kr. (ca.,9 mi. n. kr.) for å bestride utgifter ved transport av sjø:>atet sid ti isandske havner fra fetene nordøst og øst av Isand i inneværende år. Transpmten ska administreres av Sidarutvegsnefnc, som er hjemet adgang ti å eie innti 5 transportskip for formået og ti å iverksette andre titak som måtte finnes nødvendig. IfØge oven ska Sicarutvegsnefnc innen 0. juni e. å. utarbeide et oversag over hvo'r meget transport i henhod ti denne ov vi komme ti å koste i inneværende år. Disse beregnede kostnader ska Sicarutvegsnefnc trekke fra i eksportprisen før oppgjør ti sidesaterne utbetaes. Det beregnede beøp for sicetranspo';ten ska endeig betaes med en havpart på fiskebåtrederne og fiskerne og en havpart på sicesaterne. I forarbeidene ti oven heter eet b.a.: Det er oppstått store vanskeigheter i forbindese med sidesatingen her i andet, særig når det gjeder sommersic fra nord og Østandet, på grunn av minkende fangster på hjemmefetene de siste år. Siste sonuner be eet bare: fisket en ubetydeig mengde sid ti sating på den vanige satetic. Den at vesentige de av satingen foregikk i oktober og nmrember, etter at siden endeig var kommet oppunder and. Som bekjent er sidens kvaitet dårigere utover høsten, samtidig som temperaturen gjør at sating må foregå innendørs, idet siden modnes sent og dårig hvis den igger ute i kuden, og bør hest agres i oppvannece rom hvis den ska bi av tisvarende kvaitet som sommersatet sid. Ende av de største kjøpere vi ikke ha sid som er satet i oktober eer senere, og ae foretrekker sommersatet sid i kontraktene. I tidigere år har nordmenene fisket sid fø&t og fremst ti industrfonnå, men sis,t sommer be eet agt mer vekt på sidesatingen enn før. På grunn av sterk etterspørse etter sommerfisket sid i høst og vinter, har nordmennene tibudt ende større kjøpere sommerfisket s:ic, som de kaer Isandssid, og som de akter å tiberede ombord i fiskeskipene og i spesiee skip som ska ta imot sd.cen på fetene og tiberede den ombord. Liknende konkurranse er også å vente fra annet hod. Av disse årsaker er eet innysende at hvis sidevancringene kommende sommer foregå:r på samme eer Liknende måte som sist sommer, bir eet meget vanskeig for isendingene å oppnå tifredsstiende forhåncskontrakter for sag av satsid (dvs. satet sid, kryddersid og sukkersatet sid) med mindre de er i stand ti å tiby F. G. nr; 6,, juni 968 5

12 virkeig sjøsatet sonunersid jevnsides med andsatet sid i sine forhandinger med de f0rskjeige kjøpere. Det er derfor nødvendig for å forhindre et truende sammenbrudd for den isandske satsidproduksjon at det bir satt i gang med sjøsating av sommersid på fetene nordøst og Øst av Isand. Det antas at den mest praktiske måte å organisere sjøsatingen på er a,t siden sates ombord i fiskeskipene samtidig som di&se fisker sid ti industriformå. Spes i ee tmnsport&kip vi så transportere tønner og sat ti fiskeskipene, og hentet siden siden hos dem etter at den er hodekappet, agt i tønner og satet. Det foruses videre at sidesaterne i and overtar denne siden ved kai etter at den er bitt udersøkt. Endeig oppgjør fra sidesaterne ti hvert enket skip vi være avhengig av hvordan siden var ved undersøkesen. Det er en forutsetning at rederne for de skip som sater sid ombord på forhånd har inngått avtaer med sidesatere om overtakese av siden. I forarbeidene 0ntaes videre transporten av sid ti industriformå. Det heter at det er aminneig en~ghet om at det forrige sommer neppe hadde vært muig å fiske i fjerne farvann hvis man ikke hadde benyttet seg av de to store transportskipene MjS «Havørnen» og D js «Sidinn» (begge ca..500 brt.). Erfaringene fra tran~porten siste år synes, å tyde på at tankskip på tonn eer større vi være de mest Økonomiske i denne transpotl Transportomkostningene be forrige år betat ved at sidefiskerne sogte siden ti transportskipene fmt is. øre pr. kg mindre enn de fikk ved eveting direkte ti fabrikk. I tiegg herti har Sida,rverksmidja Rikisins betat ytterigere øre pr. kg for transporten, hviket ska ha gitt tnunsportskipene dekning for driftsomkostningene samt av 80 0/0 av de tiatte avsktiivninger. Som tidigere nevnt synes det ikke å være noen bedre utvei ti å bedre sidenæringens Økonomi i k0mnende sommer, hvis sidevandringene bir som forrige sonuner, enn å begynne å sate sid i fjerne farvann ombord i fiskeskipene samtidig som disse fisker sid ti indus:trifurmå. For at sidesatingen ska kunne foregå i det omfang sont er nødvendig, er det nødvendig å Øke transporten av industrisid i forhod ti forrige s;ommer, og det antas at transportfåten må økes med ett eer to skip på tonn eet mer. Det anbefaes at n~gjeringen yter garanti for eie av sike skip, både ti Sidarverks 6 midju Rikisins og ti de privateide fabrikker som vi engasjere seg i sik transport, heter det i forarbeidene. Den midertidige ov vedrørende sidetransportene har vakt sterk kritikk, som særig er kommet frem i opposisjonspressen. Som eksempe på denne kritikk kan siteres føgende eder i «Timinn» for 6. mai, under titteen «En urettferdig avgift»: <<Regjeringen har utstedt en midertidig ov vedrøtende transport fra fjerntiggende farvann ti saterier i and av havtivirket sid for sating. IfØge denne ov er Sidarutvegsnefnd bemyndiget ti å eie 5 skip for sik transport og det antas at dette vi koste fra 5 ti mi. is. kr. Denne kostnad ska betaes i feesskap av f.iskeskipene, fiskerne og saterne. Det vie kanskje ikke ha vært så stor mo<tstand mot dette hvis det ikke hadde vært for at regjeringen rett før Athinget be oppøst i vår, fikk vedtatt at eksportavgift på satet sid be Økt ganske vodsomt (fra 6 ti O 0/0). Etter denne Økning er eksportavgiften på satet sid fra 60 ti 0 kr. pr. tønne, avhengig av kvaitet og fremstiingsmetode. Men samtidig som vi egger denne avgift på satet sid, betaer nordmennene 0 kr. (iføge «Timinn») i subsidier pr. tønne satet sid derfra. Dette gir en forskje meom de isandske og norske sidesatere på fra 00 ti 500 kr. pr. tønne, og det er på toppen av dette denne nye transportavgift ska egges. Dette iustrerer hvor urettferdig økningen i eksportavgiften for satet sid er. Det minste som kunne vært gjort da transportavgiften be vedtatt, var å nedsette eksportavgften ti den tidigere sats, noe som i hvert fa vie ha vært en antydning ti forsøk på å møte fiskebåtrederne, fiskerne og sidesaterne på havveien.» 96 ga ytterigere nedgang i svensk vest<ystfiskes ønnsomhet. «Svenska Viistkustfiskaren» (5. mai) offentiggjør resutater av driftsøkonomiske undersøkeser vedrørende fisket med bunngarn og fytetrå i Nordsjøen i 96 og 966. Konkusjonen av undersøkesen er at hyren på disse store moderne fartøyer er gått ned med 30 Ofo, mens det generee prisnivå er steget med 0 Ofo. Fiskernes reainntekt er i denne periode med andre ord gått ned med bortimot 0 Ofo. Og i den forøpne de av 968 har tendensen fortsatt vært nedadgående, og dermed ikke øfterik. Oppgjør for 6 fartøyer viser at fangsten økte fra 39, tonn i 966 ti 93,3 tonn i 96. Gjennomsnittsprisen pr. kio fat fra 6,3 ti,9 sv. øre. Fangstverdien fat fra kr. 0 3 ti kr. 9 og mannsotten pr. uke fra kr. 558 ti kr. 8. De to år tibrakte disse fartøyer 69 og 3 dager med F a den og fytetråfiske. For hee året hadde de samme fartøyer fangstverdi av kr i 966 og kr. 39 i 96 og mannsott for året på henhodsvis kr. 6 og kr. 8. Isands tors<efis<e ved utgangen av februar. Iføge oppgaver fra Fiskifeag Isands utgjorde de isandske fangster av torskefisk i årets to første måneder tisammen 3 58 tonn, mot 3 39 tonn i 96. Herav utgjorde tråerfangstene 0 53 tonn i 968 mot tonn i 96. Fangstene er føger: Fietert Satet.. Hengt.... Hermetikk.... Me og oje.. Innenandsk bruk Iset de to år anvendt som 6 96 tonn ( 605 tonn) 9 68» ( 6 886» ) 00» ( 50» ) 30» 8» 3» ) 96» 6» ) 65» 88» ) Isands tors<efiskerier pr. 3. mars. IfØge underretn~ng fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av de isandske torskefiskerier ved utgangen av mars i år i at 8.6 tonn (rund vekt) sammeniknet med 8.89 tonn i 96. Partiet har føgende anvendese: Iset for eksport 0.88 (ifjor.0) tonn, frysing (3.33) tonn, hengt.5 (0.3) tonn, satet 8.66 (.9) tonn, hennetikk 30 (O) tonn, me og oje 68 () tonn samt ti innenandsbruk 668 (58) tonn. Japan hadde, mi. tonn i 96. Midertidige ta for Japans fiskefangst i 96 åpenbarer at en ny rekord er bitt nådd. Den er på, mi. tonn og åtte prosent større enn den tidigere fangstrekord på, mi. tonn. Vesentige faktorer som brakte den nye rekord var store fangster av «Aaska poock» og uer i Beringshavet. Grundtvannskutur steg fra ti tonn. F. G. nr. 6,. juni 968

13 RAPPORT OM TOKT MED FjF <<JOHAN HJORT» TIL VESTGRØNLAND I APRILMAI 968 Av ERLING BRATBERG OG PER ØYNES Fig.. F ff «Johan Hjort», VestGrønand, aprimai 968. Kurser og stasjoner. O : hydrografiske stasjoner, : injestasjoner, Å : tråstasjoner. Toktet startet fra Bergen den 6. apri, og undersøkesene tok ti vest av Nunarsuit den 3. apri. Den. mai be undersøkesene avsuttet, og F/F «Johan Hjort» var tibake i Bergen den 3. mai. Fig. viser kursene og stasjonsnettet fra toktet. Formået med toktet var å kartegge de hydrografiske forhod på bankene utenfor vest Grønand, undersøke utbredesen av torskeforekomster ved hjep av ekkoodd, ine og trå og å same inn materiae ti bioogiske undersøkeser av torskebestanden. Videre skue en undersøke fordeingen av torskeegg og pankton i området, og en skue også gjøre seeksjonsforsøk med forskjeige krokstørreser, (nr., nr. og nr. 6), på bunnine for torsk. F/F «Johan Hjort» be ført av A. Lunde. E. Bratberg var tokteder i tiden 6. apri ti 9. apri og i tiden I. mai ti 3. mai. P. Øynes var tokteder i tiden 9. apri ti. mai. Den vitenskapeige og tekniske stab besto eers av B. Amundsen, B. Brynidsen, O. Chruickshanch og E. Movær. O. Bostrøm detok på toktet for å foreta oppoddinger av bankene. F. G. nr. 6,. juni 965 HYDROGRAF! Det hydrografiske programmet var det samme som tidigere år. Isforhodene førte imidertid ti at en måtte søyfe snittet i sydkanten av Hostensborgdypet og den ytterste stasjonen i snittet fra Sukkertoppen mot vest. Isforhodene var ikeve bedre enn forrige år da en den gang også måtte søyfe sistnevnte snitt. I at be det tatt 3 hydrografiske stasjoner og dessuten bathystasjoner i tiknytning ti fiskeforsøkene. De hydrografiske snitt var som føger:. N 60 50', W 8 5' N 60 08', W 5 5'. N 6 00', W 50 00' N 6 35', W 5 ' 3. N 63 03', W 5 ' N 6 ', W 55 3'. N 6 00', W 5 30' N 63 ', W 5 5' 5. N 65 00', W 53 00' N 65 00', W 56 8' Som vanig på denne tiden av året var det fremherskende trekk i temperaturfordeingen et sprangskikt meom det kode artiske vann og det varmere atanterhavsvann. Dette skiktet varierte i tykkese og å dypest inne ved egga. Sprangskiktet å tides meget dypere i år enn i 96, og en fikk det inntrykk at innstrømmingen av arktisk vann var sterkere enn ti samme tid i 96. Sammenikner en temperaturen i overfateaget i år med temperaturen i overfateaget foregående år, finner en avere temperaturer i 968 enn i 96, men uten å kunne kae dem unormat ave. I den sydigste deen av det undersøkte området fant en negative temperaturer innti 60 nautiske mi fra and og så dypt som 50 m ved egga. I den nordigste deen av området var temperaturen negativ i snittenes hee bredde. På Fyas bank var temperaturen negativ ned ti 0 m, og på den ytterste stasjonen i snittet over denne banken var temperaturen i 90 m ;,0 C. Den aveste temperaturen, ;,8 C, fant en i 50 m på den ytterste stasjonen i snittet over Sukkertopp banken. På denne stasjonen var temperaturen negativ ned ti 00 m på yttersiden og ned ti 30 m på innsiden. ANDRE UNDERSØKELSER Det be under toktet gjort 9 fiskeforsøk med ipe og O forsøk med bunntrå. Fiskeforsøkene be foretatt på føgende steder:. Lie Heefisk bank inestasjoner

14 . Fya bank inestasjoner, 5 tråstasjoner 3. Danas bank inestasjoner, 5 tråstasjoner. Frederikshåbs bank inestasjoner 5. Fiskenæs bank inestasjon Det be på inestasjonene brukt stamper ine med forskjeige krokstørreser for seeksjonsforsøk, tisammen 3 50 kroker på hver inestasjon. Forsøkene med ine ga dårig resutat. På de 9 stasjonene be det tisammen fisket 359 stk. torsk. Torsken var meget småfaen. Resutatene av fisket med bunntrå gav tisammen 39 stk. torsk. Bare på to av tråstasjonene fikk en bra fangst, nemig på Fiskenæs bank og Danas bank. Torsken i tråfangstene var også småfaen, og gjennomsnittsengden for fisken på de to ovennevnte stasjonene var henhodsvis 6, og 56,6 cm. En adersanayse av fangsten fra Danas bank viste at det er 963 årgangen av torsk som dominerer sterkt, og den utgjorde 5 /o av antaet av hee fangsten. En fant på toktet bare utgytt torsk. Det be tatt håvtrekk med Judayhåv på ae hydrografiske og fiskestasjoner, men det be funnet bare få torskeegg i prøvene. Det be i ikhet med toktet ti VestGrønand i 96 tatt mageinnhodsprøver fra fisken. Det mest forekommende mageinnhod var store mengder odde. Som de to foregående år be det hodt kontinuerig utkikk etter hva på toktet. Det be i år sett meget mindre hva enn de foregående år. Tisammen be det på overseiingen og ved VestGrønand observert vågehva, bottenose, 5 grindhva, 0 uidentifiserte springere og niser. 8 F. G. nr. 6,. juni 968

15 Innhodsfortegnese. og. kvarta 968 Artiker Side Toktprogram Fersk makre i oppøsningstistand.. 6 Tokt med F/F «G. O. Sars» i Norskehavet og farvannet rundt Shetand 0. november. desember Den spanske båskjeindustri: Dyrking og foreding, samt notater om østersdyrking og skjegraving i Vigoområdet i NordvestSpania.. 9 Forekomster av matnyttige skje (musinger) i norske kystfarvann. (Med et tiegg om sjøsneger).. 8 Forekomster av matnyttige skje (musinger) i Norske kystfarvann. (Med tiegg av sjøsneger).. 9 Forsøk med strømfasker i Nord Norgei De isandske fiskerier i Isands utenrikshande i Forsøksfiske etter makre utenfor Hegeand, (SkinnaTræna),. jui ti 5. august Rapport om sidetokt med F/F «G. O. Sars» ti Nordsjøen og Skagerak 8. oktober ti 8. november Rapport om sidetokt med F ff «G. O. Sars» ti Nordsjøen og Skagerak 8. oktober ti 8. novmnber ForsØksfiske etter sjøkreps på RØstJbanken, Grønnrevet og Frohavet Forekomster av sidearver i en spesiaaget 5det overfatehåv på tokter ti J omiruand i apri og ti Kattegat i oktober Rapport i forbindese med vintersidinsigene Tåfiske Tråfiske 966 (forts.) Rapport on oddeundersøkesene vinteren Rapport om forsøksfisket etter ange med MfS «Berghohn» på fetene i Biscaya og. Vest av Irand Rppport om sideundersøkesene med MfS <<HavdrØn» under stor og vårsidfisket SideundersØkeser i N0dsjøen sommeren Retningsinjer for tankkjøing av sid 3 Rapport om tokt med F ff «Johan Hjort» ti VestGrønand i aprimai Fiskeriovgivning Forskrifter om skott m. v. på fartøy som fører fisk øs i asterom.... Forenget ovbeskyttese og fumakt for fangstbegrensning Noregs Side F. G. nr. 6,. juni 968 sasag, Feitsidfiskernes sasag og Side Norges Makreag S/L Lokae regueringer av fisk i Sogn og Fjordane. Bestemmeser om trekking og setting av torskegarn i Bremanger, Sogn og Fjor dane fyke 3 Regueringsbestemmeser for sefangst i Regueringsbestemmeser for sefangst i Kronprinsregentens resousjon av. desember 955. Maskeviddebestemmeser for tråfisk etter sei området utenfor norskekysten meom 6 66 n. hr. 8 Det sivie sjøoppsyn i Finnmark 8 Reger for rengjøring av fartøyer.. 9 Enerett ti eksport av frossen fiet m. v... Uovig utkasting i sjøen av kasserte fiskeredskaper og tauverk I 'redningstid for hummen Reguering av og kontro med produksjon, omsetning og utførse av fisk og fiskevarer Forbud mot bruk av notredskaper i Kvænangen i Troms Forskrifter om kosthod på fartøy som drivei fiske og fangst Forskrifter av 3. apri 968 om avgangstiatese for fiske og fangstfartøy Bestemmesene av. mai 968 om endring av. setning,. avsnitt i i Forskrifter om manøverreger for undervannsbåter, overfatefartøyer og sjøfy på vannet son nærmer seg hverandre, og om særskit anterneføring for norske orogsfartøyer og andre mi tædfartøyer.. 0 Bestemmese av 3. mai 968 om endringer i «Særskite sjøveisreger for norsk innenands farvann». jfr. I i «Reger ti forebygging av sammenstøt på sjøen»... 0 Endring av instruks for kontro av satet sid Meding fra Fiskeridirektøren Tiskott ti kondemnering av kofyrskadde fiske og fangstfartøyer m. v Signaer og sikkerhetsforskrifter for undervannsbåter FiskerigTensen ved Shetand Utvidese av Danmarks fiskerigrense ti n. mi. Overg:angsrettigiheter for norske fiskere ved Jyands vestkyst Pubikasjoner utgitt av Fiskeridirektøren Side Sendt ut i januarapri Vintersidfisket Fiskefåten Sefangsten Lof0tfisket Fisk.eriundenvisningen Fiskeridirektoratets skrifter, serie Fiskeri Fiskeridirektoratets småskrifter Den spanske fiskefåte og Spanias fiskeriutbytte i Pubikasjoner utgitt av fiskericirektøren i juni Storti ngstrykksaker Mottatt i januar Mottatt i februar 968 Mottatt i mars 968 Mottatt i apri 968 Mottatt i mai Mottatt i juni Fiskeriinspektørenes Kvartasberetninger Finnmark,. kvarta Skagerakkysten,. kvarta Finnmark. kvarta Diverse Redningsskøytenes stasjonering mars/ apri/mai Tabeer Verdi av utførse av fish og fiskejjrodukter, hvafangstprodukter og jjrodukter av sefangst. Januaroktober Januarnovember Januardesember Januar JanuarFebruar JanuarIVIars 968 JanuarApri Utførseen av viktige fisk og fiskejjrodukter fordet jjå and November 96 og januarnovember Desember 96 og januardesember Januar Februar 968 og JanuarFebruar :Mars 968 og JanuarMars 968 Apri 968 og JanuarApri