26. SEPTEMBER

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 6. SEPTEMBER 968 9

2 fi~k(~ GANG 6. SEPTEMBER ÅRGANG 9 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskerinytt fra utandet Fiskerioversikt for uken som endte. september 968. Driftsforhodene i uken som endte. sept. var bra og når det gjeder rundfisksortene var også produksjonen bra. Både Finmark og Troms hadde større uketigang enn foregående uke, og der under mere sei enn vanig i det siste. Sei har det også vært tatt en de av i andre distrikter, der under på Nordmøre, hvor det be evert ti sating og henging. Pigghåfisket var i uken forhodsvis sakkere. Makrefisket med harp og dorg var bra, mens notfisket på havet skuffet. Det samme må også sies om notfisket etter sid i Nordsjøen og på kysten. Fisket etter sid av isandskvaitet, som definitivt har foratt Bjørnøyområdet og nærmer seg området sør av Jan Mayen ike nord av 0graden, har vist bedre takter. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå.. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør : kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektoratet ~ådstupass 0 Bergen Teefon : 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Finnmark: Det medes om samet tigang i uken på 06, tonn fisk og, tonn reke sammeniknet med 86, tonn og, tonn uken før. Detakesen tate 64 båter, hvorav motorfarkoster, 9 tråere og åpne båter med i at 6 mann. Foregående uke detok det 69 båter med mann. Tråere andet, tonn fisk, med garn og not hadde en 609,4 tonn, med ine 49,9 tonn og med snøre,8 tonn. Fangsten besto av 88 tonn torsk,,9 tonn hyse,, tonn sei,,9 tonn _brosme, 4, tonn kveite,, tonn fyndre, 4, tonn steinbit, tonn båkveite. Leverutbyttet utgjorde 8 h, og det be dampet h tran. Troms: Fiskeriinspektøren oppyser at andingene i fykets kystkommuner utgjorde tonn fisk og reke mot 60 tonn foregående uke. Det be andet 8 tonn torsk, tonn sei, tonn brosme, 6 tonn hyse, 09 tonn båkveite, tonn fyndre, tonn uer og 8 tonn reke. En noterer seg at båkveitefisket ga det første større ukeutbytte i høstperioden. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto /8 og 98/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr.,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr.,00 pr. år. Øvrige utand kr.,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE 60 Vesteråen: Bø meder om ukefangst av sei på 49 tonn som vesentig be tatt med not. Der er avtaksvansker. Andenes meder om dårige forhod for garnfisket. Det be andet 44 tonn fisk, hovrav 4 tonn sei, 8 tonn uer, 6 tonn båkveite, tonn hyse,, tonn torsk, O, tonn kveite, 0,8 tonn ange og brosme og 0, tonn diverse fisk. SørHegeandSørTrøndeag: Dette distrikt hadde i uken pr. 4. september tigang på 0 fersk fisk, hvorav 4 tonn torsk, tonn sei, tonn yr, 6 tonn ange, tonn F. G. nr. 9, 6. september 968

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar. september 968. Fiskesort Meng Ising og frysing Rund! Fiet Anvendt ti tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Lodde torsk.. S Annen torsk. OS Hyse... S Sei S4 sos 88S Brosme Kveite... Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke... 9S 9S Annen fisk.. Sa Henting ging Herde metikk Opp rna ing tonn I at j 88 8Sj9 4S S j 4 S6j j «pr. /96 j98 9j j 4SO 6 60j 4 j «pr. 4/966 j844j Sj69 494j 60 j9 8S8j 08 Lever 040 h. Tran 06S h, rogn SO h hvorav satet 0 h og fersk 80 h. Tran 6960 h. Rogn 9 h, herav 86 h satet, h fersk. 4 Herav 0S tonn rotskjær. båange, 6 tonn brosm.e, tonn hyse, 8 tonn kveite, tonn rødspette, 6 tonn uer. Levendefish: Trondheim hadde betydeig tigang på evende rusetorsk, nemig 4 tonn. Bergen/Hordaand be fra Levendefiskagets distrikt tiført tonn evende torsk, og Hordaand hadde av evende fisk 40 tonn snåsei og Rogaand hadde tonn diverse evende fisk. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 4. september andet 4 O tonn fisk, hvorav 8 tonn torsk, tonn sei, tonn yr, 4 tonn ange, tonn båange, 6 tonn brosme, 8 tonn hyse, tonn kveite, tonn rødspette, tonn uer, tonn steinbit. I beretningsuken be det andet en rekke seifangster ti henging og sating, nemig tråfangster på ti 0 tonn, i at på 60 tonn samt 4 notfangster på ti 40 tonn, i at på 40 tonn. Enn videre be det andet fra Eggakanten 4 inefangster på ti 0 tonn, i at på 0 tonn hyse, brosme og ange. I uke nr. 9 pr. 8. september tiates på ny åssetting av seinotfangster. Sunnmøre og Romsda meder om uketigang på 98 tonn fisk, hvorav 4 tonn torsk, 60 tonn sei, 4 tonn ange, tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, 0, tonn gufyndre, 4, tonn skate, 4, tonn diverse fisk og, tonn å. F. G. nr. 9, 6. september 968 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar. september 968. Fiskesort Meng Ising og Sa Hende frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk S Sei SO S 4 Lange... S Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Annen... = = Reke... 6 S88 Her tonn 8 I at j4 606j 9 jo me tikk Dyrefor tonn «pr. /96 j 0j S «pr. 4/966 j4 80j6 8 j 486j 44SjS 60 j Tran 9 h, ever 0 h, rogn 66 h, hvorav satet 9 h, fersk 9 h. Fjerne farvann: Rapportene tyder på sakt fiske ved Grønand og Newfoundand. Sogn og Fjordane: Det medes om uketiførse på 8, tonn fisk og 40 stk. krabbe. Pigghåfisket er sakt oppyses det og krabbefisket dårig. Av fisk be det andet, tonn torsk,,9 tonn hyse, 8, tonn sei, 6, tonn yr, 8,4 tonn ange, 6,4 tonn brosme,, tonn kveite, 0, tonn fyndre,, tonn havå, tonn skate,, tonn pigghå og,6 tonn diverse fisk. Hordaand: Ukefangsten innbefattet de aerede nevnte 40 tonn småsei be på tonn, og innbefattet av død fisk 8 tonn sei og yr, tonn torsk, tonn ange og brosme, tonn uer, tonn diverse fisk og 0 tonn pigghå samt 6 tonn reke. Rogaand: I ukens øp be det andet tonn evende og O tonn død konsumfisk av vanige sorter samt av pigghå 60 tonn. Skagerahhysten: Tigangen på fisk av vanig sag utgjorde 0 tonn. Av å everte en tonn. tonn. Osofjorden: Fjordfisk hadde fiskemottak på 6

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden Anvendt ti. januar. august 968. Uken ti Meng Sat Heng Her Oppde Fryst me maing ing tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn / I at pr /8 968 I at pr / I at pr / Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 4 {8 tonn tørrfisk, 00 tonn satfisk. Pr. f8 tonn tørrfisk, 0 tonn satfisk. Makrefisket: Ti bedre anvendeser be det i uken andet 8 tonn makre. Notfisket i Nordsjøen har vært skuffende og snurpefåtens everanser gjennom uken utgjør bare 8 9 h, hviket bringer totaeveransen ti me og oje opp i 84 9 h. Størje: Det har ikke vært medt om nye størjefangster. Fisk brakt i and i området SørHegeand... SørTrøndeag i tiden. januar 4. september 968. Skrei Fjskesort Mengde. o Anvendt ti Ising Her Saog fryting ging Hen me og sing tikk Fiskeme dyrefor tonn tonn tonn tonn. tonn tonn Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer ~ Steinbit Skate og rokke. 4 4 Håbrann o Pigghå o 6 6 Makrestørje.. Annen fisk o I at... j 69 j4 4 j 408 j j 98 «6/ j 48 Is 04 9 «/ I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 89 h. Rogn 9 h. Skadyr: Sogn og Fjordane med ukeutbytte på 40 stk. krabbe og Levendefiskaget meder om heer smått krabbefiske. Av sjøkreps hadde Fjordfisk uketigang på tonn. Samme ag hadde av reke 8 tonn kokte og, tonn rå, Skagerakfisk hadde O og tonn, og Rogaand Fiskes asag og tonn. Enn videre meder Hordaand om 6 tonn reke, Troms om 8 tonn og Finnmark om, tonn. og 4 h småsid. Anvendesen var føgende: Hermetikk 08 og 0 h, fabrikk 640 og 0, agn 04 og h. Enn videre be h feitsid satet og h evert ti innandsbruk. Sør for Stad er fisket smått. Det be tatt opp h feitsid og 60 h msåsid. Av sistnevnte be 00 h benyttet ti hermetikk. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: I NordNorge hadde en ukeutbytte på 00 h, som at be fisket i Nordand og besto av sid av størresesgruppe. I Ofoten be det tatt 8 h, Hamarøy 99 h og Lødingen 880 h samt på Hegeandsfetene 04 h. Fjordsid: Fjordfisk meder om ukefangst på tonn og Skagerakfisk om tonn, tisammen 9 tonn, hvorav satet tonn, ti fersk eksport 4, tonn og ti konsum innenands, tonn. Nordsjøen: Fisket må beskrives som smått med ukeutbytte på 040 h sid og 8 9 h makre, at ti me og oje. Ved Rørvik i NordTrøndeag be det tatt h feitsid. Fisket etter Isandssid: Den. september å fangstområdet på meom og. Nord og 4 og grader øst. Den 4. september medes det on fiske BuhomsråsaStad: Her be det i Romsda fisket på posisjon 0. N og.0 Vest. Stimene har truk 4 00 h av en samet ukefangst på 08 h feitsidq ket hurtig vestover og under dette har det vært tatt 6 F. G. nr. 9, 6. september 968

5 fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 4. september 968. Anvendt ti Ising Her Fiske Fiskesort Mengde Sa Hen me og og fryting ging dyre mesing tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr O Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette... Marefyndre... Å Uer Steinbit Skate og rokke. Håbrann... Pigghå..., 8 8 Makrestørje... Annen fisk Hummer = Krabbe... O I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 6/ «/ zs 6 oz Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med %. Lever 6 h. Rogn 444 h. Herav 464 h satet 980 fersk. Tran 89 h. 4 Herav 8 tonn satfisk ::>: 00 tonn råfisk. Herav 80 tonn satfisk, ::>: 9 tonn råfisk. en de snurpe og garnfangster. I medingen av 4. september beskrives fisket som bra, med kast oppti 000 h. Samme dato antas det å være hjemført, samt å være underveis ti Norge, tisammen ca tønner satet og anneredes tivirket sid. Brising: Fangstforbud står fortsatt ved makt for årsbrising som er for småfaen ti hermetisk pakning. Sør for Stad be det i uken tatt opp 900 skjepper ti hermetikk. Nord for Stad be det Romsda tatt opp 40 skjepper også ti hermetikk. F. G. nr. 9, 6. september 968 fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 4. september 968. Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng, her opp. satm... frysmg g mg metkk mamg tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk * Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer... Kveite Rødspette.. Skate 8 8 Pigghå " Makrestørje 8 8 Å Havå Hummer Krabbe... i Annenfisk.. I at «pr. 6/ «pr. / Etter oppgave fra Sogn og Fjo:rdane Fiskesasag. Lever 49 h, 9 h rogn. Herav t. satfisk::>: 9 t. råfisk. Øyepå: Denne uke medes det on andinger nord for Stad på h, hvorav 6 h ti me og 0 h ti f6r. Sør for Stad be det andet 4 06 h, hvorav ti f6r h og me h. Summary. Reports for the week ending Septenzber nd te of most y good fisking off Finnmark and Troms and of jjarty good fisking aso further south. This appies to demersa fish; the peagic operations are for the time being mosty dissappointing. The anding of demersa fish amounted in Finnmark to 06 tons this week, compared with 8 6 tons the previous weeh. Troms had andings of tons, against 60 tons in the week ending September 4th. N oubnøre had good suppies of saithe from trawers and purse seiners. The dogfish fishery in Shetand other North Sea waters is described as snw this week and the andings amounted to ony about 600 tons, compared with ast week' s 00 tons. The fat hen ing and sma hen ing fisheries in coasta waters are sti sma. In deep sea waters, the 6

6 fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 4/9/9 og pr. j Brukt ti I uken I at j,'ersk, ising Ftysing Sating Ekspm t Innen. Konsum Agn Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H H Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde... ' 8 46 Øyepå... Tobis... I at Nordsjøsid J Feitsidfiskernes Sagsag, \ Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Feitsid... 08i , Småsid : 90 Øyepå... ~i 9~ To bis... = I at... / 6 ggo 6 on ~ / 9 8 Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid ' Småsid... 60: Øyepå : ~ ~ Tobis I at... / 48 88! o 8 00 I at: Nordsjøsid Feitsid '! Småsid , Vintersid... ' Isandssid ~, ~ Fjordsid ! 09 9 Sid i at »» pr. / ? Lodde Øyepå Tobis I >~tp;. 'z;'g _:_ 6 i ~ = = = ~ 9 = = Brising, skjepper.. 6 0' : 0» pr. /96 6 Makre, tonn, » pr. 6/ , I 600 H Herme~ Dyre og Me og tikk fiskef6r oje H j = , 4~ ] I j ~ = = = = , H 8 H o~j j J ' Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. Pr. 4/9. 4 Herav 40 h røket. North Sea fishing fjroduced 000 hectoitres herring and hectoitres nutckere, and can ony be described as dissafjpointing. The herring schoos having for smne tinte being engaged south west of 64 Bear Isand is Jnigrating westwards just north of 0 N and draw near the Jan Mayen area. An internationa feet of about 00 vesses trais the schoos and tahes smne, not toa bad catches. F. G. nr. 9, 6. september 968

7 Makrefisket. Anvendese i tiden i at i at /94/9 pr. 4/9 pr. 6/9 tonn tonn tonn innenands.. ' eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Dyre og fiskef6r Røking... 6 Me og oje Diverse... 0 I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SJL. Levert ti sidemeindustrien. Fiskeeksporten fra Danmark steg prosent i første havår. «Avsetningsmuighetene for fisk har endret seg ti det bedre vinden har snudd seg», sa direktør W. Bamberger, formann for Danmarks Fiskeeksportørforening på foreningens generaforsaming i Esbjerg. «Dansk Fiskeritidende» (. september), som refererer ovenstående oppyser enn videre 'at uttaesen er basert på handesutvikingen i 968, da det i første havår er eksportert tonn fiskeprodukter ( + Ofo) ti en verdi av 44 mi. kroner ( + Ofo). I samme tidsrom er avregningen ti fiskerne steget med 0 mi. kroner. Ae hovedmarkeder med unntak av ØstTyskand viser fremgang. Fiskeriminister A. C. Normann oppyste på samme møte at den gunstige utviking forsterket seg i jui, som viser ytterigere eksportstigning på 6 mi. kroner. I 96 be feesmarkedet for første gang Danmarks viktigste eksportområde for fisk. Det avtok 4 Ofo av eksporten (mot 9 0/o i 966), mens Eftaandene gikk 4 poeng tibake ti Ofo. Japanske forsøksfartøyer får ite fisk i Nordvestatanteren. Iføge en rapport datert 6. jui fra US Bureau of Commercia Fisheries befant den japanske hekktråer «Shirane Maru» ( 8 b.r.t.), som er bitt utrustet for forsøksfiske av de japanske myndigheter, seg på den tid utfor Labradorkysten, hvor det be tatt fangster av torsk og uer. Fartøyet, som begynte forsøksfisket på 40 bredde utfor New York tidig i juni, hadde arbeidet seg nordover. Det hadde også krysset Da vis Stredet og fisket utfor Grønand, men var bitt tvunget derfra av drivis. «Shirane Maru» har ikke hatt synderig suksess på toktet, som oppti rapportdatoen bare hadde gitt ca. 00 tonn bunnfisk. Den kommersiee tråer Akebono Maru No. ( 44 b.r.t.), som hadde fisket utfor New York siden midten av juni 968, avsuttet driften i sutten av samme måned fordi den for det meste bare traff på småfaen «butterfish». Den forot derfor området med kurs for Las Pamas. Rhode Isandøkonom uttaer seg kjettersk om store fartøyer og fisketo. Iføge «Nantona Fisherman» (augustutg.) har en marinøkonom ved University of Rhode Isand uttat at en utjevnende to på import av fiskeprodukter ater ti å være den eneste måte hvorpå amerikanske fiskere kan konmrrere med utenandske fiskefåter som bir sterkt subsidiert av sine regjeringer. «Skjønt det yder paradoksat og atpå ti som vrangære bant en de av oss å anbefae proteksjonisme som redskap sik at «fair» konkurranse kan opprettes, synes toen å være den eneste måte ved hvis hjep amerikanske fiskere kan kon fiskerimotoren fremfor noen, Riktig drivkraft for norske fiskebåter meom og 0 fot Damsgård Motorfabrik, Bergen kuttere på mer ikt grunnag uten å be om egne reaistisk store subsidier», skriver Dr. Andreas Homsen i siste utgave av «Rhode Isand Agricuture». I et essay, «Hvoredes kan NyEngand overeve utenandsk konkurranse?», advart Dr. Homsen med at det neppe vie ykkes å bedre amerikanske fiskeres konkurransemessige stiing med mindre de organiserte seg effektivt, og tydeig innprentet overfor kongressen hviket påtrengende behov som var ti stede for en utiknende (eer motvirkende) to. Samt for å motvirke skipsbyggingspoitikken, som enge har støttet en i 9 vedtatt ov, som forbyr amerikanske fiskere å benytte de meget biigere fiskefartøyer bygget i utandet. Dr. Homsen ga uttrykk for at den rent fiskerimessige konkurranse på fiskefetene utfor NyEngand var størst fra russisk side. Russiske fangster importeres derimot ikke, men isandske, danske og norske og i særdeeshet kanadiske. For 0 år siden, sa Dr. Homsen, dekket amerikanske fiskere 0 /o av behovet på hjemmemarkedet, men i dag importeres over to tredjedeer. Han ga en oversikt over rommeige subsidier og ån ti bygging av fiskefartøyer i Canada og sammeniknet dette med de høye kostnader ved privat finansiering i U.S. og tiføyet: «I en ny pan, som uten tvi vi gjøre NyEngands fiskeres stiing enda vanskeigere, bekjentgjorde den kanadiske regjering. mai å vie garantere fiskerne i de kanadiske atantiske provinser minimumspriser på torsk, uer og fyndre i 968, motsvarende gjennomsnittsprisen de siste år. Sik konkurranse er vanskeig å møte». Dr. Homsen sa at den amerikanske regjering har innedet visse «mindre» programmer for å øke og modernisere den adrende amerikanske fiskefåte, men F. G. nr. 9, 6. september 968 6

8 på grunn av restriksjoner og begrensete fondsmider «har ingen av dem hatt vesentig betydning for fiskeindustrien som hehet». Han sa for eksempe at US Fishing Feet mprovement Act iføge hviken differansen meom byggekostnadene i hjemige og utenandske skipsbyggerier for visse fartøyer bir utredet av staten, «er dårig skikket for en fiskerinæring av den art en har i Rhode Isand, og ingen fra denne stat har søkt om sik støtte». «Dette skydes devis at Bureau of Commercia Fisheries, som er den utøvende instans, synes å anse effektivitet og økonomisk drift som uforenig med mindre tråere. Under forhandinger underhånden er søknader om støtte ti 60 a 0 fots «draggere» bitt frarådet av byrået. Staten benytter nå en hovedpart av midene ti subsidiering av store fabrikktråere.» Dr. Homsen sa, at han ikke hadde sett påvisninger, som støttet det syn at større tråere gir bedre kapitaavkastning enn mindre, ja, heer ikke bedre arbeidsønn. Han viste ti materiae fra Storbritannia, Norge og Canada, som tydet på det motsatte. Fiskerne i Rhode Isand mener at 60 ti 80 fots fartøyer med kraftige maskiner passer best i deres område, og at bygging av sike fartøyer burde oppmuntres. «NyEngands fiskere er ikke motstandere av fri internasjona hande, og heer ikke forfatteren. De støtter i bunn og grunn oven om komparativ forde, iføge hviken et ands industriee spesiaisering og utenrikshande beror på den reative rikeighet av andets forskjeige ressurser. Men å konkurrere med sterkt subsidierte utenandske fiskerinæringer, mens de sev er tvunget ti å subsidiere en meget kostbar amerikansk skipsbyggingsindustri er mer enn de kan kare.» Itaias innførse av enkete fiske varer, jan.mai 968: Som utdrag av den offisiee utenrikshandesstatistikk gis nedenfor en oppgave over Itaias innførse av tørrfisk og baccaa (kippfisk og satfisk) tiden januarmai 968: 00 kg 000 L. Januarmai Tørrfisk tota Herav: Isand Norge Baccaa (kippfisk og satfisk) tota Herav: Frankrike VestTyskand Isand Norge Danmark Fieter av torsk, satet, røket, tørket tota Det hoandske sidefiske. I uken som endte. september be det i hoandske havner andet 4 46 tønner 'ft:, satet nordsjøsid, mens tisvarende uke i fjor hadde 0 tønner. Totatigangen siden fisket begynte i vår utgjør 6 90 tønner matjessid, 4 8 tønner fusid, 4 49 tønner rundsatet sid og 60 tønner tomsid = tisammen 94 tønner mot 64 6 tønner i fjor på samme tid. Itaia får besøk av japansk frossenvaresendeag. En japansk deegasjon fra frossenmatsektoren, som er sammensatt av representantertanter for stat og industri, ska etter panen besøke Roma 8.0. oktober for å forhande med offisiee itaienske representanter om situasjonen i frossenmatsektorene i de to and. Under tredagersmøtet akter japanerne å diskutere:. ] apansk produksjon og eksport av frossen tunfisk. Itaias produksjon, import og konsum av frosne matvarer.. Midning eer fjerning av de itaienske restriksjon er på import av frosne næringsmider og 4. Prisstabiisering for tråfanget fisk I betraktning av Itaias to på import av frossen tunfisk håper den japanske deegasjon å diskutere samt å utdype den gjensidige forståese om denne sak med den itaienske industri. Representantene for den japanske stat innbefatter embetsmenn fra Ministry of Internationa Trade and ndustry, Ministry of Agricuture og ] apan Externa Trade Organization (Jetro). Kide: «Katsuomaguro Tsushin» 4. september). p R I V A T B A N K E N Afs Veg fra F ND US store utvag AALESUND TELEFON TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX 8 AALESUND FILIALER: SYKKYLVEN og SPJELKAVIK LEIRVIK ODD P. BJELLAND & CO. SKIBSBYGGERI TELEFON: 6 STORD 66 F. G. nr. 9, 6. september 968

9 Formosas (Taiwans) atantiske tunfiskfåte øker. Det medes for tiden at meom og 40 taiwanske tunfiskfartøyer opererer i Atanterhavet. Japanske firmaer i bransjen tror på en fordobing, muigens en tredobing, av den taiwanske atanterhavsfåte i 969. Dette vi gi Taiwan dominerende posisjon i tunfiskfangsten i Atanteren. Utsikten ti dette baseres på at japanske firmaer aene panegger å sutte kontrakt med ca. 0 taiwanske f<~;_rtøyer om fiske i Atanteren. Taiyo Fishing Company panegger å tegne kontrakt med 0 sike ti seskapets tunfiskbaser i Abidjan og Monrovia. Mitsui og MarubeniIida vi skaffe seg 0 fartøyer hver og Nipon Reizo, at for Atanteren. Sev om disse paner ikke bir ti virkeighet, antas det ikeve at minst 80 tunfiskbåter fra Taiwan kommer ti å fiske i Atanterhavet. i 969' («Suisan: Tshushin»,. august). Japan ska importere fiskeme fra Sovjetunionen. Fem japanske firmaer treffer ordninger for import av om ag tonn ferskfiskme fra Sovjetunionen. Innkjøpet bir det første Japan foretar i russisk fiskeme i år. I 96 ankom en skipning sovjetisk fiskeme ti Japan, men kunne ikke tokareres og be eksportert ti et annet and fra transittager. Importprisen for Sovjetproduktet oppyses å dreie seg om yen (US $ ) pr. metrisk tonn evert varehus i Yokohama. Prisen igger om ag yen (US $,,88) avere enn prisen på japansk fabrikkskipsme. («Minato Shimbun»,. august). Sovjetunionen tar opp fiskeri arktiske regioner utfor Sibir. I en artikke med «Rybnoe Khosiaistvo» (juniutg.) som kide skrives det: Det eneste område av Nordishavet hvor russiske fartøyer fisker er Barentshavet, hvor en av de viktigste baser er Murmansk. Fiskeforekomstene utfor andre deer av Sibirkysten (Karahavet, Laptevhavet og Det Østsibiriske Hav) er ubenyttet og uutforsket. Dette gjeder også munningene av de store sibirske foder (Oh, Lena, J enisei, Kathanga, Koyma m. f.), som er mer befoket enn den øvrige Sibirkyst. Sovjetiske fiskerivitenskapsmenn bir oppfordret ti å sette i gang brede undersøkeser i disse farvann for å okaisere og skissere ressursene samt studere sor F. G. nr. 9, 6. september 968 tene. Det formodes at kystområdene ved Lavtevhavet har kommersiee forekomster av fisk Det ar seg for tiden ikke gjøre å panegge en fremtrengen av kommersiee fiskefåter i Nordishavet, ikke bare på grunn av farvannsforhodene, men fordi de kjente fiskestimer er atfor små ti å være av kommersie verdi. Fiskerier i Sibiria kan imidertid utvides ved å opprette andstasjon er for fiske, som hver må utstyres med noen få mindre forsyningsfartøyer, eer 6 fy eer heikoptere samt redskaper og tivirkingsanegg. En veorganisert fiskerinæring i arktisk Sibiria kan kanskje yte rike mengder verdifu fisk ti konsum, mener Sovjetborgere. Det er krefter i romaderens Coast Guard Cutter. Det siste skudd på stammen av amerikanske Coast Guard Cutters, den 000 tonn store «Daas», har to b.r.t. gassturbiner og to 00 hk. diesemaskiner samt en tibaketrekkbar baugprope (bowthruster), som gir det.8 fot ange skrog bendende fart, fjærett manøvredyktighet og rekkevidde på 000 mies. Hydrauisk kontroerte vridpropeer eiminerer det vanige reverseringsgir og gjør det muig for skipets kaptein å stoppe «Daas» på skipets egen engde. Fra knob ti «deadinthewater» tar akkurat sekunder. Offiserene på broen kan hode et våkent øye med «Daas» indre arbeide gjennom et internt TV system. I tiegg ti permanent overføring fra kamerapaseringer, kan tripodmonterte kameraer finnes overat om bord for å overvåke for eksempe heikopteroperasjoner på akterpattformen, kontroere reparasjonsfremskritt samt gi øyebikkeiig visue adgang ti tekniske data som utfodes foran kameraet. Hvis «Daas» ska deta i krig (Coast Guard Cutters har en vita oppgave i antiubåt krigføring under marinen i sikt tifee) fører skipet en " kanon, seks.0 maskingeværer, tre torpedorør og et par «hedgehog» antiubåt rakettutsendere. Disse sprer et teppe av dødeige høyeksposive adninger forover og ti hver side av «Daas». «Daas» fører to grunntyper av radar, nemig for havavsøking og uftavsøking. Sistnevnte er så kraftig at overhodet ingen tiates adgang ti masten hvorpå antennen er montert når den er i drift. Radiobøgene kunne faktisk «koke en mann evende». Dessuten er USCG Cutter «Daas», den eneste av sitt sag som er sertifisert for dag og nattheikopteroperasjon. Meget ti «kutter» må en si. (Fra «N a tiona Fisherman» augustutg.). Krabbefabrikk i norsk regi på Ye, Shetand. På øya Y e i Shetandsgruppen bir det kanskje snart satt i gang en krabbetivirkningsfabrikk, oppyste Mr. Edward Thomason, som er formann i Shetand county counci's deveopment advisory committee, men han kunne ikke si om den vie bi reaisert av et norsk eer av et skotsk firma. Mr. Thomason forkarte at direktøren for et Bergensfirma nyig hadde besøkt Shetand fo å se på tomteområde på Y e. Senere er spesifike forsag bitt fremagt, og derti har to representanter fra Shetand og to fra Highand Deveopment Board vært i Bergen for å føre videre forhandinger. Siden disse forhandinger be satt i gang har også Shetandsfirmaet Shetand Seafoods Ltd. antydet at det i en tid har overveiet en iknende utviking. ( «Fish Trades Gazette». september). Norsk firma overveier å bygge fryseanegg i Inverness. «Fish Trades Gazette» (. september) oppyser at et norsk firma, som har interesse av brisingfisket i Moray og Beauy Firts, sannsynigvis kommer ti å åpne et hurtigfrysingsanegg i Inverness. Firmaet, Norsk Mink, Stavanger, har aerede hatt samtaer med Highand and Isands Deveopment Board og Scottish Counci om saken. Før en kom ti definitiv avgjørese ønsket imidertid firmaet å forvisse seg om hviken støtte det kunne vente fra skotske brisingfiskere, og det be arrangert et møte i Budeie med North Scottish Light Traw Fishermen's Association. Her ga representanter for det norske firma, styrets fomann Harad Aarrestad og direktør M. Pedersen, et riss av panene, og nordmennene var meget ve fornøyet med fiskernes respons. Nordmennene har funnet at Mora y Firth brising er veskikket ti hermetisering og er kommende vinter forberedt på å kjøpe oppti 00 crans pr. døgn gjennom hee sesongen, som starter i midten av oktober og varer ti sutten av mars. Det er bitt sått fast at Inverness vi være det mest høveige sted for oppretting av et fryseanegg. Havnen er ikke påvirket av tidevann og igger beeiig ti for båter fra vest og østkyst: 6

10 TOLLSTEDER Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. august og uken som endte. august 968. Tonn. storsid 0 sid og sid og vånid brising brising eers i at 0 0 aks 0 kveite 0 rødspette 0 hyse 04 torsk 0 Fenk yr og sei 06 ange 0 Fenk!makremakre størje jskate og pigghå håbrann rokke 0 å Annen fersk fisk 4 fisk i at Frossen storsid 0 Frossen vårsic! 0 0 Fredrikstad 06 Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø Hammerfest Vardø Måøy Andre.... Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.,s'..at. nr.istat. nr.&tat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr O j i I O i ~ _ ~ O 6 O O O I at... I 8 96! I 8 I 806 I i 9 6 I uken i 8! 0 9! j MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifise::!e vare sag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Oso.... Kristiansand.... Egersund... Stavanger.... Kopervik Ha.gesund Bergen Forø.... Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund sid sid frossen trossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt eers og i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet brising størje fisk hyse eers x x Stat. nr.istat. nr.istat. nr.stat. nr.istat. nr. Frossen hysefiet 60 Frossen torskefiet 60 Frossen seifiet 60 Frossen Frossen steinbit uerfiet fiet F:ossen sidfiet 606 Frossen fiet eers Stat. nr.istat. nr.istat. nr.\stat. nr.istat. nr.istat. nr.stgiinnr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. oo. oot. oo. oo. oot. oso. oot. oot. oo. oo. oo Frossen Satet fiet torskei at fisk i at 6 x Stat. nr.istat. nr ~99' = = oot. oo. oo. oot. oo. oot. oo. oo. oo. : = = = = 4 4 = 40 = = = i Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Måøy Andre I at... 0f ! i j4 84.=6::c==9: I uken ! ~ :n 0 :s ::: w ~ IV?' Ci CD "C " CD c CD ""'...>. a ~ co

11 :n p ::J :s w ~...,!" "' C c... C er C ""'... "' o. ()O ~.o TOLLSTEDER Egersund.... St t. S a nr. ta. nr. tat. nr. 0, S S S S ' '8 8 S tat. nr I 994 O 86 I at I O 999 i iTf:68iJ9 849, 489 I uken TOLLSTEDER Egersund.... Stavanger Mode.... Bodø.... Tromsø Måøy ' , 0 ( ' [ ~ ~g = ' Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp ' Haitran Veteristorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eters sid mer rå oje, hod. tran tran 0 Fredrikstad Oso.... Kristiansand.... vårsid i at tran, oje x 9x 9x 9x4 9x 9x6 9x 9x8 0x 0x 0x 0x t _S Stat. nr. Stat:nr. Stat:nr. S S _S tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. S Stat. nr. _S S Stat. nr. _S tat. nr. tat. nr tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr , i , 40! Måøy Andre , Industri Raff. etc. Herme Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spesia ;:;..; ~!Skadyr Fiske Annet Tang ~og~ tran, b. ~~ sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke dags fiske herme i hav be ~ ~. herme Side ever fiske og '~'Jenhg Rå_ se og avf. t og fiske brising småsid herme herme herme tikk konserv. handet ~ ~ d tikk me me me tareme u men skmn \ Stavanger ' 8 Kopervik Haugesund ; ,40, ; : g ~~~:~n::::::::::: \ 40 Åesund Mode Kristiansund ~ 4 4 Trondheim Bodø Svovær ~ Tromsø Hammerfest Vardø ~ tran, oje ojer røykt tikk tikk tikk i at sid ~ d ~;; ncske 0 x x x ~ ~.!:~ x x4 x x6 x føre x9 oo o E... x8 : 0 Fredrikstad 06 Oso.... Kristiansand.... Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Kristiansund Trondheim Svovær Hammerfest Vardø Andre.... Stat. nr. Stat. nr. Stat. IT. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St~~ 04 nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S;~ x Sti~osnr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr _ ' 0 ~ 00 0 _ :89, " _: j !. ' \ ' I at !84 49 jo 9 I !8 44 I 84 I IS 8 i 6 8 I uken

12 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen