Vldel}e. V~ ekspanderer. ~ Ji~her~eSBønlt ' ~. - og åpner ny filial på Sistrandau. et nytt ledd i vår filialkjede langs kysten.

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN V~ ekspanderer Vde}e BATSFJORD og åpner ny fiia på Sistrandau. et nytt edd i vår fiiakjede angs kysten. En bank for ae på sjø og and. HONNINGSVAC MEHAMN 4. FEBRUAR ' \ ~ Ji~her~eSBønt ' ~.

2 Fiskerioversikt for uken som endte 30. januar FEBRUAR ÅRGANG 5 A V N N H O D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning Medinger fra Fiskeridirektøren Verdi av utførse av fisk og fiskeprod., sefangst og hvafangstprodukter jan.nov Fiskeri inspektørenes kvartasberetninger 4. kvarta Møre og Trøndeag Brising i fjordene meom Stavanger og Trondheim høsten Ansvarig utgiver: FISKERI D REKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 185/ Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 8301/08/01462 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 40,00 pr. år. Øvrige utand kr. 50,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETIERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Det var gjennomgående bra fiskeforhod i uken som endte 30. januar. Uken karakteriseres ved godt skreifiske i ae distrikter og ved betydeig fisket i Igang forøvrig. Dette gjeder også seifiske med garn på havbankene utfor Møre og fisket etter pigghå og annen fisk for distriktene på vest og sørkysten. Rogaand, Agder og Osofjorden hadde også bra med reker. den peagiske sektor viste storsidfisket seg fortsatt avtagende, og bortsett fra okae mindre båter har fåten nå foratt fetene. Loddefisket er fortsatt o,vende, men 'odd~n er foreøpig ikke kommet inn ti kysten. Fisk m. v. utenom sid, brising, øyepå og odde. Finnmark: Ukeutbyttet be 885,5 tonn fisk mot tonn forrige uke og 408 tonn i uken ti 31. januar i fjor. Det detok 253 båter, hvorav 30 tråere og 223 motorfarkoster. Besetningen utgjorde 148 mann. Av fangsten be '772,6 tonn tatt med trå, 624,4 tonn med garn og not, 4 7 5,4 tonn med ine og 13 tonn med snøre. Utbyttet av torsk utgjorde 629 tonn og utgjør siden nyttår L! 957 tonn. ( Ifjor 3 501), hvorav hengt 200, satet 435, iset 623 og fietert tonn). De øvrige andinger var disse: Hyse 180,7 tonn, sei 38,5 tonn, brosme 8,8 tonn, kveite 2,5 tonn, steinbit 4,5 tonn, uer 14 tonn og båkveite 7, 7 tonn. Av ever hadde man 16 7 h og det be produsert 397 h tran. Det be satet 63 og iset 205 h rogn. Skreifisket: I Troms be det i uken tatt 846 tonn skrei, hvorav for Karsøy 143, Skjervøy 108, Tromsøysund 188, Tromsø 52, Øyfjord og Hiesøy 737 samt Berg og Torsken 619 tonn. De større båtene hadde sjøvær oppti 6 dager. Fy eet har nå skreiparti på tonn (i fjor 4 838), hvorav hengt 480, satet 4 972, iset 258 og fietert 26L1 tonn. VesteråenYttersiden: Skreifisket so godt ti og ga 963 tonn i ukefangst (forr. uke 272), hvorav for Andøy L!93, ~ksnes 038, Bø 199 og Borge 233 tonn. Totautbyttet har nådd tonn (i fjor 3 856), hvorav hengt 195, satet 3 138, iset 426 og fietert 792 tonn. Det var devis noe værhindring, men gode fangster. Lofoten: Det var dårig vær dag, forøvrig gode driftsforhod. Det er registrert små og spredte forekomster angs hee Lofoten, eg det er tistrømming av fiskere. Utbyttet har nådd tonn (i fjor 2 391) og det er hengt 4, 74 F. G. nr. 5, 4. februar 1971

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar 30. januar Fiskesort Anvendt ti Meng Ising og Hcr~Oppde frysing Sa Hen me ma tikk, ing Rund Fiet ting gmg tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk. Annen torsk. Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke... Annen fisk.. I at ~ «pr. 31/ «pr. 1/ j Lever 3463 h. 2 Rogn 695 h, hvorav 159 h satet, 536 h fersk. Tran 822 h. Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 30. januar Fiskesort Anvendt ti Meng Ising og de frysing Rund Fiet 1 ting ging tonn j tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite... 2~1 20 Båkveite... 4 Fyndre... Uer Steinbit Annen... Reke I at «pr. 31/ j «pr. 1/ s5o z Sa Hen Her Dyre for tikk me tonn tonn _! 1 Tran 4535 h. Rogn 2308 h, hvorav satet 1321 h, fersk 987 h. Lever 353 h. 3 satet (derav som fiet 69), iset m.m. 242 og fietert frosset 426 tonn. Tranpartiet er på 596 h og av rogn er det sukkersatet 984 h og iset samt hermetisert 299 h. Båtantaet er på 584 og fiskerantaet 707 (i fjor 454 og 360). Lofotskreien veier 3, 7 ti 4,3 kg kappet og søyet, man får h ever pr. 7 7 O ti 900 kg fisk og everen hoder 55 prosent tran. Hegeand: Fisket er igang for Myken og Træna og har tisammen gitt 119 tonn (i fjor 14 7). Møre: Etter en uke er det oppfisket 131 tonn (i fjor 98). 88 båter detar (i fjor 30). T otautbyttet av skrei og Finnmarkstorsk har nådd tonn (i fjor ). Det er hengt 898 tonn ( 17 5), satet tonn (7 396), iset m.m tonn (1 483) og fietert tonn (4 777). Damptranpartiet utgjør h, det satede rognparti 2 80 h (derav sukkersatet 28 7) og rogn ti ising og hermetikk h. Annet fiske i Troms: I henhod ti underretning fra Fiskeriinspektøren be det i Troms utenom skrei andet 384,3 tonn annen fisk mot 193 tonn uken før. Heri inngår 152,9 tonn annen torsk, 18,9 tonn sei, 94,7 tonn brosme, 83 tonn hyse, 0,2 tonn kveite, 0,3 tonn båkveite, 11,5 tonn uer, 0,5 tonn steinbit, 0,2 tonn ange og 22,2 tonn reker. SørHegeand SørTrøndeag: I uken som endte 23. januar be det andet 292 tonn ferskfisk i distriktet, nemig 160 tonn torsk, 88 tonn sei, 4 tonn yr, 2 tonn ange, tonn båange, 5 tonn brosme, 9 tonn hyse, 13 tonn kveite, tonn fyndre, 5 tonn uer, tonn skate og 3 tonn annen fisk. Levendefisk: Fra Levendefisdagets distrikt be det i uken ført 24,5 tonn evende torsk ti Trondheim, intet ti andre distrikter. I Hordaand hadde man evendefiskutbytte på 8 tonn torsk og 18 tonn småsei. I Rogaand be evendefiskutbyttet 00 tonn, mest småsei. Møre og ROJnsda: I uken som endte 23. januar be det på Nordmøre andet 278 tonn fersk fisk, hvorav 56 tonn torsk, 121 tonn sei, 3 tonn yr, 29 tonn ange, 7 tonn båange, 35 tonn brosme, 23 tonn hyse, tonn kveite, tonn uer, tonn skate og tonn annen fisk. I beretningsuken kom det inn 6 inebåter med 2 ti 50, i at med 85 tonn brosme og ange, enn videre tre tråere med O, 15 og 30 tonn storsei. Dessuten be det tatt 2 notfangster på tisammen 40 tonn småsei. F. G. nr. 5, 4. februar

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden 1. januar 23. januar januar 16. januar tiden Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag Uken Anvendt ti Mengde Sa Heng Her Opp Fersk Fryst ting ing me ma tikk ing tonn! tonn tonn tonn tonn tonn tonn 16/ I at 240 pr. 9/ I at '4 269 i pr. 16/1 5 I at pr. 17/ I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. 2 Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 9/1 7 tonn tørrfisk, pr. 16/1 9 tonn tørrisk. Sunnmøre og Romsda: Det be andet 914,6 tonn fisk utenom torsk (skrei), nemig 871 tonn sei (mesteparten storsei på garn), 2,5 tonn yr, 22 tonn ange, 7 tonn brosme, 8 tonn hyse, 0,25 tonn kveite, 2,5 tonn hå, 0,4 tonn skate og tonn diverse fisk. Sogn og Fjordane: Det medes om andinger på tisammen 663,8 tonn fisk, hvorav 6,5 tonn torsk, 3 7 5,4 tonn sei, 33 tonn ange, 54 tonn brosme,, tonn hyse, O, 7 tonn yr, 0,4 tonn ysing, 2,4 tonn kveite, 0,9 tonn skate, 0,1 tonn breifabb, 188,7 tonn pigghå og O, 7 tonn diverse fisk. 23 Skrei Anvendt ti Ising Her ting ging tikk tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Uer 7 7 Steinbit... Skate og rokke. 1 1 Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk I at «24/ )) 25/ I føge oppgaver fra Norge<; Råfiskag, Trondheim. 2 Lever 22 h. Fiskesort Mengde og fry Saog Hen mesing 'Fiskeme og Dyrefor tonn Skadyr: Av reker hadde Fjordfisk 8 tonn kokte og 8 tonn rå, Skagerakfisk 20 og 10 tonn, Rogaand Fiskesasag 20 og 3 tonn. Ennvidere medte Troms om 22,2 tonn reker. 23 I1 or da and: Det be av evende fisk andet 26 tonn og av søyd eer død rund fisk andet 4 tonn torsk, 17 tonn sei og yr, 12 tonn ange og brosme, 9 tonn ysing, 2 tonn hyse, 4 tonn diverse fisk og 250 tonn hå. Den samete ukefangst be dermed på 324 tonn. Rogaand: Det be en uvanig god fangstuke med samete andinger på over 500 tonn. Det be såedes andet 00 tonn fisk i evende stand, for det meste småsei ti fietering, ennvidere andet 180 tonn død konsumfisk og dessuten 200 tonn pigghå. Sistnevnte be tatt med trå på kystbankene. Skagerakkysten: Det be andet 80 tonn fisk Osofjorden: Fjordfisk meder om tigang på 20 tonn fisk. Sid, brising, øyepå og odde. Storsidfisket foregikk på de samme fet som tidigere, men var sterkt avtakende. Ukeutbyttet be h og i at er det andet h. Toppprisene på auksjonen be kr. 218 pr. h. De større båter har nå foratt storsidfetene for å ta fatt med oddefisket. Feitsid og s1nåsidfisket: NordTrøndeag: Fra ås i Vikna be det tatt opp 646 h, som be anvendt ti fiet. BuhomsråsaStad: Det medes om opptak av 125 h feitsid og 222 h småsid, hvorav ti fiet henhodsvis 11 7 og 156 h og ti hermetikk 8 og 66 h. Sør for Stad be det tatt opp 120 h småsid ti hermetikk. 76 F. G. nr. 5, 4. februar 1971

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 23. januar Skrei Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising Her Fiskeog fry Sa ting ging tikk Hen~ meme og dyresing for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Båkveite... Kveite Rødspette... Marefyndre Å... Uer 2 2 Steinbit... Skate og rokke. 9 9 Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer... Reke.. Krabbe... I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 24/ i «25/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 110%. 2 Lever 123 h. 3 Herav 359 tonn satfisk::>: 754 tonn råfisk. 4 Herav 30 tonn satfisk, ::>: 63 tonn råfisk. Fjordsid: Dette fiske sår godt ti, især i Fjordfisks distrikt, hvor det i uken be tatt opp tisammen 188 tonn av sid i størrese 112 pr. kg. Av dette gikk 118 tonn ti eksport og 7 O tonn ti innandsbruk. I Skagerakfisks distrikt be utbyttet 30 tonn, at ti innandsbruk. Nordsjøsid: Det medes om anding av 109 h ti me og oje. Brising: Det be i distriktet BuhområsaStad tatt opp 225 skjepper og i Osofjordområdet 363 skjepper, at ti hermetikk. Fisk brakt i and Sogn og Fjordane tiden 1. januar JO. januar 1971,1 Fiskesort I at Av dette ti Ising og Sa Heng~ Her~ Fiske frysing ting / ing metikk me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer. Kveite Fyndre 2 2 Båkveite... Skate Pigghå Lysing. Å... Steinbit. Makrestørje Hummer... Reke Krabbe. Annen fisk I at «pr. 31/ «pr. 1/Z Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. ØyejJå: Nord for Stad be utbyttet 976 h og sør for Stad h, at ti me og oje. Loddefisket: Det fiskes fortsatt på havet, nemig på Nordkappbanken på 72 30' Nord og 22 Øst, og i en posisjon ca. 50 n.m. nord av Fugen. Fra disse fet be det innmedt fangster på tisammen h. Ved fabrikkene er det evert i at h odde. I fjor samtidig var det evert h. Fisken er foreøpig ikke kommet inn på gytefetene ved kysten. Den modne odden viser seg å være meget fet. Ojeinnhodet er oppti 17 prosent mot vanig ved tidig ankomst på gyteområdene 011 prosent. Summary. The andings of groundfish and cajjein were considerabe during the week ending ] anuary 30th. The spawning cod fishery deveojjs favouraby in a districts. The andings during the week amounted to tons. The tota andings anwunt to tons or tons nwre than corresjjondingy ast F. G. nr. 5, 4. februar

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 24{130/1 og pr. 30/ Brukt ti I uken I at Fersk, ising Eksport Innen. Frysing Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H Harstadkontoret _ Konsum Agn Sating Herme~ Dyre og Me og tikk fiskefor oje H H H H H (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde Øyepå... Poartorsk... I at / I o Feitsidjiskemes Sagsag, Trondheimskontoret (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid Småsid Øyepå To bis Komue... I at ! Norges Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid... Småsid Øyepå. To bis ' I at... / I at: _, Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid... Isandssid... Fjordsid S1d 1 at... 1»» pr. 31/170 Lodde... Øyepå Tobis... Poartorsk... Komue I at..., / » pr. 31/ Brising, skjepper » pr. 31/ Makre, tonn ) = = = i = = 77 = = ~1, 535 ' ' Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. year. The fish was disjjosed of in this way: Dried, unsated 898 tons, sated tons, for fresh jjzttjjoses 732 tons and fieted tons. In addition to sj1awning cod Finnnwrk had [andings of about 235 tons other groundfish and T r01ns 384 tons. Møre og Ro1nsda, Sogn og Fjordane and the districts further south are a rejjorting of consider abe fish andings, incuding saithe, ing, cusk, dogfish and other sjjecies. The andings of jjeagic sj1ecies were sma exejjt those of caj1ein. The caj1ein has y et not arrived on the sjjawning fieds. The fishing took j1ace on N ordkajjjjbanken and 50 nzies north of Fugen. So far hectoitres have been unoaded to factories. Last year's figure was h. 78 F. G. nr. 5, 4. februar 1971

7 Distrikt Rapport nr. 2 om skreifisket pr. 30. januar Uke Anta Tota fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst h ever prosent fat kos ter mann Heng Sa Anvendese Lever Rogn Fersk Damp ti Fie te tran annen Sa Fersk ing ting ring tran ting tonn tonn tonn tonn r tonn tonn h h h h Finnmark, vinterf = Finnmark, vårfiske m.m. Troms Lofoten opps.d.... Lofoten for øvrig. } Vesteråen Hegeand, Saten NordTrøndeag 19 SørTrøndeag Møre og Romsda , 15( År 1971 ti 30 / o 5 414j19 102! / s / 2 5 ooo 3 2 so Finnmark Lofoten Vin j Lofotens for øvrig Sammenikning med tidigere år Tonn søyd torsk Anvendese torsk Hege Nord Sør ter Vår Troms opps.d. og Vester Roms Tis. Saten deag deag Møre Fie te and Trøn Trønog Henging Sating Fersk ring J fiske fiske åen da tonn tonn tonn tonn / j / = / / / / / = 1 Herav rundfrosset 221 tonn, hvorav Finnmark 206 tonn, Lofoten 5 tonn og Møre 10 tonn. 2 Leveren oppgis å være brukt fersk. 3 Herav sukkersatet h, hvorav Lofoten 984 h, Vesteråen 303 h. 4 Herav ti hermetikk 1488 h, hvorav Lofoten 96 h, Vesteråen h og Møre 37 h. Lov av 18. desen1,ber 1970 om mnsetning av fisk fra tivirker.. Med fisk menes i denne ov også skadyr og deer og produkter av fisk og skadyr. Kongen kan bestemme at oven het eer devis også ska gjede for småkva og bekksprut samt deer og produkter herav. 2. Med sagsorganisasjon av fiskere menes sik organisasjon som er nevnt i 2 i ov av 14. desember 1951 om omsetning av råfisk. Med g;odkjent kjøper menes sik kjøper som er nevnt i 4 i samme ov. 3. Kongen kan bestemme at omsetning av fisk fra godkjent kjøper bare må skje gjennom eer med godkjenning av et sagsseskap hvis vedtekter er godkjent av vedkommende departement. Når sik bestemmese er truffet, gjeder den uten videre også omsetning fra eer med godkjenning av sagsorganisasjon av fiskere ti annen enn godkjent kjøper. Fisk som er omsatt gjennom eer med godkjenning fra sagsseskapet kan av vedkommende kjøper videreseges uten hinder av denne ov. Bestemmeser etter første edd kan beregnes ti å gjede visse sorter fisk og fiskeprodukter, samt fisk og fiskeprodukter tivirket i visse områder. 4. Et sagsseskap som er godkjent i medhod av 3 kan fastsette bestemmeser om everingspikt og kvotereguering. Sagsseskapet ska straks gi vedkommende departement underretning om bestemmesene. 5. Vedkommende departement kan i henhod ti 3 godkjenne vedtekter for sagsseskap når seskapet er stiftet i samråd og forståese med en eer fere sagsorganisasjoner av fiskere og det er dannet med begrenset ansvar, veksende kapita og medemsta, og det bygger på medemskap enten fra godkjente kjøpere eer fra godkjente kjøpere samt en eer fere sagsorganisasjoner av fiskere. F. G. nr. 4, 28. januar

8 Anvendese Iset for eksport Frosset for eksp. I at pr. 24/1 Vintersidfisket pr. 31. januar I at Mot i Mot i 25/1 26f 27 f '28/1 29/1 og 31/1 storsid h h h h h h h h pr. 31/1 pr. 1/2 pr. 2/2 h h Satet Røket... Hermetikk... Fersk innenands = Agn... Fabrikksid... I at Fangstredskap: Snurpenot Garn... Landnot... Trå... Sagsseskapenes vedtekter ska ha bestemmeserji'jij!!bestemmeser som kreves for gjennomføringen og om føgende: i~kontroen med at den bir overhodt. Vedkommende. At den forretningsmessige eder ska godkjennes'~~ departement kan også gi de bestemmeser om reviav vedkommende departement. sjon av sagsseskapets regnskaper og kreve de 2. At sagsseskapet ska ha en kontronemnd. statistiske oppgaver som det finner nødvendig. 3. At vedkommende departement ska ha adgang ti å oppnevne en offentig kontroør som ska ønnes av sagsseskapet. Kontroørens ønn fastsettes av departementet. 4. Bestemmeser som treffes om anvendese av formuen ved oppøsning av sagsseskapet, trenger godkjenning av departementet. 5. At tvister meom sagsseskapet og dets medemmer ska øses på nærmere bestemt måte. 6. Et sagsseskap som er godkjent i medhod av 3 ska ha forretningsreger som innehoder seskapets aminneige sagsvikår. 7. Et sagsseskap som er godkjent i medhod av 3 har adgang ti sev eer gjennom datterseskaper å drive tivirkning og eksport av fisk. Sagsseskapet eer seskapets datterseskaper er underkastet de ti enhver tid gjedende bestemmeser om sik virksomhet hvis ikke vedkommende departement i medhod av ov gir sagsseskapet eer seskapets datterseskaper dispensasjon fra en eer fere av disse be stemmeser. 8. Et sagsseskap som er godkjent i medhod av 3 kan oppkreve en avgift av fisk som omfattes av seskapets virksomhet.. Bestemmesene om avgiftens maksimae størrese ska være inntatt i sagsseskapets vedtekter. 9. Treffes sik bestemmese som omhandet i 3 kan vedkommende departement utferdige de supperende 80 F. G. nr. 5, 4. februar Den som forsettig eer uaktsomt overtrer denne ov eer bestemmeser gitt i medhod av den, straffes med bøter. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. Varer som nevnt i kan inndras hos den skydige eer den han har handet på vegne av eer ti forde for når det er rådet over dem eer søkt rådet over dem i strid med bestemmeser gitt i mehod av denne ov. Inndragning kan foretas uten at straffesak behøver være reist eer å kunne reises mot noen. I stedet for varen kan dens verdi het eer devis inndras. 11. Vedkommende departement ska hvert år egge frem for Kongen en meding om gjennomføringen av denne ov. Medingen sendes Stortinget Denne ov trer i kraft straks. Lov av 18. desenzber 1970 om endring i ov av 6. mars 1964 om aksefiske og innandsfiske. I. I ov 6. mars 1964 om aksefiske og innandsfiske ska føgende bestemmeser yde: 2 nytt tredje edd. Kongen kan bestemme at oven het eer devis ska gjede for fiske som drives utenfor fiskerigrensen og på fjerne farvann av norske statsborgere og

9 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst og hvafangstprodukter jan.nov Fisk og fiskeprodukter : Fisk, krepsdyr og bøtdyr.... Fisk, kredsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert Sidoje.... Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje).... Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr).... Sidemjø.... Annet mjø av fisk, krepsdyr og bøtdyr.... Tang og taremjø.... Andre fiskeprodukter.... Jan.nov kr I at Mot i at jan.nov Hvafangstprodukter: Hvakjøtt Hvaoje I Sperm og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt I(jøttmjø Andre hvafangstprodukter I at 1777 Mot i at jan.nov Sefangstprodukter : Seoje Rå og beredte pesskinn av se, kobbe og kappmyss I at Mot i at jan.nov personer som er bosatt i Norge eer av norske seskaper og andre sammensutninger. For dette fiske kan Kongen uten hinder av ovens øvrige bestemmeser fastsette de reger som anses nødvendige av hensyn ti internasjonae avtaer om reguering av fisket, derunder også forby fiske av aks, sjøaure og sjørøye i visse områder eer bestemme at sikt fiske ikke kan utøves uten tiatese av Kongen. 60, annet edd, punkt c. c. fisk som bevisig er fisket i utandet uten å være i strid med internasjona avtae. 68 a (ny). Kongen kan sette forbud mot å bringe i and, by fram, sege, kjøpe, gi bort eer ta imot aks, sjøaure eer sjørøye som er fisket i strid med forskrifter fastsatt i eer i medhod av denne ov. Denne ov trer I. kraft straks. Lov av om brigde i meombes ov av om eigedomsretten ti fiske og fangstfarkostar. I. I meombes ov av 29. juni 1956 om eigedomsretten ti fiske og fangsfarkostar bir det gjort denne endring: 6 ska yde: Denne ov ska gjeda ti. jui I. Denne ov tek ti å gjeda straks. Lov onz vern mot vannforurensing. Lov om vern mot vannforurensing av inntatt i Norsk Lovtidend. avdeing for 1970, s er ved kg. res. av satt i verk fra , se Norsk Lovtidend. avdeing for 1970 s Lov av 28. juni 1957 om jjensjonstrygd for fiskere. Ved ov av 18. desember 1970 er det med virkning fra. januar 1971 foretatt en de endringer i ov om pensjonstrygd for fiskere. Endringene er inntatt i Norsk Lovtidend. avdeing for 1970, s Forskrift om piktig og friviig trygd etter ov om jjensjonstrygd for fiskere, fastsatt ved kg. resousjon av 18. desember 1970, inntatt i Norsk Lovtidend. avdeing for 1970, s Forshrifter om midertidig disjjensasjon for eksjjort av tørrfisk ti Nigeria og samtidig innføring av minsteeksjjortjjriser. I medhod av ov av 30. juni 1955 nr. O om r:guering av og kontro med produksjon, omsetning og utførse av fisk og fiskevarer 6 har Fiskeridepartementet den 14. desember 1970 gitt medemm~r a~.n or~ es T01~fiskeksportørers Landforening midertidig dispensasjon fra bestemmesen om sen!raisert eksport av tørrfisk ti Nigeria, og samtidig 1 medhod av ovennevnte ovs 2, siste edd fastsatt minsteeksportpriser ti dette marked.. De nye fors~rift~r om den midertidige dispensa SJOn fra sentr~hsenngen av tørrfiskeksporten og fasts~ttese av minsteeksportpriser ti Nigeria bir ved sirkuere fra Eksportutvaget for tørrfisk sendt ae aktuee eksportører. F. G. nr. 5, 4. februar

10 Beretning for 4. kvarta 1970 fra fiskeriinspektøren i Møre og Trøndeag, R. Dybos. Det var som eers på denne årstid sterkt varierende værforhod i dette kvarta. Det var også stor forskje på værforhodene på forskjeige deer.1v kysten og på fiskefetene i de fjerne farvann. Sid, brising og oddefisket. Det var små og spredte fangster av feitsid og mussa i dette distrikt. Det be fisket noe stor feitsid som be betat med gode priser. Det var en tid godt brisingfiske på Trondheimsfjorden, og det var god etterspørse etter denne vare fra hermetikkindustrien. Bare et par notbruk fra Trøndeag detok i dette fisket, men det var god detakese av notbruk fra Møre og Romsda. Det be evert en de snurpemakre fra Nordsjøen som be anvendt i det vesentigste ti agn. Loddefisket ved Bjørnøyfetene de første ukene av oktober avsuttet årets oddefangst med et rekordkvantum på 13,4 mi. h. Seifishet. Notfisket etter sei tok seg opp igjen i oktober, og det be tatt tides store fangster utenfor Nordmøre. Seien var av mindre størrese enn tidigere på året, men fietprodusentene har anskaffet fietmaskiner som tar også denne fiskestørresen, og fisken gikk godt unna ti fietproduksjon. Det var også bra seifiske med trå på Skj odryggen, og denne fisken gikk godt unna ti satfiskproduksjon. Det var stor etterspørse etter satfisk av sei, og det var ikke tistrekkeig tiførse av sei av passende størrese ti å dekke behovet ti produsentene av satfisk. Banhfisket og fishet i fjerne farvann. Fra Møre var det reativt god detakese i bankfisket, og tiførseen av bankfisk som brosme, ange og kveite var noe større enn ti samme tid tidigere år. No en bankinebåter fra Troms driftet også i år på bankene utenfor Trøndeag og fikk gode fangster. Det var stor etterspørse etter bankfisk, og det be betat gode priser. De feste av båtene som fisket med ine og garn ved Grønand og Labradorkysten tisammen 33 båter kom heim fra andre turen ti ju, men med iten fangst og dårig tur ti tross for gode priser på satfisken. Det var særdees dårig inefiske i høst på disse fiskefetene, mens de som fisket med garn fikk tides bedre fangster. H åbrannfisket synes å ha vært særdees dårig den siste tid, og forsøk som be gjort på de fetene som tidigere ga gode fangster i NordAtanteren, viste ikke utsikt for drivverdige muigheter. En norsk båt som forsøkte å fiske båkveite ved Labradorkysten fant rike feter og fikk god fangst. Det var 11 norske båter som fisket aks med drivgarn ved Grønand i år. Det var gjennomgående mere småaks i fangstene og prisen be derfor mindre enn tidigere år. Det be evert ca. 225 tonn aks fra disse båtene. Kystfisket etter torsk og hyse var noe mindre enn foregående år. Detakesen i torskefisket for evering av evendefisk var som tidigere, men det er en markert nedgang i kvantummet. Det var god omsetning for fisk på de steder der det er etabert anegg for fiskeproduksjon, men det kan ikeve være enkete utkantstrøk der det ikke er tifredsstiende avsetningsmuigheter for fisk fra fisker. På sike steder er tiførseen av råfisk sterkt varierende og oftest utistrekkeig ti å gi ønnsom beskjeftigese for fiskekjøper eer samvirkeag. Rekefishet var som tidigere meget beskjedent på denne deen av kysten. Krabbefishet ga noe større kvantum enn foregående år, men omsetningen av evendekrabbe for eksport be betydeig mindre. Krabbefisket for hermetikkproduksjon fortsatte ti månedsskiftet november/desember, mens everanse ti eksport suttet i begynnesen av november. Det var større detakese i krabbefisket og betydeig større anvendese av redskaper. Totakvantummet be ca tonn. Hwnmerfishet. Det er stort sett samme detakese BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPARASJONER VRIPROPELLERE FRA HK Finnmark Fiskeprodusenters Feessag Teegramadresse FELLES SALG HAMMERFEST Teefon nr. 084/ Teex nr F. G. nr. 4, 28. januar:1971

11 i dette fiske som tisvarende periode forrige år, og oppfisket kvantum be også som før. Det var stor etterspørse etter hummer og reativt gode priser. Fiskersmnvirket. Det var en reativ stie periode for fiskeproduk sjon, men det be omsatt en de iset ferskfisk, og det be produsert noe satfisk. Det antas at de feste av fiskersamvirkeagene kan avsutte årsregnskapet for 1970 med noenunde tifredsstiende resutat, hvis ikke tap på forrige års varebehodning eer på utestående fordringer reduserer årets driftsresutat. Det japan$ke sidefiske det østige Beringshav. Ca. 20 japanske tråere driver for tiden fiske etter sid i det østige Beringshav utfor Pribiof Isand. I tiegg ti de japanske tråere medes det at også 5060 sovjetfartøyer opererer i samme område. Sidefisket i området skue være midt i den beste sesong, men det har vært sterkt henunet av stonnfut vær og fangstene igger tibake for de panagte niv'åer. I Øpet av januar ventet man at 3'! japanske førefartøyer skue tiføre det japanske hjemmemarked ca tonn. De japanske standard engrospriser på sid fanget ved Pribiof Isand medes å være: 1100 yen (US $ 3,05) pr. kasse a 11,5 kio for ekstra stor fisk, 1000 yen ($ 2,78) pr. ks. for store størreser, 800 yen ($ 2,22) for middes, 750 yen ($ 2,08) for små og 650 yen ($ 1,80) for meget små. Som tidigere medt ska det være sogt Beringshavssid ti VestTyskand (Bremerhaven) ti c.i.f.pris av $ 230 pr. tonn for storfaen rund fisk tonn skuhe skipes i desember og 1000 tonn i januar. (Suisan Tsushin via US NOAA). Premiere for satvannsoppaet regnbueørret i Hamburg. «Hamburger Abendbatt» (16. januar) oppyser at professor Dr. Kaus Tiews, som er presiderende direktør for Bundesforschungsanstat fur Fischerei ved Pamaie, samet om seg i instituttets aboratorium medarbeidere og meda1:beiderinner ti en «YerdensuroppfØring», nemig av regnbueørret aet i satvann i Østersjøen. Den be presentert kadrøkt, som aks, og ae prø vet deikatessen. Bare synet av de yst gurøkte havdeer skapte apetitt. Denne «aksørret>> har en ivshistorie som er nært knyttet ti forskningsarbeidet i Pamaieinstituttet. Fra ørretoppdretteriet vvorme be regn;meørreten, så ang som en hånd, oppaet i kjøevannsdiket tihørende Deutschen EektronenSynchrotons (Desy) i HamburgBahrenfed i temperatur av 17 C. Ved vekt av kio be fisken overført ti satvann i Østersjøen. Her be den foret i nettbur (av kunststoff) med spesiafor, som smakte så godt at også ekte sjøørret samet seg on1 burene for å snappe ti seg rester av foret. Da fisken i disse dager skue overføres ti vinterkvarteret i et mindre dike ved Eckernf6rde be den nå saktemodne, 5 pund store, p~ øveørret frasortert og kadrøkt hvoretter «kvasi aksen» be prøvesmakt i Pamaieinstituttet. Professor Tiews uttrykte seg sik ti Hamburger Abendbatt, at den bestod sin prøve som røkeaks meget bra. Avisen bringer også en kort beretning om regnbueørretens historie etter at den be innført fra Amerika ti Europa, og bemerker at det er Dr. Tiews må å ae den som erstatning for de avtakende fangster av vanig aks. Det oppyses også at det for tiden importeres dobbet så meget regnbueørret ti Forbundsrepubikken, som det aes der. Japans regjering uttaer seg om tunfiskproduktets uskadeighet. Den japanske stats hesedepartement, som studerer tunakviksøvprobemet, bekreftet på et eksportmøte 8. januar at tunaproduktene er uskadeige. Departementet samet nyig ytterigere oppy:sninger ti fremeggese under det panagte besøk, som US Food and Drug Administration ska avegges i Japan 23. januar. Disse data innbefattet: ) KvikksØvkonsentrasjoner i tunfisk tatt både utenfor den japanske kyst og i fjerne farvann, og 2) fysiske undersøkeser av mannskaper på,iapanske tunfiskfartøyer, som konsumerer store mengder tunfisk Japanerne vi prøve å forkare for den besøkende amerikanske misjon, at de Japanske Minamata og Agona River kvikksøvforgiftningstifeer på hvike meget av FDA's offentiggjorte data antas å være basert, stort sett ikke er reevarite, da de er uvanige tidrageser også i Japan, og at kvikksøvet i tunfisk. ikke er en kontaminasjon forvodt av uttømming fra and, men er resutatet av na tmig forekomst, som ingen som hest innvirkning har på det menneskeige egeme. FDA meder deretter å ha underrettet den japanske regjering om at det panagte besøk i Japan er bitt utsatt ti mar.;; måned. I betraktning av situasjonen overveier den japanske regjering om kort tid å sende en misjon ti United States for f søke å få Øst kvikksøvprobemet på et tidigere tidspunkt. (Nihon Suisan Shimbun og andre kider via US NOAA). Den sovjetiske fiskefåte. Den sovjetiske katamarantråeren <<Eksperiment» har nå vært under utprøving i ca. to år, visstnok vesentig i NordAtanteren, og har iføge en TASSmeding av 6. januar d.å. vist gode sjødyktighets og fangstegenskaper. Det fremgår av medingen at man i Øpet av perioden har Hsket med b.a. forskjeige tråtyper og med snurpenot. Det gis imidertid ingen nærmere oppysninger om resutatene bortsett fra at <<Eksperiment» tok oppti 80 % ~:tørre fangster enn tråere av samme størrese, men av tradisjone konstruksjon. Videre oppyser TASS at man på sovjetisk side er i ferd med å bygge et nytt eksperimentskip av samme type. Ti forskje fra <<Eksperiment» vi det nye skip bi utstyrt med utstyr for videreforeding og frysing av fisken. På grunnag av de gode erfaringer med <<Eksperiment» har det sovjetiske fiskeriministerium iføge TASS besuttet å anegge det første skipsverft for bygging av katamaranskip. Verftet ska anegges ved Østersjøen, men TASS gir ingen nærmere geografiske oppysninger. I TASSmedingen heter det at verftet ska konstruere såve <<havgående som katamaranskip beregnet på kystfart, katamaranskip for fiskeindustrien». Formueringen er ukar, men kan tyde på at man ved det nye verft ska bygge skip beregnet på annet bruk enn fiske. Imidertid fremgår det som nevnt av medingen at det er fisker,iministeriet som har besuttet a bygge verftet. F. G. nr. 4, 28. januar

12 BRISLING I FJORDENE MELLOM STAVANGER OG TRONDHEIM HØSTEN 1970 INNLEDNING [Sprat (Cupea sprattus) in fjords of western Norway in autumn 1970] Havforskninginstituttet begynte i 1968 undersøkeser av brisingens utbredese i de vestnorske fjordene Av ERLING BAKKEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt om høsten (DAHL og SANGOLT 1969). Disse undersøkesene fortsatte året etter (BAKKEN 1970). Hovedformået var ved hjep av ekkoodd å kartegge forekomstene av Ogruppen, dvs. brising som om høsten er ca 6 måneder gamme. Denne brisingen utgjør hovedtyngden i fangstene som taes den påføgende sommer og høst. Samtidig har det vært arbeidet med Fig.. Registrerte brisingforekomster i Ryfyke, Sunnhordand og Hardanger 30. oktober. november Numrene angir okaiteter for prøver gjengitt i Fig. 5. [Distribution of sprat. Number identification refer to sampes in Fig. 5]. 84 F. G. nr. 5, 4. februar 1971

13 å finne kvantitative må for mengden av brising som registreres. Ti dette har ekkointegrator (BoDHOLT 1969, NAKKEN 1970) vært benyttet. Undersøkesene høsten 1970 var en fortsettese av dette arbeidet, og de tok særig sikte på å kartegge utbredesen, måe brisingens akustiske refeksjonsstyrke og å undersøke sammenhengen meom ekkooddregistreringene og integratoravesningene. Disse undersøkesene er suppert med observasjoner av forandringer i brisingens utbredese i et enket fjordsystem i øpet av vinteren MATERIALE OG VIETODER Undersøkesene be foretatt i tiden 29. oktober6. november 1970 med F/F <<Johan Hjort» og dekket fjorder i området meom Stavanger og Trondheim. Fartøyets kurser er inntegnet på Fig., 2, 3 og 4. Dessuten be brisingutbredesen kartagt med F /F «Peder Rønnestad» i Sunnhordand og Hardanger. 11. oktober 1969, januar 1970 og apri Karteggingen var basert på registreringer med ekkoodd i dybdeområdene 0125 m og 0250 m. På <<Johan Hjort» be ekkointegrator benyttet. Denne var tikobet et 50 KHz odd med dybdeavhengig forsterkning og integrerte ekkomengder i dypene 450 m og 50100m. Ved hjep av peagiske tråer med småmasket pose be ekkooddregistreringene identifisert og prøver samet inn. Trådypet be registrert med akustisk tråsonde. Temperaturen i overfaten be registrert kontinuerig og måt i dyp ned ti 240 m med bathytermograf ved hvert tråha. Lengdemåene av brising er angitt ti nærmeste nedenforiggende have cm. Fig. 2. Registrerte brisingforekomster i Sogn og Nordfjord november Numrene angir okaiteter for prøver gjengitt i Fig. 5. [Distribution of sprat]. F. G. nr. 5, 4. februar

14 SUNN MORE ~ Fig. 3. Registrerte brisingforekomster i Sunnmørsfjordene, Romsdasfjordene og Nordmørsfjordene, november Numrene angir okaiteter for prøver gjengitt i Fig. 5. [Distribution of sprat]. TROND HE MS FJORDEN Fig. 4. Registrerte brisingforekomster i Trondheimsfjorden 5. 6, november. Numtene angir okaiteter for prøver gjengitt Fig. 5. [Distribution of sprat]. 86 F. G. nr. 5, 4. februar 1971

15 Fig. 5. Lengdefordeing i prøver av brising. ) Trondheimsfjorden ved Ytterøya 2) Uvundfjorden, Nordmøre 3) Eresfjord, Romsdaen 4) Nordfjord ved Innvik 5) Aurandsfjorden, Sogn 6) Osafjord, Hardanger 7) Sørfjorden, Hardanger 8) Frafjord, Ryfyke. Lokaitetene er avmerket på Fig. 14. [Length distribution in sampes of sprat. Locaities are indicated on Fig. 14] LENG.DE CM RESULTATER I R yfykefjordene var det brising i Høgsfjord og Frafjord. I Sunnhordand be det ikke okaisert brising, men i indre Hardanger var det brising innerst i Sørfjorden, i Eidfjord og i Osafjorden. Spredte forekomster be okaisert i Bjørnefjordsområdet (Fig. ). I Sogn var det registreringer meom Revsnes og Frønningan og i Aurandsfjorden. I Nordfjord sto det brising spredt over store deer av fjordområdet, mest i den indre deen nær Innvik, i Utfjorden og i Goppenfjorden (Fig. 2). I de undersøkte Sunnmørsfjordene be det ikke observert brising, og bare små forekomster be funnet i Romsdasfjordene; meom Innfjord og Vågstranda, i Eresfjord og i Langfjord. På Nordmøre var det små forekomster i ytre de av Uvundfjord og i Basfjord (Fig. 3). I Trondheimsfjorden var det brising spredt over store deer av den indre deen, særig sør for Ytterøya meom Verda og Leksvik, samt i indre Beistafjord og i Guosen (Fig. 4). Brisingen sto om natten spredt i de øvre 30m og om dagen som små stimer i 50125m dyp, dypest i området nord for Stad. For å få et må for brisingmengden be ekkointegratoren brukt kontinuerig sammen med ekkooddene. Integratoren gir tamessige verdier for ekkomengden innenfor hver nautisk mi som utseies. Dersom det hovedsakeig er brising som registreres, er de aveste verdiene et uttrykk for den forhodsmessige tarikheten av denne arten. Over store deer av det undersøkte området viste ekkooddregistreringene imidertid at brisingen opptrådte sammen med andre organismer som også ga bidrag ti integratorverdiene. Tråhaene bekre±tet dette. De feste fangstene besto av små mengder brising oppbandet med kri, maneter, hvitting, aksesid m.m. Særig var dette tifee om natten når brisingen sto i de øvre vannag. Disse forhod gjorde at vurdering og sammenigninger av brisingmengden basert på avesninger av ekkointegratoren var meget usikre, spesiet fordi tråen neppe fanger de forskjeige organismene representativt. F~ G. nr. s,a. februar

16 Fig. 6. Utbredese av brising i Sunnhordand og Hardanger vinteren : A) oktober 1969, B) januar 1970, C) apri [Distribution of sprat in a seected fjord system during winter ]. Likeve synes det kart at det totat var små mengder brising tistede, og i de områdene brisingen be okaisert, var det ave tettheter. Undersøkeser av sammenhengen meom integratoravesningene og teinger av brising fra ekkogrammer samt måinger av brisingens akustiske refeksjonsstyrke be foretatt på et par utvaget okaiteter. Disse undersøkesene var også beheftet med iei, særig fordi brisingforekomstene ikke var «rene», men oppbandet med kri. Forsøkene må derfor gjentaes, men det er rimeig å anta at refeksjonsstyrken for en O cm brising er ca 4 7 db. Lengdefordeingen i ende brisingprøver er gjengitt i Fig. 5. Fordeingene viser at de registrerte forekomstene besto nesten uteukkende av årets ynge, O gruppen. Middeengden i prøvene varierte ite og å meom 7,0 og 8,1 cm. Ett unntak er Trondheimsfjorden der gruppen dominerte og middeengden var 11,0 cm. Det be ikke funnet mussa eer sid i området. Temperaturen i overfateaget var O 11 o C kystfarvannet og fjordens ytre deer og 6 8 C i de indre fjordarmene. I de dypere ag var temperaturen i fjordene generet omkring 0 C i 15 m, 8 i 50 m og 6 7 i større dyp. Dette er vanig for årstiden. Undersøkesene med F /F «Peder Rønnes tad» i vinterhavåret tok sikte på å føge forandringene i utbredesen av den brisingen som sto i fjordene. Sunnhordand og Hardanger be vagt som undersøkesesområde og dette be dekket i tre perioder: oktober, januar og apri. De generee trekk i utbredesen er gjengitt i Fig. 6. Figuren viser bare fordeing og uttrykker ikke forskjeer i mngdeforhod. I store trekk var det i øpet av vinteren små forskyvninger i brisingens utbredese. Det synes kart at den brisingen som opptrådte i Hardangerfjordsområdet om høsten sto i fjorden over vinteren. I hee perioden hodt brisingen seg i de øverste 50 m, og det be ikke observert forekomster på dypt vann. Lengdefordeingen, Fig. 7, i prøver fra indre Hardanger viser at det aer meste, o/ 0, besto av Ogruppe brising. Middeengden i denne adersgruppen forandret seg ite gjennom vinteren, bortsett fra prøven fra Sørfjorden i apri: 10. oktober januar apri.... Sørfjorden 6,6 6,9 8,3 Eidfjord 6,0 6,6 6,4 Fettinnhodet i prøver fra indre Hardanger var i apri 23 o/ 0 DISKUSJON OG KONKLUSJON Utbredesen av brising sik den be registrert høsten 1970 svarer stort sett ti forhodene året før. Bare ubetydeige forekomster be okaisert i områdene nord for Stad, bortsett fra Trondheimsfjorden. Denne fordeingen er forskjeig fra det som be observert høsten 1968 da det var brising over hee det undersøkte om 88 F. G. nr. 5, 4. februar 1971

17 z UJ (/) o 0::: A 8... c dominerer her sammenignet med områdene engre sør. Lengdefordeingen i brisingprøver fra Trondheimsfjorden (Fig. 5, nr. ) tyder på at det var ite Ogruppe brising tistede. Sammenignet med undersøkesene høsten 1969 vser siste høsts undersøkeser at det totat var mindre Ogruppe brising tistede i fjordene i VestNorge. Sev om en har begrensete erfaringer å bygge på, er det rimeig å anta at det vi være mindre brising tigjengeig for fisket sommeren 1971 enn året før LENGDE CM Fig. 7. Lengdefordeing i brisingprøver fra Hardanger vinteren : ) Sørfjorden 2) Eidfjord, A) oktober 1969, B) januar 1970, C) apri970. [Length distribution in sampes of sprat coected during winter ]. rådet. Fangstfordeingen i 1969 og 1970 svarer godt ti det bidet karteggingene ga. Særig gjeder dette for fjordene på Sunnmøre, i Romsda og på Nordmøre der det i 1969 var et godt fiske mens utbyttet i 1970 var ubetydeig. På grunnag av siste høsts undersøkeser er det derfor rimeig å regne med at disse fjordområdene heer ikke i 1971 vi gi vesentige fangster. I Trondheimsfjorden er forhodene noe spesiee idet det er sannsynig at bestanden her har et mere okat preg. Gyting er påvist i fjorden, f.eks. våren Det har også vist seg at andre adersgruppper SUMMARY. An echo survey for sprat was carried out 29 October6 November 1970 in fjords of western Norway. 2. The recorded distribution is indicated on Fig Most of the sprat beonged to the 0group (Fig. 5). 4. Surveys during winter of a seected fjord system showed amost no migration and insignificant growth by the sprat (Fig. 6 7). 5. Compared to 1970 smaer catches are predicted for the summer fishery in LITTERATUR DAHL, O. og SANGOLT, G Kartegging av mussa og brising i fjorder på Vestandet høsten Fiskets Gang, 55: BAKKEN, E Brisingundersøkeser i vestnorske fjorder høsten Fiskets Gang, 56: BonHOLT, H Quantitative measurements of scattering ayers. Simrad Bu., 3: 111. NAKKEN, O Ekkointegratoren. Et apparat for å måe fisketetthet. Fiskets Gang, 56: F. G. nr. 5, 4. februar

18 Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 9. januar og uken som endte 9. januar Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk F~,k i Ann= F=k Frossen Frossen Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre skate og Fersk fersk fisk storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rekke å fisk i at btorsid vårsid eers i at TOLLSTEDER O o S<a<. = is,a<. = Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St.at nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr = 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode = = Kristiansund... ~,~' 43 Trondheim Bodø Svovær Tromsø... = 56 Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre I at I uken MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi sunnen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stenne med taene for «i at». Av samme grunn vi sunnen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stenne med tae.ae for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tostedet. TOLLSTEDER Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund 1 Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet sid _sid frossen fros~en frossen frossen Ir_osse:r; fr;ossen rund _fros_sen el. kjøt e. _kjøt hyse to:ske ~ei ste.inbit ~er s!d fiet ~et _tors.keeers og 1 at aks kve1te makre makre p1ggha habrann frossen f1sk 1 at f1et, f1et fiet fiet f1et f1et f1et f1et eers 1 at fisk 1 at brising størje fisk hyse eers ~ ~~~~~~14 ~~~~~~~~~~16 ~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sto~otr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. o3ot. o3oi. o3oi. o3o1. o3oi. o3oi. o3ol o3ot. o3oi. o3oi. o3ot o3ot. o3oi. o3ot. o3ot. o3ot. o3oi. o3oi. o3o2. o3o Z599, Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre O I at I uken O O O o() o ::n G) : ~ ~!' (i)' C"... s:: p......>. "' ~

19 1 1 r Kipp TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand Egersund.... Satet Satet Satet Satet Satet Annen i' Kippstorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrf1sk fisk fisk og sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange vårsid i at x1 19x2 19x3 19x4 19x5 19x6 Stat. nr. Stat. n:::. Stat. nr. 33 Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode..... Stg~ 02nr. Stg~ 0 tr ; StO~O?nr. Stat. nr.1 Stat. nr. Stat.:::1 Stat. nr. ~ Stat. nr. o3o2. o3o2. o3o , o3o2. o3o2. o3o2. o3o2. 201, 202 2o5 2o6 208 ; o34o o3o2. so5 ' 42 Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø... J 56 Hammerfest O ' Kipp Haitran.. Veterifisk Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. MedS!n næreers sid mer rå oje, hod. tran tran tran, oje 19x7 9x8 20x1 20x2 20x3 20x Stat.i. S S Stat. nr.~s~s S S S 0302 tat. nr.~ tat. nr tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr i ; ; , ' Vadsø... ~ 58 Vardø Måøy 5 64 Andre::::::::::: s 1 z 1 1 O I at i 44 22! i I uken ! Industri Tran Raff.etc. Herme Herme Annen ~s ~Annen Fiske Andre Spesia Sukker Skadyr F~Jre~ Ann<t T "'g Rogn R", tran, oje ojer tikk "'a~~~ tikk tran, b. sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke ~:.3 å; fiske herme fiske be satet og herme Side ever fiske og utjenig a. seog avf. i at og fiske brising småsid herme "O G...O: o hermetikk pmduk< handet annen tikk me me me tareme ti men skmn i at sid sat rogn neske TOLLSTEDER x ~.15~ '"' x 25x 25x2 25x3 25x4 25 X 5 25 X 6 25 X 7 føde 25x 9 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. 23~7 ;t;rt.~ _S Stat. nr. Stat. nr. s<a<.,.,s... "' _s x8 Stat. nr. Stat. nr./1604. tat. nr.ij tat. nr. Stat. nr./ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , 590, , , , , ~ 1 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen O O Forø Åesund O Mode Kristiansund Trondheim _, 51 Bodø Svovær Tromsø... _ 56 Hammerfest Vadsø Vardø Måøy... O Andre I at O I uken i O :n G) :s ::::s.!"!' ro' c::r s s::: P> s >. ~ ~.o