UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 11. FEBRUAR

2 Fiskerioversikt for uken som endte 6. februar 1971~~ 11. FEBRUAR ÅRGANG 6 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning Verdi av utførse av fisk og fiskeprod., sefangst.. og hvafangstprodukter jan.des Medinger fra Fiskeridirektøren Toktprogram Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 185/ Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 801/08/0146 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 40,00 pr. år. Øvrige utand kr. 50,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Uken ti 6. februar markerte seg som uværsuke med mere og mindre redusert virksomhet i fiskeriene. De aer sydigste distrikter danner en unntakese. Under skreifisket be sjøværsdagene få, men det be ikeve at i at en bedre uke enn den tisvarende i fjor. På Møre og i Sogn og Fjordane kom havfiskebåtene inn med hva de hadde, og forsyn1ngene be tross at bra. den peagiske sektor be, bortsett fra fjordsidfisket sørpå, sideinnbyttet bagatemessig. Loddefisket var også sterkt værhemmet og ite produktivt. Fisk m. v. utenom sid, brising, øyepå og odde. Finnnwrk: Værforhodene var dårige og detakesen 07 farkoster med 905 mann mot henhodsvis 5 og 148 uken før. Det be andet 561 tonn fisk mot 886 tonn uken før. Havparten av dette, nemig 775 tonn be andet av 40 tråere, mens 604 tonn var garnfisk, 179 tonn inefisk og tonn snørefisk. Ukens torskeutbytte be på 84 tonn og utbyttet har nådd tisammen 6 41 tonn mot tonn i fjor. Det er bitt hengt 68, satet 954, iset m.m. 7 0 og fietert 416 tonn torsk. Av andre fiskesag be det i uken andet 110,6 tonn hyse, 4,8 tonn sei, 0,5 tonn brosme, tonn kveite,,9 tonn fyndre,,4 tonn steinbit og 1,6 tonn båkveite. Leverutbyttet utgjorde 661 h og rognutbyttet 7 5 h. Skreifisket: I Trmns hadde man oppti hee og 4 devise sjøvær. Ukefangstene be for Skjervøy 94 tonn, Karsøy 55, Tromsøysund 89, Tromsø 110, Øyfjord og Hiesøy 451 samt Berg og Torsken 4 tonn, tisammen 0 tonn, som bringer totautbyttet opp i tonn mot i fjor tonn. Det er bitt hengt 578, satet 5 68, iset 7 og fietert 519 tonn. Vesteråen og for Yttersiden: Vesteråsdistriktene hadde hee, devis sjøvær, Borge på Yttersiden ingen hee sjøvær. Ukefangstene be for Andøy 14, Øksnes 76,5 og Bø 89 tonn. For Gimsøy er det i at tatt 57 tonn i år, Borge 4 tonn. Etter ukeøkning på i at 0 tonn har distriktet tota utbytte på tonn mot 5 97 i fjor. Det er hengt 6, satet 940, iset 444 og fietert 04 tonn. 94 F. G. nr. 6, 11. februar 1971

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar 6. februar Fiskesort Meng Ising og de frysing Sa Hen Rund Fiet Anvendt ti ting gmg tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk. Annen torsk. Hyse Sei Brosn~e Kveite Båkveite Fyndre... 7 ~ Uer Steinbit Reke Annen fisk.. I at ooo o14 0 «pr. 7/ «pr. 8/69 j1o 41/ Her~ Oppme matikk 1 ing tonn tonn ' 1 Lever 414 h. Rogn 970 h, hvorav h satet, 78 h fersk. Tran 110 h. Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 6. februar Fiskesort 1M eng Ising og Anvendt ti de f. Sa Henrysmg. Rund Fiet 1 tmg ging. tonn J tonn tonn tonn tonn Skre Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite... Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Annen... Reke I at «pr. 7/70 11o ss7 Is «pr. 8/ s s 11 6o me tikk Her Dyre for tonn tonn _ 1 Tran 5044 h. Rogn 684 h, hvorav satet 151 h, fersk 116 h. Lever 4 h. I Lofoten var fisket hee uken hemmet av dårig vær, som også hindret registreringer. Det medes om brukbare fangster på garn og iner fra Henningsvær og vestover ti Reinefetene, devis nær and. Detakesen på 980 båter og 869 fiskere er som i fjor omtrent, og beskrives som norma, Ukeutbyttet be på 876 tonn (i fjor 50) og i at er det andet tonn mot 4 4 tonn i fjor og i 1969 samtidig. Det er hengt 86, satet 7 50, iset m.m. 91 og fietert for frysing 719 tonn. Damptranutbyttet er på 764 h og rognutbyttet 51 h. Fisken veier nå,5 ti 4,1 kg, gir h ever pr. 690 ti 900 kg fisk. Leveren gir 5 prosent tran. tonn (i fjor 568), satet 15 1 tonn (O 4 7), iset m.m. 961 tonn (1 849) og fietert for frysing tonn (6461). Det er produsert 9165 h damptran og satet 998 h rogn (hvorav sukkersatet 06 h). Annet fiske i Trmns: Ved siden av skrei be det i Troms i henhod ti oppgave fra Fiskeriinspektøren andet 96,4 tonn fisk, hvorav 451,6 tonn annen torsk, 11,9 tonn sei, 196,4 tonn brosme, 158,4 tonn hyse,,9 tonn kveite, 11,8 tonn uer, 0,1 tonn steinbit,,4 tonn ange og 9, 7 tonn reker. På Hegeand be det for Træna tatt 1 tonn i ukefangst og distriktet har i at 150 tonn skrei mot 5 tonn i fjor. På Møte var været også sterkt hemmende for skreifisket, som bare ga 55 tonn. I at har det gitt 186 tonn mot 40 tonn i fjor. Totautbyttet av skrei og Finmnarkstorsk har nådd 5 91 tonn sammeniknet med 0 5 tonn i fjor og 80 tonn i 1969 samtidig. Det er hengt 19 SørHegeand SørTrøndeag: Uken som endte 0. januar ga i dette distrikt 17 tonn, hvorav 78 tonn torsk, 5 tonn sei, tonn yr, tonn ange, 5 tonn brosme, 9 tonn hyse, tonn kveite, tonn rødspette, tonn uer. Levendefisk: Fra Levendefisdagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 6 tonn evende torsk og ti Bergen/Hordaand O tonn. Bergen mottok dessuten tonn evende torsk fra Sogn og Fjordane. Innen Hordaand utgjorde evendefiskfangsten 7 F. G. nr. 6, 11. februar

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand tiden Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag 1. januar. januar i tiden 1. januar 0. januar ~ Anvendt ti Mengde Sa Heng Her Opp Fersk Fryst ting ing metikk ma ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Uken / I at pr.16/ I at pr. / Is 56 I at pr. 4/ z I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 16/1 9 tonn tørrfisk, pr. /1 4 tonn tørrfisk. tonn torsk og 59 tonn småsei. I Rogaand be det andet 00 tonn fisk i evende stand. Møre og Romsda: Nordmøre hadde i uken ti 0. januar fisketigang på 4 7 tonn, hvorav 4 tonn torsk, 158 tonn sei, tonn yr, 0 tonn ange, 65 tonn brosme, 1 tonn hyse, tonn uer, tonn skate, tonn hå og tonn annen fisk. I beretningsuken andet 5 bankbåter fangster på 5 ti 7, tisammen 00 tonn brosme og ange fra Eggakanten. Dessuten be det tatt 4 notfangster på 1 O, i at 0 tonn småsei. Sunmnøre og Romsda hadde fisketigang ( eksk. skrei) på 460, tonn, nemig 67,7 tonn sei, 5,5 tonn ange,, tonn båange, 0,5 tonn brosme,, tonn hyse, 0,4 tonn kveite,,5 tonn hå, 0,8 tonn skate og 0,5 tonn diverse. Anvendt ti IVIengde / Ising Her Fiske og fry me Dyrej sing, ting gmg tikk for Fiskesort Sa ~enme og tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei.. o. o. Annen torsk Sei o Lyr Lange... 5 Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette o o. Marefyndre... Uer Steinbit... Skate og rokke. 1 1 Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk... I at... j «1/ » 1/ ! 1 I føge oppgaver fra Norge'> Råfiskag, Trondheim. Lever 6 h. og brosme, tonn diverse fisk swnt 7 5 tonn fjigghå, iisannnen i uken 149 tonn fisk. Rogaand: Etter devis værhindring be det andet 100 tonn evende og 50 tonn død konsumfisk. Skagerakkysten: Det be en bra fiskeuke med tigang på 80 tonn fisk av vanige sorter. Osofjorden: Fjordfisk mottok i uken 19 tonn fisk. Sogn og Fjordane: En ang rekke båter kom inn bant annet grunnet uværet og ukefangsten be derfor hee 1,7 tonn fisk, hvorav 7,4 tonn torsk, 69,9 tonn sei (derav 87 tonn småsei ti fietskjæring), 10,4 tonn yr, 1,8 tonn ange, 75,9 tonn brosme, 1,1 tonn ysing, 6,4 tonn hyse, 1,7 tonn kveite, 0,1 tonn fyndre,,6 tonn skate, 0, tonn breifabb, 591, tonn hå og,9 tonn diverse fisk. Hordaand: Her hadde man av evendefisk 7 tonn torsk og 59 tonn sm,åsei samt av søyd fisk tonn torsk, tonn sei og yr, tonn hyse, tonn ange Skadyr: Av reker hadde Fjordfisk 8 tonn kokte og 9 tonn rå, Skagerakfisk 18 og 1 tonn, samt Rogaand Fiskesasag 15 og 1,5 tonn. Ennvidere meder Troms om 9, 7 tonn reker. Fjordfisk hadde forøvrig også tonn kokt sjøkreps og Sogn og Fjordane 0,1 tonn hummer. Sid, brising, øyepå og odde. Feitsid og sjnåsidfisket: Det eneste distrikt som meder om tigang på sik sid er distriktet BuhomsråsaStad med 58 h feitsid, hvorav 1 h ti sating og 7 h ti agn. 96 F. G. nr. 6, 11. februar 1971

5 ~ Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 0. januar A.nvendt ti Skrei Fiskesort Mengde Ising Sa Her Fiskeog fry Hen~ [me og meting ging. dyresing tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn. o Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Båkveite... Kveite Rødspette... :rvfarefyndre... Å... Uer 5 4 Steinbit... Skate og rokke. O O Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer... Reke Krabbe... I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda o.! I at 1/ I 605 J «1/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 110%. Lever 11 h. Herav 59 tonn satfisk::>: 754 tonn råfisk. 4 Herav 0 tonn satfisk, ::>: 6 tonn råfisk. Fjordsid: Det be i Fjordfisks distrikt tatt 59 tonn fjordsid (størrese 11), hvorav 51 tonn be eksportert og 8 tonn sogt innenands. I Skagerakfisks distrikt be det tatt 5 tonn, hvorav eksportert 1 tonn og sogt innenands 1 tonn. Storsid og N onsjøsid be det ikke fisket noe av. Øyepå: Det be i distriktet BuhomsråsaStad andet 199 h ti me og oje og sør for Stad andet 588 h ti samme bruk. Fisk brakt i and Sogn og Fjordane tiden 1. januar 6. februar Fiskesort I at Av dette ti Ising og Sa j Heng~ Her~ Fiske frysing ting ing metikk me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei o o Lyr Lange Brosme Hyse Uer o. o Kveite 4 4 Fyndre... Båkveite... Skate 4 4 Pigghå Lysing o Å... Steinbit. Makrestø1je Hummer... Reke. Krabbe o.. Annen fisk I at... / «pr. 7/70 / «pr. 8/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Brising: Fra Osofjordområdet be det evert 598 skjepper brising ti ansjos. Loddefisket: Det be ite den store fåte i oddefisket fikk utrettet i uken grunnet stadig uvær. Det be fra et fet, 7 O n.m. av Fugen, andet h og fra fet meom Henes og Tana andet 900 h. Det everte kvantum ti fabrikkene var dermed kommet opp i h sammeniknet med 1 79 h fjor. Under uværet kom odden nærmere opp under and og mandag 8. februar hadde man på strekningen GjesværBerevåg, tides på fjordene, dagsfangst på noe over h. Summary. The week ending February 6th was notabe because of adverse weather, which reduced the possibiities of ojjeration. H owever, the andings of sjjawning c od and Finn F. G. nr. 6, 11. februar

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 1;16/ og pr. 6/ 1971 I uken I at Fersk, ising Eksport Innen. Frysing Feitsidfiskernes Sagsag, H H H H H Harstadkontoret _ Brukt ti Konsum Agn Sating Herme Dyre og Me og tikk fiskefor oje H H H H H (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde Øyepå... Poartorsk.. I at Feitsidjiskernes Sagsag, Trondheimskontoret (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid Småsid Øyepå To bis Komue... I at Norges Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid Småsid Øyepå To bis = I at... / I at: Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid o Isandssid... Fjordsid S1d 1 at ,.»»pr. 7/70 6 gni Lodde Øyepå Tobis... j Poartorsk... = Komue... I at » pr. 7/ = = Brising, skjepper » pr. 7/ Makre, tonn i = = = = ~ Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. marh cod keejj nwre than jjace with ast year's. The week' s andings anwunted to tons co1njjared with 4 85 tons in the corresjjonding week ast year. The tota has reached 5 91 tons compared with 0 5 tons and 80 tons ast year and in The fish has been disjjosed of in this way: Sod for drying 19 tons (ast year 568), sated 15 1 tons (JO 47), for fresh jntj'jjoses 961 tons ( 849) and fieted for freezing tons (6 461). The fish sujjjjies in Møre and Sogn og Fjordane 98 F. G. nr. 6, 11. februar 1971 jjorts were in consideration of the weather rather good. For the tine being the districts frojn Rogaand to the Osofjord have fair resuts of the jjrawn trawing. In the jjeagic section the andings of herring were quite insignificant. The cajjein fishery was reduced by the weather, but hectoitres were taken. So far the feet has anded hectoitres to the factories, or anwst 7 tinzes more than ast year.

7 Distrikt Finnmark, vinterf. Finnmark, vårfiske T roms... Lofoten opps.d.... Lofoten for øvrig.} esteråen... egeand, Saten. N V H s M ordtrøndeag ørtrøndeag... øre og Romsda. Rapport nr. om skreifisket pr. 6. februar tonn Ukefangst Kg fisk pr. Tranh ever prosent zzo Anta Totafiske Anta fangst fark os ter ing tonn tonn , , _, 1861 Anvendese Lever Rogn Hengmann Sa Fersk Damp ti Fi ete tran annen Sa Fersk ting ring tran ting m.m. tonn, tonn tonn h h h h 1954\ = ; = zo: / 1 8zo / 1 19/15 1/ \ 6 68oj1z 768/ 678/ År Finnmark Lofoten Vin~ Sammenikning med tidigere år Tonn søyd torsk Anvendese torsk Lofotens for øvrig Hege Nord Sør ter Vår Troms opps.d. og Vester Roms Tis. fiske fiske åen Saten deag deag Møre Fie te and Trøn Trønog Henging Sating Fersk ring da tonn tonn tonn tonn _ ti / , / / / / / / / ! = 71 = Herav rundfrosset 9 tonn, hvorav Finnmark 19 tonn, Lofoten 9 tonn og Møre 11 tonn, samt hermetisert 58 tonn, at på Møre. Leveren oppgis for det meste å være brukt fersk. Herav sukkersatet 06 h, hvorav Lofoten h, Vesteråen 6 h. 4 Herav ti hermetikk 011 h, hvorav Lofoten 160 h, Vesteråen h og Møre 66 h. Forbud nwt bruk av sjjrengstoff under fiskeriene. I fiskeriovgivningen er det fastsatt forbud mot bruk av sprengstoff i forbindese med fiske. Forbudene er inntatt i 5 i ov av 7. juni 1955 om satvannsfiskeriene og i 9 i ov av 6. mars 1964 om aksefisket og innandsfisket. Tisvarende forbud under sid og brisingfiskeriene er fastsatt av Fis keridepartementet den 1. august i. medhod av ov av 5. juni 197 om sid og brisingfiskeriene. Fiskeridirektøren har mottatt oppysninger om at det er bitt observert at fiskefartøyer nytter sprengstoff under fiske i Nordsjøen. Fiskeridirektøren vi derfor innskjerpe forbudsbestemmesene og vi gjøre oppmerksom på at overtredeser som oppdages øyebikkeig vi bi anmedt ti poitiet. Overtredeser eer medvirkning ti overtredese av forbudet kan medføre straff og inndragning. Regueringsbestenuneser for fangst av se og kajjjjmyss i Ved kongeig resousjon av 9. januar 1971 er bestemt: I medhod av ov av 14. desember 1951 om fangst av se fastsettes såydende bestemmeser om fangst av sd og kappmyss i 1971: På N ewfoundandsfetet er det i sesongen 1971 forbudt å fange eer å drepe grønandsse og kappmyss i tiden før 1. mars Id oka tid og etter 4._ apri k. 400 oka tid. u. I de nordige farvann øst for Kap Farve: I Dannzarkstredet, Vesterisen og N ordisen er det i sesongen 1971 forbudt å fange eer å drepe grønandsse og kappmyss før 0. mars k GMT og etter 5. mai k. 400 GMT. I Østisen er det i sesongen 1971 forbudt å fange eer å drepe grønandsse eer kappmyss før 0. mars k GMT og etter 0. apri k. 400 GMT. Det er i sesongen forbudt for norske fartøyer som ska drive sefangst i Vesterisen å avgå fra Norge før 1. mars k norsk tid. Med Vesterisen forståes disse bestemmeser drivisomf. G. nr. 6, 11~ februar

8 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst og hvafangstprodukter jan.des Fisk og fiskeprodukter : Jan.des kr. Fisk, krepsdyr og bøtdyr Fisk, kredsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert Sidoje.... Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje) Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) Sidemjø I 86 Annet mjø av fisk, krepsdyr og bøtdyr Tang og taremjø Andre fiskeprodukter Hvaifangstprodukter: I at :rvfot i at jan.des Hvakjøtt Hvaoje I Sperm og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt Kjøttmjø Andre hvafangstprodukter Seifangstprodukter : I at I4 40I Mot i at jan.sept. I Seoje Rå og beredte pesskinn av se, kobbe og kappmyss... _._ _. 4_8_1_7_6 I at Mot i at jan.sept rådet utenfor ØstGrønands kyst meom 77 nordig bredde og en inje trukket fra Kap Nord (Horn) på Isand rettvisende vest ti et punkt 66 8' nordig bredde og 0 vestig engde og herfra i en rett inje ti midt i Storfjordens munning (Grønand). nr. På Newfoundands/etet tiates i sesongen 1971 fanget maksimum grønandsse. I Vesterisen tiates i sesongen 1971 fanget maksimum unger av grønandsse og maksimum kappmyss, i at dyr. Fangst av ett år game og edre grønandsse er forbudt. I Østisen (øst for 0 østig engde) tiates i sesongen fanget maksimum grønandsse. Storkobbe er innti videre totafredet i Østisen, dvs. ost for 7 o østig engde og nord for 7 5o nordig bredde, og øst for 0 østig engde i området sør for 7 5o nordig bredde. Fordeingen av fangskvotene foretas etter nærmere bestemmese av Fiskeridepartementet. IV. Det er i sesongen 1971 forbudt å foreta mer enn en fangsttur ti fangstfetene i V esterisen og Østisen. Fiskeridepartementet kan dispensere fra denne bestemmese. Sik dispensasjon kan bare gis i de tifee et fartøy på grunn av tvingende omstendigheter må forate fangstfetet uten å ha oppnådd tifredsstiende fangsresutat. V. Føgende bestemmeser om utøvese av sefangst gjeder for ae fangstfet:. Fangstfokene må under fangsten utvise den største hensynsfuhet og anvende humane fangstmetoder for å hindre unødige ideser for dyrene.. Det er forbudt å fange eer å drepe voksen grønandsse og kappmyss i ungeegrene. Voksne kappmysshunner i ungeegrene kan dog avives dersom det er tvingende nødvendig av sikkerhetsmessige grunner.. Det er forbudt å fange eer å drepe unger av grønandsse som forsvares av sine mødre. 4. Det er forbudt å fange eer å drepe se som opphoder seg i sjøen. 5. Det er forbudt å bruke fy eer heikopter ti fangstformå. Fy eer heikopter kan dog nyttes fra and for speidingsformå på fangstfetene ved Newfoundand. 6. Det er forbudt å fange eer å drepe se ved bruk av ine, garn, saks, ruse eer annen form for fee. Det er forbudt å bruke skytevåpen med gatt øp. Det er forbudt å bruke hakapik eer sagkrok ti avivning av voksne dyr. 7. For fangst av voksne dyr er kun føgende våpen tiatt: a) Skytevåpen med rifet øp kaiber 5,6 mm eer større, og med ammunisjon med ekspanderende kue og ansagsenergi på minst 00 kgm på 00 meters hod. For fangst av unger er kun føgende våpen tiatt: b) Skytevåpen med rifet øp kaiber 5,6 mm eer større, og med ammunisjon med ekspanderende kue og ansagsenergi på minst 00 kgm på 00 meters hod. c) Hakapik med rett treskaft av bjerk som er fra 110 cm ti 150 cm angt og som har en diameter fra cm ti 5 cm. Hakapiken ska ha en jernsko smn veier minst 400 gr og som er forsynt med en 118 cm ang svakt bøyet pigg. Den butte ende av jernskoen 100 F. G. nr. 6, 11. februar 1971

9 kan ha en hammertapp som ikke ska være mere enn 4 cm ang. J ernskoen ska være forsvarig festet ti skaftet. d) «Sagkrok» av engde 50 cm, tykkese 1 / tomme, vekt minst 800 gr av godkjent type og materiae. Hakapikens og sagkrokens form og materiae ska være i samsvar med Sefangstrådets vedtak av 4. november 1970 og tegninger av samme dato. 8. a) Når se er skutt, ska skaetaket på dyret snarest muig knuses med hjep av hakapik eer sagkrok. b) V ed bruk av hakapik eer sag krok ska seen såes i hodeskaen. Det er forbudt å så dyret på andre deer av kroppen. Først ska seen såes med redskapets butte ende eer hammer, sik at skaetaket knuses. Deretter ska redskapets pigg såes dypt inn i hjernen. c) Dyret ska deretter straks bodtappes ved ove.skjæring av bodårene som går ti sve1vene. 9. Det er forbudt å feste krok eer renneøkke i se før dyret med sikkerhet er drept. O. Skinn av drepte grønandsse og kappmyss ska så vidt muig bringes ti fangstskuten innen 4 timer fra det tidspunkt seen be drept. Fangsten ska ikke gjenopptas før det er foretatt hva som er muig for å bringe skinnene om bord eer uten at fartøyet eer ende av besetningen er i arbeid med å same inn skinnene. 11. Skipperen på sefangstfartøyet ska påse at fangerne overhoder foranstående bestemmeser om fangstredskaper, fangst og om avigning av se. VI. For å påse at bestemmesene i denne resousjon overhodes, kan Fiskeridepartementet oppnevne inspektører. Inspektørene ska ha rett ti å foreta inspeksjon av fartøy og redskaper og på fetet kontroere bruken av fangstredskapene og eers foreta det som er nødvendig for å påse overhodesen av de gjedende regueringsbestemmeser. På grunnag av internasjona avtae kan Fiskeridepartementet i medhod av 7 i ov av 7. juni 1966 om Norges fiskerigrense også gi utenandske inspektører bemyndigese ti å foreta sik inspeksjon av norske fangstskuter og fangstmetoder og dessuten påegge norske inspektører å inspisere utenandske fartøyer og fangstmetoder. Skipperen eer annen ansvarshavende ombord i fartøyer som detar i sefangst ska gi inspektøren adgang ti fartøyet og eers være behjepeig med at inspeksjonen kan bi utført tifredsstiende. Nærmere instruks for inspektørene fastsettes av Fiskeridepartementet. VII. Den som forsettig eer uaktsomt overtrer bestemmesene i denne resousjon eer medvirker herti, straffes overensstemmende med 6 i ov av 14. de Vi bruker PRIVATBANKEN vi. Hee famiien. Akkurat nå bygger vi hus. Privatbanken har ordnet finansieringen og hjupet oss på andre måter. Er det noe vi kan gjøre for Dem, så er De vekommen hos oss! PRIVATBANKEN AjS ÅLESUND Sykkyven ~pjekavik sember 1951 om fangst av se, med bøter eer fengse innti måneder. Uovig fanget se kan inndras ved dom uten at straffesak behøver å være reist eer å kunne reises mot noen. Fartøy og fangstutstyr kan på samme måte inndras når rederen, skipsføreren eer fangstederen er straffeskydig etter denne bestemmese. I stedet for fangst, fartøy eer utstyr kan verdien av samme het eer devis inndras. Forskrift om fastsetting av nzinste arbeidsinntekt for fiskere, fangstmenn m. v. Fastsatt ved kongeig resousjon av 8. januar Med hjemme i ov om foketrygd 1111 nr. fastsettes minste arbeidsinntekt for fiskere, fangstmenn m.v. ti en og en hav ganger foketrygdens grunnbeøp, ikeve ikke ti avere beøp enn kr rr Denne resousjon trer i kraft straks og gis vircning fra. januar F. G. nr. 6, 11. febr1.1ar

10 justering av forbudte OJnråder for dykking, ankring og fiske i Grøtsund og Gisund, Tr01ns fyke. En har ved brev av 1. d.å. fra Havnedirektoratet mottatt føgende kunngjøringer om forbud mot dykking, ankring og fiske:.. I. Grøtsundet, i nord begrenset av hnjene meom Hansneset N 69 46,5' Ø 19 0, 7' N 69 46,5' Ø 19 04,7 N 69 45,' Ø 19 08,8' og SkarjJneset N 69 44,8' Ø 19 08,8' og i syd av en ine meom Gardneset N ' Ø 19 07,8' og N 69 45,4' Ø 19 0)' (n~rd av Krabbe ev), er det forbud mot dykking, ankring og fiske. Området er inntegnet i sjøkart nr I Gisundet, i nord begrenset av en inje meom Settneset ykt N 69,6' Ø 18 05,8' og LajJjJJzeset N 69 1,9' Ø 18 04,7' og i syd av breddeparaeen gjennom Øvre Bukkskinn ykt N 69 1,4' er det forbud mot dykking, ankring og fiske med bunnredskap. Området er inntegnet i sjøkart nr. 84. Overtredese av forbudene vi bi anmedt og ansvar gjort gjedende for den skade som måtte oppstå. Isandske minstepriser på rundfisk. Den isandske overprisnevnd har fastsatt minstepriser for rundfisk i tiden. j anuar1. mai. Ti minsteprisene, som nevnes nedenfor, kommer et tiegg på 1 o/o, hvorav 10 % er øremerket ti betaing av gjed og 11 % disponeres ti båtens drift. Torsk på 57 cm og over betaes for MARNA dieseaggregater for maritime formå er evert i stort anta. Vi kan tiby dieseaggregater i forskjeige kombinasjoner opp ti100 kva 50 Hz eer 10 kva 60Hz. Diese og bensinmotorer for fremdrift og stasjonært bruk i forskjeige størreser. TELEFON MANDAL 1ste sortering søyd med hode med kr. 9,7 5, usøyet med kr. 8,40 frem ti 15. apri, kr. 8,10 deretter, for annen sortering henhodsvis kr. 7,80, kr. 6, 70 og kr. 6,45 samt for dje sortering henhodsvis kr. 5,0, kr. 4,50 og kr. 4,5. Torsk 4 ti 57 cm betaes i samme rekkeføge som ovenfor med henhodsvis kr. 6,90, kr. 5,90 og kr. 5,70 samt kr. 5,70, kr. 4,85, kr. 4,70 og endeig kr.,90, kr.,0 og kr.,0. Hyse på 50 cm og over betaes for ste sortering søyd med hode med kr. 1,0, usøyet kr. 10,15, for annen sortering henhodsvis kr. 10,15 og kr. 8,45 samt for dje sortering kr. 7,10 ug kr. 5,90. Hyse 4050 cm betaes i samme orden sik: kr. 8,15 og kr. 6, 75, kr. 6,80 og kr. 5,65 samt kr. 4,75 og kr.,95. Lange betaes for ste sortering, stor, søyd med hode kr. 7,0 og for usøyet kr. 5,80, for nnen sortering henhodsvis kr. 6,55 og kr. 6,5. Små ange, søyd med hode betaes for ste sortering med kr. 6,10 og usøyet kr. 4,95. Storbrosme, søyd med hode betaes med kr. 7,5, stor usøyet med kr. 6,60, små henhodsvis kr. 5,55 og kr. 4,95. Sei og båange, ste sortering stor (over 57 cm) søyd med hode betaes med kr. 6,15, usøyet med kr. 5,45. På sei over 90 cm er eet spesiapris i tiden 1/115/ og 1/61/1. ste sortering søyet med hode kr. 100, usøyet kr. 8,95. Prisen på rogn, ste sortering er kr. 19,80 og for nen sortering kr. 9,5. Ae priser er" i isandske kroner og pr. kg. Grønt ys for vesttysk tråernybyggingsprogram. Av en artikke i «AFZ» (1. januar) fremgår det at Forbundsdagens budsjettutvag har gitt grønt ys for et nybyggingsprogram som omfatter moderne fabrikkskip. Det vi bi stiet ti cisposisjon 1. mi. DM i form av rentebiige ån, som vi bi ytet med,5 mi. DM pr. fartøy. Det dreier seg om 6 nybygginger som påbegynnes i år. Fiskeme truet av eggehvite fra jordoje. Aret 1971 bir for to av verdens store næringsgrener, nemig for peruansk fiskeme og for soyabønner, meget viktig. British Petroeum i London har opptatt industrie produksjon av eggehvite av jordoje for menneskeig såve som for animask forbruk. Som mikroorganisme for forsøkene vagte BP en gjær. Andre ojeseskaper betjener seg av andre fremgangsmåter og benytter bakterier som organismer. Gjær er en god proteinkide. Den har en gehat av 45 ti over 60 % av sin totavekt. Franske jorcojeseskaper har utviket to metoder for produksjon av gjær fra kuvannstoff, som supperer hinannen. I Grangemouth, Skotanc, ska BP opprette en forsøksfabrikk, som ska produsere tonn gjær om året. Nok en fabrikk i Lavera, Frankrike, ska årig fremstie tonn gjær av jordoje (Kide: «Pesca», Lima, desember 1970). Isandske minstepriser på reker. Den isandske overprisnevnd fastsatte 7. ds. føgende minstepriser for reker i tiden. januar ti 1. mai 1971: Store reher, renset, 0 stk eer færre pr. kg, hver reke 4,55 gr eer mer.. i s. kr. 7, 7 5 pr. kg Små reher, 1 stk eer fere pr. kg.. ««1,75 «I tiegg kommer en avgift på 1 %, hvorav fiskebåteierne er bundet ti i benytte 10 % ti betaing av gamme gjed, mens 11 o/o kan benyttes ti båtens drift. 10 F. G. nr. 6, 11. februar 1971

11 TOKTPROGRAM 1971 Fiskeridirektoratets Ha vforskningsinsti tutt Nr. Tid Fartøy Område Undersøkeser «G. O. Sars» 0/11/1 Norskehavet. Sideinnsiget.... 1/14/ Nordsjøen. Interne undersøkeser av ungsid / 7/4 Nordsjøen, IviøreLofoten. ~[akre, sid, skrei, sei /410/5 Norskehavet. Komue, bekksprut, hydrografi, /50/6 Barentshavet. Poartorsk, odde, torsk, hyse, økoogi.... Oppegg. 6 7/80/8 Isand, Grønand. Internasjonae 0gruppeundersøkeser, hydrografi Toktskifte Tromsø. 7 0/8 4/10 Barentshavet. Internasjonae 0gruppeundersøkeser, odde poartorsk, hydrografi. 8 18/101/11 Vest av De britiske øyer. Makre, hestmakre, sid Nov.des. Norskehavet. Komue, hydrografi.... «Johan Hjort» 5/10/1 Norskehavet. Vintersidinnsiget.... Toktskifte Tromsø. 0/18/ Barentshavet. Loddeinnsiget /15/5 Kystområder. Egg og arveundersøkeser av sid, skrei,odde.... Oppegg. 4 14/66/6 Nordsjøen. Hydrografi, makregyting, sid, /715/8 Labrador. Lodde /80/9 Barentshavet. 0gruppeundersøkese, hydrografi.... (Anøp av Murmansk) 7 1/1010/10 Fjordene VestNorge. Yngeundersøkeser av brising /108/10 Nordsjøen. Internasjonae egg og yngeundersøkeser Nov.des. Barentshavet. Lodde.... Ansvarige forskere Devod, Nakken Østvedt Nakken, Bindheim Dragesund, Hamre, Jakobsen Nakken, Jakupsstovu Hyen, Berge, Pamork, Gjøsæter Dragesund, Bindheim LahnJ ohannessen :Midttun, Dragesund Hamre Bindheim,J akupsstovu Devod Manstad Dragesund, Sætre, Smedstad, Bjørke Ljøen Devod Hyen, Gjøsæter, Sætre Bakken Ø:;tvedt, Ljøen ~~Ionstad «Peder Rønnestad» Januar Vestandet. Reketråing, forsøk redskaper.... Februar Vestandet. Brisingundersøkeser / 4/ Lofoten. Undersøkeser av torsk /4 0/4 Norskerenna, VikingbankenEgersundrevetSkagerak. Undersøkeser i forbindese med drivgarnfiske etter makre /5 8/5 Vestandet. Rauåteundersøkeser /515/5 Hordaand. Fangst av fisk ti toksisitetsundersøkeser /510/6 ~![øre. Rauåte og seiarveundersøkeser.... Oppegg. 8 19/7 1/8 SkagerakNordsjøen. ~[akremerking /8 /10 BergenFinnmark. Seiundersøkeser /1016/10 Hordaand. Fangst av fisk ti toksisitetsundersøkeser.... Nov.jdes. Kasse besikt. Øynes, Strøm Bakken K. Osen Rev heim Wiborg Møerud Wiborg, Jakobsen Hamre Jakobsen ~[øerud Leiede fartøyer. «Asterias» Marsjuni NordNorge. Yngeundersøkeser.... August sept. NordNorge. Yngeundersøkeser.... «Ha vdrøn» 5/55/6 Sør av Irand. ~[akreundersøkeser.... «~1. Ytterstad» 5/50/6 AndenesVardø. Undersøkeser av oddeynge. Dragesund, Hyen Dragesund, Hyen Hamre, Revheim Ivionstad F. G. nr. 6, 11. februar

12 Nr. Tid Fartøy Område Undersøkeser Ansvarige forskere 4 Fiskefartøy 6/9/10 5 Fangstskuter Møre. Kr a b beundersøkeser 15/15/ Norskekysten ved Møre. Undersøkeser av spekkhogger Fangstskute Gundersen 1/5/5 Newfoundand. Seundersøkeser, merking Bergfødt 7 Hjepeskip 15/10/5 Vesterisen. Merking, kartegging av seforekomster og isgrenser Frøand 8 Fangstskute Junijui Nm disen. Undersøkeser av storkobbe og snadd Fangstskuter Ca 8 uker fra Labrador. Undersøkeser av bottenos primo apri, ev juiaugust SILD OG BRISLING Programmet begynner med «Johan Hjort»s tokt 5/10/1 son1 tar sikte på å kartegge forekomstene av storsid. Disse undersøkeser fortsettes med «G. O. Sars» /11/1, hvor en særig vi undersøke den akustiske refeksjonsevnen hos sid og forsøke å bestemme mengder av sid. I tiden. 15. februar vi «G. O. Sars» deta i en internasjona undersøkese av ungsid i Nordsjøen. Toktet er en de av et internasjonat program under ICES for å undersøke mengde og utbredese av ungsid i Nordsjøen i februarmars. Forskningsfartøyer fra de andte detakende nasjoner (Hoand, USSR, Skottand, Tyskand, Danmark, Sverige, Engand) er tidet bestemte områder for undersøkeser vesentig basert på fiske med sidetrå. «G. O. Sars» ska foreta en ekkooddundersøkese i de mest aktuee områder ved Norskekysten, Skagerak, Bøden og Doggerbank. Undersøkesene vi starte ved Vikingbanken videre inn i Skagerak over Bøden og Doggerbank. Fiskeforsøk med sidetrå og peagisk trå vi vesentig bi gjort for å identifisere registreringer. Under: toktet vi det bi hodt kontakt med de andre forskningsfartøyer og resutatene av ekkoundersøkesene vi senere bi sammeniknet med fangst per tråtime for andre detakende fartøyer. Sideundersøkeser vi også inngå i program1nene for «Johan Hjort»s tokt ti Nordsjøen og Skagerak 14/66/6 og toktene med «G. O. Sars» ti områdene i den nordige de av Nordsjøen og vest for De britiske øyer i februar og oktobernovember. Brising vi bi undersøkt med «Johan Hjort» oktober. Toktet vi dekke fjordene og kystfarvannet meom Stavanger og Trondheim. I dette området foregår hovedtyngden av vårt brsiingsfiske. Utbyttet av fisket er i meget stor grad avhengig av den mengde ettårs brising som er tistede. Denne brisingen finnes et havt års tid tidigere, om høsten, spredt i fjordene. Formået med toktet er å kartegge utbredesen og fordeingen av sik årsynge av brising og samtidig gjøre forsøk på å finne et må for mengden. Resutatene vi være av betydning når en ska vurdere utsiktene for brisingfisket i 197. Toktet vi stort sett bi gjennomført som i 1969 og Brisingsforekomtene registreres med ekkoodd, og ekkointegrator benyttes ti mengdemåing. Prøver av brisingen sames inn med peagisk trå. En de tid er satt av ti forsøk på måinger av brisingens akustiske refeksjonsstyrke og undersøkeser av sammenhengen meom ekkooddregistreringene og integratoravesningene. Under toktet vi det også om muig bi samet prøver av brising fra spesiee fjorder der det er større kjemisk industri med tanke på å anaysere b.a. kvikksøvinnhodet. Undersøkeser med «Johan Hjort» i tiden oktober inngår som et edd i et større internasjonat samarbeid for å kartegge gytefetene ti sid og beregne produksjonen av sidearver i de forskjeige områder av Skagerak og Nordsjøen. De enkete ands forskningsfartøy har fått tidet bestemte områder for undersøkesene, og <<Johan Hjort» ska arbeide i Skagerak og nordige de av Nordsjøen. Som en viktig de av dette arbe1det Inngår også undersøkeser av mijøfaktorer og okaisering av sid. LODDE, KOLMULE OG POLARTORSK Loddeundersøkesene i Barentshavet innedes med «Johan Hjort»s tokt 0/18/. Hensikten med toktet er å undersøke en rekke forhod vedrørende oddeinnsiget, og samtidig å veiede fåten i fangstsesongen. Toktet gjennomføres i samarbeid med eitefartøyet «M. Ytterstad». En vi søke å kartegge forekomstene av modnende odde og innsigsveiene ti Finnmarks 104 F. G. nr. 6, 11. februar 1971

13 kysten. Ved hjep av ekkoodd og integrator vi en prøve å beregne gytebestandens størrese. Det vi bi tatt prøver for engde og adersbestemmese, beregning av kjønnsfordeing og fettinnhod m. v. Foruten peagisk trå vi bunntrå med dekknett bi brukt for eventuet å okaisere odde som vandrer mot kysten nær bunn. Undersøkesene vi omfatte Barentshavet fra Tro:qtsøyfaket ti den østige de av 1\tfurmanskkysten og nord ti Sentrabanken. Loddeforekomstene ved Labrador og Newfoundand har hitti ikke vært utnyttet. Det er av interesse å få nærmere kjennskap ti denne bestand og hvike muigheter den kan gi som råstoffkide. For å undersøke disse forhod er det panagt et tokt ti Labrador med «Johan Hjort» i tiden 1/715/8. I november/desember vi «Johan Hjort» foreta oddeundersøkeser i Barentshavet i samarbeid med et sovjetisk havforskningsfartøy. En vi kartegge utbredesen av oddebestanden, både ung og voksen, og søke å gi prognoser for neste sesongs oddeinnsig. Det er av interesse å få kjennskap ti mengdeforhod, aderssammensetning og modenhetsgrad. Etter toktet vi resutatene fra de norske og sovjetiske undersøkeser bi utvekset og sammenignet. Ti okaisering brukes sonar og ekkoodd, og ti prøvesaming brukes peagisk trå, bunntrå og ti des reketrå. Undersøkesen vi dekke den deen av Barentshavet som sannsynigvis vi være mest aktue som «innsigsområde», nemig fra Nordkappbanken og østover ti Gåsebanken og vesentig øst for 0 E. Undersøkeser av odde og poartorsk vi også inngå i programmet for «G. O. Sars» tokt ti Barentshavet 0/50/6. Kartegging av forekomst vi bi foretatt. Særig vi det bi ett etter drivverdige forekomster av poartorsk som på denne tid av året vi være et aktuet råstoffsuppement for fiskemeindustrien. I tiden 0/410/5 vi «G. O. Sars» bi nyttet ti undersøkeser av komue i det sørige Norskehav. I første omgang vi det bi foretatt innsaming av observasjoner av de akustiske refeksjonsegenskapene ti komue. En vi forsøke å mengdeberegne komue med ekkointegrator og studere hvordan teenøyaktigheten varierer med varierende fisketetthet og varierende tetthet av kursinjene. Videre vi en forsøke å kartegge «vandringsruter» for komue, og undersøke hvorvidt det er forekomster som kan fiskes kommersiet. Registreringene vi bi identjfisert med peagisk trå (Enge trå). Ekkokassifisering vi bi foretatt i forbindese med tråstasjoner. To områder, et med høy fisketetthet og et med av fisketetthet vi begge bi undersøkt fere ganger, hver gang med forskjeig avstand meom kursinjene. Det er også panagt et tokt i Norskehavet med «G. O. Sars» i november/desember. Dette toktet er en fortsettese av komueundersøkesene som be tatt opp i På engre sikt tas det sikte på å egge tokter ti forskjeige tider av året for å bi kjent med bestandens opptreden. Hensikten med dette toktet er først og fremst å kartegge utbredesen av ungfisk i området meom Færøyane og Hebridene, men den voksne bestand i området nord av Færøyane mot Isand vi også bi undersøkt. MAKRELL I tiden 15/6/ vi «C. O. Sars» bi nyttet ti makreundersøkeser. Hensikten med toktet er å få kartagt utberdesesområdet for makre i vinterhavåret. Det aktuee området som dette toktet ska dekke er eggakanten fra Vikingbanken og nordover mot Tampen (fortsettese av «G. O. Sars» tokt / 14/). En vi videre undersøke det tisvarende område (eggakanten) vest av De britiske øyer fra Tampen og så angt sør som tiden tiater ansagsvis ti 55 N. Området meom 57 N og 56 N er i denne forbindese av spesie interesse, fordi det her be registrert stor makre over et reativt vidt område under «G. O. Sars» tokt i oktober Undersøkesene vi bi basert på akustisk okaiserings og måemetodikk. Forskjeige tråredskaper vi bi brukt for identifikasjon av registreringene. Ae fiskesag av kommersie interesse vi inngå i undersøkesen. «Peder Rønnestad» vi bi nyttet ti makreundersøkeser i apri måned. Toktet tar sikte på å okaisere makreforekomster i nordøstige de av Nordsjøen tigjengeig for drivgarn. Videre vi en forsøke et nytt merkeutstyr basert på krokfanget fisk. I tiknytning ti undersøkesene vi en kartegge temperaturforhodene på de vanige drivgarnfet. Det er også ønskeig å få foretatt et tokt i tiden 5. mai ti5. juni ti farvannene sør av Irand. Hensikten er å merke makre med innvendige merker. I 1970 be det i nevnte farvann fra «Havdrøn» merket ca makre for å få oppysninger om i hviken grad det skjer en innvandring av makre fra disse on1råder og ti SkagerakNordsjøen. En anser det viktig at disse merkeforsøkene fortsettes. Hviket fartøy som eventuet ska nyttes vi bi avgjort senere. «Peder Rønnestad» vi bi benyttet 19/71/8 ti makremerking i området NordsjøenSkagerak. En tar sikte på å merke 4000 fisk som ska settes ut etter et bestemt spredningsmønster. En vi videre forsøke å få merket 000 makre på fetene ved Shetand. Merkeforsøkene bir basert på krokfanget fisk. I F. G. nr. 6, 11. februar

14 begynnesen av toktet vi en foreta innsaming av materiae for egg og yngeundersøkeser. «G. O. Sars» tokt vest av De britiske øyer 18/10 1/11. Under «G. O. Sars» tokt ti området vest av De britiske øyer i ok to ber 1970 be det registrert makre og hestmakre angs eggakanten og inne på bankpatået meom 5 N og 57 N. Makreen gikk spredt men be registrert over et reativt stort område. Fra Nordsjøen har man gjort den erfaring at makreens oppførse er sterk variabe med hensyn ti stimdannese som er en betingese for snurpefisket. IIovedformået 1ned dette toktet er å få undersøkt om så er tifee også i dette området, og om disse forekomstene eventuet kan utnyttes n1ed snurpenot. Tokt ti Nordsjøen og Skagerak med «Johan Hjort» 14/66/ Toktet er en fortsettese av et forskningsprogram som be påbegynt i 1967 og ska avvikes etter standardsnitt i Skagerak og Nordsjøen nordenfor 5 7 NB. Undersøkesene tar sikte på å kartegge det fysiske mijø og utbredese og mengde av pankton med spesie referanse ti egg og ynge av makre. Det hydrografiske program vi bi temperaturmåing og prøvetaking av sathodighet og andre kjen1iske parametre. Den bioogiske de av programmet består i å same inn panktonprøver med Carke Bumpus instrumenter og Juday håv. Det akustiske utstyr ombord vi bi kjørt meom stasjonene. TORSKEFISK Med «G. O. Sars» vi en i mars måned foreta ekkosurvey av torsk og sei i Lofoten og på J\1øre. Det vi bi eksperimentert med identifisering og mengdemåing av fis<. Det akustiske utstyr på «G. O. Sars» vi bi testet og sammenignet med utstyr som er utånt fra det skotske havforskningsinstitutt i Aberdeen. Variasjoner av fiskemengde vi bi studert, og det vi bi foretatt fiskeforsøk. I Lofoten vi en forsøke å tee fisk under varierende ekkoregistreringer. Peder Rønnestad» vi i tiden 1/4/ bi nyttet ti undervannsfotografering av torsk for bestemmese av fiskens romorientering og individtetthet. Undersøkesene inngår som edd i forsøkene på mengdebesteminese av fisk ved bruk av ekkoodd. I den grad tiden tiater det vi også kartegging av skreiforekomstene i indre de av Vestfjorden bi foretatt. «G. O. Sars» 0/50/6. Yngeundersøkesene i augustseptember i Barentshavet, ved Bjørnøya og Spitsbergen gir et foreøpig må for årskassenes styrke av tor::.k, hyse, uer, båkveite, gapefyndre, odde og poartorsk. U tover høsten, vinteren og våren er yngeen ti fere av artene utsatt for dødeighet i varierende grad. Årskassen es styrke bør derfor føges ti de bir gjenstand for fangst, sik at de må som brukes i beregningene av ventet fangst i de kommende år, bir best muig. En har i første omgang tatt sikte på å finne det tidspunkt på året da forhodene igger best ti rette for sike undersøkeser. Resutatene fra et tokt med «G. O. Sars» i november 1970 tyder på at forhodene igg er dårig ti rette på dette tidspunkt, da en de av yngeen fortsatt er peagisk og en de har bunns1ått seg. Forhodene vie igge bedre ti rette på en tid av året da de adersgrupper som enda ikke er gjenstand for fangst finnes enten i meget stor grad ved bunnen eer oppe i sjøen. I maijuni 1971 vi disse spørsmåene bi viet stor oppmerksomhet på et tokt med «G. O. Sars». Ved bruk av bunntrå og peagisk trå vi den vertikae og den horisontae fordeing av de aktuee adersgrupper bi undersøkt i Barentshavet, ved Bjørnøya og Spitsbergen. Samtidig vi utbredesen og mengden av fiskbare størreser av torsk, hyse m.f. bi studert i sammenheng med en rekke mijøfaktorer. Peder Rønnestad 0/8/10. Område: Norskekysten BergenFinnmark. Formået med toktet er å undersøke forekomstene av Ogruppe sei i strandregionen fra Bergen ti Finnmark for å få et må på årskassens styrke. Innsaming av materiae vi hovedsakeig bi basert på strandnot. Akustiske hjepemider vi også bi benyttet. Stasjonsnettet vi bi agt opp med henbikk på å få best muig oversikt over mengden av ynge og dens fordeing angs kysten. FISKEYNGEL Egg og arveundersøkeser på sid, torsk og odde. For femte år på rad fortsetter feesprogrammet for Internationa Bioogica Programme og Havforskningsinstituttet over formeringsmekanismen hos sid og torsk. På grunn av de dårige utsikter for sidegytingen inkuderes i år odde på Finnmarkskysten, som et eksempe på peagisk fisk. Programmets formå er å registrere gytingen, eggdødeigheten og arvedødeigheten de første uker etter kekking og anaysere disse ting i forhod ti mijøfaktorer som hydrografi, beiting, bioogisk utviking og tigjengeig næring. For sid og odde vi det bi agt spesie vekt på beiteeffekten på eggstadiet. Føgende fartøyer vi bi benyttet: «Johan Hjort» 15/10/5 «Asterias» 15/15/6 «Havdrøn» eer annet fartøy fra ca 5/7/4 Annet fartøy /519/6 106 F. G. nr. 6, 11. februar 1971

15 Arbeidsmetodikk: Hydrografiske observasjoner taes i standard snitt sarnt strømmåinger med Aanderås strømmåere på utvagte posisjoner i Lofoten og eventuet Finnn1ark. Innsaming av pantepankton og korofyhnåinger for kvantitativ besten1mese. Egg innsaming med froskemenn (oddefetet), med grabb og med bunntrå (n1ageinnhodsundersøkese). Under egg og arveinnsamingen vi en nytte tre forskjeige panktonredskaper, CarkeBumpus, Guf III og Bongo. Undersøkesene vi omfatte kystområdene fra :rvjøre og Finnmark. 0grupj;e undersøkeser. «G. O. Sars» 7j80j8. Yngeundersøkeser ved Isand og ØstGrønand. Resutatene fra undersøkesene i Barentshavet over Ogruppe fisk gir gode oppysninger om rekrutteringen ti de fiskebestander som gyter angs norskekysten og i Barentshavet. Ved sørog vestkysten av Isand gyter stort sett de samme arter, men fisken tihører andre bestander, og det er hten eer ingen forbindese n1eom disse og de som hoder ti ved norskekysten og i Barentshavet. Det er naturig å prøve en iknende teknikk for å n1åe rekrutteringen ti de enkete bestander i isandske farvann. Sommeren 1970 be det gjort en foreøpig undersøkese med «G. O. Sars» i samarbeid med det isandske forskningsfartøy «Arni Fridriksson». Resutatene tyder på at det også i dette området ar seg gjøre å få en god oversikt over mengde og utbredese av Ogruppe fisk med samme metode som er brukt i Barentshavet. Teknikken går i korthet ut på akustiske mengdemåinger kombinert med hyppige fiskeforsøk basert på peagisk trå. Dessuten foretas hydrografiske måinger for å kartegge vannmassefordeingen. Yngeundersøkesene i 1971 vi bi et samarbeid med Isand, Engand og kanskje også VestTyskand. Disse nasjoner detar med tre eer fire fartøyer ved siden av vår «G. O. Sars». Det aktuee området er kystbankene utenfor Isand, samt Irmingerhavet og bankene utenfor ØstGrønand. «G. O. Sar~» vi dekke sektorene 64 N, 0 VV ti 6 N, 16 \tv. Et annet fartøy sam1nen med «G. O. Sars» vi dekke området vestenfor dette igjen ti 4 W. «G. O. Sars» vi fortsette arbeidet videre nordover utenfor vest og nordkysten av Isand. Rapport om undersøkesene vi bi utarbeidet i Akureyri 180 august. «G. O. Sars» og «Johan Hjort» 0/80/9. Ogruppeundersøkeser i Barentshavet. Yngeundersøkesene i Barentshavet har vist at det aerede på sensommeren er muig å få et godt inntrykk av tarikheten av årets årskasse for fere av våre viktigste fiskearter (sid, torsk, hyse, uer, odde med fere) ved en kombinasjon av ekkooddingfiskeforsøk. Undersøkesene har videre vist at det er en god sammenheng memn mengden av ynge og årskassens styrke på senere stadier. \[etoden som har vært anvendt kan utvison1t forbedres med hensyn ti mer eksakte mengdemåinger. Dette kan gjøres ved en videreføring av såve den akustiske måeteknikk og fiskesampingteknikken. Toktet er et samarbeidstokt med USSR, som detar med fartøyer og Engand, som detar med fartøy. Det aktuee området, son1 er BarentshavetSvabard vi bi dekket med på forhånd oppsatte snitt i ikhet med tidigere år. På denne årstid finner en fiskeyngeen fordet i de øverste ca 100 meter. Yngeen driver mer eer mindre passivt inn i området og en finner derfor god reasjon meom yngefordeing og fordeing av karakteristiske vanntyper. Under dette års undersøkeser vi en anvende forbedret akustisk utstyr. Det nye integratorutstyret n1uiggjør en direkte mengdemåing (fisketetthet). Det ska også anvendes høyfrekvent ekkoodd, med en sma stabiisert stråe som gir bedre oppøsning av registreringen og dermed nøyaktigere observasjoner. I toktoppegget for «G. O. Sars» vi det også bi inkudert en undersøkese over forekomster av voksen poartorsk og odde. Det vi videre bi innpasset ende kontroobservasjoner over IIII gruppe fisk ved å foreta fiskeforsøk med bunntrå. UNDERSØKELSER AV SJØPATTEDYR Havforskningsinstituttets undersøkeser av sjøpattedyr bir i 1971 utvidet ti også å on1fatte hva. Hvaundersøkesene vi bi drevet i samarbeid med Institutt for marin bioogi, Universitetet i Oso. Et foreøpig progran1 omfatter innsaming av materiae ombord i to av de fangstskuter som ventes å få dispensasjon fra fredningsbesten1mesene for fangst av spekkhogger ved Norskekysten i februar. Arbeidet vi bi utført av to hovedfagsstudenter i zooogi. Videre har en panagt undersøkeser av bottenos ombord i en eer to fangstskuter under vår og sommerfangst ved Labrador. Program for minkehvaundersøkesene vi bi fastagt senere. Se undersøkesene ved Newfoundand vi bi fortsatt av en mann ombord i en fangstskute. Foruten kartegging av isgrenser og seforekomster vi det bi agt vekt på innsaming av materiae av grønandsse og kappmyss for adersanayse og undersøkese av forpantningsbioogi. Av kappmyss vi det om muig også bi samet oppysninger om ader og vekst for sammenigning med kappmyss i Vesterisen og Danmarkstredet. Et begrenset anta unger vi bi merket. F. G. nr. 6, 11. februar

16 I V esterisen vi is grenser og seforekomster bi kartagt fra hjepeskipet. Det vi også bi drevet semerking. Undersøkesene i Nordisen vi bi utført ombord i en fangstskute, og tar sikte på å suppere instituttets tidigere innsamede materiae av storkobbe og snadd. Det vi ikke bi utført undersøkeser i Østisen eer Danmarkstredet i 1971, men en tar sikte på å dekke disse fet igjen i 197 og videre annet hvert år fremover. I tiegg ti dette innsamingsprogram regner en med at Fiskeridepartementets inspektører på fangstfetene ved Newfoundand, i V esterisen og i Østisen vi kunne same ende materiae for adersanayser og forpan tningsundersøkeser. FORSKJELLIGE UNDERSØKELSER «Peder Rønnestad» nwi og 5. maz:10. juni Rauåteundersøkeser. Formået med toktene er å kartegge forekomstene av rauåte i kystområdene fra Rogaand ti \![øre, og om muig å finne konsentrasjoner som kan gi brukbart utbytte ±or kommersiet fiske. Fra 8. ti5. mai vi en mest arbeide i Rogaand Hordaandområdet. I tiden 5. mai ti 10. juni vi tokttiden bi fordet på rauåteundersøkeser på bankene egga ut for \1øre og undersøkeser etter ynge av sei for torskeavdeingen. En vi ta stasjoner med avstand av 5 n.mi og mindre i snitt med 100 mis avstand fra and og ta utover egga. Ende fjorder vi også bi undersøkt. Panktonprøver vi bi tatt i vertikatrekk med Judayhåv og med CarkeBumpus panktonsamper. Prøvefiske vi bi gjort med finmaskete tråer 4 x og 4 x 5 m. Eventuee fangster vi bi brakt iand i Sosvik og ti fryserier på IVIøre. Andre rauåtefiskere vi bi informert om åteforhodene. BLEKKSPRUTUNDERSØKELSER På toktet med «G. O. Sars» i Norskehavet i aprijuni vi en same materiae på ymse vis. Bekksprut som bir tatt med som bifangst under tråing og fiske etter andre fiskearter, vi bi tatt vare på. Spesiee firskeforsøk vi bi gjort med bekksprutsokn kombinert med en juksamaskin etter japansk mønster. En har også paner om å instaere en fiskepumpe og bruke den kombinert med ys. Forsøkene vi bi konsentrert sydvest for ryggen meom Isand Færøyane Shetand. Også på andre tokter med forskningsfartøyene vi en gjøre fiskeforsøk etter bekksprut og ta vare på materiae som eventuet bir fanget i redskapene. De arter en venter å finne mest av i Norskehavet og Nordatanteren er Gonatus Jabricii og akkar, Todarodes sagittatus. Det er også panagt forsøksfiske etter bekksprut med eiet fartøy i siste havde av F. G. nr. 6, 11. februar 1971

17 Styropor kasser hoder ikke bare sammen fisk og is Kasser av Styropor skumpast gir bedre kjøevirkning med mindre isforbruk og derfor bedre passutnyttese er hygienisk da de ikke gir grobunn for mikroorganismer forenger fiskens hodbarhet har av vekt og konstant tara reduserer fraktomkostningene Styropor skumbar poystyren har gatt overfate og virker sagsfremmende. Vi oppgir gjerne produsen.ter som fr'emstier embaasje av Styropor ti Deres formå. Repr.: BASF Norge A/S Postboks 46/Skøyen Oso. VestNorge: 8. BAKKE A/S Postboks BERGEN. =reg. varemerke for BASF K 50 norw. F. G. nr. 6, 11. februar