UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. M A R S 1 1

2 Fiskerioversikt for uken som endte. mars 1.. MARS 1. ÅRGANG 1 A V N N H O D ET D ETT E N R.: Rapport om sidetokt med F jf «G. O. Sars» ti Nordsjøen og Side Skagerak 1. okt. ti. nov. 1 1 uken som endte. mars hadde' en bra værforhod fra Trøndeag og nordover, ti des mindre bra enger sør. Det er godt med torsk i Lofoten og fra Andenes og nordover. Dette at det er odde tistede fra Vesteråen og nordover bevirker øyensynig at det også samer seg fisk. Finnmark er vårfisket begynt med dobbet så stort torskeutbytte, som i åpningsuken ifjor. Lofotutbyttet passerer i disse dager suttfangsten pr. apri i fjor. Seifisket med garn begynner å ebbe ut og fere av de detakende fartøyer har agt om ti inefiske og befinner seg på Tampen, ved Shetand og Færøyane. begynnesen av uken foregikk det et mindre vårsidfisk~ på Onadjupet og utfor Sunnmøre, men en regner med at en fer;het av brukene nå har foragt virksomheten ti Nordsjøen, hvor ringnotbåter har tatt fangster ved Mucke Fugga (Shetand). Loddefiske foregår på strekningen FinnmarkSenja, og fisket er betydeig. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG AbonneJment kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgiro konto 11, eer på bankgirokonto 11/ og 1 / eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr.,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr.,oo :pr. r. Øvrige utand kr. 1,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fisk m.v. utenom sid, øyepå og odde. Vårfisket i Finnmark: Åpningsuken ga utbytte på 1 tonn fisk og 1, tonn reke mot tonn fisk og, tonn reke samme uke i fjor. Det er godt med fisk ti stede, og det næres frykt for avsetningen. Bant annet var tråog juksafisket betydeig. Torskeutbyttet be tonn (i fjor 00 tonn), hvorav hengt tonn, satet tonn, iset m. m. 1 tonn og fietert 0 tonn. Fisken er som oddetorsk vanig og veier gjennomsnittig, kg pr. stk. søyd og kappet. Utenom torsk hadde fyket, tonn hyse, 11, tonn sei, 0, tonn brosme,, tonn kveite,,1 tonn steinbit,,1 tonn uer og 0, tonn båkveite. Detakesen i ste vårfiskeuke var båter med mann. Bant båtene var det 1 tråere. På trå be det fisket 01 tonn, med garn og not 0 tonn, med ine 0 tonn og med snøre 10 tonn. Skreifisket: Troms hadde godt skrei og torskefiske, med ukefangst på 1 tonn mot tonn uken før. Det be i Skjervøy tatt 0 tonn, Karsøy tonn, Tromsø 1 tonn, Tromsøysund tonn, ØyfjordHiesøy tonn og BergTorsken tonn. Fyket har totafangst på 11 tonn mot 0 tonn i fjor. Det er hengt tonn, satet 0 tonn, iset m. m. tonn og fietert tonn. Fisken so:m for tiden fåes er av bandet størrese, ti des små. F. G. nr. 1,. mars 1

3 Fisk brakt' i 'hind i Firinmårk i tiden 1. januar._ r.n~rs 1. Opp rnaing Fiskesort Meng Ising og de frysing Rund Fiet Anvendt ti Sating Her me~ tikk Henging tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Lodde torsk Annen torsk. Hyse Sei Brosme Kv<tite... Båkveite Fypdre... Uer Steinbit... Reke... Annen fisk.. i I a1t «pr. / «pr. / Lever 0 h. Tran 10 h, rogn 0 hvorav satet 0 h og fersk 10 h. Tran 0 h. Rogn h; herav h satet h fersk. Utenom skrei hadde Troms ukeutbytte på, tonn annen fisk og reke mot 1 tonn uken før. I henhod ti Fiskeriinspektørens oppgaver deer denne de av fangsten seg på, tonn annen torsk, 0, tonn brosme,,1 tonn sei, tonn hyse, 1,1 tonn kveite, 1, tonn uer,, tonn steinbit, tonn ange og, tonn reke. Lofoten: Det var bra værforhod og ikke større endringer i fordeingen av forekomstene, som er størst i området SkrovaHøaHopsteigen. Ukefangsten be på tonn mot 1 tonn uken før og 1 tonn samme uke i fjor. Partiet har nådd 0 tonn mot 1 0 tonn i fjor. Suttutbyttet i fjor var på 0 1 tonn pr.. apri. Av årets parti er det hengt 1 tonn, satet 11 1 tonn, iset m. m. 0 tonn, fietert 0 tonn, damp tran 1 1 h, satet av rogn 1 h, sukkersatet 0 h og anneredes behandet 11 h. Detakesen minker itt. Det var båter med 0 mann mot 0 båter og 0 mann uken før. VesteråenYttersiden: Her be det tatt 0 tonn for Andøya, tonn for Bø og 1 tonn for Borge, tisammen 1 tonn. Øksnes meder om ingen nevneverdig endring i partiet. De feste båter derfra er i Lofoten. Andenes meder om g:ode forekomster. I at har dette område tonn skrei mot 1 tonn i fjor. Det er hengt tonn, satet 0 tonn, iset m; m. 1 tonn og fietert 1 tonn; F.':G. nr.1,.'mars 1 Fisk brakt i and Troms i tiden 1. januar. mars 1. Rund Fiet Anvendt ti Sating tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk. 1 0 Sei Lange Brosme... o 11 Hyse... o Kveite... Båkveite Fyndre... o Uer Steinbit... Annen... Reke... 1 Hen ging Fiskesort Meng Ising og de frysing Hermetikk tonn.: Dyrefor tonn I at «pr. / «pr. / Is Tran 0 h. ever 1 h, rogn 1 h, hvorav satet 0 h, fersk h. Andenes hadde utenom skrei også tigang på 11 tonn hyse og tonn sei samt itt uer. Hegeand: Ukeøkningen her be bare tonn. Vikna: Ukefangst på 1 tonn økte partiet ti tonn mot tonn i fjor. Det er hengt 1 tonn, satet tonn, iset 1 tonn og fietert 1 tonn. Sør Trøndeag: Frøyaværene hadde i uken 0 tonn torsk og fisket beskrives som smått. I at har en 1 tonn mot 1 tonn i fjor. Fortsatt foregår mesteparten av fisket på Borgundfjorden. Ukefangsten var tonn, og i at er det tatt tonn mot 0 tonn i fjor. Det er hengt tonn, satet tonn, iset m. m. 1 tonn og fietert tonn. Det samete parti av skrei og Finnmarkstorsk har nådd tonn mot 1 1 og tonn i 1 og 1. Det er hengt 0 tonn, satet 0 tonn, iset m. m. tonn og fietert 1 tonn, produsert 0 he damptran, satet av rogn 01 h, sukkersatet h og iset m. m. 1 1 h mot i fjor henhodsvis SørH eigeandsørtrøndeag: Dette distrikt hadde i uken ti 1. mars fiskeutbytte på tonn, hvorav 1 tonn torsk, tonn sei, tonn yr, tonn ange, tonn båange, tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn uer, tonn hå og tonn annen fisk.

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden 1. januar. mars 1. 1 Uken ti / 1 I at pr. / 1 I at pr. f 1 I at pr. 11/ 1 J Anvendt ti 1 Meng 1,:::Her,.0pp de Fersk Fryst Sat Heng me maing ing tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn =1~ Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. +: 1 Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. / 1 tonn tørrfisk, tonn satfisk. Pr. / 1 tonn tørrfisk tonn satfisk. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be 'det i uken ført ti Trondheim, tonn evende torsk. Bergen/Hordaand mottok i uken fra Sogn og Fjordane 1 tonn evende torsk og i Hordaand be det av evendefisk tatt tonn torsk og tonn småsei. Rogaand meder om evendefiskutbytte i uken på 10 tonn. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken ti 1. mars andet 0 tonn fisk, hvorav tonn torsk, 11 tonn sei, tonn yr, tonn ange, 0 tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn hå og tonn annen fisk. I siste uke be det bant annet andet en de tråfangster av småsei fra Eggakanten. Det dreiet seg om fangster på 1 tonn i at på 0 tonn. Sunnmøre og Romsda: Det medes at seifisket med garn ebber ut og at båtene går over ti bankdrift med iner. Ukefangsten ( eksk. skrei) be på 1, tonn, hvorav 11 tonn sei, tonn yr,, tonn ange, tonn hyse, 1 tonn hå og tonn diverse fisk. Sogn og Fjordane: Det medes om enkete bra fangster av hå og annen fisk fra VestTampen og Steinmaren. Ukefangsten var på 0, tonn, hvorav 1, tonn torsk, tonn hyse, 1, tonn sei, tonn yr,, tonn ange,, tonn brosme, 0, tonn kveite, 1 tonn diverse fisk og 1 tonn pigghå. Hordaand: Innbefattet evendefisk be ukeutbyttet tonn. Av død fisk hadde en, tonn sei og yr, tonn torsk, tonn hyse, tonn ange og brosme, tonn hå,, tonn diverse fisk og tonn reke. Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden 1. januar 1. mars 1. 1 Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa Hen Her F1skeme og fryting.ging tikk me og sing dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr... Lange... Båange... O Brosme Hyse Kveite... Kødspette Marefyndre... Uer Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk I at... 1 I 0 I 0 «1/ «1/ I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 1 h. Rogn h. Rogaand: Som eers sør for Stad 'var der en de ruskevær. Ukefangsten be på 11 O tonn, hvorav 00 tonn i død og O tonn i evende stand. Skagerakkysten: Det be andet 0 tonn fisk av forskjeig sag. Osofjorden: Fjordfisk meder om fisketigang på tonn. Makre: Det be ikke andet makrefangster i ukens øp, men mandag og tirsdag. og. mars kom snurpere inn med makre fra Vikingbanken MuckeFugga. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk tonn kokte og O, tonn rå, Skagerakfisk O tonn kokte og tonn rå, Rogaand Fiskesasag 1 tonn kokte og 10 tonn rå. Enn videre meder Hordaand om tonn reke, Troms om, tonn og Finnmark om 1, tonn. Sid, øyepå og odde. Feitsid og småsid fisket: Dette fiske er så smått begynt igjen i distriktet BuhomsråsaStad. Her hadde en i uken h feitsid (1/1 stk. pr. kg), F. G. nr. 1,. mars 1

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 1. mars 1. Anvendt ti Ising Her Fiske Fiskesort Mengde Sa H.en me og og fryting me dyresing gmg tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr... Lange... Båange... Brosme Hyse Kveite... Rødspette... Marefyndre... Å... Uer... Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... j Pigghå... ;. Makrestørje... Annen fisk Hummer... Krabbe... I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 1/ «1/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti sød hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med %. Lever 0 h. Rogn 1 h. Herav h satet fersk. Tran 01 h. Herav tonn satfisk ::>: 1 tonn råfisk. Herav 1 tonn satfiskc, : tonn.råfisk. hvorav h gikk ti agn og h ti me og oje. Derti be det tatt h småsid ti agn. Vårsidfisket: De første dager av uken hadde en itt utbytte av fisket på Onadjupet og på fet utfor Sunnmøre, senere i uken ite eer ingenting. Det er bitt fisket i at 1 10 h vårsid og det samete vintersidparti er på 0 h mot 1 h i fjor. Fjordsid: Det be fisket tonn i Fjordfisks og 1 tonn i Skagerakfisks distrikt. Nordsjøen: Før hegen kom to snurpere hjem fra F. G. nr. 1,. mars 1 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar. mars 1. Fiskesort Torsk I at Av dette ti Ising og. heng~ her ~ oppfrysing satmg ing metikk,maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Sei Lyr 0 0. Lange Brosme 1 1 Hyse 1 1 Uer... Kveite... Rødspette Skate Pigghå.. Makrestørje Å Havå.... Hummer... Krabbe Annenfisk.. I at !1 1 «pr. 11/ «pr. 1/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 1 h, 110 h rogn. fetet ved MuckeFugga med 1 h, hvorav h be eksportert iset, h sogt ti innandsmarkedet og 0 h ti hermetikk. Fåten trekker mot Shetand nå og i begynnesen av uken ti0. mars kom fere båter inn både med sid og makre. Øyepå: Det be i distriktet BuhomsråsaStad fisket og evert ti fr h. Sør for Stad be det andet 1 h øyepå, at ti me. Loddefisket: Det foregår oddefiske het sør ti utfor Senja, og odde er også sett utfor Vesteråen. I uken be det innenfor fangstområdet tatt 0 h og det ved fabrikkene everte parti utgjorde pr.. mars i at 0 h. Dette er ca h mer enn i fjor på samme tid. Summary. The weather conditions were mosty good inn orth Norway during the week ending March rd. The cod fisheries deveop favouraby and more than JO 000 tons were anded during the week. The socaed spring fishery began in Finnmark this week

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 1// og pr. / 1. I uken I at Fersk, ising Frysing Eksport Innen. Konsum Agn Brukt ti Herme~ Dyre og Me og S t' a mg tikk fiskefr oje Feit~idfiskernes Sagsag, H H H H H H H H HJ H Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde Øyepå... 'fobis... = I at I 1 11! 1 1 Feitsidjiskernes Sagsag, 1 Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid Småsid...!, Øyepå... ~ 1~1 = = 1 To bis... I at... / Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid ~1 ' Feitsid Småsid... ~ 1 Øyepå... 1~, 1 ; ~1 0 1 ~ = To bis... I at Io 1 01 I at: Nordsjøsid ' Feitsid = Småsid Vintersid ooo' ~1 ~1 ~1 Isandssid... 0~1 10~1 Fjordsid... 1n = 1 Sid i at »» pr. { 1 1 1? , Lodde Tobis... = = = = = = r >~ 1 1 1\ tp~.'si.:_ i = = = = = = Brising, skjepper ~ Øyepå... 1 I~ 1 ~ 11 1 )) pr. / Makre, tonn 0, 1 11 )) pr. 1/ Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. Pr. 1/. Herav 0 h røket. and 1 tons of fish were anded compared with tons in the same week of 1. God with tons was the eading ane among the species. Good catches of spawning cod are anded in Troms, party in Vesteraaen and in Lofoten. The tota quantity of Finnmark cod and spawning c od was increased with O tons this week, and reached a tota of tons of which 0 tons have ben sod for drying, 0 tons for sating, tons for ftesh putposes and 1 tons for fieting. Last year' s corresponding figures are the foowing: The winter herring fishety is apparenty ebbing out. DuTing the week 110 hectoitres wete anded. The tota andings amount to ony 0 hectoitres compated with 1 hectoittes ast yeat. P utse seinet s eaving the wintet hen ing area have saied fot the N otth Sea gtounds, where schoos of hen ing as we as of mackere have been sigthed off Mucke Fugga and on the Vikingbank. About 00 hectoittes of hen ing were anded just befote the weekend. Capein catches are pouring in from waters off Troms and Finnmark. Per MaTch Td amost, miion hectoittes had been anded for mea and oi production. The cotresponding 1 figure was, mi. F. G. nr. 1,. mars 1

7 Vintersidfisket pr. / 1. Vå1 sid I at I at Anvendese 1/ 0/ 1/ / / Vårsid Storsid 1/ Iat Vinter sid pr. / 1 pr. / h h h h h h h h h Mot i Mot i 1 1 / / h h Iset for eksport Frosset for eksp Satet '. 0 Røket Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innen I at.... a o 10 asa I so oo oo 1 1o so so Bo 0 Fangstredskap: Snurpenot. ' Garn... Landnot... Trå Statsstøtte ti den isandske fryseri industri en. Fiskeriminister Eggert G. Thorsteinsson a i februar frem for Athinget regjeringens proposisjon ti støtte for fryseriindustrien i inneværende år. Forsaget er identisk med statens endeige tibud under de direkte forhandinger med representantene for fryserinæringen. Dette tibud medførte at fryserienes mottaksstopp be opphevet. Tibudet be av fryseriindustrien imidertid bare akseptert som et forhandingsgrunnag, idet det be fremhevet at den foresåtte støtte ikke var tistrekkeig ti å sikre industrien et tifredsstiende økonomisk driftsgrunnag. Regjeringens forsag innebærer en støtte på i at 0 mi. is. kroner (tisvarende ca. mi. n. kroner), som er foresått fordet på føgende måte: mi. kroner ska brukes som pristiskudd for inefisk. Tiskuddet ska utgjøre 0 is. øre pr. kg i perioden 1. mai ti.0. september, og 0 øre pr. kg i resten av året. 1 mi. k1'one1' ska utbetaes fryseriene i forhod ti verdien av deres produksjon av frosne fiskeprodukter, unntatt sid, i 1. Fordeingen av dette beøp ska foretas av Sedabanki Isands i samråd med Landsbanken og Fiskeribanken og etter nærmere reger som vi bi fastsatt av fiskeriministeren. Av beøpet ska mi. kroner utbetaes omgående for å F. G. nr. 1,. mars 1 sikre fryseriene drifts ka pi ta i vintersesongen. mi. kroner ska ytes som rasjonaiseringstiskudd ti fryseriindustrien. Beøpet ska fordees på de enkete fryserier av de samme instanser som er nevnt i foregående avsnitt. mi. kroner ska ytes som støtte ti frysing av reke. I den medføgende redegjørese for proposisjonen er det satt opp regnskap for fryseriindustrien i 1 samt et budsjett for 1. Regnskapet og budsjettet er utarbeidet av Isands økonomiske institutt og bygger på resutatene av instituttets undersøkeser av fryserier, som i 1 sto for /o av den totae frossenfiskproduksjon. Nettotapet for de fryserier var i 1 tisammen mi. kroner. Bare de 0 mest ønnsomme fryserier gikk med overskudd i 1, med tisammen et nettooverskudd på 10 mi. kroner. I inntektstaene for 1 er da ae offentige tiskudd medtatt. For 1 er det samete nettotap beregnet ti mi. kroner uten og ti 10 mi. kroner med det foresåtte statstiskudd. I 1 vie sev de 0 mest ønnsomme fryserier gått med underskudd og hatt et nettotap på tisammen mi. kroner. Regjeringens forsag er beregnet å vie gi de 0 mest ønnsomme fryserier baanse meom inntekter og utgifter, men heer ikke mer. De nederandske fiskerier i 1. Iføge oppgave utarbeidet av The Netherands Centra Bureau of Statistics be det forøpne år i nederandske havner andet 1 01 tonn fisk og skadyr ti en verdi av F. 0, miioner sammeniknet med 0 tonn ti F. 1,0 mi. i 1. Av rundfisk inngikk i årets fangst 1 1 tonn, verdi F., mi. sammeniknet med 1 tonn og F. mi. Av rundfisken kan nevnes hys~ med 1 tonn, verdi F., mi. mot 1 tonn, verdi F., mi. i 1. Av torsk be utbyttet 1 0 tonn, verdi F. 1, mi. mot 1 0 tonn, verdi F. 1, mi. Av sei be utbyttet 11 0 tonn, verdi F. mi. mot 0 tonn, verdi F., mi. i 1. Det samete utbytte av fatfisk utgjorde 0 tonn, verdi F. 10,1 mi. sammeniknet med 1 0 tonn og F., mi. året før. Av peagiske fiskearter be utbyttet 0 tonn og verdien F., mi. mot 01 tonn, verdi F., mi. i 1. Heri inngår som ande't i fersk stand av sid 1 tonn, verdi F., mi. i sammenikning med tonn, verdi F. 1, mi. året før. De samete andinger av satet sid be på 1 tonn og deres verdi F., mi. mot 1 1 tonn, verdi F. mi i 1. Av andre peagiske sorter be det andet mindre mengder brising, smete etc. Utbyttet av makre be på 1 1 tonn ti en verdi av F., mi. sammeniknet med 1 01 tonn og F., mi. i 1. Skadyr, som innbefatter både skje og reker m. m., viser utbytte på tonn ti verdi av F., mi. Året før be utbyttet 1 tonn, verdi F. mi. Den største post kvantitativt sett er båskje med tonn mot 0

8 Rapport nr. om skreifisket pr.. mars 1. Anvendese Anta Distrikt fangst Kg fisk pr. Tran fiske Anta fangst Heng Sa Fersk Fi ete tran Sa Fersk Tota Uke Damp ti h ever prosent far kos mann ing ting ring ter Lever Rogn annen tran ting m.m. tonn tonn tonn tonn tonn tonn h h h h Finnmark, vårfisket Finnmark, vinter Troms Lofoten opps.d Lofoten for øvrig. } Vesteråen... Hegeand, Saten NordTrøndeag SørTrøndeag ~ Møre og Romsda År j1o 1 Sammenikning med tidigere år Tonn søyd torsk Anvendese torsk Finnmark Lofoten Hege Nord Sør Møre Vin~ Vår Troms Lofotens for øvrig and Tron Trønog Henging Sating Fersk Fiet Tis. ering ter. opps. d. og Vester Saten Roms deag deag. fiske fiske ' åen da tonn tonri tonn tonn 1 ti f / / ,a, 1 0 / / / / / / fa11 11' Det oppgis at everen er sogt fersk eer ti hermetikk. Herav sukkersatet h, hvorav i Lofoten 0 h og i Vesteråen 1 h. a Herav ti hermetikk 0 h, hvorav Lofoten 0 h, Vesteråen 1 h, Vikna h og Møre 0 h. Herav ti hermetikk 10 tonn. tonn i 1. Skjeenes verdi var henhodsvis F. 11, og, mi. Reker (shrimps) med et kvantum på 0 tonn hadde verdi av F. 1, mi. sammeniknet med tonn og F. 1, mi. i 1. 1, mi. tonn pichard ventes fanget utfor SørvestAfrika i 1. «The South African Shipping News and Fishing Industry Review» (januarutgaven) går ut fra som gitt at 1 sesongen utfor SørvestAfrikas kyst vi gi rekordutbytte av pichard. Det bir tatt mer enn mi. tonn og kanskje, mi. tonn, skrives det. Det formodes at ae de åtte pichardfabrikker med andfaste baser tivirker sin fue kvote. Dette vi gi 000 tonn for de fem fabrikkene som nå har kvote på 00 tonn. Ti dette kommer O 000 tonn for tre anegg, hvis kvote er begrenset ti tonn, og ytterigere 00 tonn, som innbefattes i den nye Sarusas Deevopment Corporations isens, samt 00 tonn, som er aokert ti ferskfiskisensene (forutsatt at de når frem ti en praktisk avtae vedrørende devis amagamering). Dette gir at i at 00 tonn, hvorti sannsynigvis kan tiegges tonn, som tas av de to fabrikkskip «Wiem Barendsz» og «Suiderkruis». Fangsten, som vi bi tivirket av sør og sørvestafrikanske andfaste og fytende foretakender, kommer dermed ti å dreie seg om, mi. tonn. Men i dette ansag er ikke medregnet den fangst som utendinger som vites å være interesserte i pichard først og fremst Sovjetunionen vi ta. Russand har et anta tråere og fabrikskip i drift utfor territoriet, hvis samete pichardfangst konservativt ansått godt kan overstige tonn. Og i mai måned vi den russiske fåte sannsynigvis bi forøket med det gigantiske «V o stoe», som med sine 000 tonn bir det største skip på verdens fabrikkskipsarena. «Vostok» vi bi forsynt fra en egen fåte av gassfiberbåter. Hvordan skipet vi kunne gjøre det i sitt første år som nybygging må bi gjenstand for gjetning. Men det vie være forbausende om ikke gode tonn pichard kommer ti å bi matet inn i «Vostok»s mefabrikk Dansk fiskeeksport i 1. I en notis i «Danmarks Havfiskeri» (10. mars) oppyses det at prisene på så ve fisk som sidoje sviktet i fjor, men mengdene, især av sidoje, økte tisvarende sik at eksporten i kroner og øre hodt seg omtrent uforandret på ca. mi. kroner. Det be i 1 eksportert 000 tonn fisk mot tonn i 1 og eksporten av sidoje be på 000 tonn mot 00 tonn i 1. Den spanske fiskefåte og Spanias fiskeriutbytte i 1. Utvikingen av Spanias fiskefåte skjer med økende. fart og særskit gjeder dette de større enheter. Pr. 1. oktober 1 hadde fåten føgende sammensetning: F. G. nr. 1,. mars 1

9 Bygget før 11 Over 00 brt » » » » » Tisammen Differansen i forhod ti Kondemneringen av edre fartøyer skjer i et utifredsstiende tempo, oppyses det. Dette gjør at fåtens samete tonnasje bir overdreven og rentabiiteten redusert. En forsøker å få satt ut i ivet en pan som gjør tidigere kondemnering muig. Fåten på under 0 brt. antas å bestå av ca. 000 enheter på tisammen 000 Irand utviker eksport av containerfisk. Et anta irske havner er bitt trukket inn i containertrafikk og hande, som åpner en ysere fremtid for den, og containerfisk har vært ve mottatt i Grimsby, beretter «Fishing News» (1. mars). Container service er åpnet en rekke steder, og en handende som fortjener ros for initiativ i saken er Mr. Michae Rogers i samvirkeaget i Kiybegs. Fra denne havn be det i øpet av en uke sendt 000 kasser fisk pr. container ti Grimsby. En container tar 0 kasser, ca. 10 tonn. Kostnaden for kjøretøy som kjører på i + Bygget etter 10 Under bygging tonn. Denne fåte beskjeftiger på sesongmessig basis om ag fiskere. Endeig statistikk for 1 foreigger ikke, men beregningsvis settes totautbyttet ti tonn. Herav antar en at tonn, = 1 Ofo, var frossenfisk produsert av fiskefartøyer med fryseanegg. Larne og av i Stam aer er sh pr. stone fra Kiybegs ti everingshavn ink. retur av edige containere. Kommer Kessochbrisingen ti å gi grunnag for norsk fabrikk Inverness? «Fishing News» (1. mars) anstier betraktninger over den nå tiendebrakte Kessocksesong og de norske isebåter og frysebåter som har kjøpt atskiig av de fra Moray Firth og Beauy Firth ti Inverness innbrakte fangster av brising. Disse bir ført ti Norge for hermetisering som sidsardiner. Dette bir sevsagt kostbart, skrives det, idet betydeige fraktomkostninger ikke bir den eneste utgift; også frysingen og opptiningen kommer ti. En fabrikk på stedet vie fae mer beeiig, og spare både frakt og frysing. «Fishing News» korrespondent, Aex Dempster, meder at minst ett av de norske hermetikkkompaniene overveide sik bygging og at midertidige forhandinger har funnet sted. I Inverness vi fabrikken bi mottatt med åpne armer. Det vi skaffe mer arbeide og nordmennene kunne være sikre på å få en dyktig arbeidsstokk. Fabrikken vie dessuten igge nærmere både det britiske marked og verdensmarkedene. Gasgow, Skottands hovedutskipningshavn, igger ikke angt borte. Den chienske fiskemeproduksjon. Fiskeme og fiskeojeproduksjonen i Chie i 1 be mindre enn året før, idet fangstutbyttet i nordchienske farvann bare be om ag tonn sammeniknet med 00 1 tonn i 1. Sagsutbyttet ved eksport be dessuten forverret da gjennomsnittsprisen pr. tonn ved eksport bare be $ 11 pr. tonn mot $ 10 i 1. Ved begynr;tesert av inneværende år var meprisen ytterigere sunket og dreiet seg om $ 100. I kjøvannet ti den sterke ekspansjon av fiskemeindustrien i årene 1 og 1 har det fugt en rekke konkursanmedeser og store finansiee vansker. For tiden er det på strekningen Arica takt diesemotorer for havfiskefartøy av ae sag. Yteser fra ca, HK Leveres med vripropeustyr av anerkjent fabrikat. Be om tibud Kan everes med utstyr for drift på TUNGOLJE. or~~r.~ Postb. OSLO 1 Tf. 00 Norges edste spesiaforretning i motorbransjen Afs Høvik & Øien Bing D.Johansen & Co /s Trondheim Omsetning av ae typer satet sid, satsidfiet, aks, hundetørrfisk og utfisk $atimport Tef.: 0/10 Teegr.adr. «Arne» Kjøeageret, Trondheim Etabert 10 Teefon Bing Johansen privat 0 Pau Johansen» 1 Teegrams: «Bingjo» Bankers: A.s Forretningsbanken Export of a kinds of fresh fish end fiets. Cod, Haddock. Fresh and frozen Samon. Speciaity: Whaemeat, anima food. Fresh and frozen Haibut. F. G. nr. 1,. mars 1

10 Tata 1 fabrikker i drift mot året før og bearbeidingskapasiteten pr. time er sunket fra 0 ti 0 tonn. Mens det i desember 1 i NordChie befant seg anchovetafartøyer med kapasitet på ca tonn, å de sammeniknbare ta i november 1 på 10 og 1 1 tonn. («Market News Service»). De isandske torskefiskeri er i 1. Fra Fiskifjeag Isands foreigger nå oppgave pr. 1. desember over utbyttet av torskefiskeriene. Totautbyttet be 01 tonn sammeniknet med tonn i 1. Fisken be anvendt på fø favner. gende måter (1 i parentes): Iset for eksport 1 ( 11) tonn, ti frysing og fietering 1 0 (1 ) tonn, hengt ( 1) tonn, satet 0 ( 0) tonn, hermetikk 1 () tonn, sogt ti fabrikker ( 1) tonn, brukt anneredes (10 0) tonn. Tapt og funnet igjen på Maangsgrunden. Under storm på Maangsgrunnen i fjor mistet den engeske tråer «Bombardier» standardkompasset, som var montert på styrehustaket. Dybden var om ag 0 Nyig be kompasset brakt tibake ti Grimsby av et søsterskip, «Northern Chief», som også tihører Northern Trawers Ltd. Kompasset, som veier ca. 0 kg, var i brukbar stand. En tasmann for rederiet sa om instrumentet, som er et Kevin Hughes produkt: «Det må sies å være et merkeig sammentreff at et av våre egne skip skue pukke det opp igjen. Det befant seg for øvrig to fyndrer og en hyse inne i sokkeen da den be brakt på dekk.» Fabrikanten akter nå å stie kompasset ut i sitt museum. («Fishing News»). BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPARASJONER VRIPROPELLERE FRA HK Norsk Bjergningskompagni BERGEN OSLO TRONDHEIM TELEGRAMADRESSE: "SALVA TOR" Utfører bjergnings og dykkerarbeider av enhver art Stasjoner angs hee kysten Feitsidfiskernes Sagsag Teegramadresse: Sidkontoret Hovedkontor: TRONDHEIM Teefoner: Sentrabord Direktør Nordheim... 0 Sagsavdeing Hovedkontor: HARSTAD Teefoner: Nyhetstjenesten Kontorsjef O. Rørbakk. 0 Direktør Nordheim, pers.. 0 O. Rørbi, privat. 1 Distriktskontorer: Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Honningsvåg, Vadsø Norges Makreag k Kristiansand S Makrefiskernes sagsorganisasjon Sentrabord 10 Teegramadresse: Norges mak re Teex 1 E.ksport av fersk, frossen og satet makre Dypfrossen makrefiet i protangee. Forme og ojefabrikk 0 Fiskets Gang Ukentig tidsskrift fra Fiske ri direktøren STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand f:: G. nr. 1,. mars 1

11 RAPPORT OM SILDETOKT MED FjF «G. O. SARS» TIL NORDSJØEN OG SKAGERAK 1. OKTOBER TIL. NOVEMBER 1 Av STEINAR HARALDSVIK Fiskeridirektoratets Ha vf o rskningsins ti tutt INNLEDNING Formået med toktet var å undersøke utbredesen av sid i nordøstige Nordsjøen og Skagerak ved hjep av sonar og ekkoodd. Dette karteggingsarbeidet av sid skue devis skje i samarbeid med snurperen M/S «Havdrøn», som skue være behjepeig med identifikasjon av forskjeige typer og tettheter av registreringer. M/S «Havdrøn» var disponibe for denne de av programmet i tiden. oktober. november og var for toktet utstyrt med oddenot. Videre skue en foreta yngeundersøkeser for å okaisere gytepasser og beregne produksjon av sidearver. Disse undersøkesene omfattet et område som dekket hee Skagerak og nordige de av Kattegat. På programmet sto også hydrografiske undersøkeser, merking av sid og innsaming av sideprøver for bioogiske data. RESULTATER TOKTBESKRIVELSE Bortsett fra den første uken be undersøkesene sterkt hemmet av vedvarende uvær. «G.0. Sars» gikk fra Bergen den 1. oktober, og reiseruten frem ti. oktober vi fremgå av Fig.. I denne tiden konsentrerte undersøkesene seg hovedsakeig om yn geprogrammet for sidearver i Skagerak og nordige Kattegat. Stasjonsnettet for disse undersøkesene, samt registreringer av sid er inntegnet på Fig. Etter anøp av Fredrikshavn undersøkte en Skagerak på ny, og en tok denne gang spesiet sikte på å kartegge forekomstene av sid. Denne undersøkesen skjedde i samarbeid med M/S «Havdrøn», og en fikk en reativ god dekning av områdene i Skagerak. Tråforsøk med peagisk trå og kasting med not be foretatt for identifikasjon av registreringer. Nord av Skagen registrerte en ti des gode forekomster av sid. På siste de av toktet var oppgaven å kartegge sidas utbredese nordover angs Norskerenna ti tvers av Såtterøy fyr. På grunn av uvær fikk en ikke undersøkt disse områdene sik som panagt. I opprørt sjø er nytten av de akustiske instrumenter sterkt redusert, og registreringene (Fig. ) gir sannsynigvis ikke et korrekt bide av sideforekomstene. De hydrografiske undersøkeser be med. snittene OksøyHansthomen, EgerøySW og UtsiraW nomføre på grunn av værforhodene. De panagte merkeforsøk av sid ot seg ikke gjennomføre på grunn av værforhodene. Toktet be avsuttet i Bergen. november. HYDROGRAF! OG SILDAS FORDELING Fig.. Kurser, stasjonsnett, temperatur i m og sideregistreringer med F/F «G. O. Sars» i tiden 1.. oktober 1. ) hydrografisk st., ) Guf I og Judayhåv st., ) overfatenett, Guf I og Judayhåv st. Sideregistreringer: ) meget spredt, ) spredt, ) gode. : F. G. nr. 1,. mars 1 Fig. og viser overfatetemperaturene på grunnag av måinger med sjøtermograf. Sammenignet med overfatetemperaturene for tisvarende tokt høsten 1 (HARALDSVIK 1) var temperaturene i år gjennomgående C høyere. Temperatursnittene (Fig. ) viser også at temperaturene i de dypere vannag i Skagerak og nordøstige Nordsjøen var over normaen. Det kade bunnvannet med temperatur under + C som siste høst dekket de dypeste deer av Norskerenna, var nå erstattet med varmere vannmasser. I forbindese med yngeundersøkesene i Skagerak og Kattegat be det også foretatt temperaturmåinger ved hjep av bathytermograf. På Jydske Rev og Homengrunn, hvor det av og ti har forekommet gyting av sid,hadde bunnvannet en temperatur på meom 1.1. C. Optima temperatur for gyting av nordsjøsid er antatt å være ca. 1 C. På gytefetene i Kattegat hodt bunnvannet 1

12 en temperatur på meom C. I de områder hvor en hadde sideregistreringer var temperaturforhodene stort sett de samme som under tidigere høsttokt i disse farvann. Under den døgnige vertikavandring be sida registrert i temperaturer fra 11 C. De beste sideregistreringene hadde en ca. 0 nautiske mi NNW av Skagen og ca. nautiske mi SW av Lista. I det førstnevnte område be sida registrert innenfor et område av 1 X nautiske mi. Sida hadde utpreget vertikavandring fra meom 1000 m om dagen ti de øvre 0 m om natten. Sida be for det meste registrert som sør. Om dagen var dette sidesøret ganske tett mens det om natten be mer diffust og spredt. Prøvekasting om natten med oddenot ga fangster på henhodsvis og O h. Partråernes fangster var større om dagen enn om natten. Under vertikavandringen hadde sida en tendens ti å trekke seg sammen i itt tettere konsentrasjoner. Disse konsentrasjonene kunne også okaiseres ved hjep av sonar. I området SW av Lista sto sida angs dybdekoten 0 m og hadde en nordsyd utbredese på ca. 0 nautiske mi. Sida oppførte seg stort sett på samme måte som i østige Skagerak. Den eneste forskje var at sida om dagen sto dypere enn 00 m, og at sørregistreringene om natten også innehodt tettere «knuter», som ga asdickontakter. Eers registrerte en bare mindre forekomster av sid. Det kan nevnes at en innover i Skagerak hadde spredte og meget spredte registreringer hver gang en krysset 0 m dybdekoten i ytre de av Norskerenna (Fig. ). Konkusjonen av disse undersøkesene må bi at det be registrert mer sid i nordøstige Nordsjøen og Skagerak enn på tisvarende tokt høsten 1. Utbredesen av sideforekomstene var imidertid den samme (HARALDSVIK 1). Høsten 1 be det registrert gode forekomster av mussabadsid (1 årskassen) nord av Hansthomen på reativt grunt vann. På dette toktet hadde en ingen registreringer av ungsid angs den danske Skagerakkyst :::::: Fig.. Kurser, stasjonsnett og sideregistreringer med F/F «G. O. Sars» i tiden. oktober. nov.ember 1. ) hydrografisk st. ) trå st. Sideregistreringer: ) meget spredt, ) spredt, ) gode, ) meget gode. i F. G. nr. 1,. mars 1

13 ANALYSE AV SILDEPRØVER På toktet be det innsamet sideprøver. Prøvene nr. og var tatt med partrå, prøvene nr. og tned en iten spesiaaget peagisk trå, og prøvene nr. og var tatt med snurpenot. Prøvene 1 er innsamet i området NNW av Skagen, mens prøve nr. er fra området SW av Lista. Høstgytende sid dominerte i ae prøvene (Tabe PR , o.,. ".., o <1 c;1 1 z LLJ ,. "", A (/) o 0:: '0 PR PR...0.,. ",.. o 100 st.nr. t= 00 B o Q st.nr. 0 0 d.... ~~ 1 : : :.. CJ._:;, : : : c ~J 11~. ;~; 'B'ig.. Temperaturfordeing i vertikasnitt. A) Hansthomen Oksøy,. X 1, B) SWEgerøy,. XI. XI 1, F. G. rir~ 1,. mars 1 C) WUtsira,. XI. XI LENGDE CM....., ÅRSKLASSER Fig.. Lengde og årskassesammensetniig i sideprøver fra NNW av Skagen og SW av Lista. oktober. november 1. Pr. ) Pos. N 1' E 10 0'. Gjennomsnittsengde. cm. Pr. ) Pos. N ' E 10 '. Gj.engde 1.0 cm. Pr. ) Pos. N 0' E 10 '. Gj.engde 1.1 cm. Pr. ) Pos. N 1' E 10 1'. Gj.engde. cm. Pr. ) Pos. N 1' E 10 1'. Gj.engde. cm. Pr. ) Pos. N ' E 0 1'. Gj.engde. cm. 1). Av høstgyterne var det Nordsjøens Banksidstamme som utgjorde den vesentigste deen. Lengdeog aderssammensetning i prøvene er vist på Fig.. Prøvene nr., og var dominert av sid tihørende 1årskassen mens prøvene nr. og uteukkende besto av 1årskassen. De to sistnevnte prøver, som for øvrig var sterkt oppbandet med brising, var fisket nærmere Skagen og over grunnere vann enn de andre prøvene. Prøven fra SW av Lista var dominert av 1 årskassen, men her hadde en også en mindre 1nn.

14 Tabe. Sammensetning av høst og vårgytende sid ( %). Prøve Antru i Høstgytere Vårgytere nr. prøven Ubestemt Tota... banding av edre årskasser. Forekomstene i østige Skagerak besto av umoden sid mens ca. 0 /o av sida på Listafetet hadde gytt. YNGELUNDERSØKELSENE Høsten 1 be det startet yngeundersøkeser i SkagerakKattegat. Stasjonsnettet for yngestasjonene i år er vist på Fig.. Ti innsaming av sidearver benyttet en Guf I pankton samer i skråtrekk ha 0 1n og Juday håv 0/0 i vertikatrekk. fra 000 m, eer fra bunn dersom grunnere. Et panktonnett som spesiet undersøkte det øverste 1m skiktet be også benyttet (DANIELSSEN og TvEITE, i manuskr.). Det be funnet 1 sidearver fordet på stasjoner (Tabe ). Ae stasjonene med sidearver å ved Groves Fak i Kattegat. Ae arvene be tatt i vertikatrekk med Juday håv. Av arvene pa st. nr. hadde 1 pommesekk. På de øvrige stasjoner var det bare arver med resorb.ert pommesekk. Gjennomsnittsengdene for arver med og uten pommesekk var henhodsvis. mm og. mm. Larvene tihører Kattegats høst Tabe. Sidearver fanget med Juday håv OJBO i Skagerak Kattegat høsten 1. St. nr. Dato K. Dyp Lmm N.X X X X X X gytende sidestamme som gyter i nordøstige Kattegat omkring månedskiftet september/ okt o ber. I området Jydske RevHomengrunn har det enkete år forekommet gyting av sid i sutten av september måned. Høsten 1 be det ikke funnet sidearver i dette området (HARALDSVIK 1). Yngeundersøkesene på dette toktet tydet også på at det heer ikke høsten 1 hadde vært gyting av sid i dette området. SUMMARY. In autumn 1 a survey for herring arvae and distributions of herring was carried out in the north eastern North Sea, Skagerrak and Kattegat.. The pankton instruments were Judaynet 0/0 and a high speed Guf I samper. The grid of the stations is shown in Fig.. A tota of 1 arvae, 1 with yok sac, were caught with Judaynet at stations in Kattegat. The mean enghts of the arvae are shown in Tabe.. Good concentrations of herring were ocated in an area about 0 nautica mies NNW of Skagen and in an area about nautica mies SW of Lista (Fig. ). In both areas the herring had a dim na migration from 100 m in the day to 00 m in the night.. When ase ending and descending the herring fm med «soft» shoas, otherwise the herring concentrations were scattered.. In eastern Skagerrak the hen ing consisted of immatures ony, strongy dominated by the 1 and 1 yearcasses. The 1 yeardass was aso dominating in the area SW of Lista, but the sampe from this area had aso a itte admixture of spent herring. The compositions of spring and autumn spawners and the age and ength distributions in the sampes are given in Tabe and Fig. respectivey. LITTERATUR DANIELSSEN, S. D. og TvErTE, S. 1. Forekomst av sidearver i overfatenett ved Jomfruand i apri 1 og i Kattegat i oktober 1. [I manuskr.]. HARALDSVIK, S. 1. Sideundersøkeser i Nordsjøen og Skagerak med F/F «Johan Hjort» 1. oktober. november 1. Fiskets Gang : 1 og Fisken og Havet 1 (): 1., F. G. nr. 1,. mars, 1

15 Artiker Toktprogram Fersk makre i oppøsningstistand.. Tokt med F/F «G. O. Sars» i Norskehavet og farvannet rundt Shetand 0. november. desember 1 Den spanske båskj eindustri: Dyrking og foreding, samt notater om østersdyrking og skj egraving i Vigoområdet i Nord vestspania.. Forekomster av matnyttige skje (musinger) i norske kystfarvann. (Med et tiegg om sjøsneger). ; Forekomster av matnyttige skje (musinger) i Norske kystfarvann. (Med tiegg av sjøsneger).. Forsøk med strømfasker i Nord Norge i De isandske fiskerier i Isands utenrikshande i Forsøksfiske etter makre utenfor Hegeand, (SkinnaTræna),. jui ti. august Rapport om sidetokt med F/F «G. O. Sars>> ti Nordsjøen og Skagerak 1: oktober ti. november Fiskeriovgivning Forskrifter om skott m. v. på fartøy som fører fisk øs i asterom Forenget ovbeskyttese og fumakt for fangstbegrensning Noregs Sidesasag, Feitsidfiskernes sasag og Norges Makreag SIL Lokae regueringer av fisk i Sogn og Fjordane. Bestemmeser om trekking og setting av torskegarn i Bremanger, Sogn og Fjordane fyke Regueringsbestemmeser for sefangst i 1" " " " " " " " " Regueringsbestemmeser for sefangst i Kronprinsregentens resousjon av. desember Maskeviddebestemmeser for tråfisk etter sei i området utenfor norskekysten meom n. hr. 1 Det sivie sjøoppsyn i Finnmark 1 Reger for rengjøring av fartøyer.. 11 Enerett ti eksport av frossen fiet m. v Uovig utkasting i sjøen av kasserte fiskeredskaper og tauverk Meding fra Fiskeridirektøren Tiskott ti kondemnering av kofyrskadde fiske og fangstfartøyer m. v.... Innhodsfortegnese. kvarta 1 Side Side Side Signaer og sikkerhetsforskrifter for Fiskerinytt fra utandet undervannsbåter Diverse Redningsskøytenes stasjonering mars/ apri/mai Tabeer Verdi av utførse av fisk og fiskejjrodukter, hvafangstprodukter og jjrodukter av sefangst. Januaroktober 1.. Januarnovember 1 Januardesember Utførseen av viktige fisk og fiskejjrodukter fordet jjå and. November 1 og januarnovember Desember 1 og januardesember Januar Mengde og verdiutbytte.t av det norske fisket. November 1 og januarnovember 1 og Desember 1 og januardesember 1 og Begia Begias fiskerier Canada Canadas 1mis fiskerigrense avvises av USA «Super chiing»system ved transport av fisk med kanadisk jernbane.. 0 Ytterigere utbygning av tråerfiske fra Canadas østkyst Canadas fiskerier Nedskjæringen av bidragene ti tråerbygging et avorig sag for kanadisk industri Danmark Likviditetsundersøkeser i dansk fiskeri Burmeister & Wain fått ny stor kontrakt på bygging av fabrikkskip~ ti Sovjetsamvedet Lovende forsøksfisk etter hestereker fra Esbjerg Danmarks fiskerier i desember 1 11 Dansk fiskemenytt Fiskeriminister Norman om krisen i dansk fiskerinæring; Dansk fiske i januar måned... 1 Færøyane Færøyanes satfiskproduksjon.. Færøyske fiskeeksportta Grønand Tibake i Grønands torskefiske.. Grønandske fiskere kan i fremtiden evere ti Nordafar Heas Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag. Det greske fjernfiske Pr. 1. desember Pr.. januar 1 10 Isand Pr.. februar Aktuee probemer i den isandske fiskerinæring. Generaforsaming i Fiskebåtredernes Forbund (LIU) Isand treffer bestemmeser om anvendesen av «Devaueringsfondet». Andre tabeer Mengde og verdi av hver fiskesort Opprettese av Prisutjevningsfond de enkete fyker for fiskeprodukter f. G. nr. 1,. mars 1

16 Side Isands fåte pr.. januar 1.. Isands torskefiskeri er Isands fiskefangster i 1.. Isandske prisfastsetteser for industrisid Nye pakninger fra Isand for å imøtekomme britiske forangender.... Isands skipsbygging Stor uenighet i Isand om fiskeprisene for 1. Næringens probemer.. Isands torskefiskerier Probemene i den isandske fryseriindustrien. Mottaksstopp. Uenighet om statsstøttens størrese Isand fastsetter prisen på odde.. 1 Det isandske tråfisket i januar 1 Statsstøtte ti den isandske fryseriindustrien De isandske torskefiskerier i Itaia Itaias innførse av enkete fiskevarer i tiden januarseptember Itaias innførse av enkete fiskevarer i tiden januaroktober Lov vedrørende sag av dypfrosne næringsmider Itaia. Fiskerinæringens stiing.. 1 Itaias innførse av enkete fiskevarer i tiden januar november Utvikingen på det itaienske tunfiskmarked... 1 Japan Frossenfiskomsetning skaper ny era i Japan... 1 Nytt kunstig «agn» gir utmerkete resutater Spania Fantastisk fremgang gjennom fem år for spansk fiskeriseskap Den spanske fiskefåte og Spanias fiskeriutbytte i Storbitannia Ny frisisk kjede vi bedre Deccadekningen i Nordsjøen FindusFropax sammensutning.... Dårig år for Humberhavnenes store ferskfisktråere Ny fiskemefabrikk på Irands sørvestkyst Overkastet sidemarked i Dunmore East.... Ingen suttdividende for Ross Group Paner om utnytting av vestafrikanske krepsforekomster Britfish eerhoder utvidet russisk or Fisket i Engand og Waes oktober dre.... Sideoverskudd i skotske vestkysthavner.... Britiske havnereservepriser på fisk økes...,..., J. Marr & Son's «Marabea» var det Side edende skip bant britiske fryseritråere i fjor Fisket i Engand og Waes november I Årsregnskap fra Associated Fisheries 1 Trekker Rossgroup seg ut av sitt 1 Irand utviker eksport av container grunnag for norsk fabrikk i In verness? Tapt og funnet igjen på Maangs grunnen.... Sveits Sveits' innførse av fersk og frossen Side 11 fisk Kommer Kessochbrisingen ti å gi 0 satvannsfisk i november Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i januar Sverige nyfundandske partnerskap?.. 1 Fryseritråer fra Norskekysten ti Hu med svær hysefangst i I 000 investert i fisketivirk 1 1 Svensk krav ti Norge om friere transittering av fisk Ufargete reker so dårig.an i Sverige 1 Bir rekeimporten begrenset i Sverige? 1 Om satsidforbruket i Sverige Svensk medvirkende ved utbygging av iranske fiskerier Tyskand Fra vesttysk satsidmarked ØstTyskand. Fangst og forbruk av sid og fisk U.S.A. Stigende bruk av frosne sjøprodukter ningsfirma på Shetand i USA... 1 Driftsopphør ved Ross Steers Fisheries' fryseanegg i St. John's... 1 Andre and Store torskefangster nordøst av Skottand Jugosavisk bistand ti utbygging av Britiske tråerføk får merønn... 1 foredingsindustri i utvikingsand 11 Snart sutt på den skotske brising Fisket i SørAfrika sesongen Rekordfangst for Sør og Sørvest Ekstra støtte ti britiske tråere.. 1 Afrikas fiskerier i 1 1 WF A fremegger to paner for Import og eksport av fisk og fiskefremme av britisk fiske 1 produkter i Frankrike i 1~,.. 1 Fisket i Engand og Waes desember Den chienske fiskemeproduksjon.. F. G. nr. 1, ~. mars 1

17 :n ~ :;,. :s... ~ 1')!XI ' OI.., "' ~ CIO tt... TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 0 Oso.... Kristiansand Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø Åesund Mode.... Kristiansund.... Trondheim 1 Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø Måøy.... Andre.... Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti. mars og uken som endte. mars 1. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk storsid vårsid brising brising aks eers i at Fersk kveite 10 Fersk rødspette 10 Fersk hyse 10 Fersk torsk 10 Fersk yr Fersk og sei ange Fersk Fersk Fersk makre1 Fersk Fersk skate og Fersk makre størje pigghå håbrann rokke å Annen fersk fisk 11 Fersk fisk i at 1 Frossen Frossen storsid vårsid Stat. nr.istat. nr.,stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.,stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.istat. nr.istat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr ~ I at... I I uken MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 0 Oso.... Kristiansand Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø Åesund Mode.... Kristiansund.... Trondheim 1 Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø Måøy.... Andre.... Frossen Frossen Rundfrossefrossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund~ Fersk Fersk sid sid eers og i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet brising størje fisk hyse eers X 1 X Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.st;~(nnr"istat. oo1. oo1. oo1. oot. oot. oo1. oo. oo1. oo1. oot. oo O O ~ ~ Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen F :ossen Frossen Frossen Satet hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskefiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at x nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. 1 _ oo1. oo1. oot. oot. oo1. oo. oo1. oo. oo OI '1 1 I at ! oo 11 o I uken j O 1 1 1

18 ~ w = TOLLSTEDER 0 Fredrikstad.... o Oso..'.... Kristiansand Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø Åesund Mode.... Kristiansund.... Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø Måøy.... Andre.... Satet storsid og vårsid 101 Satet banksid Satet sid eers 10 Satet sid i at 1 Annen satet fisk i at 1x 1x 1x 1x 1x Satet isandssid' Kipp Tørrfisk Tørrfisk! Tørrfisk~ fisk torsk sei e.j.ers torsk Kippfisk ange 1x Kippfisk eers 1x Røykt sid 1x 0x Hummer Haitran Veteri Reker Seoje, Sidrå oje, og høgv. Medisin hod. tran mer tran tran, oje 0x 0x 0x ~~ Stat. nr. Stat. nr. Stg~0r. Stg~0nr 1 tg; 0nr 1 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stg~0nr 1 Stat. nr.istat. nr.~~~~~ ~j~stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. oo. oo. oo. 01, oo. oo. oo. oo. oo ; ,0, oo. oo. i 0 0 to. to. to. to ; ; 0 01, '1 1 ' I at o z I uken ;n ~ :: ~,... ~ N? " >) ~.....o ~ OI) TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Oso.... Kristiansand Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø Åesund Mode.... Kristiansund.... Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø Måøy.... Andre.... Industri Raff. etc. Herme Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spesia ti d :J Skadyr Fiske Annet Tang ~o~ tran, b. '!'ran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke dags fiske herme i hav be ~ ~ E. herme Side ever fiske og ~~Jenig R~. seog avf; 1 at og ~ske brising småsid he!'iie he!'iie he~me!ikk konserv. h~det ~ ~ ~~ tikk me me me tareme t me~ mn tran, oje ojer røykt tikk tikk tikk 1 at s1d ~ : o... neske 10 1 x x x ;:; :,~~ x x x x x ~~e x t. o., $o.t Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sti~ 0 nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. sz~ X!z_ Stj~ 0 ;r Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ~ : j I 10 g O 1 1 i O i 1 0 1, 1 1~ 10 01, I at... I I uken ,