Min Bank? F ISKERNES BANK NATURLIGVIS! SPAREKONTO SJEKKONTO REMBURS REISEVALUTA REGNINGER FORVALTNING

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Min Bank? F ISKERNES BANK : ;: SPAREKONTO REMBURS REISEVALUTA SJEKKONTO REGNINGER FORVALTNING FISKARSERVICE TROMSØ TRONDHEIM BERGEN SVOLVÆR HONNINGSVÅG BÅTSFJORD 11 AUGUST NATURLIGVIS!

2 fik( GA 11 AUGUST ARG ANG :, i 3 A V N N H O D ET D ETT E N R: Side Medinger fra fiskeridirektøren 599 Fiskefåten Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgiro konto 6911, eer på bankgirokonto 1515/ og 31 93/4 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr 5,oo pr år Ti Danmark, Isand og Sverige kr 5,oo pr år Øvrige utand kr 31,oo pr år Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang 594 VED ETIERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLA DET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte 6 august 1966 Det var for det meste bra driftsforhod i uken som endte 6 august Det fiskes bra i Finnmark, men andingene er noe reduserte grunnet ferier Troms har bra fiskeutbytte og ti des også Vesteråen Seifisket for SørTrøndeag og Nordmøre har har vært i gang fra natt ti onsdag og har gitt betydeig utbytte Fra Åesund rapporteres det om gode bankfangster fra Tampen, Shetand, Rocha og Færøyane Måøy rapporterer om et par bra håfangster fra Shetand Makrefisket ved kysten gir bra utbytte og sidesnurpefåten tar også makrefangster på havfetene Det foregikk et betydeig småfeitsidfiske i farvann utfor Øst Finnmark i uken Enn videre ga havfetet om ag 340 nm nordvest av Andenes en rekke gode fangster Ved Shetand og på søre de av Egersundområdet mot Skagerak tok ringnotfåten gode fangster Det er nå stor interesse for det gode mussafiske i Sogn og Fjordane og Hordaand Ryfyke foregår det et betydeig tobisfiske med not Fisk mv utenom sid, brising og øyepå Finnmarh: Ukefangsten be på 7 53 tonn mot 046 tonn uken før Det medes om bra fiske i ØstFinnmark, og også andre steder Det detok 55 båter, hvorav 537 motorfarkoster, 5 tråere og 16 åpne båter med i at 64 mann, mens det uken før detok tisammen 57 5 båter med 4 mann Av ukefangsten be 136,6 tonn tatt med trå, 65,7 tonn med garn og not, 067,6 tonn med ine og 3,1 tonn med snøre Det be andet 44 7, tonn torsk, 015,6 tonn hyse, 57, tonn sei, 1,3 tonn brosme, 1,4 tonn kveite,,1 tonn fyndre, 19,4 tonn steinbit, 1,4 tonn uer og O, 7 tonn båkveite Leverutbyttet be 6 h, og det be dampet 0 h tran Troms: Det medes om ukefangst av fisk og reke på 4,3 tonn mot 971 tonn uken før Fangstsammensetningen var føgende: Torsk 161 tonn, sei 63,5 tonn, brosme,6 tonn, hyse 19, tonn, båkveite 39,7 tonn, uer 1,3 tonn, steinbit, tonn, ange 0,3 tonn, reke 0,9 tonn Vesteråen: Andenes meder om mindre fordeaktig vær i uken, og at fisket var så som så Det be andet 0 tonn fisk, hvorav 10 tonn uer (garn), 91 tonn sei (not og juksa), 4,5 tonn torsk og 1,1 tonn ange En ventet inn et inefartøy fra Nordvestbanken med nærmere 100 tonn båkveite Fra Bø medes det at seifisket med not er godt, med gode utsikter Ukefangsten var på 36 tonn SørHegeandSørTrøndeag: I distriktet be det i uken ti 30 jui andet 79 tonn ferskfisk, mest sei, nemig 710 tonn, hvorav satet 64 tonn, hengt 79 tonn og frosset 164 tonn Enn videre be det andet 5,3 tonn torsk, 7, tonn yr, 6 tonn ange og brosme, 4, 7 tonn hyse,, tonn F G nr 3, 11 august 1966

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1 januar6august 1966 Fisk brakt i and i Troms i tiden 1 januar6 august 1966 Ising og frysing Anvendt ti Fiskesort Meng Herme Oppde Sating Henging tikk Rund Fiet maing 1 tonn 1 tonn tonn tonn tonn J tonn tonn Skrei Loddetorsk 4, Annen torsk Hyse Sei Brosme 415J 415 Kveite 190j 190 Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk 3 3 I at j oo «pr 7/ i o 451 «pr /64,67 33!1o j Lever h Herav rotskjær av skrei tonn, av oddetorsk 07 tonn, av annen torsk 66 tonn, av sei 130 tonn og av hyse 4 tonn 3 Tran 1 0 h Rogn 393 h, hvorav satet 53 og fersk 140 h 4o Tran 1955 h, rogn 11 h, herav satet 10 h, iset 1 h 5 Herav 4 tonn guano kveite, 4,9 tonn uer og mindre mengder annen fisk Om seifisket for SørTrøndeag, som har vært i gang siden natt ti onsdag, medes at det var godt i beretningsuken, med utbytte på 7 60 tonn, hvorav åssatt 360 tonn og håvet fra not 400 tonn Seien er av pen størrese Enn videre be det andet en de bankfisk Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken evert 10 tonn evende småsei ti Trondheim Bergen mottok fra Rogaand 5 tonn evende småsei og fra Sogn og Fjordane,5 tonn Rogaand hadde for øvrig samet evendefiskutbytte i uken på 35 tonn I Hordaand hadde en evendefiskutbytte siste uke på 43 tonn småsei og tonn diverse fisk, og fikk dessuten tiført fra Sogn og Fjordane 9 tonn evende småsei Møre og Romsda: Nordmøre: I uken ti 30 jui be det andet 940 tonn ferskfisk Dessuten everte en Færøybåt 15 tonn satfisk I ferskfisken inngikk bant annet 95 tonn sei, hvorav iset og frosset 563 tonn, satet 36 tonn Under fangststoppen frem ti onsdag k 4 be det tatt opp 000 tonn sei Senere har det foregått betydeig nystengning Fra Sunnmøre og Romsda medes det om gode bank Fiskesort Meng d Anvendt ti Ising og frysing e Sating Henging Rund Fiet Hermetikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei 11! Annen torsk Sei 4 0i Lange Brosme 1770; 1770 Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer 53! Steinbit 55 Størje 1 3: Annen 11 Reke , 315 I at j j «pr 7/65J 669J7 90 Jo !,1_6_6_4_6 3_3_ «pr / :4 610 J Damptran 013 h Lever fersk 013 h Rogn 474 h, hvorav satet 44 h, iset/hermetikk 050 h fangster Ukeutbyttet be på 65,4 tonn, hvorav 15,4 tonn torsk,,5 tonn sei, 43 tonn ange, tonn båange, 16 tonn brosme, 0 tonn hyse, 11,5 tonn kveite, tonn gufyndre, 3 tonn skate, tonn hå og 9 tonn diverse fisk Sogn og Fjordane: Her be ukeutbyttet 149 tonn, hvorav tonn torsk, 4,9 tonn hyse, 3,3 tonn sei, 5,1 tonn yr, 1,6 tonn ange, 11,5 tonn brosme, 1, tonn kveite, 1,6 tonn fyndre, 5,5 tonn uer, 0,1 tonn havå, 0,3 tonn steinbit, 40 tonn størje,,4 tonn diverse fisk, 7,6 tonn pigghå og 4,7 tonn skate Hordaand: Ukefangsten inkusiv evendefisk be på 169 tonn Det be av søyd fisk andet 15 tonn sei og yr, tonn torsk, 3 tonn ange og brosme, 45 tonn hå, 11 tonn diverse fisk og derti 0 tonn reke Rogaand: En hadde ukefangst på 00 tonn av søyd konsumfisk, 35 tonn evende fisk og 5 tonn å Skagerakkysten: Her be det andet 70 tonn fisk av vanige sag og tonn å Osofjorden: Fjordfisk meder om omsetning av,9 tonn fisk og 1 tonn evende å Makrefisket: Det vanige makrefiske ved kysten F G nr 3, 11 august

4 Her Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag, i tiden 1 januarjo jui ' Anvendt ti Fiskesort M eng d e Ising Saog fryting ging Hen me og sing tikk Her Fiskeme dyrefor tonn tonn tonn 1 tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre 1 1 Å Uer ' Steinbit Skate og rokke 4 4 Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reke Krabbe Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1 januar JO jui Fiskesort Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange rosrrte yse veite B H K R ødspette 1 aee : : : u s s H p er o o teinbit ka te og rokke å brann igghå Makrestørje A nnen fisk Hummer R eke o Mengde Ising tonn Anvendt ti Sa Hen 11 Fiskeme og frysing me og ting ging tikk dyrefor tonn tonn tonn =i = 11 = _, I at 1 04 Is K rabbe 1 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim Lever 3003 h Rogn 70 h ga godt utbytte Ukefangsten be på 00 tonn, hvorav 150 tonn garnfisk, resten not og dorgefisk Utenom dette har også de større ringnotsnurperne tatt en de makre på havfetene og den be evert ti me og oje Størjefisket: Hitti er det fisket 56 tonn størje, nemig i første fiskeuke ti 30 jui tonn og i siste uke 54 tonn, hvorav 17 tonn i Hordaand og 37 tonn i Sogn og Fjordane Fangstene har overveiende vært små, hviket også synes å tyde på tynn forekomst Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 1,6 tonn kokte og 0,9 tonn rå, Skagerakfisk og O tonn, Rogaand Fiskesasag 15 og 6 tonn Enn videre meder Hordaand å ha hatt 0 tonn reke, og Troms 0,9 tonn Sid, brising og øyepå Feitsid og småsid fisket: I Finnmark be det i uken for Tana, på et fet om ag 30 n m av Vardø, fisket h småfeitsid Dette kvantum be tatt I at H N erav: ordmøre s unnmøre og Romsda , tonn tonn I at 31/ ! «1/ j1 59oj Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 % Lever 434 h 3 Herav 141 tonn satfisk ::>: 49 tonn råfisk 4 Herav 3616 tonn satfisk::>: 619 tonn råfisk 5 Damptran 5 h Rogn 136 h, hvorav 403 h satet og 93 h fersk i siste ukehavpart, idet det var fangststopp ti 3 august k 4 Ny fangststopp er forordnet for hee uken ti 14 august For øvrig i NordNorge be det i uken av feit og småsid fisket 660 h på Hegeand NordTrøndeag: Det medes om ukefangst på 176 h, hvorav ti hermetikk 16 h, frysing 134 h og sidoje 6 h BuhomsråsaStad: Det be fisket 696 h feitsid og 694 h småsid Av førstnevnte gikk 34 7 h ti sating, 1 h ti fabrikk, 4 h ti agn og 34 h ti 596 F G nr 3, 11 august 1966

5 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1 januar JO jui Av dette ti Fiskesort I at Ising og heng her oppfrysing, sa tmg ing metikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse 1 1 Uer 11 O Kveite 5 5 Rødspette 4 4 Skate 6 6 Pigghå Makrestørje Å 4 4 Hummer 1 1 Reker Krabbe Annen fisk I at j «pr 31/765, o «pr 1/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag Herav 41 tonn satfisk::>: 415 tonn råfisk 3 Herav 3 tonn satfisk ::> : 5 tonn råfisk ferskbruk innenands Av småsid en be 41 h evert ti hermetikk og 7 6 h ti fabrikk Sør for Stad har en et godt mussafiske på Vinesfjord i Askvod, ytre Sogn, Masfjord, Bjørnefjord og vestsiden av Bømo Meget mussa står i ås og mer enn hermetikkindustrien behøver, hvorfor det antakeigvis også vi bi omsatt ti sidoje Det anmedes å være tatt opp h, hvorav 7 00 h ti hermetikk i uken Formodentig er de faktiske ta større Fjordsid: Det be fisket 30 tonn i Skagerakfisks distrikt 10 tonn gikk ti sating, 0 tonn ti konsum innenands Fisket i Nordsjøen: Det har foregått et noe ujevnt, men ti des godt fiske ved Shetand, og mot sutten av uken også en de fiske på det sørige fet av Egersundsområdet samt Skagerak Fra søndag ti søndag, atså i åtte dager, be det andet sør for Stad nær h og nord for Stad 000 h = h Heri inngår også noe makre, såedes nord for Stad 4 57 h F G nr 3, 11 august 1966 Makrefisket 1 Anvendese i tiden I at I at 5/730/7 30/7 pr 31/7 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Forme Røking Diverse j 11 3 I at Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L Herav tonn evert ti sidemeindustrien Sidefisket ved Isand: De fjorten norske driverne, som er utrustet for sidesating ved Isand i år, opererte i siste uke på Færøyfetet, hvor fangstene ti des var bra Isands eget fiske foregår for det meste på fetet sørøst for Jan Mayen, hvor vesentig bare de største båtene detar Sidefisket i Norskehavet: Det har vært påvist 1neget gode forekomster av sid på feter ca 340 ti 370 n m nordvest for Andenes Et anta større snurpere opererer på fetet, hvor det be tatt ti des meget gode fangster Det medes iandført h fra dette fet i ukens øp Brising: På Vestandet står det ganske betydeige mengder brising i ås fordet på Nordfjord, Sunnhordand m f Hermetikkindustrien foretrekker nå å pakke mussa, hvorfor Sid og Brisingsasaget oppyser at det vi bi evert brising ti sidoje fra de nå stående ås Nord for Stad be det i uken evert 69 h brising ti hermetikk og 37 h ti me og oje Øyepå: Nord for Stad be ukeutbyttet av øyepå h, at ti me og oje og sør for Stad h, hvorav h ti me og oje T obis: Et noe ekstraordinært tobisfiske foregår nå med not i Ryfykefjordene På grunn av fiskens småfaenhet og smae fasong benyttes det ikke vanige nøter, men forskjeige mer og mindre improviserte sådanne Innmedingene kan ha dreiet seg om oppti h på ett døgn Ukeopptaket var 597

6 Feitsidfiskernes Sagsag, u arstadkontoret Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i ucen 1/6/ og pr 6/ 1966 (GrenseJakobsev uhomsråsa) Feitsid Småsid , B I uken H I at Fersk, ising Eksport Innen H H Lodde [ H = Frysing Brukt ti Konsum Agn Sating Henne Dyre og tikk fiskef6r H H H H H = Me og oje Øyepå og annet I at F, eitsidfiskernes Sasgsag, Trondheims kontoret Buhomsråsa Stad) Nordsjøsid 51 7 o Feitsid Småsid H Øyepå og annet j I at I s id og brisingsasaget (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid Tobis ' Øyepå og annet I at I I at: Nordsjøsid Feitsid , Småsid Vintersid Isandssid Fjordsid Sid 1 at Lodde To bis Øyepå og annet I at Brising, skjepper Makre, tonn I o Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag Røket 3 Krydret iføge Sid og Brisingagets oppgave på h, at ti me og oje Det går som oftest år meom hver gang det skjer tobisinvasjon av denne karakter i innenskjærs farvann Summary It is reported of good fisking conditions in the week ending August 6th In Finnmark the white fish andings amounted to 7 53 ans compared with 046 ans in the preceeding week The catches, mainy consisting of haddock, cod and saithe, were good The hoidays are the main reason of the smaer andings in comparison with the preceeding week Troms reports of andings of 4 ans of white fish against 971 ans ast week Considerabe andings of saithe take pace in 59 Vesteraaen as we as in SørTrøndeag and Nordmøre As more is caught than the precessors can cape with, the fishing has to be stopped from tinz,e to time Good catches of ing and cusk were anded at Aaesund and other Sunnmøre parts The inshore mackere fishery gave 00 tons during the week About 54 tons of buefin tuna were anded at west coast parts this week The catches were sma and seems to indicate that the occurences aso are sma The herring andings were substantia From the catch area off Eastern FinnrnJ}!IJ, _ about _Lf: ()JJO hectoitres were anded, ffoni the area about 340 nautica mies north west of Andenes hectoitres and from the North Secr(Shetand and the grounds south west of Egersund) hectoitres The ast mentioned figure aso incudes same mackere F G nr 3, 11 august 1966

7 Annonser 65 ÅRGANG Norsk Fiskaramanakk er den eneste pubikasjon som i samet fremstiing gir ajourførte og systematiserte sammendrag av de mange over og bestemmeser som vedrører fartøyet og fisket Aktuee data bir hvert år ajourført for amanakken av de institusjoner som stoffet sorterer under De årige utgaver av «Norsk Fiskaramanakk» anskaffes ti bruk ombord i de feste norske fiskefartøyer over 3540 fot Amanakkens nautiske tabesystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere 3 Fra og med 1967 utgaven er oppegg og utstyr sterkt effektivisert Satsen egges om ti spatet, og det medtas fargepansj er _m_norsk Wfi SKAR ALMANAKK Annonsebestiinger mottas nå for 1967utgaven «Norsk Fiskaramanakk» utgis av Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme Utgaven for 1967 er 65 årgang Tekniske data og andre oppysninger om annonser fåes ved henvendese ti Deres byrå eer direkte ti Seskabe1:s foregger: AS NORDANGERBERGEN & PARK FORLAG POSTBOKS 731, BERGEN TELEFON Statens Fiskarbanks utånsrente Ved kongeig resousjon av 7 jui 1966 er det i medhod av i ov av 3 apri 194 om Statens Fiskarbank truffet føgende bestemmeser om rentesatsene for Statens Fiskarbanks utån: «L Fra og med 15 oktober 1966 og innti videre gjeder føgende rentesatser for Statens Fiskarbanks utån: For prioritets ån ti fartøyer 4 1 / /o p a For prioritets ån ti fiskeredskaper, opphaingssipper, reparasjonsverksteder og anegg for agring eer tivirking av fisk og fiskeprodukter, samt ror og egnebuer 4 3 /4 /o p a 3 For driftsån i henhod ti ovens, punkt, 5 1 / /o p a 4 For driftsån i henhod ti ovens, punkt 3, 0 /o over Norges Banks veksediskonto 5 For prioritets ån ti fartøyer og tivirkingsanegg /o p a I Denne resousjon trer i kraft 15 oktober 1966 Fra samme tidspunkt oppheves kongeig resousjon av 9 juni 196» Finnmark Fskeprodusenters Feessag Teegramadresse FE L LESSA LG HAMMERFEST Teefon nr Teex nr 3759 Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Teefonsentr Teegramadr «Kitte» Spesiaitet i fersk og frossen aks ørret F G nr 3, 11 august

8 Det hoandske sidefiske I uken ti 3 jui be det i hoandske havner andet tønner fiskepakket nordsjøsid sammeniknet med tønner samme uke i fjor De totae andinger utgjorde tønner matjessid, 51 tønner fusid og 437 tønner rundsatet sid = i at tønner sammeniknet med tønner samtidig i 1965 VestTyskands fiskerier i 1965 Midertidige oppgaver over de vesttyske fiskerier i 1965 viser at totautbyttet inkusive everanser direkte i utenandske havner beøp seg ti tonn, hviket er ca 00 tonn, eer 0,4 /o mindre enn i 1964, da utbyttet be tonn Av tyske fiskefartøyer be det i Forbundsrepubikken andet tonn, hviket er tonn mer enn i 1964 Av dette be tonn brukt ti fremstiing av fiskeme og fiskeoje I utenandske havner be det direkte fra fangstfetene andet 500 tonn ti verdi av 4,66 mi DM Dette er tonn og 3,1 mi DM mindre enn i 1964 Fra det store havfiske (tråerfisket) be det i Forbundsrepubikken evert tonn, verdi 44,7 mi DM, sammeniknet med tonn og 07,5 mi DM i 1964 Av fisken be tonn innbrakt i frossen stand, og frossenfiskens verdi beøp seg ti 67,5 mi DM Økningen i forhod ti året før dreier seg om tonn, og merverdien om 7,6 mi DM Gjennomsnittig beøp prisen pr kg for a denne fisk seg ti 69, Pf mot 6, Pf i 1964 Det store havfiskes ande i det samete hav og kystfiske andro ti 64, /o mot 61,1 Ofo i 1964 Utbyttet av det store sidefiske var også i 1965 i tibakegang, og be med tonn ca 7 90 tonn mindre enn i 1964 Dette fiskes prosentvise ande i totautbyttet utgjorde 9, mot 11,3 året før Heer ikke det ie hav og kystfiske bedret sitt utbytte i forhod ti 1964 I Forbundsrepubikken be det andet tonn mot tonn i 1964 Sagsutbyttet økte imidertid fra 49,5 mi DM i 1964 ti 55 mi DM i 1965 Det ie hav og kystfiskes ande i totautbyttet be på sin side 6 Ofo i 1965 mot 7,6 Ofo i Totafangsten fordete seg som vist nedenfor på de viktigste fiskearter: tonn tonn Ofo Ofo Sid _, 1,4 Torsk ,5 4, Hyse ,1 1, Sei ,0 5,5 Uer ,3 4, Diverse ,3 3,5 Tota Det oppyses at det be anvendt tonn fisk og tonn fiskeavfa = tisammen tonn ti me og ojefremstiing, og at det herav be produsert tonn fiskeme og tonn fiskeoje Det be dessuten importert tonn fiskeme Det VestTyske oggerfiske Den tyske oggerfåte har ti 30 juni i år andet tønner satet nordsjøsid i hjemmehavner, meddeer Deutschen Heringshandesgeseschaft Isands sidefiske Iføge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av Isands sidefiskerier pr 3 jui i at tonn, hvorav det var bitt evert ti me og ojeindustrien tonn, ti frysing tonn, mens det var bitt satet tønner Fisket i fjor var mindre enn årets Totautbyttet i fjor samtidig var tonn Det var bitt evert h ti me og oje, 4 51 tønner sid ti frysing, og det var bitt satet tønner Hovedårsaken ti at det i år er satet reativt ite, er at fisket har foregått så angt fra and, at sidens kvaitet ved everingen ikke har vært egnet ti] sating Det isandske sidefiske Iføge underretning fra Fiskifj eag Isands utgjorde utbyttet av Isands egne sidefiskerier pr 3 jui tønner satsid, tonn sid ti frysing og tonn ti me og oje Pr 30 jui var disse kvantiteter steget ti henhodsvis 90 tønner, tonn og tonn Totautbyttet av fisket pr 30 jui utgjorde tonn På samme tid i fjor var det satet tønner, evert 5 90 tønner sid ti frysing og brukt h sid ti me og oje Totafangsten i fjor utgjorde omregnet ti tonn i at tonn Ti prosent nedskjæring i britisk fiskeristøtte Ti fiskernes store skuffese er de nye rater for støtte ti ferskfisk og sid bitt agt fram for paramentet forrige uke med nedskjæring på 10 prosent og mer av de hitti gjedende rater, oppyser «Fishing News» ( jui) Iføge departementene for Fisheries and Food og departementet for Landbruk og Fiskeri for Skottand gjenspeier forsagene i det nå fremagte White Fish and Herring Subsidies (United Kingdom) Scheme 1966 en forbedring i ønnsevnen for grener av næringen, og de vi tre i kraft for ferskfisk fra august og for sid fra september i år og begge gjede ti 31 jui 1967 Iføge Section av Sea Fishery Act of 196 ska basisraten for støtte ti ferskfiskfartøyer på 0 fot eer mer reduseres hvert år med meom 7 1 / og 11/ prosent, og nedskjæringen som nå ska iverksettes bir 10 prosent Fra august vi ferskfiskfartøyer på 0 ti 110 fot motta :f 5170 pr døgn i sjøen, fartøyer på fot :f 90 og fartøyer på 140 fot eer mer :f, 9150 Enn videre fastsettes nye rater for øvrige kategorier av ferskfiskfartøyer eer fartøyer som har fisket både fisk og sid samt for «inshore vesses» For sidefartøyer vi raten pr dag i sjøen bi :f 5 for fartøy fra 40 ti 60 fot, i 5130 for fartøy på 60 ti 0 fot og :f for fartøyer over 0 fot Fartøyer under 40 fot subsidieres med 4 1 / d pr stone de fanger For sid sogt ti me og oje bir den reviderte rate 1 sh pr cran Forutsetningen er da at ikke mer enn 0 prosent and es ti me og oje noen enket måned Store skotske håfangster Av en notis i «Fishing News» ( jui) fremgår det at det har forbauset tråerskippere fra Aberdeen at de har funnet store mengder hå på en pass hvor det normat bare er ite sådan fisk å finne Det oppyses at store forekomster av hå finnes på den rike Turbot Bank om1ag 40 mies øst for Aberdeen, og at en har fått fangster på 40 ti 50 kurver hå i en haing For øvrig påtreffer en forekomsten i en F G nr 3, 11 august 1966

9 avstand av oppti 70 mies fra and Hvorfor den akkurat skue vise seg der nå, er det ingen som vet Skipper Forbes på små tråeren «Spinningdae», som regemessig fisker på Turbot Bankområdet sier at vanigvis får man en eer to stykker pigghå der, men han har adri tidigere sett sike mengder Fiskeriambassadør i US State Departement United States fiskerinæring vi få kraftigere dipomatisk støtte i Utenriksdepartementet, når en ny stiing som Ambassadør for Fisheries bir opprettet i september i år, oppyses det i «Pacific Fisherman» (juniutgave) Vedkommende nye embedsmann er foreøpig ikke oppnevnt Han vi få titte av Specia Assistant to the Secretary of State, og vi få rang som ambassadør Opprettingen av stiingen markerer kimaks i en kamp som har pågått 1 1 år og har vært kjempet av næringen og visse senatorer for å få hevet andets fiskeriforhanderes dipomatiske nivå Fere av verdens mest prominente fiskerinasjoner har utnevnt ministre for fiskeriene, som medemmer av andenes regjeringer Mange i USA har ment at dette, at en ikke har hatt forhandere på kabinettpan, har resutert i at en ikke het har kunnet opptre på ike fot Senator Magnusson, som har kjempet for saken, uttate: «Det er mitt håp, at dette store skritt fremover bare kommer ti å bi ett bant mange, som tas mens United States regjering beveger seg frem mot ederstiing i en fiskeribesvaresesoffensiv» Han bemerket at titteen av ambassadør vi øke amerikanske forhanderes prestige ganske betrakteig ved forhandingsbordet Amerikas fiskeripoitikk hadde vært forsvarsmessig, sa han «Vi behøver angsiktige må og omsorgsfu panegging Utenriksdepartementets handing er et skritt i riktig retning» Sammen med denne økning i dipomatisk nivå føger også en økning i den tiknyttete stabs størrese Fagforbundet ønsker kortere arbeidsuke for britiske fiskere Mr Peter Henderson fra Transport and Genera Worker's Union bekjentgjorde forrige fredag at fagforeningen hadde krevet at fiskernes arbeidsuke dvs mann i tråernæringen må bi redusert fra den nåværende uke på sju dager med 56 timer ti en seksdagers uke med 4 timer uten reduksjon i ukeønnen Fagforbundet krever at det for ørdagsarbeide ti sjøs må bi utredet overtidsbetain med 6 sh pr time for åtte timer Kravet er bitt avvist av arbeidsgiverne og en er derfor bitt enige om å henvise saken ti ndustria Court (Fishing News>> jui) Feesmarked andenes fiskeripoitikk Nedenfor gjengis «Dansk Fiskeri tidendes» redaksjonee ederartikke i tidsskriftets utgave av 0 jui d å: «Dansk Fiskeriforening har rettet henvendese ti Fiskeriministeriet og bedt dette ministerium om å innby Utenriksministeriet og foreningen ti en drøftese av Feesmarkedets kommende fiskeripoitidc Organisasjonens henvendese be avsendt i midten av siste uke, men ennå foreigger det ingen offisiee reaksjoner på oppfordringen ti forhandinger om Danmarks forhod ti Feesmarkedets kommende fiskeripoitikk Bakgrunnen for dette initiativ er meddeesen fra Buxees om at feesmarkedskommisjonen har offentiggjort en betenkning om den fremtidige fiskeripoitikk Denne betenkning, som er på 340 sider, er i henhod ti de offentiggj arte enketheter ikke ysteig esing for dansk fiskeri Hovedinnhodet er det at Feesmarkedet vi beskytte sine egne fiskerier mot import fra ikke medemsand (dvs Danmark m f) Det bir imidertid ikke tae om en fustendig stans av fiskeimporten fra Danmark, men de foranstatninger markedet vi treffe ti sikring av sine egne fiskerier, kan bi høyst ubehageige for dansk fiskeri Bant disse enketforanstatninger tenker en på anvendesen av en fees ytre tomur overfor fiskeimport fra Danmark og andre tredje and Ut over denne foranstatning vi Feesmarkedet gjennomføre ordninger som hindrer markedsforstyrreser fra tredje and, bant annet i form av kvaitetsnormer, midertidige begrensninger av fiskeimporten for visse fiskesorter, når prisene faer under det normae Etter hva det foreigger fra Bruxees av oppysninger, er det tanken at den fees fiskeripoitikk ska tre i kraft jui 196, atså om to år Det er neppe tvi om at Feesmarkedets endeige fiskeripoitikk vi undergå endringer i forhod ti den betenkning som nå er offentiggjort Men for oss er det på den annen side kart at Feesmarkedets fiskeripoitikk ikke i prinsippet vi atskie seg fra den andbrukspoitikk som er utformet, og som innti nå har budt dansk andbruk på så mange vanskeigheter Vi vi ikke prøve å mae en viss mann på veggen, men vi på den annen side gjøre oss kart at dansk fiskeri vi stå overfor vodsomme vanskeigheter, hvis Feesmarkedet utformer en fiskeripoitikk etter disse retningsinjer overfor tredje and, uten at der under forhandingene Danmark og Feesmarkedskommisjonen imeom er tatt hensyn ti det danske fiskeris spesiee forhod Den beste øsning på ae vanskeigheter som tårner seg opp for dansk fiskeri, vi etter vår oppfatning være et dansk medemsskap av Feesmarkedet oppnådd uten den «føagtighet» overfor Storbritannia, som hitti har preget den danske markedspoitikk Men ennå og dessverre er det ikke bitt anerkjent som trosbekjennese i markedspoitikken, og innti det skjer, må dansk fiskeri se ti å få det best muige ut av den foreiggende avorige situasjon som den største fiskeeksportør ti Feesmarkedet Fiskeriet skue nødig drukne som en detaj bant de store spørsmå om industri og andbruk Det har næringen heer ikke etter sin økonomiske størrese krav på, og for at det ikke ska skje, har Dansk Fiskeriforening bedt om forhandinger, og så får vi se om den bir ti noe Forhåndssag av satet Færøysid Iføge «Dansk Fiskeritidende» (9 jui) ska Færøyane ha forhåndssogt tønner av sin forventete sidefangst Det ska gå tønner ti Sverige, 1 00 tønner ti Danmark og tønner ti Tsjekkosovakia Det forhandes også med ØstTyskand om everanse av satsid Større importkontingent for satet sei i Tyskand Av en notis i «AFZ» (30 jui) fremgår det at Forbundsregjeringen gjennom henvendese ti EWGkommisjonen har sørget for forengese av øpetiden for den innti 30 september i år gjedende tokontingent for satet sei Den er bitt forenget ti 31 mars neste år og samtidig forhøyet fra 600 tonn ti 700 tonn Tosatsen for denne kontingent er, prosent Endringen er kommet i stand etter påtrykk fra Bundesverband der deutschen Fischindustrie F G nr 3, 11 august

10 Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk FISKEFLÅTEN 1965 Nedenfor ska en gi et kort utdrag fra medingen «Fiskefåten 1965» i serien «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1965 nr 13», som er under trykking En har innskrenket seg ti å ta med 5 hovedtabeer som viser fiskefåtens størrese og sammensetning ved utgangen av 1965 og en de tekstige oppysninger om utvikingen i fåten de senere år Tabe viser åpne motorfarkoster fordet etter engde for hvert fyke i 1965 Tabeene og 3 viser tisvarende fordeing for henhodsvis dekte farkoster av tre og dekte farkoster av stå Tabei 4 viser gjennomsnittig engde og ader for de tre fartøygrupper i hvert fyke i 1965, og tabe 5 viser fiskefartøyer med maskin fordet etter engde og byggeår i 1965 Pr 31 desember 1965 hadde vi her i andet en fiskefåte på i at farkoster Av disse var 99 åpne motorfarkoster, 9 1 O dekte fartøyer av tre, 45 dekte fartøyer av stå og 7 farkoster uten motor Samet anta fiskefartøyer steg noe fra 1964 ti 1965, men har eers vist nedadgående tendens siden 1961 Det er særig anta dekte fartøyer av tre som har vist nedgang, mens derimot anta åpne motorfarkoster og anta dekte fartøyer av stå fortsatt er stigende Gjennomsnittsengden for åpne motorfarkoster så ve som for dekte fartøyer av tre og stå er synkende, og det er også fiskefåtenes samete tonnasje Samet tonnasje for gruppen dekte ståfartøyer er imidertid stigende, og sev om gjennomsnittsengden for denne gruppe er gått ned har gjennomsnitstonnasjen økt Gjennomsnittsaderen for dekte ståfartøyer har sunket ganske sterkt For åpne motorfarkoster har den hodt seg noenunde stabi, mens den for dekte fartøyer av tre har vist stigning Gjenomnsnittsaderen for fisekfarkostenes motorer har vært synkende de senere år Åpne motorfarkoster Siden den årige oppteing av merkeregisteret begynte i 195 har taet på åpne motorfarkoster økt fra 0 99 ti 99,_ dvs med ca 3 prosent Det ser ut som det totae anta åpne motorfarkoster har stabiisert seg på om ag Tabe Åpne motorfarkoster, fordet etter engde for hvert fyke, 1965 Open powered craft by ength and counties, 1965 Lengde i fot; Length in feet : I at Fyke County Under Tota 0 4,9 9,9 34,9 39,9 44,9 49,9 Finnmark Troms Nordand NordTrøndeag SørTrøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen f 3 Hordaand Rogaand VestAgder AustAgder Teemark Vestfod Buskerud Akershus ' Oso Østfod Hee andet Tota F G nr 3, 11 august 1966

11 i de senere år Der har imidertid vært en stadig økning i taet på registrerte, åpne farkoster under 0 fot, og denne økning ser ikke ut ti å ha stoppet opp I 1965 var såedes hee 46 prosent av de åpne motorfarkoster under 0 fot Gjennomsnittsengden for denne fartøygruppe har gått jevnt nedover fra, fot i 195 ti 1,1 fot i 1965 Størresen varierte noe fra fyke ti fyke, med avest gjennomsnittsstørrese i de nordigste fyker Gjennomsnittsaderen for åpne motorfarkoster er Tabe Dekte farkoster av tre, fordet etter engde for hvert fyke, 1965 Decked wooden sraft by ength and couhties, 1965 Fyke Couny Lengde i fot; Length in feet : Under I at 0 4,9 9,9 34,9 39,9 44,9 49,9 54,9 59,9 69,9 79,9 9,9 99,9 109,9 119,9 19,9 139,9 Finnmark Troms O Nordand NordTrøndeag SørTrøndeag Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen Hordaand Rogaand VestAgder ' AustAgder Teemark Vestfod Buskerud Akershus ' Oso Østfod I at Tota j 66j j 307j 33j j 360j 507j 171j 7j 77j 35j 1j Ij av past Tota Tabe 3 Dekte farkoster av stå, fordet etter engde for hvert fyke, 1965 Decked stee sraft by ength and counties, 1965 Lengde i fot Length in feet O" O" O" O" O" O" O" m" m" m" m" m" m" m" 1< <) _, Fyke O" O" O" O" O" O" O" O" O" O" O" s m" '<!<" m" '<!<" m" q" m" m" m" m" m" o ;::! ;:3 ;:!: : bi) County C'! C<") C<") '<!< '<!< L(') L(') (0 {' co O" o Finnmark L(') o L(') o L(') o L(') o o o o o o o o o o o o o "a ;::! C<") ;:!: <D {' C'! C<") C<") '<!< '<!< L(') L(') (0 {' co O" = 3 1 Troms Nordand NordTrøndeag 5 SørTrøndeag ' Møre og Romsda Sogn og Fjordane Bergen Hordaand t Rogaand 7 6 O O VestAgder t AustAgder Teemark Vestfod Buskerud Akershus Oso Østfod Hee andet Tota j j 6j s I j s F G nr 3, 11 august

12 beregnet ti 15,6 år i 1965 mot 15,7 år i 195 Av ae åpne motorfarkoster var godt og ve havparten bygget i 1950 og senere Gjennomsnittsaderen å avest i de nordigste fyker, og dette har sammenheng med at det der har vært størst tigang av nye åpne båter Dekte farkoster av tre I 1965 var det registrert 9 10 dekte fartøyer av tre, mot i 195 Gjennomsnittsengden for dekte trefartøyer i 1965 er beregnet ti 3,7 fot og gjennomsnittsaderen ti 6,6 år Sammeniknet med 195 er gjennomsnittsaderen økt med, år og gjennomsnittsengden sunket med,5 fot Om ag 6 prosent av de dekte trefartøyene var under 40 fot i 1965 Bare godt og ve 30 prosent er bygget i 1950 eer senere, men nærmere en tredjede av de dekte trefartøyene er ombygd Dekte farkoster av stå Det var i 1965 registrert 45 dekte fartøyer av stå mot 9 i 195 Nettoøkningen i taet på dekte ståfartøyer har i de senere årene kommet i størresesgruppene under 70 fot og i gruppene over 10 fot Hee to tredjedeer av ståfartøyene var over 100 fot i 1965 Tabe14 Gjennomsnittig engde og ader i hvert fyke 1965 Average ength and age by counties, 1965 Åpne motorfark Dekte ark av tre Dekte fark av stå Open powered sraft Decked wooden craft Decked stee craft Fyke Gj Gj Gj Gj Gj Gj County engde ader engde ader engde ader fot år fot år fot år Average Average Average Average Average Average ength age ength age ength age feet years feet years feet years Finnmark 19, 10,9 31,0 1,1 14, 10,7 Troms 19,3 13,5 36,1 3,5 11,6 14,7 Nordand 19,9 14,7 35,7 5,3 114,1 15, NordTrøndeag 0,9 15,0 34, 6,9 66,0,9 SørTrøndeag 1,9 13,7 40,3 6,6 9, 17,0 Møre og Romsda 1,4 16,3 45,5 30,5 105,1 3,1 Sogn og Fjordane 3,3 19,9 43, 31,0,5 30, Bergen 6,9 13,6 65,5 40,3 99,1 19,1 Hordaand,5 16,6 44,6 30,1 99,1 3,9 Rogaand,9 1, 4,5 3,4 1,6 40,1 VestAgder,4 0, 44,0 30, 5,0 4,5 AustAgder, 1,3 37,9 4,9 37,5 13,5 Teemark 3,0 19,5 36,6 31,3 Vestfod, 0, 36,6 34,6 Buskerud 3,5 4,9 3, 3,9 Akershus 3,4 1,0 35,7 39,0 Oso 4,,5 33, 33,7 Østfod 5,4 0,3 37,5,4 Hee andet Tota ,1 15,6 3,7 6,6 105,0 4, ,4 15,1 39, 6,7 10,5 7, ,7 15,6 39,6 7,3 107,3, , 15, 39, 7, 107,5, 1959,0 15,9 40,0 7,1 10,3,5 195,1 15, 40,1 6, 10,1 9,4 1957, 15,5 40, 6,4 107,1 30, 1956,3 15,4 40,3 5,9 107,3 3,4 1955,4 15, 40,3 5,5 10,3 34, 1954,5 15,0 40,3 5,0 110, 37, 1953,7 15,3 40, 4,6 110,7 37,9 195, 15,7 40, 4,4 110,1 3,9 604 F G nr 3, 11 august 1966

13 Om ag 50 prosent av de registrerte ståfartøyene er bygget i 1950 eer senere Gjennomsnittsaderen for denne fartøygruppe i 1965 er beregnet ti 4,6 år mot 3,9 år i 195 Om ag 49 prosent av ståfartøyene var ombygd Gjennomsnittsengden for dekte ståfartøyer er beregnet ti 105,0 fot i 1965 mot 110,1 fot i 195 Gjennomsnittstonnasjen har imidertid økt de senere år og var i 1965 hr reg tonn Beregning av tonnasjen Fiskefåten hadde i 1965 en samet tonnasje på br reg tonn Mens tonnasjen viste jevnt stigende tendens fra 195 og fram ti 1959, har den i de senere år vært synkende, og i 1965 var en kommet ned på 1955nivået Av den samete tonnasje i 1965 hadde åpne motorfarkoster 0,7 prosent, dekte fartøyer av tre 49, prosent og dekte fartøyer av stå 9,5 prosent Utvikingen de senere år har vært at åpne motorfarkoster har hodt sin reative ande av samet tonnasje, de dekte ståfartøyer har økt sin ande, mens de dekte trefartøyers ande er bitt tisvarende redusert Farkostenes maskin I 1965 var det registrert fartøyer med motor og 19 fartøyer med dampmaskin Ettersom fiskefåten består av en stor de små fartøyer var naturig nok også en vesentig de av motorene små Såedes var ca 7 5 prosent på under O HK og ca 9 prosent var på under 30 HK Gjennomsnittsaderen for motorene er beregnet ti 14,1 år i 1965 Den varierte imidertid sterkt for de forskjeige størreses grupper fra 1,9 år for gruppen 09 HK ti 5,9 år for gruppen 600 HK og mer Gjennomsnittsaderen for motorene har sunket jevnt fra 1959, da den var på 16, år Tabe 5 Fiskefarkoster med maskin, fordet etter engde og byggeår, 1965 Powered craft by ength and year of buiding, 1965 Bygge år Year of 1:'1 Lengde i fot Length in feet O) O) O) O) O) O) O) 1< O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) O) s o O)n O)n O)n O)n O)n O)n O)n 1< t'n O)n t'n O)n t'n O)n t'n O)n O)n O)n O)n O)n o buiding <,) 1:'1 1:'1 C<") C<") t< t< LC) LC) td Uoppgitt " " co O) '"'d SI C<") :!: LC) td <,) I at bj) Tota o 1=1 o o o o o o o o ;:J o LC) o LC) o LC) o LC) o o o o s 1:'1 1:'1 C<") C<") t< t< LC) LC) td SI co O) C<") :!: LC) td Not avaiabe Før 1900 Befare O I at Tota o fartøyer meom 190 og 199 fot, fartøy meom 00 og 09 fot F G nr 3, 11 august "

14 Fersk Norges utførse av sjøprodukter fra 1 januar ti 16 jui og uken som endte 16 jui 1966 Tonn Fenk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk 1 Annen Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen utorsid vårsid brising brising ab kveite spette hyse tonk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsiiå eers i at TOLLSTEDER : Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Fredrikstad Oso ' Kristiansand O Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø 7 61 Måøy Åesund Mode Kristiansund O Trondheim , Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø 64 Andre I at IS T6o i 6419s o I uken MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at>> Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte vare sag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet Rund Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen 1 =1 Satet Frossen Frossen frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e kjøt e kjøt hyse tonke sei steinbit uer sid fiet fiet torskesid sid aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at eers i at størje fisk hyse eers TOLLSTEDER x 1 15 x X 03 Fredrikstad Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr ' =' Oso 1 5 O Kristiansand Egersund Stavanger _ Kopervik Haugesund Bergen ,459, Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest 5 Vardø I 793 is Andre I at :I 04 TIT70Ij r 76 I , IS I 901 I uken f o o o :n 0 ::s ;os w! c!>) )Q o "'

15 :n 0 :: ::s w!' > c OQ,, o _" C' C' o o TOLLSTEDER 06 Oso 7 Kristiansand 36 Haugesund 4 Kristiansund TOLLSTEDER 06 Oso 36 Haugesund 4 Kristiansund Satet storsid og vårsid 101 Satet Satet Satet bank isands sid sid sid eers oso o3o oso 01, Satet sid å Annen satet fisk 9x Tørrfisk! Tørrfisk! Tørrfisk torsk sei eers 19x 19x3 19x4 o3o oso oso :" Kippfisk torsk 9x5 oso oso Kip Kippfisk fisk ange eers 19 x6 19 x 7 11 Røykt sid 9x o3o o3os ; Hum Seoje Sid Hai Høgvit, Vetenmer Reker rå oj, tran ) hod Medisin nærra tran, okje tran tran 0 X 0 X 0 X 3 0 X = nr stat nristat nristat nristat nristat nristat nr 6 ' , ' ' t: 1 x x 5x t'"' 5x3 5x4 5x5 5x6 5x7 ie 5x9 105 Stat nr Stat nr 5 X Stat nr 1 14 O O O O O : ' O i at i at Stat nristat nristat nrist00nrisj0nristat nristat nristat nrs0nr 1stat nristat nrsj0nr stat nristat nrist0 J 03 0 : : oo ' t5o4 t5o4 t5o4 t5o4 I5o , = Fredrikstad 31 Egersund 33 Stavanger 35 Kopervik 3 Bergen 39 Forø 61 Måøy 40 Åesund 41 Mode 43 Trondheim 51 Bodø 53 Svovær 55 Tromsø 56 Hammerfest 5 Vardø 64 Andre I at I 99 IS I 76 j I uken _1 43_I_Z_I_97_1_114Ir::fO_I_:::: 7=1=11 Bank og Raft etc Herme Herme Annen Middags Annen Fiske Fisk i Spesia 0 ;; Skadyr Side Fiske Annet Tangog R;o Rå se b Tran sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke herme fiske herme hav be z herme me ever fiske tareme Jenhg skinn m ustn i at og fiske brising småsid herme tikk herme tikk konserv handet J: tikk me me t1 mkentran og ojer røykt tikk tikk i at sid J,j!: g' o nes e ;000 Stat nr Stat nr 1504 Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr Stat nr 1604 Stat nristat nristat nr Stat nr 1605 Stat nr Stat nr Stat nristat nr Stat nr Stat nr ' : ' ! Fredrikstad 7 Kristiansand 31 Egersund 33 Stavanger 35 Kopervik 3 Bergen 39 Forø 61 Måøy 40 Åesund 41 Mode 43 Trondheim 51 Bodø 53 Svovær 55 Tromsø 56 Hammerfest 5 Vardø 64 Andre I at I IS ! uken!

16 WISNESS & CO LTD NEWCASTLEONTYNE Teegramadr: "Norewis, NewcasteonTyne" Teex: 5311 Import av: A e sorter norsk fisk og sid {jøe og fryseager Norges Makreag 5 k Kristiansand S Makrefiskernes sagsorganisasjon Sentrabord 4160 Teegramadresse: Norgesmakre Eksport av fersk, frossen og satet makre Dypfrossen makrefiet i protangee Forme og ojefabrikk CHRBIELLAND & COAfs Stavanger Sentrabord Postboks 43 Teegradr: Bjeand Teex: 3005 SILDOLJEFABRIKK Prodkap 5000 h pr døgn TEF TEF fiskeanterner, kare, grønne, røde med off sertifikat ringnotsignaer, amber, godkjendt av Sjøfartsdirektoratet Ringnotbinkere TRANBERGS ELEKTRISKE FORR A/S Te: 9 06 STAVANGER Teegr: Tran berg NODEST NOTBIT Ti behanding av nøter, garn og tauverk Et førstekasses midde på asfatbasis Vi produserer også ae typer impregneringsmider på kutjærebasis Kontakt oss for nærmere oppysninger VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S Tf Bergen teegradr Destiation TRONDHEIM Ledende megerfirma i fersk fisk Eksport av frossen aks Teefoner: Sentrabord 547 (41in)er)Riksteefon 73 Korsnes boig 330 Lehn boig 7715 Teegramadresse: OKEY, Trondheim FRIONOR FRIONOR NORSK FROSSENFISK t FRIONOR NORWEGIAN FROZEN FISH LTD OS L O Eksportorganisasjon for de norske produsenter av dypfrossen fisk, fiskefiet, reker og andre dypfrosne sjøprodukter A s John Griegs Boktrykkeri, Bergen