25. JULI UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 . JULI 74 0 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

2 0 A V N N H O L O E T O E T T E N R. : Fiskerioversikt for uken som endte. jui 74. få også i uken som endte. jui og årsaken er fremdees ferieavvikingen. Det peagiske fiske er forhodsvis ivig og adskiig makre og sid be andet fra Nordsjøområdet. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Det be andet 00 tonn fisk, ingen reke, 0 F. G. nr. 0,. jui 74 VED EITERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved Innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 8, eer på bankgirokonto 80/08/0474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. UTKOMMER HVER TORSDAG FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 8/8 00 Bergen Teefon: (OS) 0 00 Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Side Medinger fra Fiskeridirektøren. 4 Foreøpige oppgaver over fisk og skadyr omsatt av Norges Råfiskag pr. 0. juni fi~k(~ GANG. juli ÅRGANG Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 4. jui andet 7 tonn fisk, hvorav torsk, 7 tonn sei, tonn yr, tonn ange, tonn båange, 0 tonn brosme, tonn kveik, 4 tonn uer. I uken ti. jui hadde man fortsatt bra seifiske med not. Det be åssaft 8 fangster på 0, i at 770 tonn. Dessuten be det håvet 8 notkast på 8, i at 0 tonn og andet 8 tråfangster på 8, i at 7 tonn sei. En inebåt kom fra Egga med 0 tonn bros me og båange. Sunnmøre og Rozsda: Det be i ukens øp andet tonn fisk at fra kyst og nærmere bankområder. Sammensetningen var denne: Torsk tonn, sei 4 tonn, ange 0 tonn, båange 7, tonn, brosme 00, tonn, hyse, tonn, kveite tonn, hå tonn og diverse fisk, tonn. Levendefisk: Det er knapp tigang på evendefisk ti konsum. Devis skydes det at småseien som for tiden tas, er småfaen. Hordafisk, Bergen, meder om tigang fra Sogn og Fjordane på tonn evende yr, fra Hordaand 0, tonn yr og 0, tonn fyndrearter. Rogaand hadde ingen evendefis'k. SørHegeandSørTrøndeag: Dette område hadde i uken som endte 4. jui andinger på 0 tonn fisk og reke, nemig 4 tonn torsk, 7 tonn sei, 0 tonn yr, 4 tonn ange, tonn båange, 7 tonn brosme, tonn kveite, 0 tonn uer, tonn skate, 4 tonn pigghå, tonn annen fisk og 4,4 tonn reke. For uken ti. jui medes det om åssetting av 4 tonn evende småsei i SørTrøndeag. Troms: Det foreigger ikke oppgave over ukens fiske. men's faktisk utbytte forrige uke å på ca. 7 0 tonn. Detakesen tate 08 fartøyer, hvorav tråere, 78 dekkete og 8 åpne motorbåter med tisamen 880 manns besetning. Av fangsten be 47, tonn tatt med trå, 87, tonn med not og garn,,4 tonn med ine og,4 tonn med snøre. U'kefangst'en fordete s eg sik på de enkete fiskesorter: Torsk 4, tonn, hyse 0,8 tonn, sei 47, tonn, brosme 0, tonn, kveite 0, tonn, fyndre, 7 tonn, steinbit, tonn, uer 0, tonn og båkveite,4 tonn. De iandbrakte fangster av dypvannsfisk var forhodsvis

3 . jui 74. andbrakt fisk i Finnmark i tiden. januar ~ Rund/ Fiet Anvendt ti tonn J tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk. : Annen torsk Hyse , Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre... Uer at Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar7. jui 74. Anvendt ti Uken Meng Sa Heng Her Oppde Fersk Fryst ting ing me ma Reke tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 7/ ! 7 8 = 4 84 me «4/ / 4 I «/7 7 torsk. dyrefor tonn uten ti en dansk kvase tonn evende å. Makre: Kystfisket sør for Stad ga, tonn garn og dorgefisk og fra Nordsjøfarvann be det evert 8 tonn tankkjøet snurpefisk. Nord for Stad be det evert 4, tonn ti agn og, tonn ti frysing for konsum. I tiegg ti dette komm er snurpemakre ti me og oje. Sør for Stad dreiet disse everanser seg om 0/ h og sesongens samete everanser ti me utgjør der ca h. Nord for Stad be det denne uke evert 4 4 h maokre ti me, dessuten 4 8 h hestmakre ti samme anvendese. Snurpefisket foregikk hovedsakeig nordøst for Fugga. Osofjorden: Fjordfisk meder om en stie uke med bare tonn fisk. Rogaand: Det medes om ukeut!bytte på 0 tonn søyet fisk. Skagerrakkysten hadde 0 tonn fisk og everte dess Hordaand: Det var smått også her: tonn evende fisk, tonn s'øyet konsumfisk og tonn rund hå. Sogn og Fjordane: Fisketigangen her var på bare tonn, at kysffanget. Det be andet tonn torsk, tonn sei, tonn yr, 8 tonn ange, 4 tonn brosme, tonn hyse, 4 tonn hå og tonn annen fisk. fersk 77 h. 8 Rogn 804 h, hvorav satet 84 h, fersk 4 h dyrefor 87 h. 4 Herav tonn rotskjær. Herav tonn rotskjær. Steinbit Reke..... Annen fisk 8 «pr. ;77/ 4 / «pr. / Lever 4 h. Rogn 78 h, herav satet 8 h, Fiskesort Meng Ising og Sa Hen ting ging de frysing Her Oppme matikk ing j tonn tonn F. G. nr. 0,. jui 74 andsørtrøndeag hadde i uken ti 4. jui 4,4 tonn reke. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk, tonn kokte og 8 tonn rå, Skagerakfisk og 7 tonn, og Rogaand Fiskesasag 0, tonn ko'kte. Området SørHege tonn tonn tonn tonn tonn Torsk o o Sei Lyr o o o o Lange ' Båange Brosme Hyse Kveite... Rødspette... Marefyndre... Uer Steinbit Skate og rokke. Pigghå o o. o 0 0 Reke Krabbe.... Annen fisk o o. 4 4 ~ I at / 0 40 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 84 h, rogn 0 h. Dessuten 0 tonn rund evende Fisk brakt i and SørHegeandSørTrøndeag tiden. januar4. jui 74. Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Herog fry Sa Hen sing tikk ting ging Fiskeme og ~;~t '7740 oo4 4o 78 h~j/ J I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjø tivirket fisk: pr. 7/7 44 tonn satfisk, 7 tonn tørrfisk. ~r~~~/

4 Fiskesort Mengde Skrei o o o. o Anvendt ti Ising Her Sa Henog fry me ting ging sing tikk tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk SO Sei Fiskeme og dyrefor tonn 80 Fiskesort Mengde tonn Ising og frysing Rund Fiet Anvendt ti Sa Hengmetikk me ting ing Her Fiske F. G. nr. 0,. jui 74 Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsid: Sør for Stad be det i uken opptatt 74 h feitsid ti ferskbruk innenands og 0 h mussa ti hermetikk. Sistnevnte var bitt tatt under brisingfiske i Ryfykefjorder. N ordsjøsid: Fra fet for det meste i Nordsjøen be det denne uke andet h nordsjøsid nord for Stad og 7 h sør for Stad tis h. Av dette be 4 4 h frosset, 70 h satet og 4 7 h Herav: Nordmøre: Sunnmøre og Romsda I at 4/ «/7 7 7 j Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Roms da Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fj~rne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med de forskjeige prosenter for de uike fiskeag. Lever 77 h. 8 Herav 40 tonn satfisk :>: 0 tonn råfisk. 'Herav tonn satfisk, :>: 44 7 tonn råfisk. Tran h, rogn fersk 40 h, herav 7 h. hermetikk. Herav 87 tonn ti fiet. 7 Herav mjben 4 04 tonn. 80 Lyr o. o. o. o Lange o o o Båange o o o Brosme Hyse Kveite Båkveite..... Rødspette... Marefyndre... Å o o. o Uer o. o. o o Steinbit Skate og rokke. 0 0 Håbrann... Pigghå o. o 0 0 Makrestørje.. Annen fisk... Hummer o o o. Reke o o o Krabbe... I at o o o o o o o o. 480 r Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar4. jui 74. Summary. In the week ending ]uy st the anded quantity of demersa species was sti srna and the reason why is the hoiday situation. The pur se seine feet operated in N orthsea waters and took this week aso a number of mackere catches. The herring andings amounted to 88 4 hectoittes and those of mackere to about hectoitres. The atter incude about 000 hectoitres horse mackere. Øyepc: Det be andet 7 00 h øyepå i ukens øp, hvorav nord for Stad 8 h og sør for Stad 0 7 h. At be evert ti me og oje. Brising: Det medes om opptak i ukens øp av 4 08 skjepper nord for Stad og 74 skjepper sør for Stad. At be evert ti hermetikk. evert ti me og oje. Fisket var værhindret mot sutten av uken. Torsk o. Sei o. o o o Lyr o o o o. o o Lange... Båange... rosme... B H y se o Uer Å o o o veite o o o K F B s p L K s M H yndre... åkveite... ka te o o o igghå o o ysing o o o om ue R eke... K A... tein bit o akrestørjej ummer... rabbe o nnen fisk tonn tonn tonn tonn I at I 4 IS 7 80 «pr. /77i I «pr. / Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. tonn tonn 08 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar. jui 74.

5 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken /7/7 og pr. /7 74 I uken I at Feitsidjiskernes Sagsag, H HJ Harstad (Grense Jacobsev Buhomsråsa) Feitsidjiskernes Sagsag, Trondheimkontoret. Noregs Sidesasag I at Makre (tonn) Norges Makreag S/L Feitsidjiskernes Sagsag, Trondheim = = = ~ Fersk, ising Frysing Eksport Innen!. Konsum Agn H = ~ H H =' = = 8 80 = J Brukt ti Sating H H 7 04 = " = 0 Herme Dyre og = ~ ~ 0 00 Me og tikk fiskefor oje H H H = 0 4 = = ~ 0 F. G. nr. 0,. jui 74 Brising (skjepper)... Sør for Stad... Nord for Stad... Brising i at... j» pr. /77 Makre I at....,»pr. /77 Komue... Lodde o. o Øyepå... To bis o o o Poartorsk... Feitsid... Småsid o. o. o. o Vintersid o. o o o. Isandssid Fjordsid o o o o.s.id at...,»pr. /77 Nordsjøsid o o. o o o o To bis o.. o o Øyepå 0 I at... / 0 8 Komue o o Lodde o o 84 (sør for stad) Nordsjøsid 7 Feitsid Småsid o. o 0 0 To bis o o o 4 Feitsid.... Småsid o o o. o o Lodde o o o o o. Øyepå... Poartorsk o o o. o. To bis o o o o o o o , ~ i 8 7 oss\ _ Komue... Vintersid... I at... 78\ (BuhområsaStad) Nordsjøsid o. o o. o 8 87 Feitsid... Småsid o. o. o o 4 Øyepå Komue I at = = = = 4 4J s 8 7 Herav 4 87 skj. havbrising, 8 skj. kystbrising. Herav 8 h storsid, 84 h vårsid. 8 Herav fra F.F.S., Harstad 8 skj. 4 Herav 47 tonn hestmakre. = ss I o~ _, ;

6 I medhod av 4 og i ov av 7. juni om satvannsfiskeriene og kongeig resousjon av 7. januar 4 samt i ov av 0. apri om fiske med trå og kongeig resousjon av. januar 74 har Fiskeridepartementet den. jui 74 bestemt:. trukket fra o v.. og n.br. rettvisende ost ti 4 o v.. derfra rettvisende sør ti n.br. og derfra rettvisende ost ti norskekysten.. Disse forskrifter trer i kraft straks og gjeder innti. desember 74. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 8. mai 7 4 om begrensning av fiske etter torsk. Dyster rapport fra White Fish Authority. I «Fishing News» utgave av. jui ansties det betraktninger over White Fish Authority's. årsmeding, som nyig er utkommet. Det skrives: «Den britiske fiskerinæring kan komme ti å punge ut med ekstra $ 0 miioner for brennstoff dette år. Særskit tungt rammet vi distant water fåten på 4 dampskip bi. Den brenner tungoje og de stigende priser kan påføre hvert fartøy? i økte driftskostnader. Sev om inntektene i fjor var «bemerkesesverdige» gjenspeiet de også «infasjonens feberaktige innfytese». 4 F. G. nr. 0,. jui 74 Ved siden av økte brennstoffpriser ventes også stigninger i priser på produkter med ojebasis for eks. syntetisk tråd og taugverk. Den britiske fiskefåte andet i fjor tonn ferskfisk tonn mere enn året før. Det var tibakegang på tonn i fangsten av bunnfisk, men økning på i de peagiske fangster. Fryserifåten økte sin produksjon med O 000 tonn. Totaverdien av den britiske feskfiskfangst be f miioner /o økning i forhod ti 7. Med høyere førstehåndspriser steg også detajprisene. Fra januar ti desember i fjor økte gjennomsnittsprisen på torsk 0/o og hyse Ofo. Torskefieter skjøt opp,80/o og hysefieter Ofo. «Fishing News» kommenterer WFA's rapport redaksjonet på føgende måte: White Fish Authority's årsrapport som kom denne uke understreker hvor hurtig ykken kan skifte i fisket. Akkurat for ett år siden i sin rapport for 77 ønsket WFA det faktum vekommen, at næringen var i ferd med å stå på egne ben uten støtte fra driftssubsidier. Knappheten på fisk på verdensmarkedet avstedkom for første gang på årevis priser på hvike britiske fiskere kunne operere ønnsomt og det be bemerket at det var «et sunt kima av optimisme og styrke innen store deer av næringen». I øpet av ett år har denne «optimisme>> fordampet og siste rapport fra WFA for 7/74 summerer seg opp ti et dystert dokument. Prisene trykkes ned da fryseagrene over hee den vestige verden brister av fisk og infasjonen undergraver fortjenesten ti et punkt hvor fremtiden fortoner seg bek. Sev om WF A's rapport ikke fremhoder Fiskeridirektøren bemyndiges ti å forby fiske etter torsk med andre redskaper enn garn, ine og håndsnøre, når oppfisket kvantum for 7 4 i området beskrevet i 4 utgjør 8 80 tonn rund vekt.. Av det samede kvantum tidees i 74 fabrikk tråerne, d.v.s. tråere som kan produsere frossen fiet på fetet, et kvantum på 00 tonn rund vekt (svarende ti O 00 tonn fiet). Fiskeridirektøren bemyndiges ti å forby fiske etter torsk med nevnte fartøytype når dette kvantum er oppfisket.. Det er forbudt å føre i and eer omsette torsk som er fanget i strid med forbud utferdiget av Fiskeridirektøren i medhod av og. 4. Disse forskrifter gjeder for fiske som utøves i området meom o v.. og 8 0' o.. nord for en inje Etter disse forskrifter er fabrikktråfisket i angjedende område begrenset ti 00 bonn torsk rund vekt. Det resterende kvantum på 0 0 tonn kan fiskes av de øvrige redskapsgrupper. Når dett:e kvantumet er nådd, vi Fiskeridirektøren i henhod ti forskriftene forby fiske med andre redskaper enn garn, ine og håndsnøre. ' W s.ness~ :cø:mpan~f'lti).... A~b~r~~. Edwa~d o~ck,~:noåth ~ SH I :Eos. :~ NE: ~ aea' < '...,,) :~a..;o,t.t...,..., ; ~ ', '.... ~...,..: 4'. '!.,... '".:. i:. ' Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøeager T'gr. Norewis Teex Te. 7 4 Forskrift er om begrensning av fisket etter torsk i 74.. Overtredese av disse forskrifter er straffbart og verdien av uovig fangst vi kunne inndras.

7 noe ønske om å se subsidiene gjeninnført, maes det ikeve et biede som taer tydeig for en eer annen sags støtte. Kemt meom faende priser for produktene og stigende kostnader for båter, redskaper og brennstoff må noe gis. Ingen ønsker å se fiskerinæringen avstivet av staten, men en økende virkeighetsføese går i retning av at dette kan bi det eneste aternativ, hvis mange fiskebåtoperatører ikke ska måtte sties ti veggs. En kamp er nå igang i en de havner for å få samet oppysninger om inntekter og kostnader, som kan fremegges som bevis for den eie stiing, som fiskerne befinner seg i. Hvis fokene i ministeriet eser WFArapporten omhyggeig, ska det ite ti for å overbevise om at fisket trenger en hjepende hånd gjennom denne onde periode. Drivgarnsbåt får rekordpris for sid i Lerwick. «Fishing News» (. jui). Den okae båt «Ocean Reaper», den siste av de skotske driverne, andet, tonn, som be sogt ti innenandsmarkedet for :L 7,0 f 8,0 pr. 00 kio. Dette motsvarer kr., ti kr., pr. kg. Dansk hekktråer på rekefiske i Nordvestatanteren. Fiskeskipper Oe Basse Mortensen, Svaneke, kjøpte for tre kvart år siden to itaienske hekktråere. Et av disse skip, Søsterskipet «Heen Basse» er bitt uteiet ti et ojefirma og ska drive seismoogiske måinger. «Viia Basse» er på 80 tonn, frysekapasiteten er 0 tonn pr. døgn og fryseagringskapasiteten 00 tonn. Skipets Deutz hovedmaskin utviker 00 hk. Tre hjepedieser yter 80 hk hver. Perus fangstutbytte i 7. I henhod ti fiskerimyndighetenes beregning be fangstutbyttet i 7 ca. 4 mi. tonn, hviket er ca tonn mindre enn i 7. I 7 var utbyttet 0, og i 70, mi. tonn. Av fangstmengden i 7 fat ca tonn på ysing og annen dypvannsfisk, som be fisket med trå utfor den nordige de av andet. Den øvrige fangst bestod av anchoveta og var mindre enn året før. I de første månedene av 74 be situasjonen for denne sistnevnte fiskesort betraktet som ysere og det håpes på en bedre stiing for fiskeindustrien. Regjeringen bestreber seg som kjent med en utvidese av fisket etter dypvannsartene. (Industrias Pesqueras, apri). Spanias fiskerier i 7. De spanske andinger i fjor utgjorde tonn ti verdi av miioner pesetas. Direccin Genera de Pesca Maritim, som har utarbeidet oppgaven, gir også føgende enketheter om fangstutbyttets sammensetning: Det bestod av tonn fisk ti verdi av 0 mi. pesetas, 07 tonn krepsdyr, verdi 4 0 mi. pesetas og 74 tonn bøtdyr, verdi 7 mi. pesetas. (Industrias Pesqueras,. mai). 8 nye spanske tunfiskfangere. «Industrias Pesqueras» (. mai) oppyser at rederiet Pesquerias Espafioes de Bacaao S.A. har suttet kontrakt med verftet Empresa Naciona Bazan (Cartagena) om bygning av åtte store tunfiskfartøyer med fut fryseanegg. Fartøyenes engde bir 70 meter og de ska stasjoneres i La Coruiia. De vi bi utstyrt med fremdrifts motorer av det amerikanske merke Aco, som ska yte 4000 hk. Man regner med at everansen av de nye fartøyer vi begynne fra. havår 7. USA's fiskeriutbytte i 7. De kommersiee amerikanske fiskeriers fangstutbytte av fisk, skadyr og andre sjødyr i 7 andro ti 4,7 miiarder pund, som hadde en høyere verdi enn noensinne før, nemig $ 07,4 miioner. I forhod ti 7 var det bare iten økning i andingene, men deres verdi steg med 0fo. Det er beregnet at gjennomsnittsverdien pr. pund beøp seg ti, cents. Det be registrert fremgang i andingene av ansjos, Stiehavsreker, visse musinger, krabber, bonito, atanterhavstorsk, stiehavssid, poock og hvitting, men sterk nedgang for fyndrer, atanterhavssid, Gufreker med fere. Rekefiske i nasjonae farvann ga størst sagsutbytte, nemig $,4 mi. for 7, miioner pund (0fo fangstnedgang, 40fo verdistigning). Tunfiskandingene i amerikanske havner på 4, miioner pund, mi. pund mindre enn i 7. Amerikanske fartøyer andet dessuten 7, mi. pund tunfisk i havner utenfor F. G. nr. 0,. jui 74 SSS mark meom seg. De 0 er fiskere og ska arbeide i to skift. tøyet ska være på havet et havt år av gangen. Fyes rommet med reker før den tid, vi disse bi avhentet av et annet fartøy. Besetningen er på mann og teer fok fra Tyskand, Poen, Norge og Dan forøvrig fryses rund. Rekene kokes, tørres i sentrifuge og pakkes ned i kartonger, som fryses og fryseagres. «Viia Basse» aster 0 tonn pakkete reker. Skipper Mortensen regner med at far akterskipet er det innredet behandingsrom for rekene, og her foregår også utsortering av fisk torsk og kveite, som og Newfoundand. «Viia Basse», som tråeren nå heter, har gjennomgått ombygning gjennom de siste måneder. I beretter «Dansk Fiskeritidende» (. jui), har satt kursen for Nordvestatant~ren, hvor det ska fange reker ved Grønand Rekordpris for sid andet i Lerwick, Shetand be oppnådd 7. juni, beretter Iføge det poske nyhetsorgan «Gos Szczecinski» for går det frem at det ska ha bitt undertegnet en kontrakt om «joint venture» meom AB Transatantic og fiskerimyndighetene ZRG i Svenskposk fiskerisamarbeid. pund. (Kide: Department of Commerce, Bureau of the Census). dukter steg fra, pund (spisevekt) i 7 ti, pund i 7 og nådde rekordhøyde. Bant enketstatene å Louisiana fremst med andinger på,04 miiarder pund, Caifornia hadde miioner, Virginia miioner og Aaska 4 miioner produkter nådde ved årsskiftet. desember 7 en adri tidigere oppnådd høyde 4,4 miioner pund. Det be av fiskeriprodukter importert for 7 miioner $, hviket er et rekordbeøp 0fo høyere enn i 7. På spisbare sike produkter fat det,4 miiarder pund ti verdi $,4 miiarder (økning henhodsvis og 0fo). Importen av ikke spisbare produkter ti verdi av $ 84, miioner å 0/o under importen i 7. Utførseen av innenandske fiskeriprodukter hadde verdi av $, miioner og steg med 80/o. Forbruket pr. innvåner av fiskeripro hviket mest skydtes prisstigningen på fiskeme og oje. Lagerbehodningene av frosne fiskeri miiarder pund ti verdi $, miiarder ( + 80fo). Industrifiskets verdi nådde med $ 0, miioner en stigning på 0fo, USA, mest i Puerto Rico. Tivirkerne av fiskeprodukter hadde overveiende et godt år. Sammeniknet med 7 steg produksjonen av fersk og frossen fiskefiet og steaks med 0fo og utgjorde, miioner pund, av fiskestykker og porsjoner med OOfo og utgjorde 4 mi. pund, av panerte reker med 0fo og utgjorde 0,4 mi. pund, av fiskekonserver med 0fo og utgjorde,

8 har hatt samarbeid med poske interesser, i det seskapets direktør viser ti at tre fartøyer er bitt bygget for seskapets regning i Gdynia. Isands torskefis<erier. Fra Fiskifj eag Isands foreigger nå oppgave over andets torskefiskerier i året 7. Utbyttet be i at 7 80 tonn, hvorav 780 tonn be eksportert iset, 04 tonn be anvendt i fryseriene, stå fra fiskerinæringen vi for tiden være iten, men andet står i en uvanig sterk stiing samtidig med at europeiske byggere høyydt roper på ståforsyninger. Fåtens ekspansjonsgrad bestemmes av hastigheten hvormed skippere og mannskaper, som er i stand ti å operere fartøyer av europeisk type, kan oppæres. Snr. Maeret ga uttrykk for stor tiit ti æreanstatenes evne, spesiet da ti den i Mar de Pata, ti å dekke behovet for Eiendomsforhodene ti fiskefartøyer i Argentina rangerer meom små kystfiskefartøyer, som eies av deres skippere, og ti mindre fåter i Mar de Pata. Denne, Argentinas eneste større fiskehavn, er stedet hvor de importerte europeiske fartøyer har sine baser. Ca. 0 seskaper eier mesteparten av Mar de Patas fiskefåte men sjeden med mere enn to fiskefartøyer i samme rederi. Statsmider står ti disposisjon for redere, som kan fremegge overbevisende paner ti nybyggingsprogram på minst fartøyer. Hjepen ytes i 88 tonn be hengt, 0 tonn satet, tonn hermetisert, 7 0 tonn evert ti fabrikker og 4 tonn be anvendt på andre måter. Argentinas fiskeri u tvi k i ngspaner I «Fiskets Gang» nr. av. juni be det risset opp trekk fra en argentinsk seksårs fiskeripan. Her supperes oppysningene gjennom en artikke i «Word Fishing» (maiutg.), som bygger på en samtae tidsskriftet har hatt med den argentinske fiskeridirektør Antonio E. Maeret. Nyheter fra Argentina i de siste måneder viser med tydeighet at det tas sikte på forbedring og utvidese av fiskeriene, men hviken retning utbygningen ska ta er ikke karagt. Det har vært formodet at den argentinske regjerings hensikt var å bygge opp en fåte for fiske på fjernere feter, men av samtaer med Snr. Maret fremgår at dette egentig ikke er tifee. Det er imidertid meget som tyder på en hurtig utbygning med sikte på utnyttesen av Argentinas fiskeforekomster innenfor 00 mis grensen, og som tidigere medt er et anta meget kapabe fartøyer aerede bitt innkjøpt fra Frankrike for å tjene denne hensikt. Anskaffesen av andre fartøyer fra Poen, Japan og Storbritannia betegner rett og sett foreøpige øsninger på kapasitetsknappheten. De som hitti er bitt innkjøpt har vært sju ti åtte år game. Behovene på engre sikt vi sannsynigvis bi dekket av Argentinas egne verksteder, som er istand ti å bygge ståfartøyer av ae størreser. Der er for tiden et stort marked for ae sorter utstyr ti fiskefartøyer, og mens maskiner som Caterpiar, Perkins, Mercedes og Fiat bir bygget på isens for jordbruks og besektede anvendeser, har man ingen tisvarende everanser av ferdige maskiner for skipsbruk. Argentinas F. G. nr. 0,. jui 74 skippere og dekksoffiserer. En de sike tibringer nå ett år ti sjøs som de av sine kurser i maskinære. Det ater ti at behovet vi dekkes heer gjennom uteksaminerte i maskinære enn via skoer for det maritime eer handesmarinen. Man har måsettinger på ang sikt, som devis er poitiske, devis sosiae, for utviking av nye fiskehavner med a tiknyttet service i den sørige de av andet, og visse beøp gjøres tigjengeige via ~tatsbudsjettet ti dette formå. Meget av dette skjer i Patagonia, hvor der aerede er et anta småhavner for kystfisket, men intet av større betydning. Rawson var for eks. en framgangsrik rekehavn, men et øyensynig uøseig aveiringsprobem har medt seg og har ukket havneinnøpet. Havnead<omsten ti evemunningen var i. seg sev kompisert, og der foreigger ikke paner om gjenåpning. Puerto Deseado sies å ha en utmerket havn som høver meget godt for mindre båter. Den arbeider for tiden under fu 'kapasitet. San Antonio Este er gjenstand for en, miioner pesos utvikingspan. Det dreier seg om en sidegren av den game (vestige) havn. Bahia San Bas driver bra med reker, fyndrearter pejerry (siver smet). Det ska åpnes en ny havn, Caeta Cordova, i Comodore Rivadaviaområdet, som nyig skue være ferdig og gi adgang for 0 fartøyer av oppti meters engde. Dessuten vi det bi en ny kai passende for 0 fartøyer på oppti 0 meter, og det er hensikten at denne nyinstaasjon ska kunne ta i mot både havgående og kystfiskefartøyer når behovet meder seg. En utmerket mindre havn for 00 kystfiskefartøyer er Bahia Camarones. Her står man også overfor et betydeig tidevannsprobem, men havnen virker bra. Der er vije ti å skaffe fok nord fra som personae i de nye havneutbygninger i Patagonia, og man tror at fok vi fytte, hvis de økonomiske tibud er tistrekkeig attraktive. Det vi kreves arbeidskraft ti ae fiskeritivirkningens aspekter, og man form av et 0års ån. For tiden er omag 0 nye fartøy bitt bestit. Det dreier seg om fartøyer på 0, 4 og meter i noenunde ike store anta. De større fartøyene er tråere, de mindre for veksende drift som snurpetråere. De nevnte statsån er ikke egentige fiskerisubsidier, men er ment som tiskyndeser ti seskaper for bygging av nye fartøyer. Fra statens side insisteres det på at utvikingsprogrammene må være kommersiee ikke bare prestisjeaktige. På inntektssiden av status bir rederne behandet forhodsvis ett og en eneste statsskatt på, prosent av andingsverdien avkreves. Argentina akter å opptre uavhengig av andre nasjoner, når andet gjenutstyrer og utvider sin fiskerinæring. Fees foretakender nyter ingen høyere anseese. Der er språkige bånd med den spanske nasjon og den iberianske havøy, men det ater ti at de kommersiee forpikteser er få. Faktisk pekte Snr. Maeret på «at hee tanken bakom den spanske fiskeriinnsats er fustendig forskjeig fra den argentinske fiske i fjerne farvann i motsetning ti en intens kyst og «midde water» drift. Han sa også at «kuturet er bakgrunnen den samme, men vi er høyst forskjeige.» Forretningsforbindesene med spanske fiskeeksportører var ivig i begynnesen av 0årene, men be avbrutt i av den spanske borgerkrig. No en år etter fugte den annen verdenskrig og Argentina fant hurtig ut å måtte skaffe seg sin fisk sev. Historisk var andet ingen fiskerinasjon og ite av progressiv karakter var bitt utrettet før en de cisiianske og forentinske fiskere ankom ti kystområdene i 0årene. Det meste av den modernt utviking er sprunget frem fra den rot. I 0årene prøvde statsmakten å endre fokets spisevaner fra kjøtt ti fisk, men dette misyktes og fiskekonsumet pr. hode i Argentina igger idag bare på kg. «Word Fishing» sier seg enge å ha sett Stettin, og at det er dannet et seskap «TransRyb» med sete i Gøteborg. Det går b.a. frem at Transatantic tidigere industri er istand ti å dekke dette behov, når tistrekkeig etterspørse oppstår og stå bir tigjengeig i større mengder fra andets egen industri. Etterspørseen på ser ingen vansker i oppæringen av fok,. som ikke er vant med fiskearbeide.

9 Foreøpige oppgaver over fisk og skadyr omsatt av Norges Råfiskag pr. 0. juni 74. Råfisk pr. 0/ 74 Råfisk Sjøtivirket fisk Reke, pr. 0/ 74 Små krabbe Distrikter (prissoner) pr. kva og Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Frys H_eng Sat Opp /7 Tørr Sat kjøtt hum Fersk I at 7 ing mg ing maing fisk fisk mer tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 78 7 tonn tonn Finnmark fyke (prissone ) Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i 08 Senja (prissoner ) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 4) I at pr. 0/ J 0 8j 84 0J 70J 8 87j 8J0 7J X j j I at pr. / j OOJ 8 0J 8 j 7 04j 7j X j 8j 8 47J 08J 48j 0 4 0j 48 8J 8 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne sandig beskaffenhet. Kri, som fangstobjekt, har man tat om, men ite er bitt utrettet på dette område. Lamparabåter på 0 ti 0 meter fisker etter ansjos og det finnes meom 00 og 00 sike. Der finnes noen inefartøyer og noen få driver skadyrfangst. Da man ikke har noen forurensningsprobemer tør det være at Argentina egner seg for aquakutur. Det foreigger en viss interesse, men denne er av meget angsiktig karakter. Østers forekommer naturig i ganske store mengder, og ikedan båskje, som er godt etterspurt på hjemmemarkedet, men utsikter ti skjedyrking er det ikke for tiden. Den største overraskese forbundet med intervjuet med Argentinas Fiskeridirektør var at feesforetakender med utandet i fiskeriene ikke nøt noen gunst, og dette budskap be gitt med soid uavhengighetsføese. F. G. nr; 0,. jui 74 7 frem ti en anedning ti å stie føgende spørsmå ti fiskeridirektøren fra en av 00mis igaens nasjoner: «Hvordan hevder man og patrujerer en sik grense?» Den argentinske direktør svarte ikefrem: «Våre egne fiskeskippere har innsett at det ønner seg å rapportere når utenandske fiskefartøyer er i sikte innenfor eer nær våre grenser. Disse medinger går videre ti en fypatrujestyrke, som hurtig bestemmer fremmede fartøyers posisjon. Dernest føger en patrujebåts innsats. Den kan kreve at fartøyet føger ti nærmeste passende havn ti forhør, og hvis nødvendig bir det iagt en høveig mukt.» Vi spurte så om hva som skjer, hvis overtrederen ikke samarbeider, og svaret var: «Vi har kanoner». Det ryktes at et ite hu be påført forparten av et russisk fartøy for en tid siden, og samtidig med at vi mottok forsikringer om at argentinske patrujebåter opptrer ansvarig, be vi også kar over at man ikke vi nøe med å hevde grensene på meget positiv måte. Metoden med skipperaveverte oppysninger er enke og biig og overfødiggjør en permanent patrujetjeneste. De engste turer argentinske fiskere foretar for tiden skjer i øpet av den sydige havkues seks måneders sommer. Varighet på sju ti ni dager, hest mot syd, er maksimum. Med ankomsten av båter av europeisk type håper man at bedre kvaiteter bir resutatet. Den nåværende praksis på f.eks. en fire døgns tur er å ise ned fisken i buk. Det synes å være et godt marked for ae typer av isanegg både på sjø og and. De viktigste forekomster utfor Argentinas kyst er ysing. Der finnes itt bonito, men ikke størje i større mengder. Skadyr finnes på små, avgrensete områder, men en storpart av den sydige kystinje er av har sendt inn ti aget innen en uke etter der tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav 404 tonn dyrefor. Herav 0 tonn krabbe, tonn hummer. Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78) Nordmøre (prissone ) o o o o o o. o. o. 08j ,

10 = U' U' :n G) :: """ (,.)? \)!J c... (O ~ TOLLSTEDER 0 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund Bergen.... Forø Åesund Mode.... Norges utførse av sjøprodukter fra. januar 0. juni og uken som endte 0. juni 74. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk, Fernk Annen / Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk frossen Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sd ange makre makre pigghå håbrann rokke å fisk eers i at størje i at storsid ~~~ ~~~~~~~~~~~~~~~ ~ Stac. nr. Stat. nr. Stat. D'r. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr (j' O O O Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø ~~ ~a;~~.:::::::::: S8 = = S8 = = = = = = = 7 = ' = 7 8 = 4 Andre I at o I I 8 oi 7 I uken MERK; På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tosteder I uken TOLLSTEDER Oso.... Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund..... Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vadsø.... Vardø.... Måøy Andre I at.. Frossen Frossen Frossen sid sid vårsid eers og i at brising 0 0 Stat. nr Rundfrossen aks Rundfros~en kveite 40 4 O Rund ~ Rund Rundfrossen frossen frossen makre pigghå håbrann Annen rundfrossen fisk Rund~ Fersk frossen e. kjøt fisk i at fiet, hyse 4 x \ Fersk e. kjøt fiet eers x I j8! 4 4 I 0 i i 747 OZ Frossen hysefiet Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.~stat. nr.istat. nr.istat.nr.00.stat. nr.istat. nr. Stat. nr , , 8, 0 4, 4, 0 87, Frossen Frossen torke seifiet fiet 0 0 Frossen Frossen steinbit uerfiet fiet 04 0 Frossen sidfiet 0 Frossen fiet eers 07 Stat. nr. Stat. nr. Stat.M.I Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4 O o o 40! I D 0~ ! ! O O 4 4,

11 TOLLSTEDER 0 Oso Kristiansand..... Egersund Stavanger Kopervik.... Haugesund Bergen..... Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre Frossen fiet i at Satet torskefisk! at 7x Satet storsid og vårsid 80 Satet 80 Satet 80 Satet sid eers 804 banksid isandssid Spesiabe handet sid 80 Satet sid i at 8 Annen : : Kipp Kipp Kipp Sa tete satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt fieter av Humfisk torsk sei eers torsk ange eers sid sid og mer i~~ x x x4 x x x7 x8 /~: 0x Reker \Medisintran 0x 0 Stat. nr.istat. nr.\stat. nr.istat. nr.istat. nr IStat. nr.istat. nr. \Stat. nr , Stat. nr. \Stat. nr. \Stat. nr.\stat. nr. \Stat. nr. \Stat. ~~ S tat. nr,~s tat. nr.\stat. nr.\stat. nr.\stat. n~. ~ Stat. nr = 4 ' ~ ~~g 0 0 =. ~ = = i ,0, 8 8 = ~ = ~ = ~ ~ ~' = ~ I at J7 4 J ji8.0 oo i 4 4 0: I uken :n (j) :J... w _o \) ~ c. <O...!.j:>. U' U' "() TOLLSTEDER 0 Oso Kristiansand.... Egersund..... Stavanger..... Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim..... Bodø Svovær.... Tromsø..... Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre Veteri jindustri Sid Herme Herme : Annen ' ~ å Annen Fiske Andre Sukker ' Skadyr Side : Tang ~o~ rucr ' tran, b. Annen ~ran og ii_ske ~is~ t~s~ Kippers sid Meke ~ ~ ~ ~ fiske he~me fiske atet og he~me. og og ~tjenig Rå. se tran og av!. tran at oje bnsmg smasd herme "O a...; o herme!jkk produk anuen tjkk hskeme tareme u men skinn x ::g..<::..s 08 4x x x x4 x7 føde x 07 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.!stat. n~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.i'stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St!~~~r. Stat. nr Stat. nr , 0, 04 J ' 70 0, 70 80, ' I / : ~S :;: ; = 44 = g4 47 I at.. \ I ! 70; ' ' 0 oo ! 4 0 I uken tran, oje tikk : ::; ~ '" tikk i at ter sat rogn neske,...::::::::::::,~::

12 A.s ] ohn Griegs Boktrykkeri, Bergen