UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN"

Transkript

1 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

2 Utgitt av Fiskeridirektøren NR DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14. dag av nyu regneanegg i Side: IN NHOLD: 679 Oversikt over f iskeriundervisningen i Norge. 651 Lover og forskrifter. 682 Medinger fra Fiskeridirektøren. 691 Mengde og verdiutbytte av det norske fisket i j ui, jan.ju i 1977 og 76., inn for å nå disse må. O. A.D. feuer innen fiskerisektoren. Mer effektive fangstteknikker har bevirket at ressursgrunnaget er kommet under press. Dette fiske innen norsk økonomisk sone. En har i disse dager ~att behanding vunnet ganske bred innpass i Fiskeridirektoratet. ans!c;affe!sen. Mået var først og fremst å rasjonaisere utarbeide!sen av den egentige fis<eristatistikken. de årene e~ edd i den øpende kontro. På viktige ekspor~markeder etaberes en siadig strengere produktkontro. Det som her er nevnt er bare no~m få e!<semper på områder der utvikingen raskt har ført ti betydeige behov for bakgrunnsdata En sik utviking stier atid store <rav ti en organisasjon. Ekstra vanskeig kan det bi når en eers har rammebetingeser som tisier en streng økonomisering med ressursene, og oen økte arbeidsmessige beastning kommer samtidig med Fiskeridirektoratet fikk sitt første EDBanegg i Det å den gang et omfattende utredningsarbeide ti grunn for har medført omfattende regueringer av fisket. Innføringen e.v 200 mis økonomisce soner har ført ti et omfattende behov for statistikk, først i forhandingsfasen, og senere som de siste årene har det skjedd en rask utviking på mange 678 E ektroni sk databehanding i Fiskeridirektoratet. som er gåu siden denne anskaffesen, har ee!<tronisk datan datasystem som inngår som edd i kontro av utenandsk ii! med paneggingsarbeide~ i forbindese med ans<affese Bant annet har en utviket et meget effektivt og het moderne ELEKTRONISK DATABEHANDLING FISKERI D REKTORATET ii de siste år vi fortsette med stor styrke også i overskueig fremtid. Eektronisk databehanding vi kunne bi et av de enketes arbeidssituasjon. Dette er et forhod som må vies stor oppmerksomhet under paneggingsarbeidet. Det er også En kan tenke seg eektronisk databehanding brukt i forbinde!se med mange arbeidsoppgaver. Men en omegging ti et annet forhod en ikke må gemme. Eektronisk databehanding er ikke noe må i seg sev, men må vurderes i 1orhod ti de resutater som oppnås. Det er av avgjørende betydning at en på de enkete områder!~ar kart for seg hvi<e begrensede personeressurser, vi en sfetes være avhengig av en gjennomtenkt prioriteringspan. Det er bedre!mnne nå resutater av nytte ior insmusjonen. med ett fuført prosjekt enn to prosjekter havferdig. Gjennomførew en EDBprosjektene med dette for øye, vi en raskt aer viktigste verktøy i den pågående rasjonaiseringsprosessen. Med de muigheter som moderne teknikk gir, vi omeggingen i denne retning få betydeig innvirkning på den ~yde!!g investering i anayse og programmeringsarbeide. Med må en søker å nå, og hvike ressurser en er viig ti å sette hensiktsmessig og økonomisk gunstig, ofte medføre en be EDBbaserte rutiner vi, sev om omeggingen eers er både Det synes rimeig å tro at den utviking en har vært vitne

3 Undervisningskonsuent Bjørn Mykebust i Fiskeridirektoratet har agd en oversikt over de tibud som i dag eksisterer innen fiskeriundervisningen her i andet. Oversikten viser hvike kurs, skoer og høgskoer som er aktuee. av Bjørn Mykebust, Fiskeridirektoratet C. Fiskebåtstuertinje med to kurs: 1) Fiskebåtstuertkurs som varer 5 måneder og 2) kokkkurs som varer 10 måneder og drives etter samme fagpan som ved de offentige kokkeskoene. 2. Skoe for undervisning i fisketivirkning og fiskeindustri C. Linjen i arbeidsedese og økonomi har også bare ett 1 O måneders kurs som utdanner arbeidsedere ti fisketivirkningsbedrifter. For å bi opptatt på dette kurs kreves gjennomgått kurs under A eer B og praksis fra fisketivirkningsbed rift. O. Systematisk praksisår. Eever F. G. nr. 24, 1. desember ngeniørskoen i Bergen har et det Maritime Senter i Trondheim finner vi også Statens Kjøemaskinistskoe som 10 måneders kurs i næringsmiddepå 10 måneders kurs utdanner kjøe og frysemaskinister b.a. ti fiskerisektoren. teknoogi med særig hovedvekt på 6. Utdannese i næringsmiddeteknoogi ved ingeniørskoe Det finnes skoe av denne art passert i Trondheim. Skoen gir genere praktisk og teoretisk utdannese for ae sektorer innen næringsmiddeindustrien inkusive fisk. Utdannesen ved skoen tar 4 år med føgende terminer: 1) Ett år teori ved skoen. 2) Ett år teori ved skoen. 3) Ett år praktikanttjeneste ved bedrifter. 4) Ett år teori ved skoen. Søkere med examen artium eer med 2årig kombinert grunnkurs og med matematikk som vagfag kan sippe første :undervisningstermin. Eever med god praksis kan sippe tredje termin. 1 Fiskarfagskoer Det finnes 5 sike skoer spredt angs kysten meom Bergen og Honningsvåg. Etter nyttår 1978 vi samtige være i spesiet reiste bygninger. Skoene har 3 injer: Fiskeriinje, maskininje og fiskebåtstuertinje. A. Fiskeri injen har to kurs: 1) Ettårig grunneggende kurs i fiskerifag for eever direkte fra 9årig grunnskoe. 2) Fiskeskipperkurs som varer ett år og fører fram ti Fiskeski ppereksamen. B. Maskininjen har to kurs: 1) Maskinpasserkurs som varer i 5 måneder og 2) maskinistkurs som varer i 1 1/2 år. Foreøpig finnes det en skoe av denne art i Vardø med fu fagutdanning. En ny skoe som ska passeres i Aesund er under prosjektering. En videregående skoe i Mebu har et grunnkurs i fisketivirkning og fiskeindustri. Skoen i Vardø har tre injer: Fisketivirkning og fiskeindustri; marine ojer, sideme og fiskeme; og arbeidsedese og økonomi. A. Linjen i fisketivirkning og fiskeindustri har to kurs: 1) 10 måneders grunnkurs i fisketivirkning og fiskeindustri for eever direkte fra 9årig grunnskoe. 2) 1 O måneders grunnkurs i fisketivirkning og fiskeindustri for eever med praksis. B. Linjen i marine ojer, sideme og fiskeme har bare ett kurs: 1 O måneders grunnkurs i praktisk produksjon, teknoogi og driftskontro. fra kurs A.1 får tibud om et år med systematisk praksis ved fisketivirknif(gsbdrift under overvåking av skoen. 3. Kjøemaskinistskoe En skoe av denne art er passert i Trondheim. Ved et 10 måneders kurs utdanner skoen kjøe og frysemaskinister for fiskerisektoren, andbrukssektoren, handesfåten m.v. Kjøemontører har også ofte utdannese fra denne skoe som bakgrunn. 4. Hermetikkfagskoe En skoe av denne art er passert i Stavanger. Skoen utdanner fagarbeidere ti hermetikkindustrien ved et 10 måneders kurs. 5. Næringsmiddeteknisk skoe Overs i <t over fis<eri undervisningen Norge

4 Kursprogrammet omfatter fø gende kurs: kurs). 6. Sonarkurs (1 ukes kurs). 7. Radar (35 timer). 8. Tråkurs (redskapskurs, 100 timer). uker). næringsbioogi, fiskeriteknoogi, fiskeriøkonomi. 1. Fiskeribioogi og ernæringsbioogi. 1. Studium ti fiskerikandidat er henagt ti Universitetet i Tromsø. Studiet som tar 4 1/2 år er tverrfagig og omfatter bioogi, teknoogi og samfunnsfag (økonomi og sosioogi). dr.ing.studium for kandidater med avgangsksamen fra høyskoen. Spesiaiseringen gis innen fagområdene fiskerikjemi, industrie fiskebearbeiding og konstruksjon av fiskefartøyer. 3. Fiskeriøkonomi. Fiskeriøkonomi inngår som foreesninger i det obigatoriske grunnkurs i næringsøkonomi for siviøkonomistudenter ved Norges Handeshøyskoe i Bergen. Det hodes dessuten regemessige seminarer i fiskeriøkonomi, og det gis veiedning for videregående studenter når det gjeder fiskeriøkonomi. Det er hensikten å etabere adgang ti en sterkere fiskeriøkonomisk spesiaisering. A. Norges fiskerihøgskoe er et organ for utbygging og samordning av høyere fiskeriundervisning i Norge. Undervisningen skjer ved 4 fisk. Det tas opp eever som har ingeniøreksamen i kjemi. Kurset er for øyebikket ikke igang. 8. Høyere fiskeriundervisning 7. Forskeige kurs fo r f iskere 10. Fisketivirkningskurs (26 forskjeige akademiske æresteder og omfatter fiskeribioogi og er 680 F. G. nr. 24, 1. desember Livredningskurs (12 dager). 1. Navigasjon (kystskippereksamen av 2. k. Varighet 3 mnd.) 2. Radioteefoni (2 ukers kurs). 3. Bokføring (4060 timer). 5. Ekkoodd (1 ukes kurs). 4. Eektrisk utstyr om bord (1 ukes Studiet er henagt ti Norges Tekniske Høgskoe, Trondheim. Det er des agt opp innenfor rammen av 2. Fiskeriteknoogi. 2. Hovedfagstudium i fiskeribioogi er henagt ti Universitetet i Bergen som samarbeider med Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt. Studiet tar 22 1/2 år. 3. Hovedfagstudium i ernæringsbioogi er også henagt ti Universitetet i Bergen som igjen samarbeider med Fiskeridirektoratets vitamininstitutt. Studiet tar 22 1/2 år. ved høyskoen og des som et eget det ordinære siviingeniørstudiet studium i fiskeressursbioogi, 3) 1/2årig studium i fiskerifag for ærere. B. Distriktshøyskoene. Nordand distriktshøyskoe føgende studier som direkte tar sikte på fiskeri sektoren: 1) 2 1 /2årig fiskeriøkonomisk studium, 2) 1årig Bant distriktshøyskoene har

5 FORSKRIFTER FOR FREDNING AV BRISLING. medhod av kapitte 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren 1'7. november 1977 bestemt: EGERSUND Tråverksted A 1 s 4371 EGERSUND TAUWIRENOT OG TRAL Teefon: Verkstedet (044) (044) Kontor: (044) Det er forbudt å fiske brising i Høen i Høgsfjord innenfor en rett inje trukket fra Pikepaen over Aadnøy ti Ved homen. 2. Forbudet gjeder fra fredag 18. november 1977 k og innti videre. 11. Disse forskrifter trer i kraft straks. Fabrikkskip, satfisktråere og ferskfisktråere uansett størrese som måtte ha behov for tieggskvoter kan sende skriftig søknad herom ti Fiskeridirektøren. Det vart også tatt engdemåsprøver av brisingen, prøver med sikte på adersanayser og prøver for gransking av fiskesjukdom. Brisingen var hest stor, omkring 914,5 cm, med tyngdepunktet på 12,5 cm. Det var heer dårege værtihøve under tøktet i Nordsjøen. REGULERING AV LODDEFISKET medhod av 2 i Fiskeridepartementets forskrifter av 26. jui 1977 har Fiskeridirektøren den 11. november 1977 bestemt: 1. Fisket etter odde i det nordøstige Atanterhav øst for 0 og i Barentshavet er forbudt fra 14. november 1977 k Denne forskrift trer i kraft straks. Seinotøyve ti «Henko» og «Toftøysund» M/s «Henko» v/terje Brochmann, Havøysund, kan rekne med å få øyve ti å drive fiske etter sei med snurpenot, har Fiskeridepartementet bestemt. Samstundes har «Toftøysund» v/edvin Bakkevik, Musandsvåg, fått eit tisvarande øyve. Trå konsesjoner Karsten Henriksen m.f., Skjervøy kan påregne tiatese ti å drive fiske med trå etter reker med nybygg på 89 fot. Fiskeridepartementet finner også at søkeren kan påregne tiatese ti å drive tråfiske etter odde, poartorsk og komue vest av Omeridianen og øst av Omeridianen i området nord for 64 o med fartøyet. Det er et vikår for tiatesene at torsketråtiatesen og tisagnet om reketråtiatese for m/s «Meiandstind» T8S trekkes tibake. FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62 N.BR medhod av 4 i Fiskeridepartementets forskrifter av 4. januar 1977 om reguering av fiske etter torsk nord for 62 n.br. i 1977 har Fiskeridirektøren den 15. november 1977 bestemt:. Ferskfisktråere over 250 BRT kan i tiegg ti den tidigere fastsatte kvote fiske i at 260 tonn torsk rund vekt. dette tieggskvantumet er også medtatt det tieggskvantum tråerne fikk i henhod ti Fiskeridirektørens forskrifter av 21. oktober d.å. Tieggsbevigning ti Redningsseskapet Redningsseskapet får beviga 4,5 miioner kroner ekstra på budsjettet for Redningsseskapet får statsstøtte ti 50 prosent av sitt budsjett, og har tidigere fått beviga 17,9 miioner kroner brising er merka i Nordsjøen «Havdrøn» var på tokt i Nordsjøen i oktober/november, og havforskarane om bord merka i at brising på toktet som gjekk føre seg i britisk farvatn. Reketråøyve ti Trøndeag Fiskeridepartementet har gitt Johan Thevik, Heandsjøen, øyve ti å drive tråfiske etter reker med fartøyet «Breivik». Tråtiatese ti «Kar Aas» Fiskeridepartementet har gitt tiatese ti. at Toreif Mathisen, Havøysund, kan drive tråfiske etter odde, torsk m.v. med «Kar Aas». Tiatesen gjeder ikke industritråing i Nordsjøen. Det er et vikår for tiatesen at trådriften kombineres med garn og/eer inedrift, og fartøyet vi få fastsatt kvoter i samsvar med dette. F. G. nr. 24, 1. desember

6 REGULERING AV FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62 N.BR. REGISTRERING FOR DELTAGELSE FISKE. så for 1978 vi bi nødvendig å foreta en reguering av tråfiske etter norskarktisk torsk. Søknader som er postagt etter ovennevnte dato kan ikke påregnes att ti føge. 1. januar REGULERING AV FISKET DEf NORDVESTLIGE ATLANTERHAV (ICNAFOMRÅDET) detatt i fiske i området kan nektes 6001 Aesund. Søknadsfristen er fastsatt ti 20. desember d.å. Fiskearter: Underområder/ Torsk: 2GH 2J og 3f<L 3M Lodde: 3NO Båkveite: 800 tonn ( 800) 630 tonn (1 594) tonn ( 800) tonn (10 000) 45910tonn, hvorav tonn overført fra 3L (56 500). for «andre and». forbindese med at et stort anta norske fartøyer i det siste har søkt havn i Storbritannia, gjør den norske konsuen i Newcaste oppmerksom på føgende bestemmeser: Fartøyer som anøper havn i Storbritannia ska avgi mannskapsister med konsuater i Storbritannia. Overtredese av de britiske immigrasjonsbestemmeser er straffbart. Abert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 29 &EA Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøeager T'gr. Norewis Teex Te. North Shieds REGULERING AV FISKET DET NORDVESTLIGE ATLANTERHAV (ICNAFOMRÅDET). MASKEVIDDE REKETRÅL UNDEROMRÅDE 1 (VED VESTGRØNLAND). om registrering for detagese i utfyt stand. Fiskeridirektøren vi understreke at Myndighetene regner med at det og Søknadsskjema fås ved henvendese ti fiskerisjefene, Fiskebåtredernes Forbund, Norske Tråerrederiers Forening, Sogn og Fjordane Fiskesasag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag, Norges Råfiskag og Fiskeridirektøren. som vi deta i torskefisket nord for 62 i om et eventuet fiske først vi ta ti i sutten av året. Etter vedtak på møte den f.å. i Kommisjonen for fisket i det nordvestige Atanterhav er minste maskevidde i reketrå i ICNAFunderområde 1 (farvannene ved VestGrønand) fastsatt ti registreringsordningen omfatter ae fartøy som forventes å deta i tråfiske snart som muig, senest innen 28. november d.å. innsender søknadsskjema kvoter er det nødvendig å ha en fustendig oversikt over hvike fartøyer etter torsk nord for 62 i 1978 uansett forbindese med utarbeiding av forskrifter og eventue fastsettese av 40 mm. Vedtaket trer i kraft fra og med 682 F. G. nr. 24, 1. desember 1977 En ber derfor om at rederiene så Fangstkvotene for 1978 av fiskesag som er viktigst for Norge i ICNAFområdet er i enkete av fetene føgende (kvotene for 1977 i parantes) neppe gi muigheter for noen stor fartøydetakese fra norsk side i området. forbindese med at Canada fra utvidet sin fiskerigrense ti 200 n.mi kreves det kanadisk isens for fartøyer som ska drive fiske i det kanadiske farvann. Når en har fått rede på hvike fartøyer som bir aktuee for fisket i den kanadiske sone, vi det for disse fartøyer måtte utfyes et eget enn å ikke fastsatt. Nærmere redegjørese om kvotene vi bi gitt senere. deområder: Kvoter i tonn (rund vekt): På grunnag av vedtak i Den internasjonae kommisjon for fisket i det nordvestige Atanterhav, be det ved kg. resousjon av 24. november 1972 bestemt at det på forhånd ska foretas registrering hos Fiskeridirektøren for å drive fiske i det nordvestige Atanterhav (ICNAF området), jfr. vedagte kartskisse. Fartøyer som tidigere ikke har 2 og 3KL Eventuet norsk fiske må skje innenfor en feeskvote på 2 21 O tonn (2 800) registrering. Registreringen gjeder for ett år. Det ska nå foretas registrering for detakese i Søknadsskjema for registrering fås ved henvendese ti Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen, teefon , eer ti Fiskebåtredernes Forbund, postboks 122, Kvotene av b.a. torsk og reker i underområde 1 (ved VestGrønand) er 2 og 3K De norske fiskekvoter for 1978 vi immigrasjonsmyndighetene i vedkommende havn. Norske fartøyer som anøper britisk havn bør ha sike ister kar for snarig avevering ti de britiske myndigheter. Nærmere oppysninger kan fartøyene eventuet få ved henvendese ti norske oppysninger om navn, fødsesår og dato og stiing om bord ti de britiske WISNESS & CO. LTD. søknadsskjema som ska sendes de kanadiske myndigheter minst 1 måned før fisket ska ta ti. Det vi bi etabert oppgavepikt og fisket vi bi stoppet når de respektive kvoter antas nådd. BESTEMMELSER VED ANLØP AV HAVNER STORBRITANNIA.

7 Etter det «Fiskets Gang» kjenner ti ska russiske tråarar ha tatt gode fangstar poartorsk i Barentshavet i jui F. G. nr. 24, 1.. desember Fiskeridirektøren mener at spørsmået om nordisk radio og TVsamarbeid via sateitt bør sties i bero. stedet foresår Fiskeridirektøren å utrede spørsmået om å benytte sateittteknikken ti å sende et konkurrende/ supperende riksprogram i norsk fjernsyn. Dette er konkusjonen i den uttaesen Fiskeridirektøren har gitt i spørsmået om utvidet nordisk radioog TVsamarbeid via sateitt. Det heter videre at produksjonsapparatet for et eventuet TV2 må, dersom dette ska gi det tisiktede korrektiv ti det eksisterende fjernsynsprogram, passeres geografisk utenom Oso. TV2 som et samarbeidsprosjekt meom de eksisterende distriktskontorene, med et av disse som koordinator/organisasjonssenter, kan tenkes å være en øsning, heter det i Fiskeridirektørens uttaese. Radiokommunikasjoner. Fiskeridirektøren understreker for øvrig at arbeidet med å bedre radiokommunikasjonsforhodene for fiske og handesfåten, samt mottaksforhodene for kortbøgesendingene bør prioriteres foran radio og TVutbygging innenands. «Sentrumsverdiene» for mye i fokus. bakgrunnen for uttaesen fra Fiskeridirektøren bir det pekt på at det er ettere å «Se» saker og samfunnsprobemer i ens kuturee og geografiske nærhet, og disse vi ett oppfattes som viktigere i programsammenheng enn det som rører seg utover den nære horisont. Det er forståeig, men ikke nødvendigvis ønskeig at norsk radio og fjernsyn er sterkt dominert av «sentrumsbegivenheter» og «sentrumsverdier». Strukturprobem. Det er Fiskeridirektørens inntrykk at NRK har møtt denne kritikken med positiv vije ti endringer. Men dette er et strukturprobem, og ikke i første rekke et spørsmå om fagig dyktighet og vije eer ikke vije t i geografisk og kuturet baansert programproduksjon. Så enge NRK behoder sin nåværende organisasjonsoppbygging med den vesentige deen av programproduksjonen geografisk passert i Oso, vi programmene i større og mindre grad ha «settfraoso»preget, heter det. Distriktsinteressene. Fiskeridirektøren som er satt ti å ivareta fiskerinæringens, fiskeribefokningens og dermed kysten og kystbefokningens interesser, registrerer med tifredshet Stortingets ønske om å bygge ut okaradio og å styrke NRKs distriktskontorer. Fiskeridirektøren ser det som viktig å bedre kystbefokningens og andre utkantgruppers muigheter ti å nå ut nasjonat med sine emner, saker og probemoppfatninger. Det er disse gruppenes muigheter ti å sende informasjon, b.a. i retning sentrum, som må styrkes, ikke først og fremst informasjonstibudet fra sentrum og utover. Etter Fiskeridirektørens mening vi det skisserte forsaget ti nordisk radio og TVsamarbeid ikke styrke muighetene for distriktspasserte næringer ti å nå ut med informasjon. De tekniske muigheter som programspredning via sateitt gir, bør etter Fiskeridirektørens mening i første rekke nyttes ti å sende et riksprogam 2 i norsk fjernsyn. Bedre rad iokommunikasjoner og kort bøgemot aking bør prioriteres foran radio og TVutbygging innenand s Heer distri<tspassert TV2 enn nord is < TV samarbe id, mener Fis<erid i re <tøren og august i år. Poartorsken vart tatt med botntrå 2025 n.mi av Bjørnøya. Fetet ska ha strekt seg nordover mot Hopen og nordvestover mot VestSpitsbergen. Ein reknar med at det beste fisket på desse feta skjer i november/ desember. Om vinteren ska det beste fisket foregå i det austege Barentshavet mot Novaja Semja, heiter det i eit brev som Feitsidfiskernes Sagsag har sendt ti Fiskeridirektoratet. Sagsaget ber innstendig om at det vert sett i gang eiteteneste etter poartorsk i områda VestSpitsbergen, Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen frå jui neste år. Det bør bør nyttast to veutstyrte eitefartøy for å kartegge desse ressu rsane, heiter det i brevet frå Sags Jaget. Poartorsken kan bi ein meir interessant ressurs nå når oddefisket ser ut ti å måtte reguerast. Tidegare har Fiskeridirektoratet stått bak feire eiteforsøk etter poartorsk, men utan at fiskarane har prøvd seg på sikt fiske t.d. som aternativ ti oddefisket. Gode russis<e po artors<fangstar i Barensthavet Au<a nors< interesse?

8 Suksess for Ranabåt trykk av og ti. der det ska stå : Mindre nå enn i fjor. av «M. Nisen» og fartøyet får konsesjon på samme Utvidese av fiskeoppdretts an egg. De beste registreringene. King heikopter som gikk tapt ved totahavari i sutten av apri i år. Det havarerte redningsheikopteret var stasjonert på Soa. Det nye heikopteret vi koste ca. 23 miioner kroner, og ska everes i august Begrensa tråtiatese «Biåsthom». De dispensasjoner som er gitt ved Kg. res. av 25. juni 1971 om fiske med trå i områdene meom 4 og 12 n.mi, gjeder ikke for ovennevnte fartøy ved fiske etter torsk, sei, hyse og uer i områdene nord for 67 n.br. Tråtiatese for et 64 fots nybygg 73årskassen dominerte. Lokae kontakter. Vi kan oppyse at Informasjonskontoret i Fiskeridirektoratet prøver å bygge opp et fotoarkiv over norske fiskefartøy, så skippere, eiere og andre, vi trenger foto av det fartøyet du eier eer står om bord på. Skriv navnet og registreringsnummeret på fartøyet bak på fotoet og putt det i en konvoutt Kar Normann Meøysund fra Grønøy i Meøy har fiska for 1,5 miioner kroner med m/s «Sørbøen» som han overtok fra Rana Båtfabrikk på Hemnesberget for et år sida. Det er vesentig seinotfiske Meøysund og mannskapet hans på seks, har drevet med, og fra januar ti oktober har mannskapsotten passert kr Det skydes å gjøres oppmerksom på at Meøysund og karene hans tok seg ferie fra midten av apri ti sutten av jui, penger er ikke at her i i vet! Hvis nå bare Rana Båtfabrikk hadde sendt oss et skikkeig foto av «Sørbøen», så skue vi også ha vært fornøyde. En båt som fisker StadGrense Jakobsev i tida 17. oktober ti 11. november. Toktrapporten konkuderer med at den kjønnsmodne bestanden av atantoskandisk sid vi få ubetydeige tiskudd ti kommende gytesesong. Sida be registrert stort sett på de samme stedene som i fjor ti samme tid, og sammensetningen av sida fordet på årskasser er omtrent den samme. Dersom en sammenikner resutatene distriktsvis, er det bare på Gjerdevika ved Aure at en hadde ike god registrering som i fjor. På ae de andre stedene er forekomstene mindre. distrikter som Gomfjord og Vesteråen, der det i fjor var bra med Fiskeridirektoratet, Informasjonskontoret, Postboks 185, 5001 Bergen. TAKK SKAL DU HA! «Børvåg» har vært på sidetokt angs norskekysten, og har dekka strekningen så godt, vi vi gjerne vise fram på 684 F. G. nr. 24, 1. desember 1977 <<Børvåg>> fant mindre sid enn fjord Astor Canning, Hestvika, har fått konsesjon for utvidese av sitt oppdrettsanegg ved Hestvika i Hitra ti et samet oppdrettsvoum på kvantum. Fartøyets ubegrensete tråtiatese bir inndratt, og det er gitt begrenset tiatese ti å fiske odde, poartorsk og komue med trå aust og vest av Omeridianen i områda nord for 64. Dersom fartøyet bir over 11 O fot etter ombyggingen, vi seinottiatesen bi inndratt. Sea King Mk 43A. Heikopteret er bestit som erstatning for et Sea De beste og mest markerte forekomstene var i Grytafjord ved Aesund, Gjerdevika ved Aure, Søasundet ved Vega, Austnesfjorden i Lofoten, Trondenesvika ved Harstad, Veggfjord og Dåfjord på Ringvassøy, Kvenvika i Ata, Store Torskefjord i Laksefjord og Jarfjord i Varanger. Enkete stimer eer mindre forekomster av sid be registrert på Vartdasfjord, Usteinfjord, Longvafjord, Tresfjord, Hestskjæret fyr, på Fifjorden, ved Buhområsa, ved Kvaøy, Vikna, ved Torghatten, på Vefsn, i Gomfjord, ved Sørvågen og Svovær i Lofoten, ved Gibostad, på Sunnstøbotn, i Tromsøsundet og i Lie Lærrisfjord i Ata. Det er inngått kontrakt med Westand Heikopters Ltd. om evering sid, registrerte en i år ite og ingenting. Tiatese ti ombygging 8000 m 3. av et redningsheikopter av typen Bjarne Nisen, Hammerfest, har fått øyve av Fiskeridepartementet ti å bygge om «M. Nisen» sik at fartøyets asteevne økes ti h, Nytt redningsheikopter poartorsk og komue vest av O meridianen og øst av Omeridianen nord for 64 n.br. med et 64 fots nybygg. Prøver som be tatt viste at registreringene i Trøndeagsfykene var umoden sid fra 1975 og 76 årskassene. Eers be det registert overveiende kjønnsmoden sid som var dominert av 1973årskassen, men med gode innsag av 1969 og 1974årskassen, heter det i rapporten fra toktederen Gunneiv Sangot. Feitsidfiskernes Sagsags distriktskontor, og fikk hee tiden god informasjon om hvor sidefisket foregikk og hvor det var rykter om sid. Disse stedene be viet særig oppmerksomhet. Fiskeridepartementet har gitt tråtiatese ti Magne Isaksen, Skjervøy, ti å fiske med trå etter odde, Fiskeridepartementet har i medhod av 1 første edd i ov av 20. apri 1951 om fiske med trå, og Kg. resousjon av 25. juni 1971, gitt Inge Håseth, Bud, begrensa tiatese ti å fiske med trå med M64F På toktet stod en i kontakt med

9 oktober a to tyske skip ut på den andre store kriekspedisjonen ti Antarktis. Det er forskningsskipet «Water Herwig» og fabrikkskipet «Juius Fock» som er med på ekspedisjonen som ska! vare het fram ti 1. mai 1978, forteer det tyske fiskeribadet «AFZ». britannia, Austraia og Kanada, foruten tyske. Om bord på «Juius Fock» finnes det b.a. en maskin som ska <<skree rå kri. På denne turen vi en forsøke å framstie et konsumprodukt av kri som er hodbart uten kjøing. På tysk hod bir det stit meget store Japanske ekkoodd med farge på fisken Japansk eektronikk har utmerket seg Peru: forbod mot anchovetafiske i f ei re år? Statistikken frå det isandske havforskingsinstituttet syner at det vart fiska tonn torsk i isandske 1arvatn dei ni første månadane i år. Utanandske fartøy tok tonn av dette. Havforskarane reknar med at det var fiska minst tonn torsk ved utgangen av oktober, og at totafangsten av torsk ikkje bir mindre enn tonn i år. Dette er i tifee 20 prosent meir enn det havforskarane tirådde som maksimafangst. Den isandske fiskeriministeren, Matthfas Bjarnason, sa før i år om tirådingane frå havforskarane, at han «ikkje vie a eit eer anna forskingsinstitutt ute i by'n forteja meg kva eg ska gjera. Nå seier statsråden situasjonen er god for torskestammen, og at det er meir torsk i isandske farvatn enn havforskarane er viige ti å vedgå. Fiskeriministeren hevdar at den gode fangsten tyder på at stammen er større enn det ein rekna med. Dette går havforskarane imot. Store fangstar treng ikkje bety at torskestammen er stor, hevdar dei tok isandske fiskarar tonn torsk i isandske farvatn. Då fiska britane ca tonn torsk ved Isand. sendingane har atså vare snare ti å auka sitt fiske etter at dei pressa britar og andre ut m.a. ressursbevaring som argument. Førebes er det ingen ting som tyder på at isendingane vi skjera ned torskefisket i Isands torskefangst minst tonn? Tasmenn for britiske fiskerimyndigheter og fiskebåtredere er ikke nådig i sine kommentarer etter at franskmenn og tyskere har tatt dem ved nesen under torskefisket i den norske sonen i Barentshavet. Da Norge stoppet fisket etter at 'totakvoten for EF var nådd, viste det seg at britene hadde mye igjen av den nasjonae kvoten som de hadde fått tidet av den totae EFkvoten. Med andre ord, noen andre har tatt for mye, og det kan ikke være andre enn franskmenn og tyskere, sier en representant for British Fishing Federation 'ti «Fishing News». Britene hadde igjen ca tonn i føge den avtaen om fordeing som EF var bitt enig om internt. Britiske tråerredere ser nå heer mørkt på situasjonen fram ti ju. Britene tatt ved nesen av tyskere og franskmenn Barentshavet Ekspedisjonen er utstyrt med det aer mest moderne og beste utstyr som er å finne. Ekspedisjonen vi ha Buenos Aires som utgangspunkt og 20 vitenskapsmenn vi skifte om å deta. Det detar b.a. forskere fra Argentina, Stor forventninger ti resutatene fra ekspedisjonen, og at tyskerne satser er det ingen tvi om ; 10 mi. tyske mark er investert fra myndighetenes side i dette prosjektet. Ny omfattende kriekspedisjon i tysk regi F. G. nr. 24, 1. desember Partråarparet «Margrethe Bojen og «Francis Bojen» har evert den største partråarfangsten ti nå i Grimsby. Båtane kom heim med kits (ca. 96,5 tonn) etter ei tur på 1:? dagar i Nordsjøen. Rekord i kroner og øre, vart det ikeve ikkje, då ve 400 kits var sei og noko av fisken i tiegg var småfaen. Men fangsten vart betat med f mai i år everte desse partråarane ein fangst som dei fekk betat f for. Fangsten denne gangen fordete seg med 808 kits på «Margrethe Bojen» og 711 kits på «Francis Bojen», oppyser «Fishing News. Britiske partråarar med storfangst Direktøren for havforskningsinstituttet i Peru, admira ndacochea, har sagt at det vi bi gjennomført forbod mot å fiska anchoveta i fire år eer meir, dersom det trengst. Havforskningsinstituttet har drive kartegging av anchovetastammen i haust, og admiraen har oppyst at ein har sett «nokre» anchovetastimar under gyting. Det vart innført forbod mot å fiska anchoveta i mai i år, og de i feste reknar med at forbodet minst vi vara ut året, skriv «The Andean Report. FAO har gått sterkt inn for fiskeforbod i to år for å gi anchovetastammen betre høve ti å bygga seg opp att. Dei feste reknar med at anchovetastammen nå er på meom to og tre miionar tonn, mot 20 miionar tonn som var det vanege for nokre år sidan. For å hada hjua i gang i den økonomisk viktige fiskemjø og fiskeojeindustrien, har det i haust bitt fiska sardin og matfisk som t.d. ysing, ti oppmaing. Det siste har ført ti sterke protestar frå hermetikkindustrien, som vi ha «sin fisk i fred. nok en gang. Nå har japanerne framstit et ekkoodd som kan vise de forskjeige fiskeartene i farger. På bideskjermen er sjøen bå, havbunnen rød og panktonet hvitt. Fiskestimene viser seg i forskjeige farger fra rødt ti bått. Med itt trening kan en ett bestemme hva sags fisk som er på skjermen.

10 føgje teegrambyrået TASS har fiskeriminister Aexander shkov oppyst at Sovjetunionen i 1976 fiska nær 13 mi. tonn. Dette er ein auke på 30 prosent samanikna med året før. Eit så stort kvantum tyder at Japan ikkje enger er den nasjonen som tar størst fangst. Irand eksporterer makre ti Afrika Eit firma i Irand, Kerry Fish Ltd., gjekk nyeg sigrande ut av kampen om Britane skeptiske ti oppdrettsaks? Fishing News». Under denne overskrifta, skriv «Fishing News» at medingane om at Noreg berre vi gi isens ti 150 EFfartøy for fiske i Nordsjøen, har kome som eit sjokk på fiskarar i Grimsby. Avisa har snakka med sjefen for eit stort agenturfirma, og denne hevdar at: Det er attereg få isensar for heie fiskefåtane ti Danmark, Begia, Nederand, Skotand og Engand, og vi vera eit avoreg trugsmå mot partråarane». Han seier vidare : Eit auseg oversag skue tyda på at Grimsby berre vi få meom fem og ti isensar, og det vie verkeeg føra ti katastrofe». På eit møte i Grimsby Seiner Owers' <<Norway shock!>> Fishing News». kri. Ein britisk vitskapsmann frå Humberside Laboratory for Fish Technoogy ska vera med på turen, oppyser Sovjet og Japan har drive forskning på og fiske etter kri i snart ti år, og russarane har meom anna funne ut at kripostei er eit førstekasses midde mot magesår. Forskarar reknar med at Formannen i «Irish Aquacuture Association, Frank Leonard, har sagt at britane førebes ser ut ti å vie ha aks som er oppvaksen i «Vi» t istand, dei er skeptiske ti oppdrettsaksen. Men Leonard finn trøyst i at det same skjedde da ein starta oppdrett av kyingar, men nå et ae kyingar utan å tenke på at dei adri har sett anna enn kunstig ys. Hamburg er på veg ti Antarktis for å driva produksjonsprøver med kri. Ekspedisjonen ska meom anna prøva å få evert eit større parti makre ti afrikanske interessentar. første omgang er det snakk om ei evering på tonn ti ein verdi av pund, forte! «The Irish Skipper, men det Sovjetfiske på 13 mi tonn i F. G. nr. 24, 1. desember 1971 ei amerikansk maskin for piing av Det vesttyske forskningsfartøyet Water Herwig og eit fabrikkskip frå Vesttysk kriekspedisjon er von om meir eksport ti Afrika. Berre to isandske ringnotsnurparar var på sommeroddefiske ved Newfoundand sist sommar, skriv det isandske badet «Ægir». «Harpa» og Grindvikingur» for frå Isand 22. og det kan fiskast opp ti 100 miionar tonn kri for året. Dei to fartøya ska vera i sydisen ti mai neste år. Det er den tredje ekspedisjonen vesttyskarane sender ti Antarktis for å utforska dei ovande kriressursane, skriv det svenske badet Yrkesfiskaren». Når bir det sendt ein eigen norsk kriekspedisjon? Berre to isandske båtar på sommeroddefiske ved Newfoundand seiners», snurrevadbåtar som igg oppankra når dei haar snurrevaden, må bi hadne utanfor isenssystemet. Etter møtet sa ein tasmann ti Fishing News» at: Anchorseining er eit passivt fiske. Det bir ikkje gjort nokon skade på feta. Vi brukar nå 4 1/2 tommars not som er svært ressursveneg ettersom den umodne fisken går igjennom. Vi forstår at det må innførast Association (snurrevadbåteigarforeninga), vart det vedtatt å prøva å pressa Noreg ti å gi ovnad om at «anchor miionar isandske kroner. Grindvikingur» everte tonn odde og 116 tonn rogn ti i at 22,2 miionar kroner. Prisane på odde varierte meom $ 59,50 og $ 34,00. Den minste prisen vart betat for odde med berre 3 prosent feitt. Gjennomsittsprisen på rogna var $ 430,00 pr. tonn. Dei to båtane kom heim att ti Isand 10. jui var det fire isandske ringnotsnurparar som fiska ved Newfoundand, oppyser badet. Dei fiska i at tonn ti eit verde på 36,1 ~iionar isandske kroner. 27. mai. Dei everte fangstane i St. Johns på Newfoundand. Første fangsten vart evert 29. mai, og den siste fiska på enger. «Harpa» fiska i at tonn odde og 99 tonn rogn ti eit verde på 17,7 som base, og dermed skue det vera kart at dei norske restriksjonane vi ha store verknader, skriv det britiske fiskeri badet. Det vi ikkje så så hardt ut for dei båtane som driv snurrevadhaing for anker» (anchorseining), sjøv om mange 25. juni. Då var odda utgytt og uråd å restriksjonar på partråfiske og vaneg snurrevadfiske. Men vi håpar at nordmennene vi forstå at snurrevadfiske med oppankra båt er noko anna. Vi vi venda oss direkte ti Noreg og be om at spørsmået bir vurdert på nytt, og samstundes ta spørsmået opp formet med regjeringa.» «Fishing News» skriv at det heit sikkert vi koma feire kager, spesiet frå Skotand, på taet på isensar. Lisensieringa som ska ta ti å gjeda frå januar 1978, vi verka spesiet øydeeggande for partråarane, og det er feire og feire båtar som går i gang med partråing i Grimsby. Mange av partråarane fiskar oppti 80 prosent av tida i norsk sektor i Nordsjøen, skriv 20 partråarpar som fiskar med Grimsby ein tredjede av tida. Nå er det ca. 100 snu rrevadbåtar og av desse båtane fiskar i norsk sektor

11 andbrakt fisk i Norges Råfiskags distrikt i tiden 1. januar13. nov etter innkomne rikssammendrag. råfiskvekt. (Tivirket fisk er omregnet ti råfiskvekt. Biprodukter er ikke med i taene). 1 Prissone og 2 omfatter Finnmark, () Tana og Varanger og Vadsø sorenskriverier (2) Hammerfest og Ata sorenskriverier. 2 Prissone 3, hee Troms fyke. 3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Nordand (4) Vesteråen sorenskriveri unntatt den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten sorenskriverier, og Bodø byfogdembete, (6) Rana, Astahaug og Brønnøy sorenskriverier. 4 Prissone 7 og 8 (7) NordTrøndeag fyke, (8) SørTrøndeag fyke. 1 Prissone 9, Nordmøre I uken I uken I at Fiskesort 31{106{11 7{ pr Prissone, 2. Finnmark 1 Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Rødspette. 2 Båkveite.. 47 Uer Steinbit... O Reke.... Annen fisk 2 I at Prissone 3. Troms 2 Torsk Sei Brosme Hyse Kveite.... Rødspette. Båkveite.. Uer..... Steinbit... Reke.... Annen fisk I at Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Torsk Sei Brosme Hyse Kveite.... Rødspette. 2 Båkveite.. 28 Uer Steinbit... 5 Kvitange. 9 Reke... 6 Krabbe... Annen fisk 25 I at Prissone 7, 8. Trøndeag' Tonk Sei Lange... Brosme... Hyse Kveite... Uer... 3 Reke.... Krabbe... Hummer.. Annen fisk I at Prissone 9. Nordmøre 1 Torsk Sei Lyr Lange Båange... 3 Brosme Hyse Kveite... Uer... 2 Reke.... Krabbe... Hummer.. Annen fisk 2 I at Råfisk. i at Råfiskaget i at pr. 14/ X Fersk Frysing Sating Anvendt ti Hengt O =7=2=:4=2o=~ O X Herm. 676 O For Oppm F. G. nr. 24, 1. desember

12 F eitsiqfis kernes sagsag (Nord for Stad) Feit og småsid Nordsjøsid... K ystbrising.. Havbrising... Makre.... Vinterodde.. Sommerodde. Øyepå.... Tobis Komue.... Hestmakre.. Poartorsk.... I at... J Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid... Feit og småsid Nordsjøsid... K ystbrising.. Havbrising... Vinterodde.. Sommerodde. Øye p å o o o Tobis... Komue... I at... I uken 14 20/ Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 27/ ~1 33 = ! 421 = 3981 I uken I at i' Kvanta 1977 brukt ti: 2 \~JP Pr. 28/111 Pr. 27 ~i Fersk Frysing Sating Herme Dyre og Eksport j Innen!. Konsum Agn tikk fiskefor / [ , , t U = 1~1 ~, 19 ~ : S ' / o ! ~1 ~ / _, Me og oje Norges Makreag StL (Sør for Stad) Makre Hestmakre ~1 2~1 r~. _... 1 i ! ! J Samede kvanta : Vintersid Feit og småsid d N ords j øs id Kystbrising / Havbrising Makre is 104 2h Vinterodde.. i 23() 258: Sommerodde : , Øyepå J Tobis Komue =i 38 75'6 Hestmakre Poartorsk... 9~1 18 = I at : Av fjordsid be det i uken brakt i and 23 tonn, og pr. 27/ , 1830 tonn. Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg h fersk sid hecto1itre fresh herring h fersk IC'dde o. o 97 hectoitre fresh capein h fersk poartorsk hectoitre fresh poar cod... hectoitre fresh h fersk øyepå 100 Norway pout... Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg 93 h fersk to bis hectoitre fresh sandee h havbrising (oppmaing) o o. o o 95 hectoitre sprat for mea 97 skjeppe brising skjeppe sprat for 95 (konsum) o. o. o o o o 17 human consumption F. G. nr. 24, 1. desember 1977

13 20. november i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre og Romsda fiskes asag Torsk o o o o Sei Lange Båange Brosme. o. o 300 Hyse o o 160 Pigghå o o 6 Steinbit Kveite Fyndre Uer Lyr o o. o o Reke Krabbe F. G. nr desember Rogaand fiskesagsag SJL Torsk o o Sei Lyr o Lange Brosme o Hyse o o Fyndre Pigghå o o. I Skate Å o o o o R eke Skagerakfisk S/L og Hummer Sogn og Fjordane Krabbe Fiskesasag, pr. 13/ 11 Annen fisk I at SfL Hordafisk Torsk o o Sei Lyr.. ' Lange Båange Brosme o o Hyse Uer Kveite Fyndre Skate Pigghå o Reke Krabbe Hummer Makrestørje A Annen fisk I at Sogn og Fjordane fiskes asag Torsk o. o Sei Lyr o o o o Lange O Brosme o o 15 Hyse o. o o o 4 Pigghå o 400 Hummer..... Krabbe Makrestørje Annen fisk I at I Annen fisk... O I at Fisk brakt i and i I uken I uken I at Anvendt ti tiden 1. januar Fiskesort 7 13/ / 11 pr. 20/ 11 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm.

14 Fiskesort Skagerakfisk S/L Torsk Sei o o o Lyr o o Lange H yse o Pigghå Etabering av fiskeoppdrettsa n egg Endret tråtiatese Fyndre... R eke.... Å o o. o Hummer..... I at I uken I uken I at brt. for Bjarne Bendiksen, Gibostad. Det er en forutsetning at m/tr. «Rongos» T22LK går ut av fisket og tas ut av registeret over merkepiktige fiskefarkoster. Konsesjonssøknader stiet i bero Anvendt ti Frysing Sating Hengt Herm. Oppm Ingof Møgster, Kobeinsvik Sigvad Hufthammer, Torangsvåg Sverre Torgersen, Haugandshea Idar Kvasvik, Leinøy Ersnes Fiskeoppdrett, Innsmøa og Lyngsnes Fiskeopdrett, Rørvik, har fått konsesjon for oppdrett av aks, ørret og regnbueørret i fytemærer, hver med et samet oppdrettsvoum på 5000 m 3, okaisert henhodsvis ved Løkkskjæret ved Ersnes og i Hamsviksvågen, Indre Vikten i Vikna. sitt tidigere tisagn om tråing med 690 F. G. nr. 24, 1. desember 1977 Fiskeridepartementet har endret Annen fisk... foreta en samet vurdering av søknadene en eer to ganger i året. Begrunnesen for dette er at kapasiteten i ringnotfåten er for stor i bør derfor bygges noe ned. Samtidig med dette er der en betydeig forhod ti ressursgrunnaget. Fåten å måtte same opp søknader om utskiftningstiateser for å kunne frysetråer (nybygg) på innti 499 Fiskeridepartementet har funnet 713/ /11 pr. 20/ 11 Fersk en 152 fots hekktråer ti en 165 fots nybygg har derfor fått underretning om deres søknader er stiet i bero, og søknadene først vi bi tatt opp ti behanding en gang i første havår 1978: Trygve Økand, Torangsvåg Njå Møgster, Kobeinsvik pågang etter tiatese ti bygging av nye ringnotfartøyer. Departementet gjør over for søkerne oppmerksom på at det arbeides med nye forskrifter for utstedese av ringnotti ateser. Føgende søkere om tiatese ti utskifting av ringnotsnurpere med Odd Magnus Stenevik, Bekkjarvik

15 ising og Av dette ti Of whichfor Fiskesorter og sagsag Januar jui 1977 Januar fersk her Species and saes organizations jui 1976 jui 1977 bruk frysing hen sating meti oppfresh freezing ging sating sering maing consump drying canning reduction tion Fiskesorter Species : OOOkr. OOOkr. OOOkr. Å Ee S trømsid og vass id Siver smet Lodde Gapein Laks, sjøaure Samon, Sea trout Kveite Haibut o. o o o o o 14 o Båkveite Greenand haibut o o Rødspette Paice Lo o Annen fyndre Otherfatfish o o 3 Brosme Torsk o o Hyse Haddock.... o i Torsk God o o o o. o agn bait Øyepå Norway pout Poartorsk Poar cod Hvitting Whiting o o o o o o Lyr Poack o o o o Komue Bue whiting I Sei Saithe Lysing Hake o o Båange Bue ing Lange Ling I o Torskeever God iver Seiever Saithe iver Torskerogn God roe Vintersid Winter hening Feitsid Fat herring o. o. o o. o o o si Småsid Sma herring Fjordsid Fjord herring Nordsjøsid North Sea herring Sardinea Brising fra: Sprat from : o o. o Nordsjøen The North Sea o :.._ Norske fjorder Norw. fjords Makre Mackere o Hestmakre Horse mackere o Pir Young mackere Makrestørje Tuna Størjeever Tuna iver o o Tobis Sandee U er R edfish J 32 o 46 Steinbit Gatfish o o o 5 Horngje Garfish o o o o o Breifabb Monk o o Pigghå Picked dogfish o o Håbrann Porbeage o 18 Brunhai Brown Shark Sverdfisk Swordfish Diverse haiarter Other shark.... Skate, rokke Skate, ray Krabbe, Grab o o o o Hummer Lobster Sjøkreps Norway obster o o o Reke Deep water prawn o Akkar Squid Hoder Heads o o Tang og tare Seaweed, drieå Annen torskefisk Other cod species o o 293 Annen fisk Uncassified o o o 222 Annen ever Other iver o Annen rogn Other roe , I at Tota j Sagsag Saes organizations : Fjordfisk SjL o. o. o o o _ Skagerakfisk SjL o o o o Rogaand Fiskesagsag S/L S/L Hordafisk o o o o Sogn og Fjordane Fiskesasag o 117 Sunnm. og Romsda Fiskesasag Norges Råfiskag Norges Makreag S /L o o o o Håbrandfiskernes Sasag Noregs Sidesasag o. o o o Feitsidfiskernes Sagsag Omsatt utenom sagsagene o o I at Tota j Av dette tonn tz dyrifm. Of whzch tons used as anzma f eedzngstuffs. Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i jui 1977 og januarjui 1976 og 1977 Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in Jui 1977 and January Jui 1976 and

16 Fisket i perioden november : Uka november. Svakt og ujevnt havbrisingfiske. Ferskfisktråerne everte små fangster også denne uka. Meget godt brisingfiske i Trondheimsfjorden. Bra også sør for Stad. Svak uke for industritråerne. Meget godt inefiske i Finnmark. Jevnt over meget godt fiske både på ine og garn i Troms. Torskefangstene sterkt oppbanda med skrei. De feste seinotfiskerne i Råfiskagets distrikt har tatt «jueferie» etter et godt år. Fisket devis værhindra i Vesteråen og Lofoten. Eers brukbart fiske både på ine og garn. Godt vær, men få fangster rapportert fra Hegeand. Stie i Trøndeag. Fra Vestandet bir det medt at fere bankinebåter har sutta av fisket 'for i år. Man regner med at det er årets siste tur for de feste som fortsatt er på fetet, og at fiskerne vi ta ferie etter hvert som båtene kommer i havn. Svakt pigghåfiske i Nordsjøen. Fortsatt bra fiske på kysten, spesiet i Rogaand. Bra seinotfiske sør for Stad, spesiet i Hordaand. Meget godt fiske i Fjordfisks distrikt denne uka. Langt igjen før havbrisingkvoten er tatt Havbrisingfisket er svært ujevnt, og tatt i betraktning at det er reativt mange ringnotsnurpere med, må fisket generet betegnes som svakt. Noregs Sidesasag oppyser at aget Jkk inn h havbris ing denne uka. Men dårig vær i Nordsjøen gjorde fisket vanskeig de feste dagene. Ved utgangen av uka var det medt inn ca h havbrising siden fisket tok ti. Den norske kvoten er på ve 1 miion hektoiter ( tonn) og fisket er turkvotereguert sik at ingen båt kan evere mer enn h pr. tur. Med itt ruskevær i tiegg, kan vi godt komme i den situasjonen at Norge ikke greier å ta kvoten for Igjen ei svak uke for industritråerne ndustritråerne kom ut denne uka, men været i Nordsjøen var ikke det beste. Dette førte ti små andinger av industrifisk. Noregs Sidesasag meder at aget tok imot h «øyepå og annet». Feitsidfiskernes Sasag fikk inn kun 331 h øyepå. Storfiske etter brising i Trondheimsfjorden Trondheimsfjorden har brisingfisket sått ti for fut. Det bei tatt ca skjepper denne uka, oppyser Feitsidfiskernes Sasag. Det er rein og fin brising av førstekasses kvaitet, og best av at, det er for øyebikket ingen probemer med avtaket! To frysebåter tar unna 692 F. G. nr. 24, 1. desember 1977 Dårig vær og svakt havbrisingfiske i Nordsjøen Meget godt inefiske i Troms og Finnmark Bra fangst for bankinebåten «Seir» som everte 65 tonn rundfisk, 7 tonn frossenfisk og 2 tonn satfisk etter tur ti Færøyane.

17 inefangster fra kg ( kg pr. stamp). Fangstene i VestFinnmark: Nordvågen: 20 inebåter med fangster på ca. 100 kg pr. stamp. Kamøyvær: 4 seigarnbåter med oppti kg sei. Skarsvåg: Linefangster fra O kg pr. stamp, juksa gjennomsnitt 200 kg pr. snøre. Honningsvåg: 3 tråfangster på 38, 43 og 49 tonn, inefangster fra F. G. nr. 24, 1. desember Sik var fisket i AustFinnmark : Bugøynes: «Bugøyfisk» 43 tonn. Vadsø: «Vadsøtrå» 26 tonn, ine: smått. Vardø : «Kerak» 53 tonn, inefangster fra kg pr. stamp. Båtsfjord: «Makkaur» 35 tonn, «Røeggen» 47 tonn, «Persfjord» 55 tonn, «Arne Johan» 8 tonn, «Isak Manes» 4 tonn, inefangster oppti Bankinebåten «Øyner», den første som er spesiabygd for Mustad Autoine egne kg ( kg pr. stamp), maskin, fisker meget godt på Tromsøfaket. Tromsøtråeren «Hagbart Kræmer» som har drevet prøvefiske nordøst av Bjørnøya, har bare fått stor fin fisk, for det meste skrei. konsumbrisingen og to føringsbåter tar imot brising ti fiskefor. Det er ca. 20 brisingbruk i fiske på Trondheimsfjorden nå, bir det oppyst ti Fiskets Gang. Brisingfisket sør for Stad er også bra. Noregs Sidesasag oppyser at aget omsatte skjepper denne uka. Meget godt inefiske i Finnmark Ferskfisktråerne everte reativt svake fangster denne uka også. Men ti gjengjed var det meget godt fiske på ine både i Aust og VestFinnmark. Fra Forsø bir det medt om kg stor, fin fisk pr. stamp. Gjesvær meder om kg pr. stamp, også der storfisk. Fangstene i Forsø var tatt på akkaregna ine. Vardø meder om inefangster fra kg, Båtsfjord kg og Berevåg kg pr. stamp. Bare i Vadsøområdet so inefisket fei. Fisket bir betegna som «smått». føytinefangster fra kg hyse pr. stamp. Det bir oppyst at for småtråerne «Arne Johan» og «Isak Manes» var dette siste turen i år. Berevåg: Li nefangster fra kg pr. stamp, snurrevadfangster oppti kg. Mehamn : «Mehamntrå» 50,5 tonn, «Nordkyntrå» 43,5 tonn, inefangster fra kg pr. stamp, juksafangster fra kg pr. båt. Kjøefjord: «Kjøefjord» 47 tonn, kg pr. stamp. Gjesvær: kg stor, fin fisk pr. stamp på ine. Havøysund : 15 inebåter fangster fra kg pr. stamp. ca. 50 tonn, seigarnfangster fra Sørvær: 2 tråfangster begge på fin fisk pr. stamp på akkaregna ine. Forsø: kg kun stor og med kg, gjennomsnitt kg sei, inefangster på ca. 100 kg pr. stamp i gjennomsnitt. Hammerfest: 11 tråfangster fra 1240 tonn, gjennomsnittig 30 tonn. Kvafjord: Kveitegarnfangster fra kg kveite. Torskefangstane i Troms mye oppbanda med skrei Skreien er på innsig, bir det medt fra Troms. De feste torskefangstene som bei evert i fyket denne uka, var mye oppbanda med

18 dårig vær. Sik var fangstene : gjennomsnittig kg sei, og kg torsk og brosme. På innersida av Lofoten bei det kg brosme og ange. Sti e i Trøndeag nattstått bruk. skrei. Ferskfisktråeren «Hagbart Kræmer» som har drevet prøvefiske med trå i området nordøst av Bjørnøya, har fått stor, fin fisk, oppyst. Bankinebåtene tok fine fangster på Tromsøfaket. Det er bant andre «Øyiner», «Heskjær», «Lyshaug» og «Langsund» som drifter der. «Øyiner» er utstyrt med Mustad Autoine egnemaskin, og denne er mannskapet meget fornøyd med, det meste av fangsten. Godt fiske i Troms denne uka også. Men drifta var noe hindra av To andre bankinebåter, «Sua» og «Maber», som drev prøvefiske med svakt resutat, fisker nå meget godt, Tråeren «Kjøefjord» everte 47 tonn i Kjøefjord. (Foto Per Asaker). tonn vesentig torsk, tatt på feta utafor Finnmark. Arnøyhavet: Linefangster fra kg bandingsfisk i gjennomsnitt på ine. Tromsøfaket: Linefangster fra for det meste skrei, bir det også bankinebåter everte 25, 27 og 34 tonn vesentig torsk. Fugøyhavet og Torsvåghavet: etter det Fiskets Gang får oppyst. bir det medt. Disse båtene sater 2070 tonn, gjennomsnittig , gjennomsnittig kg i gjennomsnitt, juksafangster rundt 150 kg torsk pr. båt. kg bandingsfisk, garnfangster på Lyngen : Garnfangster gjennomsnitt 500 kg sei, torsk og uer, kg vesentig torsk, F. G. nr. 24,. desem ber 1977 Atte tråere everte fangster fra kg sei og uer. Maangsgrunnen : Linefangster fra kg torsk og hyse, snurrevadfangster fra kg torsk og fyndre. Muegga: Seigarnfangster Mefjordhavet og Øyfjordhavet: Linefangster på 800 kg torsk og hyse i gjennomsnitt, 2 snurrevadfangster på ti sammen kg for det meste torsk. Sommarøyhavet: 2 rekefangster på 100 og 120 kg reker, små i nefangster på 250 kg torsk i gjennomsnitt. torsk og hyse, seigarnfangster fra Svovær: Seinotfåten har tatt ju! Nå har seinotfiskerne tatt ju, bir det oppyst i Svovær. Det er sutt på seien, og dessuten har de feste seifiskerne tjent godt, og kan unne seg en ang jueferie. Det er fortsatt tråerne s.om skaffer råstoff ti Lofoten og Vesteråen. Men noe anna fiske er det; og det bei tatt brukbare fangster på garn , gjennomsnittig , gjennomsnittig gjennomsnittig 500 kg for det Linefangster fra kg meste torsk. Mjøvikhavet : 2 inefangster på uer og torsk. Stordjupta: Seigarnfangster fra kg sei, uer og torsk. Grøtøyhavet : Småinefangster på Det er sti Ie på fiskerifronten i Trøndeag. Det virker som om fiskerne har gått på and etter at krabbesesongen og ikke minst «sidesaget» er over. Fere bankinebåter har gitt seg for i år. Andre er ute på siste tur. og ine denne uka, på t ross av at fisket var devis værhindra. Disse fangstene bei evert : Vesteråen kom 7 tråere inn med fangster fra tonn. «Øksnesfisk» everte den største fangsten, inefangster fra kg brosme, føytinefangster på kg hyse i gjennomsnitt, garnfangster på oppti kg sei og torsk. Fem tråere everte i Lofoten. Fangstene varierte fra tonn. Her everte «Vestvågøy» den største fangsten. Fra Kristiansund og Måøy bir det medt at fere bankinebåter har sutta av fisket for i år, og det med en god sesong bak seg. En rekke andre inebåter igger ved Shetand og Færøyane på siste turen for i år. Fere av disse prøver etter kveite, og sater det de får av bankfisk. Aesund venter inn noen av disse båtene neste uke. Denne uka tatt oppti 700 kg hyse på føytine, og fra yttersida av Lofoten bir det medt om inefangster fra Aesund hadde den sti i este uka på enge. Sunnmøre og Romsda Fiskesasag omsatte bare 325 t onn, og det meste av dette, 140 tonn, var skaesei. Den eneste inebåten som everte i agets distrikt denne uka, var «Seir» som kom fra Fær skjedde det uvanige at fere bankinebåter everte i Kristiansund enn i Aesund. Kristiansund fikk inn fire båter fra Haten og fet enger nord, med fangster fra 5 30 tonn, i at vær. Men det bir medt om få fangster. Ved Træna bei det tatt garnfangster på oppti kg sei på nattstått bruk, og inesjarker hadde oppti 700 kg pr. trekk. Brønnøysund meder om garnfangster opp i 300 kg torsk og storsei på 90 tonn bankfisk. På Hegeandskysten var det godt

19 Sutta for årets sommeroddefiske Feitsidfiskernes Sasag har nå regna ut det endeige resutatet for sommeroddefisket Laget oppyser at det i at bei ført i and h sommerodde. Dette er noe mindre enn fjorårets rekordfiske, da det bei evert h. Men angt mer av odda bei evert sør for Stad i år, h, mot h i Mindre havbrising, men mer industrifisk fra Nordsjøen denne uka øyane med 65 tonn rundfisk, 7 tonn frossenfisk og 2 tonn satfisk. Eers er reketråerne «Koraen» og «Remøytrå» med på statistikken med henhodsvis 35 og 23 tonn reker. Disse båtene har fiska i kanadisk farvann i det siste, og har også evert hovedtyngden av fangstene der bir det oppyst i Aesund. Fortsatt svakt pigghåfiske Pigghåbåtene har hatt probemer med å finne håen de siste ukene. De tre inebåtene som everte i Måøy denne uka, hadde ikke fangster å skryte av. Men «Hordagut» som everte ti Hordafisk, hadde 100 tonn, med andre ord rundt det som har vært vanig for denne båten i høst. Hordafisk fikk også inn 10 tonn pigghå tatt på kysten, og Rogaand Fiskesasag tok imot 30 tonn hå fanga på kysten og i fjordene. De tre båtene som everte i Måøy var: «Sjømøy» 40 tonn, «Sjøvær» 30 tonn og «Hovik senior» 25 tonn. Bra seinotfiske på Vestandet Seinotfisket er sutt i de nordige fykene. Men på Vestandet bir det fortsatt tatt en de fangster. Spesiet i Hordaand var det bra fiske denne uka. Det bei tatt fangster opp i 33 tonn, og Hordafisk omsatte i at 197 tonn. Rogaand bei det omsatt 25 tonn notsei og i Sogn og Fjordane 50 tonn. På Nordmøre bei det åssatt to fangster, begge på 1 O tonn. God uke for fjordfisk Fjordfisk hadde den beste uka på enge. Laget omsatte 17 tonn kokte reker, 12 tonn rå reker, 14 tonn fisk, 9 tonn forfisk, 2 tonn stor å, 1,8 tonn iten å, 16,3 tonn sid og 116,3 kg hummer. Det er ikke bare disse taene som viser at Osofjordfiskerne er aktive. Fiskets Gang får oppyst at omsetningen i Fjordfisk igger angt over fjoråret, som også var et godt år. Det er ikke den samme farten i fisket på Sørandskysten. Skagerakfisk fikk evert 7 tonn kokte reker, 14 tonn rå reker, 1 tonn sid og 70 tonn diverse fisk. Uka november: Havbrisingfisket enda dårigere enn uka før. Fortsatt små fangster for ferskfisktråerne. Landingene av industrifisk gikk opp trass i dårig vær i Nordsjøen. Mindre fjordbrising evert denne uka. Meget godt inefiske i Troms og Finnmark. Gode fangster også på garn. Brukbart garn og inefiske i Lofoten og Vesteråen. Men iten detakese. Stie i MidtNorge. Bankinebåter everte bra fangster på Møre. Brukbart seinotfiske i Hordaand. Fisket på det jevne på Skagerrakkysten. Dette er ringnotsnurperen «Fiskebas», som snart har gjort ti turer i Nordsiøen siden havbrisingfisket begynte. «Fiskebas» er 142,7 fot og 390 bruttotonn. Båten eies av Harad Madsen PIR Rognadsvåg. <<Fiskebas» aster h, h kan føres i RSWtanker. (Foto: Per Asaker). F. G. nr. 24, 1. desember Storfisket på ine fortsatte i Aust Finnmark. Men fisket so ikke ti ike godt på ae fet denne uka. Bugøynes meder sågar om svart hav for inefiskerne. Men ti gjengjed meder Mehamn om inefangster opp i Få båter med trass i bra vær og storfiske i AustFinnmark Brisingfisket i Trondheimsfjorden dabba av i sutten av uka, og de feste brising bruka sørfra har nå gått heim. Men det er fortsatt 78 bruk med i fisket, og fiskerne hevder at de ser mer brising nå (29. nov.), enn de gjorde før hega. Feitsidfiskernes Sasag omsatte ve skjepper brising i uka som gikk. Det meste, 8216 skjepper gikk ti hermetikk. Det er ingen vansker med mottaket, og sasaget så derfor gjerne at fiskerne hadde hodt på ei stund ti. Brisingfisket sør for Stad gav også svakere resutat denne uka. Sidesasaget fikk inn ca skjepper, bir det oppyst ti Fiskets Gang. Mindre fjordbrising denne uka Havbrisingfisket har gått dårigere for hver uke siden fisket starta i høst. Siste uke bei det bare evert h, så det er fortsatt angt igjen ti kvoten er tatt. Kvoten er på ve en miion hektoiter, og det er fiska ca h hitti år. Været var ikke det beste i Nordsjøen denne uka heer, og det gjør nok sitt. Rogaand Fiskesasag oppyser at mesteparten av industritråerfåten å i havn. Men ikeve bei det evert h «øyepå og annet» sør for Stad, og h nord for Stad.

20 ter. 80 kg pr. stamp kg. 120 kg pr. stamp kg kveite. rett bide av fisket i fyket, så vi tar derfor som vanig med en oversikt over fangstene fra de uike fet. Arnøyhavet : Linefangster fra , gjennomsnittig kg bandingsfisk, garnfangstene å på og uer. Fugøyhavet : Linefangster fra kg torsk og sei. sei. Sik var andingene: Bugøynes: «Bugøyfisk» 50 tonn, ine: svart. Vadsø: «Vadsøtrå» 15 tonn, inefangster på 70 kg pr. stamp i gjennomsnitt. Vardø: «Vårberget» 46,5 tonn, inefangster fra kg pr. stamp. Båtsfjord: «Makkaur» 30 tonn, «Båtsfjord» 60 tonn, inefangster fra kg pr. stamp. Berevåg: Snurrevadfangster fra «Andenesfisk I» everte hee 95 tonn i Vesteråen. Men havparten av fangsten var rundfrossen. Tråeren hadde da også vært engre vekke enn det normae for ferskfisktråere. Mehamn: «Nordkyntrå» 25 tonn, inefangster fra kg pr. stamp. Kjøefjord : Linefangster fra kg og inefangster på 100 kg pr. stamp i gjennomsnitt. Også i VestFinnmark var det meget godt inefiske, og i ti gg Skarsvåg: Linefangster på 120 kg pr. stamp i gjennomsnitt, juksa en «tanke» bedre enn det som har fisker fortsatt svakt, men ikeve vært vanig de siste ukene. fra kg pr. snøre. 170 kg pr. stamp. Ferskfisktråerne 70 kg pr. stamp og juksafangster VestFinnmark Meget godt fiske også i bir det medt om bra seigarnfangs Sik var andingene : Nordvågen: Linefangster fra F. G. nr. 24, 1. desembp.r 1977 Forsø: Linefangster fra kg pr. stamp. Snurrevad: Smått. Hammerfest: 6 tråere everte fangster fra 1744 tonn. Sørvær: 2 tråere everte 27 og 50 tonn, seigarnbåter hadde fangster fra kg, inefangster på Honningsvåg: 1 tråer everte 32 tonn, inefangster fra kg pr. stamp. Havøysund: Linefangster fra 70 Fisket har vært godt i Troms mesteparten av høsten. Men nå begynner det virkeig å bi fart i sakene. Både på Fugøyhavet, Torsvåghavet, Tromsøfaket og Mjøvikhavet bei det tatt inefangster over 100 kg pr. stamp i gjennomsnitt og 1 snurrevadfangst på 600 kg. fortsatt meget godt. Denne uka everte «Vaanes» 75 tonn vesentig torsk, tatt på Tromsøfaket. Men dette gir sjøsagt ikke et gjør det også meget skarpt. Fra Muegga og Stordjupta bir det rapportert fangster opp i kg. fangster på rundt 200 kg pr. snøre. Kamøyvær: Seigarnfangster fra Storfiske på garn og ine i Troms kg denne uka. Største fangst kg. Men enkete garnfiskere bei tatt på Torsvåghavet med hee Øksfjord: Kveitegarnfangster fra De store bankinebåtene fisker snurrevadfangster fra kg vesentig fyndre. Muegga og Stordjupta: Garnfangster fra , gjennomsnitt kg torsk, sei og uer. Egga: 1 inefangst kg torsk og brosme. Grimsbakk: Garnfangster fra 1 O 000, og kg vesentig torsk. Tromsøbåten «Vaanes» everte 75 tonn vesentig torsk tatt på ine på dette fetet. Maangsgrunnen: Linefangster fra , gjennomsnittig torsk og hyse. Sommarøyhavet: Småinefangster på 200 kg vesentig torsk i gjennomsnitt, juksafangster gjennomsnittig 200 kg torsk og sei og smågarnfangster på 400 kg vesentig torsk i gjennomsnitt. Mefjordhavet og Gryefjordfetet: Linefangster på kg torsk og hyse i gjennomsnitt, juksafangster rundt 400 kg torsk og sei og 2 snurrevadfangster på 500 kg vesentig torsk, ti sammen. Fangstene var jevnt over sterkt oppbanda med skrei. Fra Finnmark kom 10 tråere med fangster fra 2565, gjenomsnittig , gjennomsnittig kg torsk og sei i gjennomsnitt, og. juksafangstene rund 200 kg torsk og sei. Lyngen: Linefangster på 600 kg bandingsfisk i gjennomsnitt, garnfangster på rundt 600 kg sei, torsk , gjennomsnittig kg kg torsk, hyse og brosme, kg, gjenomsnittig kg torsk, hyse og brosme, garnfangster fra kg sei og uer. Torsvåghavet : Linefangster fra kg torsk, hyse og brosme , gjennomsnittig kg vesentig torsk, garnfangster på rundt 800 kg vesentig torsk. Auværhavet: Småinefangster fra 45 tonn torsk. Tråeren «Øyanes» en fangst på 80 tonn, for det meste kom også fra Finnmark, men med Tromsøfaket: 3 inefangster på Mjøvikhavet: Linefangster fra

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) FISKERI Dl REKTØ REN 1 Bergen, 1. 3.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 42/84 (Jfr. J. 166/83) TORSKEREGULERINGSFORSKRIFTENE. ENDRINGAR AV 17. FEBRUAR OG 27. FEBRUAR 1984.

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7'

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b. ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' FISKERI Dl REKTØ REN l Bergen 27/8.1984 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN A /_ -..,,..,,b ***************************** T1ZIC.f;... 11; :;>, J I tj, /'c_ J 185/84 7' ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983

Detaljer

UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11 2. JUNI 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 306 Statig informasjon. 307 Situasjonen for b åkveitebestanden

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT.

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT. 1977 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 0. OKT. 1 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 0. OKTOBER 1977 63. ÅRGANG Utgis hver 14. dag 593 Lover og forskrifter. 594 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter

Detaljer

J 150/84. Forhodet mot fiske etter t orsk i 1 og 2 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirektøren kan etter søknad dispensera frå dette forhodet.

J 150/84. Forhodet mot fiske etter t orsk i 1 og 2 gjeld og sportsfiske. Fiskeridirektøren kan etter søknad dispensera frå dette forhodet. " FISKERI Dl REK TØ REN Atk.nz. 41~. 5 ~~N~FRA FISKERIDIREKTØREN ~ ***************************** J 150/84 1 Bergen, 24.7.1984 ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983 NR. 1824 OM FISKE ETTER TORSK NORD

Detaljer

nz. Ob2. ~g~ KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESKAP.

nz. Ob2. ~g~ KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESKAP. nz. Ob2. ~g~ MELDING FRA FIS~RIDIREKNREN r;t;l :~,~~~~~~::~!~~:~ J - 2 4-8 7 ~ Telex 42 151 Telefaic (05) 20 00 61 Tlf. (05) 20 00 70 Bergen, 8.5.1987 EE/ EW KVOTEAVTALEN FOR 1987 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. tf tt  tt '' tt  tt  ft '' J. 21/82 FISKERIDIREKTØREN 1 Bergen, 19.3.1982 LG/AN MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN tf tt"""" """ tt '"'" tt"" "" "tt "" ft" "'"'"" J. 21/82 KVOTEAVTALEN FOR 1982 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. Denne

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374 for tiden. ffiishets ffj0? ~' Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 13-29. JUNI 1978 Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krien. 371 374 Over 1 500 har fått innviget erstatning på i at 11,4 mi. kroner. Fiskeridirektoratet

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER 969 36 G 4. SEPTEMBER 96955. ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning:................. 599 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting ) 11 31. MA 1979 / ~ ~ NR. 11 31. mai 1979 65. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS 315 317 319 321 SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD ffiisrets Postboks 185, 5001 Bergen Tef.:

Detaljer

. FISKERIDIREKTØREN {i't.,~~::?. 3 s,

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ff"""""""""""""'"'""""""""""""" J. 10/ 85. KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ff'' J. 10/ 85. KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKER Dl REKTØ REN MELDNG FRA FSKERDREKTØREN ff"""""""""""""'"'""""""""""""" J. 10/ 85. Bergen, 2.1. 1985 LG/TBR KVOTEAVTALEN FOR 1985 MELLOM NORGE OG DET EUROPESKE FELLESSKAP. Denne meldingen gir en oversikt

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 15. juli

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 15. juli UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. juli 19 9 9 A V N N H O LD ET D ETT E N R. Side UKLARHET OM EF's FISKERIPOLITIKK MANGE VIKTIGE NEAFCSAKER UTSATT Fere viktige regueringssaker skue behandes på NEAFC's

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 12 A V N N H O L D E T D E TT E N R. : Side Medinger...................... 169 Fiskerioversikt for uken som endte 16. maas 1975. for øvrig begrenset

Detaljer

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim.

ffiishets (iøng Nordsjøen gir oss muligheter NR. 9-4. MAl 1978 64. ARGANG Utgitt av Fiskeridirektøren Utgis hver 14. dag Forsidefoto: Kari Kvalheim. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 9-4. MA 1978 64. ARGANG 254 Godt samarbeid er avgjerande for veukka partråing. 254 Kan det norske botnfisket i Nordsjøen dobast innan 1985? 256 Fisket etter nordsjømakre

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J 82/84 (Jfr. J 42/84)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J 82/84 (Jfr. J 42/84) FISKERIDIREKTØREN 1 Bergen, 16. 4.1984 TLø/LM MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J 82/84 (Jfr. J 42/84) ENDRING I FORSKRIFTER AV 15. DESEMBER 1983 NR. 1824 OM FISKE ETTER TORSK

Detaljer

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. """It"""" tt ti""""""""""""""""""" J. 163/ 83

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. It tt ti J. 163/ 83 FISKERIDIREKTØREN Bergen, 14.12. 1983 SJ/ BSH MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN """It"""" tt ti""""""""""""""""""" J. 163/ 83 ' MIDLE.RTIDIGE FORSKRIFTER AV 28. APRIL 1978 OM TILDELING AV TILLATELSE TIL K

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. " " " " " " " " " " " " li li li li " " " " " " " " " li " li " J. 129/ 83 (Jfr. J. 116 / 83)

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN.             li li li li          li  li  J. 129/ 83 (Jfr. J. 116 / 83) FtSKERIDIREKTØREN Bergen, 1. 1. 1983 LG/LM MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN " " " " " " " " " " " " li li li li " " " " " " " " " li " li " J. 129/ 83 (Jfr. J. 116 / 83) ENDRING AV FORSKRIFTER OM FISKE ETTER

Detaljer

l l l l

l l l l Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk TRÅLFISKE 969 3.00 SMÅTRÅLERE 3.0 DELTAKING Taet på tråtiateser var uendret fra 968 ti 969, 43 i begge år. Det var også

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: Michael Sars AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen, FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: "Michae Sars" Bergen, 15.6. 88 Bergen, 15. 7. 88 Nordsjøen og Skagerrak Kartegge makreens gytefet,

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: G. O. Sars HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G. O. Sars" AVGANG: Bodø, 27 jui 1990 k. 21.00 ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august OMR~DE:

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 42/78

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 42/78 FSKERDREKTØREN MELDNG FRA FSKERDREKTØREN Bergen 3.mai 1978 TF/BHo J. 42/78 Kvoteavtalen for 1978 mellom Norge og Det Eu:copeiske Fellesskap~. /. --------------------------~-- ---~------------~e~-.----~-~-

Detaljer

Har du spørsmål angående j-meldinger, kan du ta kontakt med Elin Winsents på telefon 468 04 156.

Har du spørsmål angående j-meldinger, kan du ta kontakt med Elin Winsents på telefon 468 04 156. Har du spørsmål angående j-meldinger, kan du ta kontakt med Elin Winsents på telefon 468 04 156. Melding fra fiskeridirektøren J-266-2010 Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket i det

Detaljer

MELDING FRÅ FISKERIDIREKTØREN nu 11unu11n11 n 11 n 11 n n n 1111nn11 11 n n n n n nu J. 130/ 82

MELDING FRÅ FISKERIDIREKTØREN nu 11unu11n11 n 11 n 11 n n n 1111nn11 11 n n n n n nu J. 130/ 82 FISKERIDIREKTØREN l, ") - ' t) /~ Bergen, 14.12.1982 MELDING FRÅ FISKERIDIREKTØREN nu 11unu11n11 n 11 n 11 n n n 1111nn11 11 n n n n n nu J. 130/ 82 FORSKRIFTER OM FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62 N.BR. I

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97 fi~k{t~ GANG. JANUAR 97 5. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................. Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT AV 16. MARS 1994 NR. 215 OM REGULERING AV FISKET I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHA V (NAFO-OMRÅDET)

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT AV 16. MARS 1994 NR. 215 OM REGULERING AV FISKET I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHA V (NAFO-OMRÅDET) MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-227-2002 (J-132-2001 UTGÅR) Bergen, 4.11.2002 HØ/EWI FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT AV 16. MARS 1994 NR. 215 OM REGULERING AV FISKET I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHA V (NAFO-OMRÅDET)

Detaljer

ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~

ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ DLDIHG ru r ISDIUDIUlt'l'ØUH J- 35-91 (J-61-90 O'fcå.R) ljl ~~~~.=~~~~:~~:.J.~ L:!J Telex 42 151 Telefax 105) 23 80 90 Tlf.(05! 23 80 00 Bergen, 21. 02.1991 SÅ.J/TAa KVOTEAVTALEN FOR 1991 MELLOM NORGE

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

MELDmG FRA FISKEIWlIREKTØREN 4 fe. t,; V/,} ::f

MELDmG FRA FISKEIWlIREKTØREN 4 fe. t,; V/,} ::f FISKERI Dl REKTØ REN Bergen, 5.12.83 TLØ/TSL. MELDmG FRA FISKEIWlIREKTØREN 4 fe. t,; V/,} ::f lor?k J. 160/83 ENDRING AV FORSKRIFTER OM FISKE E-:1-r'ER TORSK NORD FOR 62 N.BR. I 1983 MED KONVENSJONET I

Detaljer

Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store kystfartøy

Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store kystfartøy Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 200700532- /DSO Forskrift om endring i forskrifter som følge av overgang til lasteromsvolum som størrelsesbegrensning for store

Detaljer

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. NOVEMBER 974 ts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 45 A V N N H O L D E T D E T T E N R.: Fiskerioversikt for uken som endte 3. november 974. mere enn to tredjedeer var torsk og hyse, noenunde ikt

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. SEPTEMBER 97 6 fi~k(t~ GANG 9. SEPTEMBER 97 57. ÅRGANG 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Fiskeriovgivning................. 659 Nye fiskefartøyer................. 659

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

Melding om fisket uke 27-28/2011

Melding om fisket uke 27-28/2011 Melding om fisket uke 27-28/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. år~. Bergen, Torsdag I. jui 957 Nr Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnss ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 28 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 28 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 28/2017 Rapporten skrevet mandag 17.07.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85

HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85 FISKERI Dl REKTØ REN Bergen, 20.3.1985 TLØ/THH HELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~*****~**** ' J. 39/85 ENDRING I FORSKRICT AV 21. DESEMBER 1984 NR. 2162 OM FISKE ETTER TORSK NORD FOR 62

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 29/2017 Rapporten skrevet mandag 24.07.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

[jj FISKERIDIREKTORATET

[jj FISKERIDIREKTORATET MELDING FRA PISKBRIDIRBn'ØREH (J-28-90 O'l'GAR) [jj FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboka 185, 5002 BERGEN Telefax: (05) 23 80 90 Telefon: (05) 23 80 00 Bergen, 27.04.1990 SÅJ/MN KVOTEAVTALEN FOR

Detaljer

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. APRIL 9 5 VESTLANDSBANKEN Got/ i vest sterk i vekst skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt

Detaljer

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø 8. MARS 19 1 ~fiskernes Bonh KYSTENS BANK Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svovær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området)

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) Melding fra fiskeridirektøren J-273-2011 Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) Erstatter: J-266-2010 Gyldig fra: 19. 12. 2011 Bergen, 20.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

*****************************

***************************** ;.t FISKERIDIREKTØREN,,Atk.n~ 51 b- Q, ( Bergen, 7.6. 1985 ØM/TBR MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN ***************************** J. 75/85 MIDLERTIDIGE FORSKRIFTER 28. APRIL 1978 OM TILDELING AV TILLATELSE

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk.

Side: INNHOLD: 166 Om kvikksølvforekomster i fisk. Utgitt av Fiskeridirektøren Nr. 6-30. MARS 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 167 Loddefisket på Grand Bank ved Newfoundand. 169 Gytebestanden av norsk-arktisk sei er havert på fire år. 170 Kontroen må

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

J. 1/80 KVOTEAVTALEN FOR 1980 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. FSKERDREKTØREN 1 MELDNG FRA FSKERDREKTØREN H tf H fl tt H 11 ft titt ti H Hit fl li i lf t H li ff fl 11 li titt t tr JURDSK JOBB D Bergen, 17.1.198 TF/BMe J. 1/8 KVOTEAVTALEN FOR 198 MELLOM NORGE OG DET

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

MELDING FFA FISRERIDIREKTØREN J.55/78

MELDING FFA FISRERIDIREKTØREN J.55/78 Bergen, 11.5. 1978 WJ/HHa MELDING FFA FISRERIDIREKTØREN J.55/78 Midlertidige forskrifter om tildeling av tillatelse til å drive fi.ske med trål fastsatt ved kongelig resolusjon av 28.april 1978 i medhold

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKE I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHA V (NAFO-OMRÅDET).

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKE I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHA V (NAFO-OMRÅDET). MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-10-96 (J-37-95 UTGÅR) Bergen, 30.01.1996 AFJ/BS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERINGA V FISKE I DET NORDVESTLIGE ATLANTERHA V (NAFO-OMRÅDET). Fiskeridepartementet

Detaljer

TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere.

TRÅLFISKE har for 1964 omtrent samme innhold som hver av de to tilsvarende separate meldinger inneholdt tidligere. Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk Fra og med 953 har det for hvert år vært utarbeidet oversikter i Fiskeridirektoratet over de norske tråeres fiske med oppgaver

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 29. JULI 976 3 3 A V N N H O L D ET D ETT E N R. Side Nye fiskefartøyer................. 49 Fiskerioversikt for uken som endte 25. jui 976. 486 F. G. nr. 3, 29. jui

Detaljer

33 Bergen, HCHÆS

33 Bergen, HCHÆS FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum. 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-121-2003 (J-63-2003 UTGÅR) ). 33 Bergen, 10.6 2003 HCHÆS

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 974 4 4 A V N N H O L D E T D E TT E NR.: Side Fiskerioversikt for uken som endte 3. mars 974. gode driftsforhod fra Vesteråen og sørover. visse distrikter

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J og UTGÅR) Bergen, HH/EW

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J (J og UTGÅR) Bergen, HH/EW Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-41-2008 (J-205-2007 og 220-2005 UTGÅR) Bergen, 27.2.2008 HH/EW Forskrift om endring av

Detaljer

FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 1999

FORSKRIFT OM REGULERINGA V VINTERLODDEFISKET I BARENTSHAVET I 1999 i FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Postboks 185, 5002 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN 1-6-99 Bergen,13. 1. 1999 TMÆB FORSKRIFT OM REGULERINGA

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2' N.BR. I 1990.

FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2' N.BR. I 1990. Telex 42 151 Telefax (05) 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 j17k.nz. Bergen, 19.07.1990 TLø/ MN FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER TORSK MED KONVENSJONELLE REDSKAP NORD FOR 62 11,2'

Detaljer

~ Telefax: (05) Telefon : (05) KVOTEAVTALEN FOR 1989 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP.

~ Telefax: (05) Telefon : (05) KVOTEAVTALEN FOR 1989 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. (J-36-88 UTGÅR) r;i;i ~'~~~.=~~ e~~=~~o~!~ / 4 zk.1i 0 1 l9~ 3 '81- Berg e n, 30. 03. 89 SÅJ/ TAa KVOTEAVTALEN FOR 1989 MELLOM NORGE OG DET EUROPEISKE FELLESSKAP. Denne me l ding gir en oversikt over de

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonement kan tegnes ved ae

Detaljer

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen I Fykesmannen i Sør-Trøndeag Postboks 4710 Suppen, 7468 Trondheim Sentrabord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahs g. 10 Saksbehander Trine Gevingås Landbruk og bygdeutviking Innvagsteefon Vår dato Vår

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2014

Melding om fisket uke 2/2014 Melding om fisket uke 2/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 10.01.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 12-13/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 27.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

Farvel til is og kasser?

Farvel til is og kasser? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 15 27. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 av isandsk fiskeindustri. Side: 450 Farve ti is og kasser? 451 Isand frende i vest. INNHOLD: for fish, incuding

Detaljer

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~

I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ DLDIRG l'ra l'isdridirbxtørbr J-143-90 (J-118-90 U'l'cWl) I i I ~~~~.:~~~~:~o~~~;.~ Telex 42 151 Telefax (05l 23 80 90 Tlf.(05) 23 80 00 Bergen, 23. oktober 1990 TK/EWS FORSKRIFT OM ENDRING AV FORSKRIFT

Detaljer

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN. " It " ff " " " It tt " " " " " " " " " " ti " ti " " " " " rt " J. 11/ 83

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN.  It  ff    It tt           ti  ti      rt  J. 11/ 83 FISKERIDIREKTØREN Bergen, 21. 2.1 983 LG / THH JMEL11 - BB MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN " It " ff " " " It tt " " " " " " " " " " ti " ti " " " " " rt " J. 11/ 83 KVOTEAVTALEN FOR 1983 MELLOM NORGE OG

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. DESEMBER 197 5 7. DESEMBER 19759. ÅRGANG 5 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 99 Nye fiskefartøyer............... 99 Pub. utgitt

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 30 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 30 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 30/2017 Rapporten skrevet mandag 31.07.2017 av Charles A. Aas Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer