UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 9. januar

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. januar 969

2 Fiskeriove rsikt for uk en som endte 4. januar 969. Så få.som driftsdagene var i nyttårs uken be også andingene ' få og detakesen i fisket iten. Det medes om gode inefangster i Finnmark. Andenes meder om seifangster på garn, og økende torske'utbytte,.!derunde~' en de skrei. På Møre og Vestandet gjør ba'nkinefåten seg kar for tur, og forøvrig be det andet en de fisk fra kystfarvann. Av sidefangster er det anmedt noen få fra Maangen og Trøndeag. Nordsjøen be det ørdag tatt makrefangster i sektor 9 vest av Obrestad. fis< m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark : Det medes om godt inefiske. Detakesen i fisket var iten, menig 09 båter, hvorav åpen, med besetning på i at 56 mann. Ukepartiet be 464 tonn fisk og 5,6 tonn reke, hvorav tatt med garn og not 4, t., ine 45,9 t. og snøre 6, t. Det be andet, t. torsk, t. hyse,,7 t. sei, 6,8 t. brosme, 6, t. kveite, 0, t. fyndre, O, t. steinbit,, t. uer. Leverutbyttet be på 48 h og det be produsert h tran. Troms: Fiskeriinspektøren oppyser at det i fykets kystkommuner be andet 7,5 tonn fisk, hvorav,8 t. torsk, 6, t. sei, t. brosme,, t. hyse,, t. kveite og, t. uer. Senjaoppsynet for Hiesøy og Øyfjord settes 8. januar. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør : kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektoratet R..ådstu pass O Bergen Teefon : 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 55/8 og 98/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 5,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,00 pr. år. Øvrige utand kr.,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 8 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Vesteråen: Gjennom driftsdager i beretningsuken hadde Andenes 4, tonn fise Heri inngår 74 t. sei, 46 t. torsk,, 7 t. hyse,, t. brosme og 0, t. ange m.m. Av torsken be t. tatt med garn, resten med snurrevad. En de av torsken er skrei, som er &tor og veier 5 kg kappet og søyd. SørHegeand Sør Trøndeag: I uken ti 8. desember be det andet 9 tonn fisk, hvorav b. annet 0, t. torsk, 7,8 t. sei,,6 t. hyse og 8,6 t. kveite. Levendefisktrafikken er ikke kommet i gang etter hegene unntatt på okat pan. Nføre og Romsda: Nordmøre hadde i beretningsuken ingen ordinær drift på grunn av dårig vær. Imidertid be det fra en frysetråer evert ca. 00 tonn rundfrossen torsk og 50 tonn frossen hyse. Et annet tråfartøy everte 0 tonn sattorsk en restast etter evering i Esbjerg. På Sunnmøre og for Romsda var ky~tfiske i gang og det be tatt ti des pent med torsk. Det be andet 40 t. torsk, t. sei og, t. hyse = tis. 44, tonn. Sogn og Fjordane : Her be det andet 7, tonn fisk, hvorav en nevner 7, t. torsk, 5, t. ange,,4 t. brosme,, t. hyse, 4, t. yr, 4, t. hå, t. havå samt mindre av andre sorter. F. G. nr., 9. januar 969

3 fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 4. januar 969. Fiskesort Meng Ising og frysing Sa Hen Her~Oppde tonn Rund Fiet Annvendt ti ting ging me rnatikk ing tonn tonn tonn tonn tonn J tonn Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk. 9 SS 67 0 Hyse Sei... Brosme Kveite Båkveite... Fyndre... Uer... Steinbit.... Reke Annen fisk.. I at «pr. 6/ «pr. 7/67 47SI Lever 48 h. Tran h. fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 4. januar 969 Fiskesort Meng Ising og Sa Hen ting ging de frysing Rund Fiet Anvendt ti tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk. 7 Sei Lange... Brosme... Hyse... Kveite... Båkveite... Fyndre... Uer... Steinbit... Annen... Reke... I at 7 s s «pr. 6/68 47 sj»pr. 7/67 S4 7j SI 67 SI me tikk Her Dyrefor tonn tonn Hordaand: Ukeutbyttet be på 7 tonn og bestod av tonn evende småsei, tonn evende torsk og tonn diverse søyd fise Rogaand: Fisket kom så smått igang igjen og det be andet 5 t. evende og 5 tonn død konsumfisk. Skagerakkysten : Ukens fiskeutbytte be 60 tonn. Osofjorden: Her be utbyttet av fisk på tonn..l\!iakre: Den 4. januar kom et fåta snurpere i kontakt med makre i sektor 9 utfor Obrestad. Det be tatt fangster på tis. ca. 50 h. En av snurperne fikk 000 h. Av fangstutbyttet be ca. 45 tonn nyttet ti bedre anvendeser. Skadyr: Av reker hadde Fjordfisk,6 t. kokte og 0,4 t. rå, Skagerakfisk 8 og tonn og Rogaand Fiskesasag tonn kokte. Dessuten meder Finnmark om 5,6 tonn. Av hummer hadde Skagerakkysten tonn og Sogn og Fjordane, tonn. Fjordfisk meder også om 0,6 tonn kokt sjøkreps. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsirifisket: Det medes om feitsidfangst på 4 h på \!Iaangen i Trons, forøvrig intet i NordNorge. F. G. nr., 9. januar 969 fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar. desember 968. Uken ti j 968 I at pr. 4/ 968 I at pr. / 968 S9 I at pr. tonn Sat Fersk Fryst Anvendt ti Mengde Henging ing tonn tonn tonn tonn / Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Her Oppme matikk ing tonn tonn S Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 4/ 4 tonn tørrfisk, 84 tonn satfisk, pr. / 44 tonn tørrfisk, 84 tonn satfisk. 567 BuhomsråsaStad: I dette distrikt be det i Sør Trøndeag tatt 86 h snåsid, som gjkk ti hermetikk og 8 h feitsid, hvorav 06 h ti fet, 9 ti sating, 6 6 fabrikk og 0 h ti agn. Øyepå: I distriktet Buhomsråsa Stad be det andet 05 h ti mefabrikasjon. 9

4 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 8/4/ og pr. 4/ 969. eitsi4fiskernes Sagsag, H H arstadkontoret GrenseJakobsev I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti s It" Henne Dyre og Me og Eksport Innen. Konsum Agn a mg tikk fiskef6r oje H H H H H H H H uhornsråse) Feitsid Småsid... Lodde... Øyepå... Tobis... I at... 4 Feitsi4fiskernes Sagsag, j Trondheims kontoret. (BuhornsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... sm sm ~ ~~i ~ ~~i 6 Småsid... 86, 86' 86 Øyepå... ~ 05, _, _ 05 To bis... I at... / 06 Noregs Sidesasag (Sør for Stad) N ordsjøsi... Feitsid... = Småsid sæ = = ~... _, Øyepå... 5~ To bis...! I at... / 485 I at: Nordsjøsid... Feitsid Småsid S ~ ~ = t9 ~i = Vintersid... Isandssid... = Fjordsid Sid i at ~ ~~, ~ »» pr. 6{ _, I 47 Lodde... 6~ 6~ = = = = = = ~ Øyepå Tobis... I >~tp~.'6ii'~ 6 B... 6~ = = = = = = 75 Brising, skjepper.. 7 ooo 00» pr. 6/ _, Makre, tonn j » pr. 0/ i 47 I Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte ornsetningsag. Pr. 8/. 8 Herav 9 tonn røket. 4 Ansag. s9 4 0 F. G. nr., 9. januar 969

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 8. desember 968. Anvendt ti Ising Her Fiske Fiskesort Mengde Sa Hen me og og fryting ging me dyresing tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr O Lange Båange ; Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Å Uer Steinbit Skate og rvkke Håbrann... Pigghå M~krestørje Annen fisk Hummer Krabbe _, 08 I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda o I at 0/ «/ o Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 8 h. Rogn 444 h. Herav 464 h satet 980 fersk. Tran 89 h. 4 Herav 055 tonn satfisk :>: 85 tonn råfisk. 6 Herav tonn satfisk. :>: 8 6 tonn råfisk. =i p R V A T B A N K E N Afs AALESUND TELEFON TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX 8 AALESUND FILIALER: SYKKYLVEN og SPJELKAVIK F. G. nr., 9. januar 969 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar desember 968. Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng~. satmcr. her. opp. frysmg o mg metikk mahng ~ tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange... Brosme Hyse Uer Kveite = Rødspette Skate Pigghå Makrestørje 8 8 Å Havå.... Fyndre... Hummer Krabbe Annen fisk = 55 I at «pr. 0/ J «pr. / J Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 497 h, 9 h rogn. Herav 9 t. satfisk. :>: t. råfisk. Fangstregueringer etter råfiskovens 5. Ved kg. resousjon av 0. desember 968 er bestemt: I medhod av 5 i ov av 4. desember 95 om omsetning av råfisk bestemmes: I. Norges Råfiskag kan fastsette fangstforbud og innskrenkninger i fisket på fjerne farvann og i fisket som drives med trå når fisken forutsettes evert i Norges Råfiskags distrikt. Denne bestemmese gjeder for de fiskesag som omfattes av Norges Råfiskags enerett ti førstehåndsomsetning. Dette gjeder ikke for seifiske som drives med trå, jfr. kongeig resousjon av 4. juni 966. IL Denne resousjon trer i kraft. januar 969 og gjeder ti og med. desember 969.

6 Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar 8. desember 968. Fiskesort Mengde tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr... 5 Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Steinbit Skate og rokke. 7 7 Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk I at «0/ Anvendt ti Rogaand Fiskesagsag 8 /L tonn tonn I o Ising og frysing Hen ging Sating Hermetikk tonn Fiskeme og dyrefoj tonn 4 4 «/ I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 475 h. Rogn 79 h. 4 HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord 9 09 Teegramadr. Rogaandsfisk Teex 059 Avd. Haugesund, tf. 9 7 }» Egersund» Teegramadr. Rogaandsfisk EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER Efenbenkysten angriper proteinmangeen. Sutprobemet eksisterer ikke i Afrika sik som i Østen, men sammensetningen av maten er utifredsstiende, særig på grunn av proteinmangeen. Som et edd i bestrebesene for å bedre kosthodet be en fabrikk for fremstiing av NuocMam innviet i Abidjan 9. desember under stort fremmøte av andets edende personigheter. NuocMam er som bekjent et fiskeekstrakt av vietnamesisk opprinnese, som tisettes forskjeige matretter. Foruten den smakstisetning som produktet medfører, har NuocMam en meget høy næringsverdi i konsentrert form, og opptas 00% i den menneskeige organisme. Hitti har NuocMam, importert ti Efenbenkysten fra VietNam på fasker, kostet ca. kr. 5. pr. iter i utsag, hviket er for meget for den jevne afrikaner. Den nye fabrikken vi ved anvendese av fersk oka fisk kunne produsere iter, stigende gradvis ti. miioner iter NuocNam pr. år, ti en utsagspris på ca. kr.. pr. iter. Myndighetene regner med at det dermed vi være muig å innarbeide bruken av produktet i de afrikanske famiiene. Fabrikken, Finuma (Fabrique I voirienne de NuocMam), forutsettes drevet på kommersie basis og er en så godt som hundre prosent ivoiriansk bedrift, hvor et stort anta småsparere er aksjonærer. Dette var en annen grunn ti at åpningen be overvært av så mange regjeringsmedemmer og andre offentige personer. Det er ytterst sjeden at en bedrift av noen betydning her ikke er utenandsk eiet og drevet, og sev om NuocMam produksjonen er en meget enke prosess, og fabrikken er av beskjeden størrese, representerer FINUMA ikke dessto mindre et eksempe på at ivoirianerne kan sette igang industri på egen hånd. Ytterigere ekspansjon for Chr. Savesen & Co. td. Av en artikke i «Fish Trades Gazette» (4. desbr.) fremgår det at ovennevnte firma, som er Storbritannias største operatører av fryseagre, i begynnesen av inneværende år ska opprette hovedkvarter for fryseriavdeingen i Leith, hvor også firmaets hovedkontor befinner seg. Dette medfører bandt annet en viss fytting av firmaets stab fra Grimsby ti Leith. Samtidig meder firmaet om sitt byggeprogram. Tomtearbeidet er aerede igangsatt med henbikk på en utvidese med kubikfot av fryseagerpassen i Lowestoft, som gir dette anegg samet kapasitet på kubikfot og gjør det muig å oppbevare.000 tonn frosne produkter der. Det er den økende etterspørse som må ivaretas, oppyses det. Det ska bygges et nytt fryseager ved F. G. nr., 9. januar 969

7 Easton i nærheten av Grantham. Tomtearbeidet er også begynt for dette projekts vedkommende og dette nye anegg bir ved starten beregnet for kapasitet på kubikfot, hviket gir fryseagerpass for tonn. Dette nye ager igger omag en hav mie fra hovedveien A i nordsyd retning, og er dermed ideet beiggende for betjening av East Angia og Midands. Som i ae Savesenagre bir varebehandingen fut mekanisert. Fisheries Counci of Canada ønsker mis grense trukket fra ness ti ness. «Canadian Fisherman» (desember) op.yser at Fisheries Counci of Canada i et brev ti Underhusets fiskerikomite sterkt går inn for at Canada straks bør dekarere en ekskusiv mis fiskerisone basert på grunninjer trukket fra ness ti ness. Rådet uttate: Vi anser det som vesentig for bevaringen av forekomster og for vår rett ti å utnytte dem at rette grunninjer.. bir prokamert uten ytterigere opphod, og vi vi foreså at denne prokamasjon bare ska refere seg ti fiskeriene.» Sjansene ti universe avtae om den kanadiske grense før denne dekareres, tiføyet rådet, «er ikke gode og hovedinnvendingen kommer øyensynig fra USA». I meomtiden har utenandsk fiske på den kanadiske kyst titatt. Canada vedtok en ov i 964 om misgrensen, og iføge fiskeriminister Jack Davis har «forskjeige andre and sått føge. Nå har også USA en mis ekskusiv fiskerigrense. Jeg mener imidertid at vi også må gå enger. En misgrense måt fra kystens kontur er etter vår oppfatning ikke tistrekkeig. Canada har derfor aerede vedtatt ovgivning som setter oss i stand ti måing av misgrensen fra en rekke grunninjer trukket fra ness ti ness angs kysten. Sike grunninjer er aerede offentiggjort på kart som dekker østkysten av Labrador og Newfoundand. Om kort tid, håper jeg, kommer vi også ti å trekke grunninjer fra ness ti ness + mies som nærmere vi beskrive også våre ekskusive fiskerisoner utfor Nova Scotia og British Coumbia. Denne tinærmese ti grunninjespørsmået har den forde, at den inkuderer mindre bukter og puffer den ekskusive fiskerisone enger tihavs. Ikke bare gir den våre kystfiskere økt beskyttese, men den setter også Canada istand ti bedre å disponere sitt utenskjærsfiske på et større område av kystfarvannet». F. G. nr., 9. januar 969 Generasekretær Ante påberoper «revousjonær aksjon» for å redde Newfoundands fiskerier. Generasekretær P. J. Ante i Newfoundand Federation of Fishermen har krevd revousjonære titak for å avverge kompett sammenbrudd av Newfoundands fiskerier, oppyses det i desemberutgaven av «Canadian Fisherman». Under et foredrag i St. John's Rotarykubb i midten av oktober, foreso han amagamering av provinsens samtige ferskfiskanegg i form av en enket Crown Corporation, som skue ha det fue ansvar for produksjon og omsetning. Det nåværende system, sa han, har siktet staten, sviktet fiskerne og sviktet seg sev, og han tiføyet at intet mindre enn et mirake trengtes for å avverge en katastrofe. Ante sa at det var reativt ett å fastså næringens probemer, men i forsøkene på å finne øsning på probemene har de beste hjerner i både stat og næring måttet mede pass. Probemene er ikke bare regionae, heer ikke nasjonae, men er innvevet med verdensomspennende probemer, som berører ae fiskeeksporterende and. Imidertid, sa han, synes de europeiske and, som har iknende probemer, mere å ha yktes i å finne øsninger, idet de gjennom forøpne år har erobret en større ande i det ukrative USmarked. Canadas ande i det, som i 967 dreiet seg om 47,5%, fat ti 8% i 968. Han uttate at det hadde funnet sted en skarp nedgang i prisene som tivirker og produsent hadde oppnådd, mens konsumprisene fortsatt steg. Det er innysende, tiføyet han, at et sted på injen har meommenn profitert betrakteig på bekostning av produsent, tivirker og konsument. Ante var ikke enig med dem som sa at øsningen måtte bi at federaregjeringen sørget for subsidier på høyde med de som utredes av europeiske regjering. Han antydet at dette faktisk aerede be gjort. Han uttate at doarverdien av ae former for støtte er rystende, men at resutatene har vært skuffende og det motsatte av oppmuntrende. Den federae statsstøtte hadde gitt en de nyfoundandske operatører en sags ovformeig oppsettese i 968. Han forutsa at samme situasjon vide gjenta seg neste år, og fremhodt at staten hadde øst ut miioner doars av offentige mider i en bunnøs grøft. Han trodde imidertid at en opphevese av støtten vide tvinge en de fiskerianegg ut av drift med den føge at omag nyfundandske fiskere, fiskeriarbeidere og deres pårørende vie bi kastet over ti veferdskasser. Dette vie bi ensbetydende med at staten måtte øse miioner fere doars ut i en annen bunnøs grav veferdsgraven. Han uttate at næringen befant seg på en bindvei, og en av årsakene var at regjeringen atid hadde vagt den etteste utvei. «Vi har ventet på de enkete kriser og har øst den midertidig omtrent som man hebreder tannpine ved hjep av aspirin.» suttet han. Den engeske 0 pct. to på frosne fieter. Denne to er «for smed at rette bager», skriver den danske fiskeriattasje J. C. Bogstad i «Dansk Fiskeritidende» den 4. januar. Han oppyser at forbruket av frosne næringsmider i Storbritannia fortsatt er i sterk stigning, og aerede nå mener en å kunne anså omsetningen i 958 ti cirka {, Dette er 0% mere enn året før, og stigningen er dobbet så stor, som forbrukets vekst hitti har vist. Ikke destomindre regnes det med ennå kraftigere stigning i de kommende ti år, og at forbruket i 980årene vi komme opp i {, årig. En kan ikke undre seg over at det under denne eksposive utviking også har skjedd en kraftig stigning i importen av dypfrosne fieter av fisk fra de skandinaviske and, skriver fiskeriattasjeen, som også gir uttrykk for at den britiske husmor bir den som ti syvende og sist får betae toforhøyesen i form av en merpris på varen. Rekord og ønnsomhet. «Dansk Fiskeri tidende» ( 4. januar) innehoder føgende radaksjonee betraktning: «Aerede før de offisiee ta foreigger, er det fra mange hod fastsått at 968 be et rekordår for dansk fiske. Det gjeder oppfisket mengde, pengeutbytte og eksport, og det gjeder fm mentig også kuttertonnasjen. Rekordene har fere årsaker. For det første en arbeidsinnsats, som, hva arbeidstid og fysisk innsats angår, setter ae andre næringsgrener i andet i skygge. Det er et gammet ord som sier at det fiskeredskap som fisker best, som rege er det som er mest i vannet. Og det har i det forøpne år vært mere sving i redskapene enn noensinne. Det har gitt arbeidsdager, som hvis de skue regnes ut etter overtidsinnsats, smusstiegg, avsavn osv. vie ha innbragt formuer.

8 Denne arbeidsvije har vært begunstiget av værforhod som er sjedne på disse breddegrader, og av priser, som tross at har nærmet seg itt mere det rimeige enn tifeet var i begynnesen av året. Endeig har rekordfisket en vesentig bakgrunn i investring i kuttere og materiae som igger betydeig over hva næringsgrenen tidigere har hatt kjenskap ti, og her nærmer vi oss sakens kjerne og årsaken ti at ae disse rekordta ikke bare er bitt hist med spontan jube av den samete fiskerbefokning. En meget stor de av produksjonsøkningen skydes nemig innsatsen av et meget stort anta kostbare, store og meget effektive tråere. Aene ti Skagen er det kommet 4 store ståkuttere på opp mot et par hundre tonn, og tisvarende forøkese har funnet sted i tonnasjen på andre større steder. Disse større fartøyer har gitt betydeig produksjonsforøkese. Eers hadde de overhode ikke kunnet få regnskapet ti å baansere. Den meget store gruppe av små og meomstore fartøyer har ikke merket meget ti rekordåret. Praktisk tat ae steder har det hest grunnet godt vær i forbindese med økt innsats vært tae om et større kvantum fisk og de feste steder også om et større bruttobeøp. Men det ska nok vise seg å være manger ved rekordtaene når nettoutbytte og ønnsomhet for 968 ska gjøre opp. Dansk Fiskeriforenings formann har gjentatte ganger i det forøpne år understreket at en sammenikning med foregående år må bi med 965, hvor dansk fiskeri i ønnsomhet nærmet seg det øvrige samfunn. Når vi tross at kan ta avskjed med 968 uten bitterhet, er det fordi året, når ae minussene er tat sammen, tross at ga et ite fremskritt for dansk fiskeri. Og fordi danske fiskere karte seg bedre enn de feste av sine utenandske konkurrenter, he eer havsubsidierte. Og a oss ta hu på 969 i håp om at det må gi itt mere ønnsomme rekorder». 4 F. G. nr., 9. januar 969

9 TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Oso Kristiansand.... Egersund.... Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 4. desember og uken som endte 4. desember 968. Tonn. Stavanger Åesund Kopervik Haugesund Bergen Forø.... ~5 Fersk Fersk sid Fersk og sid Fersk og Fersk FeiT>k Fersk rød Fersk Fersk Fersk yr Fersk storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei \ ange eers i at HO 0 0 I Fersk \makre Fersk Fersk Fersk skate Fersk og\ Fersk makre størje pigghå håbrann rokke å Annen fersk fisk 4 Fersk fisk i at Frossen\ Frossen storsid vårsit 0 0 Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istal nr.is at. nr.istat. nr.&tat. nr.\stat. nr.\stat. nr.istat. nr.\stat. nr.\stat. nr.istat. nr.\stat. nr.\stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr ~ o _ Mode j 4 Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø ~ ~ Måøy O \ '59 64 Andre O ' i 777 ' ' I aj.t ss8 s74 s s4 so so iosrsw I uken i7 j 4! MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. Frossen Frossen Rund Rund~ Rund Rund Rund Rund Annen Rotnd Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen F:ossen Frossen Frossen Satet sid sid frossen trossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fuet fiet torskeeers og i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen,fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at brising størje fisk hyse eers TOLLSTEDER X 5 X X 0 Fredrikstad Oso Kristiansand.... Egersund... Stavanger Kopervik Ha.gesund Bergen Forø.... ~~~~~~~~~;~~~~~~~~~~~~~~~~~F~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ ooi. oox. oot. oot. oo. oo. oo. oot. oo. oot. oot oot. oot. oot. oot. oot. oo. oo. oo. oo :599, ' I ' Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø O Hammerfest Vardø Måøy Andre I at js j j I j j I uken... " _6 5_ j :n C) :s ::!'' ~ j;)" ::, c: I) "' o o C' ~ U'

10 Satet Satet Satet Satet Satet Annen KipP Kipp Kipp ' Haitt~ Veteristorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange e!ers sid mer rå oje, hod. tran tran vårsid i at tran, oje TOLLSTEDER x 9x 9x 9x4 9x5 9x6 9x7 9 x8 0 x 0x 0x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ~ Stat. nr.;; ,50, , , 08, Fredrikstad... 0 I 0 X Stat. nr. Stat. nr a nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr : , Oso... " Kristiansand... 9 O Egersund Stavanger Kopervik O Haugesund Bergen Forø Åesund: : : : : : : : : : Mode Kristiansund O Trondheim Bodø Svovær Tromsø ' Hammerfest Vardø... 6 Måøy Andre ' 0 46 I at f7 84 f 97 fo 89 f4 544 f fo 967 j f s 455 ~ I uken i fioo TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Måøy Andre Industri Raff. etc. Herme Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spesia 'U ii ';: Skadyr Fiske Annet Tang ~o~ tran, b. "!'~ sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke dags fiske herme i hav be.:; ~. herme Side ever fiske og ~~Jenig R:. seog avf. t og fiske brising småsid herme herme herme tikk konserv. handet ::; ~ d tikk me me me tareme ti ~en 5 mn tran, oje ojer røykt tikk tikk tikk i at sid J = ~~ nes e 05 x x 5x ~ :~~ 5x 5x4 5x5 5x6 5x7 ~~e 8 5x9 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.:stij 04 nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. er.;~ xz'"' Sti~ I ' ni.l at... f9 98 f IS =I,.u=ken """"""._ _ ss6 88 oo ! 0 ~ 7 ~~ nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr : oo4 oo [ o o! ' ' IS 9 I f 9 fo J 0.. :n 0 :: ::s,!v :o p; :: c, I) "" "" "' "'

11

12 CLEMENT JOHNSEN A s med datterseskaper Bergen Teegramadresse: Cement Teefonsentra : Teex nr. : 64 Produksjon og eksport Frossen fiet. Frosne Reker. Tørrfisk. Satfisk. Kippfisk Tran og Rogn. Norges Makreag sk Kristiansand S Makrefiskernes sagsorganisasjon Sentrabord 460 Teegramadresse: Norges mak re I Teex 6 f.i<sport av fersk, frossen og satet makre Dypfrossen makrefiet i protangee Forme og ojefabrikk Afs Høvik & Øien Trondheim Omsetning av ae typer satet sid, satsidfiet, aks, hundetørrfisk og utfisk Satimport Tef.: 075/ Teegr.adr. «Arne» Feitsidfiskernes Sagsag Teegramadresse: Sidkontoret Hovedkontor: TRONDHEIM Teefoner: Sentrabord..., Direktør Nordheim Sagsavdeing..., Hovedkontor: HARSTAD Teefoner: Nyhetstjenesten Kontorsjef O. Rørbakk Direktør Nordheim, pers O. Rørbakk, privat Distriktskontorer: Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Honningsvåg, Vadsø A smøre Mek. Verksted Notenesgate. A Iesund BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPARASJONER VRIPROPELLERE FRA HK ~a.a. ut~~~~ ' AALESUND '.:. ' r f}{);jjfjlw!jj[f)&j ffæfy}@)f!jj~ Teegramadresse : «Sidøy», Bergen Teex: Teefoner: Kontor Lager Privat: Havard Lerøy Eias Fjedstad ~~:>::> SILD OG FISKEKSPORT BERGEN, Norw. Bank: A.s Bergens Skiingsbank, Bergen A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen