8. JANUAR UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 8. JANUAR UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

2 fi~k{~ GANG 8. januar ÅRGANG 2 Side Medinger fra Fiskeridirektøren 7 Stortingstrykksaker mottatt i desember Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN 500 Bergen Teefon: (05) Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, på konto nr Norges Bank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Finand, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Abonnementsprisen for Fiskets Gang 976 Innenands kr. 60, Danmark, Finand, Isand og Sverige kr. 60. Øvrige utand kr. 75, Fiskerioversikt for tiden 22/2 9754/ 976. Værforhodene var uvanig dårig i dette tidsrommet og virksomheten overat sterkt redusert. Bunnfisk. ø~tfinnmapk: Det foregikk så godt s om intet fiske. Tråerne everte i uken ti 2. desember, og gikk først ut igjen etter nyttår. Ves,tf.innmarkTroms: Virksomheten var Sterkt innskrenket med fu andigge for mange fiskevær. I uken ti 4. januar merker man seg en de skreifangster. Føgende vær ga medinger om fangst: Havøysund meder at 7 inebåter trakk 00/ 30 kg pr. stamp, og at 2 garnbåter trakk gjennomsnittig 3 tonn på overstått bruk, begge bruks arter mest torsk. Sørvær meder om garnbåt med 2 tonn sei og torsik på na:ttstått bruk og snurrevadbåt med 200 kg i et forsøk. Årviksand (Troms) meder om garnbåt med 200 kg skrei på nattstått bruk og snurrevadbåt med gjennomsni'utig kg på 4 sjøvær. For Vengsøy dro sjark 700 kg (350 kg pr. snøre) i øpet av noen timer. Summarøy meder om garnbåt med 500 kg skrei, Husøy om 4 garnbåter med 3 t:i 4 tonn, mest skrei, på 3 netters bruk, og Senjahopen om 5 garnbåter med 3 ti 3,5 tonn skrei på natt:stått bruk. I føgende vær skjedde det ingen everinger: Skarsvåg, N ord vågen, Honningsvåg, Hammerfest, Vannvåg, Tromsø og Gryefjord. VesteråenNordmøre: På denne strekningen hadde man så godt som intet fi ske. Sunnmøre og Romsda: Her be det evert en de fangster av frosne reker fra VestGrønand og eers har snurrevadbåter vært ute og har hatt føing med vintertorsk. Det he andet i at 984 tonn, hvorav fra kysten 26 tonn torsk, 20 tonn sei (evende) og 5 tonn hyse. Av Grønandsreke be det hjemført 933 tonn. Tråerne var disse: «Pero» 277 tonn, «Breisund» 73 tonn, «Odd Erik» 70 tonn, «Peder Aarset» 00 tonn, «Drotthom» 93 tonn, «Remøy» 08 tonn og «<ngestad» 2 tonn. Sogn og Fj ordane: Man har hatt Ett kys<tfiske, derunder noen snurrevadfangs'ter, hver på ca. 000 kg torsk. H.ordaand: Her hadde man som «juefisk» tigang på 6 tonn evende tors k fra Råfi,skagets distrikt og 9 tonn evende småsei fra Hordaand, enn videre okat 2 tonn søyet fisk og tonn hå. I uke hadde man ingen fi sketigang. 2 F. G. nr. 2, 8. januar 976 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE UTKOMMER HVER TORSDAG FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/86 Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman Norges utførse av sjøprodukter pr. 7. desember Norges utførse av sjøprodukter pr. 30. november A V N N H O L D ET D ETT E N R.

3 etter innkomne suttseder. Torsk Sei o Tonn råfiskvekt. Brosme o 9 o o Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer o o O Steinbit Reke Annen fisk.... I at Prissone 23. Tromsø 2 F. G. nr. 2, 8. januar og Torsk sorenskr. av Finnmark fyke Varanger, Vardø Tana Prissone 9. Kristiansund 5 (prissone ). Sei o o. o Lyr Hammerfest og Ata sorenskr. Lange o av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Tron d enes som igger i Senja (pris sone 23). 3 Resten av Troms fyke og Nord Reke and unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 4, 5, 6). Båange o Brosme o Hyse Kveite Uer o o o Krabbe O 23 Hummer Brønnøy sorenskr. av Nordand Annen fisk fyke, Trøndeag (prissoner 8). I at Nordmøre (prissone 9). Råfiskaget i at O I Torsk o O Sei o o Brosme Hyse o o 85 o Kveite Rødspette o Båkveite Uer o o 48 o Steinbit Reke o o Annen fisk I at Prissone 4, 5, 6. Svovær 3 Torsk Sei o Brosme o o Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer o o O Reke Krabbe. o Annen fisk I at Prissone 78. Trondheim 4 Torsk Sei Lange Brosme Hyse o 24 o o. 3 o 9 o Kveite Uer o o Reke o o Humm.er Krabbe o Annen fisk I at andbrakt f isk Anvendt ti i Norges Råfiskags distrikt Fiskesort I uken I at Fersk Frysing Sating Henging Her Dyre Oppi tiden. januar m etikk for maing 4. desember 975 Prissone. Vardo

4 Fisk brakt i and i tiden Anvendt ti. jan.2. des. 975 Siste Herme Oppi distriktene ti føgende Fiskesort uke I at Fersk Frysing Sating Henging tikk maing sagsag. Sunnmøre og Romsda fis kesasag Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Torsk Sei o o 0 Lange o o. o 8 Båange o 2 Brosme o o o O Hyse Pigghå o o Steinbit Kveite O Fyndre Uer o Lyr Krabbe I at Sei Brosme o Lange Brosme Uer Reke Krabbe Hummer I at Hyse o 50 o 959 o o 30 o 74 o o o 7 o 50 o o. o 4 o F. G. nr. "2, 8. januar "976 pr. 4. desember. I at o o sasag, pr. 7. desember, Sogn og Hummer o o o 2 Fjordane Fiskesasag Annen fisk S L Hordafisk pr. 22. november. Skate Sunnmøre og Romsda Fiske Reke o 30 Å Pigghå Lange m 22 Brosme o o o. 99 Fyndre Rogaand fiskesagsag SjL Torsk o o o o o. 2 Sei o o o o. 40 Lyr Annen fisk o. o 4 Pigghå Makrestørje Fyndre Skate AI Hyse o o 3 o o o o 2 Kveite... O O Lyr Båange SjL Hordafisk Torsk Sei Annen fisk I at o o o 8 Hummer Krabbe o 39 Makrestørje Pigghå... o Lange Hyse o 4 Lyr Sogn og Fjordane Fiskes asag Torsk o 79 Reke o o o 4 Annen fisk

5 Skagerakfisk Sj L Torsk o. 23 Sei o Lyr Lange... 5 Hyse... 6 Pigghå... Fyndre Reke o. o 44 Å Hummer o o 7 Annen fisk I at F. G. nr. 2, 8. januar Rogaand: Det be andet 5 tonn søy et konsum fisk i uken ti 28/2 og 0 t:onn i uken ti 4. januar. Skagerrakkysten: Skagerakfisk meder om fangst i uken ti 4. januar på 2 tonn kokte og 6 tonn rå reke samt 2 tonn fisk. Osofj orden: I tiden fra 22/2 ti utgangen av 97 5 be det andet,5 tonn kokte og 5,4 tonn rå reke samt 7 tonn fisk og i dagene frem ti 4. januar henhodsvis 2 og 6,5 tonn reke samt 4 tonn fitsk. Peagiske sorter. Feitsid: M ot sutten av 97 5 be det i Lødingen i N ordand fisket og satet 50 h feitsid. I området BuhområsaStad be det samti,dig satet 204 h og evert 4 h ti innenandsbruk. Øyepå: I området Buho,mråsaStad be det andet 58 h og 42,5 h øyepå! ti me i dagene før og etter nyttårs s kiftet. Fjordsid: Den 2. januar be det fi sket 5 tonn fjordsid i Fjordfisk s di,s,trikt. Siden be evet ti innenands bruk. Bris,ing: Noregs Sidesasag meder at snurpefi sket etter brising er kommet igang igjen på fetene øst for Newcaste/Shieds. Den 6. januar var det innmedt 3 snurpere, hver med h eer tide:it maksimumsfangst. Fjordfisk SjL Torsk o o 3 Sei o o o o Lyr.... Hvitting o o Fyndre.... Lange o Pigghå o o 8 Reke... o. 29 Kreps... Krabbe Hummer o o o o Annen fisk.... I at o o o o Siste Fiskesort uke Tonn Anvendt ti Herme Opp I at Fersk Frysing Henging Sating tikk maing Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn

6 Fisket etter sid, brising, makre, odde og annen industrifisk i uken 22/228/2 og pr. 28/2 975 Feitsidfiskernes sagsag (Nord for Stad) I uken 974 Fersk 975 I at Tonn Tonn Tonn Tonn Feit og småsid Nordsjøsid Kystbrising Hav brising o o o 8 83 Eksport innen!. Makre Vinterodde Sommer odde Øyepå o o. o = ~ = Øyepå o Poartorsk = 0 = Frysing Tonn Tonn Kvanta 975 brukt ti Konsum! Agn Sating Herme Dyre og Tonn Tonn Tonn O ~ = = Me og tikk fiskefor oje = Tonn Tonn Av fjordsid er det pr. 28j2 975 brakt i and 459 tonn. ) H erav tonn ti matme.,: 2 ) Ti ansjos. 3 )Herav 44,5 tonn stavsid. Omregningsfaktorer kg Conversion factors. kg h fersk sid o o o 93 hectoitre fresh herring o o 93 h fersk odde hectoi tre fresh capein 93 h fersk poartorsk 97 hectoitre fresh poar c od 97 h fersk øyepå hectoitre fresh Norway pout 00 h fersk tobis.. 00 hectoitre fre sh sandee 00 h fersk brising 85 hectoitre fresh sprat 85 skjeppe brising 7 skjeppe fresh sprat.. o o 7 ~ F. G. nr. 2, 8. januar 976 Tobis Komue o o Hestmakrc Makre Vinter odde o o o Sommer odde Hav brising o Samede kvanta: Vintersid Feit og småsid Nordsjøsid o K ystbrising o o Norges Makreag SfL (Sør for Stad) Makre Hestmakre I at Kystbr_is_ing Havbnsmg Vinterodde Sommerodde Øyepå o 240 Tobis Komue I at Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Vintersid (hee andet) 226 Feit og småsid Nordsjøsid Tobis Komue Hestmakrc Poartorsk I at J ~ , J J 2 563J J Iat ! ) J

7 sidemeindustrien, fastsatt av Fiskeridirehtøren 7. desember Med hjemme i Fiskeridepartementets bestemmeser av 29. nov. 973 har Fiskeridirektøren den 7. desember 97 5 fastsatt føgende forskrifter om konservering om bord i fangst og føringsfartøyer av råstoff ti sideoje og sideme: angs denne breddegrad ti den franske kyst. I nordøst begrenses området av 5 o n.br. Bristohanaen: Begrenset av en Enj e fra sørkysten hshesjøen meom 52 n.br. og 55 n.br. 3. Det er forbudt å føre i and eer omsette tunge og rødspette som er fanget i strid med. Den engeshe hana: Begrenset i vest av en inje fra kysten av Cornwa på 50 n.br. vestover ti 7 v.., derfra sørover ti 49 30' n.br., derfra østover h 5 v.., derfra sørover ti 48 n.br. og derfra østover Nordsjøen: Begrenset i nord av 62 n.br., i vest av 4 o v.. fra denne engdegrads skjæringspunkt med 62 n.br. ti den skotske kyst i sør av 5 o n.br. og i øst av 7 o o.. fra sørkysten av Norge sørover ti 57 30' n.br., derfra østover ti 8 o.., derfra sørover ti 57 o n.br. og derfra østover angs denne breddegrad ti kysten av Danmark. 2. Di,sse forskrifter gjeder for føgende områder:. Det er i 97 6 forbudt å fiske tunge 'Og rødspette i de områder som er bes,krevet i 2. Forbud nwt å drive fiske etter tunge og rødsjjette i Nordsjøen, Den enges he hana, BTistokanaen og hshesjøen. I medhod av 4 og i ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeriene og kongeig resousjon av 7. januar 964 har Fiskeridepartementet den 9. desember 97 5 bestemt: I tiknytning ti forbudet med bruk av kjemiske konserveringsmider om bord i fangst og føringsfartøyer, innskjerpes bestemmesene om forskriftsmessig rengjøring om bord i ae fartøyer s om ska drive fang,st, tivirkning eer føring av råstoff ti konsumformå. 2. Di sse forsui>fter trer i kraft straks.. Adgangen ti bruk av kjemiske konserveringsmider ti,konservering av råstoff som everes ti' sidojeog sidemeindus,trien opphører med virkning fra ørdag 20. desember 97 5, k Forskrifter vedrørende konservering om b0 d i fangst og føtingsfartøyer av råstoff ti sidoje og F. G. m. 2, 8. j an uar Disse Forskrifter trer i kraft. januar 976. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 20. juni 97 5 om reguering av nordsjøsidfisket i Brisingfangster beregnet.for oppmaing med innbandet sid anses ikke fanget i strid med når vemen av sid ikke overstiger O prosent av hver tota anding. I andre fiskefang ster for oppmaing må vekten av sid ikke overstige 5 prosent. Totakvoten på tonn nevnt i omfatter også bifangster av nordsjøsi'd.. Det er forbudt å.fange sid i Nordsjøen og Skagerrak begrenset i nord av 62 n.br., i vest av 4 o v.. fra denne engdegrads skjæringspunkt med 62 n.br. ti den skotske kyst og i den engeske kana av o v.. og i øst av en inje trukket fra Skagen ti Paternoster fyr. U ten hinder av forbudet i føpste edd er det i tiden. januar30.juni 976 tiatt å fi ske innti tonn for konsum og agn. Fiskeri direktøren kan fastsette tidsbegrensede fangstperioder og for dee.votakvoten på disse. Forshrifter om Teguering av nordsjøsidfisket i 976. I medhod av og 37 i ov av 25. juni 937 om sid og brisingfiskeriene og kongeige resousjoner av 7. januar 964 og 8. januar 97 har Fiskeridepartementet den 9. desember 97 5 bestemt: 6. Disse forskrifter trer i kraft stra~s. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 2. mars Overtredese av disse forskrifter er straffbart. 4. Fiskeridirektøren kan i særige tifee og etter søknad dispensere fra forbudene i og 3. av Waes på 5 v.. sørover ti 5 o n.br., derfra vestover ti 6 v.., derfra sørover ti 50 30' n.br., derfra vestover ti 7 o v.., derfra sørover ti 50 n.br. og derfra østover angs denne breddegrad ti kysten av Cornwa.

8 I medhod av, 3. edd, i ovennevnte forskrifter har Fi skeridirektøren den 22. desember 97 5 bestemt: I. I tiden. januar ti 3. mai 976 er det tiatt å fiske innti tonn nordsjøsid ti konsum og agn av den fastsatte totakvote på ~onn for første havår I. Denne forskrift trer i kraft. januar 976. F orshrifter 07n reguering av fisket etter torsk i I medhod av 4 og i ov av 7. juni 95.') om satvannsfiskeriene og k ongeig resousjon av 7. januar 964 samt 5 i ov av 20. apri 95 om fiske med trå og kg. res. av. januar 974 har Fiskeridepartementet den 9. desember 97 5 bestemt:. torsk med andre redskaper enn garn, ine og håndsnøre, når oppfisket kvantum for 976 i området beskrevet i 3 utgjør tonn rund vekt. 2. er fanget i strid med forbud utferdiget av Fiskeridirektøren i medhod av. trukket fra o v.. og 63 n.br. rettvisende øst ti 4 o v.. derfra rettvisende sør ti 62 n.br. og derfra rettvisende øst ti norskekysten. kvoten. Det kan såedes bi aktuet å fastsette en kvote for 976 for tråfisket etter torsk med en fordeing på gruppene fabrikk, satfisk og ferskfisktråere. 964 har Fiskeri departementet den 9. desember 97 5 bestemt: I. Det er forbudt å bruke eer å ha om bord reketrå med mindre maskevidde enn: 35 mm i farvann (Barentshavet, Spitsbergen, Bjørnøya og Norskehavet) øst for Omeridianen nord for 65 n.br.. I disse farvann kan innti 3. desember 976 benyttes ma skevidde meom 30 og 35 mm i tråen. 30 mm i farvann øst for Omeridianen sør for 65 n.br. Minste maskevidde ska være sik at når ma sken er strukket diagonat i no'tens engderetning ska ett fatt må som er 2 mm tykt og s om har den bredde som er nevnt ovenfor, ett kunne føres gjennom masken når noten er våt. Det er forbudt å bruke dobbe fiskepo'se i reketråen. Dog er det tiatt å bruke en forsterkning (øft) utenpå fiskeposen når maskev~dden i denne fo psterkningen idce er mindre enn 20 mm når noten er våt og strukket i engderetning. I området nord for 65 n.br. innenfor fiskerigrensen er det forbudt å bruke bobbinsenke i reketrå. Fra..977 gjeder dette forbud for hee kysten innenfor fiskerigrensen. I. Forskrifter om fiske etter torsk, hyse og hvitting i Nordsjøen i utferdiget av Fiskeridirektøren i medhod av. 8 F. G. nr. 2, 8. januar 976 ber 955 om satvannsfiskeriene ska yde: 3 i Kronprinsregentens resousjon av 22. desem Reguering av maskevidden i rek etrå m.v. I medhod av og 4 i ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeriene og kg. resousjon av 7. januar En regner med at det i 97 6 kan bi nødvendig å reguere det norske f isket for å hindre overfisking av innti 3. desember Disse forskriftene trer i kraft straks og gjeder rådet meom o v.. og 68 30' o.. nord for en inje 3. Dis se forskrifter gjeder for f.iske som utøves i om Det er forbudt å føre i and eer omsette torsk som Fiskeridirektøren bemyndiges ti å forby fiske etter Di sse forskrifter gjeder for fiske som utøves i området begrenset i nor d av 62 00' n.br., i vest av 4 o v.., fra denne engdegrads ISkjæringspunkt med 62 n.br. ti den skotske kyst, i øst fra en inje trukket fra 4. og kontpo av fangstene. 3. Fiskeridirektøren kan fa stsette nærmere reger f or gjennomføring av regueringen og for prøvetaking kvanta. 2. Det er forbudt å føre i and eer om sette topsk, hyse og hvitting som er fanget i strid med forbud keridirektøren tiate overført innti tonn meom de angihe kvoter. Bifangster tatt i forbindese med fiske etter de andre fisrkearter (industrifiske) går inn under disse 4 når oppfisket kvantum utgjør i rund vekt: to I sk, tonn hyse, tonn hvitting, 800 tonn. Innenfor totakvantumet på tonn kan Fis I medhod av 4 og i ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeriene og kg. resousjon av 7. januar 964 har Fi skeridepartementet den 9. desember 97 5 besrtemt: Fiskeridirektøren bemyndiges ti å forby fiske etter torsc, hyse og 'hvitting i 976 i området heskrevet i Denne forskrift trer i kraft strajks.

9 57 n.br. og derfra østover ti kysten av Danmark, begrenset i sør av 5 o n.br. 5. Disse fo skpifter trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 6. juni Innstiing fra sjø.far.ts og fiskerikomiteen om Statens Fis:.. karbanks åtcsmeding for 974. (St.med. nr. 99 for 97475). Innst. S. nr. 22. (97576) Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om forhøyese av bevigning ti ekstraordinære støttebitak i fiskerinæringen for året 975. Innst. S. nr. 30. (97576). F. G. nr januar Japans oversjøiske fiskerier. Det japanske Fiskeridirektoratet offentiggjorde nyig en rapport kat «Capita! Cooperation of the Fishery Industry» som bygger på materiae innsamet i sutten av mars i år. I rapporten oppyses det at japanske fiskeriinteresser har engasjei seg i 69 fiskeriprosjekter i utandet med en samet investering på 77,7 miionet doar. I 97 4 be det bare investert i 26 nye prosjekter hviket var 40 prosent mindre enn i 973, og i perioden fra januar ti mars i år be det kun investert i 5 prosjekter. De japanske utenandsinves teringene i fiskerisektoren har i det vesentige funnet sted i Asia og Oceania (3,2 miioner doar) og i NordAmerika (26,6 miioner doar), men investeringene er også betydeige i Sentra og SørAmerika (,5 miioner doar). Iføge det japanske Fiskeridirektoratet bir det i økende grad investert i fut integrerte fiskeribedrifter som både står for fiske og foreding. Den kanskje vesenigs te årsaken ti de rdativt mange japanske investeringer innen fiskerisektoren i utandet har vært den adgang dette har gitt ti rike fiskeforekomster innen andre ands territoriafarvann. I de senere år har det også vært av betydning at japanerne i en rekke and har kunnet dra nytte av biig oka arbeidskraft i foredingsprosessen. De japanske fiskeri ers stadig økende spredning ti nye farvann har skapt friksjon i forhodet ti andre kyststater, og det har etter hvert vist seg vanskeigere å oppnå gunstige betingeser for etabering av nye fiskeriseskaper i utandet. En annen årsak ti at investeringene har gått ned er den av~onjunktur som har hersket innen fiskerisektoren i Japan de seneste år. Sev om det har vært de store og reativt kapitasterke fiskeriseskapene som f.eks. Taiyo Fishery Co. og Nippon Suisan Kaisha og de store handeshus som har stmt bak størsteparten av de japanske utenandsinvesteringene i fiskerisektoren, har også disse seskapene av økonomi,ske årsaker sett seg nødt ti å redusere sitt engasjement i nye prosjekter. Tendensen den seneste tiden har vært å konsoidere de investeringer smn aerede er gjort. De store fiskeribedriftene har også i betydeig grad engasjert seg i annen type forretningsvirksomhet særig innen næringsmiddeindustpien, hviket har agt besag på en vesentig ande av deres kapi,tajressurser. I Japan Fisheries Association er man bekymret over den avere investeringsta.kt innen Japans oversjøiske fiskerier, og det er fra enkete hod reist krav om at regj eringen aktivt må fremme de japanske utenand.sinvesteringene innen fiskerisektoren for å sikre andets mattiførse. I den femårspan for utvikingen av fiskeriressursene som nyig be agt frem av det japanske Fiskeridirektoratet er det imidertid i første rekke de japanske kystfiskeriene som er bitt prioritert. Det er derfor grunn ti å vente debatt om japansk fiskeripoitikk i tiden som kommer. To tråere gjorde over Grimsby og Hu. Dette skjedde denne uke, skriver «Fishing News» (5. desember). De to tråerne var sidetråeren «NoHs Forest» på 40 fot, som satte rekord i sin kasse da 'den oppnådde brutto f i Grimsby, og hekktråeren, 85 foteren «C. S. Forester», som gjorde f Hus beste på ange tider. «Natts Forest»s fangs't på 87 kits; hovedsakeig rødspette, be tatt under en 26 døgns tur ti Kvitsjøfetene.' «C~. S... mottatt i desember 975. St. fjtfj. 2'. 47. (97 576) Om produktavgifter o.a. i fiske, småkvafang.st og sefangstnæringa ti devis dekking av avgift ti foketrygda for åra 975 og 976. St. fjtfj. nr.. tiegg ti nr. 24. (97576) For budsjetterminen 976. Om endrijg av budsjettforsaget for 976 under kap Drift av un:dersøkesesfartøyene. Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om den konstitusjonee kontro av Hovedstasjonen for ojevern A.S. StoTtingsfoThandingeT. Debatter m.v. i Stortinget. Nr oktober. Sesjonen StoTtingsfoThandingeT. Nr november. Sesjonen Pubikasjonsiste fra StoTting og RegjeTing. Nr Nr norskekysten ved 7 o o.. og derfra sørover ti 57 o 30' n.br., derfra østover ti 8 o o.. og derfra sørover ti Innst. S. nr. 2. (97576)

10 Forester» hadde på sin side tatt kits på en 25 døgns tur ti Spitsbergenområdet. Hoandfangstkvotene skjærer ned fåten. «Word Fishing» (november) beretter føgende fra Hoand: Etter år med ubegrenset vekst, især i mtterfåten, må den hoandske fiskerinæring nå se i øynene at den stadige økning i fiskeriinnsatsen har skapt et overbeskatningsprobem. Dette er et faktum ti tro SS for advarser fra grener av næringen om føgene av den stadige økning av maskinkraften, og ti tross for anstrengeser i den senere tid ha fiskerimyndighetene for å sette grense for ken for '974. Antaet av tråere økte fra 246 i 97 3 ti 292 i 97 4, den samete tonnasje fra ti b.r.t., samet hestekraftta fra ti hk og det gjennomsnittige hestekrafta. hestekraftta fra gjennomsnittig 325 ti 323 hk. I øpet av 97 5 forverret situasjonen seg. Fartøystonnasj en og maskinkraften fortsatte å stige samtidig med at de sterkt tonn i Inntektene vi ste ingen vesentig endring og beøp seg ti i 77,98 mi., men dette skydtes uteukkende et godt år i skadyrnæringen: sektoren fi.sk S/L FISKERNES AGN FORSYNING Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord Teex 640 Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD. BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KjØLLE FjORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORD MELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOL FjELLSjØEN, HUSVÆR, STORTORGNES, ABELVÆR, DYRVIK Kunstisanegg: VARDØ BÅTSFJORD KjØLLEFJORD HONNINGVÅG Norke Fina bunkersanegg: TROMSØ Tiitsmann i fiskeværene Frysebåter for transport av frosne varer Teegr.: samtige steder Agnforsyning 976, er utsiktene for det hoandske sidefisket angt fra gode. Situasjonen kan ikke vedvare uten å uttømme næringens reserver; ae hoder det imidertid gående i forgjeves håp om at tidene ska bedre seg. Det eneste sikre er at fortjenesten atpåti vi bi mindre i 976. NæPingen er nødt ti å godta de høye brensdspriser som en virkeighet, og må inns<tie seg på at sev om fiskebestandene bygger seg opp igjen vi kontroert maksimumsfangst være nødvendige også i fremtiden, hvis overbeskatning ska unngås. Først og fremst må fåtens størrese tipass es kvotene som kan ventes i fremtiden, og dette betyr drajstisk reduksjon av fangstkapasiteten. Ansagsvis menes det at ca. 00 fartøyer må trekkes ut for å skaffe de gjenværende en anstendig evevei. Teoreti sk er dette bra, men de invoverte sosiae og økonomiske probemer er meget store og forårsaker stress og uro bant fi,skerne, som aerede har reagert ved å gjennomføre havnebokade med sine båter. Men tibaketrekning av såvidt mange båter kan skape fremtids probemer. Hvis anvendesen av kvoter får forønsket virkning og gjenoppbygger bestandene vi kvotene bi øket, men båtene som trenges for å ta en økt kvote v i ha vært sogt, og mannskapene spredt for ae vinder. Det er derfor behov for å s.tie fartøyer i reserve innti fisket bedrer seg, og det har vært foresått at dette gjøres muig gjen nom statsstøtte. Det er også en utbredt mening innen f) åten at minimumsprisene for fisk burde bi hevet som mottitak overfor økte brenns,toffkostnader, noe som sevsagt kan bi virkeiggjort gjen nom EECmaskineriet. Fiskerinæringen egger for tiden press på Kommisjon en for å få den ti å oppgi sin pan om å eiminere brennstoffsubsidiene. Den hoandske fåte mottar for tiden statsstøtte på brennstoff på 60 gyden (i,8) pr. tonn. Uten mener fåten at driften vie være umu,ig. En annen støttepan, organis ert av Landbruks o:g Fiskeriministeriet, er Utvikings og Rekonstruksj onsfondet, som admini,streres av en komite bestående av embedsmenn og representanter for næringen. Fondet har ti rådvede 30 mi. gyden bi finansiering av prosjekter som kan hjepe næringen over denne vans,keige periode. Det finnes også en pan for reduksjon av fåtens størrese, hvor gjennom et tiskudd utredes ti båter som trekkes ut av hoandsk fi,ske. Et S<pesiet sagskontor vi bi opprettet ti formået, og vi også avgj øre hvorvidt noe fartøy kan beskj efti.ges på nyttig måte i utv'ikingsand, kanskje som de av et feesforetakende. Fondet har aerede vært benyttet ti å finansiere eksperimentet fiske for tre hoandske bomtråere, i kanadiske farvann, hvor en viss su(jsess er bitt oppnådd. Dette åpner for muigheter ti at hoandske fiskere emigrerer ti dette eer hint område for å arbeide båtene, men noen større respons er ikke ventet, og panen gir sannsynigvis ingen øsning på kort sikt av probemet med fåtereduksjon. Fiskefonøk har også vært drevet i intern G~J sj onae, av kvotesystemet ikke berørte, farvann og tre bomtråere har drevet tungefiske i Biskayabukå:en og hatt moderat suksess. Fisken er bitt andet i Frankrike og transportert ti Hoand i containere. Fartøyene har detatt uten fordeen av støtte. Endeig har det nasjonae f.i.skeriforskningsinstitutt i Ijmuiden studert måter hvorpå driftsiwstna.:der kan reduseres, men med håp bare om marginat gagn. En rettferdig fordeing av tungekvoten meom båtene har stiet mange probemer, og de feste øsninger har møtt mo tstand fra en eer fere sektorer. Nå foresås det å fastsette et fartøys ande i O F. G. nr. 2, 8. januar 976 kvoter kan bety et inntektstap for næringen i sin hehet på i 8,7 mi. Sidefisket påvirke s også av de nye tektsf a for tungefi.skerene på ca. i 7,5 mi., mens totav'irkningen av de nye kvoter og av det faktum at reduserte forsyninger bare har ført ti iten prisstigning. I betraktning av de ytterigere nedskjæringer i sidekvoten som vente.s for av nye internasjonae kvoter. E~sempevis ventes årets fangst av tunge å bi tonn sammeniknet med tonn i 973. Dette ventes å resutere i et inn be avsurtet med netto tap. Ti de økte kostnader for brennstoff og redskaper må nå adderes nok et støt, nemig reduserte andinger som føge førte ti et av.orig fa i ønnsomheten. Der var ingen komfort å finne i de nasjonae andinger, som fat fra et tota økte kostnader på grunn av ojekrisen utbytte på tonn i 97 3 ti pr. båt fra 969 ti 079 hk. Kutterfåten viste en mindre nedgang fra 530 ti 507 fartøyer og det instaerte maskin ka pa si teten. Akkurat hvor ineffektive disse apeer er bitt, kan man ese seg ti i statistik

11 den tiatte fangst av tunge bi: oppti 000 hk kg, 200/ 400 hk kg, over 400 hk kg. Systemkontroen er imidertid også et probem. Ca. 200 båter tar de i hoand sk rekefiske fra et anta havner i no,rd og sør, og i dette har resutatene vært mere tifredss,tiende. Fangsten på tonn ti i 3,32 mi. økte i 974 ti tonn og f 3,54 mi., mens bereginger for 97 5 setter fangstverdien høyere ca. i 4,29 mi. for omtrent uendret fangstmengde. er Frankrike, UK, VestTyskand og Itaia i samme orden. En årsak ti faet i eksporten i 97± var den dårige s~desesongen, som påvirket eksporten av satet, fersk og frossen sid med nesten 000 tonn, hviket imidertid be mere enn oppveiet gjennom høyere priser. VestTyskand er hovedavtaker. Trass i større fiske ga rekeeksporten avere eksportinntekt. Den beøp seg ti i 7, 72 mi. for tonn reke uten og tonn med ska. GR Torrymeter kan benyttes både ti å Apparatets engde er 8 tommer og bredden 3 tommer og det hodes i hånden. Det måer et eektrisk forhod i fi,skens vev, som endrer seg når den skjemmes. Individue avesning fremkommer i form av iuminerte ta et sekund etter at føe eer sansehodet er bitt passert på fisken. Meteret,' som er utstyrt med enge Den forhodsmessige fremgang for rektfisrket hoder fare for at fiskerne fra de mere trykkete tråfiskerier s ka egge om ti rekefiske i sikt anta at ønnsomheten vi fae også i denne sektor. Man søker nå ved hjep av restriksjoner på maskikraft å bevare bestandene og beskytte fisket mot de kraftigere tråerne. Østers og båskje kutivering danner en betydnin,gsfu de av hoandsk fiskeri. Båskj efetene ved Waddenzee i nord er betydeige og de ved Oosterschede i den sydige provins Zeeand, sentret for tivirking og hande med bås kj e, har enda større betydning. Der er også sentret for kutiveringen, for i Oosterschede har man de ideee betingeser for pankton, sjøtemperatur og en samfri havbunn. Gjennom en tid har dette område vært truet med å be utestengt fra havet, hviket vie bety diøden for båskjefeitene. Under stort press fra skjedyrkerne gikk imidertid staten inn for instaering av en suse som vie bevare tidevanns S'trømmen. Forutsetningen var at kostnaden ikke måtte bi mere enn mi. gyden høyere enn for en fortøpende demningsvei. Hva arbeidet koster, og dets berettigese, diskuteres fortsatt og er årsak ti en viss usikkerhet omkring båskj enæringen'i fremtid. Paner er bitt agt om instaering av et renseanegg på øya Texe. Debte ska overta Oosterschedes naturige fw.ksjon, dersom susen ikke bir aget. Stengningen av Oosterschede rei ser også en trusse mot fiskeriene i den sydige Nordsjø, da området er et oppvekstfet for fatfirsk. Når det gjeder skje produserte området tonn båskje og 204 tonn østers ti verdi av f 5,6 miioner i 974. Båskjeene eksporteres for det meste ti Frankrike og østers både ti Frankrike og Begia. Trass i nedgag i vekt og verdi av fiskeeksporten i 97 4 forbir Hoand den største fiskeeksportør innen EEC. I 974 tungefangsten på grunnag av maskinstørresen. Over en fire ukers periode ska Dette nye apparatet er som navnet antyder et produkt som er bitt ti etter samarbeide meom Torry Research Station, Aberdeen University og GR Interna.tiona Eectronics Ltd. Si stnevnte er fabri.kant av GR Torrymeter, som i øpet av et sekund nøyaktig angir fis.ks fers.chetskvaitet. Nationa Research Deveopment Corporation har skaffet den nødvendige finansiee støtte for tibivesen, og uttaer at det batteridrevne apparat «er fiskerinæringens første virkeig praktiske instrument ti vurdering av kvaiteten av fersk fisk». Et utstrakt undersøkesesprogram ved Torry Research Station viste at resutatene som be oppnådd fat nøyaktig sammen med de som fremkom ved kjemiske og sansemessige måemetoder for ferskhet. Torrymeter ti måing av ferskfiskens kva i tet. Priser og kvoteregueringer voder en viss egstese bant eksportørene. De kan bi stiet overfor forsyningsknapphet, som kan bevirke tap av markeder. Ti en viss uts,trekning kan debte dekkes ved import, og faktum er at importen av sid steg med tonn ti tonn i 974. Det meste kom fra Eire og UK. Ferskfisk be også importert, hovedsa,keig fra VestTyskand. Det viser seg at ae sektorer av den hoandske fiskerinæring bir berørt av kombinasjonen kvoteregueringer, priser og høye driftskostnader. Som atid oppstår det.sidevirkninger nedover injen ti de uderbyggende næringsgrener. Den mest rammete er skipsbygning.s.industrien, sæpskidt verf.t som vanigiv s bygger for fiskerinæringen. Ordrer for nye fartøyer er ite sannsynige under de nåværende omstendi/5heter og en viss omstrukturering veutes i nær fremtid. be mengden nesten tonn og verdien i 99,62 mi. Prisene har fat nyig, mest fordi kjøperne nødig har viet betae de høye tungeprisene. Hovedkj ø p erne F. G. nr. 2, 8. januar 976 «Bank of India Buetin» for juni d.å. har pubisert en syvsiders artikke som gir en asidig beysning av de indiske hskerier, utvikingsmuighetene, de foreiggende utvikingspaner og de mer spesiee probemer som reiser seg i forbindese med utvikingen av havfisket. Artikkeen fremhever at fiskeriindustrien i India i vesentig grad er en eksportindustri og uttaer at muighetene for å øke den indiske eksporten av fiskeprodukter er meget store i ys av de potentiee ressurser i de indiske farvann og den økende etterspørse på de internasj o nae markeder. Dette vi imidertid kreve betydeig diversifisering av både produkter og markeder. Canada, europeiske og sørøsta:siatis:ke and nevnes som nye markeder. Det henvises spesiet ti oppysningen om at Marine Products Deveopment Authority er i ferd med å organisere eksport av hermetiske ojesardiner gjennom en fees markedsorgaisasjon og fees «brandname». Den indiske regjering har tistått et eksportsubsidium på 20 prosent i kontantstøtte for å fremhjepe eksporten av sardiner. De markeder man har for øye, er MidtØsten, UK og de østeuropeiske and. Indias fiskerier. varende, oppadningsbare ceer, huses i en forseget pastik form som kan rengjøres. Hver enhet everes i en individue oppbevaringseske av tre, hvori også er innbefattet en adeenhet beregnet for hovednettet. Den opprinneige oppfinnese skydes Dr. A. C. J ason og Mr. A. Lees (Tony Research Station) og NRDC er patentinnehaveren. Det ventes at GR Torrymeteret vi få et internasjonat marked i fisketivirkingsincustrien, bant grossister og i offisie fiskevraking. Fabrikant og seger er GR Internationa Eectronics Ltd., Doman Road, Camberey, Surrey. (Kide: Fishing News, 5. des.). teste fis ken enketvis og ti automatisk å gi gjennomsnittsavesning av kvaiteten i en større porsjon.

12 . N :n G) ::J... _r\:, ~ tu ::J c ~ CD...! (j) TOLLSTF.DER Norges utførse av sjøprodukter fra. januar 30. november og uken som endte 30. november 975. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk \ Fersk Fersk Fersk Fersk Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette h~e torsk og sei ange makre makre pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid eers i at størje Annen Fersk sid og sid og rød yr frossen skate og fersk fisk Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Star. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Oso ~ 3! Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu Tromsø O 84 Hammerfest _! Vadsø, Vardø Andre = 5o5 \ 29 I at i ! 852 I 07 I I uken MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enke te tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av summe grunn vi summea av utførseen av de spesiftterte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommeade varegrupper over tosteder. TOLLSTEDER Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen sid sid frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kiøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann frossen fisk i at fi~t. fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers brising fisk hyse eers x 5x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S<a<. "' S<a<. "' S<a<. = Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , 459, , 85, ,969 3 Oso O Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund o. o o Mode O Kristiansund o Bodø ' Svovær O Mebu Tromsø i Hammerfest Vadsø, Vardø = Andre I at I uken !

13 TOLLSTEDER Frossen Satet Satet Satet Satet S.U <t SP<>ia Satet Annen Kipp Kipp Kippfiet torske storsid bank isands sid be sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfi<k fisk fisk fisk Røykt Røykt Hum Reker Medisini at fisk i at og sid sid eers handet i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid sid mer tran Vår!id sid i at 6 7x x 9x2 9x3 9x4 9x5 9x6 9x7 9x8 9x9 20x 20x2 203 Stat. nr. Stat. nr. SUL n<ra<. m. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n7. '>tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. s... _.. r ~;. Stat. nr. Stat. nr , , Oso ; j 80,90 40Q , Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen ; ~, 52 Forø Måøy Trondheim O Åesund Mode Kristiansund Bodø O = 5 75 Svovær \ Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre : I at ! I uken ! TOLLSTEDER Veteri Industri Sid Herme Herme Annen J.~ Annen Fiske Andre Sukker Skadyr Sid Tang, Rogn nær tran, b. Annen Tran og fiske tisk tisk Kippers sid Meke ~ ~ E3, fiske herme fiske satet og herme og og utjenig Rå setran og avf. tran i at oje brising småsid herme :g 8...: g herme tikk pro duk annen tikk fiskeme tareme ti men skinn tran, oje tikk... ~ tikk i at ter sat rogn neske x ::g] x 25x2 25x3 25x4 25x7 føde 25x x8 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr..stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sat. nr. Stat. nr. S ac nt'" n<. S<a. n<. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr , Stat. n:;: :n G). :: ~ ~ P :: c ~... <O...! cr>... w 0 Oso , , , ~ = ~ ~ Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund ) Kopervik Bergen O Forø Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø i 75 Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre , I at JO ! / 49 86!29737 / I uken i 282t i O 86 23

14 ~~~.c. :n G) ::J... ~?' O> ::J c ~... CD...j O'> Norges utførse av sjøprodukter fra. januar 7. desember og uken som endte 7. desember 975. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk, ' Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk frossen Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre makre pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid TOLLSTEDER eers \at 0 Oso... ~~~ o Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. s.. t. irat. ne. Stat nr. Stat. nr. Stat. n~. Stat. n~~ Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. størje Stat. nr. Sta<. ne. S<at. ne. S"' ner ne. SuL ne. Stat. ne ' 459 ' ~ Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik... _ [ 48 Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund Mode... = O 62 Kristiansund Bodø o o o o o o. o Svovær Mebu Tromsø O 84 Hammerfest Vadsø, V ard ø Andre o = o o o. o I at ! o o3o / I uken r MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete Nsteder ikke atid stemmer med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tosteder. TOLLSTEDER Frossen Frossen Rund Rund ~ Rund Rund Rund Annen Rund ~ Fersk Fer~k j Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen sid sid frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet r eers brising fisk i hyse e;~rs x 5x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n;:istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. &å:t:ru=: Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr , , 85, ,459, , , 969 = ' / ' ' ' ' ' 43 Egersu~d Kopervik Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund , Bodø Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø... ~ , Andre I at is ~t) / : t> I 893 I 933 I uken...! j J 3 i 20 i 63

15 TOLLSTEDER Frossen Satet Satet Satet Satet i Satet Sp es ia ~ Satet Annen Kipp Kipp Kipp 'i Satede fiet torske storsid bank isands sid be sid satet T ørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt fieter av Hum Reker!Medisini at fisk i at og sid sid eers handet, i at fisk torsk sei eers torsk ange eers s!d sid og mer tran vårsid sid i at Iisk 6_ ~ _~ ~~2_! 80:_ ~~ _8~~8 ~~ 9x2 ~ ~ 9~ 9x5 9x6 _ 9x7 ~ ~ ~9x9 _ ~O:! 20x2 ~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. IStat. nr. Stat. nr , , ' ,509 2, 20 Stat. nr. 0 Oso ~ 2 30 Kristiansand ~ ~ Stavanger _ 88.) ~ L. Haugesund ) ) Egersu~d j 44 Kopervik Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu j Tromsø Hammerfest i Vadsø, Vardø Andre I at... IS9922 I i 94~ s ~ i94j i 9775i bjo I uken i :n G) :: ~ "' ~ O :: c ~...L <.0...j O'>.. U TOLLSTEDER 0 Oso Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen Forø Veteri ~ Industri Sid Herme Herme Annen,:, ~ ~ Anaen F ske Andre Sukker ~ Sk adyr ~ Side Tang ~og~ nær tran b. Annen Tran og fiske i tisk tisk Kippers sid Meke ~ ;::: 43 a fiske herme, fiske satet og herme og og ~tenhg Rå se produk annen tikk fiskeme tareme h men skinn tran og avf. tran i at oje brising småsid herme :g E : ~ herme tikk tran, oje tikk ~ ::; a ~ tikk i at ter sat rogn neske ~ _2_3 24x 25x2 _ ~~S ~~ =~ ~ ~ ~3~ 23~ 2304 _ _ ""~ 07 25x3 _ 25x4 25x7 Stat. nr. 'Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. IStat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr./stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr ,509, Stat. nr. i , , , _ I _ _ ' ~ :;: ~!;~ Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø i Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre = 2; 4o 096 ; ;6 = W = / ; 2~ s66 i 2!~~ ~ 9 ~~ ~~~ = = =, _ ' ' I at I S ':>0:5 [ 0:5.':> [U Yt54.':> UU/ 4YZ zuy [j UZ tt>u : t> YU I uken j : 73 23! = ~