UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT."

Transkript

1 1977 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 0. OKT. 1

2 Utgitt av Fiskeridirektøren NR OKTOBER ÅRGANG Utgis hver 14. dag 593 Lover og forskrifter. 594 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter jan.aug Lovande resutat ved containerføring av pigghå, bankfisk og sei. 598 Nye fiskefartøyer <<M. Ytterstad". INNENLANDSKONSUMET AV FISK For ikke så enge siden sendte Norges Ferskfiskomsetnings Landsforening ut sin årsmeding for perioden Medingen gir mange interessante oppysninger og meget stoff ti ettertanke. Fiskets Gang har festet seg ved de oppysninger som omhander forbruket av fisk i de norske hushodninger. For de kretser innen fiskerinæringen som er interesserte i innenandsomsetninger av fisk er oppysningene ikke bare ti å gede seg over. Hvoredes b.a. ernæringsekspertene ser på den utviking som har funnet sted i de siste ca. 0 årene vi man ve etterhvert få vite. ae fa skrev professor Eeg Larsen ganske nyig i pressen om den viktige oppgave fis<en har fra et ernæringsmessig synspunkt og om den svakere stiing fisken etterhvert har fåu som mat i de norske hushodninger. Norges Ferskfiskomsetnings Landsforening viser i årsmedingen også ti den prosjektrapport (nr ) som Fondet for markeds og distribusjonsforskning har sendt ut og som har titteen «Hande med fisk og fiskeprodukter i Norge». Rapporten er et sammendrag av en hovedrapport, og er på omag 40 sider. Den er anbefaesesverdig esning og ve verdt et studium. føge de to nevnte kider er i korthet forhodet for det norske matkonsum av fisk føgende: begynnesen av 50 årene konsumerte hver norsk innbygger ca. 40 kg fisk pr. år. Det tisvarende kjøttkonsum var 33 kg var tisvarende konsum 8 kg fisk og 46 kg kjøtt var de private hushodningers samede forbruk av fisk under % av hushodningenes toiautgifter, og utgjorde ca. 30% av kjøttutgiftene. Over tid var denne prosentvise utvikingstendens:,7% i 1958,,4% i 1967 og atså 1,9% i Samtidig utviket forhodet over for kjøttforbruket seg sik at utgiftene ti fisk var 33% av kjøttutgiftene i 1958, og atså 30% i Videre går taet på fiskebutikker fremdees ned. Det samme er tifeet med fiskebirutene. 1 dagigvarebutikkene er der dog en økende omsetning av fisk. Ti tross for den oppysningsvirksomhet som faktisk har foregått i ae disse årene har atså fisken vist seg mere og mere sjeden i det norske kjøkken. Man må undre seg. Transport og kommunikasjonsforhod har bedret seg i de årene som taene gjeder for, og reaønnen har steget. Likeve spiser fok mindre fisk. Er det prisforhodene som spier inn? Er fisken for dyr? ffi.ishets (i ang H.A. Når det gjeder prisspørsmået sier prosjektrapporten: Det hovedinntrykk vi sitter igjen med etter å ha gått igjennom det tigjengeige materiae, er at de prisdifferanser som finnes meom det fisker mottar for sine yteser og det forbruker betaer for de forskjeige produkttyper er meget store, men at de atid har en naturig forkaring i forskjeer på produkter, bearbeidingskostnader og svinn. Rapporten sier videre at det ikke har vært muig å foreta en kar entydig vurdering av effektiviteten i omsetningssystemet. Heer ikke er noen av dagens omsetningsformer de andre så overegne at de har kunnei uti<onkurrere dem. Man burde være, heter det, særig interessert i eksperimentering med nye distribusjons og markedsføringsformer for fersk fisk. dag synes det å være begrenset hvike muigheter man har for å utnytte de meget store fiskeforekomster i den aer nordigste de av andet ii forsyning av de fokerikeste deene av andet med fersk fisk, ior ikke å si evende fisk. Når det gjeder andre produktformer, spesiet frosne fiskevarer, sies det at det må være muig med dagens teknikk å kunne redusere kostnadene vesentig ved å redusere transporttid vesentig, begrense omastninger, søyfe ompakninger og omsorteringer og ved å finne frem ti ny embaerings og kjøeteknikk. Det er ikke muig på kort spatepass å gi en baansert fremstiing av innhodet i de to trykksaker som er nevnt her. At markedet innenands igger parat for et øket fiskekonsum synes å være åpenbart Norges Fiskeomsetnings Landsforening forteer i sin årsmeding a~ de kr som Fiskerinæringens Kontaktutvag fikk tidet av støtteavtaens effektivitetsmider, og som be brukt ti rekame vinteren 1977 for øket konsum av ferskfisk, førte ti en betydeig vekst i omsetningen. Der er meget som er ugjort når det gjeder å øke fiskekonsumet. Når den endeige rapport fra Fondet for markedsog distribusjonsforskning foreigger vi man kunne få kjennskap ti nødvendige detajer vedrørende forhodene. Det synes ikke å være tvi om at oppysning om fisk som mat må intensiveres og at rekamefremstøt er nødvendig dersom det norske fiskekonsum ska nå det omfang det burde ha. Side: INNHOLD: 586 nnen andskonsumet av fisk. 587 Store muigheter for økt matnytte av fisken dersom avfaet utnyttes. 59 Loddeeiting ved Jan Mayen og ØstGrønand.

3 BIPRODUKTUVALGETS INNSTILLING (1): Sto re muigheter for ø<t dersom avfaet Overingeniør Einar Soa ved Teknisk Avdeing i Fiskeridirektoratet har vært formann i Biproduktutvaget. to artiker vi «Fiskets Gang» gjengi hovedinnhodet i den innstiing som Biproduktutvaget for en tid siden a fram for Fiskeridepartementet. Som bakgrunnsmateriae for innstiingen har utvaget også agt fram to fydige rapporter om «Fiskeavfa i Norge». disse artikene vi vi imidertid konsentrere oss om sammendraget og innstiingen som utvaget har aget på bakgrunn av disse to rapportene, og som er ført i pennen av Biproduktutvagets formann, overingeniør Einar Soa. Det var i 1973 Fiskeridepartementet oppnevnte et utvag bestående av : Overingeniør Einar Soa, Fiskeridirektoratet (formann) Di'rektø r Arnod Hansen, FTFI, Tromsø Siviingeniør Ragnar Huseby, SINTEF, Trondheim Fiskerisjef Jan Ingebrigtsen, Vadsø Direktør Hege Richardsen, Tromsø 'Fisker Ei,nar Ytterstad, Lødingen. Som sekretær for utvaget be engasjert siviingeniør Jan Oafsen, Universitetet i Tromsø. Senere overtok siviinghniør Oav Meand ved Teknisk Avdeing i Fiskeridirektoratet som sekretær. forbindese med utvagets andre rapport engasjerte en også assistanse fra Christian Michesens Institutt ved ingeniør Pau Soeberg. Utvagets mandat var føgende: 1. Skaffe oversikt over de mengder avskjærs, avfas og biprodukter av ae sag som skaffes ved (tivirkning) foreding.av den fisk som iandføres i Norge, og hvordan disse råstoffene anvendes dag.. Komme med forsag ti koordinering av forskning, produktutviking, forsøksproduksjon og andre titak med sikte på en bedre utnyttese av disse råstoffene. arbeidet sitt så utvaget det som viktig at det samtidig med en kvantumsmessig og geografisk kartegging, også be foretatt en mest muig fustendig kartegging av kjemisk og næringsmessig verdi av biproduktene med referanse ti bestemt produksjonsteknikk og utbytteta. Med økonomisk støtte fra Fiskerinæringens Forsøksfond be det satt igang et større prosjekt med dette for øye. Prøvetaking og utnyttemåinger be foretatt på bestemte steder angs kysten, og gjennom et het år med passende meomrom for å få registrert eventuee sesongvariasjoner. De vi ktigste matfiskene som torsk, sei, hyse, ange, brosme, uer, steinbit og båkveite be tatt med i undersøkesene. Fiskeridirektoratet påtok seg gjennomføringen av dette prosjektet. Etter prøvetakingen utførte Fiskeridirektoratets Sentraaboratorium ae de kjemiske anaysene, mens Vitamininstituttet tok seg av ae næringsmessige undersøkeser. matnytte utnyttes Rapport nr. av fis<en Samtidig med dette prosjektet arbeidet utvaget med andre ting, og a fram en foreøpig rapport om dette arbeidet i mai Denne rapporten, som er kat Rapport nr. 1, innehoder vesentig paner og måsettinger samt omtaer av et ferta behandingsmåter for fiskeråstoff. Den innehoder også en de aktuee forsknings og utvikingsoppgaver ved fisketivirkning og biproduktutnyttese. Rapport nr. sommer a så Biproduktutvaget fram rapport nr.. Innhodet i denne er for det meste resutater fra geografisk, kvantumsmessig, kjemisk og næringsmessig kartegging av biprodukter ved fisketivirkning, dessuten status for prosjekter som har vært eer er under arbeid. Råstoffmengde og utnyttese Totat oppfisket kvantum i Norge utgjør årig ca. 3 mi. tonn. Av dette går om ag mi. tonn ti Fiet og fekkeavfa fra produksjon av fiet utgjorde i tonn. F. G. nr. 1, 0. oktober

4 II Øns (egg) Storfe Kying (m e k) ~.. ~~~~~~ ~~~~~~~ ~~~~~ ' Gris Storfe (k j Øtt) Lam o 5 O ~ Råprotein ~ Energ i ; i rj Utnyttese (%) Fig. 1: Utnyttese. av råprotein og energi i forskjeige dyrearter. (Figuren er hentet fra Jues Jamck & a: «The Cyces of pant and anima nutrition», Sci.Am. 1976). produksjon av tonn me og ca oje. Meet går for det meste som proteinfor ti dyr, noe som gir en redusert utnyttese av proteinverdi og energi ti matnyttige formå. Utnyttesen av meets proteinverdi ti matnyttige formå gjennom dyr er det dete meninger om. Den vi i høy grad variere med dyreart og hva som nyttes fra dyret. Dette går tydeig fram av figur 1. Råprotein og energi Av råprotein (totaprotein) som tiføres dyret kan en regne med å få igjen som matnyttig ca. 5 prosent i egg og mek og ca. 3 prosent i broierkjøtt, mens gris gir igjen ca. 14 prosent og saktekveg og sau (am) bare ca. 4 prosent. Av energi som tiføres dyret får en igjen en god de mindre. Da det her gjeder fiskeme er det viktig å nevne at fiskemeet i kke bare har sin råproteinverdi som dyrefor, men at fiskeproteinet også medfører at dyret utnytter vegetabiske proteiner bedre. Totat sett må derfor fiskemeproteinet tiegges en større utnyttese gjennom dyr enn vanig for vegetabisk protein, ikke minst fordi fiskeme atid brukes i forbandinger ( 1 O prosent) sammen med vegetabisk protein. ae fa må en regne med en større utnyttese av fiskeprotein gjennom dyr enn vanig for vegetabis k prot:in, men noen bestemt prosent kan vanskeig angis, da den vi kunne variere avhengig av fere forhod. Utvannet oje har høy næringsverdi og nyttes i sin hehet ti matnyttige formå. Fig. 3: Totat iandbrakt råfisk i Norges Råfiskags forskjeige soner (midde.verdier for årene 197, 1973 og 1974, mengder gitt i 1000 t.). 101% direkte ti mat Resten av det oppfiskede kvantum, ca. 1,O mi. tonn, går ti konsum, men av dette kvantum er ca tonn so og hoder, og ved fietering og direkte konsum av resten oppnås der rundt regnet 4550 prosent tonn matnyttig. Av totat oppfisket kvantum er det atså bare 101 prosent som bir direkte nyttet ti mat Proteininnhodet er forskjeig for fet og mager fisk, henhodsvis ca. 14 og 17 prosent, og for rundfisk og fiet henhodsvis ca. 16 og 0 prosent. Beregning ev ernæringsmessig utnyttese av totat oppfisket proteinmengde bir derfor usikker, men et totat oppfisket kvantum på 3,0 mi. tonn må antas å tisvare tonn protein. Av konsumfiskavfaet går en de tapt direkte, en de går ti pesdyr Norsk fangst av a fisk på havet Industrifisk og konsumfisk: Industrifisk: 185 (73%) Konsumf isk: % Hovedstrømmen 1974 for a norsk fangst av fisk på havet. Beregnede kvanta (1 000 tonn) basert på Fiskeristatistikk for førstehåndsanvendese. L Båkveite (11,6) Fig. 4: Totat iandført råfisk i Norges Råfiskags distrikt (middeverdi for 197, 1973 og 1974) fordet på de forskjeige fiskesag (mengder gitt i 1000 t.). 588 F. G. nr. 1, 0. oktober 1977

5 Finnmark Troms Nordand NordTrØndeag Sø rtrøndeag MØre og. Romsda Sogn og Fjordane Hordaand Rogaand Øst og Vestagder Øst og Vestfod, Teemark o O C 1000 tonn SØyeavfa (hoder, so, ever/meke) Fiet og fekkeavfa (fra produksjon av fiet, hermetikk og. satfisk) Figur 5: Konsumfiskavfa produsert Fykesvis fordeing. Rogn (9, 4) fe ke (9, 4) Figur 6: Søyeavfa, andsbasis (1000 tonn). for og må anses for matnyttig tapt, mens en de går ti fis keme og for ti dyr for matnyttige formå. tiegg ti disse tap kommer så småfisk og annen økonomisk mindre verdifu fisk som går tapt ved fangst i ukjent kvantum. ae fa er det en betydeig de av oppfisket proteinkvantum som går matnyttig tapt, vesentig på grunn av den de som går ti dyrefor, men også på grunn av andre og mer direkte tap. Fisk som går ti fiskeme («industrifisk») er enten av forskjeige grunner ikke brukbar dire kte ti mat, eer den forekommer i så store mengder over så kort tid at fis kemeproduksjon er den eneste muighet for fu utnyttese. Vanig fiskeme kan godt brukes direkte ti mat, men er vanigvis ikke smaksmessig attraktivt, i hvert fa i kke for den industriaiserte verden. Med egnede mider er det imidertid muig å trekke ut proteinet fra sik fisk i så smakfri eer smaksvak form at det.kan nyttes i matvarer uten smaksmessig forringese, kapasitetsmessig på inje med vanig fiskemeproduksjon, og med reativt ave kostnader. Matnyttig utnyttese Da foruten protein også fett (oje) og andre tørrstoffkomponenter i fisk i høy grad er næringsmessig viktige og dermed matnyttige, er det riktigere i stedet for proteinutnyttese heer å snakke om matnyttig utnyttese (vektprosent av fisken utnyttet ti mat direkte og gjenvunnet gjennom dyr) av fisk. På grunn av nevnte forde ved fiskeme i forbandinger kan en da regne med at ca. 1/3 av industrifisken, etter fratrekk av utvunnet oje som er ca. 95 prosent mat Figur 7: Fiet og fekkeavfa fra produksjon av fiet, satfisk og hermetikk, andsbasis (1 000 tonn). nyttig, kan bi matnyttig gjennom dyr. På den basis finner en da for 1975 (T. Strøm, FTFI): Matnytte av fisk (Ofo av he fisk): ti matproduksjon.... ca. 4,7 /o ti me og ojeproduksj. ca. 39,4 /o Matnytten gjennom dyr er ikke dårig sammeniknet med utnyttesen ti matproduksjon (frysing, sating, røking, hermetikk, etc.). Dette forhod vi imidertid kunne bi nokså forandret hvis fraseparerbart kjøtt i fietavfa og hoder kan nyttiggjøres direkte ti mat, og seperatoravfaet ti mat for matnyttige dyr. Beregninger viser at en da muigens kan regne med matnytte ca. 67 /o og ca. 75 /o hvis også søyeavf. utnyttes. Totat synes utnyttesen å bi praktisk tat den samme for mager og fet fisk. Fiskeme direkte ti mat som foran nevnt vi sevsagt gi størst utnyttese og matnytten av he fisk kan da bi ca. 95 /o. Ved ekstraksjon som foran nevnt vi matnytten av he fisk kunne bi 8085 /o. Fig. viser hovedstrømmene for a norsk fangst av fisk på havet i Av konsumfiskkvantumet tonn utgjorde avfaet (biproduktetne) atså ca tonn = ca. 5 prosent. Av dette be ca tonn anvendt ti forskjeige formå, mens resten, ca tonn gikk tapt eer be dumpet. Dumpet avfa som utgjorde ca tonn vi Ie.kunne tas vare på hvis der kunne finnes ønnsom anvendese for det. Tapt avfa (bod, oppøst og findisperst tørrstoff etc.) som utgjorde ca tonn, vie vans keig kunne F. G. nr. 1, 0. oktober

6 Tab. 1 viser en beregnet omtrentig andsoversikt over avfa fra a fiskefangst i 1974: TABELL 1 Produsert Tapt Anv. Dumpet A fisk: Førings og ossetap ndustrifisk: Prosesstap ved produksjon av me og oje Diverse avfa, b.a. hermetisering Konsumfisk: Søyeavfa (m/ bøggetap) Fietavfa v/frysing Fietavfa v/ hermetisering Fekkeavfa Prosesstap v/ sating*) Prosesstap v/tørking av satfisk ti kippfisk**) 9 9 Tørrfisk, rotskjæring. Ukjente prosesser oppgitt «Frysing"***) Hjemmetiberedning, hushodningsavfa Sum konsumfisk Sum tota *) Tap i råfisk er beregnet på basis av et proteintap på 7%. **) Tap i råfisk er beregnet på basis av proteintap på 9.5 %. ***) Produksjon av fiet oppgitt i Industristatistikk er mindre enn man kunne vente fra mengden fisk evert ti frysing som er oppgitt i Fiskeristatistikk. Prosessen(e) som fisken gjennomgikk er ukjent, men her har man gjort ansag over den forventede avfasmengde. fiskmottak over 1 O 000 tonn pr. år er få, og finnes bare i Finnmark og Troms som sammen med Nordand også har fest av de meomstore. Små fiskevær med mindre enn tonn pr. år finnes det mest av i Nordand (97 /o). Nordand har også fest fiskevær totat (1 09 = ca. 30 /o). Biprodukter fra fisk Figurene 5, 6 og 7 viser totat produsert mengde av biprodukter. Mengdene er beregnet ut fra fis kemengde i 1974 og gjennomsnittig antatte forhodsta. Som en ser var da sama biproduktmengde for hee andet på ca tonn. Av dette utgjorde søyeavfaet ca tonn, dvs. /3, mens produksjonsavfaet utgjorde ca tonn, dvs. 1/3, av dette var tonn fiet og fekkeavfa. Det er de tre nordigste fykene i tiegg ti Møre som står for det vesentigste av biproduktmengden. tas vare på i større grad uten stor kapitainnsats. For hehetens skyd er i tab. 1 medtatt at avfa, også førings og ossetap som vesentig oppstår ved industrifis k, og prosesstap ved me og ojeproduksjon av industrifisk og hermetik kavfa. Utvaget ser dette av mindre interesse, og ser bare konsumfisk som interessant i forbindese med biproduktprobematikk. Den vesentige de av sike biprodukter produseres i Råfiskagets distrikt, og utvaget har derfor konsentrert interessen om dette. andbrakt fangst i Råfiskagets distrikt Figur 3 og figur 4 viser tota mengde i and brakt fisk i Råfiskagets forskjeige soner, og hvordan kvantumet fordeer seg på fiskesag. Mengdene er angitt som middeverdier for årene 197, 73 og 74. Det går fram av figurene at torsk, s krei, sei og hyse utgjør over 90 prosent av fangstmengden i Råfiskagets distrikt. Det meste av fangsten skjer i sone 15 som ti sammen sørger for 88 prosent av totat oppfiska kvantum i Råfiskagets distrikt. Dersom en fordeer kvantumet på fiskevær, finner en at variasjonene fra vær ti vær er store. De virkeig store fiskeværene med rå 1000 t. 8 6 o ') () 'i 10 o ~! i Hoder mnrrmrnn~ Sone Lever So 1000 t.,.~~~ 1000 t. 8 1i 6 1 Fietavfa i Sone Sone Figur 8: Beregnede kvanta biprodukter årene 197, 1973 og ~mn~ o ITTTirrmfiTI~ Sone Norges Råfiskags distrikt, middeverdi 590 F. G. nr. 1, 0. oktober 1977

7 Nordand, Finnmark og Troms produserer aene over tonn av ae biprodukter, det vi si over /3 av tota produksjon. Møre aene produserer tonn som utgjør ca. 19 prosent av totaen. På basis av Råfiskagets materiae har Tromsø Datasentra beregnet mengdene av biprodukter sonevis, og for hvert fiskevær som hadde soproduksjon over 00 tonn pr. år i Norges Råfiskags distrikt. Taene for fiskeværene vi det føre for angt å komme inn på her, men figur 8 viser sama årskvantum av K vota ne ti neste år: Forhandingane med andre and er i ~ 1 gang heie haust er det i gang forhandingar med andre and om kvotar ti neste år. Først ute var Færøyane, og ein færøysk deegasjon var for ei tid sidan i Bergen på eit førebuande møte med norske fiskeristyresmakter. Færøyane er særeg interessert i å fiske torsk og makre i norsk sone, medan vi har dei største interessene i komuefisket i færøysk sone. Norge fiskar også ein de sei, torsk, ange og brosme i sonen. Teegr. : samtige steder Agnforsyning Frysebåter for transport av frosne varer Tiitsmann i fiskeværene Norske Fina bunkeranegg: TROMSØ Kunstisanegg: VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR TORG NES, ABEL V ÆR, DYRVIK S/L FISKERNES AGN FORSYNING Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord Teex neste artikke kommer vi b.a. nærmere inn på den deen av Biproduktutvagets innstiing som gjeder utnyttese av biprodukter og matnytte av fisk og biprodukter av fisk. hoder, so, ever og fietavfa fordet.på de ni sonene. De fem nordigste sonene som omfatter Finnmark, Troms og Lofoten, dekker ca. 90 prosent av a biproduktproduksjon i Råfiskagets distrikt. Om vi ser på de enkete fiskevær,. :,;::er det meget få som kommer over 00 tonn so pr. år, men antaet er størst i Finnmark og Troms (15 og 14). /3 av ae biprodukter i nord F. G. nr. 1, 0. oktober Her yttar ekspedisjonssjef Einar Kasberg (Færøyane) og underdirektør Kje Raasok, Fiskeridepartementet, ti kva andsstyremann Petur Reinert har å seie. Lagmann Ati Damm i maritimt mijø i Fiskeridirektoratet saman med fiskeridirektør Vartda.

8 Loddeeiting ved Jan Mayen og ØstGrønand Rapport fra tokt ti Jan Mayen og ØstGrønand med M/S «Havdrøn» tiden 15. ti 9. september Toktet var en fortsettese av undersøkesene som be utført med m/s «Borgøygutt» i jui d.å. jui viste det seg at odda stod inne i isandsk sone, og en håpet at situasjonen hadde forandret seg nå. Kontakt med havforskere fra andre and. M/S «Havdrøn» be tatt ut av oddeundersøkesene i Barentshavet, og en oppretthodt god kontakt med oddefåten der. En hadde også god kontakt med et isandsk forskningsfartøy som orienterte om det isandske oddefisket, og med et VestTysk forskningsfartøy som Av Gunneiv Sangot, Fiskeridirektoratet drev genere havforskning i farvannet rundt Jan Mayen. Registreringer. En krysset havområde fra Jan Mayen ti iskanten som å meom 17 og 18 V, meom 69 og 73 N. Det be registrert noen få het ubetydeige oddestimer engst SV, inne i drivisen. Videre i SVIig retning var området utenfor isandsk fiskerisone bokkert av is. Også isendingene hadde probem med isen som enkete dager å ike inn på bankene utenfor NVIsand. Isandsk oddefiske pågikk fremdees i posisjon N 67 rundt 6 V, som Kapasitet: 1800 fisk i timen. Specie mode for makre og størje: 350 fisk i timen. Kan instaeres ombord eer på and. Eektrisk eer hydrauisk drift. Forang spesiabrosjyre. Kr:QnQ9rg er samme fet hvor de begynte 15.7.d.å. Komue be registrert i meget spredt sør i ca. 50 meters dyp på overfarten ti og fra Jan Mayen ti 80 mi av Hekkingen fyr. Konkusjon. Også i september må en 1 ar påregne at den isandske oddestammen overveiende stod inne i isandsk fiskerisone, og den grønandske sone var stort sett bokkert av is nord for 67 N. Med tanke på norsk aktivitet i området bør en kanskje konsentrere seg om den østgrønandske oddestammen, og egge opp undersøkesene deretter. Te Teex F. G. nr. 1, 0. oktober 1977

9 FOR FISKEREDSKAP OG Gjennom hundre år har våre bedrifter drevet med produksjon og sag av fiskeredskaper. Av uike sag ti bruk i ae typer fiskerier. Vår bransje har hee tiden vært i sterk utviking. Råstoffgrunnaget i havet har endret seg, og nye redskaper og nye produksjonsmetoder er bitt utviket. Vår ange erfaring og innsikt mener vi har vært vår styrke i denne sammenheng. Vi kjenner fiskernes probemer, og våre fagfok vet hvordan probemene kan øses. Vi har spesiaister på trå, not, garn og tauproduksjon og spesiaister på redskapssag ti fiskere og andre. Vi vet hvor viktig det er å være tistede angs hee kysten. Derfor finner du Nofigruppens fok fra Egersund i syd ti Båtsfjord i nord. Vi er der fordi vi vet det er behov for oss. 1 tnofi ~ovedkontor: Damsgårdsvei 77/79 S001 Bergen Teefon (OS) S (ti 1S/9 77) (OS) etter 1S/9 77 angs denne engdegrad. området sørvest for injen meom Lindesnes fyr og Hansthomen fyr er fisket ikke tiatt innenfor den danske 1misgrensen. området øst for denne injen er fisket forbudt innenfor 4 n.mi av de danske, svenske og norske grunninjene. Forbudet i første edd gjeder ikke for fjordsid ti konsum og agn som F. G. nr. 1, 0. oktober FORSKRIFTER OM REGULERING AV NORDSJØSILDFISKET det ska åpnes et norsk makrefiske vest for 4 grader fra 4 oktober. Totat vi kvantumet i dette Regueringsutvaget for fiskeriene gikk på siste møte inn for at medhod av paragrafene 1 og 37 i ov av 5. juni 1937 om sid og brisingfiskeriene og kongeige resousjoner av fisket bi satt ti h. Kvantumet er fastsatt på bakgrunn av det norske fisket i dette området Makrefiske vest for 4 grader fra 4. okt. i fjor, og er såeis i tråd med forståes en meom EF og Norge om å kunne fortsette fisket i hverandres soner i samme omfang som før. forbindese med dette fisket den maksimae turkvoten pr. båt på 400 h, og det bir også gjort oppmerk,som på at fisket kan bi stappa på kort varse. den skotske kyst og i den engeske kana av 1 v.. og øst av en inje fra Lindesnes fyr ti Hansthomen fyr ti injen skjærer 8 o.. og derfra sørover minner fiskerimyndighetene om Det er forbudt å fange sid i Nordsjøen og Skagerrak begrenset i nord av 6 n.br., i vest av 4 v.., fra denne engdegrads skjæringspunkt med 6 n.br. ti 1977 bestemt: januar 1964 og 8. januar 1971 har det forbudt å fiske sid med garn. Fiskeridepartementet den 8. september A/S NOFI. ET SAMENDE BEGREP ERFARING. LANGS HELE KYSTEN. Disse bestemmeser trer i kraft straks. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 4. og 8. januar 1977 om reguering av Nordsjøsidfisket i samme dato mede inn sin fangst ti Feitsidfiskernes Sasag. fanges på kysten Kristiansand S. svenskegrenser; innenfor n.mi fra grunninjen. endre disse bestemmeser. 6 N.BR Uten hinder av forbudet i 1 kan brisingfangster for oppmaing innehode 8. jui 1977 om reguering av fiske etter FISKE ETTER SILD NORD FOR 10 prosent sid i vekt av hver anding. andre fiskefangster for oppmaing må vekten av sid ikke overstige 5 prosent av hver anding. atantoskandisk sid i 1977 har Fiskeridirektøren den 6. oktober 1977 bestemt: fiske ti eget forbruk og agn. medhod av i kg. resousjon av Forbudet under pkt. omfatter også Fra fredag 7. oktober 1977 k er Sjøtivirkere av sid ska innen k. Fiskeridirektøren bemyndiges ti å 4 3

10 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst og hva fangstprodukter Redningsfartøyenes stasjonering 1978 (Gjedende fra høsten 1977) jan.aug STASJON: FARTØY: TrDSHOM: Fisk og fiskeprodukter: kr Fisk, krepsdyr og bøtdyr * Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert * Sidoje og annen fiskeoje Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje) Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Tang og taremjø Andre fiskeprodukter at at jan.aug Hvafangstprodukter: Hvakjøtt Hvaoje.... Sperm og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt Kjøttmjø.... Andre hvafangstprodukter at at jan.aug Sefangstprodukter: Seoje Rå og beredte pesskinn av se, kobbe eer kappmyss 455 at 461 at jan.aug * Fra kap. 03 er det trukket ut kr som er overført ti gruppe «G. O. Sars» kartegger bunnfisk i Barentshavet «G. O. Sars» er nå på et en måneders tokt i området Bjørnøya VestSpitsbergen for å kartegge utbredese og mengde av bunnfisk. Det bir også tatt hydrografiske prøver. Toktet startet i Tromsø 10. oktober, og «Sarsen» er ikke i Bergen igjen før 7. november. Vardø Båtsfjord Båtsfjord Berevåg Mehamn/ Kjøefjord Honn ingsvåg Havøysund Akkarfjord Sørvær Skjervøy Skjervøy Tromvik Gryefjord Andenes Myre Myre Straumsjøen Napp Svovær Henningsvær Værøy Røst Nordskot Nordskot Boga Bodø Træna Træna Træna Husvær Sætervi k Sætervik Ørand et Mausundvær Mausundvær Mausundvær Gjæsingen Sua Veidhomen/ Stensø Stensø Stensø Ona Vevang Shetand Shetand «Lars Christensen» «Ambassader Bay» «Therese Kaveness» «Oscar Nibe» «R. S. Patou» «Haakon Vi» «Øivind Lorentzen» + av.båt i apri «Øivind Lorentzen» «Speideren» «Speideren» «R. S. Patou» «Oscar Nibe» «Ame rica» «Pau Johansen» «Oav Ringda jr.» «Fr ed ri kst ad» «Therese KavenStss» «Jørgen Amundsen» «G. Unger Vetesen» «J. M. Johansen» «Tønnes Puntervod» «Jørgen Amundsen» «Hagbart Waage» «J. M. Johansen» «J. M. Johansen» «J. M. Johansen» «Odd Feow» «Oav Østensjø jr.» «Oav Østensjø jr.» «Therese Kaveness» «Odd Feow I» «Therese Kaveness» «Haten» «Sørandsskøyta» «Uiabrand» «Tønnes Puntervod» «Uiabrand» «Uiabrand» «Odd F eow I» «Knut Johan» «Knut Johan» «Odd Fe ow I» «Karine Moe» «Ada Waage» «Ada Waage» «Skomvær I» Hee året 1/130/6 1/931/1 1/731/8 1/430/6 15/130/4 Hee året 3 uker hver mnd'. : apri hver 14.. dag 3 uker hver mnd. 1/115/1 1/530/7 1/1031/1 15/131/3 1/830/9 Hee året : september Hee året Hee året 1/130/6 1/831/1 1/115/ 1/431/1 1/130/7 1/931/1 1/315/4 1/31/3 15/31/3 1/130/4 1/18/ 15/430/6 1/730/11 Hee året 1/131/10 1/131/1 1/1130/11 1/530/6 1/130/4 1/531/1 Hee året 1/131/3 1/430/4 1/530/8 1/931/1 1/130/4 1/131/5 15/931/1 1/715/9 1/131/1 1/130/4 1/931/1 1/531/8 1/915/ F. G. nr. 1, 0. oktober 1977

11 STASJON: FARTØY: TIDSROM: Fosnavåg «Skomvær i» 1/131/8 16/1131/1 Måøy «Hjamar Bjørge» 1/131/3 Måøy «Hjamar Bjørge» 1/531/1 Fedje «Bergen Kreds» Hee åre.t Askøy «A ri» Utrykning Skudeneshavn «Hagbart Waage» 1/530/8 1/1031/1 Rasvåg «Tønnes Puntervod» 1/830/11 Egersund «Sjøfareren» Hee året Skjemøysund «Hjem Waage» 1/131/5 1/731/1 Skjernøysund «Ragni Berg» 1/131/5 Skjernøysund «Ragni Berg» 1/1031/1 Fekkerøy/ «Torungen» 1/131/5 Arenda «Torungen» 1/1031/1 Arenda «Knut Johan» 1/615/9 Fekkerøy «Ragni Berg» 1/630/9 Stavern «Narnki Bergesen» 1/530/9 Skjærhaen/ «Ingeborg Pata u» 1/130/4 Stavern at. hver uke Skjærhaen «Gustav Henriksen» 1/531/1 SørNorges Tråerag ber om ny behanding av erstatningssøknader Overfor Fiskeridirektoratet har SørNorges Tråerag reist krav om at avsåtte søknader om erstatning for tap av fiskeredskap for 1976 og fram ti 1. apri 1977 bir tatt opp igjen ti ny behanding. Tråeraget mener at fiskerne før 1. apri i år i kke var tistrekkeig kj.ent med 3ukers fristen for å søke erstatning, og aget mener for øvrig at denne fristen bør utvides ti 6 uker. Økning i skreibestanden neste år De beregningene som havforskerne har agt fram gjennom Det Internasjonae Havforskningsråd viser at skreibestanden vent es å øke noe fra 1977 ti For bestanden av ungtorsk venter en omtrent samme nivå som i år. Havf orskerne regner for øvrig med at gytebestanden av norskarktisk torsk i 1978 vi komme opp i 1 mi. tonn, under forutsetning av at totakvoten på tonn, inkudert Murmansktorsk, i år bir tatt. Forskerne tihrår samme kvote også i 1978, tonn. Kvoten vi bi fastsatt i forhandinger meom Norge og Sovjetunionen i høst. En oversi kt som Fiskeridirektoratet har utarbeidet viser for øvrig at det kan ventes økt detakese i tråfisket etter norskarktisk torsk i 1978 spesiet av satfisk og ferskfisktråere. For hys e tirår forskerne en totakvote på tonn i Om denne tirådingen bir fugt, vi det bety en økning på tonn sammenignet med i år. Justeringer av tråernes torskekvoter På Regu eringsutvagets møte nyig be det agt fram en oversikt over ferskfisktråernes fangst av norskarktisk torsk hitti i år. På bakgrunn av denne oversikten har Regueringsutvaget funnet grunnag for å tirå at hver ferskfisktråer over 50 brt. kan overf,iske sin torskevote med innti 160 tonn rund vekt. Ytterigere justeringer vi bi vurdert når en ny oversikt over fisket foreigger i begynnesen av november. Oversikten som b e <agt fram på dette møtet viser at ferskfisktråerne pr. 1. oktober har tatt ca tonn av den samede kv oten på tonn. På grunn av at en ferskf.isktråer som hadde fått kvote ikeve ikke er kommet i fiske, tirår Regu eringsutvaget at d et kvantumet som her bir innspart, bi.r fordet på de uike tråergruppene. Dette fører ti at satfis ktråerne får øket si n samede kvote fra tonn ti tonn, og fabr ikktråerne fra tonn ti tonn. Når d et gjeder satfisktrå!erne kan eventue e uoppfiskede ande er av fartøykvotene fordees på de øvrige satfisktråere sik at gruppekvoten på tonn bir nådd. Justeringene fører ikke ti noen endring i tråernes tota kvote på tonn. Loddefisket kan bi reguert neste år Regu 1 eringsutvaget har vurdert bestandssituasjonen for odde og utsiktene for oddefisket neste år. Konkusjonen er at en ikke kan uteukke en reguering av oddefisket neste år, men e ndeig standpunkt ti dette vi bi tatt seinere. Oppysninger som havforskerne a fram viser imidertid at oddebestanden nå er så sterkt beskattet at den i kke tåer en ytterigere økning i fisket. Fors kerne regner med at gytebestanden vi nteren 1978 vi bi omtrent av samme større se som i år og i fjor. Dette betyr at bestandssituasjonen fortsatt er god, men samtidig fiskes det så mye at bestanden igger på grensen ti å bi overbeskattet. Havbrisingfisket åpner 31. oktober Regueringsutvaget tirår at fisket etter havbrising ska åpne 31. oktober, og kvantumet ti'rår en å sette ti tonn, dvs. 1,1 mi. h..dette vi ti'svare et norsk havbrisdngfiske av samme omfang som i F. G. nr. 1, 0. oktober

12 Lovande av Gransking av kvaiteten ved containarføring av fisk har gitt ovande resutat, spesiet for pigghå, men også varme periodar. Samanikna med bingeføring kan containarføring føre ti ei dobing av osseskapasiteten, særeg ved større fangstar. resutat pigghå, ved containarføring ban<fis< og sei gassfiberarmert poyester. Kvaitetsgransking på fisken. Contai narane vart fyte om bord, men dessutan vart dagfanga bankfisk fyt i containarar på anegga for angtidsagring. Ved sik agring vart fisken oppbevart i'sa i 8 døgn. Etterpå vart fisken fekka, sata og tørka ti kippfi sk Kvaiteten var fut på høgde med fi'sk som var behanda på konvensjone måte og agra i fire veker. Systemet om bord i «Sjongtrå» Lossing Vidare arbeid 10 fots hekk.tråaren «Sjongtrå» av Måøy, devis om bord i andre fartøy og på mottaksanegg i Måøydistriktet. Forsøka har vare ningsinstitutt har stått for gjennomføringa av prosjektet i samarbeid med fiskerisjefen i Sogn og Fjordane, reiarar og mann skap på fartøya, eiarane av mottaksanegga og containarprodusenten. Forsøka med containarføring av fisk har vore utført om bord i «Sjongtrå», ein 10 fots hekkiråar som høyrer heime i Måøy. Forsøka har gitt ovande resutat. containarføring som er utført i den konkusjonane etter forsøk med gjort frå november 1975 ti februar i år. Prosjektet har vare finansiert av Fiskeri'næringens Forsøksfond (nå Fondet for fis keeiting og forsøk). Fiskeri.teknoogis k Forsk 596 F. G. nr. 1, 0. oktober 1977 for bankfisk og sei, samanikna med det som i dag er vaneg fangstbehanding av desse fiskesaga. God drenering De1te er ein de av dei førebes i containarane er viktig for eit godt resutat, og det same gjed kjøing i Ved bankfiskforsøka vart fisken stua både på angs og tvers i containarane fo.r å finne ut om stuinga hadde noko å seie for kvaiteten om bor d. deer av året driv «Sjongtrå» eventuee kvaitetsforbetringar og 9evi'nstar ved 'ossing, asting og handtering av fangsten når containarar vart nytta ti å føre fis k tråing etter sei som hovudsakeg er 156 x 97 x 98 cm. Materiaet er går ti henging og sating. Fangsten bir oppbevart i bingar i rommet, bøgga, men usøya. Ein bestemte seg for å bruke containarar ti denne driftsforma. Containarane var av den vanege typen som vert brukt ti sate og agringskar på mottaksanegg. Voumet er iter, og dei ytre må'a FTFI. har nå gitt ut eit rapportsamandrag om dette prosjektet. Rapporten er skriven av Harad Daviknes, Fiskerisjefens kontor i Måøy, og Tore S. Jørgensen, FTFI. Bakgrunnen for dette prosjektet var eit ønskje om å undersøke typen som vart brukt. Det er råd å passere oppti 100 sike containarar i rommet. Normat bir det gjer det muig å fye ae containa.rane ved å skyve dei øvste ei hav containarengde. Nødvendig mengde is er passert i dei øvste containarane, og bir banda med fisken under fying. Ein mann, peri'odevis to, tar seg av arbeidet i rommet. brukt 8090 på kvar tur. Eit tisvarande anta bir oppbevart på and, og etter at fang.sten er ossa, kan desse bi tatt hur.tig om bord. Under dekket går det eit transportband i heie engda av rommet. Avskraparar og ause renner Lossetidene er avhengig av tihøve som fangstmengde, anegget det vert ossa på, og ukontroerbare faktorar som avbrekk på grunn av skader, matpaus er osv. Taet på fo k som detar i ossinga verkar nokså tifedig, og inntrykket er at det er rom for reduksjon av arbei dskrafta både ved ossing av containarar og konvensjone ossing, heiter det i rapporten frå FTFI. tipassa for containarar av den Resutata frå dette prosjektet vi etter kvart bi suppert med resutata frå tisvarande FTFIprosjekt. Resutata hitti er ikeve så oppmuntrande at «Sjongtrå» hed fram med containarar etter at prosjektet nå er avsutta. Båten sitt asterom er spesiet

13 1. januar. okt etter innkomne rikssammendrag. Tonn råfiskvekt. (Tivirket fisk er omregnet ti råfiskvekt. Biprodukter er ikke med i taene). Prissone,. Finnmark! Torsk Sei Brosme... 5 Hyse Kveite.... Rødspette. O Båkveite.. 4 Uer... 6 Steinbit... 1 Reke Annen fisk I at Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 639 O Tonn Tonn Prissone og omfatter Finnmark, () Tana og Varanger og Vadsø sorenskriverier () Hammerfest og Ata sorenskriverier. Prissone 3, hee Troms fyke. 3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Nordand ( 4) Vesteråen sorenskriveri unntatt den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten sorenskriverier, og Bodø byfogdembete, (6) Rana, Astahaug og Brønnøy sorenskriverier. 4 Prissone 7 og 8 (7) NordTrøndeag fyke, (8) SørTrøndeag fyke. 1 Prissone 9, Nordmøre andbrakt fisk i Norges Råfiskags distrikt i tiden F. G. nr. 1, 0. oktober Prissone 7, 8. Trøndeag 4 Torsk Sei Lange... Brosme... 3 Hyse..... Kveite... Uer... 4 Reke... 3 Krabbe Hummer.. Annen fisk 3 I at Prissone 9. Nordmøre 1 Torsk Sei Lyr Lange Båange... 4 Brosme Hyse Kveite... Uer... 3 Reke.... Krabbe Hummer.. Annen fisk I at Råfisk. i at Råfiskaget i at pr. 3/ X o X Prissone 3. Troms Torsk Sei Brosme... 5 Hyse Kveite.... Rødspette. Båkveite Uer... 4 Steinbit... 5 Reke Annen fisk 4 I at Prissone 4, 5, 6. Nordand Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer Steinbit Kvitange O Reke Krabbe Annenfisk I~a~t ~90~3~~~O~s=7~o=7~4~5~3~7~1=6o~=35~5=7=7~3~6~~4=7~=7~~so~~~~~8~~ uken Fiskesort 195/ I uken 6/9 / I at pr. / Fersk Frysing Sating Anvendt ti Hengt Herm. Fbr Oppm.

14 M/S «Ytterstad» byggenr. 7 forsynt med bakk. Hoveddimensjoner: LOA Lp p Bspt DEN NYE <<M. YTTERSTAD>> LEVERT 47,45 m 40,50 m 10,40 m D riss h.dk. D riss sh.dk. Dypg. astet hekktråer. form for omrigging. 4,80 m 7,10 m 5,40 m separate snurpevinsjer. Kapasiteter: Last i tanker Last i fryserom Brennoje Ferskvann ca h ca. 600 h Ytterstad, Lødingen. Fartøyet be evert ti rederiet 8. september og er nå med på sommeroddefisket. Siste uke medte fartøyet inn en fangst på 6 00 h. M/S «M. Ytterstad» representerer en ny type ringnotsnurper. Fartøyet er bygget er en snurper/tråer for reder Magnus skrog som er evert fra KIS Harstad ved Ejnar S. Niesen Mek. Verksted A/S, Ståindustri A/S & Co. Byggenr. 7 med to gjennomgående dekk, softnose baug og tverrhekk. Videre er fartøyet 598 F. G. nr. 1, 0. oktober 1977 Skroget ti dette nybygg er det første fartsdirektoratets krav for ubegrenset fartsområde som fiskefartøy. Som kassebetegnese viser, er fartøyet en kombinert ringnotsnurper/ Fartøyet er bygget ti DnV + 1A1 ICE C STERN TRAWLER OG DEEP SEA FISHING, og tifredsstier Sjø Skifte av redskap uten omrigging. opp sik at en ti enhver tid kan bruke både not og trå uten noen Rigging på sheterdekk er agt og en for bunntrå. Tråene er beregnet på fangst av stimfiske. Fartøyet er videre utstyrt med egne tråvinsjer aktenfor dekkshuset. På fordekket er satt opp 15 mann, fordet på 5 stk, en en notbinge, ca. 75 m 3, trågage og Med tanke på senere kvotebegrensinger og fiske ti konsum, anser rederen tråaternativet å være to tromer for trå. En for fytetrå en stadig mer aktue fiskemetode. Akter på sheterdekk er arrangert Fartøyet har totat ugarpass for ca. 190 m 3 ca. 30 m 3

15 På sheterdekk er passert ugar for forsynt med saong, soveugar og For å minske fartøyets ruebevegeser i sjø er instaert en passiv stabiiseringstank av type Ustein. Norskprodusert hovedmotor. Fartøyet er konstruert med bubbaug, og modeforsøkene inndikerer en hastighet ca. 14 knop på fu ast. Hovedmotoren er en Normo diese type KVMB1, bygd ved AS Bergen Mek. Verksted. Motoren yter 50 bhk ved 750 o/min. Avansert eektronisk utstyr. Fiskeeitingsutstyret er det beste & Søn A/S, Bergen. Robertson har evert eektrongyro og Autopiot. Av det andre utstyret om bord kan nevnes Tenfjord styremaskin, Kevin Hughes radar, Brunvo sidepropeer for og akter, Tripex kraftbokk, Hytek fordeingsgear og BEHA bysseutstyr. Fiskepumpe og vinsjer er evert av Rapp Fabrikker A/S. Dåviter og tiknyttet utstyr fra A/S Nor Davit. skottgjennomganger. spesie hensyn ti mest muig støydemping. A innredning på hoveddekk har «fytende dørk» og a mannsugarer og 5 stk. tomannsugarer. tiegg kommer sykeugar med pass for en mann. kamret eastisk og har eastiske Konstruert for maksima komfort for mannskapet. høytrykkshydrauisk røroppegg er A innredning igger på hovedog sheterdekk. På hoveddekk er passert ugarer, messe, dagrom, bysse, proviantrom og vaskerom. kaptein og bas. Disse ugarene er WC/dusj. Det kan videre nevnes at det under byggingen av fartøyet er tatt taker og sateittmottaker. Refektorkompass Nor 8" fra J. C. Krohn som kan skaffes. At er av merket Simrad. Bant annet ekkoodd type EK 38, sonar type ST og SQ, og tråøye type FB. Simrad har også evert radioteefon VHF, vaktmot Skips og maskintekniske konsuenter, Harstad, i samarbeid med rederiet. Ae konstruksjonstegninger er utført av byggeverkstedet «M. Ytterstad» konstruert og bygd i Harstad. Ejnar S. Niesen Mek. Verksted A/S. Fartøystypen er utviket av konsuentfirmaet L. Pausen A/S, F. G. nr. 1, 0. oktober

16 Fisk brakt i and i I uken uken I at Anvendt ti tiden 1. januar Fiskesort 6/9 / 10 39/1 o pr. 9f0 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. 9. oktober Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre og Romsda fiskes asag Torsk o Sei Lange Båange Brosme o Hyse o o O Pigghå o. o o o. 6 6 Steinbit... Kveite Fyndre Uer... O Lyr o o. o o Reke Krabbe Annen fisk I at Sogn og Fjordane fiskes asag Torsk o o o. o Sei Lyr o o. Lange O Brosme o Hyse o o. o. o Pigghå o o Hummer... Krabbe... Makrestørje Annen fisk... O I at S/L Hordafisk Torsk o o Sei Lyr o O O Lange Båange... Brosme o Hyse o Uer... Kveite Fyndre Pigghå... o Reke Krabbe Skate Hummer... Makrestørje Å... 5 Annen fisk I at Rogaand fiskesagsag SfL Torsk o o o o Sei Lyr o o Lange Brosme o. o Hyse o o Fyndre... Pigghå o Skate Å o Reke SjL Hordafisk pr. /10, Hummer og Skagerakfisk S/L Krabbe... 6 O 7 7 pr. /10. Annen fisk I at F. G. nr. 1, 0. oktober 1977

17 Skagerakfisk S/L Lyr o Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Lange Hyse Pigghå Fyndre... Reke Hummer... I at F. G. nr. 1, 0. oktober Torsk Sei I uken I uken I at Anvendt ti Fikesort 6/9/10 39/10 pr. 9/ 10 Fersk Frying Sating Hongt Herm. Oppm. Å Annen fisk

18 I uken I uken I at Kvanta 1977 brukt ti 39/ /o(r. 17/OIPr. 16fo Fersk Frysing Satin He:me1 Dyre og Me. og Eksport J Inne~ ~~ Konsum Agn g tikk hskefor oje Feitsidjiskernes Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn sagsag (Nord for Stad) Feit og småsid Nordsjøsid Kystbrising Havbrising Makre... = Vinterodde Sommer odde Øyepå To bis Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn F. G. nr. 1, 0. oktober 1977 Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg h fersk sid hectoitre fresh herring 93 h fersk to bis hectoitre fresh sandee 100 h fersk odde hectoitre fresh capein 97 h havbrising hectoitre fresh poar (oppmaing) hectoitre sprat for mea 95 h fersk poartorsk c od skjeppe brising skjeppe sprat for hectoitre fresh (konsum) human consumption 17 h fersk øyepå Norway pout Komue Hestmakre _, Poartorsk..., Iat... j 540\ 6794j173500j17884/ / 7667/ Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid d (hee andet) Feit og småsid Nordsjøsid Kystbrising Hav brising Vinterodde Sommer odde Øyepå To bis Komue Iat... j 4168\ \ \ Norges Makreag S/L (Sør for Stad) Makre... O Hestmakre Iat... j 131\ Samede kvanta : Vintersid Feit og småsid Nordsjøsid Kystbrising Havbrising Makre O Vinterodde..., Sommer odde Øyepå To bis Komue = Hestmakre Poartorsk...., I at... j \ \ \ \ \ Av fjordsid be det i uken brakt i and 9 tonn, pr. 16/1 O tonn. 1 Pr. 9f / j / / 5 413/ = 5~ \ I \ 8711\83533 Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 16/

19 Uka 3.9. oktober. God uke for oddefåten. Storfiske torsdag og fredag. Stopp i garnfisket etter sid. Kvoten passert forengst. Fortsatt små fangster for ferskfisktråerne. Hummerfisket er i gang. Meget godt oddefiske mot sutten av uka Kjempefiske på oddefetet torsdag og fredag, bir det medt. Lodda står djupt, men er av fin kvaitet. Det bei medt inn h sommerodde denne uka, og innmedt kvantum er dermed seinotfisket. Det bir medt om storfiske etter sei meom Båtsfjord og Berevåg. Men seien står djupt, sik at bare snurpere med djupe nøter får fangst. Men så har ti gjengjed et par av dem tatt kjempefangster! <<Chares» everte en fangst på 00 tonn og en fangst på 87 tonn i Båtsfjord! <<Torjo» gjorde et kast Austevosnurperen «Ordinat» var den eneste oddebåten som måtte sør om Stad for å evere denne uka. «Ordinat» everte i Haugesund. Eers var Kristiansund N. sørigste everingssted for odde. «Ordinat» er 177,3 fot ang, 60 bruttotonn. Båten har konsesjonskapasitet på h og eies av Trygve Økand, Torangsvåg/Bergen. Som fere andre norske ringnotsnurpere, bei «Ordinat» bygd som hvabåt. Fitjar Mek. Verksted bygde båten om ti fiskefartøy i 1965, og i 1973 fikk «Ordinat» bygd på sheterdekk ved Mjeem & Karsen i Bergen. To år før det, i 1971, bei båten forenga. «Ordinat» fikk montert ny hovedmotor på 650 bhk i (Foto: Dag Bakka). Godt vær, men ingen fart i fisket i AustFinnmark. Godt fiske i Troms. Seifisket dominerer på kysten. Ni tråere everte i Vesteråen og Lofoten. Bra seinotfiske. Godt krabbefiske. Få probemer med å ta ukekvoten. Seifisket på det jevne i Trøndeag og på Nordmøre. God uke på Sunnmøre. Landinger av fiet, grønandsreker og bankfisk. Fortsatt meget godt pigghåfiske i Nordsjøen. Fine fangster av pigghå tatt på fjordene i Rogaand. Dårig vær og stort sett andigge på Sørandet. Sidefisket har dabba av i Osofjorden. Men storsei er på innsig. h hitti i sesongen. Fisket foregår fortsatt ved Hopen. Det bei ført i and h nord for Stad, og Norgoba tok i mot h, ti sammen h nord for Stad. Det var bare «Ordinat» som måtte sør for Stad for å få evert, oppyser Feitsidfiskernes Sasag. Ved utgangen av uka var det oppossa h sommerodde nord for Stad. Godt vær, men svakt fiske AustFinnmark Det er stor mange på fisk i Aust Finnmark. Tråerne fisker fortsatt svakt, og det er heer ikke noe fart i det andre fisket, med unntak av Fisket perioden 3. oktober16. oktober: F. G. nr. 1, 0. oktober Godt seinotfiske, små tråfangster, og ti des gode ine og garnfangster, preger bidet i Troms. Jevnt godt fiske i Troms som bei ansått ti 500 tonn! Men <<bare» 00 tonn av dette kom i ås. Av dette bei 150 tonn evert i Vardø. Mangeen på fisk gjør seg mest gjedende for fietindustrien. Seien går ti sating, og fiethaene står, bir det sagt. Seien er etterspurt, og er sogt <<før han er satt i ås»! Sik var andingene i de forskjeige havnene: Bugøynes: Linefangster fra kg pr. stamp. Vadsø: Smått. Vardø : << Kerak» 60 tonn, inefangster fra kg pr. stamp. <<Torjo» everte 150 tonn notsei tatt utenfor Båtsfjord. Båtsfjord: <<Makkaur» 3 tonn, <Austervon» 8 tonn, «Hom senior» 5 tonn, <<Østtind» everte 9 tonn i Båtsfjord. og 35 tonn i Kongsfjord, <<Båtsfjord» 53 tonn, <<Isak Manes» 0, tonn, <<Arne Johan» 6 tonn, inefangster på 100 kg pr. stamp i gjennomsnitt, juksafangster på rundt 00 kg, snurrevandfangster fra kg, seinotfangster fra 3000 tonn. Den største tatt av <<Chares» av Rypefjord. <<Chares» eies av Kar Juiussen. Berevåg : Li nefangster fra kg pr. stamp, juksafangster fra kg pr. snøre, snurrevadfangster fra kg, og en seinotfangst på 15 tonn (evert i Kongsfjord). Mehamn: <<Mehamntrå» 88 tonn, ine 8090 kg pr. stamp, juksafangster fra kg pr. snøre. Kjøefjord: Linefangster fra kg, juksa: smått. Meget godt oddefiske Tråerne fisker fortsatt dårig

20 Andfjorden: En seinotfangst på 15 tonn. Svovær meder om oppsving i seinotfisket Tråerne tar jevnt over skuffende små fangster for øyebikket. Men noen gjør det bedre en andre, og denne uka var det «Lofottrå» som fant fisken. Tråeren everte en fangst på 10 tonn. Seinotfisket tok seg opp både i Vesteråen og enger sør denne uka. Det bir medt at ca. 50 tonn bei tatt på Andfjorden og ca. 500 tonn på strekningen TysfjordStøtt. Eers everte 6 tråere fangster fra 3861 tonn i Vesteråen. Den største fangsten kom «Øksnesfisk» med. På ine bei det tatt fangster opp i kg bandingsfisk og på juksa rundt 500 kg pr. båt. Svakt fiske på garn. Lofoten everte 3 tråere fangster fra 810 tonn. Største fangst hadde «Lofottrå». Det bir eers medt om snurrevadfangster opp i kg hyse, og oppti 500 kg på føytine. Sik var fisket på uike fet: Fra Finnmark og Bjørnøyfetet everte 11 tråere fangster fra 5 80 tonn, med 4 tonn torsk og båkveite som gjennomsnitt. Ti Tromsø og Kadfjord kom det 8 rekefangster på gjennomsnittig 16 tonn. Fangstene var tatt ved Hopen. Sørøyfetet: seinotfangster på 6 og 33 tonn biandingssei. Ta ran: 16 seinotfangster fra 6 70 tonn, med gjennomsnitt 3 tonn b. sei. Fugøyhavet : Sei garnfangster på 00 kg sei og uer i gjennomsnitt, inefangster fra , gjennomsnittig kg vesentig hyse, snurrevadfangster på 800 kg i gjennomsnitt, og seinotfangster på 5 og 9 tonn. Arnøyhavet: Seinotfangster fra 55, gjennomsnittig 15 tonn bandingssei, og snurrevadfangster på gjennomsnittig 000 kg vesentig torsk. Lyngen: Sei garnfangster på gjennomsnittig 400 kg sei og uer. Burøysundfetet: Juksa og dorgefangster på 50 kg vesentig sei i gjennomsnitt. Maangsgrunnen: Linefangster fra ; gjennomsnittig kg vesentig hyse, snurrevadfangster på 800 og kg torsk og fyndre. Egga: inefangster på rundt 00 kg brosme og ange. Stordjupta: Seigarnfangster fra , gjennomsnittig kg sei og uer. Øyfjordhavet: Snurrevadfangster på rundt kg vesentig torsk, dorge og juksafangster rundt 500 kg vesentig sei, og seinotfangster på 1 O og 5 tonn. Mefjordhavet: Linefangster på gjennomsnittig kg vesentig hyse, og dorgefangster på rundt 00 kg torsk og sei. G ryefjordfetet: Natt i nefangster fra , gjennomsnittig 1 00 kg vesentig hyse. MidtNorge: Krabbefisket fortsatt i fokus. Seinotfisket på det jevne. Fra Trøndeag og Nordmøre bir det medt at krabbefiskerne ikke har probemer med å ta ukekvoten av krabbe. På Nordmøre bei det fiska ca. 50 tonn krabbe denne uka. Seinotfisket er på det jevne, skjønt man ska ve ikke vente stort mer så angt ut på året. NordTrøndeag bei det åssatt Den nykjøpte fabrikktråeren «Vartda Viking» heter nå «Ramoen» og har sannsynigvis hett det siden før. sept. da Thor 8. Mehus tok dette fot~et i Honningsvåg. Sunnmøre og Romsda Fiskesasag oppyser at «Ramoen» everte 303 tonn fiet denne uka, etter tur ti Barentshavet. 604 F. G. nr. 1, 0. oktober 1977

Melding om fisket uke 48/2013

Melding om fisket uke 48/2013 Melding om fisket uke 48/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 29.11.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 23/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 08.06.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 29/2017 Rapporten skrevet mandag 24.07.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2014

Melding om fisket uke 6/2014 Melding om fisket uke 6/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 07.02.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2012

Melding om fisket uke 2/2012 Melding om fisket uke 2/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 13. januar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 3/2014

Melding om fisket uke 3/2014 Melding om fisket uke 3/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 17.01.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 27 i 2017 (3.-9. juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 27 i 2017 (3.-9. juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 27/2017 Rapporten skrevet mandag 10.07.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Melding om fisket uke 25/2012

Melding om fisket uke 25/2012 Melding om fisket uke 25/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. juni 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2014

Melding om fisket uke 2/2014 Melding om fisket uke 2/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 10.01.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 i 2017 ( januar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 4 i 2017 ( januar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 4/2017 Rapporten skrevet mandag 30.1.2016 av Willy Godtliebsen og Charles Aas. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner,

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2015

Melding om fisket uke 6/2015 Melding om fisket uke 6/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 18/2013

Melding om fisket uke 18/2013 Melding om fisket uke 18/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 03.05.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 28 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 28 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 28/2017 Rapporten skrevet mandag 17.07.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 30 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 30 i 2017 ( juli 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 30/2017 Rapporten skrevet mandag 31.07.2017 av Charles A. Aas Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2017 ( mai 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 20 i 2017 ( mai 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 20/2017 Rapporten skrevet mandag 22.05.2017 av Charles A. Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 25 i 2017 ( juni 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 25 i 2017 ( juni 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 25/2017 Rapporten skrevet mandag 26.06.2017 av Charles A. Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 43 i 2017 ( oktober 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 43 i 2017 ( oktober 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 43/2017 Rapporten skrevet mandag 30.10.2017 av Willy Godtliebsen og Charles A. Aas Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 51/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 21.11.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2012

Melding om fisket uke 42/2012 Melding om fisket uke 42/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 19. oktober 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 12-13/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 27.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 27-28/2011

Melding om fisket uke 27-28/2011 Melding om fisket uke 27-28/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 30/2012

Melding om fisket uke 30/2012 Melding om fisket uke 30/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 27. juli 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 50/2016 Rapporten skrevet mandag 12.12.2016 av Willy Godtliebsen Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Melding om fisket uke 5/2015

Melding om fisket uke 5/2015 Melding om fisket uke 5/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 30.01.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 32/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 10.08.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Melding om fisket uke 1/2011

Melding om fisket uke 1/2011 Melding om fisket uke 1/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 7. januar 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 i 2017 ( januar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 i 2017 ( januar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 2/2017 Rapporten skrevet mandag 16.1.2016 av Willy Godtliebsen og Charles Aas. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner,

Detaljer

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting

INNHOLD - CONTENTS. Store framskritt i lossinga av kolmule, - lossetempoet er fordobla Pumping halves the discharging speed of blue whiting ) 11 31. MA 1979 / ~ ~ NR. 11 31. mai 1979 65. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS 315 317 319 321 SIGBJØRN LOMELDE KNUT ANDREAS SKOGSTAD ffiisrets Postboks 185, 5001 Bergen Tef.:

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 41/2017 Rapporten skrevet mandag 16.10.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Melding om fisket uke 46/2014

Melding om fisket uke 46/2014 Melding om fisket uke 46/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 14.11.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 44/2017 Rapporten skrevet mandag 06.11.2017 av Willy Godtliebsen og Charles A. Aas Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2016 ( juli 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 29 i 2016 ( juli 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 29/2016 Rapporten skrevet mandag 25.07.2016 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2015

Melding om fisket uke 8/2015 Melding om fisket uke 8/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374

Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krillen. 371 374 for tiden. ffiishets ffj0? ~' Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 13-29. JUNI 1978 Side: INNHOLD : 370 Sydhavet og krien. 371 374 Over 1 500 har fått innviget erstatning på i at 11,4 mi. kroner. Fiskeridirektoratet

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER 969 36 G 4. SEPTEMBER 96955. ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning:................. 599 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 12 i 2016 ( mars), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 12 i 2016 ( mars), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 12/2016 Rapporten skrevet tirsdag 29.03.2016 av Charles Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Melding om fisket uke 13/2014

Melding om fisket uke 13/2014 Melding om fisket uke 13/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 28.03.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer

Melding om fisket uke 42/2014

Melding om fisket uke 42/2014 Melding om fisket uke 42/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 17.10.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 3 i 2017 ( januar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 3 i 2017 ( januar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 3/2017 Rapporten skrevet mandag 23.1.2016 av Willy Godtliebsen og Charles Aas. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner,

Detaljer

Melding om fisket uke 47/2014

Melding om fisket uke 47/2014 Melding om fisket uke 47/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 21.11.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 21 i 2017 ( mai 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 21 i 2017 ( mai 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 21/2017 Rapporten skrevet mandag 29.05.2017 av Charles A. Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 40/2017 Rapporten skrevet mandag 09.10.2017 av Willy Godtliebsen og Charles A. Aas. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 31/2017 Rapporten skrevet mandag 07.08.2017 av Charles A. Aas Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Melding om fisket uke 38/2014

Melding om fisket uke 38/2014 Melding om fisket uke 38/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 19.09.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 19/2014

Melding om fisket uke 19/2014 Melding om fisket uke 19/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 09.05.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 i 2017 (2.-8. januar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 i 2017 (2.-8. januar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2017 Rapporten skrevet mandag 9.1.2016 av Willy Godtliebsen og Charles Aas. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner,

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 23 i 2017 ( juni 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 23 i 2017 ( juni 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 23/2017 Rapporten skrevet mandag 12.06.2017 av Charles A. Aas og Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 26-27/2011

Melding om fisket uke 26-27/2011 Melding om fisket uke 26-27/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 8. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 34 i 2017 ( august 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 34 i 2017 ( august 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 34/2017 Rapporten skrevet mandag 28.08.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 27 i 2016 ( juli 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 27 i 2016 ( juli 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 27/2016 Rapporten skrevet mandag 11.07.2016 av Charles A. Aas. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKE RIM DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11 2. JUNI 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 306 Statig informasjon. 307 Situasjonen for b åkveitebestanden

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 6 i 2017 ( februar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 6 i 2017 ( februar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 6/2017 Rapporten skrevet mandag 13.02.2016 av Willy Godtliebsen og Charles A. Aas. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 38/2017 Rapporten skrevet mandag 25.09.2017 av Willy Godtliebsen og Charles A. Aas. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 32 i 2017 ( august 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 32 i 2017 ( august 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 32/2017 Rapporten skrevet mandag 14.08.2017 av Charles A. Aas Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 48/2015 Generelt Rapporten skrevet mandag 30.11.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 41/2013

Melding om fisket uke 41/2013 Melding om fisket uke 41/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11.10.2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 7-8/2011

Melding om fisket uke 7-8/2011 Melding om fisket uke 7-8/ Generelt Rapporten skrevet fredag 25. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2016 (15.-21. februar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 7/2016 Rapporten skrevet mandag 22.02.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Melding om fisket uke 50/2012

Melding om fisket uke 50/2012 Melding om fisket uke 50/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 14. desember 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 18 i 2016 (2.-8. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 18 i 2016 (2.-8. mai 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 18/2016 Rapporten skrevet mandag 09.05.2016 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 46/2017 Rapporten skrevet mandag 20.11.2017 av Willy Godtliebsen og Charles A. Aas Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

Melding om fisket uke 43/2014

Melding om fisket uke 43/2014 Melding om fisket uke 43/2014 Generelt Rapporten skrevet fredag 24.10.2014. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 30 i 2016 ( juli 2016), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 30 i 2016 ( juli 2016), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 30/2016 Rapporten skrevet mandag 01.08.2016 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2017 ( februar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 7 i 2017 ( februar 2017), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 7/2017 Rapporten skrevet mandag 20.02.2016 av Willy Godtliebsen og Charles A. Aas. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. DESEMBER 197 5 7. DESEMBER 19759. ÅRGANG 5 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 99 Nye fiskefartøyer............... 99 Pub. utgitt

Detaljer

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015

Omsetning fersk torsk pr uke 2014 og 2015 Melding om fisket uke 10/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 06.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 35/2017 Rapporten skrevet mandag 04.09.2017 av Willy Godtliebsen. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 17/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 24.04.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Melding om fisket uke 7/2015

Melding om fisket uke 7/2015 Melding om fisket uke 7/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 13.02.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Omsetningsdata

Detaljer