Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Transkript

1 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ie postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fiskets Gang s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiskenytt. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar Fiskeforhodene var ende bedre i uken ti 16. januar enn i de nærmest foregående uker, men fremdees angt fra gode. Mot sutten av uken be det konstatert at storsiden var på rask ferd mot kysten, og ørdag 16. januar be de første fangster tatt n1ed snurpenot og garn. Nordpå foregikk det i uken en god de fet- og småsidfiske, mest småsidfiske i Finnmark, Troms og Nord and. Østpå fortsatte fisket etter bris1ing med fytetrå. I Finnmark var fisket etter torsk, hyse etc. adskiig vær hindret. I Troms og Vesteråen er skreifisket kommet i gang, og har hatt tides brukbart driftsvær og variabe fangster. Det er fremdees heer ite av evende rusetorsk. Møre og Romsda hadde forhodsvis bra fiske i uken som gikk. Måøy og omegn hadde et rekordartet pigghåfiske og distriktene sørover noe i underkant av vanig utbytte. Fet- og småsidfisket: Nord-Norge hadde en n1eget bra fangstuke tross ti des 1nindre bra vær og tross at siden ti s1ne tider stod te1nmeig dypt på fere av fetene. Ukefangsten korr1 opp i h 1not h uken før. Av fangsten be h tatt i Finnmark, derav på PoTSangen 2200, Laksefjord 350, Repparfjord 2570, Rafsbotn 9700, Indre Atafjord 5500, Kåfjord i Aita 4000 h. Troms hadde h, hvorav på Kåfjord og Storfjord i Lyngen 600 og h, Usfjord 3200, Kafjord 2490, Katfjord, Hiesøy 1000, Dyrøysundet 40, Gratangen 400, 'Torsken 650, Kvernsund 930, Bergsvågen 1200, Kasfjord 900 h. Nordand hadde h, derav på Eidsfjord h og på Hegeand (Sjona og Ursfjorc,) h. En god de av fangsten på I-Iegeand bestod i fin hermetikkmussa. Lenger sør. be det for distriktet Buhomsråsa Stad fisket 134 h fetsid og 680 h småsid - småsiden hovedsakeig ti herrr1etikk: Storsidfisket: Fiskerne og industrien hadde beaget seg på et sent fiske i år. Det kmn derfor noe overraskende da konsuent Devod fra «G. O. Sars» fredag 15. januar medte at siden var på rask ferd mot kysten og ikke enger borte enn 100 kvartmi av Rundøy. Aerede ørdag be det oppnådd kontakt med siden og det tok ti å utvike seg en de snurpe- og drivgarnfiske i forskjeig avstand fra and utfor Runde og Svinøy. På den korte tiden før hegefredningens inntreden be det tatt ti des pene fangster og i at iandbrakt h, hvorav h snurpesid ocr 5980 h crarnsid. Av siden be h iset b ". for eksport, 5190 h satet, h evert ti sidoje, 2660 h ti agn og 3490 h ti fersk innenandsbruk. I fjor be de første fangster først tatt 24. januar. Siste gang fisket begynte ike tidig som i år var i 1948 den 14. januar.

2 Nr. 3, 21. jan u ar Brisz:ngfisket: Fytetråfisket etter brising i internasjonae farvann i Skagerak fortsatte i siste uke med samet fangst på 2800 skjepper. Det rnedes ennvidere at fisket tirsdag 19. januar var n1eget godt n1ed 8 fangster på 350 ti 600 skj. Varen er nå ti des ternrneig storfaen og passer ti tiberedning av skinn- og benfri ansjos. fisket i Finnmark: Det var dårig vær og iten detakese i fisket, rnen der be tatt gode fangster på N ordkapbanken oppyses det. Ukefangsten be på 918 tonn mot 232 tonn uken før. Av fisken nevnes 506 tonn torsk, 382 tonn hyse, 7,5 tonn sei, 12 tonn brosme, 1,9 tonn kveite, 1,8 tonn fyndre, 1,6 tonn steinbit, 3, tonn uer og, tonn båkveite. Anvendesen var føgende: Iset: Torsk 186 tonn, hyse 203 tonn, a kveite, fyndre, steinbit, uer og båkveite. Satet: Torsk 164 tonn, hyse 6 tonn, sei 0,6 tonn. Hengt: Torsk 115 tonn, hyse 22 tonn, sei 2,5 tonn a bros1ne. Fietering: Torsk 35 tonn, hyse 149 tonn, sei 4 tonn. Frysing: Torsk 4_.5 tonn, hyse 2,2 tonn. Skreifisket. I Troms har det foregått fiske for Berg og Torsken n1ed 4 sjøværsdager i siste uke og fangster på ine på 1500 ti 8300 gjennomsnittig 6000 kg. Ukefangsten. be 87 tonn, smn også er totafangst. For øvrig er det fra Bjarkøy rncdt fisket 12 tonn skrei og torsk sik at fykeskvanturnet bir på 99 tonn, hvorav satet 32, hengt 2, iset 49 og fietert 16 tonn, produsert 42 h darnptran og iset 25 h Togn. Fra Berg og Torsken oppgis fiskevekten ti 380 ti ~100 kg søyd pr. 100 stkr., everhocigheten er h av 900 kg fisk og transprosenten i everen t15. I Vesteråen er fisket i gang for Andøya, Nyksunc oppsynscistrikt og Bø oppsynscistrikter med fangster hitti på henhodsvis 51,5 tonn, 25 tonn og 25 tonn. I at er det fisket 03 tonn, hvorav iset 56 tonn, satet 26 tonn, hengt 21 tonn. I disse 3 distrikter er det et beegg på 17 3 båter og 1184 n1ann. Fiskevektene dreier seg , everhodighet ' og tranprosent Angående fisket i Lofoten kan eet oppyses at oppsynet vi bi satt i kraft 30. januar. Tr01ns: I 7 av fykets kystkommuner er det siden. januar iandbrakt 146 tonn fisk, hvorav 88 tonn torsk, 44,5 tonn hyse, 9,2 tonn brosme og rnincte mengder av andre sorter. Ande,nes: Det fiskes fortsatt mntrent uteukkende 1nec seigarn og det fåes fortsatt mest sei i fangstene, som i uken å rne01n 400 og 5000 kg rned en tredjepart torsk. Andenes har siden 16. januar rnottatt 31 tonn torsk, 69 tonn sei og 0,6 tonn ange og brosrne. Leve-ndefisk: Rusefisket er utistrekkeig for tiden, sies det. I uken be det fra Norges Levendefiskag ti Trondheim evert 33 tonn ev. torsk, ti Bergen 24 tonn, rnens Oso rnottok 16 tonn den 19. januat. Bergen rnottok for øvrig fra Sunnn1øre 6 tonn sei, fra Sogn og Fjordane 8 tonn srnåsei, fra Hordaand 13,5 tonn ev. s1nåsei og, tonn torsk. Banhfishet) kystfisket: NI Øre og Romsda rnecer 0111 ukefangst på 142 tonn, hvorav 56 tonn torsk, 51 tonn sei, 21 tonn brosme, 11 tonn pigghå. Sogn og Fjordane: Det be fisket et 1neget stort pigghåkvantum i uken. VIåØy og 01negn hadde såedes 800 tonn pigghå, 4 tonn torsk, 7 tonn ange, 9 tonn brosme, 2 tonn hyse, 3 tonn skate og 0,4 tonn annen fisktisan1men 823,4 tonn. H onaand: Ukefangsten inkusive 14,8 tonn evende fisk be på 15,9 tonn. Rogaand: Det be tatt 30 tonn fise Skagerakkysten: Også her hadde 1nan 30 tonn fisk, mens Osofjorden ha ede 5,5 tonn fisk og 4 7 tonn fjords id. Håbrann: Ukefangsten oppgis ti 8000 kg, hovedsakeig det på rnincre fangster. Skadyr: Osofjonen hadde 1 srste uke av reker 3300 kg kokte og 1400 kg rå, Skagerakkysten og 7000 kg, Rogaand 2000 og 500 kg, Møre og Romsda 900 kg kokte. Av htt?nmet hadde Rogaand 2000 kg, Skagerakkysten også 2000 kg. 34

3 Nr. 3, 21. januar Utandet. Dawson trekker seg ut av fiskebransjen. Sutten på Dawson-eventyret kom mandag morgen, skriver The Fishing News den 8. januar, da hans Pyewipe-fabrikk be tibudt Mr. Jack Vincent i Rossgruppen, som edet kampen mot det Dawson-Isandske forsøk. Tibudet be avsått. :Fabrikken be kjøpt fra tivirkerfirmaet J. R. Baxter Ltd., og utstyrt for behanding av den av Dawson impoterte Isandsfisk med isfabrikk, fieteringsanegg og everingspass for innossing i jernbane. Anegget igger stie som graven, teefonene er frakobet og hee staben ti og med vaktmannen er avskjediget. Hee Dawsons stab av fietskjærere og fiskearbeidere er bitt gjeninntat i andre foretakender i bransjen. Grimsby-grossistene fikk anmodning om å stie seg så sympatisk som muig ti søknader om gjeninntakese i game stiinger. Prøver på hurtigfrysing ombord i tråer settes i gang fra Grimsby. «The Fishing News» (for 8. januar 1954) har fått oppyst at eksperimentet med hurtigfrysing av tråfangster under seve fisket, som be omtat i en meding fra white Fish Authority i forrige uke, vi bi sat i gang fra Grimsby. Sannsynigvis vi tråeren «Setnes» tihørende Rinovia Steam Fishing Co., Ltd., bi benyttet. Det samme fartøy be som kjent brukt ti fiskeriundersøkesesarbeidet ved Vest-Grønand i høst. Rigtignok har hurtigfrysing av fangsten under seve fisket vært forsøkt ved en rekke anedninger på større skip, men dette ska være første gang hurtigfrysingsanegg bir instaert ombord i en vanig tråer. Det har siden krigen vært mange argumenter for og imot frysing under fisket. Man har ment at instaering av et anegg stort nok ti å gjøre forsøket umaken verdt vie skjære ned tråerens romkapasitet så meget at utgiftene ved instaasjonen i nåværende tråere vie forby seg sev, og dessuten ment at det vie koste store anstrengeser å bryte ned fordommen mot frossen fisk i forhod ti fersk. På den annen side er det mange fordeer. Det vie for eks. a seg gjøre å reguere forsyningene av fisk sik at overforsyning kunne unngås. Derti vie man unngå forringesen av fangstens kvaitet på turen. I en samtae med The Fishing Ne ws uttate formannen i Tråerrederforbundet Mr. Jack Croft Baker: «Jeg håper at dette forsøk vi bi veykket. Dersom det bir, vi det åpne døren for en nesten het ny næringsgren,» «Når det gjeder frossenfisk, står vi dersom vi tenker på eksport i skarp konkurranse med isenderne og nordmennene, som tar sine fiskefangster nær hjemstedene, hvorfor også fisken er særdees fersk når den tivirkes. For tiden må vår frossenfiskindustri ite på fisk som er firefem dager gamme, og dette er ikke ti forde for den hjemige næring. Dersom fisken derfor kan produseres og hurtigfryses på seve fiskefetet, tror jeg at vi ska kunne komme ti å konkurrere på ike fot med Norge og Isand forutsatt at aneggets kostnad ikke bir atfor stor,» Stor kontrakt med Sovjetsamvedet om satet skotsk vintersid? Iføge «The Fishing News» for 8. januar har de skotske satsidprodusenter ti overveiese en henvendese fra Sovjetsamvedet angående et ikke spesifisert anta tønner av rundsatet skotsk vintersid. Henvendesen som har vakt stor interesse bant satere og fiskere er bitt mottatt gjennom Herring Industry Board. En omfattende sagskontrakt i satsid ti Sovjet vie nettopp være prikken over i-en for vintersidfisket fra Stornoway, Lerwick og Uapoo. Arets vinterfiske vi antageig av de større Shetands båtene bi drevet utfor de nordige og nordøstige banker, hvor det for år siden fantes store stimer av vårgytende Atanterhavssid fu av rogn og meke. Russerne ønsker imidertid en uganet, rundsatet vare beregnet for videre tivirking senerehen. De siste vintre har mange russiske fartøyer fisket betrakteige kvanta av denne sags sid pft bankene nord for Shetandsøyene og rundsatet varen ombord. Færøynytt. IfØge «Dansk Fiskeritidende» for 8. januar ska fiskeeksporten fra Færøyane ti Brasi atter være kommet i gang. Utenom et betydeig kvantum kippfisk særskit tivirket for det brasiianske marked, som Færøyane har att oppbevare i norske kjøeagre, be det ved juetider dessuten avsendt 5000 dunker kippfisk via Norge ti Brasi Da den færøyiske fiskefåte ikke øker i tritt med befokningstiveksten, er der satt i gang undersøkeser angående innkjøp, med devis offentig bistand, av en de franske fiskeskonnerter. - Et norsk-færøyisk seskap ska være dannet med formå å oppføre en fabrikk for fabrikasjon av sidetønner i Thorshavn. Det ventes at driften vi bi satt i gang aerede i apri måned. Kapasiteten antas å bi 500 tønner pr. dag, og fabrikken vi beskjeftige 40 mann. Tysk eksport av musinger. Iføge «Dansk Fiskeritidende» for 8. januar er den bare få år game eksport av båskje fra den sesvig-hostenske nordsjøkyst ti Frankrike bitt mer og mer truet av den hoandske musingproduksjons gjenreising etter musingpesten, som for et par år siden Ødea ae musingbanker og kuturer angs den hoandske og østfrisiske kyst innti Ebemunningen. For 1953 regner hoenderne med et utbytte på tonn musinger mot tonn i Imidertid fortsetter de sesvig-hostenske fiskere sitt musingfiske i vintermånedene. Fangstene som i denne sesong nådde opp i -500 tonn be omtrent uteukkende eksportert ti Frankrike. Franskmennene synes å foretrekke de mindre nordsjømusinger fremfor store musinger. Fiskepassene ved Færøyane. Dansk Fiskeritidende skriver 8. januar at forhandingene meom Danmark og Færøyane på den ene side og Storbritannia på den annen side om. sjøterritoriet ved Færøyane nå er avsuttet. Enkethetene er ennå ikke kjente, bortsett fra at det viser seg, at Storbritannia har fraveket sitt prinsipp om «tremisgrcnsen» som ufravikeig rege. I en kommentar ti de avsuttede forhandinger skriver «Dimmaætting", at det er verd å huske på, at de innrømmeser som Færøyane oppnår, har den ykkeige forde, at de ikke setter 35

4 Nr. 3, 21. januar Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 9. januar Fiskesort Mengde Ising og Sating Anvendese Henging Herme- frysing tikk tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange... Brosme.. '. - Hyse Kveite... Rødspette Skate Annen fisk Størje... Håbrann... Pigghå Hummer... Reker... Krabbe... I at det gode forhod ti Storbritannia i fare. Isands egenmektige måte å beskytte sine fiskebanker på stå det ikke ti Færøyane a drømme om. Mens Isand i det minste i kraft av sin eksportmessige forbindese med USA ikke e1 het prisgitt under en eksportkonfikt med Storbritannia, stier forhodet seg meget anneredes for Færøyane. Større muigheter for fiske, som samtidig vi ede. ti tap av avsetningsmarkeder, ve være en høyst tvisom vinding. Nederands fiskerier. På et møte i Haag den 17. desember innedet formannen Nederands Fiskegrossisters Forening herr G. Koster ti diskusjon om de nederandske fiskeriers stiing. Nedenstående er et sammendrag av hans tae og en rapport, som han har utarbeidet om dette spørsmå. Sanunendraget gjengis i oversettese ti norsk sik som det be sendt ut på engesk av det nederandske teegrambyrå: Et innegg ti forde for at en fåte utstyrt for fiske i fjerne farvann bir tiføyet Nederands fiskerinæring be fremagt av hen C. Koster i Nederands Fiskegrossisters Forening på et møte, hvor de hoandske fiskeriers stiing be diskutert. Diskusjonsbasis var herr Kosters tae om en rapport skrevet av ham om fiskerienes stiing. Mr. Koster oppyste at det be fisket om ag 10 kio fisk pr. verdensinnbygger årig. I Hoand Yar gjennomsnittet 27 kiogram, hvorav om ag 12 kio konsumfisk pr. hode. De øvrige 15 kio be eksportert eer brukt ti fabrikasjon av me og oje. Nederands eksport eksk. fiskeme var i 1952 på om ag tonn. Fiskemeindustrien benyttet seg av om ag 25 ti tonn råstoff. Mr. Koster ventet at forsyningene vie øke de nærmeste år fremover både i Europa og i Nord-Amerika og dette som føg e av den bemerkesesverdige økning i fiskebestanden i Nord- Atanteren og intensiveringen av fisket. Han fremkastet spørsmået om Nederands fiskerinæring vie være i stand ti å oppretthode sin stiing, dersom man ikke med hensikt gikk inn for masseproduksjon, hviket i særdeeshet vie øke sagstrydcet mot Østige og sydige and. Især øket Vest-Europas fiskefåter raskt, sik at Nederand vie bi nødt ti å anstreng e seg for ;'\. hode sin posisjon på verdensmarkedet. I sin rapport angående den forretningsmessige stiing i Nederands fiskerier, sa Mr. Koster at det hitti ikke var kommet i stand noe konstruktivt samarbeid innen Nederands fiskerinæring. Stridigheter mejom rederne, handeen og næringen eers hadde tvertimot øket, sa han. Rapporten ga uttrykk for at fisket i fjerne farvann (stortråerfisket) hadde avtatt meget sterkt i de par siste år og at stiingen for denne gren av næringen var bitt temmeig sårbar. Kystfisket hadde på sin side oversteget fisket i fjerne farvann betydeig når det gjadt everansene av fersk fisk. I 1952 everte kystfisket 57 pst. av tiførsene a\; fershfhk ti Ijmuiden mot 42 pst. fra fjerne farvann (i 1938 var prosenttaene henhodsvis 21 og 75,5). Kystfiskets gunstige resutater hadde resutert i en eksportøkning. I 1949 utgjorde eksporten i at 5300 tonn ferskfisk og i 1952 var dette ta fordobet. Hjemmemarkedet var omtrent totat avhengig av forsyningene fra kystfisket. Hjemmekonsumet utgjorde om ag 30 ti tonn årig. Om sidefisket sier Mr. Koster i sin rapport at forsyningene har Økt med 80 pst. siden I929j35. I det hee hadde det vært en viss ikevekt i sideomsetningen de senere år. Gjennomsnittstigangen i de fire årene før 1953 var tonn, hvorav tonn be benyttet innenands. I 1951 be eet eksportert om ag tonn satet og røkt bid, 1952 ca tonn. En undersøkese av eksportens spredning vie gi som resutat at eksporten ti Øst-Europeiske and dannet en usikker faktor, mens eksporten ti «frie and» hodt seg forhodsvis stabi. Derfor var eet påkrevd å stimuere eksporten ti frie and når forsyningene øket. Anstrengesene med å søke saget ti østige and gjennom sutning av kontrakt med Sovjetsamvedct angående tonn kmme bare betraktes som en opportun poitikk, fremhodt herr Koster. Saget derti var tonn større enn gjennomsnittig i tidigere år. Sev med innrømmese av at skipsrederne var i sin gode rett ti å sege en de av forsyningene ti ave priser for ~t oppnå en god pris for de 1 esterende kvanta, kunne eet ikke benektes at årets taktikk ikke het ut kunne godkjennes utfra fiskeriinteressenes synspunkt i sin aminneighet. En eksport på tonn ti Russand med et gjennomsnittig eksportta på!i GOO tonn kunne stie eksporten ti andre and overfor vansker, fremhodt herr Koster. Han trodde ikke overhode at det var sikkert, at disse trans aksjoner i eet ange Øp vie få gunstige resutater for de redere det berørte. De aye priser ti Russand hadde aerede fått skadeig virkning på transaksjoner med Øst-Tyskand og Poen. Et havparten så stort kvantum som dd på kontrakt ti Russand sogte, vie være kokere fra et markedsanaytisk synspunkt, sa han. En innbanding fra regjeringens side var sett ikke u teukket, dersom en ignende kontrakt be suttet på ny, heter det i hans rapport. Eksporten av fersk og frossen sid hadde vært ite tifredsstiende de senere år, uttaes det. I 1939 be det eksportert tonn av en samet forsyning på tonn, men i 1952 hare 7500 tonn av forsyninger på tonn. 36

5 Nr. 3, 21. januar Canadas fiskerier oktober Canadas fiskerier ga i oktober måned iføge «Monthy Rewiev of Canadian Fisheries Statistics" et fangstutbytte på tonn ti verdi $ Disse ta igger henhodsvis 139,5 og 38,4 pst. høyere enn de tisvarende for oktober I øpet av årets 10 første måneder utgjorde den samede fangstmengde og verdi tonn og.$ henhodsvis 11,4 og 1,6 pst. mindre enn i fjor i samme tidsrom. Atanterhavskystens fangstutbytte på tonn ti verdi var 5,6 og 16,3 pst. avere enn i oktober På denne kyststrekning var totautbyttet ved utgangen av oktober ± tonn ti verdi $ , son1 er henhodsvis 13,2 og 1,0 pst. mindre enn i samme tidsrom av Stiehavskystens fangstmengde på tonn, verdi $ kan ikke sammenignes med fangsten i oktober 1952, fordi et fn-et før hersket streik bant fiskerne innti 20. oktober. Utbyttet av sid i oktober i år oppyses imidertid :1 være det største man noensinne har hatt i denne måned Totautbyttet i ti-måneders-perioden var som nevnt tonn og verdien $ Tota utbyttet av aksefiskeriene ved utgangen av oktober utgjorde tonn, verdi $ mot tonn, verdi $ i samme tidsrom i fjor. Eksporten av fisk og fiskeprodukter pr. utgangen av september måned hadde en verdi av $ ,4 pst. mindre enn i samme tidsrom Ne wfoundands fangstutbytte er ikke medregnet i de forannevnte ta. I oktober måned var imidertid fangstutbyttet tonn, mens totafangsten pr. 30. oktober utgjorde tonn. Verdien herav var $ Den kanadiske engrosprisindeks for fiskevarer viser en mindre stigning fra august ti september, nemig fra 258,9 ti 259,4. Indekstaet i september 1952 var 258,4: og gjennomsnittst;?et for hee ,8. Hoandske skipsbyggerier bearbeider utenandsmarkedene. Fisheries Counci of Canada Buetin for 31. desember innehoder føgende: Tråeren «Gaantry» suttet seg i forrige uke ti den franske tråer «Bearn» for å drive fiske for fietfabrikken på St. Pierre. "Gaantrp> ex «Job Gouda» be bygget i fjor sommer av skipsbyggeriet «De Dageraad», \Voubri.igge, Nederand. Et hoandsk mannskap overeverte fartøyet og vi instruere de nye eiere i des drift. «Gaantry» er I fot ang, har diesemotor på 460 HK og kan føre pund fisk. Den er innrettet for tråing kun over styrbord. Det oppyses at to eer tre tråere ti av samme type som «Gaantry» vi bi kjøpt av den franske regjering og bygget i Hoand ti bruk for St. Pierre. Hoandske skipsbyggere prøver å skape interesse for seg bant kanadiske firmaer, men toen på 25 pst. på ikke britiskbyggete kompiserer situasjonen. Kanadiske skipsbyggerier har oppretthodt sitt press for å få behode denne beskyttese, og når <<St. Lawrence seaway» åpnes, vi de sannsynigvis søke å oppnå ennå større innrømmeser av en eer annen sort som mottrekk mot konkurransen fra andre nasjoners fartøyer, som da vi kunne få innpass i ytterigere nye kanadiske havner. Faren ved en sådan Øket beskyttese for kanadiske skipsbyggerier, dersom den innrømmes, er det tunge trykk den vi utøve på den kanadiske fiskerinæring. For å være konkurransedyktige, bir eet for den mest betydningsfut at den får adgang ti kjøp av de fartøyer den trenger, hvor som hest sike er å få ti rimeig pris. Trygdetakarane sitt eige trygdeag sidan Premiar ca. 30 mi. og fonds ca. 65 miionar. SKADETRYGD mot brann og annan skade på hus og heim, ausøyre og varer - hus ogå i byggjetida -. f Rimeege vikår' \.._og åge premiar._) Dette gjeder i særdeeshet for større fartøyer. Bygningsprisene i Canada har nådd et punkt, hvor fortjenesten på investeringen mange steds ikke berettiger ti den utgift det dreier seg om. Importto på utenandske fiskefartøyer begrenser praktisk tat byggingen ti å finne sted i United Kingdom. Dersom det be gitt adgang ti det, kunne også skipsbyggerier i andre and gjøre forretninger i Canada. Dette vie gi disse and adgang ti å skaffe seg kanadiske doars, hvorav mange vie komme kanadisk eksport ti gode. Produksjonen av herm. aks i Canada i Suttaene for produksjonen av hermetisk aks i Canada i 1953 viser kasser (a 48 bs.) ti sammenigning med :>5 ks. i 1952 og ks. i Av 1953-procuksjonen består 71 pst. i <<sockey»- og <<pinb-aks. (Fisheries Counci of Canada Buetin 31. desember). Sydvest- Afrikas fiskeriundersøkeser. :Myndighetene i Sydvest-Afrika har to fartøyer for vitenskapeig havimcersøkesesarbeid, hvorav ett stasjonerer i Luderitz og ett i ''VaYis Bay. Begge er særskit utstyrte for undersøkeser f01buncet med <<spiny obsters» og picharc. Disse fartøyers oppgave er å undersøke bestandenes størrese. finne gyteområdene, studere gytingen, kontroere bestancsavgangen som føge av kommersiet fiske, samt skaffe kjennskap ti bestandens fornyesesgrad. (Fisheries Counci of Canada Buetin). U. S. A.'s topoitikk. «Fisheries Counci of Canada Buetin» oppyser iføge desemberutgaven av «Dun & Bradstreet's Internationa Markets» at den amerikanske topoitikk dominerte debatten på <<the 40th Nationa Foreign Trade Convention» i New York november. Mange taere hadde antydet at tiden nå var inne ti å gi de gjensidige toreduksjonsprogrammene et <<new ook». Disse var bitt instituert før krigen av den dava~rende demokratiske ad- 37

6 .! Nr. 3, 21. januar Vintersidfisket pr. 17/ Anvendese 16/1 I at h h Eksportert fersk Satet... o o o' p 5190 Hermetikk.... ~ Fabrikksid t - i o Agn Fersk innenands... o Fangstredskap: I at Snurpenot Garn Landnot... o o - - ministrasjon. Det mest forbausende forsag kom. fra «Commerce Secretary» Sincair 'Neeks, som ba om. at totariffene måtte bi omregnet i forhod ti forskjeen i ønningene i USA og andre and. Andre foreso en stabiisering av den am.erikanske totarifs struktur ved fastsettese av nye takster, som ikke måtte bi gjenstand for forandringer innen en bestemt periode. V[en det var også dem, som fortsatte å trykke på for å få ytterigere reduksjoner i tosatsene etter de injer som er bitt opptrukne etter krigen. Svensk fis kerioversikt. <<Svenske Vestkustfiskaren» for 10. januar innehoder føgende fiskerioversikt: <<FØrst i den siste fiskeuken før ju kunne man tae om et noenunde godt utbytte av vintersidfisket. Tidigere i sesongen har fangstene hovedsakeig bestått i de mindre sorteringene, men itt etter itt er siden bitt større og i de fangster som er bitt tatt i det siste utgjør omkring 75 pst. sortering nr. I. Sev om fisket før ju og i meom hegene var forhodsvis utbytteg ivende var det imidertid på ingen måte rekordartet. Iandbringesestaene var enkete dager store på mottaksstedene både i Gøteborg, Lyseki, Gravarna og Smøgen, og dette ga anedning ti prangende overskrifter i dagspressen. En mer nøktern gjennomgåese vi imidertid vise at fangstene pr. båt og båtag ikke var overvedende og at den fastsatte kvote bare be nådd i en de tifeer. Både fyte- og bunntråerne har fisket på Hasebanken, Hørnet og Haken. Derti fikk fytetråerne tidigere en de fangster på dypet VNV av HåØ eer i dyprennen utfor svenskekysten. Siden har nær ved i sin hehet vært overtatt av Vestkustfisk for eksport ti Øst-Tyskand. Tihsangen p;'\. brising har i det siste vært minima. Dette gjeder både trå og snurpenot. De sistnevnte tok imidertid før ju en de mindre fangster i Gumarsfjorden av både A- og B kvaitet. Etterspørseen var bra. Sammen 111ed siden har tråerne også fått en de makre - enkete dager tenuueig meget, men det har vært iten etterspørse. Makreen Yar av god kvaitet. I det gode været nettene meom ju og nyttår gjorde snurperne forsøk etter storsid utfor kysten, men uten resutat. Fere av disse båter har ekkoodd, men noe utsag av sid på rimeig dybde, hadde man ikke. Tigangen på trå- og snurrevadfanget fisk har vært reativt god og prisene ibant ave. Især var dette tifee dagene ike før ju, da fisken som vanig hadde vanskeig for å finne kjøpere. Det be tatt mest hyse. Rekefisket har bortsett fra tifedige fangster i ytre Skagerak enge vært smått. Meom. ju og nyttår be det imidertid tiført auksjonene i Smøgen og Gravarne en de reker. Lengre nord var utbyttet mindre og tigangen på reker ti Strømstad var ringe. Dansk fiske og fiskeeksport i I en på et fiskeriårsmøte fremagt beretning om utbyttet av dansk fiske i det forøpne år be dette ansått ti tonn ti en verdi av 205 mi. kroner. Dette betyr en økning i forhod ti 1952 på tonn og 3 mi. kroner. Aret 1953 skue dermed være rekordåret for Danmarks fiskerier. En nærmere undersøkese viser imidertid at situasjonen kanskje ikeve ikke er het tifredsstiende. Av mengdeutbyttet bestod 20 mi. kio i musinger og sjøstjerner (korstro) og tonn i industrifisk, hvoretter den samede fangst av spisefisk og skadyr kommer ti å vise en vekt- og verdimessig nedgang på tonn og 10 mi. kroner. Samet eksport i året som gikk utgjorde tonn ti en skjønnsmessig verdi av 202 mi. kroner mot i 1952 ca tonn fi verdi av 206 mi. kroner. Utenom dette kommer en eksport i 1953 på ca tonn dansk fiskeoje, som innbrakte O mi. kroner. Samet eksportta for fisk og fiskevarer skue dermed komme opp i ca. 212 mi. kroner. (Dansk Fiskeritidende 15. januar). Færøyanes fiskeeksport ved utgangen av september Verdien av Færøyanes fiskeeksport ved utgangen av september måned utgjorde ca. 43 miioner kroner og omfattet føgende varer: Satfisk og kippfisk 30 mi. kr., satsid 8,5 mi. kr., ferskfisk 3 mi. kr., andre fiskevarer 0,3 mi. kr., evertran 0,8 mi. kr. og hvaprodukter 0,4 mi~. kr. UtfØrseen fordete seg såedes: Engand 4 mi. kr., Tyskand 0,5, Itaia 1,5, Sverige 3,9, Norge 4,3, Finnand 0,5, Grekenand 1,8, Spania 18,7, Sovjetunionen 2,3, Syd-Amerika 0,6 mi. kroner. Ti Danmark sogte Færøyane fiskeprodukter for 4,4 mi. kroner. (Dansk Fiskeritidende 15. januar). Britiske pigghåfiskere gjør det bra IfØge desemberutgaven av -word Fishing gjør County Downfiskerne det bra med pigghå. Pigghåfisket er ønnsomt i dobbe forstand, idet fisket ikke bare fjerner en page fra fiskefetene, hvor håen ødeegger garna, men dessuten gir den bra penger, nemig om ag 10 sh. pr. stone på det engeske marked. Fisken fåes, pakkes og ises for transport. Fiskerne fra Annaang var de første i United Kingdom som paserte pigghå for menneskeig konsum på markedet. Dette skjedde under krigen og senere har etterspørseen hodt seg. Det er xikeig av hå for tiden, og County Down-fiskerne venter seg en god sesong. Utandet. Forts. s. 41. Meding fra fiskeridirektøren: Den i 22 i Ferskfiskforskrifter, fastsatt ved kg. res. av 28. mars 1952, anførte % kasse for fisk (kasse nr.) er nå godkjent av Norges Standardiserings-Forbund og er gitt betegnesen NS '149. Beskrivese av standarden kan besties fra Norges Standardiserings-Forbund's kontor i Oso. Prisen er kr..00 pr. stk. 38

7 Nr. 3,.. januar Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Kongeig resousjon av 23. desember 1953 om bruh av annen sejjenot enn vanig trå. Ved kongeig resousjon av 23. desember 1953 er bestemt: «I medhod av 5 i midertidig ov av 6. mai 1938 om fredning av satvannsfisk fastsettes føgende bestemmeser om bruk av annen sepenot enn vanig trå: I. Innenfor Norges fiskerigrense er det forbudt å fiske med notredskaper som sepes angs bunnen. Unntatt fra forbudet er fiske med snurrevad og reketrå. Videre er unntatt fra forbudet seping angs bunnen av snurpenot og andnot, når dette kan skje uten å Ødeegge eer egge hindringer i veien for utestående redskaper og når det ikke ved særbestemmeser for vedkommende distrikt er satt forbud mot sikt fiske. I. Under fiske med fytetrå eer annet peagisk redskap som under fisket sepes av ett eer fere fartøyer gjeder føgende bestemmeser: a. Foregår fisket innenfor Norges fiskerigrense ska ingen de av redskapet sepes angs bunnen. Stentenen må ikke være forsynt med grunntau, bobbinsrekke eer annen beskyttese mot sitasje fra bunnen. h. Ved fiske tned fytetrå og annet peagisk seperedskap ska det føres de samme anterner og gis de signaer som er bestemt i Styringspakaten om fiske med vanig trå. Dessuten ska fartøyet eer fartøyene som tegn på at de fisker med fytetrå eer annet peagisk seperedskap om natten føre bå anterne på toppen av styrehuset som ska være synig hee horisonten rundt i en avstand av 2 nautiske mi. Om dagen ska det på fokkestaget føres en sort konus med spissen ned som ska være 61 cm ang og 61 cm i diameter. Nyttes to fartøyer ska fartøyene om natten føre hver sin yskaster hvis ysstråe ska dirigeres i forskjeige retninger for å påkae møtende fartøyers oppmerksomhet. Deretter ska ysstråene dirigeres fra begge yskastere sik at de møtes et stykke foran og meom fartøyene for derved å tikjennegi at fartøyene driver samfiske og har redskap i sjøen. c. Sepenoten har vikepikt for utestående redskaper og det er forbudt å sepe eer trekke redskapet gjennom sjøen sik at det ved dette kan vodes skade på utestående redskaper. Når eet er andre fiskefartøyer på fetet, ska det søkes oppysninger om disses redskaper og ae nødvendige forhodsreger ska treffes for å unngå koisjon. d. Når norsk oppsyns- eer vaktfartøy nærmer seg ska sepende fartøy (fartøyer) behode kurs og fart innti det ved ekkoodding eer på annen måte er konstatert at redskapen ikke sepes angs bunnen. I tvistifee kan redskapen foranges tatt opp for inspeksjon. I. Fiskeridepartementet kan i forsøksøyemed for en viss tid og på visse områder dispensere fra forbudet under punkt L Bestemmesene i denne resousjon medfører ingen endring i de bestemmeser som gjeder for sid- og brisingfiskeriene i henhod ti ov av 25. juni 1937 om sid- og brisingfiskeriene. IV. Overtredese av disse bestemmeser straffes med bøter. Inndraging av uovig fangst eer dens verdi eer uovig brukt redskap kan finne sted overensstemmende med det som er Iand brakt fisk Troms tiden. januar- 16. januar Fiskesort Anvendese Mengde Ising og/. Sa-~. Herfrysing Fiet ting Hengmg metikk tonn tonn tonn tom;/ tonn tonn Torsk 1 ) Skrei Sei... 1 Brosme Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre... Uer..,... Steinbit... Makr.størje. Annen... Reker... I at fastsatt i I i midertidig ov om fredning av satvannsfisk av 6. mai V. Denne resousjon trer i kraft 15. januar Fra samme tid oppheves kg. resousjon av 14. mars 1952 om bruk av andre bunnsepende redskaper enn trå.» Bestemmeser for forsøhsfishe med snurpenot og synkenot Lofoten I medhod av Lofotovens 17, endret ved ov av 12. desember 1952 og ov av 5. juni 1953 har Fiskeridepartementet den 14. januar 1954 bestemt: Fiskeridirektøren bemyndiges ti å sette i gang forsøksfiske med snurpenot og synkenot under skreifisket Lofoten i 1954 etter føgende bestemmeser:. Ti forsøksfiske ska nyttes veskikkete og veutstyrte fartøyer med godt vedikehodte redskaper. 2. Under fisket med snurpenot gjeder føgende: a. Det ska nyttes to fartøyer, ett hovedfartøy og ett hjepefartøy. Ingen av fartøyene må være over 75 fot engste engde, med mindre dispensasjon er gitt i henhod ti bestemmesene om uttaking av forsøksdetakere. Uten spesie tiatese fra Fiskeridirektøren kan ikke nyttes andre fartøyer enn de som tiatesen ti detakese i forsøksfiske gjeder for. b. Ett av fartøyene, fotrinnsvis wvedfartøyet, ska ha ekkoodd. c. Hovedfartøyet må være godt skikket for snurpenotfiske med dekkssnurpe og være utstyrt med nødvendig vinsj eer spi for innhiving og arbeid med redskaper og fangst. d. Hjepefartøyet må være tistrekkeig stort og ha tistrekkeig sterk maskin ti under vanige forhod å kunne håndtere hovedfartøyet under driften. e. Fartøyene må være utstyrt med veegnede torske- eer seisnurpenøter med ekstra sterk fiskepose. 39

8 Nr. 3, 21. januar Fisk brakt i and ti 16. januar Fiskesort Mengde Finnmark tiden. januar Anvendese Ising. og Fiet Sa- ~eng- Fis~ frys mg ting mg_ me_ tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Lever 871 h. Utvunnet damptran: 340 h Rogn 25 h. Iset 8 h. Satet 17 h. f. Høvedsmann eer notbas må tidigere ha detatt i og være kyndig i snurpenotfiske. g. Både hovedfartøy og hjepefartøy må være fiskefartøyer. h. Lengden på sepekabeen meom hovedfartøyet og hjepefartøyet må ikke overstige 30 favner. 3. Under bruk av synkenot kan nyttes ett eer fere maskindrevne fartøyer. "1. Førere av fartøyer som ska drive forsøksfiske må som vanig for detakese i Lofotfisket mede seg for oppsynet. De må dessuten, før fisket begynner, mede seg ti formannen i det under punkt 8 nevnte utvag og egimitere at tiatese ti detakese i forsøksfisket foreigger, og at kravene i henhod ti punkt 2 er oppfyt.!>. De fartøyer som detar i forsøksfisket, både hovecfartøy og hjepefartøy, ska på formasten føre et ett synig fagg for å tikjennegi at de driver fiske med notredskaper. Videre ska det foran registreringsmerket på begge sider av hovedfartøyet anbringes et merke mec øpenummer som viser at fartøyet har tiatese ti å drive forsøksfiske. FiskeridirektØren gir nærmere bestemmeser om merke og fagg. Formannen i eet under punkt 8 nevnte utvag (jfr. punkt 4) uteverer merke og fagg mot betaing av deres kostnad. 6. Under forsøksfiske kan ikke noen av fartøyene drive fiske med faststående redskaper. 7. ForsØksfisket tar ti onsdag 10. mars Dagig fisketid: a. Før k må ingen notfarkost - hoved- eer hjepefartøy - passere de av det ordinære Lofotutvag fastsatte utrorsgrenser for å gå ut på fiskefetet. b. Notfarkoster kan gå ut ved vanig morgensigna når de ska begi seg ti et annet fiskevær. I så tifee må vedkcnmnende føge den vanige nyt tede indre ed, og kan ikke gå ut på fiskefetet før han er kommet frem ti været. For utseiing herfra gjeder bestemmesene- under punkt a. c. Innti 15. mars ska utsetting av not være avsuttet k Etter 15. mars ska utsetting av not være avsuttet k Fra og. med. apri fastsettes dagig utrorstid og fisketid av notutvaget Det nedsettes et notutvag med føgende sammensetning:. Utvagsformannen for Lofotfisket, formann. 2. Tre representanter for notfiskerne. 3. En representant for garnfiskerne. 4. inefiskerne. 5. juksafiskerne. Representantene for notfiskerne med seks varamenn utpekes av Fiskeridirektøren. Som representant for garnfiskerne i Østofoten fungerer utvagsmedem nr. i Henningsvær. Som representant for iuefiskerne i Vestofoten fungerer utvagsmedem nr. i Bastad. S01n representant for juksafiskerne fungerer en juksafisker fra ~Hdtofoten utpekt av Norges Råfiskags sagsstyre. For hver av representantene for de vanige redskaper ska det være to varamenn, sik at de tre redskapskasser, garn, ine og juksa er representert med enten et utvagsmedem eer varamann i såve Østofoten som Midtofoten og Vestofoten. Varamennene uttas etter tisvarende reger som for utvagsmedemmene. Dersom noen av representantene for garn, ine og juksa går over ti å fiske med not går 'edkommende representant ut av utvaget, og varamannen rykker automatisk opp. Dette utvag fungerer under hee sesongen. Fiskeridirektøren eer den han bemyndiger har adgang ti å møte i utvaget når dette anses ønskeig. J. Notutvaget ska: a. Av de innmedte notfiskere utpekes et passende anta tiitsmenn som har ti oppgave å bistå oppsynet med oppretthodese av orden på fiskefetet og med at gjedende bestemmeser overhodes. Herunder kan tiitsmennene påegges å gi signa på fiskefetet etter nærmere fastsatte reger. Tiitsmennenes fartøyer ska ha et ekstra fagg på formasten. b. Bestemme tidspunktet for utsetting av faststående redskaper etter at forsøksfisket er begynt. c. Bestemme utrorstid og eventuet utrorssigna for notfåten fra og med. apri. d. Hvis det anses hensiktsmcs->ig, treffe bestemmeser om forbud mot notfiske på visse nærmere bestemte feter. Nttr sikt forbud er utferdiget er det forbudt å sette ut not, foreta oppsnurping eer innhåving innenfor det angitte fet. Utvaget kan dog hvor forhodene gjør det ubetenkeig begrense forbudet ti bare å gjede utsetting av not. e. Etter innhentet samtykke fra FiskeridirektØren om nødvendig begrense adgangen ti notfisket Yed at notfiskerne inndees i grupper som veksevb gis adgang ti fiske. f. Treffe andre reguerende bestemmeser for å :;ikre orden på fiskefetet og hindre koisjon meom nøter og andre redskaper. Sike bestemmeser ska ~traks innrapporteres ti Fiskeridepartementet gjennom Fiskeridirektøren, og Fiskeridepartementet kan endre eer oppheve bestemmesene. Notutvagets bestemmeser går foran vedtekter utferdiget av de ordinære utvag. Nottm aget ska sørge for nødvendig kunngjøring og fastsetter sev når bestemmesene settes i kraft. Ved stemmeikhet i utvaget gjør formannens stemme utsaget. 10. Utsetting av snurpenot kan ikke foregå fra snurpecorrier. Utvaget kan treffe nærmere bestemmeser om i hviken utstrekning snurpecorrier eers kan nyttes under notfisket. 40

9 Nr. 3, 21. januar Utsetting av snurpenot må foregå ti styrbord. Med setting ti styrbord menes at settingen begynner ti venstre for fiskestimen, sik at fartøyet må svinge (runde noten ut) ti styrbord. Snurpefartøyet ska som tegn på at setting av noten begynner gi et angt støt i føyten. 12. Den som først tar ti å sette ut sin not og fortsetter med eet uten usedvanig opphod, bar rett ti det havområde noten krever eer vi omsutte. Begynner to eer fere ag å sette ut sine nøter samtidig, har de ike rett. 13. FatØyer med snurpenøter eer synkenøter som driver eer sepes har vikepikt for faststående redskaper. H. Fartøy og nøter må ikke paseres sik at de skader eer unødig kommer i veien for fiskere som aerede har tatt ti med sitt fiske. På fet hvor det fiskes med håndsnøre eer snik er det dog tiatt å sette ut not, sev om noten ringer inn fere farkoster. Disse mft i tifee ta opp sine redskaper, men har krav p;t et rimeig vederag i fonn av fise. Utvaget kan fastsette en nærmere veiedende norm for denne erstatning. Dersom det på et fet utviker seg ti et snikefiske med større fast ansaming av båter, kan notutvaget treffe reguerende bestemmeser hvor det bir tatt omsyn ti de spesiee forhod som dette fiske drives under. 1!. Notfiskerne må rette seg etter de bestemmeser som er fastsatt vedrørende fartøyenes innredning og utstyr, og vedrørende behanding av fangsten, og må videre overhode de eers gjedende kvaitetsforskrifter, herunder bøggingspikten. 1 G. Notfiskerne må rette seg etter de bestemmeser som måtte bi truffet av Norges Råfiskag angående evering av fangsten. Sagsstyret i Norges Råfiskag har adgang ti, når det ansees nødvendig av hensyn ti avtaket, å dirrigere otfhkerc ti å evere sin fangst på bestemte steder og ti hestemte kjøpere på de vikår som er fastsatt av aget. 17. Notfiskerne må rette seg etter de påegg og anvisninger som gis av oppsynet for å unngå for store ansaminger i fiskeværene. 18. Notfiskerne som overtrer noen av de foran nevnte bestemmeser, eer bestemmeser gitt i medhod av punkt 9, eer som ikke opptrer overenestemmende med god skikk og bruk på fiskefetet, kan av det under punkt 8 nevnte utvag med øyebikkeig- virkning fratas adgangen ti å deta i forsøksfiske med nøter. Ved avg.iøreser på grunnag av bestemmesene i punkt 15 detar en representant for ferskfiskkontroen oppnevnt av FiskeridirektØren. Utvagets avgjørese kan innankes for Fiskeridirektøren. Anken har ikke oppsettende virkning. 19. Ved siden av at tiatesen ti forsøksfiske kan trekkes tibake eter punkt 18, kan Fiskeridirektøren når som hest for en eer fere, eer i sin hehet stoppe forsøksfiske, nftr dette ikke drives tifredsstiende, når gitte påegg eer anvisninger ikke etterkommes, eer hvis det ikke anses hensiktsmessig eer ønskeig å fortsette forsøkene. 20. Samtige forsøksdetakcre er forpiktet ti for egen 1 egning å avgi nøyaktig rapport over driften på sik måte som Fiskeridirektøren bestemmer. 21. Forsøksfisket drives for egen regning og risiko, og forsøksdetakerne disponerer sev over fangsten. Jfr. dog punkt G. De har ikke noe krav på godtgjørese eer garanti mot tap, sev om forsøksfisket avbryte::: etter bestemmese av FiskeridirektØren. Detakesen i forsøksfisket gir ikke noen fortrinsrett for fremtiden ti å få tiatese ti notfisket i Lofoten hvis det bir bestemt at detakesen ska begrenses. 22. Detakere i notfiske er forpiktet ti å sette seg nøye inn i de fastsatte bestemmeser og et avtrykk av disse ska atid være ombord. 23. Overtredese av forannevnte bestemmeser og bestemmeser gitt i medhod av punkt 9 straffes med bøter i henhod ti Lofotovens 17, og inndraging av fangst eer fangstens verdi kan finne sted overensstemmende med straffeovens 36. Utandet (forts. fra side 38). Enkete data vedr. franske fiskerier i I en rapport ti Nasjonaforsamingens Finanskomite har den sosiaistiske deputerte M. Mazier gitt visse oppysninger om den franske fiskerinæring i det forøpne år. M. Mazier anfører innedningsvis at året 1953 som. hehet betraktet må betegnes som gunstigere for de franske fiskerier enn Det er imidertid, fremhoder han, ennå angt igjen ti man kan karakterisere resutatene som fut tifredsstiende, og det heves atskiig større innsats fra fiskeri befokningens side kombinert med betydeig støtte fra det offentige for å skape den forønskede produktivitetsøkning. Føgende ta viser resutatene av fisket i 1953: Sardiner: tonn mot tonn i 1952 og tonn i Tunfisk: 14 GOO tonn mot tonn i Nedgangen skydes at det har vært vanskeig å finne nye fiskefeter, og med mangefue redskaper samt en ite utviket konserveindustri. Mak'e: 29 GOO tonn mot tonn i Fiskehermetikk av ovenstående fiskesorter be fremstiet i føgende kv an ta: Sardiner tonn, makre tonn og tunfisk 12 ()()4. tonn.,'-,'i{r/: Man besitter ennft ikke de siste oppgaver, men det synes på det rene at iandføringen igger på omtrent samme nivå som i 1952, nemig tonn. Når det gjeder sidehermetikk (picharc) har det funnet sted en bemerkesesverdig oppgang i produksjonen som i 1952 steg ti ca tonn. Produksjonsfremgangen igger på ca. ':W-50 pst. Torsk: tonn mot tonn i DyjJVannsfisk: Produksjonen er noe høyere enn i 1952, hvor det be oppfisket tonn. Skadyr (hummer) kmbbe etc.): tonn mot tonn Skadyr (bhhkje) østers etc.): tonn mot tonn 'VIed hensyn ti fremtidsutsiktene uttaer rapportøren at 35 pst. av den de av fiskefåten som er bygget av stå, er over 20 år gamme, og for treskipsfåtens vedkommende er 23 pst. overårig. Det er om å gjøre under utskiftning av disse båter å erstatte dem med entypebåter og sørge for ytterigere kredittetteser. Fiskehermetikkindustrien ider særig- under de eksessive omsetningsavgifter, og hemmes av for små enheter (237 fabrikker med en samet produksjon av tonn i 1950) og mange på moderne produksjonsutstyr. Sateriene og røkeriene ska være atskiig bedre stiet, særig i Bouogne-sur-Mer. De avtok såedes i 1951 ca tonn fisk. Ivi. Mazier retter en skarp kritikk mot distribusjonsapparatet og mot de dårige transport- og utsagsforhod i byene og utover andet. Uten en de omegning på dette fet kan man etter hans mening ikke gjøre seg noe håp om økt forbruk av fisk i Frankrike. Abonner F. k t Gang"~ o pa " IS e S. 41

10 z ::-s ~ IV :- ~- ::::J c... I -.o.n :to. Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 31. desember 1953 og for dagene 28/12, 29/12, 30j2 og 31/ TOLLSTEDER F"""' F=k Fersk for- feit- og brismg Frossen Frossen Frossen Fersk Fersk \ Fersk sid i at st0rsid vårsid fangst- nordsjø-~ og små- sid i at storsid vårsid sid sid sid Stat.nr.~-Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr o Frossen Frossen Frossen for- feit- og brising fangst- nord- og sid sjøsid småsid Fersk fisk i at Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk torsk sei hyse kveite fyndre makre aks Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger ;:47 Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at I uken*) "') På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste heie tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for ti att. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste - tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn O O m poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved uk~oppgjørets sutt. Utførseen 5::] bir i sike tifee ikke tatt med i uken, m~ kommer oare med 1 ta!1t:ne hjtti i åe. Fersk å Fersk skate og rokke Fersk Fersk pigghå håbrann TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fersk Annen Fersk Frossen Fersk makre- størje --- rogn Stat.nr. Stat.nr. 1 fersk fiet fiet fisk i at i at Stat nr. Stat 1 r Frossen torske- fiet Frossen Frossen seifiet hysefid frossen frossen frossen frossen fiet fisk i at makre aks Rund- Annen frossen rund- Tørrfisk makre- frossen i at størje fisk Annen Rund- Rund- Rund- Kipp- fisk i at --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr ) o E E s tonn tonn tonn tonn redrikstad so :ristiansand S gersund :a vanger opervik augesund ergen orø å øy esund :ode :ristiansund N rondheim odø v-o vær romsø :ammerfest ar dø ndre I at.. ~--m m I uken*) -=--=---=-1 - tonn tonn tonn tonn tonn O tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn O O ti O ~

11 Herdet Satet Krydder Krydder Satet Satet sid feit-og skjære- nord- isands- satet satet fisk rogn Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet i at vårsid storsid småsid sid sjøsid sid brising sid brising iat i at TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Røykt sid og Hummer Reker Andre Hermefisk iat skadyr tikk i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Tang- Sidmjø FiskemjØ mjø Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Q9.17 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at uktn") ~_7_-=- 51 tonn tonn tonn tonn tonn n tonn tonn tonn i TOLLSTEDER Sperm-J Høyvit.- Håkjerr. Damp- Brun- Ban- Avfas- Andre og bot- Rå hod. tran, a. Veteri- Bank for- tenose- seoje sjødyr- haitra", medisin- nærtran tran bank dings- tran stoffer oje, rå oje haioje tran tran tran og oje Brun tran Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.ar. Stat.nr. Stat.nr , Oe in, Po., Annen Herdet 1 raff. sjø- po. og spisefett tekn. fett fettsyre dyroje, raff. sjø- av sjø- av sjø- av sjømat bruk dyroje dyroje dyroje dyroje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , Se-, kobbe-og kappm.- Annet skinn Stat.nr. Stat.nr. 1 ) , , tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Etredrikstad :::>so O Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik S:augesund... - Bergen E:<orø Måøy... Åesund M:ode Kristiansund N Trondheim Bodø... Svovær Tromsø O Hammerfest Vardø tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn A.ndre ~.Aid.re ~-=-1 91~1 51-=--=-1~1~1-=--= _!_34~1 3 o ~ I at I uken*) ~ -sa ;_ ~ Dessuten stat.ur , , , , , , , z ::-s ~ IV j;;' :::1 c!>) -s -.o

12 Nr. 3, 21. januar ' Vi everer maskiner og kompette anegg for enhver kapasitet og ethvert behov. Kombinerte anegg for sideme,~fiskeme og tangme. Vi dekker ae områder. * Våre maskiner tipasses det råstoffet en regner med å opparbeide. Ved. å vege det riktige maskineri, oppnår De et førstekasses produkt, sev om råstoffet er vanskeig. * Vi utarbeider forsag ti fabrikkarrangemenf og sender Dem pristibud på såve komp ete anegg som enkete maskiner. Råstoffhuggere Spekkhakker Direkte kokere Indirekte kokere Fyrgasskokere System Bojner Rotasjonsier Vibrasjonsier En ketskruepresser Dobbetskruepresser Rivemaskiner Gjennomfyringstørker Damptørker Fyrgasstørker System Bojner Møeanegg Sikter Titan separatoranegg Titan evertrananegg Limvannanegg System Fadmark 44 A.S~ MV EN V KSTE-D, O LO POSTBOKS TLF