UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER

Transkript

1 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER

2 26. DESEMBER ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den dyktighet fiskerinæringens fok har møtt probemene med. Det er mitt håp at disse probemer må bi øst eer bi ettere å øse i året som kommer. Jeg vi få takke fiskerne og ae eers som arbeider i 894 F. G. nr. 52, 26. desember 974 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 830/08/0474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. UTKOMMER HVER TORSDAG FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/ Bergen Teefon: (05) Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Medinger fra Fiskeridirektøren Verdi av utførse jan. nov Kurs for fiskerirettedere Forøpige oppgaver fra Norges Råfiskag pr. 30. nov Norges fiskerier nnhodsfortegnese f K( ~GANG Troms: Det be andet 292 tonn fisk i uken som endte 22. desember, nemig 589 tonn torsk, 429 tonn sei, 32 tonn brosme, 4 tonn hyse, 4 tonn kveite, 74 tonn båkveite, 20 tonn uer og 3 tonn steinbit. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnnwrk: I uken som endte 22. desember be det andet 020,7 tonn fisk (uken før 793 tonn) fra 05 båter, hvorav 9 tråere, 85 dekkete og åpen båt, som hadde samet besetning på 500 fiskere. Tråerne everte 834, tonn, med garn be det tatt 77, tonn, med ine 08, tonn og med snøre,4 tonn. Fang sten bestod av 667,2 tonn torsk, 273,2 tonn hyse, 48,7 tonn sei, 5, tonn brosme, 2,6 tonn kveite, 0,5 tonn fyndre, 4,4 tonn steinbit, 5,2 tonn uer og 3,9 tonn båkveite. For uken som endte 29. regner man med at fisket var ubetydeig. Ved siden av den vanige nedtrapping av fiskerivirksomheten som finner sted mot sutten av året, hadde man i ukene ti 22. og 29. desember også dårige værforhod. Fisketigangen i de to nordige fyker be preget av tråturer som be avsuttet før ju, mens tigangen på fisk fra andre bruksarter og fisket overhode i uken ti 29. var iten. Også andre distrikter hadde ite fiske. Åesund be det imidertid avsuttet en de ine, garn og tråturer ti fjerne farvann. Fiskerioversikt for tiden desember 974. Fiskeridirektør eer for fiskerinæringen for hyggeig og godt samarbeid i 974, og vi på denne måte få ønske ae et godt nytt år. Aret 974 har rært et begivenhetsrikt år for fiskerinæringen. Fiskerigrensespørsmå og ressurspoitikk har stått i forgrunnen samtidig s0n priser og eksportforhod har agt

3 andbra<t fisk i Finnmark i tiden. januar 22. desember 974 j Anvendt ti. 2 Fiskesort,.Meng Ising og r~ ; ~ Her~ Oppde frysing.a en, ~. me rna / Rund Fiet tmg gmg. tikk ing Annen tors ( i Hyse Sei : 286 : Brosme j 4 = Kveite i 3 Båkveite andbra<t fisk i Troms i tiden. januar 22. desember 974 Anvendt ti ;~ Fiskesort IMeng Ising og Her. de fryring Sa Hen me~ Dyre h'{~;d. Fiet ting g:ng tikk for Skrei ; J Lange ~ Brosme Kveite , 56 «pr. 22/2 73 ; i i j «pr. 23/272 i 83 08i ! J F. G. nr. 52, 26. desember tonn torsk, 265 tonn småsei, 9 tonn ange, 2 tonn båange, 22 tonn brosme, 7 tonn hyse, 4,5 t onn kveite, 23 tonn skate,,2 tonn hå og 20,5 tonn diverse fisk. fersk 797 h. 3 Rogn 804 h, hvorav satet 84 h, fersk 433 h dyrefor 87 h. 4 Herav tonn rotskjær. småsei 2 tonn, mens Hordafisk dessuten mottok 8 tonn evende småsei fra Rogaand, hvor man i at Steinbit Reke ! 64 Annen fisk I at 2656: 4 466; ; J i 52 hadde 50 tonn evende småsei. 5 Herav 33 tonn rotskjær. Lever 2 55 h. 2 Rogn 78 h, herav satet 38 h, Fjyndre , 92 Uer , 647 Skrei Loddetorsk tonn i tonn j tonn tonn i tonn tonn tonn j «pr. 22/ ' 0 855! ! «pr. 23/ ; 6 694: 70 94i O uken ti 5. desember hadde 73 tonn i fangstøkning, har senerehen hatt dårig vær og ite fiske. Trondheim 22 tonn evende torsk, mens Hordafisk fra kystfarvann andet 390,2 tonn fisk, hvorav 7 mottok O tonn fra Råfiskagets distrikt. Innen Hordaand hadde man av evende torsk tonn og av Møre og Romsda: På Nordmøre var fisketigangen iten grunnet dårig vær. Av større fangster be det f.eks. i uken ti 22. bare andet en tråfangst på Fjerne farvann: Fire inebåter kom fra Nyfundand ti Åesund med ti sammen 600 tonn satfisk O ton sei, og den samete ukefangst be 33 tonn. Levende fish: I beretningstiden be det tiført SørHegeandSørTTøndeag: Området, som i Sunnmøre og Romsda: Det be i beretningstiden Finnmarrskysten. De var «Ottar Birting» med 200 tonn frossen fiet og 350 tonn satfisk samt «Havstrand» med 630 tonn frossen fiet. «Ottar Birting» og 25 tonn frossen fisk. «Herøyhom» hadde I O tonn satfisk, «VestTampen» 30 tonn, «Korahav» 70 tonn og «Skarheim» 90 tonn + 25 tonn frossen fisk. Sei ! Båkveite : 436 Hyse ~ i 77 Shagenahkysten: Det be andet 65 tonn fisk. Tran h. Rogn h, herav satet 2 28 h, iset 387 h, dyrefor 385 h. I at! Fiyndre.... i Uer ! Steinbit ; Annen = Reke satfi sk. To fabrikktråere kom fra Barentshavet/ Fra Grønand kom garnbåten «Maber» med 35 tonn fiske i 4dagers perioden. Det be tatt itt t orsk med snurrevad en enket dag. hadde før ankomsten ti Åesund evert ca. 220 tonn fiet i Kristiansund. 20 tonn søyet konsumvare og 30 tonn rund pigghå. andet 8 tonn søy et fisk samt O tonn rund pigghå. Sogn og Fjordane: Det medes om het ubetydeig Hordaand: Det be tatt 3 tonn evende fi.sk og be Rogaand: Ivan hadde 50 tonn evende småsei, tonn tonn J tonn tonn tonn j tonn tonn Annen torsk i 3 964;

4 Uken Meng i Opp ]~ Sa Heng de Fersk Fryst t'.. ma. ~ Rek e mg mg :.. ing ~. tonn i tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 8/ / I at pr. /2 I at pr. 8/2 I at ~ 359 's ss47 ss s8! Fis!< brakt i and i SørHegeandSørTrøndeag Fiskesort M d Ising eng e Sa Hen me me og og fry, j sing ting ging. k dyre ;, ti< for tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse tonn 896 F. G. nr. 52, 26. desember 974 ØyepcU: Det be i området BuhområsaStad andet h øyepå ti me og oje og 26 h ti fiskefor. Brising: Harstad meder om opptak i Nordand på ytterigere skjepper brising ti hermetikk, mens området BuhområsaStad ytterigere har hatt 22 skjepper. Fjordsid: Det be fisket 0,5 tonn distrikt. Fjordfisks Feitsid og småsid: Harstad meder om samet utbytte av feitsid frem ti 22. desember på h ti sating, 388 h ti agn og 403 h ti fersk innenandsbruk, hviket innebærer økninger siden forrige meding på henhodsvis t 2'72, 20 og 0 h. Av småsid er det i at fisket og evert ti hermetikk 2 52 h økning 23 h. Området Buhområ:saStad har i beretningsperioden hatt 266 h feitsid, hvorav 23 h sating og 243 h ti agn. Ennvidere be det evert 33 h småsid ti hermetikk. Sid, brising og øyepå. S.kadyT: Fjordfisk hadde 0, tonn kokte og 4,5 tonn rå reke, Skagerakfisk 7 og 7 tonn, de øvrige distrikter intet, eer ubetydeig utbytte. Osofjorden: Her hadde Fjordfisk tigang på 8,4 tonn konsumfisk. pr. [ , , J 838 8/ I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. 2 Dessuten av sjøtivirket fise pr. 8/2 50 tonn satfisk, 403 tonn tørrfisk. Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar8. desember 974. Anvendt ti I. Føgende rentesatser ska gjede for Statens Fiskarbanks utån:. For. prioritetsån ti fartøyer, redskaper, anegg i and og fiskeoppdrettsanegg 6 /2 prosent p.a. 2. For byggeån 7 prosent p.a. Fastsatt ved kg. resousjon av 4. oktober 974 i medhod av 29 i ov av 28. apri 972 om Statens Fiskarbank. Punkt 4 be endret ved kg. resousjon av 29. november 974. Rentesatsen be hevet fra 2 prosent ti 5 prosent p.a. ån. Renteendringen gjøres gjedende for ga:me og nye Etter endringen har forskriftene føgende ordyd: Forshrifter om rentesatser for Statens Fiskarbanhs utån. Kveite Rødspette Marefyndre Uer Steinbit Skate og rokke. 5 5 Pigghå Hummer o 7 7 Reke Krabbe Annen fisk :_~~~ J 330 «5/ i J «6/ i I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Lever 286 h> rogn 60 h. Dessuten 52 tonn rund evende torsk.. januar5. desember 974 Anvendt ti Her Fiske:

5 Fiskesort Mengde Båange Båkveite Håbrann Pigghå ' Herav: o 2 o 29 o og fryting ging me tonn tonn tonn tonn tonn tonn o I. Fisk og fiskeprodukter Fisk, krepsdyr og bøtdyr.... Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert Sidoje og annen fiskeoje.... Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje).... Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr).... Me og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr.... Tang og taremjø.... Andre fiskeprodukter.... Nigeria. Jan.nov. 000 kr I at Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar5. desember 974. Anvendt ti 9 h. 3 Herav 068 tonn satfisk :: 2 93 tonn råfisk. 4 Herav tonn satfisk, :: tonn råfisk. 6 Tran 296 h, Marefyndre... Rødspette Å o o. o. 7 7 Steinbit Uer o o o Annen fisk Skate og rokke Reke Makrestørje.. Skrei o o o Annen torsk : 50 Hummer o o. o 9 9 Sunnmøre og Krabbe I at o Sei , Lyr o o t I at 5/ Lange o. o o Nordmøre: o o. o Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med de forskjeige prosenter for de uike fiskeag. 2 Lever rogn fersk h, herav 576 h hermetikk. 6 Herav 7 50 tonn ti fiet. 7 Herav m/ben tonn. Brosme Hyse Kveite For 2. prioritetsån ti fartøyer og tivirkningsanegg 5 prosent p.a. Fra samme tidspunkt oppheves Kronsprinsregentens kraft. januar 975. resousjon av 5. juni 970. Endringsresousjonen av 29. november 974 trer i «6/ s f 47 o Romsda For driftsån ti fiske og fangst 7 prosent p.a. Denne resousjon trer i kraft. november 974. o ' i Sa Hen me og dyre sing tikk for Ising Her Fiske Hvakjøtt Hvafangstprodukter: Andre hvafangstprodukter Sperm og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt Hvaoje... Forskriftene er ved sirkuære fra Eksportutvaget for tørrfisk sendt samtige interesserte eksportører. Kjøttmjø... Sefangstprodukter : Rå og beredte pesskinn av se, Seoje Kobbe eer kappmyss _._ 4_6_0_2 tønfish ti Nigeria. Forshrifter om betaingsbetingeser ved eksport av Fiskeridepartementet 24. november 974 forskr~ft OJ? nye betaingsbetingeser ved eksport av tørrfisk h I medhod av ov av 30. juni 955 nr. 0 om reguering av og kontro med produksjon, omsetning og Åesund, videregitt ti samtige registrerte hummereksportører. utførse av fisk og fiskevarer 2 siste edd, fastsatte I medhod av ov 30. juni 955 nr. O om reguering av og kontro med produksjon, om setning og F0 shrifter om nye JninsteeksfJortfJriser fot hummer. eksportpriser for hummer. De nye forskrifter om minsteeksportpriser for hummer er ved sirkuære fra Eksportuvaget for ferskfisk, utførse av fisk og fiskevarer 2 siste edd, fastsatte Fiskeridepartementet 29. november 974 nye minste F. G. nr. 52, 26. desember Mot i at jan.nov Mot i at jan.nov I at I at 46 4 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst og hvafangstprodukter jan.nov. 974 Mot i at jan.nov

6 Feitsidfiskernes Sagsag, Harstad ~Grense Jacobsevuhområsa) Feitsid... Småsid... Lodde... I uken I at Fersk, ising H H Eksport / Innen. H H H Brukt ti Konsum J Agn Sahing Herme~ Dyre og Me og tikk fiskefor oje H H H 2 52 H H F. G. nr. 52, 26. desember 974 Øyepå... Poartorsk... Tobis... Komue..., I at.... Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhområsaStad) f Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... Tobis... Komue... I at... Noregs sasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... Lodde... Tobis... Komue... Vintersid... I at... j I at Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Vintersid... Isandsid... Fjordsid... Sid i at...,»»pr. 29/273 Lodde... Øyepå... Tobs... Poar~orsk... Komue... Makre (tonn) Norges Makreag SIL, R titsidfiskernes Sagsag T rondheim Makre at... ««pr. 29/273 Brising (skjepper) Sør for Stad... Nord for Stad... Brising i at... 4< «pr. 29/ IIJ os , =r _, = ~ I = _, = = = = =i ! = = = d Herav skj. havbrising. Herav 8 h storsid, 84 h vårsid. 8 Herav fra F.F.S. Harstad skj. 'Herav 4 02 tonn hestmakre. Herav h fra Newfoundandsfetene = = Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre uken 6/222/2 og pr. 22/2 974 Frysing ' , =

7 Kurs for fiskerirettedere. I tiden 2. ti 3. desember arrangerte Fiskeridirektoratet et kurs for fiskerirettedere på Sostrand, ved Bergen. Kurset er det første i sitt sag og be hodt Rettedningstjenesten i fiskerinæringen be etabert På fykespan edes fiskerirettedningstjenesten av og utføre de gjøremå som er gitt i instruks for merkdovens tihynsmann i den kommune rettederen har sitt faste kontor. edning om dprftsøkonomi s ke ag driftstekniske spørsmå. 6. Være behjepeig med å utarbeide driftspaner 7. Gi oppysning og råd om åneinstitusjoner og om offentige titak og over ti fremme av fiskerinæringen. 8. Samarbeide med den kommunae fiskenemnd og hode kontakt med fiskernes og andre yrkesorganisasjoner for å hjepe fram fiskerinæringen og deta i veferdsarbeidet f or fiskerne. 9. Eers ska han utføre det arbeid han bir påagt av fiskerinemnda eer av overordnet myndighet. munepan er tisatt i at 23 fiskerirettedere som dekker ve 70 komnmer. Etaten er panagt videre utbygget med hovedvekten på den okae rettedningstjenesten. kommunae og fykeskommunae myndigheter ta aktiv de i arbeidet med paner og titak for tivirkning, omsetning eer annet som kan ha betydning for fiskerinæringen i hans tjenesteområde. Han ska egge s tyringsorganer. samtidig med et kurs for inspektørene i Fiskeridirektoratets Kontroverk. Syv fiskerisjefer er titrådt med saksbehandere og kontorpers onae. Ti å ede fiskerikontorene på kom statskonsuent i Fiskeridirektoratet. i 972. Etaten omfatter administrative edd på statig, fykeskommunat og kommunat pan. Det nytisat te persone i den ytre etat har forskjeig utdanningsmessig og fagig bakgrunn. De feste av fiskerirettederne har hatt yrkesmessig tiknytning ti fiskerinæringen og en stor de har også maritim bakgrunn kombinert med praksis fra næringsiv og offentig forvatning. F iskerirettederne har bant annet ti oppgave å: fiskeristyre og fiskerisjef, og i distrikter hvor fiskeriene er av betydning for næringsiv og bosetting, nemnd, være nemndas sekretær og utrede og gi innstiing i saker som nemnda ska avgjøre. bygges ut kommunae og interkommunae fiskerirettederkontorer med fiskenemndene s om okae. Lede det dagige arbeid i den kommunae fi ske 3. Legge ti rette forhodene for rettedning gjennom skoer eer kursvirksomhet, demonstrasjoner, 2. Gi fiskere ag andre som har tiknytning ti fiskerinæringen retteding om tjenige og ef.fektive driftsmetoder, fartøyer, redskaper, teknisk utstyr, utdannese m.v. og arbeide for å høyne de fagige kvaifikasjon er hos fiskerinæringens utøvere. møter, foredrag og andre media. vekt på å skape en panmessig og rasjone utbygging av fiske'inæringen. Pr. i dag har i at ni kystfyker sitt fiskeristyre. Sentrat koordineres rettedningstjenesten av en 4. I samarbeid med næringens organer og med 5. Inneha stiingen som merkeovens tisynsmann av områdets kommuner og de kommunae fiskenemnder. Som et edd i samordningen av den nye etaten og for å styrke 'kompetansen for bedre å kunne fye de behov som er ti stede når det gjeder fiskerirettedning, be kurset arrangert. bred behanding. En he dag var avsatt ti gjennomgåese av fiskernes fagige og økonomiske organisasjoner. Forsknings og undervisning, spørsmå som O. Er fiskerirettederen interkommuna får bestemmesene i instruksen tisvarende anvendese for hver knytter seg ti ressursprohematikk og regueringer i munat og fykeskommunat pan. Offentige og private kreditt og finansieringsordninger be undergitt Gjennom foreesninger, gruppearbeid og penumsdrøftinger, har fiskerirettederkurset behandoet administrative, budsjettmessige og organisasjonsmessige spørsmå i den offentige forvatning på statig, kom samband med panegging og videreutviking av fiskerinæringen hadde bred pass på kurset. for.fiskere, tivirkere og eksportører og drive rett fiskeriene, oppsyns og hjepetjenester og konsesjonsspørsmå, var sentrae emner på kursprogrammet. En gide også nøye inn på forhod som knytter seg ti konsesjonsordningen for fiskeoppdrett og ovreger i forbindese med produksjon, omsetning og kvaitetskontro av fiskevarer. Offentige og private serviceorganer på de tekniske og økonomiske områder og i En gj ennomgangstråd i kursprogrammet var emner i tiknytning ti egen organisasjon og interne/eksterne samarbeidsmuigheter på de uike pan. Det kurset var toppfok innen administrasjon, forskning, be på ~kurset sterkt understreket at fiskerirettedningstjenesten ska være et rettedende og koordinerende organ for hee næringen. Foreeserne på undervisning og private organisasjoner og institusjoner. Kurset må betraktes s om veykket, og det be uttrykt tifredshet over at fiskerimyndighetene har ti F. G. nr. 52, 26. desember

8 ederne håper at myndighetene vi føge opp kursvirksomheten med tistrekkeige bevigninger, og ser med gede frem ti neste trinn i kursvirksomheten. Under siste de av kurset detok også fiskerisjefene og den 4. og 6. desember be det hodt en fiskerisjefkonferanse i Fiskeridirektoratet. Her be drøftet en rekke sentrae fiskerisaker. Fi,skeridirektoratet, 6. desember sevsagt.... DYPFRYST MAT FRA DET GODE MATHUS A/S NESTLE FINDUS Postboks 5250 Majorstua Oso F. G. nr. 52, 26. desember 974 Fire hurtige nye patrujebåter ti Roya Navy. Hesseverftet i Yorkshire som tihører Richard Dunston Ltd. ha r sjøsatt den første av f;ire hurtige patrujebåter ti Roya Navy. Disse fartøyene ska benyttes ti patrujetjeneste på kysten og fiskerivakthod. Samtige fire av disse 20fotere får fugenavn nr. er bitt døpt «King fisher». Drivkraft everes av en Paxman V en tura diesemaskin på hk med to propeere. Kystnasjonenes iøynespringende behov for styrking av sine muhgheter for fiskeriovervåking ved overgang ti 200 mis grenser var kanskje inspirasjonskiden som fikk fikk Fairay Marine og Bitten Normanseskapene ti å utgi en brosjyre som beskriver deres hurtige patrujebåter av 9 meters Spear og Defenderkas.sene. Beskrevet bir også en 9,6 meters Trackerkasse, som gjør oppti 30 knop. Et anta av disse båter be nyig demonstrert foran everinger ti utandet. (Word Fishing, novemberutg.). Standardisering av fisk og fiskeprodukter i USA. «Fishing Gazette» (oktoberutg.) oppyser at The Nationa Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) har tidet Brand Group, Inc., Chicago, $ pr. kontrakt for å utføre studier, som kan hjepe konsumentene av fisk og fiskeprodukter ti å identifisere forskjeige sorter og produkter. Chicagoseskapet ska anaysere, panegge og anbefae metoder for å komme frem ti et effektivt identifikasjonssystem for tydeiggjøring og standardisering av Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn ti aget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav 853 tonn dyrefor. 8 Herav 840 tonn krabbe, 3 tonn hummer. Foreøpige oppgaver over fisk og skadyr omsatt av Norges Råfiskag pr. 30. november 974. Råfisk Sjøtivirket fisk Reke, Råfisk pr. 30/ 974 Små krabbe Distrikter (prissoner) kva og Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Fersk Frys H_eng Sat Opp I at pr. pr. 30/ / 2 Tørr Sat kjøtt huming mg ing maing fisk fisk mer 973 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Finnmark fyke (prissone ) _, 243 Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner 23) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner ) Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 7 8) Nordmøre (prissone 9) I at pr. 30/ J58 668j 33 52J5 032j j X 42 I at pr. 2/ j X tonn agt kursvirksomheten så stor betydning at det be stit nødvendige mider ti disposisjon. Fiskerirett

9 EGERSUND Fryseri..,. sfabrkk Agnforretntng Teefoner: Kontor * 9 5 Etter kontortid: sags eer omsetningsnavn på visse fiskesorter og produkter. Den generee hensikt med studriet er badets spater ga pass ti den 29. november 924, atså for femti år siden. Her føger en av innedningene: «Uformee drøfteser angående Norges utviding av fiskerigrensen fra tre mi har avorig betydning for den britiske tråerindustri». Yeowfin: Finansiee restriksjoner i U.S. finansie støtte ti fisket innenfor Stiehavsområdet, som regueres gjen nom 29. nov.). Oktober 97 4 Etter denne innedende tibakegang ventes fang.stene å stige med 5 ti 3 prosent. Behovet for denne reguering sies å bestå i at dette en gang okae fiskeri navn (mange sorter er korrekt kjente trefodig:. Å standardisere amimeige for markedsføring av en dd fisk og skadyrsorter, som ikke har noe fees over hee verden med deres vitenskapeig na.vn, men deres aminneige navn er o.fte meget forskjeige). 2. Det finnes interesse mate fiskebokker, gir anedning ti utviking av nye produkter, som ikke har navn, og 3: Nye fremgangsmåter i matvarefremstiing, sik som bruken av opp 20 prosents reduksjon i neste års fangst. utfor SørAfrika. noe anerkjent sagsnavn. ysingtråredskaper i sørafrikanske farvann fra. ja nu ar '97 5 ventes å bevirke novemberutg.). har utviket seg ti en het gjennom internasjona virksomhet. (Word Fishing, Utvidet maskevidde i ysingtrå undertegnet fredsavtaen i torskekrigen kvoteoverskridese. i den tro, at den britiske årskvo.ta i isandske farvann dreiet seg om med Storbritannia, der ae be edet inn Isand bekymret over britisk november). Det var et ta, som det be tonn, skriver Jack Vince~t (Grimsby kommentator) i «Fish Trades Gazette» 30. britiske redere og tråerfiskere forferdese, da det innebar en reduksjo på virkeig be skrevet i avtaen, og C~Jt den tat om fra begge sider, og som vodte tonn i fangster fra disse rike fet. Innføringen av større maskevidde i Isand må ha forregnet seg, når andet Men nå ater det ti at taet adri Afs EGERSUND FRYSERI mottatt instrukser fra sin regjering i saken. Nåi: at kommer ti at, skriver Mr. Vincent, er Storbri,tannia ikke aene om dette. Vesttyske og russiske tråerfåter og avtaen be nådd gjennom reduksjon av antaet av britiske tråere ved Isand. den gang var at isensene som be gitt for fiske i andets farvann, var i S<tand ti å gi utbytte på adskij.ig mere enn Jeg har fått forståese av at totafangsten hitti i år igger rundt grunn av dette. Den ska aerede ha gjort tonn i et het år. nye kvota var basert på årig gjennomsnittsfangst for det anta tråere, som be gih isenser ti fiske omkring Isand. forestiinger i Whiteha. KvotG~Jtaet var den egentige snubesten, utgang. Jeg forstår dessuten at den isandske regjering er ytterst bekymret på isandske ambassadør Nies Sigurdsson tar meget mere fisk utfor Isand enn deres tatt bet,ra.kteig mere fisk enn beregnet tonn og kan nå tonn før årets i av.taen meom de to and. nyig besøkte Grimsby, hvor han bekreftet at den britiske fåte aerede hadde Ambassadøren benektet imidertid rykter om at han hadde hatt samtaer med den britiske regjering og anmodet den om å stoppe eer neddempe fangstaktiviteten i området. Han hadde heer ikke fisk i mengdevis. Ikke desto mindre, avtaen ska revideres neste år, og det kan store russiske fabrikktråere skraper opp kvoter tisier. Jeg mener art: den isandske beskyde Storbritannia for overfiske, når regjering innser at den ikke egitimt kan 50 år siden. ventes hard kjøpsåing. for 29. november noen av de artiker som Fra «Fishing News» for Hva den handske regjering ikke innså Jack Vin cent beretter ennividere at den «Fishing News» minnes i sin utgave Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i okt mission, som USA er medem av. Man ser det sik at det er nok av fartøyer i fisket ti innti videre å høste den tigjengeige fangst. Den finansiee støtte, InterAmerican Tropica Tuna Com som det taes om, er ti bygging eer reparasjon av tunrfiskfartøyer. Tysk mannskap varetektsarrest i Reykjavik. V es t Tyskand.. 25,6 56, Tanzania 0,008 3,4 Norge , 23, Danmark 283,5 834,0 Nederand.. 70,5 667,8 Begia/Luxembourg 8,0 55,5 Frankrike.. 62,9 373,2 Storbritannia 0,5 3,5 Itaia ,3 2.38,5 Sri Lanka.. 0,05,4 Singapore.. 0,02 7,7 Neder. Antier 0,04 3,2 Andre and.. 0, 3,6 Fiippinene.. 0,03 7,5 For å kontroere fangsten av yeowfin, beretter «Word Fishing» (novemberutg.) har NOAA besuttet ikke å yte PoPtuga 7,0 54,5 J an.oktober 5 622, ,2 Kenya.. 0,03 4,5 Oktober , ,4 vaktskip «Ægir». Iføge rederne be det «Arcturus» befinner seg i varetektsarrest i Reykjavik etter at deres skip be beskutt og dernest bordet av det isandske skutt mot skipet tre ganger uten varse eer uten at det be beordret ti å forate området. Trass i at kapteinen a bi straks, be en fjerde granat avfyrt og et bordingsparti på sju overtok (Fishing News, F. G. nr. 52, 26. desember Mannskapet på den vesttyske tråeren Tonn 000 sv.frs.

10 Å Ee Mengde og verdi av de viktigste sorter QJLantities and vaues of mainfish species Fiskesorter Species * 974* 394 Tonn 000 kr. Tonn 000 kr. Tonn 000 kr. Tonn 000 kr Lodde Gapein Laks sjøaure Samon sea traut Kveite Haibut o 902 F. G. nr. 52, 26. desember 974 Fyndre Paice etc Båkveite Greenand haibut Brosme Torsk Hyse Haddock Torsk God Øyepå Norway pout Poartorsk Poar cod Sei Saithe Båange Bue ing Lyr Poack 994 Lange Ling Torskeever God iver Torskerogn God roe Vintersid Winter herring. o o Feitsid Fat herring Småsid Sma herring Nordsjøsid North Sea herring Isandssid Iceandic herring o Fjordsid Fjord herring I Sardinea Sardinea Brising Sprat o.. o. o o Makre Nfackere Hestmakre Horse mackere o. o Pir Young mackere o. o o Makrestørje Tuna o o Tobis Sandee U er Re4fish Steinbit Gatfish Pigghå Picked dogfish Håbrann Pm beage Krabbe Grab Hummer Lobster Reke Deep water prawn Akkar Squid o o o o Annen ever Other iver Annen rogn Other roe Tang og tare Seaweed dried o. o o o Forskjeig Various o I I at Tota... j j Av dette: Of which : Sid og brising Hen ing and spmt Torsk med biprod. God with byproducts Annet Otzer kinds NORGES FISKERIER 9 7 4

11 Landets fiskerier ga i året som gikk et samet fangstutbytte på tonn (devis beregnet), hviket passerer 97 4 som det 8. største fangstår. År nr. 7 var 968 med tonn, atså omag tonn mere. Rekordutbytte be oppnådd i 967 med tonn. Fiskeritekniske fremskritt, først og fremst innen havfisket med snurpenot og trå, nådde sin høye effekt i midten av 960årene, og ga de store fangster. Ti og med 965 hadde man adri markerte tibakefa i sidefiskeriene. At 97 4 produserte vesentig mindre enn periodens brede grupper av fiskere. Lodden er den mest produktive bant de peagiske og 42,9 mi. kroner. reduksjon av importandenes innkjøp; det oppsto finansieringsvansker og sag kom ofte ikke i stand ti de priser norske eksportører måtte ha. Vanskene be spesiet store for frosne fiskeprodukter, satfisk/kippfisk og hermetikk. Man regner derfor med at eksportverdien av fiskeprodukter i 97 4 vi dreie seg om mi. kroner eer nærmere 400 mi. kroner de store agerbehodninger som etterhvert har samet seg opp. Førstehåndseddet i fiskeriene oppnådde i 974 en merinntekt på 84 mi. kroner i forhod ti 973. Den nominee årsinntekt skue igge godt an bant gjennomsnitt skydes ressursforhodene. Beskatningen av visse bestander var underagt direkte restriktive regueringer. Etter hvert som året gikk utviket dessuten avsetningen av fere viktige fiskeprodukter seg på ugunstig måte, og dette virket devis {angstdempende. Førstehåndsverdien av fangsten beøp seg i 974 ti 2 74,3 mi. kroner, som er ny rekord. De nest føgende verdier på 990,3, 67,O og 597,8 mi. kroner fat henhodsvis i 973, 72 og var preget av prisoppgang på fere fiskeprodukter og mot sutten av året hersket det stor sagsoptimisme, og ved begynnesen av 97 4 be det fastsatt høyere innenandske fiskepriser, først og fremst på torskeartene. Utover året endret det fordeaktige biede seg. Endringen sto i forbindese med ojekrisen, som etterhvert førte ti aminneig svekkese av de feste ojeimporterende ands økonomi. Den vodsomme økning i ojeprisene førte ti sterk stigning av fiskefåtenes oje og redskapsutgifter. For vår fiskeeksport medførte de svekkede økonomiske forhod ti en hatt årsf angst høyere enn resutatet i Perioden 966/73 ga tonn som årsgjennomsnitt. Bare året 969 viste avvik i denne perioden. Det be da andet tonn, og årsaken var mindre enn i Samtidig begynner året 97 5 med De fjeagishe fiskerier eer «Fisket etter sid, industrifisk samt brising og makre» innbefatter også tonn mot tonn året før, som på sin side utgjorde to tredjeparter av utbyttene i 972 og 7. Fangst av atantoskandisk sid var forbudt som i de nærmeste foregående år. Med dispensasjon kunne det imidertid fiskes h ung sid i farvann nord av 62 n.br.. For hee kysten be det fisket 5 8'68 tonn og 7 57 tonn i N ordsjøsidfisket regueres i regi av NEAFC, og bestemmesene fastsatte fredning, med unntak av nærmere stipuerte mindre mengder ti konsumformå i tidsrommet /25/6. For tidsrommet / /6 975 har Norge fangstkvote utnyttes med tonn ti oppmaing og tonn ti annet bruk frem ti 3/ Det be fisket tonn i 973 og tonn i 972. Ca , tonn av årsfangsten be benyttet ti oppmaing. og tonn i 973 og 72. Fisket i fjordene under den ordinære sesong (/65/0) be som ventet. Det be tatt om ag skj. mot året før. At året produserte mere enn de foregående skydes bra fiske etter såkat havbrising i vintersesongen i britiske farvann. Det be oppnådd rekordutbytter av Fisket etter fjordsid be beskjedent med utbytte på 752, 863 og tonn henhodsvis i 974, 73 og fiskesorter. Bestandvurderinger tisa at de gyteforekomster som var ventet inn ti kysten i 97 4 å på reativt avt nivå. Det be derfor fastsatt maksimafangst i sesongen på 7 mi. h, som senere be økt med h. Loddefisket i vintersesongen utviket seg tregt, og ga de største fangstmengder sent i sesongen. Dette bevirket b.a. at man ikke i ventet grad fikk reaisert de muigheter som foreå for produksjon av frossen konsumodde for det japanske marked. Det be frosset omag h mot året før. Sommeroddefisket begynte 3. august, og be ikke gjenstand for kvantitativ begrensning. Det varte ti sutten av oktober. I at be det fisket tonn odde mot tonn i 973. Verdiene be 342, feitsid og 292 tonn småsid mot henhodsvis på tonn, som iføge interne forordninger kan 65 tonn nordsjøsid (55,6 mi. kr.) mot Utbyttet av brising be tonn mot Gruppen sid og brising ga tota utbytte på F. G. nr. 52, 26. desember odde, øyepå, poartorsk, sardinea, hestmakre, tobis og komue. Disse arter ga totaproduksjon på tonn i 974 mot tonn i 973, herav fikk de innenandske me og ojefabrikker henhodsvis og tonn. No en mindre mengder be andet direkte i utandet, og derti be det av fytende mefabrikker produsert tonn hestmakre og 2 46 tonn sardinea.

12 øyepå og tobis, hovedsakeig fordi fere og mere effektive fartøyer settes inn i industritråingen. Fangsten av øyefjå be tonn (0,2 mi. kr.) mot tonn (65,8 mi. kr.) i 973. Nestrekorden på tonn be oppnådd i 972. Gjennomsnittsprisen på øyepå, som omtrent bare benyttes ti me, be kr. 80, kr. 38 og kr. 47 i henhodsvis 972, 973 og 974. Råstoffprisene gjorde som kjent et kraftig sprang oppover meom 972 og 973. Dette var en føge av fangstkrisen i det peruanske anchovetafisket, som brakte fiskemeprisene opp i meom 400 og 500 kr. pr. sekk mot sutten av 973. I 97 4 fat prisene ti omkring 200kroners nivået. Utbyttet av tobis be tonn mot 7 64 og tonn i 973 og 72. Fangsten be tatt med trå i internasjonae farvann, det kom som i enkete andre år intet innsig ti fjordfarvann. Fisket etter wmue rommer interessante kvantitative muigheter. Det foregår i tiden medio mars utimo apri i farvann vest og nordvest av Skotand, og ga utbytte på 342 tonn mot 2445 tonn i 973. Begge år be en vesentig de av fangstene tatt av forsøksfartøyer. Undersøkesene av denne fiskesorts vandringer og dens fangstpotentia har hovedsakeig vært foretatt av norske forskere. Komuen har nå også fanget britiske, spanske og enkete andre nasjoners interesse. Når det norske fisket etter komuen utviker seg såvidt tregt som tifeet er, er årsaken at sesongen faer sammen med oddesesongen. Derti trenges det spesiet fytetråutstyr ti driften. Av hyst og havmakre be det andet 30:2 402 tonn (207,2 mi. kr.) mot tonn (223,2 mi. kr.) i 973. I nordsjøområdet be det for fisket av makre ti oppmaing bestemt tids og sonebegrensninger. For farvann sør for 60 n.br. be det for tidsrommet 6/93/2 fastagt tonn som oppmaingskvote. Da fangstene viste seg å innehode vesentige mengder av småmakre be fisket stoppet fra 2. november etter om ag havutnyttet kvote. Etter denne dato fant snurpefåten forekomster av stor makre i ureguerte farvann vest for Shetand. Av årets makrefangst be ca tonn anvendt ti konsumformå og agn. Det kan nevnes at mottak av tankkjøet snurpemakre ti frysing m.m. be innstiet i begynnesen av november. DyfJvannsfish: Fangstene av dypvannsartene torsk og torskearter, fatfisk, haiarter, samt å, aks og størje, atså konsumfisksektoren, ga samet produksjon på tonn sammeniknet med tonn i 973 og tonn i 972. For 97 4 foreå det avtae meom Sovjetunionen, Storbritannia og Norge om disse ands maksimae ut nyttese av norsk/arktisk torsk, som ga vårt and tonn i rund vekt inkusive kysttorsk. Etter at Sovjetunionen sa opp avtaen utviket fisket seg uten nærmere regueringer. Som i 97 3 var imidertid torskefisket i Nordvestatanteren reguert i ICNAF's reg. I okae norske farvann ventet man i 974 et mindre skreiinnsig enn de to foregående gode årene. Shreihvantwnet be da også bare på tonn mot tonn i 973 og tonn i det meget rike år 972. Fangsten i Lofoten disse tre årene stiet seg sik: , , og tonn. Ungtorskbestanden på sin side anså man økende. Dette bekreftet seg i fangst av oddetotsk på tonn mot og tonn i de reativt svake år 973 og 72. Torskefisket utfor Finnmark og i Barentshavet sommeren og høsten 97 4 be bra. I Bankfisket ved Grønand, som hovedsakeig be drevet av garnbåter, be fangstene betydeig mindre enn i 973. Den grønandske fiskerigrense var utvidet ti 2 mi. Det totae totskeutbytte be tonn ti rekordverdi på 643,7 mi. kr. I 973 be det andet tonn (458,7 mi. kr.) mens 972 og 97 hadde fangster på og tonn. Det kan nevnes at middeprisen på torskeandingene i 974 be kr pr. tonn om ag 50 prosent stigning i forhod ti prisen i 973 på kr De øvrige torskeartede sorter viste, med unntakese av yr, en mindre fangstnedgang, som muigens for det meste kan tiskrives de vanskeige avsetningsforhod, som b.a. ga en tidigere avsutning av bankfisket. Særig var det store vansker med avsetningen av hyse. Fangsten av hyse be tonn mot tonn i Midde prisen be henhodsvis kr og pr. tonn. Seifiskeriene skuffet itt fra tid ti annen i enkete distrikter. Utbyttet be tonn mot tonn året før. For sei be middeprisen kr. 54 mot 02 i 973. Det be andet tonn btosme, tonn ange og 2 80 tonn båange, hviket førte ti noe avere utbytter enn i 973. Lange, som aerede i 973 var nådd høyt i pris, steg fra kr ti kr pr. tonn. Innen fatfiskartene ga kveite 72 tonn mot 507 tonn i 973 og fyndte 622 tonn mot 789 tonn. Utbyttet av båhveite viser nedgang fra tonn i 972, da kvantumet å på et høydepunkt, ti 2 74 tonn i 973 og tonn i 974. Prisstigningen på båkveite var moderat, nemig fra middenivå på kr. 903 pr. tonn i 973 ti kr i 974. Det formodes at båkveiteutbyttet vi kunne stabiisere seg omkring nåværende nivå. Årets fangst av pigghå be mindre enn de to fore 904 F. G. nr. 52, 26. desember 974

13 i 973 og 72. Vesentige mengder av den pigghå som be fisket i 2. havår, be passert på fryseager. Større forekomster av størje kom under kysten enn i de to foregående år. Det be fisket 53 tonn mot 5 og 73 tonn i 973 og 972, samt 508 tonn i 97. Verdien av års fangsten er ansått ti,8 mi. kr. mot 2, mi. kr. for den sammeniknbare fangst i 97. ennå ikke er tømt. Bant krepsdyrene ga rehe påny fangstrekord med tonn (99,3 mi. kr.) mot 2 57 tonn (8,4 mi. ga bra utbytte på tonn (5,3 mi. kr.) mot tonn (5, mi. kr.) i I 972 var utbyttet tonn. Hummer viser ytterigere tibakegang, såedes fra 54 tonn i 973 ti 33 tonn i 974. F. G. nr. 52, 26. desember Årets størjefangst be passert på fryseager, som gående års. Man sto overfor ett reduserte bestander. Det be fisket tonn mot og tonn kr.) i 973. Det ekspanderes i rekefisket gjennom bruk av frysetråere i fiske ved Grønand, og dessuten økes driften i våre hjemige nordige farvann. Krabbe

14 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar. desember og uken som endte. desember 974. Tonn..o o o :n (j) :J ~ 0!V \.) ~ a. <D U <D 3 O" ~... CD ~ TOLLSTEDER 06 Oso.... Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk, Fersk Ann<n Fmk ; Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk røj F.. rsk Fersk yr Fersk Fersk frossen Fer.:k Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hy se ' torsk og sei ange makre makre pigghå håbrann rokke å fisk i at ~torsid eers i at størje I Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr: Stat. nr. Stat. ur. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. ur. Stat. nr: Stat. nr O:JOI I ! ' g O s ;7 5 ' Kristiansand Egersund O Stavanger Kopervik Haugesund Bergen : Forø Åesund O Mode i Kristiansund Trondheim Bodø Svovær ! ~! ; 55 Tromsø Hammerfest \Tadsø \Tardø i 6 Måøy _ ~ Andre i 2 42 i I at I uken i i i MERK; På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utføresen i at av vedkommende varegrupper over tosteder. TOLLSTEDER i Frossen ' Frossen Rund Rund, Rund Rund Rund Annen! Rund Fersk Fersk Frosseu Frossen Frossen! Frossen Fro!!Sen Frossen Frossen Frossen sid sid frossen frossen frossen iros.~en frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit ner sid fiet vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann frossen i fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers brising fisk hyse eers : x 5x Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest \Tadsø \Tardø Måøy.... Stat. nr. St~t. nr. Stat. n;, Stat. nr.! Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 'Stat. nr.,stat.nr. 030~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ;Stat. nr. IStat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. I 64 indre.... I at... I uken , , 85, , 459, j j 45 _ i ,89 789, , O 2 8 O O i : : > ] s: I: O < ) ( 5' r8 78 ' I ~ u 9o 2256 gz J iTis s i

15 ~ran TOLLST EDER 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Frossen Satet Satet Satet Satet Satet Spesia Satet Annen j Kipp i Kipp Kipp fiet torske storsid bank isands sid be sid satet! Tørrfisk T ørrfisk Tørrfisk fisk Satede fisk fisk Røykt fieter av Hum Reker Medisini at fisk i at og sid sid eers handet i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid sid og mer tran vårsid sid i at fisk 6_~~~~ ~ :~~ _8_~ 9x2 ~~~~~~~~~~~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ;Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr.i Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , , 509 2, 29, I uken i ! :n G. :J ~ (J _\: \) CD en CD 3 O" CD '""' <.0 ~.o o ' TOLLSTEDER 36 Haugesund Bergen iii ~2 = 739 = = o3o 743 ~48! _79 _! 9 _ 62. uo.sn _:8 ~ Forø Åesund ' ' Mode Kristiansund Trondheim ' 67 5 Bodø Svovær Tromsø i Hammerfest ' \Tadsø '!! 58 \Tardø HH 6 Måøy Andre ~!, =, = 7 42~ 65 59t = 0 ~i ;~?;~ : ~~ ' Sz~ j 4 ; = 5 6oo =Ia"_t...; ~ _. bsj ) Veteri Industri Sid Herme Herme Annen.:, 3 S Annen Fiske! Andre Sukker Skadyr Tang ~og~ nær tran, b. Annen og fi_ske ~is~ t~~ Kippers sid Meke ~'3] & fiske he:me fiske satet og he~me. og og ~t]entg Rå_ setran og avf. tran at oje bnshng smastd herme :g E...; o herme tkk produk annen tdck fasoeme tareme h men skmn tran, oje tikk ~ ::; ~ '"' tikk i at ter sat rogn neske ~ 22x ~..<:, x 25x2 25x3 25x4. 25x7 føde 25x0 ' x8 _ Stat. nr.istat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. n r. Stat. nr. Stat. nr. Stat. ~r. I Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr i 'f ,509, , , , ' 06 Os~o: ! Knstxansand Egersund \ Stavanger KoperVIk Haugesund i Bergen Forø Åesund ! 25 3!~ ~~!~~~~~~i : : : : : : : = = = ~ 8 i = = 96 ~ ~~~\ 7Z6 = 43 Trondheim Bodø Svovær j 3, Tromsø Hammerfest \Tadsø ~ \T~rdø ~ Maøy Andre , ! 79 i! !2 00 I at.. 4 /jti I uken OOf 6 j j f ! ! 5 09: nz J 588Tos 2

16 Artiker Tråfiske 97 8 Tråfiske 97 (fortsettese) Lodde og poartorskundersøkeser i Barentshavet i sept.okc ~kreiinnsiget i Lofoten i Temperatur og sathodighet angs norskekrsten i 4. kvt Undersøkeser høsten 973 av bestandsgrunnaget for brisingsfisket r:'orskrifter om adgang ti å fiske med trå innenfor fiskerigrensen Forskrifter om reguering av Nordsjøsidfisket i Forskrifter om snurrevadfisket i Lofoten oppsynsdistrikt i forbud mot bruk av notredskaper i Kvænangen i Troms Forbud mot bruk av sidesnurpenot i SørTrøndeag Regueringsbestemmeser for fangst av se og kappmyss i Forskrifter om forbud mot bruk av not og snurrevad i Nordmøre.. 48 Størresessortering av fådde bukapper av pi gghå. Tiegg ti ferskfiskforskrifter av. mars Forbud mot bruk av notredskaper og fangst av sid i gytesesongen i 908 F. G. nr. 52, 26. desember 974 i VestNorge Lod.defisket på Grand Banks, Newfoundand, 97 3 (N ordgobaekspedisjonen) '/Haneskje ved Spitsbergen og Bjørn (" øya Undersøkeser i Loddeundersøkeser i Barentshavet i maijuni Loddeundersøkeser i Barentshavet i novemberdesember Undersøkeser av vågehva i Barentshavet og ved øst og vest Grønand i Forsøk med strømfasker i Nord Norge i Temperatur og sathodighet angs norskekysten i. kvarta Hydrografiske undersøkeser og kartegging av pankton og fiskefordeing i Nordsjøen og Norskehavet i junijui Forsøk med akustiske merker i Lofoten i mars Hygienens betydning for kvaitet av fersk fisk Bakterioogiskhygienisk kvaitet av nordsjømakre fraktet i nedkjøt sjøvann Skreiinnsiget i Lofoten i Rapport over forsøksfiske med ms «Havdrøn» etter komue vest av De britiske øyer i tidsrommet 8.3. ti Temperatur og sathodighet angs Norskekysten i 2. kvarta Fiskefåtens ønnsomhet ' Loddeundersøkeser i Barentshavet i maijuni Fiskernes årsinntekter i Gy.teinnsiget av odde vinteren Undersøkeser av oddas gytefet i Komueundersøkeser Nordsjøen Temperatur og sahh~dighet ang s norskekysten i 3. kvarta Norges Fiskerier Innhodsfortegnese 97 4 Forbud mot bruk av reketrå i indre Lyngen i Troms fyke Forbud mot bruk av snurpenot og snurrevad i Nordmøre.. 55 F crbud mot bruk av reketrå i Nord Trøndeag Forbud mot bruk av snurpenot ti annet enn fangst av sid, brising, makre eer odde i SørTrøndeag Forbud mot bruk av snurrevad og snurpenot i SørTrøndeag Forbud mot bruk av snurpenot i NordTrøndeag Forbud mot bruk av snurrevad i Nordmøre Forshifter om vinteroddefisket Forskrifter om forbud mot bruk av snurpenot, snurrevad og andre notredskaper i Finnmark Forskrifter om havdeing for bruik an snurpenot og faststående redskaper i Finnmark Reguering av rekefisket i nordige farvann Reguering av fisket ved Færøyene i Reguering av fisket ved Færøyane 90 Tap av farig gods ti sjøs Deegasjon av myndighet ti Fiskeridepartemente t etter ov om tråfiske 07 Forskrifter for kvaitetskontro m.v. av fersk og frossen odde ti menneskeføde Endring i forskrifter om fiskearter som i henhod ti 3, annet edd, i ov av 20. apri 95 om fiske med trå kan fanges med småma<sket fytetrå innenfor fiskerigrensen, fastsatt ved kg. res Vinteroddefisket 974. Kvoteordningen for fiske av odde ti oppm. forbud mot bruk av snurpenot, snurrevad og andre notredskaper i Trons.... forskrifter mot bruk av snurpeno t og andre notredskaper i Troms Lindåspoen i'orbud mot bruk av reketrå i Troms fyke Forskrifter for behanding, tivirking, føring, pakking og transport av fersk og frossen fis k, fiskefiet og rogn Forskrifter om generee kra,y ti hermetikkfabri,kker som ska anmede sin virksomhet ti Fiskeridirektøren 200 Forskrifter for behanding, tivirkning, føring, pakking, agring og transport av fisk som ska tivirke s ti eer er tivirket ti sahfi,sk eer kippfisk Uovig dumping i sjøen av kasserte fiskeredskaper m.v Dumping av odde Forskrifter om adgangen ti å deta i snurpenotfiske etter sei Tap av oseano gr<!f!is'ke måeins'trumenter Fangs.tiforbud og innskrenkninger i rekefisket på fjerne farvann Forskrifter om vinteroddefisket Forskrifter om vinteroddefisket Endringer i kg. resous jon av 25. juni 97 om forskrifter om adgang ti å fiske med trå innenfor fiskerigrensen. Utvidese av fet for faststående redsk<per i Finnmark fyke Fredning av gytefet for odde 272 Fredning av gytefet for odde 272 Sentraiseringen av eksporten av sukkersatet rogn ti Heas Avtae meom Isand og Norge om adgangen for norske fiskere ti å fiske innenfor 50mis grensen i Norsk arktisk torsk Forskrifter om vin ter oddefisket Redskapstiskott ti ferskfisktråere 299 Forskrifter om minsteeksportpriser for frossen fiet og rundfrossen uer ti Finand Medinger fra fiskeridirektøren Forskrifter om forbud mot bruk av not i Sunnmøre

17 i Storbritannia 300 Forskrifter om vinteroddefisket Forskrifter om reguering av fiske og taretråing i nærmere bestemte områder i Rogaand Forskrifter om reguering av fiske og taretråing i nærmere bestemte områder i Rogaand i Endringer i forskrifter av 29. september 969 om egemider m.v. Forskrifter av 6. juni 974 om tisetting av nitrat i sidedeikatesser, ansjos, kaviar og råstoffer for de nevnte varer. o 58 Opphevese av subsidier på visse ringnøter Forskrifter om reguering av sommeroddefisket i Forskrifter om reguering av fisket etter atanto skandisk sid for Endring av forskrifter av 24. juni Forskrifter om sagsvikår ved eksport av tørrfisk ti Nigeria Nye rentesatser for Statens Fiskarbanks utån Reguering av makrefisket 974. Tieggsforskrifter Reguering av fisket i det nordvestige Atanterhav i Reguering av makrefisket 974. Stopp av fisket ti oppmaing 803 Forskrifter om priser for fisk og sidoje... o 803 på fiske og fangstfartøy R ettedningstj ene sten i fiskerinæringen. Ansettese i stiing som fiskerisjef i Sogn og Fjordane fyke. Avgrensning av tjenesteområdet for fiskeriinspektøren på Vestandet Loddefisket i det nordvestige Atanterhav i Forskrifter om minstemå for å 372 Forskrifter om forbud mot bruk av teiner og andre redskaper ti fangst av krabbe i hummerfredningstiden Forskrifter om bruk av snurrevad i Nordand Endringer i forskrifter av 8. juni 97 om internasjona inspeksjonsordning for fisket i det nordvestige Atanterhav Forbud mot bruk av snurrevad i Brennvik Steigen kommune, Nordand fyke Norske fiskeres adgang ti å fiske innenfor kanadisk fiskerigrense Reguering av makrefisket Meding om tap av redningsutstyr fra fartøyer Forskrift om begrensning i fiske etter torsk Forskrifter om forbud ved bruk av fytetrå etter torsk, hyse og sei innenfor fiskerigrensen Forskrifter om aksefiske for norske fiskere utenfor fiskerigrensen i det nordvestige Atanterhav ved Vest Grønand Forskrifter om forbud mot oppmai'g av nordsjøsid i SIL!<'iskernes Agnforsyning. Endring av Kronprinsregentens resousjon av 5. september Endring av forskrifter av. mars 96 for behanding, tivirking, føring, pakking og transport av fersk og frossen fisk, fiskefieter og rogn Forskrifter om reguering av nordsjøs.idfisket 97 4/ om reguering av nordsjøsidfisket 974/ Bemerkninger ti «Midertidige forskrifter om varsing av utsipp av oje og ojehodig banding av 90 mars 973 med endringer av 3. oktober s.å. og bemerkninger ti disse». Ny definisjon av begrepet oje og ojehodig banding 540 Forskrifter om begrensning av fisket etter torsk i Forskrifter om reguering av fisket etter atantoskandisk sid for Endring av forskrifter av 20 jui 97 4 om reguering av fisket etter torsk i Forskrifter om reguering av fisket etter atantoskandisk sid for 974. Bestemmeser om garnfisket Åpning av sommeroddefi.sket Endringer om forskrifter om reguering av fisket etter atantoskandisk sid for Fors krifter om begrensning av fiske etter torsk i Forskrifter om reguering av fisket etter atantoskandisk sid for 9740 Bestemmeser om garnfisket Forskrifter om åssetting av atantoskandisk sid, feitsid, og småsid Reguering av makrefisket 974. Tieggsforskrifter Forskrifter om minsteeksportpriser for tørrfisk Endring av reger for tiskott ti kondemnering av kofyrskadde fiskeog fangstfartøyer, fastsatt av Fiskeridepartementet 0. januar 968. Endring av adersgrensen i regenes punkt 2 fra 2 ti 8 år Reguering av fiske etter atantoskandisk sid Endring av forskrifter om reguering av makrefisket Reguering av fiske etter atantoskandisk sid 9740 Endring av Fiskeridirektørens forskrift av 23. september o 709 Reguering av nordsjøsidfisket Forbud mot anding av nordsjøsid Forskrifter om reguering av fiske etter atantoskandisk sid for F. Go nr. 52, 260 desembe r Prisindekser pr. 5. november 973 Sta.tisti.sk Sentrabyrå Fiskeri teingen F iskeriteingen 97. Fiskefåtens tonnasje og verdi etter eierforhod. Forsikringssum og pantegjed.. 79 Prisindekser pr. 5. desember 973 Statistisk Sentrabyrå Prisindekser pr. 5. januar 974 Stat!stisk Sentrabyrå Statens Kjøemaskinistskoe Medinger Gjennomføring av forskrifter om priser på fisk og sidoje Reguering av makrefisket Forskrifter om minsteeksportpriser for tørrfisk ti dyrefor Reguering av rekefisket i nordige farvann Forskrifter om forbud mot sportsfiske i sjøen på søn og heigdager i Lofotens oppsynsområde Det sivie sjøoppsyn i Finnmark Forskrifter i medhod av akseovens Avtae meom Isand og Norge om adgangen for norske fiskere ti å fiske innenfor 50mis grensen i Endringer i regene for stønadsån ti bank og hav fiskefartøyer Reguering av fisket ved Færøyene i Endringer i forskrifter om tørrfiskrekameavgift Forskrifter om endringer i reguativ for utførsesavgift på fisk og fiskevarer o. 885 Forskrifter om priser for fisk og sidoje Forskrifter om rentesatser for statens Fiskarbanks utån.. o 896 Forskrifter om betaingsbetingeser ved eksport av tørr fi,sk ti Nigeria 897 Forskrifter om nye minsteeksportpriser for hummer Bri.tiske forskrifter vedrørende sidefisket i Nordsjøen

18 Oransje sjøhyre kan redde ditt iv! 229 Oransje sjøhyrer den beste ivsforsikring på sjøen Statens Kjøemaskinistskoe Ukjent grunne ved Grønand 300 fyr Nye reger for kanadisk bunkringspoitikk overfor utenandske fiskefar tøyer august, Trondheim, Norway «Vårberget» «Zogi» Tabeer Januarmars Januarmai Januarjuni.. fiske ForeøfJige optjgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag. Pr. 3. februar Pr. 3. mars Pr. 28. apri Pr. 2. juni Pr. 30. juni Pr. 28. jui Pr.. september Pr. 29. september Pr. 2. november Pr. 30. november Diverse Begia Canada Utsendt i januar 974 Utsendt i mars Utsendt i mai Utsendt i juni Utsendt i jui og august Ti eksportører av tørrfisk 497 Mottatt i mars Mottatt i apri/mai Mottatt i juni/jui Bøgemåer ved Utsira Iveding om foratt ojebrønn 590 Meding ti sjøfarende 623 Prisindekser pr. 5. mai Mottatt i august Mottatt i september/oktober Automatisk værstasj on NorFishing ' Bøgemåerbøye utagt NNV av Ona Prisindekser pr. 5. mars Fiskeriteingen Instruks for fiskerisjefen Automatisk bøyestasjon «Oddstein»....,,Øksnefisk I» Pubikasjoner utgitt av Stortingstrykksaker Den 5. internasjonae fiskerimesse Utsendt i året Fi s<erid i rek tø ren Utsendt i september.... Prisindekser pr. 5. apri Mottatt i novem.berdesember Mottatt januar/februar Mottatt i november ,,håkøy I» F. G. nr. 52, 26. desember 974 M/S «S undaberg».... «Lofottrå» M/TR «Kasfjord»... «Nordkyntrå».... M/S «Hagbart Kræmer» Nye fiskefartøye~ Virksomhet ti Norges Fiskeriforskningsråd i ' J c:nuarapri Januarmai Januarjuni ' Januarseptember Januarjui Aug ust 974 og januaraugust 973 og September 974 og januarseptember ,3 J anuaraugust Januarnovember Januar oktober Mengde og verdiutbytte av det norske fiske. J anuar 973 og November 973 og januarnovember Apri 974 og januarapri 973 og Februar 974 og jan.febr Mai 97 4 og januarmai 973 og Mars 974 og jan.mars Juni 974 og januarjuni 973 og Jui 974 og januarjui 973 og JanuarNovember JanuarDesember 97 3 JanuarMars 974 Januar Januarapri J anuarfebruar «Lofottrå» M/TR «Vestvågøy» Utførseen av viktige. fisk og fnodukter fordet fjå and. «Z enica» «Labrador» Januaraugust.. Januarseptember Jan u arju i.... Januaroktober.. Ve.rdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstfjrodukter og produhter av sefangst. Januarnovember Januardesember ]anuar Januarfebruar og Desember 973 og januardesember 97 2 og Pr. 3. mars nasjoner besøkte NorFishing' na.tions visited NorFishing' Andre tabeer Rapport nr. om skreifisket i Mengde og verdi av hver fiskesort Mengde og verdi av hver fiskesort D,ireiktør' Oav Eidsvik fra;trer.sin Overingeniør Ering Sivertsen døde Kurs for fiskerirettedere Fiskeriundervisningen 973/ Begias fiskeimport og eksport Begiske fiskerier 972 og Fiskerinytt fra utandet: De største nasjoner etter fangstmengde iandbrakt i de enkete fyker Sutt tabe for skrei og vårtorskefisket i iandbrakt i enkete fyker stiing. februar Ny poitikk for den kanadiske fiskefåtes utviking Redningsfartøyenes stasjonering apriseptember mars Fiskeridirektoratet i nye kontorokaer Redningsskøytenes stasjonering høsten Utvikingen i den begiske f,iskerisektor i I r. 2. de.sember Pr. 30. desember

19 tøy Nye bestemmeser ti heving av fiskekvaiteten i Canada Canada venter sju års stigende pri stendens for fisk Fiskeri utstiing i St. J ohn's, Newfoundand Sterk nedskjæring av kveitekvoten i North Pacific Fisheries Commission's område Kapitaforbruk på $ 50 mi. for Canada's Fisheries & Marine Service Prisstigning for sid i British Coum Færingene venter sidekaos i Nordsjøen Dansk forsøk med tanktråere, som ska konservere industrifisken om 402 bord De poske andinger i Danmark 430 Skotske industrifiskere everer Hansthom De danske fiskerier i apri EFfiskere fisker ikke nok! Kommisjonen foresår tooppheving Danmarks fiskerier i mai Dansk hekktråer på rekefiske N ordvestatanteren Ojeundersøkeser utfor VestGrønand Havbunnsundersøkeser i grønandske farvann. Er der oje ved ØstGrønand? Hoand Nederandsk pan for bygging av kunstig øy Oppti 4 gyden for en matjesid Rederi i Skagen kjøpte to edre vesttyske tråere ti industrifiske 30 Danske forbehod overfor utenandske fiskeandinger Store forventninger ti Danmarks nye fiskeriminister Andes sideojed'abrikken i Esbjerg etterbetaer 25 mi. kroner Det danske aksefiske i Østersjøen 70 Skagenskipper fikk bot for dårig ising av industrifi&k Der må etaberes en dansk fiskeripoitikk Dansk rekefabrikk i ikvidasjon 92 De danske Hskerier i november.. 93 Danmar ks fiskerier i desember.. 3 Danmark Formannen i Dansk Fiskeriforening uttaer seg om fremtiden for dansk fiske Danmarks Havfiskeforening endrer sitt hittidige kategoriske nei ti sidefredningen i Nordsjøen Danske f.iskere og bunkring i Grønand Økning kvantums og verdimessig av dansk fi.ske i 973, men konsumfiskkvantumet har gått tibake Fiskeriminister Kofoed overveier ny finansiering sform for det danske fiske Danmarks fiskerier i januar måned 276 Danmarks fiskerier i februar 35 Danmarks eksport av fisk og fiskeprodukter i 973 og Danmark bia Canada ønsker å få kontro over utendingers oddefiske Canada i «oddekubben» Kanadisk fisk for Japan Kanadas nye fiskeriminister Kanadisk sid ti røking i Great Yarmouth Større kanadisk sattorskproduksjon 862 Nytt kanadisk Fiskeriforskningsfar Sterk tibakegang for torskefisket i Grønand De naturige erverv fangst, fiskeri og saueav gir 5 prosent av inntektene i det grønandske samfunn Grønand Fransk tråer gjorde :f i De franske fiskegrossister har vansker med å greie seg i konkurransen 208 Franske tråere fisker mest storsei ved Færøyene timer i redningsdrakt 'rankrike eksperimenterer med utsetting av småhummer m.m De franske fiskerier i Forbruk og oppdrett av aks i Frankrike Frankrike Danmarks fiskerier i juni Hansthom og Hirtshas fiskeauksjoner datastyrte Danske fiskerorganisasjoner sjokkert av Fiskeriministeriets f0 nyete andingstiatese ti poske tråere 608 Dansk aksefiske i NVAtanteren 624 De danske fiskerier i jui Håbrann på Ekkofiskfetet Færøyske kredittyteser ved satfiskeksport. Likviditetsprobemer. 668 Danmarks Fiskeribank Landinger av skots.fanget sid i Danmark? Danmarks fiskerier i august Poske andinger i Danmark Sannsynighet for kvoteordning i Østersjøen Dansk fiske i september Danmarks fiskerier i 973 kordår et re De danske fiskerier i mars måned 376 F. G. nr. 52, 26. desember AnchovJetautsiktene usikre i Peru, men håp fra «meruza» Perus handesministerium ska overta a «marketing» Peru. Utsiktene for anchovyfisket forårsaker prisfa Peru Det forberedes sag av utstyr i fiskemefabrikker.. 86 Det peruanske anchovyfisket i gang 207 Peru vi utvide sitt område for anchovyfisket og investerer med sin viden i Mexico og Panama Anchovyfisket i Peru Lys fremtid for fiskeme, meder Peru Peru har øket anchovetakvoten for apri fra ti tonn 33 Prisuenighet meom peruanske verft og Cubapesca over byggeoppdrag 374 Perus anchovetafiske fortsatt «godt» 376 Peru: 5 miioner tonn anchoveta i år, eer mer? Peru J:panske kjøpere betate $,05 pr. pund for makrestørje i Goucester 3 Japanerne påtar seg å evere mere herm.makre ti VestTyskand Fiskeriforhandinger meom Kina og Japan ~30 Japansk poock trykker frossenfiskmarkedet Knappere med fisk for japanerne? 375 Behov for bedret fiskedistribusjon i Japan Japansk fangstrekord i Japan stier større mider ti rådighet for fees foretakender Japan Nederandske fartøyer på forsøksfiske ved Kanariøyene God fremgang torskefisket fra Grønand

20 Peru gjenopptar anchovetafisket fra midten av september Større fiskebåtsag fra Peru ti Guyana? Peru ska sette igang produksjon av Portuga Sovjetunionen Spania Spanias fiskerier i nye spanske tunfis kfangere Spania, nr. 9 bant fiskerinasjonene 7 Storbritannia Po3kbygget 280 fots fryseritråer ti Boyd Line, Hu Britiske fryseritråere rammet av forbud mot brenseoj esag i Norge 7 United Kingdom trenger 50mis grense, sier: britiske skiippere.. 7 Avtaen om den norskarktiske torsk framagt for det britiske Parament f 2 mi. på nye fartøyer.. 92 UykkesØor.s ~kr;ing for britis!ke tråermannskaper Føistehåndsverdiem av br'iti<ske fangster 40 prosent større i 973 enn «thrust»ror ti prøving på fis Cranmået erstattes av metrisk vekt Associated's profitt A rgentinskrussisk fiskerisamarbeid 45 Sovjetiske og Amerikanske forskere enige om reguering av fisket i Beringsstredet og Aaskagufen Lysingfisket i Peru Overskuddsmaterie fra fiskemeindustrien ti sags i Peru Skuffende kompensasjon for eksproprierte peruanske fiskemeseskaper Årets peruanske anchovetaf angster 54 Perus fangstutbytte i Pisca og ekspansjonen i peruansk båtbygging ,3 Perus anchovetafiske starter opp O. oktober Peruansk avtae med Poen og DDR 806 Høyere meutbytte pr. råstoffenhet Frosne «hake» bokker ska' bi en vesentig peruansk eksportartikke 636 Fiskeriavtae meom Spania og Marokko Marokkansk/spansk avtae Spanske eksportkontrakt håp 43 Portugas fiskerier hermetisk anchoveta «Bedre og biigere» andre steder sier Perus fiskeriminister Franske tunfiskbåter bygget i Picsa, Portugas skonnertfåte skrumper inn 49 Oppretting av fiskeriministerium i Portugisisk fiskeristatistikk Nye portugisiske tråere Russiske forsøk med katamarantråer 68 Sovjet åpner ukene Ny russisk tråer for fiske i drivis 567 Havstrøm oppdaget F. G. nr. 52, 26. desember 974 Peru under Peru's igangværende anchovetafiske Portuga Store fiskeoj eeveranser ti Russand fra Wavis Bay Murmansk får røredning for fisketransport fra skip ti tivirkningsanegg Den skotske fiskeriutstiing ti Inverness i British United Trawers ska bruke Vitenskapeig instrument tapt nord for Cape Wrath. Finneønn!.. 57 Den britiske regjering avviser irsk Beste britiske s.ideår siden 955, men 72 \Vhite Fish Authority driver ovende Skipperen suspendert etter «an Femming»s' fori.s ved Havøygaven juedag Fisken fra de store dyp smaker godt, men er forekomstene store nok? 29 < Arctic Buccaneen), UK's største Br i tiske fiskekjøpere protesterer mot J'ishing News: «Fryseritråerne fryses ut» Ofo økning i WFA avgift.. 88 Paramentsmedem begynner kamp Storbritannia mies for å Midertidig innstiing av britiske bidrags og åneyteser ti kystfiske { artøyer Nå over f for ferskfisktråertur krav på Rocka Britiske fangster iandbrakt i Engand og Waes september Britiske fangster iandbrakt i Engand og Waes oktober prøving av agn ti inefisket hekktråer Storbritannia sterk deta.jjprisstigning på fisk Newington's med paner om «nshore fåte» ti mi. pund stering i3ritiske fangster iandbrakt i Engand og Waes november for fiskernes arbeidsøshetstrygd 208 Nye store båskjebanker ved Irskekysten fiske? Britiske fangster iandbrakt i Engand og Waes desember MAFF kjøper tråere av Boydrederiet Stort prisfa på rødspette i Engand 346 «Gau» foriset undersøkes rettsig Associated Fisheries frem for sine fiskekaker Makrefisket for Cornwa 360 fiskeprodukter, forsikrer edende britiske fiskegrossister «St. Benedict» hadde mannskapstroube på forsøksturen etter komue W.F. og HIB's renterater Betaingsøkning og arbeidsfred «Kaniner» fra 500 favner Britisk fiskerinæring redegjør for sin sak under seminar i Foreign Office Britisk snurper fisket for f Ingen monstrer fra havdypene i våre Hard som stein Storbritannias største fiskerigruppe Fisk og oje ærer å eve sammen 502 Grampian åpner ny Fiskefabrikk i Ingen britisk statsstøtte ti ytterigere søkning etter spor av tråeren «Gau>), som foriste utfor Finnmark på en uke Forbud mot bomtråing i Storbritannia? Ingen på broen, da tråeren grunnstøtte og foriste Streik bant distant water tråermannskaper i Hu igjen i britisk fryseritråerfåte 40 Tråere fra Lowestoft søker nye fiskefet ut for nordvestkysten av kefartøy? Scotand ber om at støtteordninger ti (kio) Britiske skip på forsøks.f iske etter komue Nedskjæring av bidragene ti britisk fiske «Goth», «Norse» og «Roman))' British United Trawers siste og endeige fryseritråere? Aberdeen bygging av tråere må bi gjenopptatt