UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 17. MARS

Transkript

1 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 17. MARS

2 Fiskerioversikt for 12.. mars 1 som 17. M A R S A R GA N G 1 A V NN HO LD ET DE TT E NR.: foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. Side 26. februar Værforhodene i uken som endte 12. mars var veksende med devis andigge i somme distrikter. Frosten var generende også denne uke i Finnmark, hvor partiet be omtrent som uken før. Det er mest tråfisk som!andes. Troms og Vesteråen hadde devis værhindring, og det går tibake med skreifiske i disse distrikter. Lofoten var det fremgang for skreifisket, men dette fisket er smått på Hegeand og i Trøndeag. På Møre er det etter måten bra. Seifisket med garn gir fortsatt fangster fra Røstbanken, Haten og Færøyane. Det er ite pigghå å få. Sørpå hadde en i uken bedring i rekefisket. Vintersid har vært fisket i de samme områder som før samt på Skinnabanken, men at i at virker fisket avtakende. Det har vært tatt bra med odde på Varangerfjorden. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Råd stu pass 1 O Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 15125/82 og 1 98/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 1,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 192 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE fisk m. v. utenom sid øyepå og odde. Finnnwrk: I uken hadde en i Finnmark frosthindringer. Det be andet 74,8 tonn fisk og 21,5 tonn reke mot 184 og 15 tonn uken før. Det detok 67 båter, hvorav 21 tråere, 0 motorfarkoster og 16 åpne båter med i at 41 mann i fisket mot 7 8 båter og 54 mann uken før. 1\ted trå be det fisket 829,1 tonn, garn og not 165,8 tonn, ine 9,8 tonn og snøre 40 tonn. Fangsten fordeer seg so1n føger: Torsk 010,7 tonn, hyse 186,8 tonn, sei 70,1 tonn, brosme 22,6 tonn, kveite 8,6 tonn, fyndre 0,6 tonn, steinbit 8,2 tonn, uer 65,8 tonn og båkveite 0,6 tonn. Leverutbytte og tran utbytte var 04 og 65 h, rognutbyttet 67 h, hvorav satet 7 og iset 0 h. Torskeutbyttet siden nyttår i Finnmark har nå nådd tonn mot tonn i fjor samtidig. Det er bitt hengt 699 tonn, satet 144 tonn, sogt fersk 848 tonn og ti fiet tonn. Tranpartiet er på 949 h, det er satet 190 h og iset 126 h rogn. 7 r01ns: Her hadde en ukefangst ekskusive skrei på 507,2 tonn fisk og reke mot 968 tonn uken før. I partiet inngår 178, tonn annen torsk, 62,8 tonn sei, 97,7 tonn brosme, 48,7 tonn hyse, 4,8 tonn kveite, 22,5 tonn uer, 0,4 tonn steinbit, 11,4 tonh ange, 80,6 tonn reke. Skreifisket: Tr01ns: Ukefangsten be på 45 tonn mot 790 tonn uken før. Det var devis værhindring, men det er også mindre skrei ti stede. I at er det i Troms fisket tonn skrei mot 19 tonn i fjor. Det er hengt 68 tonn, satet 60 tonn, iset 58 tonn og fietert 2 18 tonn. Damptranpartiet er på 84 h og rognpartiet på h. VestenenYttersiden: Også her er skreifisket avtakende. Fisken går høyt i sjøen og garnfisket faer der F. G. nr. 11, 17. mars 1966

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar12. mars 1966 Fisk brakt i and Troms i tiden 1. januar12. mars 1966 Fiskesort Skrei... Loddetorsk. A nnen torsk. Hyse... s B K B ei rosme... veite... åkveite... Fyndre... u er... Steinbit... R eke... A nnen fisk Meng de Ising og frysing Rund Fiet tonn tonn tonn Anvendt ti Sating Henging tikk tonn tonn tonn I at., ) Herme Oppmaing tonn «pr. 1/ ! «pr. 14/ os! Lever 159 h. 2 Herav rotskjær av torsk 2 tonn, av sei 7 tonn. Tran 99 h. Rogn 17 h, hvorav satet 190 og fersk 127 h. Fiskesort Anvendt ti Meng de Ising og frysing Hermetikk Rund j Fiet Sating Henging tonn 1 tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ! Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite..., 29 1 Båkveite... i 2: Fyndre... Uer Steinbit... i Størje... Pigghå... Reke , 111 I at i «pr. 1/65) 8 468J ';+ «pr. 14/64/ J Damptran 84 h. Lever fersk 898 h. Rogn h., hvorav satet 194 h, iset/hermetikk 997 h. for høyst usikkert. Det er brukbart på ine og juksa. I uken hadde Andøya 256 tonn, Øksnes 217 tonn: Bø 57 tonn og Borge 25 tonn = tisammen 555 tonn i ukefangst mot 574 tonn uken før. I at har distriktet tonn mot tonn i fjor. Det er hengt 4 7 tonn, satet tonn, iset 519 tonn og fietert 461 tonn. Damptranpartiet er på h og rognpartiet 504 h. Lofoten: Det var bra driftsforhod, men fortsatt ikke nevneverdige registreringer i ØstLofoten. På Eggakanten fra Bastad vestover mot Sørvågen hadde en spredte registreringer og bedring i garnfangstene. Det er fortsatt gode registreringer på innersiden av Værøy og Røst og godt fiske der. I uken be det tatt 2 91 O tonn skrei i Lofoten mot 2 51 O tonn i uken før og 45 tonn i uken ti 1. mars i fjor. I at er det fisket tonn mot tonn i fjor og tonn i De feste foregående år var fangsten ti des betydeig større. Av fangsten er det hengt tonn, satet tonn, brukt fersk 71 tonn og fietert 41 tonn. Det er produ sert h damptran, satet 166 h, sukkersatet 2 60 h rogn samt brukt h rogn på annen måte, derav 564 h ti hermetikk. Det er ingen vesentig stigning i detakesen. Den utgjorde 459 båter med mann mot 47 båter og 4 72 mann uken før. I fjor samtidig detok det 645 båter med mann. F. G. nr. 11, 17. mars 1966 Hegeand hadde ukefangst på 45 tonn og har i at 77 tonn mot 484 tonn i fjor. Det er hengt 82 tonn, satet 16 tonn og iset 279 tonn. Viknafisket er smått. Ukefangsten be 57 tonn og 1 at er det tatt 169 tonn mot 221 tonn i fjor. Det er hengt 5 tonn, satet 2 8 tonn, iset 4 tonn og fietert 45 tonn. På Møre ga fisket 64 tonn og har i at gitt 409 tonn mot 05 tonn i fjor. Her er det hengt 6 tonn, satet 16 tonn og brukt på andre måter 240 tonn, hvorav ti hermetikk 497 tonn. Det samete utbytte av skrei og Finnnwrkstorsk utgjør tonn mot tonn i fjor. Det er hengt tonn, satet , brukt fersk 4 24 og fietert tonn, produsert damptran h, satet av rogn 97 h, sukkersatet h og brukt anneredes h rogn mot i fjor henhodsvis: SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det uken som endte 5. mars andet 269,7 tonn ferskfisk, hvorav 157 tonn torsk, 78,2 tonn sei, 2,6 tonn yr, 2,7 tonn ange, 6,1 tonn brosme, 14 tonn hyse, tonn kveite, 2 tonn fyndre, 2,1 tonn uer, samt itt hå og annet. Om fisket i distriktet i siste 19

4 Fisk brakt i and i området SørHegeandSørTrøndeag, i tiden 1. januars. mars Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising Herog fryting ging Sa Hen me og sing tikk Fiskerne dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei. "... Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å... Uer... Steinbit... Skate og rokke. Håbrann... Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer... Reke... Krabbe... I at I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. uke oppyses det at skreifisket var smått. Ti Rørvik kom det i uken garnf artøyer med 05 tonn sei fra Røstbanken og et fartøy fra Skinnabanken med 10 tonn. I Stokksund everte to båter tonn sei fra Sdinnabanken og i Frøya everte en bankbåt 7 6 tonn fisk. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be Trondheim tiført 0 tonn torsk og Bergen O tonn. Bergen 1nottok dessuten fra Sogn og Fjordane 12 tonn evende torsk. Hordaand hadde evendefiskutbytte i uken på 8,5 tonn torsk og 0,5 tonn diverse. I Rogaand utgjorde ukens evendefiskutbytte 2 tonn. Møre og Romsda: I uken pr. 5. mars be det på Nordmøre andet 8 tonn ferskfisk, hvorav 7 O tonn torsk, 28,1 tonn sei, 2,9 tonn yr,,4 tonn ange og brosme, 1, tonn hyse, 1"5 tonn kveite, 1,4 tonn fyndre, tonn uer, 2, tonn hå og itt annen fisk. I siste uke var fisket ganske bra i distriktet. Småtråerne tok ca. 200 tonn sei og annen fisk på Egga kanten, og derti kom det et anta seigarnbåter fra bankene med seifangster. Sunnmøre og Romsda meder om uketigang på 1104,5 tonn fisk, hvorav 952 tonn sei,,2 tonn yr, 6,5 tonn ange,,5 tonn 194 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januars. mars Fiskesort Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe.... H Anvendt ti Mengde Ising Sa Hen1 HerFiskeme tonn og fry me og smg 1 1 ting ging tt'kk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn n o = i , at... ' erav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 6/ 1965 j «7/ 1964 O T 7, 9 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 % 2 Lever 12 h. Herav 171 tonn satfisk ::>: 294 tonn råfisk. 4 Herav 516 tonn råfisk ::>: 00 tonn satfisk. 5 Damptran 57 h. Rogn 618 h herav 77 h satet og 541 h fersk. båange,,8 tonn brosme, 20 tonn hyse, 0,2 tonn kveite, 116 tonn hå og,5 tonn diverse. Sogn og Fjordane: Det be andet 82,7 tonn fisk, nemig 84,4 tonn torsk, 9,4 tonn hyse, 162,2 tonn sei, 5,2 tonn yr, 16, tonn ange, 10 tonn brosme, 0,5 tonn kveite, O, 7 tonn havå, 0,8 tonn skate, 11,9 tonn diverse fisk og 81,2 tonn pigghå. Det medes at pigghåfisket var hemmet av dårig vær og det var også ite fisk å finne. Hordaand: Ukefangsten ink. omtate evendefisk be på tonn. Av død fisk hadde en tonn sei og F. G. nr. 11, 17. mars 1966

5 Vintersidfisket pr. 1. mars 1966 I at I at I at I at Anvendese vårsid 7/ 8/ 910/ 11/ 121/1 våxsi1d storsid sid pr. pr. 6/ pr. 1/ pr. 6/ vinter 1/ Mot i Mot i pr. 14/ pr. 15/ h h h h. h h h h h h h Iset for eksport ooi :' Frosset for eksport _:oo Satet Røket Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at... p65750i Fangstredskap: Snurpenot Garn Landnot... Trå fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar S. mars Fiskesort I at tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer... Kveite... 4 Rødspette 17 Skate Pigghå Makrestørje Å... Hummer... Reker... Krabbe... Annen fisk 6 I at «pr. 6/ «pr. 7/ Av dette ti Ising og. heng her J opp. satm... frysmg, g mg metikk 1 mamg tonn to to tonn ! ! _, i 1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. tonn yr, 4 tonn torsk, 6 tonn ange og brosme, 2 tonn hyse, 5 tonn hå, 2 tonn diverse og dessuten 2 tonn reke. Rogaand: Distriktets ukefangst av fisk utgjorde 00 tonn søyd og 2 tonn evende fisk. Skagerakhysten: Også her be ukeutbyttet 00 tonn fisk. Osofjorden: En begynner så smått å komme F. G. nr. 11, 17. mars 1966 gang igjen med fisket. I uken meder Fjordfisk om tigang på 9 tonn fisk. Mahre: I ukens øp be det andet O, 7 tonn tråmakre. Shadyr: Av reke hadde Fjordfisk,5 tonn kokte og,5 tonn rå, Skagerakfisk 40 og O tonn, Rogaand Fiskes asag 45 og O tonn. Enn videre hadde IIordaand 2 tonn reke, Troms 80,6 tonn og Finnmark 21,5 tonn. Sid øyepå og odde. Vintersidfishet: Det har i uken foregått et mindre og ujevnt snurpefiske vest for Lofotodden samt ved Fohomene på Hegeand, enn videre en de fiske på Gripfetet og i sutten av uken også på Skinnabanken. Fisket har imidertid virket avtakende. Ukefangsten be på h og i at er det fisket h mot h i fjor samtidig. Fisket har gitt sitt beste resutat siden 1957, da partiet be 8,5 mi. h. Den at overveiende de av fangstmengden, nemig h, er bitt tatt av snurpere. Ti bedre anvendeser er det brukt h mot h i fjor. Me og ojeindustrien har fått h mot h i fjor. Fiswt i JVordsjøen: Det rapporteres at svenske fartøyer tar ti des pent med sid om ag 0 n. m. vest av Utsira, og noe fiskes det også på Vikingbanken. Omkring ukens sutt kom en de norske snurpere sørover, og den 14. mars fikk en av dem 150 h nor ds j ø sid på Kora banken. Fra distriktet BuhomsråsaStad medes det om fangst av 502 h øyepå i beretningsuken. Partiet be sogt ti me og oje. 195

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og ma<re i uken 7/12/ og pr. 12/ I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti Sating Herme Dyre og Me og Eksport Innen. Konsum Agn tikk fiskef6r oje Feitsidjiskernes Sagsag, H H H H H H H H H H Harstadkontoret (GrenseJakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde = Øyepå og annet I at \ \ 9\ 4 587\ Feitsidjiskernes Sasgsag, Trondheims kontoret. _ (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid Småsid Øyepå og annet... _?_8j 7 58 I at \ Sid og brisingsasaget \ 129\ \ 158\ (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid... Småsid... Tobis = 151 Øyepå og annet I at... \ \ \ I at: Nordsjøsid Feitsid _r_::idtr : _: :_:_:_: _: :_:_:1 _2_4_1_ 4 64 L _s o0_.: 19_6_.c_, 9=g==..,...,'==66,...,,?=t S1d 1 at \ Lodde... To bis Øyepå og annet... 57\ I at... \ Brising, skjepper.. = Makre, tonn = o \ Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. 2 Røket Loddefishet: Det har foregått et ganske godt oddefiske på Varangerfjorden, hvor det i uken be tatt h. Totafangsten utgjør h sammen iknet med h i fjor. Lodden er bitt evert ti me og ojeindustrien. Summary. The reporfs te of unstabe weather conditions during the weeh ending March 12th. The white fish andings in Finnmarh amounted to 7 5 tons compared with 184 tons in the preceeding t..veek. The most im,portant it em was that of 011 tons cod. In Tr01ns 45 tons of sfjawning cod and 507 tons of other white fish were anded. For the preceeding week the figures were 790 and 968 tons. Snwer and decining andings of spawning cod are reported fr01n Troms and Vesteråen, but 196 the Lofoten andings are afjpareny improving s01newhat. The tota andings of spawning cod and Finnmark cod since newyear amount to tons of which tons have been sod for drying, tons for sating, 4 24 tons for fresh purposes and tons for fieting compared with the foowing corresponding figures in 1965: The net fishery for saithe continued on different deep sea grounds incuding the Røstbanhen and the grounds east of the Faroe Ises. Between 500 and 600 tons were anded during the week. The dogfish andings are sti s1na. Sogn og Fjordane got ony 81 tons. The andings of winter hen ing anwunted to hectoitres. The fishing tooh pace off Lofoten, Træna, on the S!?.inna ground and off Kristiansund. The tota andings amount to hectoitres compared with hec!oitres ast F. G. nr. 11, 17. mars 1966

7 year hectoitres have be en sod to the nzea and oi industry and hectoitres for conswnjjtion and for bait. Considerabe catches of caj1ein have been tahen in the Varanger/jord in Fimunark. The andings of hectoitres have been sod to the mea and oi industry. Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr 26. februar Distrikter (prissones) Råfisk pr. 26/ Råfisk F k Frys Heng Sat Opp I at pr. 27/2 Sjøtivirket fisk pr. 26/21966 Små kva Tørr Sat kjøtt ers... Ing Ing Ing fisk fisk maing 1965 Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone ) Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner 2) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 456) Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 78) Nordmøre (prissone 9) I at pr. 29 f J 4 786J J 6 4J 1 J 2 46J J X i at pr. 0 f J J X 4 840J J 1 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. 2 Herav 115 tonn dyrefor. MASKINER FOR FISKEINDUSTRIEN Mekanisert bearbeiding av sid «Baader 65» Vaskemaskin «Baader 480» Ensretter siden for innmatning i «Baader» Fietermaskin for sid «Baader 676» Vask og utbødningstromme «Baader 680» Damptunne med automatisk dosering av sidefiet i boks Denne inje produserer bokser a 200 gr. sidefiet pr. 8 timer, med minima betjening NORDISCHER MASCHINENBAU RUD. LUBECK P. O. Boks 1102 Lubeck, Tyskand Innhent tibud fra vår norske representant: F. a. Mons Brynidsrud, Storgaten 12, Oso. Tf F. G. nr. 11, 17. mars

8 Rapport nr. 7 om skreifisket pr. 12. mars Distrikt Ukefangst Kg fisk pr. tonn h ever Anta Tota Tranprosent fiske Anta fangst fark. mann tonn Anvendese Lever Rogn,:.1 Damp ti 1:= Heng Sating Fersk ing tonn tonn tonn Fiete tran annen ring tran tonn h h Sating Fersk m.m. h h Finnmark vinterfiske.... Troms.... Lofoten opps.d.... Lofoten for øvrig. \. Vesteråen... f Hegeand, Saten. NordTrøndeag... SørTrøndeag.... Møre og Romsda / / / j _ / / ) / oss ) 5 459,' = js ossj i 5 )2 52 r Sammenikning med tidigere år År Trom) Lofotens Tonn søyd torsk Anvendese torsk Lofoten Hege N d Fiet Finnmark for øvrig V '"O Henging Sating Fersk Vinterf.j Vårf. / opps. d. og Vesteråen and or Sørg s Saten ITrønde Trønde o Tis. ering tonn tonn tonn tonn 1966 ti / / / s,;76s f 7( / 11;108 i / / 8) f / Herav ti hermetikk 497 tonn. 2 Herav sukkersatet 2757 h, hvorav Lofoten 260 h og Vesteråen 154 h. Herav ti hermetikk 5589 h, hvorav Lofoten 564 h, Vesteråen 1814 h, Vikna 14 h og Møre 197 h. 4 Herav 711 garnbåter, 226 inebåter, 420 juksabåter og 101 båter med snurrevad, hvorav i Østofoten , Vestofoten og Værøy og Røst Brukt fersk og hermetikk m. m. 198 F. G. nr. 11, 17. mars 1966

9 Rekordutbytte av brising og sid for Inverness. Havnekaptein Macom Maceod i Inverness har innberettet ti Havnestyret at havnen har en rekordartet fiskesesong, og at januar har vært den traveste skipningsmåned siden krigens sutt. Over 100 fiskefartøyer har operert i Inverness og Beauyfjordene, og føringsfartøyer fra Norge, Tyskand og andre kontinentae and be astet med denne fåtes fangster av brising og sid. Bant annet har et norske fryseriskip tatt ombord brising for hurtigfrysing i Inverness. I øpet av januar be det fisket crans brising og sid, mens sesongutbyttet fra oktober måned ti ut januar dreier seg om crans. («Fishing News» 4. mars). WFA søker etter aternative fiskeforekomster for britiske fartøyer. Av en artikke 'i «Fishing News» (25. februar) fremgår det at V\TFA ar foreta en undersøkese vedrørende fiskef orekomstene utfor SørAfrika. Det heter seg at Fiskeridepartementets forskningsaboratorier tiikemed WFA mener at «det er av vesentig betydning at en ser seg om etter aternative fiskemuigheter for britiske fartøyer, og at fiskerinæringen bir informert med data som kan danne grunnag for kommersie vurdering». Fra vitenskapeig hod uttaes det at forekomstene på mange fet hvor britiske fartøyer fisker, stadig minsker. Hvis de utenandske fåter fortsetter å øke, hviket er høyst sannsynig, vi bestandene fortsatt bi mindre og fangstene vi bi mindre. Britiske redere er oppmerksomme på dette, og har derfor utstrukket fiskerivirksomheten ti fjernere farvann. Dersom det ikke treffes høveige internasjonae disponerende titak vi utvikingen komme ti å fortsette i samme spor. WF A peker på at muigheter for ysingfiske (en nær sektning ti ysingen utfor vestkysten av De Britiske Øyer) finnes utfor SørAfrika. De totae andinger fra dette fiske, som utnyttes ikke bare av sørafrikanske fartøyer, men også av japanske, russiske, spanske, portugisiske og israeitiske har steget sterkt på grunn av den utenandske innsats. Vitenskapsmenn fra Fiskeriministeriets Lowestoftaboratorium har innedet samarbeide med koeger fra SørAfrika om en vurdering av bestandens størrese, dens fordeing, og den virkning fisket utøver på den. Dette vi gjøre det muig å forutsi i hviken grad fangstene vi avta når fere fartøyer begynner å fiske, og hvorvidt det på engre sikt bir muigheter for rimeig kommersiet fangstutbytte. Samtidig hoder vitenskapsmenn fra Torry Research Station på med, sammen med tisvarende forskere i SørAfrika, og med fu støtte fra tråerrederne der, å utvike en tivirkingsteknikk, som vi resutere i at ysingen kan fremsties i produktformer som vi passe for det britiske kjøkken. Ingeniører fra WF A samer måe data vedrørende sjøfartsforhodene, vindretninger og styrker i SørAtanteren, for å finne fram ti høveige skipstyper for disse farvann. Det gjeder med andre ord om å skaffe britiske redere oppysninger om fiskeutsiktene på det nye fet på ang sikt samt skaffe rede på de sørafrikanske fiskeegenskaper ut fra et britisk syn på saken. Ojeboringen en trusse mot fisket. «Ojeboringen i Nordsjøen og andre steder omkring de britiske kyster representerer en direkte og stigende truse mot fiskerinæringen», uttate formannen i Lowestoft Fishing Vese Owner's Association, Mr. G01 don Caridge for kort tid siden, og tiføyet: «Den er en avorig fare for et inngrep i fisket». «Fish Trades Gazette» (26. februar), som refererer dette, oppyser at Mr. Caridge er bitt utpekt som British Trawers' Federations representant i United Kingdom North Sea Operations Committee et utvag som er dannet av de prospekterende ojeseskaper. Han sa at truseen måtte dees i to kategorier. «Først har en spørsmået i forbindese med sperringer på havbunnen, som representerer en økende fare for fiskeredskapene. På havbunnen igger det aerede en sunket borepattform, så stor som fere hus, samt deer av en annen borerigg midt på en av våre tråbanker og derti kommer gassedningen Sea Gem på havbunnen. Dessuten igger at utkast så som ojefat, bikkdåser og stådeer og hoper seg opp på borestedene og kan vode skade på nøter og garn. Det berettes nå at en eer fere 16 toms gassedninger ska egges på havbunnen for å føre gassen i and. Hvis en trådør (hver veier tonn) + ståbobbins kom ti å ramme gasshovededningen vie det bi en kostbar affære både for ojes eska p et og tråerne. Løsningen burde være å grave edningen ned i betong enten under eer på nivå med bunnen, men den vie fortsatt være mottakeig for tidevannets feievirkning». Han uttate at han aktet å diskutere spørsmået om erstatning med operasjonskomiteen for skade på eer ødeeggese av fiskeredskaper som denne aktivitet på havbunnen vi forvode. De kommersiee kabeseskaper betate erstatning for redskaper som måtte kuttes etter å ha hektet seg fast i undervannskabene, oppyste han. Han pekte på at det var over 600 tråere, hvorav noen på mer enn 200 fot med hestekrefters maskiner, som enten fisket eer stadig navigerte på havområdene hvor ojeboringene fant sted. Det andre probemet var imidertid ennå avorigere, sa Mr. Caridge. Det hadde med knappheten på fiskemannskaper å gjøre. «Samtige boreforekomster må bemannes og betjenes av hjepebåter», sa han, «og de forskjeige seskaper har aerede hyret mange av våre fiskere ti å bemanne boreapparatene og ti å skaffe fartøyene. Situasjonen er nå den at vi ærer opp fokene og så mister vi dem. Også på dette område er vi viige ti å samarbeide med ojeseskapene.» Han tiføyet at ved en anedning i fjor var mer enn 60 fiskere fra Lowestoft på en gang beskjeftiget på forskjeig måte i forbindese med ojeboringen. «Ingen i fiskerinæringen nærer noe ønske om å stå i veien for fremskrittet, men også vår næring gjør bruk av en av våre mer betydningsfue naturherigheter. Fiskerigrenseutvideser har aerede berøvet oss fere verdifue fiskefet i middesfjerne og fjerne farvann. Hvis fisket i nære farvann, umiddebart etter at vår grense be utvidet ti 12 mi, ska bi ike sterkt hemmet ved at store areaer bir avstengt av denne nyutviking i ojeindustrien vi fremtiden angt fra fortone seg som rosenrød», sa han ti sutt. F. G. nr. 11, 17. mars

10 Rogaand Fiskesagsag s,l HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord Teegramadr. Rogaandsfisk Teex 059 Avd. Haugesund, tf. 971 } " Egersund " Teegramadr. Rogaandsfisk GLEMENT JOHNSENA/s BERGEN T eegramad res se : C LE M E NT Teefon Kjøper og omsetter Tørrfisk, Satfisk, Tran og Rogn SKA E KFISK KRISTIANSANDS Sentrabord Teegr.adr.: Skagerakfisk Eksport av hummer, reker, fisk og hermetiske reker WISNESS & CO. LTD. NEWCASTLEONTYNE Teegramadr.: "Norewis, NewcasteonTyne'' Teex: 5112 Import av: Ae sorter norsk fisk og sid Kjøe og fryseager Assuranseforeningen «HAV F S KE» Gjensidig Teegr.adr.: Assurancen Postadr. : Boks 205, Aaesund Teefon : 2828 overtar kaskoforsikring på havfiskefartøyer, trawere, hvabåter etc. FISKEREDSKAPER for sjø og ferskvannsfiske Monterte nøter, garn og trå, samt tau, snører og monteringstibehør. Sto på C:ampeen når det gjeder kva itet styrke og fiskeighet. «Campeen» Teegramadresse «Campeco» Teefonsentra BERGEN EKSPORT AV FROSSEN SILD, FISK, KVALKJØTT. KJØLELAGERISFABRIKKRØKERI STATENS F SERI ALESU D TELEFON 144 TELEGRAM: FROSTPRODUKT L ODD P. BJELLAND & CO. SKJBSBYGGERI TELEFON: 6 STORD 200 F. G. nr. 11, 17. mars 1966

11 FAO avsanner presseartider om deaktighet i skandinavisk fiskemeforetakende. I en meding fra FAO, som er bitt frigitt for pressebruk den 25. februar skrives det: «artiker i den senere tid i verdenspressen er det bitt påstått at Food and Agricutura Organization har peiet nært samarbeid med en skandinavisk ingeniør om utviking av en ny metode for produksjon i stor sti av en type ukt og smakfritt fiskeme eer me beregnet for menneskeig konsum. Det er også bitt rapportert at FAO har suttet kontrakt om kjøp av de første tonn av det nye fiskeme fra den skandinaviske fabrikk som nå produserer det. Lederen av F AO's fiskeriavdeing, Mr. Roy Jackson, har i private brev ti regjeringer og enketpersoner pekt på at ingen av disse meddeeser, så vidt de refererer seg ti FAO, er sanne. FAO har ikke samarbeidet med den skandinaviske fabrikk om utviking av et sikt fiskeme, uttate Mr. Jackson. Det foreigger ingen opptegneser om at noen som hest FAOfiskeriekspert har vært beskjeftiget i samarbeid med denne fabrikk, heer ikke har FAO suttet kontrakt om å kjøpe noe av det fiskeme som bir produsert der, sa han». Japansk undersøkesesmessig tråfiske på sørige breddegrader. Av en av januarutgavene av «Shin Suisan Shimbun Sokuho» fremgår det at 757 tons tråeren «Chiyoda Maru No. 5», som av fiskeriseskapet Kyokuyo Hogei er bitt sendt ti Antarktiske havområder for å finne nye fiskefeter, ved årsskiftet opererte i nærheten av Fakandsøyene utfor SørAmerikas sørøstkyst. Fangstene be sagt hovedsakeig å bestå av ysing, hvorav en i desember fikk 45 tonn dagig. Annet fangstutbytte innbefattet mindre kvantiteter reke og krabbe. Tråeren skue fortsette operasjonene utfor SørAmerika ti sutten av januar, hvoretter panen forutsatte at fartøyet skue fortsette østover angs 50. og 60. breddegrad mot farvann sør for Afrika. Det kan tiføyes at samme fartøy i november utforsket farvann utfor New Zeaand, hvor fangstene hovedsakeig besto i Spanish mackere. Rapportene går foreøpig ut på at ekspedisjon en ikke har bevist gj ennomfurigheten av å sette gang kommersiet ønnsomt tråfiske i Antarktiske farvann. Årsmeding fra Associated Fisheries. «Fish Trades Gazette» (5. mars) gir føgende referat: Årsmedingen fra Associated Fisheries for regnskapsåret, som be avsuttet 0. september 1965 be offentiggjort onsdag. I sin meding ti aksjonærene sier Lord Fraser of Aander, formannen i seskapets direksjon, at året be tifredsstiende, idet gruppens netto fortjeneste før skattegning på i viste om ag 22 prosents økning i forhod ti foregående års ta på i Lord Fraser fortsetter: Året 1964 be med knapp margin det beste gruppen har oppnådd under sin eksistens, og året for hviket det nå fremegges meding fortsatte i samme spor med en avgjort fremgang i forhod ti tidigere år. Jeg vi også henede oppmerksomheten på at dette be tifeet ti tross for en økning i avskrivningene på omtrent i Vi har brukt atskiig større summer ti skritt ti videre utviking av forretningsvirksomheten i fremtiden, og jeg mener derfor at resutatet må kunne anses som meget tifredsstiende. Der bir sevsagt mange endringer i nettofortjenestens stiing, det vi si etter skattegning og det er ikke muig å anstie noen gydige sammenikninger med fortiden. Nettofortjeneste for beøp seg ti i og totaen av udistribuert fortjeneste i seskapet har steget fra i ti i Det har vært vår poitikk å øke våre dividender så angt som omstendighetene har tiatt, nemig både ved økninger i seve dividenden og ved bonusdividender når omstendighetene tiot det. Som jeg forkarte tidigere har vi føt oss berettiget ti dette på grunn av vår sterke kontantposisjon. Vi har derfor i år anbefat en økning i den effektive utbytterate fra 0 ti 5 prosent, og vi foresår en særskit bonus på 5 prosent mot 2 1 /2 prosent i fjor, hviket bringer det samete utbytte for året opp i 40 prosent, sammeniknet med prosent i fjor. Jeg må understreke at økninger i hoveddividender nå bare kan skje på grunnag av høyere fortjenester, og vi har overhode ingen sikkerhet for at vi kommer ti å bi i stand ti å betae bonusdividender etter dette år. Jeg må imidertid uttae at vi budsjetterer med en fortsetsettese av den bedrete fortj enestetendens, og jeg både håper og tror at aksjonærenes stiing vi bedre seg stadig som føge av dette. Tråing: Som i de senere år stammer hovedmengden av vår fortjeneste fra tråervirksomhet. Den faktiske fortjeneste på tråing representerer 57 prosent av gruppefortj enes ten før finansiee avsetninger og generaomkostninger. Bedringen skydtes devis en fortsatt økning i førstehåndsprisen på fisk og med mindre andingene tar en eksepsjone vending venter vi at det økte prisnivå vi hode tritt med kostnadene og at det i hvert fa ti en hvis grad vi motvirke tendensen ti fangstnedgang i det ange øp. Den stadige påpasseighet, som er bitt utvist med hensyn ti driftseffektiviteten har overveiende oppveiet økte omkostninger i året som gide. Som vi har uttat offentig var våre fåter i hovedhavnene Hu og Grimsby i ederstiing i oppgavene over gjennomsnittsverdi av fangst pr. døgn pr. skip, hviket er et tegn på vår stabs effektivitet både på and og sjø. I øpet av året og siden min meding ti forrige årsmøte er de to nye fryseritråerne «Victory» og «Conqueror» bitt satt i drift. Dessuten er en fryseritråer bitt sjøsatt og vi snart komme i drift. Resten av fåten vi har kontrahert vi komme i drift neste år. Vi har godkjent utteinger ti to nye skip ti vår fåte i Feetwood, men har føt oss foruroiget over at utbruddene av udisipinert opptreden som har forekommet der, og som, hvis de fortsetter, vi gjøre havnens fremtid probematisk. Når det gjeder regjeringens poitikk har året vært utifredsstiende. Det har vist seg å være umuig å få faste besutninger om bidrag ti nybygginger og mens investeringsunderstøttesene er bitt avbrutt har ingen nye finansiee forhodsreger tatt deres sted ti nå, sik at vi er ute av stand ti å bestemme oss for en byggepoitikk. Med den høye pris og økende knapphet på kjøtt og på proteinprodukter i sin aminneighet i verden mener vi at regjeringen ikke har anedning ti å negisjere fisken. Den er virkeig det eneste næringsmidde med høyt proteininnhod som er fustendig uavhengig av importerte varer, for eksempe sike som forstoffer og fiskeme ti husdyrbestander av ae sag. Bidraget fra våre fiskefåter ti betaingsbaansen tiikemed ti befoknin gens ernæring er meget betydningsfut, og vi håper innstendig at den nåværende uvisshet vi bi hurtig fjernet. Annen virhsomhet: Jeg akter ikke å gå for sterkt inn på ae detaj er, men tør uttae at vår reorganiserte tivirk F. G. nr. 11, 17. mars

12 HVA KOSTER TRAN.DR17 Transport er et edd i den totae distribusjon. Når De ska vege den gunstigste transportmåte ti et gitt distribusjonsoppdrag, har De derfor rett ti å forange at Deres forespørse bir b.ehandet på den bakgrunn. Det gjør vi. Bergenske : Når De spør oss hva transport koster, kan.vi ikke bare. fortee Dem hva vår de av transporten koster, vi kan også ved hjep av for og etterfrakter fortee Dem hva trcnsporten av Deres varer koster het frem.ti bestemmesesstedet. IMPORT AV ALLE SLAG : hyse, torsk, kveite, sei, aks, hummer, m. m. D. KOCH HAMBURG AL TONA Gr. Ebstr. 1 Teefon /56 Teex Te.adr. Fischagentur Sisapakktau Sytråd Sekkesygarn M. STEFFENSEN & CO., Sandbrugt. 11, Bergen Teefon I ENGAND Ti Newcaste fra Bergen fere ganger for uken. Fryserom, kjøerom. Ti London fra vestnorske havner meom Bergen. og Stavan ger 14dagig. Ti London fra vestnorske havner meom Bergen og Tron_dheim hver. uke. Ti havner i NordøstEngand fra vestnorske havner 14dagig.. Ti vestengeske, irske og skotske havner etter avtae fra Bergen 18dagig. Store uker. MED BER EN E SLFiskernes Ag nforsyni ng Hovedkontor: Tromsø Fryseager for agn: Sentrabord 1084 Teex 510 Vatsø, Vardø, Båtsfjord, Berevåg, Mehavn, Kjøefjord, Honningsvåg, Hammerfest, Havøysund, Skjervøy, Tromsø, Myre i Vesteråen, Svovær, Ørnes, Var øy. Kunstisanegg: Vardø, Båtsfjord, Kjøefjord, Honningsvåg. Spesiabygde båter for transport av frosne varer. Teegr.adr. samtige steder: AGNFORSYNING. Eksport av ae sorter A SILD.. FISK S Kjøeagere Haugesund T i tj e n e ste Teefoner: 11192, Teex 2124 Teegr. Hausviko BERGEN

13 nings og omsetningsavdeing storig forbedret sin profitabiitet og med igangsettesen av vårt Nine Ems Fryseager i London viste inntektene av vår fryseageravdeing en betydeig økning. I årets øp foregikk den veykte igangsetting av vår «catering operation'> (i forrige årsmeding be det oppyst at AF også aktet å drive spiseetabissementer restauranter m. m.) og den bidro faktisk med over : i netto fortjeneste. Den gjør stadige fremskritt under utmerket edese. Et verdifut bidrag be også ytet av Humber Warehousing Group, som vi ervervet ved årets begynnese og som viser seg å være en utmerket investering. Vi har imidertid ingen pan om genere utvidese av vår transportforretning, men vi fortsatt utvide den nåværende, hvis vi finner det berettiget. Våre investeringer i Fropax og Gacier ytet ingen inntekt i årets øp, skjønt Gacier Foods hadde et meget tifredsstiende år når det usedvanig dårige sommervær tas i betraktning. Vi venter imidertid å få en dividende i øpet av inneværende år. Frossenmatseskapet gjorde fremskritt, men det manger ennå meget på at fortjeneste evnen er tifredsstiende. Den edes imidertid på en utm.erket måte og vi ser fram ti hurtig forbedring av stiingen. Det geder meg å uttae at forbindesen med begge våre partnere, nemig Lyons og Union Internationa er meget god, og vi mener at begge disse investeringer vi gi rimeig avkastning i øpet av totre års tid. Det vi sevsagt tydeig fremgå av det faktum at vi har foretatt betydeige investeringer både i vår vanige drift og i de nye som «catering» og transport at våre inntekter fra utån og deposita gikk skarpt ned, og vi venter at det vi fortsette i samme spor, men at dette vi bi motvirket ved høyere inntekter på kapitainvesteringer. Vi forføger aktivt nye utvikingsinjer, som hovedsakeig stammer fra vår forbindese med havet. Vi har utstyr og anegg, verksteder og administrasjon på begge sider av andet nemig ved Humber og i Feetwood, og vi ønsker å utvike våre fysiske ressurser og vår administrasjon i ønnsomme nye virksomheter forbundet med sjøen og skipsfarten. I gjennomføringen av denne hovedretningsinje utforsker vi aktivt muigheten for ekstrahering av grus (sand) fra havbunnen, og vi har også fuført studier vedrørende sjøtransport av spesiee kjemikaier, som er et større nytt verdensomspennende trekk i skipsfarten. Vi tror at det foran nevnte vi bi av betydning for seskapet i øpet av de nærmeste år. Rosstibudene: Det ventes neppe av meg at jeg ska gå i detajer med hensyn ti tibudene som Ross Group har fremsatt på seskapets aksjer. Vi gjorde dem ti gjenstand for den mest upartiske og omhyggeige overeveiese og jeg føte det som min pikt å råde aksjonærene ti å avvise dem. Jeg må imidertid atter gjen ta at det her ikke dreier seg om en besutning om å benytte de store aksjebokker som er på direksjonsmedemmenes hender ti å bokkere noe som hest rimeig tibud som kommer fra et passende seskap. Enhver henvendese som rettes ti oss vi bi vurdert i forhod ti sin betydning, dvs. etter verdien for aksjonærene og under samtidig hensyntaken ti funksjonærstabens interesser. Aksjonærene kan føe seg overbeviste om at direksjon en er fut på det rene med sin pikt overfor dem i denne henseende. Inneværende år: Med hensyn ti inneværende regnskapsår er det ikke nødvendig for meg å ytre meg i noen utstrekning, da vi er et av de få seskaper som offentiggjør kvartasvise driftsta, og det er derfor muig for aksjonærene å føge med i utvikingen meget nøyere enn tifeet er i de feste andre seskaper. Vi mener at det er en forde at aksjonærene bir oppmerksomme på hvordan det utviker seg i seskapet uten å måtte vente ti sutten av året, da de på denne måte stadig kan vurdere verdien av deres aksjeposter. Det geder meg å mede at seskapet etter en forhodsvis treg start i inneværende regnskapsår nå har meget god fremgang, og vi venter at året bir godt, med forbehod sevføgeig av uforutsette ti drageser. Verdens fiskemeproduksjon, jan. november Denne produksjon (eksk. Japans) utgjorde i nevnte tidsrom tonn mot tonn i samme tidsrom av ] 964. Føgende and hadde i 1965 mer enn tonn i produksjon: Peru tonn (1964: 71 25), Norge tonn (1964: ), SørAfrika (ink. SørvestAfrika) tom1 (1964: ), USA tonn (1964: ), Isand tonn (1964: ). Danmark tonn (1964: ). En nevner dessuten Canada med tonn (1964: ), Storbritannia tonn (1964: 69 09), VestTyskand tonn (1964: ) og Chie tonn (1964: ). («Market News Service»). Vi Itaia få bunnfisk fra Sør Atanteren. Muigheten av itaienske kjøp av bunnfisk i Wavis Bay, SørvestAfrika, for eksport ti Itaia og andre europeiske and be nyig nærmere undersøkt av et sørvestafrikansk paramentsmedem og en itaiensk representant. De oppsøkte fere fiskebearbeidingsanegg i Wavis Bay og samtate med dem. Det be sagt at også itaienske fiskefartøyer kunne fiske der såfremt en passende fabrikk i and med fryseanegg kunne ta seg av fiskens bearbeiding. Etter de sakkyndiges mening kunne føre ti senkning av fiskeprisene på det europeiske marked. ( «Fishing News Internationa»). Jugosavisk fiskeripan. En pan for tidsrommet fra 1964 ti 1970 forutsetter anskaffese av 40 fartøyer for havfiske samt en økning av årsfangsten ti tonn i året Ti nå har det jugosaviske fiskeri måttet innskrenkes ti operasjon er i Adriaterhavet og har bare produsert ti tonn fisk om året ( «Commercia Fisheries Review» ). Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i jan Nedenunder gis en oppgave over Sveits' innførse av fersk og frossen satvannsfisk i januar 1966: Januar tonn sv.frs. Norge , Danmark , VestTyskand 47, Frankrike 17, Itaia.... 8, Nederand 42, Beg./Lux. 6, Portuga.. 0,1 015 Spania 0, Heas.... 0, Marokko.. 0, 542 Efenbenkysten 0,01 52 Canada.. 2, Tota , Tota , Dessuten kom det fra Norge i januar kio annen fisk og andre skadyr ti en verdi av sv.frs F. G. nr. 11, 17. mars

14 o.&::.o. :n C) : ::"' >) ;; C7' C7' Kristiansand I uken Frossen Frossen Stat. nr. Stat. nr. Stat. n.r. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n.r. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr Oso Kristiansand Egersund Mode Andre Stat. nr ,459, ; Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 19. februar og uken som endte 19. februar Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen Annen Fersk storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann.rokke å fisk i at storsid vårsiå eers i at TOLLSTEDER Fredrikstad... Stat. n.r. Stat. n.r. Stat. nr. Stat. n.r. Stat. nr. Stat. n.r. Stat. n.r. Stat. n.r. Stat. ur. Stat. n.r. Stat. nr. Stat. n.r. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n.r. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr / 2! 06 Oso Egersund Stavanger = = Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy O 40 Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varedag over et tosted heer ikke atid atemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. Rund Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen.""=.""= == Satet frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskesid sid aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at eers i at størje fisk hyse eers TOLLSTEDER x 15x x Fredrikstad Stat. n.r. Stat. n.r. Stat. nr. Stat. n.r.. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr _ Stavanger Kopervik... 6 Haugesund O 8 Bergen Forø Måøy _, O 40 Åesund Kristiansund O Trondheim ' Bodø Svovær Tromsø Hammerfest O Vardø I at I I i 15 I uken I

15 TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre.... I at... I uken... Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Røykt Hum Seoje Sid Hai Høgvit. Veteristorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk sid mer Reker rå oje, tran hoc. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers rå tran, oje tran tran rirsii iii x 19x2 19x 19x4 19x5 I9x6 19x7 19x8 20x1 20x2 20x 20x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stj02 nr. Stiotr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sti 02 nr. Stat. nr. Stat. nr. Sj 02 nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr å ; , ; _ oo s 11 o4o 11 14o oo , = ; O IS O TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Oso Kristiansand... 1 Egersund... Stavanger... 5 Kopervik... 6 Haugesund... 8 Bergen... 9 Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund... 4 Trondheim Bodø... 5 Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre... I at... I uken... Bank og b. b. industritran og b.tr.avf. tr. m. v Stat. nr Tran i at 21 Stat. nr Raff. etc. sjødyrog fiskeojer 22x Stat. nr Herme Hermetisk tisk brising småsid røykt Stat. nr. Stat. nr Annen Kippers sid Meke hermetikk Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr O ss Middags Annen Fiske Fisk i Spesiaherme fiske herme hav betikk herme tikk konserv. handet tikk i at sid X 25 X Stat. nr Stat. nr.ss Stat. nr. ti04nr. ti04nr. 1 gg O O E c:;c... 'Z".. moe 25 x2 Stat. nr = 5 Skadyr hermetikk 25x Side Fiske Annet Tang og me ever fiske tareme me me 25 X 4 25 X 5 25 X 6 25 X 7 Rogn utjenig ti men neske føde 25 8 Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr o Rå seskinn 25 x9 Stat. nr :n :J =' :' ;;; Ø... O' O' U'

16 :J sommer ska Fiske middagene pukke bær ti dessert. Vi trenger bare itt utstyr, noen campingstoer, påhengsmotor og fiskestenger Se det i øynene. En ferie koster penger. Start sparingen nå med en "feriekonto" i banken. Så kan De virkeig nyte sommeren. ÅPN EN KONTO*) *) Med regemessig sparing bir sev små beøp ti store summer. Banken hjeper Dem med vag av kontotype og sparemåte. : :u 1855 :" "' '/" A.s John Griegs Boktrykkeri Bergen