UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN"

Transkript

1 UTG ITT AV FISKERIDIREKTØRE N. BERGEN Måing av maktehai ved A z orene Foto: Oav Aasen 16. DESEMBER

2 f~ 16. DESEMBER ÅRGANG 50 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Pubikasjoner utgitt av Fiskeridirektøren okt.nov Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter okt. og jan.okt De vanige boreae og subtropiske haiarter i Nordatanteren (forts.) 764 Mengde og verdiutbytte av det norske fiske i oktober 1965 og jan.okt og Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 10 Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae posts~eder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 15152/82 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 754 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte 11. desember Værforhodene i uken som endte 11. desember var forhodsvis bra i NordNorge, hvor fiskeproduksjonen i Finnmark og Troms var ganske betydeig. Det be fisket mest torsk. På Nordmøre hadde en fortsatt en god de notsei og bra med tråsei. Fere store fangster fra VestGrønand be andet i Åesund. Sør for Stad var det ikke større fart i fisket i noen av distriktene, hviket devis skydtes uroige værforhod. Et større kvantum snurpemakre be benyttet ti frysing og andre bedre anvendeser. Feitsid og småsidfisket på kysten var nærmest uvesentig. Snurpefåten som fisker etter nordsjøsid og makre, hadde enkete brukbare fangstdager på havet sørvest av Egersund, hvor fangstene mest bestod i makre. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnnuirk: Det medes om samet ukefangst på 2 222,5 tonn fisk mot tonn uken før. I fisket detok det 400 båter, hvorav 343 motorfarkoster, 21 tråere og 9 åpne båter med tisammen 592 mann. Uken før detok det i at 494 båter med tisammen mann. Siste uke be det fisket 849,1 tonn fisk med trå, 184,4 tonn med garn og not, 172,1 tonn med ine og 16,9 tonn n1ed snøre. Det be andet 580,2 tonn torsk, 404,2 tonn hyse, 167,6 tonn sei, 35 tonn brosme, 11 tonn kveite, 5 tonn fyndre, 5,2 tonn steinbit, 11,8 tonn uer og 2, 7 tonn båkveite. Leverutbyttet utgjorde 7 8 h og det oppgis å være dampet 100 h tran. Troms: Ukefangsten nådde opp i 441,6 tonn fisk og reke mot 053 tonn uken før. Det sies å være en de skrei under kysten. Av torsk be det tatt 831, tonn, hvorav bant annet satet 219 tonn. Enn videre be det fisket 348,8 tonn sei, 65,9 tonn brosme, 135,1 tonn hyse, 13,2. tonn hyse, 21,7 tonn båkveite, 2,5 tonn fyndre, 18,5 tonn uer, 3,1 tonn steinbit, 0,6 tonn ange og tonn reke. Vesteråen: Det medes om 40,2 tonn sei på garn for Bø i uken, men at utsiktene er små. Andenes meder om godt garnfiske etter sei og en de inefiske. Ukefangsten be på 453 tonn, hvorav 34 7 tonn sei, 23,9 tonn torsk, 19,7 tonn uer, 40,2 tonn hyse, 0,5 tonn kveite og 22 tonn brosme. Torsken var oppsigfisk tatt med ine. SørHegeandSørTrøndeag: I uken som endte 4. desember be det andet 184,9 tonn ferskfisk i distriktet,

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar11. des Fisk brakt i and Troms i tiden 1. januar11. des Fiskesort Anvendt ti.. He m<1 Opp Ising og frysing Meng de Rund Fiet Satmg Hengmg tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse. '." Sei f Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke...,.'\ Annen fisk I at j «pr.12/1264j117002! j24 oo2i «pr.4/ j o35 1 Damptran 753 h. Rogn 349 h, herav satet 181 h, fersk 168 h. 2 Lever h. 3 Herav 135 tonn ti dyrefor. 4 Herav rotskjær av skrei 5 tonn, av oddetorsk 1287 tonn, av annen torsk, 82 tonn, av sei 774 tonn. 5 Damptran h. Rogn 481 h, hvorav 395 h satet 169 h fersk. 6 Herav 6 tonn ti guano. hvorav 44,4 tonn torsk, 102,3 tonn sei, 1,2 tonn yr, 3,9 tonn brosme, 4,6 tonn ange, 20,1 tonn hyse, 2,8 tonn kveite, 2,4 tonn rødspette, 2,5 tonn uer, samt itt hå og annet fisk. Det er intet spesiet å mede om fisket i dette distrikt i uken som endte 11. dedesember. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 35 tonn evende torsk og ti Bergen 27 tonn. Et brønnfartøy begynte evering av 18 tonn i Kristiansand S den 1.4. desember. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 3 tonn torsk, fra Rogaand 4 tonn småsei. I Rogaand utgjorde ukens evendefiskforsyning 25 tonn. Hordaand hadde evendefiskfangst på 4,5 tonn torsk og 51 tonn småsei. MøTe og Romsda: På Nordmøre be det i uken ti 4. desember andet 462,7 tonn ferskfisk, hvorav 7,9 tonn torsk, 396,8 tonn sei, 0,6 tonn yr, 10,7 tonn ange, 31,4 tonn brosme, 6,8 tonn hyse, 0,7 tonn kveite, 4,3 tonn Pigghå, tonn skate samt itt uer og annen fisk. Det medes om godt fiske på Nordmøre også siste uke. Det be tatt seifangster på not på oppti 4050 tonn, i at meom 2 og 300 tonn. Fiskesort Skrei.... Annen torsk. Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Båkveite... Fyndre.... Uer.... Steinbit.... Størje.... Pigghå.... Reke.... Meng Anvendt ti de Ising og frysing Sating Rund Fiet tonn tonn tonn tonn ,, ; ! ~ Henging tonn Hermetikk tonn = 118 I at , ! «pr.12/ ~ 6 963,18 287! _..:. _, _ «pr.14/ j / Tran 1437 h. Lever 1435 h. Rogn 1503 h, herav 100 h satet og 1403 h fersk og hermetikk. Tråerne hadde oppti 30 tonn sei etter 2 døgn og hadde iknende samet kvantum, som notbrukene. Tråseien seges for det meste ti sating og henging. Det medes også at to bankbåter kom inn med 12 og 15 tonn rund fisk fra Hatenbanken. Enn videre kom et Færøyfartøy med ca. 200 tonn satfisk. Sunnmøre og Åesund meder om ukefangst på 89,9 tonn, hvorav 11,5 tonn torsk, 55 tonn sei, tonn yr, 6 tonn ange, 4,6 tonn brosme, 8 tonn hyse, 0,5 tonn kveite, 0,4 tonn gufyndre, 0,5 tonn skate, 2 tonn hå og 0,5 tonn diverse fisk. FjeTne fatvann: Seks fartøyer kom fra VestGrønand ti Åesund i uken og hadde samet fangst på 705 tonn satfisk, 80 tonn frossen fiet og 8 tonn frossen kveite. Bant annet inkuderes et fartøy som hadde 300 tonn satfisk, 45 tonn fiet og 2 tonn kveite samt et annet fatøy med 380 tonn satfisk, 35 tonn fiet og 2 tonn kveite. Fremdees befinner det seg noen fartøyer på fetet, men de ventes hjem innen ju. Sogn og FjoTdane~ Vkefangsten be på 140,8 tonn. Det be andet 14,3 tonn torsk, 6,3 tonn hyse, 3 7,5 tonn sei, 4,1 tonn yr, 8,5 tonn ange, 16,4 tonn brosme, 0,6 tonn kveite, tonn fyndre, 0,9 tonn uer, 0,8 tonn havå, 0,4 tonn skate, 10,5 tonn diverse fisk og 39,5 tonn pigghå. 7SS

4 Fisk brakt i and i området Sør&Hegeand SørTrøndeag, Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januari tiden 1. januar4. desember 1965,1 4. desember 1965,1 Fiskesort Skrei... Annen torsk... Sei... Lyr... Lange Båange Brosme... Hyse K veite... R ødspette... Marefyndre... Å... u s s er... teinbit... kate og rokke. H å brann... p igghå... M akrestørje.. A nnen fisk... H ummer... R eke K rabbe... 1 Mengde tonn Anvendt ti Ising Henog fryting ging tikk dyrefor me Fiskeme og sing ::: t:: tonn tonn tonn Sa H~ I at I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. 2 Herav 3 tonn satfisk ::>: 5 tonn rå fise 3 Lever h. Rogn 1899 h, hvorav 1192 h fersk, 707 h satet. Hordaand: Ukefangsten ink. omtate 55,5 tonn evende fisk utgjorde 154 tonn. Utenom evende fisk hadde en tonn torsk, 2,5 tonn sei og yr, 8 tonn ange og brosme, 3 tonn diverse fisk, 80 tonn hå og 4 tonn reke. Rogaand: Av evende konsumfisk hadde en 25 tonn, av søyd konsumfisk 40 tonn og av pigghå 60 tonn. Fiskesort Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrand.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe.... Anvendt ti Mengde Ising Sa Hen~1 Her~Fiskeme og. fry me og smg ting ' ging tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn , i ~~~~ I at ~~ Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda j j ' I at 5/ z5 1osj s4s 420 «7/ ! _6071_4463T Etter oppgaver fra Norges Råfiskag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72%. 2 Lever 7431 h. 3 Herav 3474 tonn satfisk::> :5975 tonn råfisk. 4 Damptran 674 h..kogn 1249 h, herav 111 h satet, 1138 h fersk. 5 Herav 8107 to~m satfisk ::>:13944 tonn råfisk. 6 Herav 59 tonn ti fiet. Skagerakkysten: Her be det andet 40 tonn fisk av vanige konsumsorter samt også 20 tonn hå. Osofjorden: Fjordfisk meder om mottak siste uke av 0,5 tonn fisk og 11 tonn pigghå. Makre: Av snurpemakre be det i uken andet 761 tonn ti bedre anvendeser, hvorav 79 tonn ti ising for eksport, 343 tonn ti frysing, 182 tonn ti agn, 7 7 tonn ti hermetikk, 7 6 tonn ti sating og 4 tonn ti forme. 756 Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 3,5 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 8 og 5 tonn, Rogaand Fiskesasag 12 og 2 tonn. Enn videre meder Hordaand om 4 tonn reke og Troms om tonn. Av hummer hadde Sogn og Fjordane 2, 7 tonn, Rogaand 4,5 tonn, Skagerakkysten 2 tonn. Fra Rogaand medes at hummersesongen i fykets nordige de har vært skuffende, muigens grunnet det kade vær. Sogn og Fjordane meder også å ha hatt stykker krabbe.

5 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 4. desember Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng~ her opp. satm... frysmg. g mg metikk mamg tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer, Kveite ~ Rødspette Skate Pigghå Makr.størje AI Hummer Reke... Krabbe Annen fisk I at... j «pr. 5/1264, j ! i «pr. 2/ j Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Herav 380 tonn satfisk 3: 654 tonn råfisk. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: I NordNorge be det i uken bare fisket 205 h, at på Hegeand. En de av fangsten besto av mussa, som be evert ti hermetikk. NordTrøndeag: Dette distrikt har i det siste gitt de største bidrag ti hermetikkindustriens mussaforbruk. I uken be det evert h mussa ti hermetikk fra distriktet. Dessuten be 307 h sid 13/19 stk. pr. kio frosset. BuhomsråsaStad: Det be fisket 678 h feitsid og 497 h småsid og mussa. Av feitsiden be 489 h satet, 24 h evert ti agn og 165 h ti innenandsbruk. Det be evert 490 h mussa ti hermetikk og 7 h småsid ti innenandsbruk. Sør for Stad be det fisket 920 h mussa, som be sogt ti hermetikk. Fjordsid: Det be fisket 2 tonn i Skagerakfisks distrikt, som be sogt ti innenandsbruk. F. G. nr. 50, 16. desember M akrefi s ket. Anvendese Fersk innenands..., Fersk eksport...,.. Frysing, rund...,. Frysing, fietert... Frysing, søyd.... Sating.... Hermetikk.... Agn.... Forme.... Røking.... Diverse i tiden I at 27/114/12 pr. 4/12 tonn 26 4, tonn I at tonn I at Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. Brising: I distriktet BuhomsråsaStad be det fisket og evert ti hermetikk 206 h brising samt evert ti me og oje 10 h. Sør for Stad be det evert 20 h brising ti ansjos. Fisket i Nordsjøen: Det var få driftsdager også i siste uke. Forekomster be påtruffet sørvest av Egersund, og besto hovedsakeig i makre. I ukens øp har det vært benyttet 7 61 tonn snurpemakre ti bedre anvendeser og ca h ti me og oje. Av sid hadde en i Egersund ti me og oje 39 h tråsid og h snurpesid av norsk opprinnese samt 737 h av utenandsk. Av snurpesid be det dessuten evert 409,6 tonn ti bedre anvendeser. Ti me og oje be det evert 165 h øyepå og av f6rfisk hadde en 693 kasser. I Haugesundsområdet be det evert 89 h sid ti me og 516 tonn sid ti bedre anvendese. Av f6rfisk hadde en kasser. I distriktet nord for Stad be det evert 857 h øyepå ti me. Summary. In the week ending Desember 11th tons of white fish were anded in Finnmark and 442 ans in Troms compared with and 053 tons in the preceeding week. The cod andings are considerabe for the time being and amounted to 580 tons in Finnmark and 831 tons in Troms. The fisking from Andenes in Vesteraaen was aso good and 347 tons of saithe and 106 tons of other whitefish were anded. 757

6 Feitsidjiskernes Sagsag, arstadkontoret R (GrenseJakobsev B uhomsråsa) Feitsid... Småsid... Lodde... Øyepå og annet... fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 6/1211/12 og pr. 11/ I uken I at Fersk, ising Frysing H H ! ! Brukt ti Sating Herme Dyre og Me og Eksport Inne ni. Konsum Agn tikk fiskef6r oje H H 8281 ~ H H H H H H = = I at J J R eitsidjiskernes Sasgsag, Trondheimskontoret. BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid I Småsid ~ Øyepå og annet I at J Sid og brisingsasaget. (Sør for Stad) ] Nordsjøsid I Feitsid I Småsid To bis = 148 o9i/ Øyepå og annet I at J J J 65439J 1704J at: ! ~ ! Nordsjøsid Feitsid i Småsid Vintersid Isandssid J Fjordsid = S1diat , J 40895J J 244J Lodde = To bis Øyepå og annet I at... J Brising, skjepper.. Makre, tonn = Da summene også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Good saithe catches are reported from Møre for purse net boats as we as for sma trawers. Six distant water vesses from Greenand anded aggregate catches of 705 tons of sated cod, 80 tons of frozen fish fiets and 8 tons of frozen haibut in Åesund. From the North Sea south west of Egersund the purse seine feet anded about 900 tons of herring for fresh export, freezing etc. and hectoitres of herring and hectoitres of rnackere for 1nea and oi production. 758 Finnmark Fiskeprodusenters Feessag Teegramadresse FELLESSALG HAMMERFEST Teefon nr Teex nr Sendt ut i oktobernovember 1965: Fiskeridirektoratets skrifter, serie Teknoogiske undersøkeser. RefJorts on T echnoogica Research conceming Norwegian Fish ndustry. Vo. IV, No. 9. Harad Hvidsten, Harad Astrup, Lars Aure: F6ringsforsøk med sideme tisatt ditertbutyphydroksytouen (BHT) og med rasjoner med og uten Evitamin ti saktegriser. Feeding experiments with herring mea treated with ditertbuty phydroxy toue (BHT) and with rations with and without vitamin E for bacon pigs. Bergen Vo. IV, No. 10. Studies on the Radiation Preservation of Fish. The Effect on Certain Vitamins in Fresh

7 Fiets of Cod and Dogfish and in Smoked Fiets of C od and Herring. By M. S. Mameesh, Gj. Boge, H. Mykestad and O. R. Brækkan. Bergen Vo. IV, No. 11. Georg Lambertsen and Oaf R. Brækkan: The Fatty Acid Composition of Cod Liver Oi. Bergen Vo. IV, No. 12. Oaf R. Brækkan og Gjermund Boge: Vitaminer i norsk fisk. IV. Vitamin B 6 og biotin i forskjeige organer fra torskefisker (Gadidae) fanget angs norskekysten. Summary in Engish. Bergen Vo. IV, No. 13. Georg Lambertsen and Oaf R. Brækkan: The Fatty Acid Composition of Herring Ois. Bergen Fiskeridirektoratets småskrifter. 1965, nr. 2. Eektriske anegg i fiskefartøyer. 1965, nr. 3. Pan for Statens Kjøemaskinistskoe, Trondheim. Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, hvafangstprodukter og produkter av sefangst. Fisk og fiskeprodukter Fersk, frossen, tørket, satet eer Okt. Janokt. Janokt kr kr kr. røykt fisk, krepsdyr og bøtdyr Rå sidoje Tran Raffinert og anneredes bearbeidd sjødyroje Hermetikk og havkonserver av fisk, krepsdyr og bøtdyr Sideme Annet me av fisk, krepsdyr og bøtdyr Tangme Andre fiskeprodukter Hvafangstprodukter I at Hva og kobbekjøtt Rå hvaoje Rå sperm og bottenoseoje } Degras Herdet fett K.jøttme Andre hvafangstprodukter... 1!555 11: Sefangstprodukter I at Rå seoje Rå og tiberedte pesskinn av se, kobbe, kappmyss, isbjørn Andre sefangstprodukter ) Taene for jan.aug. ska være I tat ROLF OLSEN Afs BERGEN HVA KOITEI TIIIIIPIII 7 Transport er et edd i den tota~e distribusjon. Når De ska vege den gunstigste transportmåte ti et gitt distribusjonsoppdrag, har De derfor rett ti å forange at Deres forespørse bir behandet på den bakgrunn. Det gjør vi. Bergenske: Når De spør oss hva transport koster, kan.vi ikke bare. fortee Dem hva vår de av transporten koster, vi kan også ved hjep av for og etterfrakter fortee Dem hva tr~nsporten av Deres varer koster het frem ti bestemmesesstedet. TIL ENGAND Ti Newcaste fra Bergen fere ganger for uken. Fryserom, kjøerom. Ti! London fra vestnorske havner meom Bergen og Stavanger 14dagig. Ti London fra vestnorske havner meom Bergen og Trondheim hver 3. uke. Ti havner i NordøstEngand fra vestndrske hayner 14dagig. Ti vestengeske, irske og skotske havner etter avtae fra Bergen 18dagig. Store uker. Satsid. Isetfrossen røkt sid MED BERGENSKE

8 Fiskefartøyer fra spanske_ verft. To spanske verft har begge bygget en tråer ti Cuba. Fartøyene er ferdige og hadde disse hoveddimensjoner: Lengde o.a. 69,48 m, engde m. pp. 60 m, bredde 11,8 m, dybde 4,85 m. Bruttotonnasjen er 100. Det er innrettet drivstofftanker for 445 m 3, satfiskrom for 600 tonn, frossenfiskrom for 100 tonn. Hovedmaskinen yter 850 HK og farten er 12,5 knob, aksjonsradiusen mi. Besetningens størrese er 50 mann. Fartøyene er bygget som hekktråere, og ska som antydet ovenfor både produsere satfisk og frossenfisk Fartøyene er dessuten utrustet med fiskeme og ojeanegg. I første havår har spanske verft i at evert 37 fiskefartøyer på tisammen b.r.t. I samme tidsrom utgjorde antaet av stabeavøpninger 41, med i at b.r.t. Det antas at det i øpet av 1965 vi bi evert tisammen b.r.t., eer prosent mer enn i Verftene har ordrer på 167 enheter med i at b.r.t., hvorav 32 fartøyer på i at b.r.t. for utenandske redere. («La Peche Maritime»). Afrikanske staters fiskeripaner. Somaia: Fiskeriforeningen i Benadir i distriktet Mogadiscio har ti hensikt å opprette et industriet fiskeriforetakende ved hjep av itaiensk kapita og personae. Tanken går ut på å a foretakendet opprette et seskap i Benadir, og det er meningen at Fiskeriforeningen ska stie en de av kapitaen og personaet ti forføyning. Tansania: Panene for fiskerienes utbygging i Tansanias indre farvann tiikemed i det Indiske Hav, som er under reaisasjon av firmaet Mwananchi Ocean Products Limited og en japansk fiskerigruppe, utviker seg gunstig. Det dreier seg bant annet om utviking av et rekefiske, hvis potentia en ansår ti :, pr. år. Ytterigere ska det utvikes et angustfiske og eventuet opprettes en tunfiskbase i Dares Saam for de fåter som driver fangst av tunfisk og marin i Det Indiske Hav meom Seycheene og Madagaskar. Mauretania: Feesmarkedsandenes utvikingsfond tar de i utbyggingen av fiskerihavnen Port Etienne, med i at 5,5 mi. doars. Et tysk og et fransk firma 760 utfører i feesskap en de av byggearbeidene. Sierra Leone: Landet importerte i 1964 i at cwt. fisk og fiskeprodukter ti verdi av Le mot cwt. ti verdi av Le i 1963 (1 Leone = 10 sh.). Guinea: Guineas transportminister som fiskeriene sorterer inn under, har erkært seg beredt ti nærmere å gjennomgå forsag fra itaienske interessegrupper. I farvann ved Guinea utfor en 150 km ang kyst fra Portugisisk Guinea ti Sierra Leone, finnes det betydeige fiskeforekomster. De itaienske gruppene vi a sin ande av fangsten transportere ti Itaia og vi etterate den fisk som er passende ti innenandsforbruk i Guinea. Efenbenskysten: Fiskefåten som er stasjonert i Abidjan består av føgende 70 enheter: 31 tråere av engde 12 ti 42 m,.35 sardinfangstfartøyer på m og 4 tunfiskfartøyer på 20 ti 22 m. Denne fangstfåte representeter en verdi av 872 rn:i. CFA. Fangsten pakkes i is ombord i fartøyene, men 10 av de større enheter har kjøeinnretninger ombord som hoder fiskerommet på en temperatur av 0 ti + C, mens en kombinert sardin og tunfiskbåt på 32 meters engde har innretning for pakking av fangsten i kjøet sjøvann av temperatur + C. Denne innretning har vist seg meget gunstig. De utenandske fiskefåter, som anøper Abidjan, er nesten ae tunfiskfartøyer, som foreøpig agrer sine fangster i S.O.G.I.P.'s fryseager. Det er franske, spanske og japanske fiskefartøyer det dreier seg om og dessuten en rekke frysetransportskip. Den innenandske fiskefåte andet i året tonn fisk og besto av 14 enheter. I 1965 be det av 70 enheter andet tonn. Sardinbåtene andet , tråerne tonn og tunfiskbåtene 794,2 tonn. Fangstens bruttoverdi andro ti 1,7 mrd. CFA. Samtidig ga fiskeri på kysten og i aguner, som be drevet av mindre fartøyer, tonn ti verdi av 67 5 mi. CF A. Det be dermed i at produsert tonn fisk. (Diverse kider). Det isandske sidefiske. Meom 20. november og 5. desember tiseg det ytterigere de isandske sidojefabrikker en sidemengde på h. Dermed er det under årets fiske på Nord og Austandet ti 5. desember bitt produsert tønner satet og anneredes tivirket sid, samt evert h sid ti frysing og h sid ti me og ojefabrikasjon. I fjor da fisket i området be avsuttet 14. november var utbyttet henhodsvis tønner samt og h. Danske forskere håper å avsøre åens gåter. Den 4. januar neste år egger det danske havforskningsskip «Dana» ut på en fire måneders ekspedisjon ti Sargassohavet i Atanteren sør og sørvest av Bermuda, hvor bioogene håper å øse fere innvikete probemer i forbindese med den fremdees gåtefue åen. Det er jo en gamme teori at åen vandrer ti Sargassohavet for å gyte og siden dø der, men det er meget muig at den gyter fere ganger og det er ikke bevist at den dør der, skriver red. Lennart Luthander i Handestidningen. Der er sytten arter innenfor åefamiien. De feste arter er tropiske og de feste har samme ivssykus: De vandrer ut i havet ti stedet hvor de en gang be kekket. Om den europeiske åen vet en at den kekkes et eer annet sted i vestre de av Atanterhavet, og formodentig i Sargassohavet. En vet at yngeen vandrer østover, at den kommer inn ti skandianviske kyster som såkat gasså. En vet at åen vokser hurtig her, hannene ute ved kysten og hunnene i ferskvann. Vi får den såkate guå, som etter hvert bir ti bankå, søvå eer vandringså, og det er sistnevnte som om høsten i 812 års ader søker seg tibake ut i det åpne hav, imidertid ennå ikke fut kjønnsmoden. Siden forsvinner de direkte spor. Sev om det fiskes en de å ute i Atanteren har en adri påtruffet fuvoksen å med vestig bestemmesessted, og en har heer adri funnet sike i Sargassohavet. En vet ikke hvike vandringsveier åen benytter, heer ikke på hviket dyp, ikke hvor fort, og ikke om den vandrer passivt med strømmen eer om den tar seg fram ved egen «maskin». En vet at åen når den begynner vandringen endrer skapeon, at den har betydeig større øyne enn tidigere og at den har svart rygg og hvit buk m. m. Går åen fram på sike dyp, at den ikke nås av noen fiskeredskaper? Eer er det bare sik at den smyger unna redskaper, som på store dyp føres angsomt. Om dette vet en ingenting.

9 I Sargassohavet har en adri kunnet observere noen åegyting eer kunnet kartegge kekkingen. Derimot har en innfanget nyig kekkete arver. De danske forskere håper å bi i stand ti å fange evende, kjønnsmoden å, og hest eksemparer av hunnene. En vi prøve å komme i besittese av åens egg, som siden kan kekkes ombord i «Dana» noe en mener bare vi ta et par døgn. Moderne fangstmåter gir muighet ti å operere ned ti 5600 meters dyp, men Sargassohavet når ned ti meter. Finnes nå åen i det øvre tynnere skikt eer i det nedre, betydeig videre? Det vet ingen med bestemthet, men danskene har etter sju års omsorgsfut aboratoriearbeid ment å ha funnet en tydeig rette~'rior. En ansår at gytingen foregår på 200 meters dyp. Hvordan kom de fram ti denne sutning? Jo, takket være aboratoriearbeidet med hormonbehanding av hanåer, hviket er en framgangsmåte som bant annet også praktiseres av den franske forsker professor Fontaine. I aboratoriet kan en ikke på naturig vis få fram kjønnsmodne å, men det har yktes danskene å føre fram hanå ti kjønnsmoden tistand. En har sprøytet inn et hormon utvunnet av gravide kvinners urin. En har fått fram et eksempar med store øyne og tykke kropper, hvor testikene veier omtrent 1215 prosent av totavekten. På eksperimente basis har en fugt kjønnsmodningsprosessen og sett hvordan havtemperatur, ys og satgehat påvirker denne. En har funnet at prosessen har de beste betingeser ved ca. 20 C vanntemperatur. Nettopp dette nivå finner en i Sargassohavet på meters dyp. Meget taer for at den utvandrende å får sine store øyne for å ha nytte av dem på store dyp. Men ska den kunne orientere seg etter soyset, registrere ysets retning, da må den vandre i vannag over 400 metersnivået. Om det nå ikke ykkes de danske forskerne å fange evende å i Sargassohavet, vi de ikeve ikke gi opp. Da retter de oppmerksomheten mot fisker som kan tenkes å eve på å. En tenker på å fange for eksempe sverdfisk og tunfisk og siden undersøke deres mageinnhod. En ska arbeide med ekkoodd ute i åefetet. Det er muig at bestanden under gytingen er så tett at ekkooddet kan gi utsag. Åen har svømmebære og uft kan registreres på oddet, men da fordres det at bestanden er ganske tett. Med finmaskete poser ska en ta opp åarver. Samtidig håper en å få en de egg. Gjennom kekkingsforsøk håper en å få fram så stor åynge at en kan identifisere dem og dermed eggene fra hvike de er kommet. Sargassohavet formodes å være møtepass for både den europeiske og den amerikanske åarten, men dessuten fin~es det en rekke arter av åenes større gruppe som ikke er vandringsfisk. Eggene fra disse kan en heer ikke identifisere, men deres nærværende er den største hindring når det gjeder å finne vår egen ås egg. Newfoundands premierminister Smawood krever adgang ti transshipment av utenandsk fisk i Newfoundand. Premierminister Smawood har nok en gang tatt kraftig ti orde mot den federae bestemmese som forbyr transsitt av fisk fra utenandske skip i canadiske havner, oppyser «Canadian Fisherman» (november). Da han tate under en unsj som statsmyndighetene hodt for den engeske Ross Group og firmaet Steers Limited ysninger om det fees foretakende. Når det kommer i drift vi det bi det eneste fustendig integrerte fisketivirkingsanegg i provinsen. Anbud bir om kort tid innhentet for bygging av satfiskavdeingen, og byggearbeidet ventes å komme i gang ti våren. I meomtiden fortsetter en med detajpaneggingen av ferskfiskavdeingen. Anegget kommer ti å produsere om ag kvintaer kij;>pfisk (sat codfish) og 10 miioner pund frossen bunnfisk pr. år. Under begynnesesstadiet vi seks tråere, som koster ca. $ , bi beskjeftiget. Beskjeftigese vi bi skaffet for om ag 100 mann ombord i fartøyene og 200 mann i tivirkingsaneggene. Tråerne vi bi registrerte i St. John's og bemannet av okae fiskere. Det be også uttat at feesforetakendet vie støtte seg ti Fiskerihøyskoen med hensyn ti øvet persone tu bemanning og vedikehod av fåten. En tasmann for Ross Group uttate at høyskoens tistedeværende i provinsens ipvedstad hadde veiet tungt da en besuttet seg ti å deta i foretakendet. fra St. John's, som er partnere om opprettese av et stort fiskerianegg i St. J ohn's, minnet han om at en iknende opposisjone tanke fra hans side tidigere hadde brakt en «underhodende re I uken som endte 4. desember be det aksjon». satet nordsjøsid mot tønner i rede ti samme uke i fjor. Fra de første tiførser Han sa imidertid at han sto å si sin mening fremdees, og nettopp hva han gjorde. Han bemerket at tusener utenandske fiskefartøyer tar fiskefangster i internasjonae farvann utfor Newfoundands kyst «og jeg sier at vårt siktepunkt, som går ut på å få vår ande, er tofodig». Han sa at enten må newfoundandske fiskeriseskaper sutte nærmere forbindese med utenandske fiskeriinteresser eer «den canadiske regjering må ha fantasi nok ti ikke å stoppe det, men a oss få så meget som vi kan sev om fisken ska betraktes iggende i transittager, mens den tivirkes i Newfoundand». Smawood gjorde det imidertid også kart, at sev om forbudet mot transitt be fjernet, vie han fremdees være sterkt stemt for at britiske interesser gikk hånd i hånd med okae konserner om å utnytte de newfoundandske fiskerier i sterkest muig grad. Ministeren histe Ross Groups inntreden i den newfoundandske fiskeriindustri vekommen. Herrene Cavert og Ewart Pratt i Det hoandske sidefiske. i hoandske havner andet tønner det var fant sted 31. mai ti 4. desember har det Steers Limited ga en de nærmere oppvært andet tønner matjessid, tønner fusid, tønner rundsatet sid og tønner tomsid, = tisammen tønner mot tønner i fjor samtidig. Det tyske oggerfisk~. «AFZ» oppyser at de vesttyske Joggerne i uken som endte 17. november andet tønner satet nordsjøsid. De totae andinger i årets øp andro samme ti tønner, som er en betydeig mindre produksjon enn året før. Sidefiskerne i British Coumbia foranger stor prisøkning. I British Coumbia, hvor en av de aer svakeste aksesesongene nyig er bitt avsuttet, sitter fiskerne nå benket om forhandingsbordet sammen med Fisheries Association of B.C. og foranger $ 7,94 mer pr. tonn for sid enn prisen på $ 14,48 som de hadde rett på iføge kontrakt, som utøp 16. oktober. Iføge «Canadian Fisherman» (novem 761

10 WISNESS & CO. LTD. NEWCASTLEONTYNE Teegramadr.: "Norewis, 'fewcaseontyne" Teex: 53i12 Import a,v: Ae sorter norsk fisk og sid Kjøe og fryseager NODEST GUTGH Førstekasses impregneringsmidde for nøter og garn Vi everer også forskjeige typer raffinert kutjære for impregnering av nyon nøter og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S Tef.sentr Bergen teg.adr. Destiation BRØDR. AARSÆTHER Afs AALESUND Riksteefon 2800 Teegr.adr. BAA RS Teex nr Kjøper ae sorter TRAN, KLIPPFISK OG TØRRFISK Veg fra FINDUS store utvag Afs Finnmark og NordTroms Fiskeindustri. FNOTRO Kjøper, fieterer og foreger ae sorter fisk og fiskeprodukter på våre moderne fryseri og fiskeindustrianegg VARDØ BÅTSFJORD BERLEÅVG MEHAMN KjØLLEFJORD ~ HÅNNINGSV ÅG SKJERVØY Hovedkontor: HONNINGSVÅG Tf. 323* 324* Teegramadresse: nd ustriseskap N or s k B j er g ni n g sko m p a g ni As BERGEN OSLO TRONDHEIM TELEGRAMADRESSE: "SALVA TOR" Utfører bjergnings og dykkerarbeider av en hver art Stasjoner angs hee kysten Norges Makreag 5 [ Kristiansand S _ Sentrabord Makrefiskernes sagsorganisasjon Teegramadresse: Norgesmakre Eksport av fersk, frossen og satet makre Dypfrossen makrefiet i protangee Forme og ojefabrikk F eitsidfiskernes Sagsag Teegramadresse: Sidkontoret Hovedkontor: TRONDHEIM Hovedkontor: HARSTAD Teefoner: Teefoner: Sentrabord Nyhetstjenesten Direktør Nordheim Kontorsjef O. Rørbakk Sagsavdeing Direktør Nyborg personig O. Rørbakk, privat Distriktskontorer: Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Øksfjord, Vadsø 762

11 ber) uttaer sekretæren i United Fishermen and Aied Workers Union, Homer Stevens, at den store økning er påkrevet dersom en ska komme på inje med det prisnivå som vie ha vært gjedende dersom fiskerne ikke hadde måttet akseptere en prisinnkortning i Fiskerne krever nå $ 20,48 pr. tonn og dessuten 2 ukers ferie med ønn (4 prosent av de samete brutto innkomster i foregående 12 måneders periode), samt utredning fra firmaenes side av havparten av kostende av Canada Pension Pan og visse endringer av en ordning for syketrygd. Fagforeningen baserer sitt forangende med den begrunnese at dersom det hadde foregått en gradvis økning siden topptaet i 1956 på $ 13,25 pr. tonn vie fiskerne nå ha tjent ca. $ 20,48, hviket forhanderne har foresått overfor kjøperne. Stevens argumenterer også med at fiskerne ikke er sevstendige næringsdrivende, men er gjenstand for ansettese og avskjedigese fra fiskeriseskapenes side, hvorfor de også bør ha tisvarende goder som de funksjonærene har. Ken Campbe, den administerende sekretær i Fisheries Association of B.C., har beregnet at forangendet igger mer enn $ 8 over 1965prisen, hviket han finner ureaistisk Han påpeker at fiskerne i 1960 fikk $ 8,80 pr. tonn og i år får de $ 14,48 en økning på 64,5 prosent øpet av fem år. «Det har vært en økning i markedsprisen på om ag $ 8 pr. tonn», uttate han ti «Canadian Fisherman», «men de foranger hee bundten. Vi har sagt ti dem at det foreigger muigheter for en økning, men ikke for en sik som det forangte. Når det gjeder de øvrige goder, må en erindre at dette vi nå hoder på med er prisforandinger, ikke arbeidsavtaeforhandinger. Hvis de vi ha disse andre goder, må de betae for dem sev.» Et marked for akkar vie avdempe virkningene av misykket newfoundandsk sommerfiske. Sommerfiskeriet i Newfoundand er bitt avskrevet som misykket, men det finnes mengdevis av akkar (squid) i okae farvann, oppyser «Canadian Fisherman» (november). I et møte meom paramentsmedemmet James R. Tucker samt representanter for handes og fiskeridepartementene i Ottawa har en drøftet muighetene av å nyttiggjøre seg akkaren for dermed å bøte på skadevirkningene av det for øvrig misykte fiske. Fiskeridepartementet hadde uttat at det vie kjøpe akkar av newfoundandske fiskere for å støtte dem. (I fjor kjøpte departementet 2 mi. pund utover normat behov, og igger fortsatt inne med havparten omtrent). Imidertid ba herr Tucker fiskeriministeren om å foreta agring av akkar i fryseagrer i Newfoundand. Samtidig har handesdepartementet foretatt en bred undersøkese av omsetningsmuighetene for akkar. Spania er interessert i frossen akkar ti agn, mens både Spania, Grekenand og USA har uttat interesse for å hermetisere akkar ti menneskeig konsum. China var engang et marked, som kunne gjenoppives. SørEuropa, spesiet Itaia og Frankrike, er muige markeder. Akkar er en deikatesse i disse områder. Det kan også a seg gjøre å utvike markeder i deer av Quebec og Ontario, hvor det bor mange mennesker av itaiensk opprinnese. Tucker uttate at departementet hadde gitt uttrykk for at det var for sent å gjøre noe i år, men det fortsatte ikke desto mindre med å undersøke muighetene. Pruniertrofeen bir ikke utdet for størstefangst under årets East Angiafiske. «Fishing News» (3. desember) beretter at ovennevnte trofe ikke vi bi utdet i år. Besutning herom er truffet av Herring Industry Board, som oppyser at ingen av fartøyene i driverfåten har registrert noen enketfangst, som konkurrerende om trofeen. Fangstene har simpethen vært så små at ingen av skipperne har ment at det var saken verd å med dem på i konkurransen. Det konkurreres i tidsrommet 5. oktober 27. november. Færøybåt ander sidefangst Aberdeen. For første gang i historien, meder «Fishing News» (3. desember) har et færøysk fiskefartøy evert sid direkte ti britisk havn. Fangsten, som utgjorde 249 crans, og be evert i Aberdeen 26. november av fiskefartøyet «Brestir», var bitt tatt 60 mies øst av Seydisfjord på Isapd. Den be pakket i kasser og iset, hvoretter «Brestir» satte kursen direkte ti Aberdeen, idet de høye sidepriser på dette marked virket fristende. I betraktning av fangstens bandete kvaitet sidens størrese var temmeig ujevn be prisen betraktet som tifredsstiende og å meom i 6 og i 8 pr. cran og ga i at i 723. Fangsten var bitt tatt med ringnot. Begrensning av tunfisket i Atanterhavet. Av pressemeding fra FAO framgår det at fiskerieksperter under et møte i FAO anbefate at det bir opprettet en intet nasjona kommisjon, hvis oppgave ska være å bevare tunfiskforekomstene i Atanterhavet. FAO's generadirektør be anmodet om å sammenkae en konferanse i 1966 for å opprette denne kommisjon. Den samete fangst av tunfisk gikk i fjor opp ti ca metriske tonn. Itaias innførse av tørrfisk og. kippfisk i tiden jui Som utdrag av den offisiee utenrikshandesstatistikk gis nedenfor en opp gave over Itaias innførse av tørrfisk, kipp og satfisk i jui. Den. jui trådte den nye itaienske totariff i kraft. Denne har des en annen varegruppeinndeing enn tidigere. Dette medfører des forandringer i utenrikshandesstatistikkens varegruppeinndeing. Taene for jui inkuderer av denne grunn ikke taene for tiden januarjuni. Tørrfisk tota.... Herav: Isand Norge «Baccaå.» (kippsatfisk) tota Herav: VestTyskand.. Isand Norge.. Danmark Jui 00 kg 000 Lire og

12 Fortsatt fra nr. 49. DE VANLIGSTE BOREALE OG SUBTROPISKE HAIARTER I NORDATLANTEREN Av OLAV AAsEN og SIGMUND MYKLEVOLL Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt VANLIG HAMMERHAI Sphyma zygaena (LINNAEUS), Særige kjennetegn Hodet har <<hammerfasong» uten innbuktning ved midtinjen. Tannkantene er gatte eer utydeig sagtakket i game individer. Første ryggfinne er ikke tydeig skråttstit. Bakfikene på annen ryggfinne og anafinnen er ange. 2. Farge Bågrå ti brungrå på oversiden, hvit eer gråhvit på undersiden. 3. Størrese Rapporter om fostre på 45 cm ti 46 cm og frittevende individer på bare 51 cm ti 59 cm antyder en engde På 50 cm ved fødse. Kjønnsmodning inntrer ved 2,10 m ti 2,40 m, og den når en maksima engde på ve 4 m. Eksemparer på oppti 3,81 m er måt. 4. Utvikingsstadier Sannsynigvis er utvikingen ovovivipar. Fra 29 ti 3 7 unger er funnet i et mord yr. 5. Levevis Den vanige hammer haien er en kraftig svømmer som ofte kan sees i overfaten med første ryggfinne og øvre haefik over vannet. En treffer den både angt ti havs og het inne i fjæra, hvor mange bir tatt i nøter og garn. Dietten består hovedsakeig av fisk. På sørige feter innenskjærs ever den hovedsakeig av piggrokker. Den går også øs på andre haier, sin egen art inkudert, og mindre eksemparer sukes hee. Lenger nord er skater hovedretten. I europeiske farvann jager den også sid og arter av havåborfamiien, og ved NordAmerika spansk makre og menhaden. Den spiser også krepsdyr og bekksprut. 6. Utbredese Tropiske og varmtempererte områder av Atanterhavet og Stiehavet, Middehavet. I ØstAtanteren vanig fra Portuga (streifer stundom nord ti de Britiske øyer) ti SørAfrika. Vekjent omkring Azorene, Madeira, Kanari og Kapp Verdeøyene. I VestAtanteren finnes den fra New York (med streifere ti Massachusetts Bay og No va Scotia) i nord ti Uruguay i sør, også fanget i Mexicogofen. Ved New Yorkkysten hoder den ti fra jui ti oktober. Dusinvis av små hammerhaier ca. 75 cm ange går i garnene angs Long Isands strender i august. Når temperaturen faer under 19,5 C (67 F) trekker den bort. 764

13 Prosents kaa o Hodet sett fra undersiden Andre og niende tann, overkjeven Tredje og niende tann, underkjeven 2. ryggfinne og anafinne Tanngarden, venste side Figur 7. Vanig hammerhai Sphyrna zygaena 765

14 STOR HAMMERHAI SfJhyrna tudes'' (VALENCIENNES), Særige kjennetegn Hodet har «hammerfasong» med tydeig innbuktning forrest på snuten. Tennene er sagtakkete både i over og underkjeven. Første ryggfinne er tydeig skråttstit. De frie bakfikene på annen ryggfinne og anafinnen er korte. Bukfinnene er utpreget konvekse forti og konkave bakti. 2. Farge Oversiden er mer eer mindre mørkebrun, undersiden ys gråbrunaktig med bortimot hvit på forkroppen. 3. Størrese Av materiae innsamet hitti framgår at størresen ved fødse er snaue 70 cm, hviket passer godt med det høye anta unger i hvert ku. Den er den største atantiske hammerhai. Den bir kjønnsmoden ved omtrent 3 m, og der er måt eksemparer på oppti 4,67 m (denne rekordfisken be tatt ved Key West i Forida). 4. Utvikingsstadier En vet ikke om den store hammerhaien er ovovivipar eer vivipar. Ku på 30 ti 38 unger er funnet i hunner på Foridakysten. Fubårne fostre varierer fra voksne ved reativt engre hammer i forhod ti bredden, mye større øyne, engre hode foran kjeften, kortere gjeespater, mer avrundede brystfinner og haefinne, og mer heende og avrundet første ryggfinne. S. Levevis Det er intet som tyder på at den store hammerhaiens atferdsmønster og spisevaner avviker fra den vanige hammerhaiens (se denne). 6. Utbredese TroPiske og subtropiske Atanterhav og Middehavet. På Amerikakysten nordover ti NordCaroina, og sørover ti nordige Argentina. I ØstAtanteren rapportert fra spanskekysten, angs Marocco, Senegambia og Gambia, også fra Kanari og Kapp V erdeøyene. Den synes i det hee tatt å være mer varmekjær enn sin sektning vanig hammerhai. ''Arten er under revisjon og man treffer den nå også under navnet SjJhyrna mokarran (Riippe). 766

15 o Prosents kaa so Forreste de av hodet, sett fra undersiden, voksent i~divid Femte og tovte tann, overkjeven Femte og eevte tann, underkjeven Forreste de av hodet sett fra undersiden, unge Tanngarden, venstre side Figur 8. Stor hammerhai Sphyrna tudes 767

16 . Særige kjennetegn Tigerhaien er karakterisert ved sine egenartede tenner, korte snute og ange eppefurer i overkjeven. 2. Farge Grå eer gråbrun, oversiden mørkere enn sidene og buken. Yngre individer er mer eer mindre tydeig merket med mørkebrune fekker som kan øpe sammen i irreguære mørkere bånd. Hos edre individer er ikke tegningene tydeige og kan het mange. 3. Størrese Tigerhaien er antageig meom 40 cm og 45 cm ved fødse (de minste frittevende eksemparer som er registrert var ca. 45 cm ange). Det går historier om 30 fots (ca. 9 m) kjemper av arten; men den engste man har sikre oppysninger om er en ca. 5,5 m ang hun fanget ved Cuba. Storparten av de tigerhaier som fanges hoder en engde meom 3 m og 4 m. De få data en har ti sammenstiing av engde og vekt antyder en skaa på omtrentig: 5 kg ved m; 15 kg ved 1,5 m; 40 kg ved 2 m; 90 kg ved 2,5 m; 190 kg ved 3 m; 320 kg ved 3,5 m og 530 m ved 4 m. Men de individuee variasjoner er meget store. 4. Utvikingsstadier Utvikingen er ovovivipar. Kuene varierer sterkt i anta: det minste som er rapportert var på 10 fostre, det største på 82 fostre. Ungene er føgeig små ved fødse, antageig 40 cm ti 45 cm, som nevnt ovenfor. TIGERHAI Caeocerdo cuvier (LESUEUR), 1822 trangeste fjorder og sund. Den er sett på vi jakt etter piggtokker over revene på noen fots dyp. Den stikker også innom evemunnninger og havnebassenger. Den er vanigvis sapp og sen i bevegesene, men får den snusen av mat ivner den ti og viser seg som av av de sprekeste svømmerne bant haiene. En antar at den kaster ungene hvor som hest i sitt utbredesesområde, og ti ae årets tider. Den er kanskje den vanigste haiart i tropiske strøk, men den har ikke for vane å gå i stim. Dens grovt sagtakkete tenner og forhodsvis store kjeft setter den i stand ti å spise nesten hva som hest, og den er heer ikke kresen i matveien. Undersøkeser av mageinnhod har brakt for dagen krabbe, hummer, gastropoder (Buccinum, Lunatia); bekksprut, og mange sags større og mindre fisk, skater og rokker, uten hensyn ti de giftige piggene. Og den går gjerne øs på sin egen art. Den tar også for seg av åtse og avfa som dumpes i havet: døde hester og fe, og hundekadaver går hee ned. Den vrir seg rundt mens den biter så tanngarden samtidig arbeider som en sag, og den har med denne teknikken ingen vanskeigheter med å bite gjennom skaet på havskipadder, som den tar mengder av. Av merkeige ting som har gått i den gubske tigerhaien kan nevnes: kubiter, en sekk poteter, øfasker og hermetikkbokser, horn av en hjort, og et kyingbur med rester av fjær og ben inni. Noe nifst må en kae funnet av tre frakker, en regnfrakk og et bisertifikat at i en fisk! I Austraia fanget man en tigerhai som etter andingen spydde opp hee armen av en mann. 6. Utbredese 5. Levevis I tropiske og subtropiske beter av ae hav, både Tigerhaien svømmer både i det åpne hav og i de innenskjærs og i åpent hav. 768

17 o Prosents kaa o Hodet sett fra undersiden Tverrsnittiav ryggen meom 1. og 2. ryggfinne Tverrsnitt av haeroten Tredje tann, underkjeven Femte tann, overkjeven Tanngarden, høyre side Figur 9. Tigerhai Gaeocerdo cuvier 769

18 BLÅHAI Prionace gauca (LINNAEUS), Særige kjennetegn Båhaien kjennes fra andre atantiske haier ved kombinasjonen av ang spiss snute, ange jåformete brystfinner, første ryggfinne angt bak og intens båfarge på ryggen. 2. Farge Levende og nyfangete eksemparer er på oversiden mørk indigobå som går over i en ysere båfarge angs sidene mens buksiden er mekehvit. Den karakteristiske båfargen på ryggen og sidene famer ti en skifergrå eer koksgrå farge ike etter døden. 3. Størrese Båhaien ska kunne bi oppti 6 m ang, men den engste man har sikker meding om var 3,83 m. En er kommet fram ti føgende forhod meom engde og vekt: for hanner V = 0,365 L/ o 5 og for hunner V = 0,404 L/10 5 hvor V er totavekten i kg og L t totaengden i cm. Disse former gir føgende vektskaa: Lt cm 100 cf kg 3,7 S? kg 4, ,3 13, ,3 32, ,0 63, ,6 109, ,5 173,2 Båhvaen er sankere enn de feste andre store haiarter. Kjønnsmodning synes å inntre ved en engde på omkring 2,35 m. 4. Utvikingsstadier Båhaien er vivipar, med veutviket pommesekkpacenta som er festet ti uterusveggen i mordyret. Anta unger i kuet varierer sterkt og kan være stort. Fra 28 ti 64 unger er registrert. De engste fubårne fostre som er notert var 53 cm ange, og de minste frittevende unger man kjenner ti måte 53,3 cm. En regner med at engden ved fødseen er ca. 50 cm. Gjennomsnittsengden av 36 fostre (av 42 stk. i et m01 dyr på 2,65 m) var 49,3 cm. Disse var fubårne, d. v. s. uten pommesekk. 5. Levevis Båhaien er en peagisk art. Den påtreffes så å si overat i havet bare sjøen er varm nok. Det ser ikeve ut ti at den har en øvre toeransegrense: under forsøksfiske våren 1965 fikk en ikke båhai på inene der sjøtemperaturen oversteg 26 C. Båhaien kan ofte sees svømmende i overfaten med første ryggfinne og øvre haefik over vannet. Uforstyrret kan den virke noe treg, men i jakten på bytte avsører den seg som en kraftig og hurtig svømmer. Normat ever den av asags småfisk og bekksprut som måtte forekomme. I nordigere farvann er det gjerne sid, makre og pigghå. På sydigere bredder er sardiner eer ansjos hovedmaten og i tropene bant annet fyvefisk. Den tar også utvisomt en god de bunnfisk på de grunnere fiskebanker. Det er intet som tyder på at båhaien går særig dypt. 6. Utbredese Båhaien er utbredt i tropiske, subtropiske og varmtempererte områder av ae hav. I ØstAtanteren, vanig utenfor Marokko og Senegambia, og omkring Azorene, Madeira, Kanari og Kapp Verdeøyene. Om sommeren går den nordover ti vest av Irand og Scotand, og streifer inn i Nordsjøen og de ytre deer av Østersjøen. Ibant fanges den på norskekysten. I SørAtanteren forekommer den utenfor vestkysten av SørAfrika. I VestAtanteren strekker dens utbredesesområde seg fra La Patamunningen i sør ti No va Scotia, og av og ti Newfoundand i nord. Den er aminneig på Georges Bank, i Guf of Maine og på No va Scotiashefen fra jui ti oktober. I VestIndia er den ikke vanig i kystnære farvann. For øvrig ser det ut ti at den også er utbredt over hee Midt Atanteren. 770

19 o Prosentskaa Venstre nesebor Tredje tann, overkjeven Hodet sett fra undersiden Syvende og eevte tann, overkjeven Tiende, sjette og tredje tann, underkjeven Tanngarden, høyre side Figur 10. Båhai Prionace gauca 771

20 SITRONHAI N egaprion brevirostris (POEY), Særige kjennetegn Snuten er svært bred og avrundet, annen ryggfinne nesten ike stor som den første. V ed denne siste karakter skies sitronhaien ett fra kvituggehaien og oksehaien. 2. Farge Vanigvis gubrun overside og hvit eer bekgu bukside. Ryggsiden kan også forekomme i mørk bågrå eer mørkebrune fargevarianter med gråaktig bukside. 3. Størrese Sitronhaien har en engde av omtrent 60 cm ved fødse (fostre på 58,5 cm ti 61 cm tatt fra en fanget hun svømte bort i tisyneatende god form da de be kastet overbord), er kjønnsmoden ved 2,10 m ti 2,30 m, og når en maksima engde på omkring 3,50 m. 4. Utvikingsstadier En har ingen oppysninger om sitronhaiens forpantningsbioogi. 5. Levevis Arten hoder seg fortrinnsvis innenskjærs og kommer ofte het inn i havneområdene. Den går også i ferskvann, en har rapporter om fangete eksemparer fra Amazonasmunningen og andre ever i Brasi. Den ynger omkring sørig Forida om våren og sommeren. Det eneste sikre en vet om dens kosthod er at cowfish ( Lactophrys sp.) er funnet i magen på et undersøkt eksempar, og piggen av en rokke er funnet i kjeven på en annen. Det er troig at den ernærer seg av de fiskesag som finnes i nærheten. 6. Utbredese Lever angs kysten i VestAtanteren, fra nordige Brasi ti NordCaroina, streifer stundom nord ti New Jersey. Den er også rapportert fra VestAfrika (Dakar). 772

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

12. SEPTEMBER 1968 37 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN . SEPTEMBER 98 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte. september 98.. SEPTEMBER 98. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeri kurs........................ Fiskeforhodene

Detaljer

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTG ITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. DESEMBER 1965 51 ~ ' '.. 23. DESEMBER 1965 51. ÅRGANG AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Norsk fiskeramanakk for 1966... 785 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN 4. SEPTEMBER 969 36 G 4. SEPTEMBER 96955. ÅRGANG 36 A V N N H O L D ET DETT E N R.; Side Fiskeriovgivning:................. 599 Rapport om isandsk, norsk og sovjetrussisk

Detaljer

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty

Om De harfarty VESTLANDSBANKEN. Got/ i vest sterk i vekst. som driv kyst- eller bankfiske, fisker på fjerne farvatn eller eig anna farty UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN. BERGEN. APRIL 9 5 VESTLANDSBANKEN Got/ i vest sterk i vekst skue det vera oss ei gede å få diskutere eit nærare oppegg. Vi vi gje personeg service ti ae interesserte. Ta kontakt

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48 . DESEMBER 97 7. ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FISKETS GANG U/gift av fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7

Fiskesort. 39 392 7 601 3 542 ' 4 28 249 - - Annen torsk 7 FISKETS GANG U!gitt av fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 0. november 960 Nr. 45 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 1968 32 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. AUGUST 968 fi~k

Detaljer

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig.

VARE FISKERIER SUNNMØRE KREDITBANK A/S. er under omstilling både teknisk, økonomisk og menneskelig. . DESEMBER 9 6 8 50 SUNNMØRE KREDITBANK A/S Åesund Voda Ørsta FosnavågStrandaBrattvågLangevågU ste i nvi kstrynspje kav i k Vi innbyr ti samarbeid med rederiene, fiskeriorganisasjonene og den enkete fisker.

Detaljer

Vesterålen: Levenclefisk:

Vesterålen: Levenclefisk: Fiskets Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 0. NOVEMBER 969 t7 0. NOVEMBER 96955. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr.. november 969... 79 Tiretteegging

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april 1962 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank-

AV SKATTEN! KLIPP TOPPE. Nå kan vi tilby skattefri banksparing. Kontakt oss for nærmere opplysninger. 15. MAl 1969. Kystens Forretningsbank- UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN KLIPP TOPPE AV SKATTEN! Nå kan vi tiby skattefri banksparing Kontakt oss for nærmere oppysninger - Kystens Forretningsbank- TROMSØ-TRONDHEIM-BERGEN-SVOLVÆR-HONNINGSVÅG-BÅTS

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonement kan tegnes ved ae

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai 97........................

Detaljer

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN!

KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! KLIPP TOPPEN AV SKATTEN! 15. A U GUST 1 9 6 8 33 Kystens Forretningsbank TROMSØ TRONDHEIM BERGENSVOLVÆRHONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN Kontakt oss for nærmere oppysninger Nå kan vi tiby skattefri banksparing

Detaljer

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr.

ETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 18. ma1 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 23. mai 1957 Nr. ETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 3. mai 957 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 27. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirekrøren. 43. årg. Bergen, Torsdag l. august 1957 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirekrøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag. august 957 Nr. 3 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 9. SEPTEMBER 97 6 fi~k(t~ GANG 9. SEPTEMBER 97 57. ÅRGANG 6 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Fiskeriovgivning................. 659 Nye fiskefartøyer................. 659

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 1. APRIL 1971 13 Fiskerioversikt for uken som endte 27. mars 1971~~ 1. APRIL 197157. ÅRGANG 13 AV INNHOLDET DETTE NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 241 Nye

Detaljer

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

7. NOVEMBER 1974 lts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. NOVEMBER 974 ts UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 45 A V N N H O L D E T D E T T E N R.: Fiskerioversikt for uken som endte 3. november 974. mere enn to tredjedeer var torsk og hyse, noenunde ikt

Detaljer

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. Fiskets Gang Ufgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag. apri 4 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli 1972 29 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli 972 29 fi~k(t~ GANG 20. JULI 972 58. ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning................ 59 Medinger fra fiskeridirektøren.. 59

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 13. juli 1957 U!giff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 8. jui 957 Nr. 29 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 6. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. år~. Bergen, Torsdag Il. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. år~. Bergen, Torsdag I. jui 957 Nr Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnss ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. AUGUST 1971 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 6. AUGUST 1971 Fiskerioversikt for uken som endte 1. august 1971. 6. AUGUST 1971 57. ÅRGANG 4 Det har jevnt over vært en roig uke. Sidekvantaene fra Nordsjøen økte en

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 27. DESEMBER 1973 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. DESEMBER 197 5 7. DESEMBER 19759. ÅRGANG 5 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 99 Nye fiskefartøyer............... 99 Pub. utgitt

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. DESEMBER 1966. 49 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskerioversikt for uken som endte 3. desember 1966. 8. DESEMBER 1966-52. ÅRGANG 49 A V N N H O LD ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren. Nr. lo FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 958 Nr. O Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Vesterålen-Yttersiden:

Vesterålen-Yttersiden: Fiskets Gang Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 26. apri 1951. Nr. 17 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957

Fiskerioversikt for uken som endte 21. september 1957 Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 6. september 957 Nr. 9 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte ls. mars 1961. Nr. li. U/gift av Fiskeridirektøren FISKETS GANG U/gift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000, Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved

Detaljer

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119.

tonn, da1nptran 41 871 hl 1not i fjor henholdsvis 159 671-77 961-60 776-20 934-71 119. Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 0. juni 957 Nr. 5 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk

Fiskesort Mengde I ' 1 l 'Fiskemel. tonn tonn tonn l tonn l tonn tonn Skrei!12079 3 705 5 536 2 838 - - Loddetorsk Annen torsk GANG Utgitt av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag. desember 960 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse.

Vesterålen: Til Andenes og Bleik ble det i uken brakt i land 93,5 tonn. Av dette var 78 tonn sei, 14 tonn uer og l tonn hyse. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. september 957 Nr. 7 Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963

Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORA ret, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder,

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

AV INNHOLDET l DETTE NR:

AV INNHOLDET l DETTE NR: FI Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, R.Å.DSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen.

~1<:yndet en dag på 'grunn av helgen. Fiskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 28. mai 1953 Nr. 21 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198.

n1ot i fjor henholdsvis: 123 286-63 038-40 017-20 231-55 788-27 947-19 198. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Eergen, Torsdag 2. juni 956 Nr. 25, A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

KYSTENS BANK. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eller skriv, og vi sender den omgående. Opplysninger, råd og veiledning koster ingenting.

KYSTENS BANK. Hard u ikke fått brosjyren? Kom innom oss. Eller skriv, og vi sender den omgående. Opplysninger, råd og veiledning koster ingenting. UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Fiskernes Bank en rådgiver i spørsmå om penger og økonomi. Foruten de tjenester vi kan yte deg som fisker og privatmann, gir brosjyren en oversikt over ånetibud, skattemessige

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 18. MAl 1972 20 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 8. MA 97 0 fi~k(j~ GANG 8. MA 97 58. ÅRGANG 0 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Reger for god pra

Detaljer

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA. Fiskerioversikt for uken som endte 23. august 1958. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 8. august 958 Nr. 5 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. MARS 1975 12 12 A V N N H O L D E T D E TT E N R. : Side Medinger...................... 169 Fiskerioversikt for uken som endte 16. maas 1975. for øvrig begrenset

Detaljer

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket:

B 11 holmsråsa-slad: ~1angerfjorden, Hordaland. Brislingfisket: FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 42. årg. Bergen, Torsdag 26. januar 1956 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... --1~ 121810 41203li14%f669s9\460 1692 FISKETS G Ufgitt dv fiskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang)> tiatt. 45. årg. Bergen, Torsdag 6. november 959 Nr. 48 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JANUAR 97 fi~k{t~ GANG. JANUAR 97 5. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning.................. Medinger fra Fiskeridirektøren.. Utførseen av viktige

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961

Fiskeri oversikt for uken som endte 7. januar 1961 U/gitt av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4

Fisker i oversikt for uken som endte 3. a pr i l 19 5 4 Utgit av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 8. apri 1954 Nr. 14 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

It l NORE GS SILDE SALS LAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadre sse «Samhald». Sentralbord: 16 650 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

It l NORE GS SILDE SALS LAG. llovedkontor 11ergen. Telegramadre sse «Samhald». Sentralbord: 16 650 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NORE GS SILDE SALS LAG ovedkontor ergen Teegramadre sse «Samhad». Sentrabord: 6 60. OKTOBER 966 It Fiskerioversikt for uken som endte. oktober 966.. OKTOBER 9662. ÅRGANG

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 23. SEPTEMBER 1971 38 f 23. SEPTEMBER 1971 57. ÅRGANG A V N N H O D E T D ETT E N R.: Side Fiskeriovgivning................. 691 Forskrifter for fangst, behanding, føring,

Detaljer

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren

FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 30 300. Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955

Fiskerioversikt for uken som endte 5. februar 1955 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide. Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag O. februar 9 Nr. A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954

Fiskeri oversikt for uken som endte 2. oktober 1954 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 40, årg. Bergen, Torsdag 7. oktober 54 Nr. 40 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 16. august 1952.

Fiskerioversikt for uken som endte 16. august 1952. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 38. årg. Bergen, Torsdag. august 95 Nr. 33 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Ufgiff av fiskeridirektøren

Ufgiff av fiskeridirektøren ANG Ufgiff av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: 0 00. Teegr. adr.: Fiskenytt - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 15. september 1956. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 42. årg. Bergen, Torsdag 20. september 1956 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 15. september 1956. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 42. årg. Bergen, Torsdag 20. september 1956 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 0. september 956 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 19. desember 1953 Utgit.f av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 24. desember 1953 Nr. 51 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske.

son1 er pen, ble on1 lag tredjeparten tatt på garn, 1nesteparten ellers på snurpenot. For Bø foregår det for tiden så vidt vites ikke noe seifiske. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 30. august 956 Nr. 35 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

Fiskeri oversikt uken som 1

Fiskeri oversikt uken som 1 Utgift dv Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 000. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 12. APRIL 1973 15 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. APRIL 97 5 fi~k{~ GANG. APRIL 97 59. ÅRGANG 5 Fiskerioversikt for uken som endte 7. apri 97. Det medes om bra værforhod og godt fiske i Finnmark. Lofoten var det også

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 17. januar 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 17. januar 1953 Ugit av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra Fiskets Gang" tiatt. 9. årg. Bergen, Torsdag. januar 19 Nr. A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 20. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 25. juli 1957 Nr.

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 20. juli 1957. Ufgiff av Fiskeridirektøren. 43. årg. Bergen, Torsdag 25. juli 1957 Nr. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra.,fiskets Gang.. tiatt, 43. årg. Bergen, Torsdag 25. jui 957 Nr. 30 A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 15. MARS 1973 11 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 5. MARS 97 fi~k{~ GANG 5. MARS 97 59. ÅRGANG A V N N H O L D E T D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning... 5 Medinger fra Fiskeridirektøren.. 5 Seundersøkeser i det nordige

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november.

Fiskerioversikt for uken som endte.24. november. Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag. november 5. Nr. 48 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIRKETØREN, BERGEN. FEBRUAR 974 8 . FEBRUAR 974.60. ÅRGANG A V N N H O L D E T D E T T E N R. : Side Medinger fra Fiskeridirektøren.. 47 Loddefisket på Grand Banks, Newfoundand 973 (Nordgobaekspedisjonen)................

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 24. juli.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. juli. ng Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 9. jui 1948. Nr. 30 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før.

steinbit, 71,8 tonn uer og 113,5 tonn blåkveite. Inklusive fangsten av torsk blir den satnlede ukefangst 8176 tonn tnot 3960 tonn uken før. FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Fredag. mai 956 Nr. 9 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961

Fiskerioversikt for uken som endte 8. april 1961 Utgift av Fiskeridirektøren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 7. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. februar 948. Nr. 7 A bonn em en f kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfansfater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 1974 14 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 4. APRIL 974 4 4 A V N N H O L D E T D E TT E NR.: Side Fiskerioversikt for uken som endte 3. mars 974. gode driftsforhod fra Vesteråen og sørover. visse distrikter

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 24 1. DESEMBER 1977 for besutningene. krav om rasjonaisering. Dette har vært tifee ved Fiskeridii'ektoratet 63. ARGANG Utgis hver 14.

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 20. oktober.

Fiskerioversikt for uken som endte 20. oktober. Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 37. årg. Bergen, Torsdag 25. oktober 1951. Nr. 43 A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

' ' l ' Trålsildfishet:

' ' l ' Trålsildfishet: FIS ETS GANG U fgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 22. september 955 Nr. 38 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år {e;j "es ve'd ae

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI 1973 26

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI 1973 26 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 28. JUNI 973 26 Fiskerioversikt for uken som endte 23. juni 973. 28. JUNI 973 59. ÅRGANG 26 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Medinger...................... 48 Fiskeriovgivning................

Detaljer

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø

~fiskernes Bonh. Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svolvær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø 8. MARS 19 1 ~fiskernes Bonh KYSTENS BANK Tromsø, Bergen, Storebø, Trondheim, Kyrksæterøra, Sistranda, Svovær, Honningsvåg, Mehamn, Båtsfjord, Vardø, Kiberg og Vadsø UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Detaljer

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr.

F'iskets Gang. Fiskerioversikt for uken som endte 28. februar. Utgitt av Fiskeridirektøren. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. F'iskets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra,,fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 4. mars 1948. Nr. 10 A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved ae postanstafer

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 18. februar.

Fiskerioversikt for uken som endte 18. februar. Utgi av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 36. årg. Bergen, Torsdag 3; februar 950. Nr. 8 A bonn em e nt kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae posfanstater og på Fiskeridirekiørens

Detaljer

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953

Fiskerioversikt for uken som endte 30. mai 1953 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets GangH tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 4. juni 93 Nr. A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens

Detaljer

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952.

Fiskerioversikt for tidsrommet 31. mars til 12. april 1952. U f g if f a v F i s k e ri d ire k fø re n Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 8. årg. Bergen, Torsdag 7. apri Nr. Abonnement kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. OKTOBER 973 It Fiskerioversikt for uken som 7 oktober 973.. OKTOBER 973-59. ÅRGANG 4 A V N N H O D E T D E TT E N rt. : Side Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter,

Detaljer

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker...

Fiskesort. Skrei... Loddetorsk.. Annen torsk Hyse... Sei... Brosme... Kveite... Blåkveite.. Flyndre... Uer... Steinbit... Reker... FISKETS GANG Ufgiff av Piskeridirekføren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1960 Nr. 3 Abonnement: kr. 20.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

FISKETS GANG. U!giff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

FISKETS GANG. U!giff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra Fiskets Gang tillatt. FISKETS GANG U!giff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 44. årg. Bergen, Torsdag 6. februar 958 Nr. 6 Abonnement: kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

kt for uken som endte 14. januar 1961

kt for uken som endte 14. januar 1961 U/gift av fiskeridirekføren Fiskets Gang, Fiskeridirektoratet, Rådstupass 0, Bergen. Teefon: 30300. Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing

Detaljer

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4

Fis.kets Gang. Fiskeri oversikt for uken som endte 16. januar 195 4 Fis.kets Gang Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.fiskets Gang tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 21. januar 1954 Nr. 3 A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved ie postanstater

Detaljer

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren

FISKETS GA 12. Januar. Fiskerioversikt for uken som endte. Ufgiff av Fiskeridirektøren FISKETS GA Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 7. januar 957 A bonn em en t kr. 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater og på

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT.

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 20. OKT. 1977 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN 0. OKT. 1 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 1 0. OKTOBER 1977 63. ÅRGANG Utgis hver 14. dag 593 Lover og forskrifter. 594 Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7.

Fisk. l Mengde Verdi Megnde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi. l l 859 799 2 546 1 050 7 216 2 549. N O R G E S F l S K E R l E R 1 9 4 7. Fisk Ufgitt av Fiskeridirekføren. Kun hvis kide oppgis, er eftertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 34. årg. Bergen, Torsdag 1. januar 1948. Nr. 1 A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved ae postanstater

Detaljer

26. MAl 1966 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

26. MAl 1966 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. MA 966 2 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NG 26. MA 966 52. ÅRGANG 2 A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Freøpige ppgaver ver fisk msatt av Nrges Råfiskag pr. 0. Side apri...........................

Detaljer