Troms: Det.foreligger ikke fangstn1elding. V ester/ilen:

Transkript

1 n Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang~ tiatt. 9. årg. Bergen, Torsdag 1. desember 195 Nr. A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. Fiskets Gang s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiskenytt. Fiskerioversikt for uken som endte 26. desember 195 Fangstvirksomheten i uken som endte 26. desember var som vanig ved juetider sterkt innskrenket. Det var dessuten dårig vær angs vest og sørkysten. Fet og småsidfisket: Fisket fortsatte iså smått i Finnmark og Troms, mens det :i Nordand 1kke foregikk noe fiske fordi.fiskerne hadde agt opp og fordi der var værhindring. Finnmark hadde ukefangst på 10 h, hvorav på Repparfjord 1450, Rafsbotn 700, Bergsfjord 60 h. T1~om s hadde 660 h, hvorav på Nordreisa 1800, Disfjord 800, Bergsvåg i Trondenes 800 ogkatfjord260 h. I at bir dette for N orcn orge 8870 h mot h i uken ti 19. desember. Den 28. desem.ber begynte fangstvirksomheten på ny på on1 ag de samn1:e fet. Lenger sør foregikk det ikke noe sidefiske ~i beretningsuken. Fz:s!cet i Fin'Jnark: Ukefangsten be på 205 n1ot 1646 uken fø r. Av fisken nevnes 140 torsk, 45 hyse, 12 ton:n sei, 2,7 bros.me, kveite, 1,2 fyndre, samt noen hundre ikio av :hver av sortene uer, steinbit og båkveite. Det be iset 62 torsk, 1 hyse og 8 sei samt a kveite, fyndre, uer, steinbit og båkveite. Det be satet 41 tor:sk og hengt 25 torsk, 5 hyse, 4.sei og a hrosm e. Ti fiet be det anvendt 12 torsk, 9 hyse. Troms: Det.foreigger ikke fangstn1eding. V ester/ien: Seifisket med garn fra Andenes hadde to bra fangstdager før ju.med fangster på oppti 4000 kg. Den 28. desemher be det satt på ny og 29. v ar det fu utror. D~et er fremdees bare ite torsk å se i fangstene. TJcvendefisc: Tronchei.m 1mottok fø r ju fra Levendefiskagets distrikt 18 evende torsk, Bergen 62. Oso hadde som medt to br,ønnbåtaster 20. og 21. desember. Fra Sogn og Fjordane 111ottok Bergen 20 s m åsei, fra Hordaand 6 småsei og 2 ev. torsk. Banhfisket) kystfisket: Det dårige vær satte en stopper.for bankfisket. På kysten va'r fisket en de værhemmet. vfpj re og Romsda hadde ukefangst på bare 2 med noen få a:v hver av de vanige.fiskesorter. Fortsettes side

2 Nr., 1. desember 195. Fetsid og småsidfisket 1/126/ FinnmarkBuhområsa 2 ) BuhområsaStad StadRogaand 1 ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at ) Dessuten h tråsid. 2 ) Dessuten er oppfisket h odde ti fabrikkvare og 612 h ti agn. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 12. dese,mber be.det i hoandske havner iandbrakt tnr. f.iskepakket.satsid og dette brakte totafangsten for året opp i tønner mot 92 4 tnr. i fjor på samme tidspunkt. Siden 1 f.ordeer seg med tnr. :på matjessid, tnr. på fusid, tnr. på utgytt.sid og tnr. 1på rundsatet vare. Det oppyses å være eksportert tnr. satsid i år mot tnr. i fjor. East Angia fisket. I uken som endte 12. desetnber be det ti Y annouth innbrakt 945 crans og ti Lowestoft 2849 crans. Fisket foregikk i de~ v;esentige på.grundene utfor Cape Grisnez og var ganske bra. Sesongfangsten for Yarmouth utgjør nå crans mot crans i fjor, mens Lowestoft har crans. Det oppyses at detakesen i fisket i uken ti 19. desember hurtig gikk tibake og at fisket på det nærmeste nå betraktes som avsuttet. Nye britiskisandske forhandinger? Av <<The Fishing News».for 19. desember fremgår eet at.cen meget omtate engeske mangemiionæren George Dawson nå.ce.finitivt ater ti å ha trukket seg ut av handeen med isandsk tråer.fisk, og at det er kommet ti endeig brudd meom ham.og de isandske tråerredere. For en tid siden fant eet sted forhandinger i London meom isenderne og J\ifr. Dawson. Den sistnevnte mente at han fikk f.or meget torsk og for ite annen fisk evert fra Isand, og at dette var mot cen opprinneige avtae. Fokene ved fabrikken i Pye\vipe er bitt oppsagt og,bare noe få.mann av arbeidsstokken er beskjeftiget med oppsyn og vedikehod av anegget. I en tae i Grimsby har formannen for British Trawer "Feceration Mr. Jack Croft Baker uttat, at han håpet at Mr. Dawsons tibaketrekning fra fiskehandeen vie ede ti en vennskapeig Øsning av disputen med Isand. Han sa: «Nå når han er forsvunnet fra scenen håper jeg at isenderne på ny vi.overveie sin hodning og forhande om en vennskapeig Øsning. Vi må hode oss ti situasj anen sik vi kjenn er den. Det ater ti at Mr. Dawson ikke kan hode det gående, og jeg håper dette vi føre ti at isenderne vi forhande med den britiske regjering.» En meding fra de isandske tråerredere går ut på, at ytterigere fiskeeveranser ikke vi if.inne sted medmindre Mr. Dawson oppfy.er sin kontrakt. Fot~handinger om ny kontrakt eer om forandringer av den någjedende vi heer ikke finne sted [Ør Dawson har oppfyt sine forpikteser. Fra Mr. Da\vsons hovedkontor i London er det bitt ut sendt føgende pressemeding: <<Mr. Dawsons kontrakt med isenderne innehodt en kausu, som går ut på at ae tvistepunkter ska Øses ved vodgift. Mr. Dawson har nå påber.opt vodgiftskausuen og ea saken dedor er henvist ti rettsig avgjørese passer eet for Jticen ikke å gi ytterigere uttaeser.» Men i medingen be det også.gitt uttrykk for at det ikke var innkommet svar på brev fra Mr. Davvson, hvori han ba om vis.se forandringer i kontrakten som be opprettet i mai måned. Dansk fiske i november måned. Den samede iandbrakte mengde av fisk og skadyr i danske havner i november måned be , hvorav 1400 be evert av svenske fartøyer. Utbyttet viser en nedgang i forhod ti oktober,måned på , men sammenignet med november,f,angsten gjennomsnittig for ;"trene 194 er eet en stigning på ca. 00. Eksporten av fisk og skadyr utgjorde 5,4 mi. kroner mot 6,5 mi. kroner i novetnber. Direkte everinger i Storbritannia er ikke medregnet. Av fatfisk be eet innbrakt 2600, hvorav 1900 rii)cspette. Tibakegangen i forhod ti gj ennomsnitts.fangsten for november i rå rene 194 utgj ~)r henhodsvis 1600 og 500. Torskefisket ga mindre enn i gjennomsnittsperiocen. Sidefisket ga 1800 hahrparten av fangsten i forrige måned, men 700 mer enn gjennomsnittig i november 194. Brisingfisket ga 760 et itt bedre resutat enn oktober og gjennomsnittig i sammenigningsperiocen. 662

3 ~ Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden [{orda and:. januar 19. desember 195. Fiskesort Mengde Anvendese Iset me Satet H~:e IHengt Fi:sk} Nr., 1. desember 195. Man hadde ca. 8 evende fisk (se ovenfor) og 4 av søy.d:f.isk av fors:kjeui g :sag, mest ange og brosme. Torsk Sei, Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe Herav ti: I at Åesund : Kristiansund N Smøa BudHustad OnaBjørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum h. Åc:fisket utbrakte 900, som kan betraktes som normat. Laksefisket i ØstersjØen, som be drevet både med føytiner.og driv,garn samt faststående redskaper ga 85 mot 165 i samme måned i fjor. Incus tri.fiskfangsten utbrakte O 00 havparten av fangsten i oktober, men 6700 mer enn gjennomsnittig i noyember 194. (Damk Fiskcritidence 18. desember 195). Sog n og Fjotdane: O v e r s i k t, forts. fra s \IIåØy og omegn hadde intet Jis,ke i dagene før j ni gnnnnet uvær. Rogaand: Det be ukefangst på 15 1 fis.c. Swgcrakcysten: 1\!Ian hadde 40 :to111n,f.isk Oig 2 sid. Av :fisken bestod en stor de i torsk. Swdyr: Hu1111nertigangen før ju var &ortsatt forhodsvis hetycehg n1ec for Rogaand og 10 t.onn for Ska.ger.akkysten. Av recej'!hadde Skagera1dcy.sten kokte og rå.. Rogaand kokte. Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Forbud mot notfiske etter fars!? i Skjørafjorden og Brandsfjordcn) S ørtrøj!dcag. Kongeig ~resousjon av 11. desember 195. I medhod av 5 i.micertidig ov av 6. mai 198 om fredning av satvannsfisk bestemmes: I. I tiden fra 1. januar ti. mai ska det være forbudt å bruke snurpenot ti fangst av torsk i føgende fjorder i S~>r TrØndeag,tyke: a) SkjØrafjorden innenfor en inje trukket fra SydskjØrskjæret i Stoksund herred ti Gjeisnesset i Roan herred. b) Branchfj orden i Roan herred innenfor en inje trukket fra K vitormen ti K vitbammeren. I. Overtredese av.bestemmesene straffes med bøter. I. Denne resousjon trer i kraft 1. januar 1954 og gjeder ti. mai Råd for Statens Fiskarfagskoe, Honningsvåg (Gave fra Oso by). Fiskeridepartementet har med skriv av 17. d.s. ti FiskeridirektØren oppnevnt føgende råd for Statens Fiskar.fagskoe, Honningsvåg:. Kst. fykesmann Dag TØnder, VadsØ, formann. 2. SkoedirektØr Harad Lunde, VadsØ; varamann fnunhadsskoeærer Harad Stenmark, Honningsvåg., Vater Gabriesen, Honningsvåg, varamann: Thor Evevoc, Honningsvåg. Rådets if.unksjonstic er fra. januar 1954 ti 1. desember

4 Nr., 1. desember 195. V everer INNDAMPINGSANLEGG SYSTEM FLADMARK FOR ALLE STØRRELSER Fabrikkene som har instaert inndampingsanegg System Fadmar< produserer nå heime med mindre brenseforbruk pr. sekk enn tidigere uten inndamping. * Anegget kan monteres i eksisterende fabrikker uten øking av kje kapasiteten. Ved trykkinndamping benyttes avdampen som kokedamp. En matningspumpe eneste bevegeig maskineri. En manns betjening av hee anegget. * Apparatene everes som 1 trins, 2trins eer trinsanegg. De er feksibe og kan benyttes for Ved å anskaffe inndampingsanegg SYSTEM FLADMARK er De ikke bundet ti en bestemt Spar penger Spar brense Ø< meutbyttet inndampingsmetode. De får et anegg som atid vi dekke muige framtidtge krav. A. trykkinndamping B. trykk og vakuuminndamping C. ren vakuuminndamping KAPASITETENE GARANTERES 664 A.S. MYRENS VERKSTED, OSLO, BENTSEBRUGT. 20, TLF

5 Nr., 1. desember 195. Utførseen av fisk og fiskeriprodukter oktob. 195 fordet på and. Vare og and Okt. J an.okt. Etter Statistisk Sentrabyrås rnånedsoppgaver. Vare og and \ Okt. J:n.okt. Okt.. 1 J an.okt. Vare og and Mengde' Mengde Verdi Mengde. Mengde Verdi Mengde i Mengde Verdi ~~ ~+~7~+ ~ Fersk og iset sid i at...,.. Tsjekkosovakia Øst.,. Tyskand... VestTyskand.. BegiaogLuxemb. Nederand.... Storbr. og N.Ir.. Andre and i Eur. Frossen sid i at. Finnand.... Poen.... Tsjekkosovakia ØstTyskand.. VestTyskand.. BegiaogL uxem b. Frankrike.... Nederand.... Portuga..... Andre and i Eur. Israe.... Andre and.... Fe1'sk og iset fisk i at.... Itaia.... VestTyskand.. Begia ogluxemb. Danmark.... Frankrike.... Nederand.... Storbr. og N.Ir. Andre and i Eur. Fersk og iset fiet i at.... VestTyskand.. Storbr. og N.Ir. Andre and i Eur. Rundfrossen fisk i at.... Tsjekkosovakia. ØstTyskand.... Itaia.... VestTyskand Frankrike.... Storbr. og N.Ir. Andre and i Eur. Andre and.... F1'ossen fit!t i at Sveits.... VestTyskand.. Østerrike Andre and i Eur. Sambandsstatene Israe.... Andre and.... Ton: ;o;; 9 11;0~;~ , O o , Tørrfisk i at.... Itaia.... VestTyskand.. Begia ogluxemb. Ned erand.... Andre and i Eur. Fransk Ekv.Afr. Britisk V.Afrika Sambandsstatene Andre and.... Kippfisk i at.. Spania.... Itaia.... Portuga.... Andre and i Eur. Egypt.... Portug. Afrika.. Cuba.... Mexico.... Neder. V.India Brasi.... Venezuea.... Andre and.... Satet sid i at.. Finnand.... SovjetSam vedet ØstTyskand.. VestTyskand.. Østerrike.... Danmark.... Frankrike.... Andre and i Eur. Sam bandssta te ne Andre and... Satet fisk i at.. Andre and i Eur. Andre and... Fiskeher1 netikk i at ØstTyskand.. Heas.... Itaia.... VestTyskand.. Østerrike.... Begia ogluxemb. Frankrike.... Eire.... Storbr. og N.Ir. Andre and i Eur. SørAfr.Samb... Tonn Tonn 1000 kr Fransk Ekv.Afr. Britisk V.Afrika Canada.... Sambandsstatene Israe.... AustraSamb... New Zeaand... Andre and Sid og fiskemfø i at.... ØstTyskand.. VestTyskand.. Østerrike.... Begia ogluxemb. Danmark.... Frankrike.... Nederand.... Storbr. og N.Ir. Andre and i Eur. Sam bandssta te ne Andre and... Satet torske1'ogn i at ,61 621, 29 Frankrike Andre and i Eur A d 1 d n re an Dampmedisintran i at Tsjekkosovakia Itaia Sveis VestTyskand Danmark.... Ned erand.... Andre and i Eur. Sambandsstatene China.... Andre and.... Annen tran i at Tsjekkosovakia Itaia.... VestTyskand.. Østerrike.... Begia ogluxemb. Danmark.... Frankrike.... Nederand.... Storbr. og N.Ir. Andre and i Eur. Sam bandssta te ne Mexico.... Coombia.... Venezuea.... Andre and.... Tonn Tonn 1000 kr. 19 O c/ O

6 Nr., 1. desember 195. N O R G E S F S K E R E R Foreøpige ta 195: Endeige ta 19 Endeige ta 1950 Endeige ta 1949 Endeige ta Mengde Verdi J 000 kr. Mengde Verdi 1000 kr. Mengde Verc:ti 1000 kr. Mengde Verdi i 1000 kr. Mengde Verdi 1000 kr.. Vintersid o.. t * * Feitsid o o o. ' ' Småsid Fjordsid Tråsid , Isandssid. o i Brising... o Skrei o o o * * i SO : Biprodukter av skrej... *Jo 718 * Loddetorsk... *4 218 * ' Biprodukter av oddetorsk... * 816 * ! Banktorsk... \ Fjordtorsk... f Biprodukter av ~ ] Hyse o. o o Lange... \ ] Brosme o , Kveite J Båkveite Steinbit ; Uer J Fynr1re,aesorter Makre o Pir o. o o , : Makrestørje : Håbrann , Hummer , Reker s Krabbe Annet / annen torsk e o o o. Pigghå , * Endeige ta. I at : ( ; o o Taene i,foranstående ta:be er overveiende basert på oppg,<tv~er fra sasa:ge:ne_, s01m dekker tiden f rem ti nov.e:mhers.utgang. For det i desember måned.foregåtte {i1ske ihar 'Sas.a,gene og.direktoratet foretatt en skjønnsm,essig,beregming. Oppgaven ovenfor for 195 er såedes,micert;i,dig. JVIengdeutbyttet på i 195 igger en de tibake for utbyttet i 19 og. Fangstme111gden igger to:111n og rverchen 56, ~11i. kroner avere enn i 19, :som 'Var d rekordår. Arsakene ti ti',bakegangen må først og f rem st tiskrives de dårige vær og fis1 wforhod i å~rets før,ste kvarta, som hindret vinkrsid og skr.ei~isk'eriene og det dårig e vær i nevnt e kva rt,a sa1mt i årets.siste kvarta, SOm reduserte f.e t og.små s.i1df is k e:r ien e. I forho d ti tidhgere år er imidertid 195 det t rcdj t i rekken både når eet gjed er.fangst og verdi. Fangstverdien i 195 på 465,9 mi. kroner mot 2, n1i'. kr. i 19 og 492,5 m.i. kr. i 19 rnå sies å 1hgge ~reathrt høyt. Å~rsaken er prisbedringer på.fisk av gadusar,tene, ~som be satt i kraft fra 2. februar, og derti be det betat ti des 1betydei,ge overr)riser i forhod ti 1111.ini,11t1'111SpriS't1 både på skrei og annen fisk :i.fønsbe kvarta. Enn vider~e be det me< vir:kming fra 15. rapri ti og med 0. juni ytet 'fiskerne et pristiskudd på 1 Ør e pr. kg for kyst.fanget torsk, som en :kom pen1srusj on :for det cånhge vint erfiske. P.ri sti 'sk,udd b e også ytt for torsk f,ra.fj,erne.farvann. 666

7 Nr., 1. desember 195. Når en ser bort Jr a skreif.iskd og enkete mindre fiskerier ntå man Si 1at utbyttet av de enkehe.fi1skerier har vært tifr.edsstiuende i året!som gide. V.intersicHisket be det.størst'e en.ketfi!skeri med fangstmengde på (7,2 m:i. h) ti verdi 124,2 :mi. ikr. mot t.o:nn <ii verdi 145, 4n1i,U. kr. i 195,2. Den garant er.te n1i:nstepri s ikr. 18,50 'for stor sic og 15,50 for vå,rsik pr. hektoit er var uforandret i forhod ti 19. Den e.hektive.gje111non1 snittspris for a vi.nt<ens.id be kr. 17,2 pr. h mot kr. 16,48 i 19, Ti vintm,sikfisket er å bemerke at storsi1cs.esongen 'På 1grunn av værf.orhode111e be pr esset s::n111men ti 2 uker s varighet.med rek.ordkvantum på 6, mi.. h, imens v.års.ikfisket m~i syktes i ennå sterkere g rad enn i 19. Det :be tatt 1,1 :mil h vånsid mot mi. h i Fd sik1fiisker,i.ene 1g,1a i nrot i og 7922 i 19. Verdiene hera:v var henhodsv.i s 18,1, 12,5 og 18, mi. kroner. Det s1ka bemerkes at forfa:ngsts idfisk.et var fonhodsvis godt. Enn vi.ce:r'e bør det bem erke.s at en 'f:orhodsvi s.betyice!ig fets.iktmengde,be fisket som'1ders1:ider i Finnn1a rk og 'På havet,ut'f o r Finnmadc. TrØndeag og på Hegehnc mi,s.yktes de vcnig e sominedetsidfiscerier, mens v es,teråen og Trmns hadde en de fetsicfangst i år e't's siste kva,r.ta. Ho;vectyngcen av den oppfi.skete f etsi1c.be anvendt ti.sidoje og n1e. Småsidfisket 1ga mot i 19 og i 19. V er.ciene var 20,4, 8, og 29,8 mi.. 1kroner. Sm,å:si dfangsten.hgg m tr.oss tibakegangen.i forhoc,ti 19 og 19.temmeig høyt. At fangsten ikke be høyere i år må for det 1111estc tiskrives ugunstige.fiskeforhod i den erfaring smessi.g beste fangs.trid i å~rets 'fø,rst e og s.iste k vart.a. Gjennom hee året her sket.eet 1stor ettetrspø rse etter a sa'g 1 s :si c t.i' m.dfabr,ika.s j on. Det ah overveiende kvantu1m av småsid be ev,ert ti,m.e og oj eindu M rien. På grunn av store edre agr e av sidesa,rdiner!bok henn1etid(i111dustrien forhodsvi's it'e småsid. Anvend'e.,sen av :sm,åsid :ti is,in11g for ei<ispoirt var også iten. J,s]ands:s,idfis,ket hadde et 'n1eget gunst.i,g.for,øp m,ed g.ode Eangster både for snurpere og driv ere. Det be hjemført et kvantum på tnr. 111otsvarence fersk vare mot og de to foregående år. sandssiden ibe sogt ti noe avere pri ser enn i 19. Verdien.er ber,egnet ti å ntgjøre 24,5 mi. kr. mot 21,6 1mi. kr. i 19. I 195 hacce snurperne ti des bra resuta ter av fangstvirksomheten ved Nordband, rrnen hovedtyngden av siden be og så i 195 ~tatt :på fet,er ø.st for Isand mot Jan \tiayen og FærØyane. Brisingfisktet so i 195 g.oct <ti på Østandet, 1111indre bra vestpå. K vaitete:n Østpå var ikedan ~stort sett bra, 1nens den :ti å begynne ~med vestpå ga foranedning ti avs.t engning av en de.fjorder og fjorddeer. På høstparten be det drevet et devi1s veykket tråhiske på fet,i Skagerak 'fø rst med bunntrå og i des,ember også med,fytetrå. Det sistnevnte fiske var noe nytt for norsk bris.ingfis,ke, 1111en 1be iføge inn komne rapporter 1111egd rvdykket. Det tbe fisket 1 24 brising.mot 6790 i 19 og 9014 i 19. Prisen på prima brising ti hern1etikk be bibeihodt uforandret t i kt. 19,50 pr. skjeppe, n1ens prisen p~t såkat «Y»var:e 'be redusert med kr. 1,.25 ti kr. 9,50 pr. skj. Fangstverdien.i 195 er beregnet ti112,7 1mi. kroner m:ot 7 mih. :kroner i 19 og 8,5 mi. kroner i 19. D<et samtete resitat av årets skreifiskerier oppgis ti mot i 19 og i 19. Fangs,t.utbyttet igger betrakteig under det nor:mae, hviket skydes særdees ugunsti.g e fiskeog værfonhod i hee første kvarta av året. Det knappe.fi ske 1 ecet ti..at det be betah betydei,ge overpri ser på :fi1sken. Lofoten hvor det var.fas.tsatt en minstepris på 58 Øre pr. 0g (54 Øre i 19) be gjennomsnittsprisen 77 Øre. Seve o'fotfisket be sterkt ram,met av de dårige vær og,fiskdorhoc o:g ga hare 716 ti en verdi av 9,7 1111i. k1r. mot gjenno1msnitt.hg i årene 1942/ Verdien av s:krei i at kom opp i 5.2,9 mi.,k,roner mot 72,2 mi. kroner i 19 og 76,5.m:i. kroner i 19 (for ). \1engde.n av!biprodukter cw dc rei utgj_ø r 't0111n ti v erci a v 6,6 mi. kroner n1ot ti verdi av 14,5 n1iu. kroner i 19. Det var nedgang i prisene,både på ever og rogn. Utbyttet av oddetorsk (i Finnmark) be ti verdi av 2,.2 1rni. kroner,mot g 20,8 mii. kroner i 19. For.odcetorsken kom eet tidigere omtah'e pristiskudd på 1 Øre pr. kg i betnakbning, sik at :fiske:nne i Finnmark gj e'1ino msnitt.i,g ;fikk 75 Ø~re.pr. ikg for torsken,mot fa1stsa tt som tninste pris 57 Øre. Loddetorskdisket :be det st9)rste en har hatt siden 196. Utbyttet av biprodukter under dette fi,ske 1be 816 ti verdi av 2,2 mi. kroner mot 4141 og 2,5.mi. kroner i Utbyttet av bankto:rsk og,fjord torsk ti.sam,men utgj one t ti1 verdi 4:2,6 mi. ktroner mot to:111n ti v er ci 49,8 m'i. kroner i 19. Ti verdien tr å bem,erke at utvikingen på kippfi'skmarkedene førte ti en r eduksj on i satfiskprisene i forhod ti Posten banktor,sk og fjorctor sk inkuderer :fiskeriene i.fjerne 'farvann.og tråfisket. Det ska bemerkes 1at utbyttet av inefisket ved 'v,estgrønanc ibe om ag O 000,sattorsk tatt av 54 fa,rtøyer. Ved Isand be det under 121 turer tatt 0 667

8 Nr., 1. desember 195. Fisk brakt i and ti 26. desember 195. Fiskesort Mengde Finnmark Anvendese tiden. januar Fersk og Fiet Satet,Hengt,Fiskefrosset me ) Torsk Hyse Sei )O Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Lever 85 h. U tvunnet damptran : h, rogn h herav satet 60, iset ) Herav ti rotskjær sa1ttors.k og ved BjØrnØya på 9 turer tatt 195 sattorsk. Sa:111tige disse,fiskerier ga også en de kveite, tran og a.nnen fisk. Stortråer.fåte:n på 14.fartØyer ove r 00 br.reg. anta s i 195 å ha produsert 7000 sattors,k, 500 tran og et par tus en fers kfisk. Over,småtråedåtens resutater f.oreigg er det ikk.e.samet oppgave. D.et ska imidertid bemerkes at dri ften synes sesongmes sig veykket. under vårtorskefi.sket i :F.inn:ma rk gjorde sn1åtråerne det såedes ov.ervei.ende godt. Småtråingen synes der.me.d å ha funnet en hetydnin.g:sfu pass innen fi s.iceribecriften. Årets.seifiske be ;rekordmessig. D.et er oppgitt fisket m.ot i 19 og i 19. Verdiene var 27,9 mi. kroner i 195, 26, mi. kroner i 19 og 18,7 ~mi. kroner i 19. Det skai be1nerkes at prisene be noe svekket frem gj enno!j.11 året. Dist riktsmes,sig s ett.fat seifi sket best.for strekningen MØre og Rot111sca Troms, m ens Finnmark hadde :forhods.vis mindre sei i år enn a.ncre år.,en v.esentig de av seien be.benyttet ti hengning, i vinterperioden itt ti s.ahing. En de er også benyttet ti.ising).frysing og hj em.m.efor:b.ruk. Hy:sdis:ket har også fat hedi1g ut i 195. KvantmDet utgjø r 0 72 n1.ot i 19 og i 19. Verdiene var henhodsvis 17, 1,7 og 9,5 n1i. kroner. IIysefiskret va1 i :særdeeshet o1nfattence i Finnmark. Ved siden av at det er anv.endt meget hys.e ti fersk eksport.og fer sk innena.ncsbruk samt frysing, er det også hengt :betrakteige mengder. Av de Øvrigre fiskerier ska makrefisket mec1 48 ti, verdi av 7,4 mi. ~ro:ner nevnes særskit. I ;fj.or ga detbe fiske ti v.erdi 7,7 mi. kroner. Av pir be det imidertid i år Hsket bare 1181 tonrn (verdi, 6 mi..kr.) mot 02 (verdi, mi. kr.) i 19. Å nsa:ken ti nedgangen var at det i 195 ikk e foregikk noe.fiske etter pi'r av betydning i T røndea,g, sik s01m det gjorde i 19 og 19. MakreUstØrjefCngsten i 195 kom opp i 7964 ti verdi 9,7 mi. kroner n1.ot ti verdi 16,1 n1i. kroner i 19 (rekordår). Det er muig at forem.mstene av størje va'r ike store som i 19, tnen åbeforhodene var vanskdige og fi sken meget vanskeig å fange. De Øv rige :fiskerier 1har.gitt nonmat utbytte. Det synes dog å være en størpe nedgang i fangsten av kv.eite enn rimdig kan være, idet det be iandbrakt :679 nvot 26 og 7 de to ~oregåjende år. Av pi@ghå 1be det fi,sket mer enn i 195;2 son1 er rekord. D e drift!søkonom,is,ke unde.rsøkeser so m Fiskerirdirektorat et dniver viser at n:etto driftsresu:t~aten.e fra årets vinbersitdfis:ke og.i.oifotfiske er dåri.ger.e enn ~i fvorda1n nettoresiutatene i 195 har vært f01r de Ø'vri ge fisk,erier kan det ikke,si~es noe 0111 på :det :nåværende tidspunkt da materiaet.ennå ikke foreigtger.fer,c1g bearbeidet. I år,ets Øp har det vært noen vans1k:er med fm hyring av 1111annska.per,.såedes har eet væ,rt fm hyrt en de færøyi ske 111annskaper på havfi1skefåten. Totat sett ~mn det sies at.fiskeriene i 195 ga et st.or t utbytte sdv '01111 iuibyttet ikke sto på høyde n1 ed totaresutm ene i og 19. Engesk må og vekt omgjort ti norsk1 pund 0,454 kg cwt 50,8» stone 6,5» kit 10 stones c ran 170,47 iter gaon 4,54» 1016 kg barre sid = 121,2 iter Vi ber ae bedrifter i /iskebransjen om å sende bider [ra sitt virke. Båter, redskaper, fiskebruk, fabrikker, at interesserer. Fiskets Gang. 668

9 Nr., 1.desember 195. Først og remst et ti radioapparatet, så vi kan føge godt med i medingene og så et par påiteige ommeyktbatterier! BATTERIER m~d engere brucsti:j. T.. fo. 5' SKIPSKJØLEANLEGG :i) RA t1 STBBERI &!EK. \1/EFIKSTED Fiskets Gang Hee andets fiskeritidsskriff Det er et bad i vekst ST A T STIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 669

10 1 z., n,!v w ā. 0: 11>, O" 11>..0 n ~ Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 12. desember 195 og i uken som endte 12. desember. TOLLSTEDER Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fersk Fersk Fersk for feit og urising Frossen Frossen Frossen for feit og brising sid i at st.,rsid vårsid fangst nordsjø og små sid i at storsid vårsid fangst nord og ~ ~ ~ ~ sjøsid småsid Stat. nr. S tat.nr o Fersk fisk i at Fersk \ Fersk \ Fersk Fersk Fersk \ Fersk torsk sei hyse kveite fyndre makre Fersk aks Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Thiåøy.... Åesund....!\ode.... Kristiansund ::\.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at kr r1* = O , , ' t12i () Z = = = = = 5 4;~ 2~ 17 ~78!~ ~'~ s ~ zso , 6 1 På grunn av korreksjt~nf>r og avnmding av taene ti nærmeste hee vi summen av UKeta~r e tkke ai! tid sttmme med tauene for ~i at. De.suten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utførseen bhr i sike tifee ikke tatt med i uken, m:n kommer oare med 1 ta'<=ne hitti i år LLSTEDER Fersk å skate Fersk og rokke pigghå Fersk Fersk Frossen Fersk makrehåbrann størje Fersk rogn fiet fiet i at i at Frossen Frossen torske seifiet fiet frossen Rund~ Rundfrfssen makre ~~~~~~ 1 111~~1 1' Annen fersk Fersk Stat nr fisk Stat 1.r Frossen hysefi~t AD.IIen frossen fiet Rund Rund frossen frossen fisk i at makre Annen rundfrossen fisk Tørrfisk i at ' Kippfisk i at Fredrikstad.. 14 Oso i KristiansandS Egersund Stavanger Kopervik Haugesund B<"rgen Forø Måøy Åesund ~~1ode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at ~ [ [ 9611 uken*! io ~~s' , 20 ::, ~1::m O'.J o

11 z :s n,!v w 0... ~ ro o ro.....o n!""' Satet sid i at Satet vårsid Satet storsid Satet feit og småsid Satet Satet Satet Krydderi Krydderi Satet Satet satet sa tet fisk brising sid brising 1 at Satet rogn i at Røykt sid og \Hummer\ Reker fisk i at,,,,,,,,,,,,,, Andre skadyr skjæresid nordsjøsid isandssid Hermetikk i at Stat nr (' G ' , ) ~ () Andre , ( SpermJ og bot Rå tenose seoje oje, rå Stat. nr ~ Håkjerr. tran, a. haitra"1, haioje ~1 748 ~5~i~z7 Sidmjø Fiskemjø TangmJø forstoffer Høyvit. hod. sjødyr Damp ~ s Bank tran medisin tran Veterinærtran Brunbank tran Brun tran Ban Avfasdings tran tran og oje O O =w m 471 ~ ~ Po., raff. sjødyroje, mat bruk , ~7 8 Annen po. og ratf. sjødyroje J Herdet 1 Herdet Oein, spisefett tekn. fett fettsyre av sjø av sjø av sjødyroje dyroje dyroje Se, kobbeog kappm. skinn _17 Annet 1 ) , , ) , , 2i , , , , , , TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... SvvJvær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.... uktn*).. TOLLSTEDER Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest... Vardø... Andre... I at... uken*).. Dessuten stat.nr, o "".]...>

12 Nr., 1. desember 195. Meding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkeser. Lønnsomhetsundersøkeser basert på fiskefarkosters årsdrift. Noen hovedresutater for årene Ved sekretær Arthur Hom I det,f,yhgende ska en egge fram noen hovedresutater fra de driftsøkonomiske undersøkeser som Fiskeridirektoratet foretar for,f,iskefarkosters årsdri.ft. Disse undersøkeser har vært drevet fra og med 1950, og er tenkt fortsatt i årene framover. Resutater fra undersøkesen har ikke vært of,fentiggj ort tidigere. N ærvær.ende er bare en kort meding som er ment som en foreøpig orientering. Det vi senere bi utgitt en.fustendig beretning.om disse undersøkeser. Det grunnmateriae som disse under.søkeser bygger på, er de regnskapsoppgaver som innhentes fra åntakere i Statens Fiskerbank. I henhod ti ov av 2. apri 1948, 1, har Statens Fiskarbank påagt sine debitorer (hvis farkoster er av størresen 50 fot og.derover) regnskapspikt. Etter avtae med banken foretar Fiskeridirektoratet den rent statistiske undersøkese av regnskapsoppgavene, som av praktiske gr.m111er hitti har vært innhentet gjennom direktoratet. Denne praksis vi imidertid nå bi forandret idet oppgavene fra og med driftsåret 1954 ska innhentes direkte av Statens Fiskarbank. To typer.skjema har vært nyttet ved innhentningen av regnskapsoppgavene Et.såkat oppgjørsskjema som viser opp,gj pret sik det har vært ~foretatt for de enkete,f.iskerier båtaget bar detatt i. Dette skjema.gir oppysninger o.m såve de inntekter som de utgifter som kan henregnes ti det enkete.fiske (virksomhet), samt andre data som driitstid, anta mann o.. Dessuten brukes et årsregnskapsskjema som gir oppgave over farkostens (rederiets) driftsresutater for regnskapsåret. Inntektssiden om.fatter de parter som farkosten har fått på de enkete.fiskerier (puss eventuee andre inntekter), utgiftssiden gir oppysning om de utgifter som farkosten (rederiet) har hatt i Øpet av regnskapsåret,,fra. januar ti 1. desen1ber. Årsregnskapsskjemaet viser dessuten en statusoppstiing. I tiegg ti dette har eet vært innhentet en åpnin.gsstatus for eet året regnskapspikten inntrådte. For hver farkost er regnskapsdataene i disse skjemaer bitt avstemt mot hinannen. På grunnag av tamateriae.t i ovennevnte oppgaver er eet muig å gi oppysning om driftsregnskapet,f.or grupper av farkoster (rederier) J samt om regnskapet for de enkete sesonger og hee året for de båtag som har vært knyttet ti disse,farkoster. Denne korte meding er begrenset ti i det vesentigste å beyse.driftsresutatene for fajkosten (J'ederiet). Fra båtagets regnskap har en tatt med bare noen hovedta som viser hvoredes en kommer fram ti farkos.tens part av ceings.fangst. Regnskapsta for de enkete,fiskerier, f. eks. de totae dr,iftskostnacer som kan beastes et enket fiske, mannskapets ottinntekter på et bestemt fiske eer for hee året o.,. kommer ikke med her. Når sike regnskapsta foreigger vi de eventuet bi tatt inn i <<Fiskets Gang>> i ae høve vi de komme med i den,fustendige beretning. TABELL. DELTAKELSESTALL FOR UNDERSØKELSEN Finnmark.... Troms.... Nordand.... NordNorge... Trøndeag.... MørefRomsd. Sogn/Fjord... Hord.fBergen.. Rogaand... Rest. av kyst.. SørNorge... Kysten i at Anta farkoster med i undersøkesen 1950, 19 og 19. I I I IV V 50,059.9 fot fot fot 100 fot og over Ae \ 19\ \ 19 Anta farkoster med i unders?jkesen i samtige år I I III IV V Dz9z !1oo 1o s 4s 22 ~~' ~~. 2~ 2; 2~ 7r.; 1~ 1~ 1~ 6~ 6~ ~~ 1~ ~ ~ ; 2~ '5 4 0 i4z 2si s1(

13 TABELL 2. Oversikt over detaking i de enkete fiskerier 19 og Anta båtag i undersøke~en Deres totae brutto fangstinntekt, i 1000 kr NORDNORGE SØRNORGE G I Gr. I Gr. I Gr. I Gr. I Gr. I fot fot fot fot fot fot Gr. IV 100 fot og over O'...:1 w Ata farkoster foy 19 og 19 samt prosentvis fordeing av brutto jangstinntckt i 19 på de enkete fiskerier:. Vintersidf Feit og småsid!.~. Brisingfisket Isandssidf Vinterfiske i Finnmark Lofotfiske Annet skreifiske 8. V årtorskefiske.. 9. Seifiske... O. Størj efiske Makrefiske Hummerfkrabbef. 1. Reketrå Sidfbrisingtrå. 15. Annet tråfiske. 16. Bankfiske Fiske ved Bjørnøya Fiske ved Grønand Fiske i andre fjerne farvann Småkvafangst Sefangst Annet fiske Ant. % Ant. Ant. % Ant. Ant. % Ant. Ant % Ant. Ant. % Ant. Ant. % Ant. 7 5, 17 O 12,6 11 O 46, , , , 4 O 8, , , , 1 7 6, , , , 0,7 0,7 8 9,0 7 2~ 10 10, ,4 7 5, ,1 2, 11 11, ,4 29 1,2 2 0,7 11 C, 1 0,5 11 4,5 7 O 9, , , , , ,2 5 1, ,9 O 0, ,6 2 0,1 0,2 2 0,2 2 0,5 7 0, , , , , ,2, , 2,5 2 0,5 2 0,6 0,5 2 0, , 4 1, , 2 5,8 8 2, , , , ,0 1100,0 joo,o L L_ 1100,0 j_ 1100, Ant. o;; ;O A ;t. 0 49, , ,7 22 0,2 8,2 6,4 7 16,5 11 0,9 2 6,8 1100,0 z :" r1,!v w : c. ~ (') O" ('),.o r1 w

14 Gr. I Gr. I fot 59.9 fot < SørNorge Gr. I Gr. I 74.9 fot 99.9 fot Gr. IV 100 fot og over z :t.n tj w a. a ro, O" ro..0 V1 w Utdrag fra båtagets regnskap Gjennomsnitt pr. båtag. Kysten i at NordNorge Gr. I Gr. I Gr. I Gr. IV Gr. I Gr. I fot Ae fot 74.9 fot 99.9 fot og over 59.9 fot 74.9 fot TABELL.. Brutto fangsinntekter Feesutgifte.r Herav: a. Drivstoff b. Ekstraotter, eid arbeidshjep c. Agn d. Tivirkningsmaterie Deingsfangst Av denne fikk: 4. Farkosten O'.] ~

15 TABELL4. Farkoste11s (rederiets) regnskap 19. Gjennomsnitt pr. farkost. Kysten i at NordNorge SørNorge Gr. I Gr. II Gr. III Gr. IV Gr. I Gr.!I Gr. III Gr. I Gr. II Gr. III Gr. IV 50,0 60,0 75,0 100 fot Ae 50,0 60,0 75,0 50,0 60,0 75,0 100 fot 59.9 fot 74,9 fot 99,9 fot og over 59,9 fot 74,9 fot 99,9 fot 59,9 fot 74,9 fot 99,9 fot og over A~ ta far k_ost~r...." ni GJ ennomsmtthg engde 1 fot Farkostens ader Samet driftstid for farkosten, døgn Farkostpart (av bto. fangstinntekt).. kr Andre inntekter Brutto driftsinntekter i at Driftskostnader, eksk. avskrivning på farkost! Herav: Proviant Drivstoff Dekksrekvisita Is, sat, kasser, tønner Leid arbeidshjep Faste hyrer, ekstraotter Teefon, teegr., havneavg., geb Vedikehod, redskap Assuranse, farkost L, Annen assuranse Vedikehod, farkost Andre uspesifiserte utgifter Punkt...;... punkt Renteutgifter ~ :) Øking i kasse, bank og debitorer...., Avdrag på gjed Nyanskaffeser av reakapita Uttak ti privat forbruk z :' 11. Nedgang i kasse, bank, debitorer Nystiftet gjed....!' w 1. Tiskott av private mider o. 14. Punkt 5...;... punkt 6... ~ J ~ C) O'" 15. Gjed i at pr. 1/ kr. C) m s Kassabehodning pr. 1/ ~ Bank og debitorer pr. 1/ ~ 1 Farkost og farkostens redskaper. ~

16 m... m TABELL 5. Farkostens engde i fot Driftstid, døgn Brutto fangstinntekter Brutto driftsinnt. i at Driftskost. i at, ekskusiv avskr. på farkost! Herav: a. Drivstoffer b. Faste hyrer, ekstraotter etc c. Assuranse på farkosten d. Vedikehod av farkosten Punkt 2 : punkt Farkost og farkostens redskap. Utdrag fra farkostens regnskap Gjennonzsm"tt pr. farkost. Kysten i at NordNorge Gr. I Gr. II Gr. III Gr. IV Gr. I Gr. II Gr. III 50,0 60,0 75,0 100 fot Ae 50,0 50, ,9 fot 74,9 fot 99,9 fot og over 59,9 fot 74,9 fot 99,9 fot ~ ] SørNorge Gr. I Gr. II Gr. III 50,0 60,0 75,0 59,9 fot 74,9 fot 99,9 fot Gr. IV 100 fot og over z ;" 0"1.!V w = c. ~ C> er, C> "' 0"1 ~

17 Nr., 1. desember 195. K onzmentare r ti ta be!ene. I det føgende ska en gi noen kommentarer ti de enkete tabeer for å ette esingen av disse. Tab. 1. Denne viser hvor mange farkoster hvis regnskaper er med i undersøkesen i hvert av årene 1950, 19 og 19. Tabeen gir dessuten oppysning om farkos.tenes heimsted og f<n kostenes s1øn eses.fordeing. Som nevnt tidigere om,f,atter undersøkesesmateriaet uteukkende farko:;ter av størresen 50 fot og der.over. V ed h:arbeidingen av materiaet har en spittet materiaet opp på 4 størresesgrupper, og dessuten geografisk på Nord og SØrNorge. UndersØkesesmateriaet er atskiig mer fydig i 19 enn i de to foregående år, 2 farkoster utgjør om ag 15 pst. av det totae anta registrerte.fiskefarkoster over 50 fot etter teingen pr.. jui 19. (JVIerkeregiste.ret). Bevegesen i materiaet er imidertid ganske stor. Som det går fram av tabe er bare 18 farkoster med i samtige tre år. Disse 18 farkoster vi senere bi gjort gjenstand,f,or en spesie anayse.. Tab. 2. I tiegg ti oppysningene om hvor stort utvag av farkoster hvis.regnskaper undersøkesen bygger på, er det av interesse å vite hviken virksomhet disse farkoster har hatt i de enkete år. Av tab. 2 framgår hvor stor den totae brutto fangstinntekten har vært.for båtagene i 19, og hvor mange prosent av denne som.skriver seg fra de enkete fiskerier (virksomheter). Liknende prosentfordeing for 19 er foreøpig ikke regnet ut. Dessuten viser tabeen hvor mange av undersøkesesfarkostene som har detatt i de enkete Jiskerier i 19 og 19. Ved fordeingen på.fiskerier er stort sett nyttet de betegneser på fiskerier som fiskerne har gitt opp på regnskapsskjemaet. I bant kan imidertid fiskerne ha.forskjeig betegnese på ett og samme fiske. Sk1iet.meom de uike,fiskerier i tabeen er derfor ikke he.t skarpt. Tab.. I denne tabe er gjengitt noen hovedposter fra båtagets regnskap for årene 1950, 19 og 19. Ti punkt, «brutto fangstinntekter», ska en bemerke: På grunn av noe forskjeuig bearbeidingsmetode, har denne størresen fått et noe forskjei,g innhod i de tre årene. Såedes inngår i taene for 1950 en de fra:ktinntekter, nemig sike.~om har vært gjenstand.for vanig deing meom farkost og mannskap. I taene rfor 19 og 19 inngår ikke fraktinntekter overhodet. De.fraktinntekter som er kommet med i taene for 1950 utgjør injjidertid bare om ag kr i gjennomsnitt,for ae farkostene (båtagene) i For Øvrig ska bemerkes ti posten «brutto fangstinntekter» at.bear.bei.dingsmetoden har vært noe anneredes for 19 enn,f.or 1950 og 19 når en har hatt å gjøre med båtag bestående av 2 farkoster, f. eks. ved snurpenotfisket i Lofoten. Uten å gå nærmere inn på hvori denne forskje består, ska en her hare bemerke at under eers ike forhod vi den framgangsmåte som er nyttet for 19 gi noe høyere brutto fangstinntektsta enn den framgangsmåten som er nyttet for 1950 o.g 19. Dette må en ha i erindring ved esning av tabeen for båtagets regnskap. Farwstens regnskap vi derimot sjø sagt ikke bi infuert av dette for hod. Farkostparten, punkt 4, omfatter.også vederhg ti redskaper (redskaper eid av farkosten), nemig i den utstrekning oppgj Ørsmetocen «farkost med redskap» har vært nyttet. En har her såedes ikke å gjøre med en «ren» farkostpart. Tab. 4. Denne tabe v1ser spesifisert regnskap,f.or farkostens (recer.iets) drift i året 19. Av passhensyn er ikke gjengitt tisvarende tabeer for 1950 og 19. Imidertid har en i tabe 5 gitt e.t utdrag av de viktigste årsregnskapsdata for.samtige år. Farwstens driftstid er ik summen av den tid farkosten har vært nyttet ti de uike fiskerier (sesonger) samt frakfart. Taene for cr.iftsticen er noe usikker, ea den tiden,farkosten har vært nyttet ti fraktfart ikke atid har vært oppgitt, og da en i sike tifeer har måttet nyttet beregninger bygd på skjønn. Farkostens ader er utregnet etter opprinneig byggeår, ombygginger er ikke tatt omsyn ti i denne forbindese. F arwstpart (p. ) er den samme størrese som går igjen i båtagets regnskap (tab. ). Andre inntekter (p. 2) omfatter fraktinntekter, borteie, scumt redskapsinntekter som ikke er kommet med i,f.m kostens part av ceingsfangst (p. ). Under punkt 4 er tatt.med ae driftskostnader med unntak av avskrivninger På,farkosten og redskaper tihørende farkosten (rederiet). De faktiske avskrivninger som har vært.f.oretatt i de enkete regnskaper har en.ikke funnet eet hensiktsmessig å ta me.c i denne tabe, b. a. av den grunn at avskrivninger på angt nær har vært gjennomført i ae de regnskaper undersøkesen bygger på. Imidertid arbeider en,for tiden med beregninger for avskrivningene, beregninger som en håper v.i gi et bedre uttrykk for denne kostnacsart. En vi her understreke at beøpene under punkt 5, foruten avsn ivninger på farwsten også ska dekke avskrivninger,på farkostens redskaper) før en kommer fram ti en netto driftsinntekt for farkosten (rederiet). I samme if.orhindese vi en gjøre merksam på at av de farkoster som er med i undersøkesen, har i«ke ae farkoster regnskaper hvori tinngår recskapsregnskap (inntekter og utgifter på redskaper). Fra et driftsøkonomisk synspunkt vie eet ba vært en forde en kunne hode redskapene heit utenfor farkostregnskapet. Imiciertid ar dette seg vanskeig praktisere. En annen ting er at en kan forsøke å beregne et rimeig vederag ti redska.pene i ae de tifeer redskapen får part sammen med farkosten, og dernest trekke.disse inntekter og de tisvarende utgifter ut av driftsregnskapet. Men dette må da gjøres,for hver enke.farkost og for hvert enket oppgjør. En sik beregning vi bi,f.oretatt senere. I tabe 4 og.tabe 5 inngår imidertid såve recskaps.inntekter som redskapskostnader i den utstrekning sike har forekommet i regnskapene. Ti posten «vedz.i?ehozd på redswp» er å bemerke at den kanscj e i en v,iss grad også omfatter nyanskaf.feser som skue vært aktivert i stedet. I enkete høve har det nemig vært vanskeig å avgjøre hvorvidt en redskapsutgift sku.e betraktes som vanig vecikehok eer som investering av mer varig karakter som forøket redskapens verdi. Ved sammenigning av posten <<vedikehod på redskap» meom de forskjelige farkostgrupper, må en huske på at taene er gjennomsnittsta, hvis størrese b. a. vi være bestemt av hvor mange farkoster i hver gruppe som har redskaper, og om de,har mye redskaper eer Jite redskaper. Punk 714 viser disponeringen av tfarkostens (rederiets) mider. Summen av p. 710 er ik summen av p Tab. 5. For regnskapstaene i denne tabe gjeder de samme merknader som er gjort ti tab. 4. Differansen meom p. og p. 2 utgjør <<andre inntekter», som omfatter 677

18 Nr., 1. desember 195. OSLO BERGEN KRISTIANSAND STAVANGER frakt,inntekter, borteie samt redskapsinnte kter som ikke er kom1111et med.i farkostens part av deings.fangst (p. ). Drirftsk.ostnacene (p. ) omfatter ikke renter på gjed. Ti sutt ska en si itt om det h,ag av farkoster hvis regnskaper er kommet med i undersøkesen i de tre årene. Det bestemmende,f.or utvaget av de farkoster hvis regnskaper undersøkesen bygger på, har vært hensynet ti om regnskapene har vært godt,ført. En har agt vekt på å få med bare regnskaper som har vært tistrekkeig spesifisert og regnskapsmess1ig påiteig. Derimot har en ikke generet agt vekt på å få med bestemte typer av farkoster, utvagt etter kriterier som størrese, heimsted, driftstid, virksomhet o.. Et unntak fra denne rege er dog, at en foreøpig har hodt utenfor undersøkesen av de.innkomne re,gnska;per vedrørende stortråere (over 00 br.) o.g rene sefangere. (Sefangere som o,g.så har drevet f.iske, er derimot kommet med). Kravet ti at regnskapene skue være skikkeig ført har sjø sagt begrenset det anta enheter som undersøkesen bygger på, kanskje.mer enn Ønskei.g fra et statistisk synspunkt. 1DicLertid har.eet vist seg at regnskapene bir stadig bedre ført etter som tiden går og oppgavegiverne får bedre er farlng med regnskapsskjemaene. For driftsåret 195 skue en såedes vente å få inn så.mange brukbare regnskaper, brukbare,{or en driftsø.konomisk undersøkese som eet vi være pra:ktisk muig og hensiktsmessig å bearbeide statistisk. st Fiskernes Samvirkesag Teegramadr. T R 0 MS Ø Teefon 1006 «Samsag» Omsetnings og ekspertorgan for tørrfisk, kippfisk, satfisk, tran og rogn sil Fiskernes Samvirkesag Fers kfis kavde ingen Teegramadr. T RO N D H E M Teefon sentrai «Fiskomsetning>> bord 21 7 Omsetnings og ekspertorgan for ferskfisk GLØDEHODEMOTOREN '' TE K'' svarer ti sitt navn Afs Nabbetorp mek. Verksted Fredrikstad Fiterpresser for tran, sid og hvaoje ATLAS FISKEFINDER Det nye ekkoodd med Atas Echograph og Echoskop i et apparat. Både Echographen (skriveren) og Echoskopet (ysskjermen) <an stå innkopet samtidig sik at man får registrert på papiret at man observerer på ysskjermen. (Skriveren kan også kopes ut nar man ønsker å spare papir). Registrering. ECHOGRAPH: O 00 ECHOSKOP: 25 favner dypt fet, innsti bart hvor favner. somhest meom O 00 favner. Instaasjon og service ved dyktige forhandere over hee andet AKSJESELSKAPET NERA PILESTREDET 75 c SENTRALBORD OSLO Abonner på Fiskets Gang! A verter Fiskets Gang! 678

19 Nr., 1. desember 195. maskiner og kompette anegg for enhver kapasitet og ethvert behov. Kombinerte anegg for sideme, fiskeme og tangme. Vi dekker ae områder. * Våre maskiner tipasses det råstoffet en regner med å opparbeide. Ved å vege det riktige maskineri oppnår De et førstekasses produkt, sev om råstoffet er vanskeig. * Vi utarbeider forsag fi fabrikkarrangemenf og sender Dem prisibud på såve komp effe anegg som enke/fe maskiner. Råstoffhuggere Spekkhakker Direkte kokere Indirekte kokere Fyrgasskokere System Bojner Rotasjonsier Vibrasjonsier En ketskruepresser Dobbetskruepresser Rivemaskiner Gjennomfyringstørker Damptørker Fyrgasstørker System Bojner Møeanegg Sikter Titan separatoranegg Titan evertrananegg Limvannanegg System Fadmark A.Se MYRENS VERKS E, O L POSTBOKS 4200 TLF

20 Nr., 1. desember 195. Pat. anmedt og mønsterbeskyttet. R er absoutt overegne, sa den kjente notbas Ragnvad Dah, Svovær, efter siste Lofotfiske. Fere tusen auminrum notfær var i bruk og resutatene av denne første prøven var meget gode. HØY ANG notfær suger ikke vann og bærer ike godt på 100 meters dyp som i vannskorpen. De tåer kude og barking. Færne kan også brukes for side, sei, makre og størjenøter Legg merke ti vår nyhet «hempen» 1 notfåens ende. En iten surring gjennom denne hindrer notfåen i å gå tapt sev om den gir ut av fåtena. H ØYAN G aummium notfær seges gjennom forhandere i fiskeribransjen. Best i i notfær snarest for evering i god tid før fisket begynner. %NORDISK ALUMINIUMINDUSTRI A VD.KONTOR: KRISTIANSAND S. STAVANGER LØKKEVEIEN 9 OSLO TELEFON" A VD.KONTOR: BERGEN TRONDHEIM 680