ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1970 NR. l O SELFANGSTEN 1970 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1973

Transkript

1 ARSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1970 NR. O SELFANGSTEN 1970 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1973

2 ÅRSBERETNING VEDKOMMENDE NORGES FISKERIER 1970 NR. O SELFANGSTEN 1970 FISKERIDIREKTØREN BERGEN 1973

3

4 FORORD Beretningen om sefangsten er som for tidigere år utarbeidet på grunnag av innkareringsoppgaver fra tokontorene. Det er gjort nænp.ere rede for dette i «Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier» 1946, nr. 4. Sekretær H. Jensen har utarbeidet beretningen. Bergen, i mars Kaus Sunnanå P er L. Mi ete

5

6 INNHOLD Side Forord 3 Sefangst: Genere oversikt De tak ing Fangstmengde og verdi Fangsten på de forskjeige fet: Newfoundand V es ti sen Danmarksstredet N ordisen Østisen Foris Prisene Ekspedisjoner Eksport av sefangsprodukter

7

8 CENERELL OVERSIKT. Den norske sefangst i 1970 ga et reativt bra fangstresutat. Utbyttet be om ag dyr ti en samet verdi ved innkaring på om ag 1,7 mi. kroner. Gjennomsnittig fangst pr. fartøy utgjorde dyr, og gjennomsnittig brutto fangstverdi kr Taet på fangete dyr var i 1970 ca større enn i 1969, mens fangstverdien økte med ca. 5 mi. kroner. I prosent utgjorde økningen henhodsvis 7, 7 og 9,5. Anta fangete dyr i 1970 fordete seg sik etter art: Grønandsse , kappmyss 4 044, storkobbe 596, snadd 16 og isbjørn 4 - ti sammen dyr. Den prosentvise fordeing av det totae anta fangete dyr var sik på de forskjeige fangstfeter: Newfoundand 63,3 - Vestisen 9,5 - Østisen 6,9 og Nordisen 0,3 prosent. I 1970 detok i at 40 fartøyer i norsk sefangst, mot 4 fartøyer i Ett fartøy foriste imidertid i isen. Fartøyet er ikike tatt med i tabeene i denne beretning. Den gjennomsnittige detaking pr. år i siste O-års periode ( ) var 5 fartøyer. Størst detakese i denne periode hadde en i 1964 med 6 fartøyer, og minst i 1968 med 39 fartøyer. Detakingen i norsk sefangst har i de senere år vist en sterk nedadgående tendens. Dette gjeder særig detakingen i Vestisen som er gått ned ti ca. 50 prosent i av detakingen i årene I 1970 f.eks. detok 19 fartøyer i Ves.t isen, mens det i 1963 var hee 43 fartøyer som fanget der. Den gjennomsnittige detaking i Vestisen i ovennevnte O-års periode var 3 fartøyer. Den ovbestemte fangsttid i 1970 ved Newfoundand var 6 dager kortere enn i 1969, mens fangsttiden for fetene Vestisen, Østisen og Nordisen var den samme som i Fangsten ved Newfoundand var i 1970 skuffende svak. I at be det fanget dyr mot ca året før. Det er næriggende å se resutatet i sammenheng med avkortet fan gsttid og særig senere begyn nesesdato. Fangsten av whitecoats be minima, bare 5 77 dyr mot dyr i Etter anmodning fra de kanadiske myndigheter avsto norske sefangere fra å drive fangst i Guf of St. Lawrence også i 1970.

9 8 Om de øvrige felt ska her kort nevnes at fangstresutatet for Vestisen be meget tifredsstiende, med ca. 100 prosent større fangst enn i I V estisen be det i at fanget dyr. Fangsten i Østisen, som utgjorde i at dyr - ca. 000 dyr mindre enn den tiatte fangstkvote på grønandsse - må ikeedes betegnes som meget tifredstiende. Bare ett fartøy drev fangst i Nordisen. I Danmarksstredet har norske sefangere i(ke drevet reguær sefangst siden V ær- og isforhod var i sesongen gjennomgående gode på samtige fet. Føgende summariske oversikt viser resutatet av årets sefangst sammeniknet med fangsten i 1969 og med gjennomsnittsfangsten pr. år i femårsperioden : Gj.snitt Totafangst, anta dyr Gjennomsnittig fangst pr. tur, anta dyr Innkareringsverdi, tusen kr..... Gjennomsnittig verdi pr. tur, tusen kr DELTAKING Som nevnt, og som det fremgår av tabe 1, detok det i 1970 i at 39 (411) fartøyer når det forisre fartøy hodes utenfor. Hjepeskipet i Vestisen er ikke med i disse taene. Av fartøyene hørte 1 hjemme i Finnmark, 18 i Troms, 3 i Nordand og 1 7 i Møre og Romsda. I forhod ti i 1969 gikk detakingen fra Troms fyke ned med fartøyer, mens detakingen fra de øvrige fyker var den samme som i Fartøyenes samete bruttotonnasje utgjorde tonn med et gjennomsnitt på 30 ( 34) bruttotonn pr. fartøy. Farkosrt:enes gjennomsnittsader, beregnet fra opprinneig byggeår, var 35 år. T~be viser fartøyene fordet etter engde og byggeår. Av tabeen fremgår det bant annet at 11 fartøyer, eer 8, prosent av ae, var bygget i tidsrommet Samtige av disse fartøyer har vært gjenstand for ombygging. Edste fartøy som detok i sefangsten be bygget i 1885 og ombygget i Sefangstfartøyenes gjennomsnittige maskinstyrke var 815 ( 7 81 ) HK. For fartøyene som detok ved Newfoundand var den gjennomsnittige maskinstyrke HK, mot henhodsvis 58 HK og 314 HK for fartøyer som fanget i Vestisen og Østisen. I tabe 3 er fartøyene fordet etter engde og maskinstyrke. 689 ( 760) mann detok i den norske sefan,gsten i 1970, gjennomsnittig 1) Taene for 1969 er satt i parentes.

10 9 18 ( 19) mann pr. fartøy. Besetningens størrese varierte for fartøyene som fanget i Østisen fra 8 ti 1 mann, i V estisen fra 1 ti 18 mann og ved Newfoundand fra 0 ti 30 mann. Heimsted (fyke) Tabe. Detakingen i sefangst 1964:-70, for 1970 fordet etter fartøyenes heimsted. Anta fartøyer Samet tonnasje Brutto Besetning i at Gjennomsnitt pr. fartøy Netto mann Lengde Maskin fot hk Møre og Romsda ,6 Nordand , Troms o o o ,4 i Finnmark , I at , , , , ,6 r" , , : 730 6H 574: 50 Tabe. Fartøyer som har innkarert fangst i 1970) fordet etter engde og byggeår. Byggeår Lengde fot I a Før , , , , , , , , , , , , , I at I O

11 FANGSTMENGDE OG- VERDI O Tabe 4 og 5 viser at det i 1970 be innkarert fangst fra 40 (41) fangstturer, herav 13 fra Newfoundand, 19 fra Vestisen, 7 fra Østisen og fra Nordisen. Ett fartøy gjorde to turer i 1970, en ti Østisen og en ti Nordisen. Samet fangst for sefangerne (tabe 4) utgjorde ( ) dyr. Gjennomsnittsresutatet for 10-års perioden var dyr. Den totae innkareringsverdi i 1970 var kr ( ). Gjennomsnittig årig innkareringsverdi i ovennevnte O-års periode var kr Gjennomsnittig anta turer i denne periode var irnidertid 55, mens anta turer i 1970 som tidigere nevnt var 40. Største innkaringsverdi for norsk sefangst hadde en i 1964 med kr Anta dyr i gjennomsnitt pr. fangsttur i 1970 var 4 74 (4 80). Gjennomsnittig fangstutbytte pr.. tur for fartøyene som fanget ved Newfoundand utgjorde (9 633) dyr. For Vestisen og Østisen var de tisvarende ta henhodsvis 937 ( 431) og 854 ( 707) dyr pr. tur. Den samede fangst av grønandsse utgjorde ( ) dyrherav unger og 34 1 edre dyr (ett år og edre). Fangsten av unger viste sammeniknet med 1969 en økning på i at dyr, mens fangst av edre dyr viste en nedgang i anta på i at 17 8 dyr. Den prosentvise fordeing av fangsten i 1970 var 77 prosent unger og 3 prosent edre dyr. I 1969 var taene henhodsvis 6 og 38 prosent. Tabe 3. Fartøyer som har innkarert fangst i 1970) fordet etter engde og maskinens styrke. Lengde fot Maskinens styrke (HK) u ~400-~ 500- ~ ~800-~1 000-~ Over I at I at

12 11 Sammensetning av ungefangsten av grønandsse var vesentig forskjeig fra i I 1970 be det fanget håraste kvitunger (Whitecoats), ca. 5 prosent av ungefangsten. Tisvarende ta i 1969 var hee dyr og 57 prosent. Taet på unger under og etter hårskiftet var derimot i 1970 bortimot 3 ganger større enn i I 1970 be det fanget unger under og etter hårsciftet, mens tisvarende ta for 1969 var Fangsten av kappmyss utgjorde i at ( ) dyr - herav vårfødte unger (bueback) og edre dyr. Den prosentvise fordeing var 68 prosent unger og 3 prosent edre dyr, mot henhodsvis 60 og 40 prosent i Det be i 1970 fanget 596 ( 11) storkobbe, 16 ( 7) snadd og 46 ( 8) is'bjørn. I henhod ti kg. resousjon av 6. februar 1970 var storkobbe totafredet i Østisen i 1970 og innti videre. Samet spekkmengde i 1970 utgjorde tonn ti en ansått verdi av ca. 3,6 mi. kroner. FANGSTEN PA DE FORSKJELLIGE FELT Newfoundand. I sefangsten ved Newfoundand detok i at 14 ( 14) fartøyer, medregnet fartøyet som foriste. Iføge regueringsbestemmesene for sefangst i 1970, fastsatt ved kg. resousjon av 6. februar 1970, var det i sesongen forbudt å fange eer drepe grønandsse og kappmyss i tiden før. mars k oka tid og etter 9. apri k oka tid. Sammeniknet med 1969 var 1971 sesongen 6 døgn kortere, idet sesongen begynte O døgn senere og be avsuttet 4 døgn senere. Havforskerassistent Bjørn Bergfødt ved Fiskeridire~toratets havforskningsinstitutt fugte sefangeren «Poa11bjørn» av Åesund som observatør for Havforskningsinstituttet ti fangstfetene ved Newfoundand-Labra:dor i sesongen Av hans rapport går det bant annet frem at fangstforhodene gjennomgående var gode. En gjengir fra rapporten: «Poarbjørn» å 44 døgn i isen, og siktbarheten, som er en viktig faktor for effektiv fangst, fordete seg som føger: God sikt døgn, god ti moderat - døgn, moderat - O døgn, moderat ti dårig - døgn, og dårig sikt 9 døgn. Det kan bemerkes at værforhodene er svært skiftende på Newfoundandsfetet, og om det er dårig eer god sikt i nord- eer sørenden av fangstfetet, kan det være het andre forhod i motsatt ende. Vindretningene var skiftende gjennom hee sesongen, og ingen bestemt vindretning var fremherskende. Nordige og sørige vinder var de mest

13 1 Anta --. turer stk. fnnk. sted: Åesund o o. o 17 Tromsø o o o 3 Tabe 4. Fangstmengde og fangstverdi For ~ I at Grønandsse Herav Edre dyr Unger _ ( år og edre) stk. stk. stk I at stk ' Kappmyss Unger stk. Her a' ' E4 ::ire dyr ( år og edre) stk Heimsted: Møre og Romsda 17 Nordand... 3 Troms o o. o 19 Finnmark Ink. mnd.: Apri Mai o o 1 Jui I at ' o o. o o o o. o o o o o. o o o o. o o o o o o o. o. 67 Gj.snitt » » » o 100 -» o ' ' dominerende, bare døgn båste det rett øst eer vest. I styrke varierte vinden fra stie ti fu storm eer orkan (den 0.4.), men de feste dagene hodt den seg omkring frisk bris og derunder. Temperaturen svingte n1ye fra dag ti dag innti den 1.4., da det be mer stabie.temperaturforhod, Fra den 1.4. og ti sesongsutt den steg temperaturen sakte, men jevnt. Deer en sesongen opp i tre perioder, kan en best vise temperaturutvikingen:

14 fordet etter innkareringssted, heimsted og måned. Isbjørn Herav stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. tonn 1000 kr kr kr I I Fra den ti var temperatursvingningene fra 16C 0 ti + C. Gjennomsnittstemperaturen var 4 C.. Fra den 1.4. ti den varierte temperaturen fra -;- 7 C ti + 3 C med et gjennomsnitt på ---=-,4 C. 3. Fra den ti den var temperaturfordeingen fra -;- 3 C ti + 3 C, med et gjennomsnitt på + 0,06 C.

15 Tabe 5. Anta turer fordet etter fangstverdiens størrese Anta Herav med innkareringsverdi (i 1000 kr.) pr. fangsttur på: turer Innti1150, 1- [100, 1- [150, 1-[00, 1-~300, 1- [WO, 1- [500, 1-[600,1- [700, 1 - ~800, 1- [900, 1-1 Over i at ,0 150,0 00,0 300,0 400,0 500,0 600,0 700,0 800,0 900,0 1000, Innkarert : Åesund Tromsø o o o o Fangstfet: Newfoundand o o Vestisen o o. o Østisen Nordisen o I at 1970 o O O

16 15 Tabe 6. Seifangsten i 1970 fordet på fangstfet. Fangstfet Newfoundand Vest- Øst- Nord- I at Isen Isen 1sen - Anta innkareringer o. o I. Grønandsse i at stk Vårfødte unger : a. Hårfaste kvitunger...» b. Unger under og etter h årskiftet o o o o» Edre dyr ( år og edre)..» I. Kappmyss i at o o o.» ~. Bueback (vårfødte unger).» Edre dyr ( år og edre)..» I. Storkobbe o o o o o. o.» IV. H vaross » V. Snadd » IV. Isbjørn i at » Herav: a. Levende » b. Døde o o» VII. Samet anta av disse dyr....» VIII. Spekk o. o o. o o o o tonn IX. Innkareringsverdi kr Det var stort sett stabie isforhod gjennom hee sesongen, og få eer ingen vesentige forandringer fra dag ti dag.» De norske farkostene hadde, som det framgår av tabe 7, en gjennomsnittsstørrese på 418 bruttotonn (47), og en totabesetning på 3 (368) mann - gjennomsnittig 5 ( 7) mann pr. fartøy. Turenes varighet var gjennomsnittig 61 ( 66) døgn. Den gjennomsnittige innkareringsverdi be kr ( ) pr. fartøy. Den totae innkareringsverdi av fangstene fra Newfoundandsfetet utgjorde kr ( ). Av totafangsten på ( ) dyr utgjorde, som tabe 6 viser, grønandsse ( )- herav (74 455) unger og ( 4 959) edre dyr. Den prosentvise fordeing på unger og edre dyr var i 1970 for grønandsse henhodsvis 79,5 og 0,5. Fangsten av kappmyss utgjorde i at 4 31 ( ) dyr - herav 3 6 ( 8 70) bueback og ( 9 173) edre dyr.

17 16 Tabe 7. Fartøyenes gjennomsnittige størrese og mannskap) og turenes gjennomsnittige varighet og fangstverdi For 1970 fordet påfangsifet. Fangstfet Anta turer i at Mannskap Gj.snitt pr. fartøy Tonnasje Brutto Netto Motor Varig- het -HK døgn Gj.snitt pr. tur Inn kare- ringsverdi 000 kr. Newfoundand Vestisen Østisen Nordisen o. o o I at ' ,. Vestisen. Avseiingsdatoen.ti fetet be bestemt ved kg. resousjon av 6. februar Etter bestemmesene var det ikke tiatt å avgå fra Norge før 13. mars k norsk tid. Fangst av grønandsse og kappmyss var tiatt fra 0. mars k GMT ti 5. mai k GMT. Fangsttiden var den samme som i Om vær- og isforhod uttaer havforskerassistent Afred Frøand ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt i sin rapport om hjepetjenesten i Vestisen bant annet: «Værforhodene på fangstfetet i Vestisen i år må betegnes som bra med forhodsvis god siktbarhet. Det var en dag med sterk kuing ti storm, det var torsdag den 6. mars (skjærtorsdag) da vind fra nord øk~t ti sterk kuing med stormbyger utover dagen. Vinden avtok igjen ti iten kuing ut på kveden. Det var 7 dager med fra stiv ti iten kuing, 16 dager med fra frisk vi aber bris, 0 dager med ett bris og mindre, og dager het stie. Den fremherskende vindretning var nordig med 3 dager av 46 med vind meom NV og NØ, 14 dager med vind meom NØ og SØ og ti sammen 7 dager med sydig og vestig vind.

18 17 0 New /_ovndand 00 /BO /60 NO! ~ co ~ ~ ~ ~ ~NO qj ~ 1co ' ~ /00 ~ ~ 80 /es /sen C' O Nord og Øst/sen "0 /955/ /959/ /963 / ! d / Fig.. Samet fangst på de forskj eige fet

19 18 Siktbarheten var god med 4 dager av 46 med sikt under nautisk mi. Lufttemperaturen ved middag varierte i mars fra + 1/ ti +- 1, gjennomsnitt -+- 7,, i apri fra + 0,6 ti -+- 1, gjennomsnitt + 4,3, og de første dagene av mai fra + ti -+- C. Gjennomsnittig middags.temperatur for hee sesongen var -+- 4,6 C. Isfoiihodene i 1970 må betegnes som gode. I om-rådet fra Jan \!! a yen og nordover, hvor fangsten be funnet, var det ett vinterfrosset is som kunne forseres av skutene, unntatt et område på 7 1' N hvor i de første dager av apri denne vinteris var så sammenpakket at den hindret fangsten noe. Syd for Jan VIayen var det også i åt grov poarbaks som å så angt øst som ti 11 o V og het nedover ti Langanes på nordkysten av Isand. «Bukten» på 73 N var i år meget dyp og åpen og strakte seg nedover ti på høyde med Jan Mayen og vestover ti ca. 15 V.» I 1970 detok i at 19 fartøyer i fangsten i Vestisen, færre enn i Fartøyene var på gjennomsnittig 156 ( 153) bruttotonn. Den totae besetning var 90 ( 316 ) mann, gjennomsnittig 15 ( 16) mann pr. fartøy. Turene varte gjennomsnittig 41 (50) døgn. Samet fangst i Vestisen var ( 8 63) dyr. Gjennomsnittsfangsten pr. fartøy be 937 ( 431) dyr. Av totafangsten utgjorde grønandsse (5 686) dyr, herav ( 3 99) unger og 750 ( 964) edre dyr. Den prosentvise fordeing på unger og edre dyr var henhodsvis ca. 90 og O. Av kappmyss be det fanget ( 97) dyr, herav 5 08 ( ) bueback og (7 057) edre dyr. Den prosentvise fordeing på bueback og edre dyr var henhodsvis 67 og 33. Av samet fangst i Vestisen på ti sammen dyr, utgjorde fangsten av grønandsse 3,4% og fangsten av kappmyss 67,6 %. Den totae innkareringsverdi utgjorde kr. O ( ), gjennomsnittig kr ( ) pr. fartøy. Det økonomiske utbytte be meget tifredsstiende, ikke minst takket være gjennomgående gode priser på skinnprodukter og spekk i For sammenikningens skyd kan nevnes at i de reativt gode fangstår å gjennomsnittig irmkareringsverdi pr. fartøy på kr Som hjepeskip i Vestisen be i ikhet med i 1969 benyttet bjergningsbåt «Savator». Danmarkstredet. Ingen norske fartøyer fanget i Danmarkstredet i Nordisen. Ett fartøy fanget i Nordisen i tiden 6. mai jui. Fangstresutatet

20 19 Tabe 8. Foris siden Foriste Av disse var heimehørende i Ar ,5,4, 7 3,3 1,8 Sum: ,9 1,3,1,3,3 be : 591 storkob'be, 16 snadd og 4 isbjørn. Fartøyet hadde tidigere sesongen gjort en tur ti Østisen. Østisen. Fangstsesongen be ved kg. resousjon av 6. februar 1970 fastsatt ti å gjede fra 0. mars k G11T ti 30. apri k GMT. Iføge regueringsbestemmesene for sefangst 1970 'be det gitt tiatese ti fangst av maksimum grønandsse fordet etter nærmere bestemmeser av Fiskeridepartementet. Fangsttiatese be gitt ti 7 fartøyer som ae benyttet tiatesen og fanget i Østisen i Fartøyenes gjennomsnirt:tsstørrese var 8 ( 81) bruttotonn, og besetningen gjennomsnittig 11 ( 11) mann. Om vær- og isforhod savner en detajerte oppysninger. Etter det en har fått oppyst var imidertid fangstforhodene i Østisen meget gode. I at be det fanget ( ) dyr, ca. 93 prosent av tiatt maksimumskvote. Gjennomsnittsfangsten pr. fartøy utgjorde 854 dyr, mot 707 dyr i Det be i 1970 fanget i a.t ( 938) grønandsse, herav 4 30

21 0 ( 5 41) unger og ( 6 697) edre dyr. Den prosentvise fordeing på unger og edre dyr var henhodsvis 33 og 67. Fangsten besto eers av 14 kappmyss og isbjørn. Innkareringsverdien i 1970 utgjorde i at kt ( ) som ga et gjennomsnitt på kr ( ) pr. fartøy. Resutatet må sies å være meget tifredsstiende. Foris. Ett norsk sefangstfartøy foriste i Mfs «Asbjørn» av Gratangen be skrudd ned av ismassene den 0. apri ca. 0 nautiske mi øst av Gray Isands. Hee besetningen be reddet, men fangsten gikk tapt ved foriset. I tabe 8 er gitt en oversikt over totaforis under norsk sefangst siden Prisene. I beretningen for 1969 omtate en de prissvingninger norske sefangstprodukter be berørt av fra 1963 og fram ti I 1967 hadde en såedes et prisfa for visse sortimenter på oppti prosent fra året før. I 1968 kunne en imidertid spore en viss bedring i prisene, og i 1969 var det oppgang så å si for samtige sefangstprodukter. I 1970 har prisene vært gunstige med prisoppgang for samtige sorter pesskinn. Kioprisen for spekk gikk opp fra kr. 0,3 i 1969 ti kr. 0,90 i 1970, og å prismessig på samme nivå som i årene 1965 og En gjengir nedenfor priser som en har fått oppgitt for fangstprodukter av beste sor-t for årene 1969 og 1970 (kroner pr. stk.) : Pesskinn: Whitecoats - hårfaste kvitunger, naturee Whitecoats, hårfaste kvitunger, nesten naturee 't\thi.tecoats - fargevare Bueback - naturee Bueback - nesten naturee Bueback - vanig Bågris - hårfaste Voksen grønandsse - hårfaste Hårfaste kappmyss - tunge og ette Hårfaste naturee - svartunger Garves kinn: Ikke hårfaste saders Lurv

22 1 Tabe 9. Fangst av overvintrere ) og sommerekspedisjoner Anta Anta Stor- Snadd Is- Andre eksp. fangere kobbe bjørn arter Overvintrere Fangstekspedisjoner.... V ærstasjoner Herav Hopen.... Andre Sommer turer Turistturer (safarier) Andre.... I 4 56 I at 43 EKSPEDISJONER Om fangstekspedisjoner skriver havforsker Torger Øritsand ved Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt: «tabe 9 er gitt en oversikt over den fangst som antas tatt av overvintrede og sommerekspedisjoner i Svabardområdet vinteren og sommeren I henhod ti oppysninger fra syssemannen på Svabard antas overvintrernes fangst å utgjøre ti sammen 367 bjørn og 87 rev. I tiegg ti de bjørn som er tatt av 10 overvintrende fangstfok fordet på 5 partier på Havmåneøya og ved Tjuvfjorden på Edgeøya (tre mann, 11 O bjørn), ved Krapynten på Edgeøya (to mann, 6 bjørn), på Hornsundneset (to mann, 5 bjørn og 14 rev), i Hyttevika ved Hornsund (to mann, 37 bjørn og 30 rev) og i Caypsobyen i Besund (en mann, 17 bjørn og 43 rev), samt værstasjonene på Hopen, Isfjord radio (3 bjørn) og Bjørnøya (1 bjørn), be det fanget 6 bjørn av fok fra Longyearbyen (18 bjørn), Ny-Åesund ( 7 bjørn) og Barentsburg eer Pyramiden ( bjørn). Syssemannen peker på at det hefter en viss usikkerhet ved oppgavene over bjørn som er fet av fork fra Longyearbyen. Tre fartøyer gjennomførte en, to og åtte safarieturer med turister sommeren På disse turer be det fanget ti sammen 56 bjørn.» EKSPORT AV SELFANGSTPRODUKTER Tabe 10 viser eksportverdien av en de sefangstprodukter for årene fordet på and. Sammeniknet med 1969 viste eksportverdien av uberedte og beredte skinn i 1970 en nedgang på ca kroner. Eksporttaene i 1969 og 1970 var henhodsvis 48,3 og 48, mi. kroner. For uberedte skinn var det en nedgang fra 1969 på bortimot 3 mi. kroner.

23 Tabe 10. Eksportverdien av noen sejangstprodukter fordet på and kroner. Uberedte skinn av isbjørn, se, kobbe, kappmyss etc.: I at Herav ti: Danmark Sverige Finand Frankrike Nederand Storbritannia og Nord-Irand..... Sveits Vest-Tyskand Østerrike Øst-Tyskand Sambandsstatene U spesifisert Beredte pesskinn 1 av se, kobbe og kappmyss : I at Herav ti : Danmark Sverige Finand Begia og Luxembourg.... Frankrike Itaia Nederand Spania Storbritannia og Nord-Irand Sveits Vest-Tyskand Østerrike Jugosavia Sovjetunionen Canada Sambandsstatene Argentina Austraia-Sam J apan Hong Kong U spesifisert Rå seoje. I at Herav ti: Danmark Frankrike Storbritannia og Nord-Irand..... Vest-Tyskand..... U spesifisert Iføge oppgaver fra Statistisk Sentrabyrå. 1 ) En de skinn er av utenandsk opprinnese. 1967_ O L _ ~~ 339 ~~

24 3 Nedgangen her be imidertid praktisk tat kompensert med en tisvarende økning i eksporten av beredte pesskinn. De viktigste avtakerand av Skinn i 1970 var Vest-Tyskand, Frankrike, Itaia og Sovjetunionen. Eksporten av uberedt og beredte skinn ti disse fire and utgjorde henhodsvis 17,7-4,9-4,1 og 3,8 mi. kroner, ti sammen ca. 63 prosent av den samete eksportverdi. Sammeniknet med eksportverdien i 1969 økte eksporten ti Vest-Tyskand med ca. 4,4 mi. kroner og ti Sovjetunionen med,6 mi. kroner, mens eksporten ti Frankrike viste nedgang på ca.,3 mi. kroner. Når det gjeder de øvrige avtakerand viser en ti tabe O. Eksportverdien av rå seoje økte med ca. 1/ mi. kroner fra 1969, ti 1,6 mi. kroner. Vest-Tyskand importerte i 1970 rå seoje fra Norge for ca. 1,5 mi. kroner, en økning på bortimot mi. kroner fra 1969, og var såedes det dominerende a vtakerand. Samet eksportverdi i 1970 av sefangstproduktene som er tatt med i tabe O utgjorde i at ca. 49,8 mi kroner, mot ca. 49,3 mi kroner i En gjør oppmerksom på at eksporttaene for beredte skinn ikke bare omfatter skinn av norskfangede dyr, men også ende skinn av utenandsk opprinnese som er bitt beredt i Norge.

25 REKLAMETRYKK A.S BERGEN

26