FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT. FARTØY- "Johan Hjort" AVGANG Bergen, 22 april ANKOMST Bergen, 9 mai 1981

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT TOKTRAPPORT FARTØY- "Johan Hjort" AVGANG Bergen, 22 apri 1981 ANKOMST Bergen, 9 mai 1981 PERSONELL P. Bratand (ti 2/5-81), F. Mora, H. Myran, T. MØrk, R. Pettersen, S. Sundby, Ø. Torgersen. FORMÅL ) Kartegge utbredesen av torskeegg og fordeing av vannmassene i området fra Skomvær ti Maangsgrunnen. 2) Foreta strømmåinger fra forankrede rigger i kyststrømmen meom egga og Vestvågøy. 3) Utprøve muigheter og begrensninger for ARGOS sateittposisjonerte drivbøyer i forbindese med undersøkeser over drift av egg og ynge i kyststrømmen. 4) DetajundersØkeser i området Andfjorddjupet-Sveinsgrunnen Maangsdjupet-Maangsgrunnen med hensyn på å kartegge effekten av bunntopografien på vannmassefordeingen og strømsystemet. I tiegg ti dette be også overvåkningssnittene (phytopanktonundersøkeser) SvinØy, Haten, Ytterhomen, Gimsøy og Hekkingen tatt i perioden 22 apri - mai og Gimsøy, Ytterhomen, Haten og SvinØy i perioden 5 mai - 9 mai. Dette bir ikke behandet i denne rapporten. RESULTATER Figur a, b og 2 viser kursinjer og en oversikt over CTDsonde stasjoner og Judayhåv-trekk i området. Tisammen be 243 CTD-stasjoner og 201 Juday håvtrekk tatt. Tre forankrede strømmåingsrigger med tisammen 8 strømmåerne (RCM4) og en vann-

2 - 2 - JC:...; ~ 68Qj 1 j ~ JoJ ~ 30' i 26 APR _. 1 HAY 1981 i r Fig. a. CT D-sond e sta Utpasserte SJoner f "J o h an Hjort" markert med te orankred e strømmao. 26 apri rgger - mai gn o 1.ngs er

3 - 3 - J 68 j 30] 67~ 557-'/_.z' z/ //,.. 30'1 2-5 MAY Fig. b. CTD-s d on estas' Joner "J h o an Hjort" 2-6 mai 1981.

4 - 4-1QO 14~ o 30'4--~~'---"-----' o.. -~~~~~~~-L~~~~L'~~~._~~~~~~~~-L~~~~~~._~~L ~("\\)' IVJ! i 1 ~ ]J:...; 1 i J ~ 59~ 1 i r.... r----r-----, r-----,. "JOH1\N HJORr Fig. 2. Judayhåvtrekk "Johan Hjort" 26 apri - 6 mai 1981.

5 - 5 - standsmåer be satt ut meom Keivbøen på VestvågØy og egga 27 apri Måerne sto ute fram ti 15 mai. Da be de pukket opp av F/F "Håkon Mosby".. UtprØvingen av 2 stk. ARGOS sateittposisjonerte drivbøyer (ikke markert på kurskartene) be første gang satt ut 30 apri ved Sveinsgrunnen og drev i sjøen fram ti 4 mai da de be pukket opp igjen. DrivbØyene be på ny satt ut 6 mai sørvest av Skomvær og be pukket opp 13 mai av F/F "Håkon Mosby". ) I figur 3 er vist fordeingen av torskeegg i anta pr. sjøoverfate. De høyeste konsentrasjonene er som i 1979 og 1980 m 2 JO' ~ JO~ j 30 Fig. 3. Torskeegg/m 2 overfate, ae stadier, 26 apri - mai 1981 (Data fra Vestfjorden er basert på tokt med "Michae Sars", 30 apri - 10 mai 1981).

6 - 6 - nær and. Dessuten er det også i år noe høyere eggkonsentrasjoner over RØstbankområdet, noe som igjen skue bekrefte at gyting foregår her. Det spesiee med fordeingen av torskeegg i år er imidertid forhodsvis høye konsentrasjoner ut over hee bankpatået ut ti egga. I 1979 og 1980 be det praktisk tat ikke funnet torskeegg i disse områdene. Årsaken ti dette kan devis skydes en større gyting i år, men en kanskje ve så viktig årsak kan være å finne i vindfordeing i uken før undersøkesen. Da båste det nordig vind av tides orkan styrke over Nord-Norge. Denne vindsituasjonen har gitt oppstrømning angs and og drevet kystvannmassene, som var rike på torskeegg, utover fra kysten. "Rester" etter oppstrømningen kunne ennå spores i vannmassefordeingen ved begynnesen av undersøkesen. Figur 4 viser eggfordeing temperatur og sathodighet på snitt Q Keivbøen 27 apri. Torskeeggene er her spredd utover i hee snittets engde, og den spesiee strukturen av kade vannmasser het nær and er brutt opp på grunn av oppstrømningen som må ha vært på sitt maksimae ca uke tidigere. Snittet be neste gang tatt mai av F/F Michae Sars (Fig. Sb). Det kade Vestfjordvannet kan nå igjen finnes utenfor kysten med en temperatur i kjernen mindre enn 3.4 C. I midertid igger det ennå ca 10 km fra and. FØrst neste gang snittet be tatt 6 mai (Fig. Se) er vannmassefordeingen tibake ti den tidigere vekjente strukturen med det kade Vestfjordvannet koss i and. Den tiden det tar fra nordavinden 11 sipper taket" og ti vannmassefordeingen er tibake ti det normae er atså forhodsvis ang, ca dager. Også i år be det påvist et vesentig gyteområde på Sveinsgrunnen. I år var gytingen her dessuten vesentig større enn i De høyeste konsentrasjonene i hee undersøkesen sett under ett, be funnet her. Den særegne fordeingen av torskeegg i dette området vi bi tatt opp nærmere under punkt 4).

7 TORSKEEGG 20 Fig. 4. Snitt Q KeivbØen 27 apr~ Fordeing av torskeegg/ro overfate, temperatur og sathodighet.

8 E 250 0:.300 >- o 350 t c o g 250 ~ \ P- O 10Km >- o t c Fig. 5. o Temperatur, t C, på snitt Q. KeivbØen. a) 27 apri 1981 "Johan Hjort" b) mai 1981 "Michae Sars" c) 6 mai 1981 "Johan Hjort"

9 - 9-2) StrØrnmåingsundersØkesene vest av VestvågØy be gjennomført i samarbeid med Geofysisk institutt, Universitet i Bergen. Hovedhensikten med dette programmet var å måe karakteristiske strørnhastigheter i de forskjeige vannmassene. En strømmåingsrigg be passert i de kade og eggrike vannmassene nær and som har opprinnese fra Vestfjorden. Det er tidigere ikke foretatt engre tids strømmåingsundersøkeser i denne vannmassen (passeringen av strørnmåingsriggene er vist i Fig. a). Den andre strømmåingsriggen be utpassert midtveis meom VestvågØy og egga, i seve kyststrømmen, og den tredje be passert umiddebart utenfor egga, i området hvor Atanterhavsstrørnmen er sterkest. Her be det også passert ut en trykkmåer ved bunnen som registrerer vannstandsendringene. StrØmmåingene er under opparbeiding og vi foreigge seinere. 3) ARGOS sateittposisjoneringssystem har tidigere bitt brukt i Norge av Meteoroogisk institutt og Poarinstituttet i forbindese med mer storskaa drifteksperimenter i Arktis og Antarktis. Det er også benyttet av Institutt for kontinentaundersøkeser i norske kystfarvann. Hensikten med vårt ARGOS-eksperiment var å undersøke om systemet var egnet ti mer småskaa bevegeser i sjøen og dermed også i hviken grad det er egnet ti egg og arvedrift undersøkeser i kyststrømmen. Prosjektet be utført i samarbeid med Geofysisk institutt og be finansiert av Havforskningsinstituttet og FOH. De to AGROS-senderne som be benyttet, be satt istand ved Chr. Michesens Institutt. Drifteksperimentene be utført i to omganger. FØrst 5 døgn i området Sveinsgrunnen-Maangsgrunnen og deretter 7 døgn fra Skomvær mot egga. Under drifteksperimentene var seve senderkapseen som føt i overfaten festet ti et seg på 30m dyp. En stakebøye med radarrefektor, fagg og binkys var festet i seve senderkapseen sik at det hee skue være ettere synig nå bøyene skue pukkes opp igjen. Posisjoneringen bir utført av to sateitter i poarbane og med en omøpstid på 100 min. Den nøyaktige posisjonen bir så

10 o 5 Fig. 6. Antaet posisjoneringer pr. ARGOS bøye gjennom døgnet i tidsrommet 28 apri - 4 mai beregnet ved Service ARGOS'd datasenter i Tououse, Frankrike. Via teex kunne så denne datamaskinen ti enhver tid kaes opp og posisjonene på drivegemeene bi oppgitt. På grunn av at den ene av de to sateittene midertid var ute av funksjon under eksperimentetjbe bare havparten av det muige anta posisjoneringer oppnådd. Figur 6 viser frekvensen gjennom døgnet av antaet posisjoneringer i tidsrommet 28 apri -4 mai. Av samme grunn be det heer ikke oppnådd posisjoneringen i tidsrommet fra k. 00 ti k. 06. I gjennomsnitt be det tatt inn ca O posisjoneringer pr. døgn under drifteksperimentene nord for 68 N. Fig. 7 viser nøyaktigheten i posisjonen mens senderne N N o ARGOS \OØYE f t + +_ ~...;_~_ i" it-'t + J,q _ ø o o+ t o.j. o o 'f 500~ ' f t o Soo 1000""' ) '...1 Fig. 7. Fordeingen av ARGOSposisjoner apri-22 apri 1981 ved Chr. Michesens Institutt. Fig. 8. Fordeingen av ARGOS-posisjoner i forhod ti "Johan Hjort"s sateittnavigator. o BØye nr. 15~8 +BØye nr Samtidige posisjoner er forbundet med rettstrek.

11 befant seg i aboratoriet på Chr. Michesens Institutt. Som det går fram av denne figuren igger de feste posisjoneringene innen ±250 m. Figur 8 viser tisvarende posisjoner mens senderne befant seg ombord i "Johan Hjort". Referanse (origo) er her "Johan Hjort"s' sateittnavigator.. Det framgår av denne figuren at de feste posisjoneringene igger innen ±1500 m. Arsaken ti den større unøyaktigheten i dette tifeet, skydes nok devis unøyaktighet i "Johan Hjort"s sateittnavigator. Som konkusjon kan det sies at forsøkene med ARGOS-bØyene var meget veykket. BØyene egner seg utmerket ti meso-skaa drifteksperimenter i norske kystfarvann og egg/arve drifteksperimenter. Særig er det fordeaktig at hydrografi- og egg/arveundersøkeser kan pågå i et område samtidig som ARGOSbØyene bir brukt. 4) Med undersøkesene i området Andfjorddjupet-Sveinsgrunnen Maangsdjupet-Maangsgrunnen hadde en den spesiee hensikt å studere virkninger av de særegne bunntopografiske forhod på vannmassefordeingen og strømforhodene. I 1980 (se NFFRrapport for 1980) be det agt opp et hydrografisk stasjonsnett nettopp med tanke på å undersøke dette. Resutatene viste da også at varme og sate vannmasser av atantisk opprinnese var trengt inn i Andfjorddjupet og Maangsdjupet mens kadere vannmasser bredde seg ut over Sveinsgrunnen og Maangsgrunnen. I årets undersøkeser be agt opp et tettere stasjonsnett samtidig som de to ARGOS bøyene be satt ut i sørkant av Sveinsgrunnen. Figur 9, 10 og 11 viser henhodsvis drivbanene for de to ARGOS-bØyene, temperaturfordeingen i 20 m dyp og eggfordeingen. Det er en bemerkesesverdig paraeitet meom drivbaner og isotermer. Men også eggfordeingen bærer tydeig preg av den spesiee strukturen i hydrografi og strøm: Eggene brer seg ut over Sveinsgrunnen og Maangsgrunnen, mens atanterhavsvannet som kommer inn i Andfjorddjupet og Maangsdjupet er fattig på egg. Både drivbaner, fordeing av vannmasser og eggfordeing støtter opp under antakesen om at strømforhodene er sterkt avhengig av bunntopografiene i området.

12 12 15' 30' 16" 30' 17" JO' 18' JO' 20'r---~--~----L---~--~----L---~--~----~--~--~----L---~;-~----~--~----~--~--~----~--4 10' Fig. 9. Drivbaner for ARGOS bøyene 30 apri 4 mai 1981.

13 ' 16 JO' 17 JO' B 20'-r-~-~--'---'-----'---L---' '--~-~-'------L-~:--~ :::. _. L,. ~)O' 500 Fig. 10. Temperaturfordeingen, t C, 20m dyp, 2-4 mai o

14 ' 15 30' 16 30' 70 w... 30~/'. 50/ ' 50' pa s E N J A 200 e, 2 9 apr ' mai 1981 Fig. 11. Torskeegg/m2 overfat -

15 KONKLUSJON. StØrre konsentrasjoner av torskeegg i området fra RØst ti Maangsgrunnen enn det som be funnet i 1979 og Sterk og vedvarende nordig vind i uken før toktet har gitt oppstrømning angs kysten og dette er troig årsaken ti at torskeeggene er i større grad enn tidigere fordet ut over bankpatået. 3. Betydeig gyting i området ved Sveinsgrunnen. 4. Bankpatåene Sveinsgrunnen og Maangsgrunnen har en sterk styrende virkning på strømmen i overfateaget, noe som igjen innvirker på fordeing av vannmassene og fordeing av torskeegg. 5. ARGOS sateittposisjoneringssystem er veegnet for bøyedrifteksperimenter i kyststrømmen. Svein Sundby 29 juni 1981